Snøproduksjon. i Granåsen

Transkript

1 Snøproduksjon i Granåsen 1

2 Snømål for anlegget Snøgaranti løyper fra november med minst 2,5 km skiløyper Snøgaranti hoppbakker etter første 3-dagers kulde HS 105 og HS 140 Garanti for kunne å arrangere verdenscup og store nasjonale renn med tilhørende løypekrav i februar/mars Hoppbakker og kjerneløype (min. 5 km) som dekkes av snøproduksjonssystem Snøproduksjonssystemet skal være sikkert å jobbe i for driftspersonell, og effektivt med tanke på energibruk, kostnader og tid 2

3 Hoppbakker HS105 og HS140 3

4 7,5 km kjerneløype (rød + blå) Granåsen vest Litjåsen Granåsen øst 7.5 km Course length: 7488m Category: Competition Level: Height Difference (HD): 96m Maximum Climb (MC): 72m Total Climb (TC): 260m Lowest point: Highest point: 169m 265m A B C u.t.(k) Desc. 4

5 Snøbehov normalsesong (8 m bredde, 0,5 m tykkelse) Langrenn: Stadion: Granåsen vest (2,5 km): Granåsen øst (4 km): Litjåsen (1,5 km): m m m m3 Snølager (for ca. 2,5 km): m3 (25% svinn) ( m3 bør lagres ved VM påfølgende år) Hoppbakker: m3 Snøbehov totalt: m3 5

6 Snøbehov VM sesong (1 meter tykkelse) Langrenn: Stadion: Granåsen vest (2,5 km): Granåsen øst (4 km): Litjåsen (1,5 km): Søremsjordene (1 km): m m m m m3 Snølager (for 2,5 km): Hoppbakker: Snøbehov totalt: 0 m m m3 6

7 Snøproduksjons- anlegget - planer Del 1: Vannforsyning: Lavtrykksnett fra vannkilde til skisenteret Del 2: Granåsen vest: Langrennsløyper med snøproduksjon vest for Smestadvegen Del 3: Granåsen øst: Langrennsøyper med snøproduksjon øst for Smestadvegen Del 4: Snølager: Snølager Del 5: Hoppbakker: HS105 og HS140 med snøproduksjon Del 6: Litjåsen: Langrennsløyper med snøproduksjon nord for stadion Vannforsyning Litjåsen Hoppbakker Granåsen vest Snølager Granåsen øst 7

8 Vannforsyning Ø365 mm SJG, 1950 Ø600 mm SJG, 1924 Ø280 mm PE, 2008 Fordelingskum Pumpe- og kompressor 1 Matepumpe Pumpe- og kompressor 2 8

9 Vannforsyning Tabell : Vannforsyningsdata (*Årsmiddelkapasitet, minstevannsføring i Leirelva må trekkes fra. Ingen konsesjon foreligger. Tall i parentes er alminnelig lavvannsføring) Kapasitet Trykkøkning Kotehøyde Leirsjøen *302 l/s (80 l/s) moh. Lavtrykksnett 83 l/s moh. Matepumpe 111 l/s 4 bar 179 moh. PK 1 22 l/s 30 bar 175 moh. PK 2 77 l/s 30 bar 187 moh. Dagens produksjonskapasitet for snø i Granåsen er 277 m3/t, gitt en vannforsyningskapasitet på 77 l/s og en omdanningsfaktor fra vann til snø på 1 Ca. 1 uke for å dekke normalbehovet Ca. 2 uker for å dekke VM behovet 9

10 Hoppbakkene Dagens system Produksjonspunkter med uttak for vann og trykkluft: 13 lanser Høytrykksnett I Granåsen vest er det gravd ned rør for vann og trykkluft på ca. 0,5 meters dybde. Luftrørene er PE-rør mens vannrørene er lettmetallrør i galvanisert stål med PE-belegg Kummer med hydranter for uttak for luft og vann er plassert med ca. 50 m mellomrom i fase 1 - totalt 24 stk - fire av kummene er dreneringskummer 8 viftekanoner (Lenko NW450) og 25 kjelkelanser (TG 3) Elektrisitet Fire nettstasjoner med en samlet kapasitet på 4,1 MVA. 10

11 Våtkuletemperatur Analyse fra : Gjennomsnittlig antall dager under -2 C: 45 (30 i 2014) Gjennomsnittlig antall dager under -5 C: 27 (6 i 2008) Gjennomsnittlig antall dager under -7 C: 19 (2 i 2008) Hva betyr dette for uformingen av snøproduksjonssystemet og utstyret? 11

12 Kunnskapsdeling - utfordringer og spørsmål 12

13 Kunnskap Hvordan kan vi utnytte dagens snøproduksjonsteknologi best mulig? Kan vi forbedre dagens teknologi eller utvikle ny? Hvordan sikre bærekraftig snøproduksjon i et miljøvennlig, fremtidsrettet anlegg? 13

14 Vinterlaboratorium Videreutvikle dagens teknologi og skape nye og bedre løsninger for fremtiden! Snølagring Tradisjonell snøproduksjon Temperaturuavhengig snøproduksjon Miljø og fremtidens vinter 14

15 Dagens system - utfordringer Vannledning ø280 PE i lavtrykksnettet ligger ikke frostfritt Lav- og høytrykksnettet ligger ikke frostfritt, har fire kummer med manuelle dreneringsventiler Det er ønskelig å bruke kortere koblingsslanger Luftkapasiteten i K2 er bare nok til kjøre 16 kjelkelanser samtidig Anlegget er helmanuelt og det er i praksis umulig å utnytte vannkapasiteten og produksjonskapasiteten Det er merkbare temperaturforskjeller i anlegget PK1 er utdatert og pumpene kan kun forsyne hoppbakkene med vann 15

16 Hvilke muligheter finnes i dag? - Hvordan bygge framtidens system? En blanding av eksisterende og nye teknologier? En blanding av manuelt og automatisk system? En blanding av produksjonsmetoder? VI HAR MANGE SPØRSMÅL. HVORDAN KAN VI LAGE ET PRAKTISK ANLEGG SOM KAN BLI ET UTSTILLINGSVINDU FOR ANDRE Å LÆRE AV? 16

17 Infrastruktur og rør Det planlegges å legge infrastruktur for snøproduksjon langs løypa i Granåsen øst, men hvordan bør grøftesnittet se ut? Hvilken grøftedybde bør rørene legges i, sett i sammenheng med dreneringsløsning? Er det et alternativ å legge isolerte rør, eller rør med varmekabler på enkelte rørstrekk? Hvilke rørmaterialer bør prioriteres mht. levetid, driftssikkerhet og kostnader? Hvilken kommunikasjonsløsning vil egne seg til automatisering av produksjonsenhetene - fiber eller radiomodem? 17

18 Kobling mellom eksisterende og nytt anlegg Det nye snøanlegget i Granåsen øst må kobles sammen med det eksisterende anlegget i Granåsen vest. Hvordan er mulighetene for rørkoblinger mellom eksisterende og ny del? Det samme gjelder for utbygging av ny del av Granåsen vest 18

19 Modifisering av Granåsen vest Granåsen vest ble bygget for kun få år siden, men har vist seg å gi utfordringer for driftspersonalet fordi det krever mye oppsyn under snøproduksjon Hvilke tiltak kan gjøres for å modifisere denne delen, og integrere den best mulig med det som bygges nytt? Automatiseringsmuligheter i høytrykkspumper og kompressor Automatiserte ventiler med dreneringsmuligheter Utplassering av sensorer og værstasjoner Nye automatiserte produksjonsenheter 19

20 Viftekanoner eller lanser? For Granåsen øst står valget mellom distribuert snøproduksjon med viftekanoner eller lanser. Viftekanonene vil ha lavere investeringskostnader og større fleksibilitet i forhold til bruk i andre deler av anlegget, men en løsning med lanser vil gi en kortere åpningstid av løypene, særlig ved marginale produksjonsforhold. Hvilken produksjonsenhet bør satses på i Granåsen øst? 20

21 Punkter for viftekanoner: 26 stk Punkter for lanser: 68 stk

22 Snølager Snølageret i Granåsen må tilrettelegges med snøproduksjon, men først må endelig plassering av snølageret bestemmes. Det finnes flere alternative plasseringer, og valg av plassering må gjøres på bakgrunn av flere forhold: Værforhold (solinnstråling, temperatur, vind) Grunnforhold Logistikk Tilgjengelig areal Tilgjengelig vann og el.- forsyning I dag dekkes snølager på flere måter (sagflis, forskjelling typer duk i ett eller flere lag, o.l), og det diskuteres hva som er optimal størrelse og form på snøhaugen i forhold til avsmelting. Hva er mest effektivt? Bør temperaturuavhengig snøproduksjon supplementere snølagring? 22

23 Hybrid løsning? Er det en optimal kombinasjon av snøproduksjon, snølagring og transport av snø ut i løypene og hoppbakkene? 23

24 Oppsummering Hva er realistisk og økonomisk? Hva må løses for å få dette til? Hva er optimalt investeringsmessig? Hva er optimalt driftsmessig? Hvordan kalkulere langtidskostnader? 24