Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: Arkivkode: 8 Saksbeh: Tina Bangsund Olsen Saksgang Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Byutviklingskomiteen Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato HØRING "FREMTIDENS FORBRUK - STRATEGI FOR ET BÆREKRAFTIG OG SIRKULÆRT FORBRUK" Bakgrunn: Oslo skal være en god by å leve i og skal bli en grønnere, varmere og skapende by. Et sirkulært og bærekraftig forbruk som fører til redusert materielt forbruk er et av de viktigste satsingsområdene i det grønne skiftet. Samtidig bidrar en slik satsing til å sette fokus på fellesskap og opplevelser i byen. Et fokus på å ta vare på tingene våre, dele, bytte, oppgradere, fornye og reparere kan skape ny samhandling på tvers av generasjoner, sosiale grupper og kulturer. Det ligger også et stort potensial i innovative løsninger, samskaping og nye arbeidsplasser innen ombruk, reparasjoner og deling. Delingstrenden er i frammarsj, og det dukker stadig opp nye former for deling og ombruk. Det vil i framtiden være et økt fokus på tilgang og tilrettelagt deling med smarte løsninger, framfor å eie og stadig kjøpe nytt. Denne strategien setter fokus på reduksjon av materielt forbruk, gjennom et framtidsrettet, sirkulært og bærekraftig forbruk. Strategien anerkjenner mulighetene i sirkulære forretningsmodeller, samtidig som den legger vekt på forbruk basert på fellesskapsmodeller og delingsordninger uten inntjeningsøyemed. Slik kan Oslo bidra til et mer klima- og miljøvennlig forbruk, som også inkluderer sosiale aspekter og et varmere og inkluderende Oslo. Strategien og dens målsetninger fordrer et samarbeid på tvers av kommunen, innbyggere, organisasjoner og næringsliv. I denne strategien referer vi til hele byen som «Oslo», mens vi spesifiserer med Oslo kommune der kommunen tar grep. Kommunen kan ha ulike roller, slik som å være informasjonskanal, tilrettelegger, myndighetsutøver, innkjøper, utstillingsvindu og demonstrasjonsarena. Næringslivet, organisasjoner og gründere har en viktig rolle å spille for å jobbe frem nye sirkulære og bærekraftige løsninger, samtidig som kommunen kan bidra ved å tilrettelegge, gi god informasjon og være en arena der nye løsninger kan prøves ut. I tillegg har Bydel Grünerløkka Postadresse: Telefon: Bydelsadministrasjonen Postboks 2128 Grünerløkka Telefaks: Oslo e-post: postmottak@bga.oslo.kommune.no

2 2 kommunen en viktig rolle å spille gjennom og «feie for egen dør» i virksomheter, drift, prosjekter og anskaffelser. Strategien har 4 hovedmål som viser til ulike satsningsområder: Kunnskap, kommunikasjon og kompetanse Innbyggere, næringsliv og kommunen har god kunnskap om og stort engasjement for bærekraftig og sirkulært forbruk, og byen utvikler og fremmer delingsordninger og sirkulære løsninger. Lokal tilrettelegging God lokal tilrettelegging for deling og sirkulært forbruk i Oslo gjør det enkelt for innbyggere å endre forbruksmønstre. Sirkulære systemer Systemer for en bedre utnyttelse av materialer og ressurser videreutvikles i samarbeid mellom byens aktører. Aktiv og ansvarlig kommune Sirkulært og bærekraft i forbruk implementeres aktivt i Oslo kommunes virksomheter, prosjekter og drift Overordnede strategiske føringer Redusere Redusere viser til et faktisk redusert forbruk av materielle ressurser. Dette kan innebære en vridning mot opplevelser og tjenester framfor materielt forbruk, forbruk i mest mulig lokale prosesser, og reduksjon av forbruk av varer som har spesielt stort materialforbruk.

3 3 Sentrale tiltaksområder: fremme opplevelser i byen, fremfor materielt forbruk skape bevissthet og styrke kompetanse om materielt forbruk, dets konsekvenser og alternativer behovs- og funksjonsvurderinger ved anskaffelser, i drift og prosjekter kartlegge produkter med høyt materielt forbruk, spesielt ikkefornybare ressurser redusere og effektivisere forbruket av kartlagte produkter skape innovative samarbeid med formål å redusere materielt forbruk i byen løfte fram gode eksempler og praksiser som kan erstatte materielt forbruk Dele og sirkulere Det andre og komplementære innsatsområdet er en endring av hvordan vi forbruker. Dette innebærer at vi tar vare på det vi har, bruker ting på nytt og på nye måter, reparerer, oppgraderer, fornyer, setter sammen til noe nytt og deler mer på ting. Denne satsingen fordrer en tilrettelegging for mer ombruk, reparasjoner, sambruk, bytting og delingsordninger, og en omorganisering av forbruk. Ved å beholde materialer og ressurser i kretsløp kan en slik omorganisering dermed bidra til å redusere materielt forbruk og unngå uttak av nye ressurser. Her ligger det et stort potensial i innovative løsninger. Ombruk, reparasjon, deling Sentrale tiltaksområder: lokal tilrettelegging for ombruk, deling og reparasjoner fremme delings-, utlåns- og bytteordninger sette krav til ombruk av materialer og reparasjonsmuligheter skape og styrke systemer for å dele, oppgradere og bruke om igjen materialer, komponenter og utstyr innovative samarbeid for å utvikle og prøve ut nye forbruksmodeller og tjenester som reduserer materielt forbruk løfte fram gode eksempler og praksiser for ombruk, deling og reparasjoner

4 4

5 5 Delmål 1. Kunnskap, kommunikasjon og engasjement 1.1 Innen 2025 er minst 60 prosent av Oslos befolkning positive til å redusere materielt forbruk, og det er en høyere andel som deler, ombruker, reparerer, bytter og kjøper brukt sammenlignet med Innen 2025 er det flere næringsdrivende i Oslo som legger vekt på sirkulære modeller og delingstjenester som reduserer materielt forbruk, inkludert fokus på reparasjon, ombruk av komponenter og produkter med lang levetid. 1.3 Innen 2020 er kompetanseheving i bærekraftig forbruk og sirkulær økonomi integrert i kommunens kompetansebygging. 1.4 Biblioteker, barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner har økt fokus på bærekraftige og sirkulære forbruksmønstre, inkludert deling, ombruk, bytting og reparasjoner. 1.5 Innen 2020 er det etablert samarbeidsplattformer på tvers i byen, mellom kommunen, næringsliv, akademia og innbyggere, for å bygge felles kompetanse og løsninger for bærekraftig og sirkulært forbruk. 1.6 Digitale løsninger som legger til rette for og reduserer materielt forbruk benyttes aktivt. Delmål 2. Lokal tilrettelegging 2.1 Innen 2020 finnes det lokale byttearenaer i alle bydeler. 2.2 Innen 2020 er det bedre tilrettelagt for sambruk av lokaler og tilgang til lokaler for aktører som fremmer bærekraftig og sirkulært forbruk. 2.3 Innen 2025 er det bedre tilrettelagt for deling og utlån av forbruksvarer og utstyr, det er satt gang flere prøveordninger og eksisterende initiativer er styrket. 2.4 Innen 2025 er det bedre tilrettelagt for markedsarenaer for bruktsalg, slik som loppemarked, gatemarkeder og utsalgssteder for second-hand. 2.5 Innen 2025 er det bedre tilrettelagt for arenaer for reparasjoner og insentiver for at flere kan reparere. 2.6 Innen 2025 har Oslo videreutviklet ombrukslokaler og ombrukstjenester. Delmål 3. Sirkulære systemer 3.1 Oslo skal redusere matsvinn med 20 prosent innen 2020, 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen Innen 2025 har Oslo et fungerende system for ombruk av byggematerialer og andre komponenter i byen, og det er startet opp samarbeid på tvers av næringsliv, frivillig sektor og kommunen. 3.3 Innen 2025 har Oslo halvert bruken av engangsprodukter i plast og kartlagt andre plastprodukter eller komponenter som bør reduseres/erstattes. 3.4 Innen 2025 er det startet opp samarbeid på tvers av næringsliv, frivillig sektor og kommunen for avfallsforebygging av tekstiler.

6 6 3.5 Innen 2025 er det startet opp samarbeid på tvers av næringsliv, frivillig sektor og kommunen for avfallsforebygging av elektronikk. 3.6 Innen 2025 er det etablert flere delings- og bytteordninger for diverse utstyr og verktøy. Delmål 4. Aktiv og ansvarlig kommune 4.1 Oslo kommune reduserer materielt forbruk gjennom behovs- og funksjonsvurderinger ved anskaffelser, og prioriterer produkter som har komponenter av gjenbrukte materialer, lang levetid, garantiordninger, reparasjonsmuligheter, returordninger og gjenvinnbarhet. 4.2 Oslo kommune har interne systemer for ombruk av materialer, møbler, IKT, elektronikk og tekstiler for kommunens virksomheter Alle kommunens virksomheter er miljøsertifiserte. 4.4 Oslo kommune har økt andelen frukt, grønt, belgvekster og fisk i kommunens matservering og innkjøp med 20 prosent innen 2020 og bruker mer sesongvarer. Andelen økologisk mat, økes til 50 prosent av kommunens totale matinnkjøp innen Oslo kommune benytter innovative anskaffelser og samarbeider med ulike aktører for å teste ut sirkulære løsninger som kan føre til redusert materielt forbruk i kommunens virksomheter og på kommunens områder. Bydelsdirektørens forslag til uttalelse: I forkant av denne høringen har bydelen deltatt på spørreundersøkelser om lokale tiltak, på workshops samt avgitt internt høringsinnspill. Bydelen oppfatter at prosessen har vært svært grundig og inkluderende ovenfor en bredde av aktører internt og eksternt i Oslo kommune. Bydelen oppfatter at strategien har fanget opp relevante føringer, og utformet forslag til tiltak som i stor grad kan inkludere alle nivåer i kommunen. For bydelen er det viktig at grønne tiltak kan være tilgjengelig for alle, og skape møteplasser. Dette er kanskje den strategien i Oslo Kommune som i aller størst grad kan bidra til å oppfylle bydelens arbeid med grønne sosiale møteplasser. Bydelen støtter avgrensingene som er gjort, og mener disse avgrensingene gjør at man kan oppnå effekter som treffer høyest i avfallshierarkiet nemlig at man skal bevege seg fra gjenvinning av materialer til at man unngår å skape avfall eller holder gjenstander i et kretsløp så lenge som mulig. Et bærekraftig og sirkulært forbruk er avhengig av atferdsendring hos den enkelte innbygger, og denne atferdsendringer skjer primært i sosiale relasjoner. Derfor er det positivt at mange tiltak kan gjøres på lokalt nivå, og gir muligheter for engasjement også for de som ikke har et stort miljøeller klimaengasjement(ref bytteboder/lokale arrangementer). Øvrige innspill: Punkt 1 «Kunnskap, kommunikasjon og engasjement»

7 7 Delmål 1.1: «Innen 2025 er minst 60% av Oslos befolkning positive til å redusere materielt forbruk, og det er en høyere andel som deler, ombruker, reparerer, bytter og kjøper brukt sammenliknet med 2017» Bydelen tror strategien kan være mer ambisiøs på dette punktet. Det at det er en «høyere andel» bør tallfestes, og være ambisiøst nok til at det krever lokale tilbud som brukes av en viss bredde for å oppnås. Eksempelvis kan dette måles gjennom forbruksundersøkelser hvor man ser på hvor stor andel av befolkningen som har unngått å kjøpe/valgt å reparere fremfor å kjøpe nytt innen tekstil/ee-artikler, oppussing av interiør og så videre. Mange liker å kjøpe brukt fordi det er en trend, men reduserer ikke nødvendigvis sitt forbruk på samme vare totalt sett. Dette gjelder eksempelvis spesielt tekstil. Strategien kan velge å peke ut noen områder som også har høyt fokus i forslag til avfallsstrategi for Oslo, og lage konkrete og ambisiøse mål utfra disse forbruks/avfallstypene. Nå begynner flere bydeler å få utlånsbibliotek for eksempelvis verktøy, og da kan EE-artikler være ett av punktene man søker å redusere nyinnkjøp av i utvalgte pilotbydeler, eller Oslo som helhet. Punkt 2 «Lokal tilrettelegging» Delmål 2.1: «Innen 2020 finnes det lokale byttearenaer i alle bydeler» Det er bydelens oppfatning at lokale byttearenaer finnes i de fleste/alle bydeler, om man tar med loppemarkeder og annet i betraktning. Bydelen er usikker på om det siktes til utelukkende bytting, eller om bruktkjøp er inkludert. Bydelen gir derfor innspill til både bytting og ombruk/bruktkjøp: Bydelen tror delmålet kan være enda mer ambisiøst, og ta sikte på at det skal finnes noe større og mer omfattende ombruks/byttetiltak i alle bydeler eller som større samarbeid mellom bydeler. Det kan være at man etablerer kvalifiseringstiltak som «Nyttig Butikk», etablerer større ombruks/byttearenaer i forbindelse med gjenbruksstasjoner eller ser på muligheter i bydelens offentlige rom og møteplasser. Bydelen tror det er marked for å øke størrelsen og omfang på tilbudet, og at det kan være pilotprosjekter i noen bydeler på «ombrukssentre» - et slags kjøpesenter eller gate hvor man kombinerer utsalg og verksteder, samt frivillige initiativ eller gründer/innovasjonsprosjekter. Utsalgene kan også ha bygg- og anleggsmaterialer, samt utlånsmuligheter for verktøy og liknende. Hovinbyen hadde vært et passende sted å starte et slikt ambisiøst pilotprosjekt, som kunne bli sett i sammenheng med etablering av produserende virksomheter.

8 8 Delmål 2.3: «Innen 2025 er det bedre tilrettelagt for deling og utlån av forbruksvarer og utstyr, det er satt i gang flere prøveordninger og eksisterende initiativer er styrket.» Bydelen tror det kan være nyttig med en egen tilskuddsordning rettet mot etablering av slike arenaer. Bydelen har gjennom grønne midler gitt tildeling til verktøysbibliotek på Deichmanske bibliotek Grünerløkka, og erfaringsmessig er det ganske kostbart å etablere en grunnpakke med verktøy. Det krever også mye innsats for vedlikehold og sikkerhetsrutiner. Bydelen tror derfor at en egen tilskuddsordning for dette og liknende tilbud vil kunne bidra positivt. Om dette skal gjøres er det viktig at man gir anledning til å søke om driftsmidler. Delmål 2.5 «Innen 2025 er det bedre tilrettelagt for arenaer for reparasjoner og insentiver for at flere kan reparere» Bydelen ønsker at det skal skapes flere grønne jobber lokalt, og at kvalifiseringsarenaer skal kunne føre til og/eller skape reelle jobber. Derfor oppfordrer bydelen til at strategien er mer tydelig på perspektivet på kommunen som arbeidsgiver og hvordan kommunen kan bidra til at det skapes flere grønne reelle jobber. Eksempelvis kan dette være innen reparasjonsaktiviteter. Bydel Grünerløkka støtter ellers øvrige punkter og strategien som helhet.