Vilt på Schous. Oslo er en by med mye tette harde flater, og har gamle avløpsrør som ikke er istand til å håndere mengden overvann

Transkript

1 Kontekst Schous Plass ligger på Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger mellom Torftes gate og Thorvald Meyers gate, hvor trikken kjører. Deichmanske bibliotek er plassens hovedattraksjon, bygd i 1914, og har omlag besøkende årlig. Vilt på Schous Oslo er en by med mye tette harde flater, og har gamle avløpsrør som ikke er istand til å håndere mengden overvann ved perioder med kraftig regn. Dette fører til overbelastning, skader og flom. Oslo har et ønske om å håndtere med av overvannet lokalt, ved å anlegge mer permeable flater og andre LOD tiltak som senker, fordrøyer og leder vann til nærmeste bekk. En av 3 ville humlearter står på norsk rødliste for utrydningstruede arter. For å gjøre noe med dette holder ByBi i Oslo på med anlegging av pollinatorpassasjer. Hvor målet er næring til biene for hver 250 meter. De norske pollinatorne trenger stedegen norsk vegetasjon for å overleve. Oversikt over prosjekter i pollinatorkorridoren, Polli.no Vilt på Schous transformerer den slitte Schous plass til en grønn oase. Biblioteket har fått den oppmerksomheten den fortjener med ny bred hovedgate som er universelt utformet direkte til inngangsdøren. Terrenget er hevet med 1 meter vist i Snitt A og Snitt B. Den nye hovedveien forsterker forbindelsen til portalen til Schous Kvartal. Ganglinjer er bevart prosjektet og de mindre stiene er lagt med singel. Innimellom Prunustrærne i sør er det konstruert en sittetrapp i tre som henviser seg både mot biblioteket i nord og mot anlagt regnbed i sør. Det er satt benker i granitt rundt trærne og grusveiene leder mot de. Mellom stiene er det blomstereng av norske arter. Regnbedet er en forsenkning i sør, og har en konstruert opphøyd tresti for å kunne oppleve regnbedet på nært holdt og for å gå under trekronene. Engbeplantningen og stiene er ment til å skape varierte romfølelser, fra åpent til mer intimt. Det er tenkt at det skal være mulig å sitte på trekonstruksjonen innimellom trærne og ha utekino med den som tribune, mot den åpne store trekantede grusplassen. I prosjektet er det brukt malmfuru som hovedelement til sittetrapper, benker og tresti. Det er brukt drammensgranitt til belegningsstein på hovedaksen. Det er også brukt samme bergart til grusen, for å gi et helhetlig uttrykk. Oppe ved trikkestoppet er det gjenbrukt skifer fra plassen og tregruberister med integrert belysning. Resten av parken har lav belysning som går på solceller og som er plassert langs stier i enga. Schous plass beliggenhet Gangveier og møtepunkt Sol kl.12,.juni Sol kl.18..juni Schous kvartal > Deichmanske Bibliotek 0 s.1

2 Illustrasjons plan Planteliste Sted Norsk navn Botanisk navn Regnbed Blandes om hverandre Se teknisk plan for utsnitt Ballblom Trollius europaeus Bekkeblom Caltha palustris Enghumleblom Geum rivale Strutseving Matteuccia struthiopteris Myrhatt Corrarum palustre Sverdlilje Iris pseudacorus Vassmynte Mentha aquatica Sisselrot Polypodium vulgare Bred dunkjevle Typha latifolia Kalmusrot Acorus calamus Tranestarr Carex adelostoma Grønnstarr Carex demissa Hvitsoleie Ranunculus platanifolius Storvasssoleie Ranunculus peltatus Schrank Kattehale Lythrum salicaria Knollmjødurt Filipendula vulgaris Flekkmarihand Dactylorhiza maculata Markjordbær Fragaria vesca Norsk blomstereng Frøblanding fra Agrokonsult Enghumleblom Engknoppurt Engnellik Ryllik Rød jonsokkblom Rødkløver Engkvein Fjellrapp Hjertegras Geum rivale Centaurea jacea Dianthus deltoides Achillea millefolium Silene dioica Trifolium pratensis Agrostis tenuis Poa alpina Briza minor Tegnforklaring Trekonstruksjon Skiferbelegg Prunus Eng Gress Sykkelstativ Folk Benker Grusdekke Granittdekke Illustrasjonsplan: Vilt på Schous LAA215 Konstruksjondesign Oda Jørgensen A1 s. s.2

3 Teknisk plan Mulighet for benytte sittetrapp til utekino Vanrenner samler vann til regnbed og holder blomsterenga tørr Tegnforklaring Eks tre Punkthøyder Nytt tre Fallpil Benker Blomstereng Sykkelstativ Skifer Tregruberist m lys Grusdekke Sluk Trekonstruksjon Søppelbøtter Regnbed Teknisksplan: Vilt på Schous LAA215 Konstruksjondesign Oda Jørgensen 0 A1 s.3

4 Materialitet og beleggning LD1 Overgang grus til vekstjord med cortenstålkant LD2 Overgang granittbelegg til vekstjord LD3 Overgang granittbelegg til grus Materalitet Beleggningsstein I prosjektet brukes det i hovedsak materialer med varme farger som tre, naturstein, singel og cortenstål. Alle materialer skal hentes så lokalt som mulig, og eksisterende skifer blir gjenbrukt til nytt belegg på den slitne trikkeplassen. Dette er for å skape et helhetlig preg. Det skal brukes drammensgranitt fra Åros pukkverk (Røyken) som sorteres i fire ulike fargenøyanser for å etterligne fargespillet i naturlige granittberg. Hvor den mørkeste blir kanstein med nedfelt vannrenne som leder vann til regnbed. På hovedadkomsten som er 8. m bred med takfall ut til kansteinsrenner skal granitt platene legges i forbandt, slik at det blir gjennomgående fuger parallelt med fasaden på biblioteket og ikke gjennomgående på tvers. Det skal benyttes fire ulike fargenøyanser hvor den mørkeste blir kantstein. Platene må skjæres til enkelte steder, i knekkpunkter på hovedadkomsten og et par steder ved møte med kantstein hvor det ellers hadde blitt gjennomgående fuger begge retninger. Det skal benyttes ubehandlet malmfuru til all type bord, horisontalt treverk og vertikalt som ikke er i kontakt med vann eller jord. Malmfuru impregneringsklasse A til søyler og rundpåler som er i kontakt jord eller vann. Malmfuruen vil gråne naturlig over tid, litt ujevnt som igjen gir fargespill, og er svært holdbart. Dimensjoner på granittbeleggningsstein: Samme granittforekomst på Åros pukkverk brukes til å lage singel til plasser og gangstier på området, av frakjonene 4-1 mm. Singelen vil da ha samme fargespekter som beleggsninssteiene i granitt. Cortenstålet brukes til å skille singel fra grøntområder. 300x300x120 mm 300x00x120 mm 300x900x120 mm Dimensjon på kantstein: Granittbenk LD4 Granittbenk fra Euroskilt med bord 32x85 mm i malmfuru, settes fritt på grus og belegg 00x00x120 mm 00x900x120 mm 900x900x120 mm Malmfuru Drammensgranitt Singel 4-1mm Skifer Cortenstål Dimensjoner på granittbelegg. Steiene må spesialtilpasses i alle knekkpunkt. s.4

5 Regnbed og trekonstruksjoner h maks KD1 Opphøyd gangsti = 500 h maks vannstand= 30 cm Se LD1 for lag oppbygging I terrengforsenkningen lages det en opphøy gangsti i regnbeddene, som går under trekronene til Prunus avium og Acer pseudoplatanus. Bredden er 1.5 meter, med opphøyd kant på hver side. Den er rullestolvennlig, som resten av plassen. 1 Runde støpesko lengde 900 mm Ø 100mm 3 KD1 A Påler i kjerneved i furu impregneringsklasse A, på grunn av kontakt med jord og vann, ø 100mm monteres på runde støpesko lengde 900 mm, festes med syrefaste gjennomgående bolter ø12mm og punktfundamenteres ned til drenerende lag i regnbedet. Ulik lengde på pålene må tilpasses på stedet etter terrenget slik at maks høyde over bakken ikke overstiger 500 mm. 4 5 Se KD1 B og KD1 C for dimensjoner. Kant 48x48x 2000mm Lekt under kant 33x48x 300mm, 300 mm mellomrom Bord 48x98x 150mm, mm mellomrom KD1 B Lekt på tvers av bord, 98x48x 2000mm KD2 Sittetrapp Underbygg 98x98x730mm h maks vannstand= 30 cm Regnbedet Vinkeljern 90x90x90mm monteres i alle vinkler I prosjektet brukes det i hovedsak materialer med varme farger som tre, naturstein, singel og cortenstål. Alle materialer skal hentes så lokalt som mulig, og eksisterende skifer blir gjenbrukt til nytt belegg på den slitne trikkeplassen. Dette er for å skape et helhetlig preg. Det skal brukes drammensgranitt fra Åros pukkverk (Røyken) som sorteres i fire ulike fargenøyanser for å etterligne fargespillet i naturlige granittberg. Hvor den mørkeste blir kanstein med nedfelt vannrenne som leder vann til regnbed. Det skal benyttes ubehandlet malmfuru til all type bord, horisontalt treverk og vertikalt som ikke er i kontakt med vann eller jord. Malmfuru impregneringsklasse A til søyler og rundpåler som er i kontakt jord eller vann. Malmfuruen vil gråne naturlig over tid, litt ujevnt som igjen gir fargespill, og er svært holdbart. KD1 C Eksisterende snittlinje m punkthøyder Overløp til eksisterende vannledningsnett ø 100 Filtermedie 400 mm Drenerende masser mm Fiberduk Eksisterende telefrie masser Betong fundament Sittetrappen i malmfuru er konstruert mellom de eksisterende trærne (Prunus avium) sør i området. Søylene skal punktfundamenteres ned til frostfri dybde (1-1.5 meter) og dette må skje i samråd med arborist for minst mulig skade på 3 4 trærne. Se snitt C for fundamentering. Sittetrappen har tre trinn som vender mot 5 biblioteket og fire trinn som vender mot regnbed og opphøyd gangsti for å ta opp terrengforskjell. Utsnitt til KD2A 1.9m.3m Samme granittforekomst på Åros pukkverk brukes til å lage singel til plasser og gangstier på området, av frakjonene 4-1 mm. Singelen vil da ha samme fargespekter som beleggsninssteiene i granitt. Cortenstålet brukes til å skille singel fra grøntområder. KD2 A viser lengden på borene i utsnittet. Lengdene måles av på teknisk plan og borene kuttes til riktig lengde på stedet. Alle opptrinn er 50cm. Strutseving Myrhatt Vassmynte Kalmusrot Kattehale KD2 A KD2 B viser utsnittsmodell av konstruksjonen. Diameter på hull til trærne er tenkt til 40 cm. De flese er rundt 30cm i dag. Hullene må tilpasses og utvides etterhvert som trærne vokser. KD2 B KD C viser undersiden av konstruksjonsdel. Det skal være maks 2 meter mellom hver bærende søyle, men nøyaktig plassering må vurderes i samarbeid med arborist for å gjøre minst mulig skade på røtter. Dimensjoner på tømmer i mm illustrert i hvitt: På tvers av bord: 148 x 98 x lengde (Se KD2 A) Søyler: 98 x 98 x lengde (tilpasses terrenghøyden) M 1:50 LAA215, Oda Jørgensen Snitt C KD2 B s.5

6 Prosess Konseptet mitt var Livets Tre og er inspirert av de store flotte trærne på Schous plass, treet som kilde til liv, kunnskap, matrialitet og biodiversitet. Jeg begynte med å abstrahere formen til et tre og jobbe videre med den. Hovedadkomsten er stammen i treet som har rot i biblioteket, og stier forgreiner seg utover og kobles på eksisterende ganglinjer. Alle trær de 38 trærne på plassen er bevart. Det er skjeldent at det finnes like store og flotte eksisterende trær i parker så sentralt i Oslo. Jeg ønsket tidlig i prosessen å få mest mulig grønt på plassen, arbeide med terrenget og anlegge regnbed i laveste punkt, der regnvannet naturlig samles. Tidlig modell av tre amfi Tidlig skisse av plantegning Inspirasjon fra kunnskapens tre Utprøving av form på sittetrapp med hull til trær Abstrakte formutprøvinger Inspirasjons collage Konseptmodell Vegetasjon og farger på Schous Konseptmodell s.