Planbeskrivelse. Planens navn Reguleringsplan for Vika hytteområde på Årøya Arkivsak Planid Vedtatt X. Sluttbehandling, dato

Transkript

1 Planbeskrivelse Planens navn Reguleringsplan for Vika hytteområde på Årøya Arkivsak Planid Vedtatt Forslag ved X Offentlig ettersyn, dato Sluttbehandling, dato 1

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Om forslagsstiller PLANOMRÅDET Oversiktskart Dagens bruk Planstatus Eiendomsforhold PLANFORSLAGET Planens intensjon Planens dokumenter Planavgrensning Reguleringsformål PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Sammendrag planprosess: Oppsummering av innspillene KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Krav til KU Barns interesser Byggeskikk og estetikk Demografiske forhold Friluftsliv

3 5.6 Landskap Lokalklima Risiko- og sårbarhet Samiske interesser ved endret bruk av utmark Teknisk infrastruktur Gjennomføring BEGRUNNELSE FOR VALGTE LØSNINGER VEDLEGG Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse

4 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Planens intensjon er å legge til rette for bygging av tre hytter med tilhørende anlegg. Det foreslås regulert et byggeområde samt biloppstillingsplass og adkomstvei til byggeområdet. Planen legger også opp til at eksisterende jordbruksvei som krysser dyrket mark nå erstattes med ny vei slik at jordbruksareal blir frigitt. 1.2 Om forslagsstiller Tiltakshaver: Tiltakshaver er Ole Rødberg med adresse på Årøya. Tiltakshaver driver gårdsbruk like ved planområdet og er sammen med Karl Rødberg grunneier for planområdet. Konsulent: Tiltakshaver har fått bistand til å utarbeide planforslag fra Barlindhaug Consult AS i Alta. Ansvarlig for utarbeiding av forlaget er Edgar Olsen. Adresse til planlegger er: Barlindhaug Consult AS Postboks Alta Tlf:

5 2. Planområdet 2.1 Oversiktskart Planområdet er på Årøya som ligger på Østsiden av Altafjorden Området ligger på vestsiden av Årøya ved Vika, ca. 120 m nord for kommunal vei og ca. 120 m fra sjø. Planområdet er på m2. På nedenforstående kartutsnitt er planområdet markert som en rød sirkel på Årøya. Neste kartutsnitt viser planområdet på et mer detaljert kart. 5

6 2.2 Dagens bruk Første del av adkomstvei til byggeområde følger ytterkanten av dyrket mark før den går gjennom et fuktig område med busker/kratt. I det adkomstvei dreies til venstre vil den måtte gå over dyrket mark over en strekning på 20 meter. Denne delen av jorda er svært fuktig og det har i de siste år ikke blitt slått i dette området. 6

7 Byggeområdet ligger i et område med fjell i dagen og lyngmark. På nordsiden av området grenser området til et jorde hvor det foregår forproduksjon. På sørsiden (mot sjø) er det fjell i dagen og lavtvoksende løvskog/busker. En gammel gårdsvei krysser planområdet. Denne er nå ikke i bruk. I dag har området ingen verdi for gårdsdrifta. Vi kan ikke se at området har noen nytteverdi bortsett fra som naturområde/frilusftsområde. Området brukes ikke som noe utfluktsområde av verken lokalbefolkning eller andre. Flyfoto med markert planområde viser hvilke områder som planlegges regulert. 2.3 Planstatus Området omfattes av kommuneplanens arealdel og er der regulert som LNF område. Området har ingen tilgrensende reguleringsplaner. Det pågår nå ingen reguleringsarbeid på tilgrensende eller nærliggende områder. 7

8 2.4 Eiendomsforhold Eiendomskart Hjemmelsforhold og rettigheter Planområdet ligger på eiendom med Gnr.45, Bnr. 72 og 31. Første del av adkomstvei følger ytterkanten av 45/31 mens byggeområde og øvrige adkomstvei ligger på 45/72. Hjemmelshaver for eiendommene er Ole og Karl Rødberg med bostedsadresse på Årøya. I tillegg er parkeringsplass ved hovedvei regulert inn på eiendom med Gnr. 45, Bnr

9 Hjemmelsforhold Eiendom Hjemmelshaver Berørt areal m2 Planstatus Planforslag Direkte berørte eiendommer 45/72 Ole Rødberg og Karl Rødberg 6097,00 LNF Byggeområde, adkomstvei 45/31 Ole Rødberg og Karl Rødberg 1008,00 LNF Adkomstvei og parkering Sum planområde 7105,00 Naboeiendommer 45/28 Gunnvor Brinchmann 45/1/5 Ole Rødberg og Karl Rødberg 45/33 Helge Thomassen 45/29 Edvin H. Thomassen 45/1 Finnmarkseiendommen 45/27 Helge Thomassen 9

10 3. Planforslaget Planforslaget legger opp til fradeling av tre tomter for fritidsbebyggelse. Fra hovedvei reguleres det inn adkomstvei til hyttetomtene. Veien skal også fungere som landbruksvei og skal erstatte eksisterende landbruksveier som krysser dyrket mark på 45/31 og 45/72 samt som adkomstvei til 45/33 og 45/1/5. Ved hovedvei reguleres det inn biloppstillingsplass. I tillegg reguleres det inn en klimavernsone mellom dyrket mark og hytteområde og mellom hytteområde og 45/28. Klimavernområde skal også sikre adkomst til sjø mellom 45/28 og byggeområde. Klimavernsoner vil virke skjermende for mange vindretninger og hindre innsyn til planområdet. 10

11 3.1 Planens intensjon Planens intensjon er å legge til rette for bygging av tre hytter med tilhørende anlegg. Planen legger også opp til at eksisterende jordbruksvei som krysser dyrket mark nå erstattes med ny vei slik at jordbruksareal blir frigitt 3.2 Planens dokumenter Planmaterialet består av følgende dokumenter, alle datert : 1. Plankart m/tegnforklaring 2. Bestemmelser og retningslinjer 3. Planbeskrivelse Dokumentene er utarbeidet i hht SOSI-standard og i henhold til Alta kommunes maler. 3.2 Planavgrensning Planavgrensingen følger i stor grad eiendomsgrenser på vestsiden av planområdet. Mot øst og nord følger plangrensen et naturlig skille mellom innmark og utmark. 3.3 Reguleringsformål Byggeområder. Område for fritidsbebyggelse B1 Formål og utnyttelse Områdene reguleres til område for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. Det reguleres inn tre tomter for fritidsbebyggelse. På hver tomt tillates oppført hovedhytte på BRA 90 m2 i en etasje med innredet hems. I tillegg tillates det oppført ett uthus/garasje med maks BRA på 35 m2 for hvert uthus. Det tillates derfor bebyggelse med maks BRA på 125 m2 på hver tomt. Beskrivelse av området Området består av fjell i dagen og busker/ løvskog og lyngmark. Området ligger i ytterkanten av dyrket mark. Byggeområdet ligger fint til beskyttet av vegetasjon og terreng. Grunnforholdene for det meste av fjell eller løsmasser over fjell. Området ligger på ca. Kt Nedenfor planområdet faller terrenget svakt mot sjø den først delen før det faller brattere mot sjø den siste delen. Området er derfor ikke synlig fra strandsonen. Planområdet blir synlig fra sjø ca. 150 m fra land. På grunn av berg og vegetasjon nedenfor byggeområdet og fjell bak byggeområdet vil det være begrenset innsyn til byggeområdet fra sjø. Tomt 1 ligger noe høyere enn de øvrige og vil bli mest synlig. Bildet viser planområdet sett fra sjø. Byggeområdet og adkomstvei er markert. 11

12 Tomtenes størrelse blir på mellom og 950 m2. Tomtenes størrelse gjør at det vil bli god plass til oppstilling av kjøretøy og tilstrekkelig med friområde/utområde på hver tomt. Det planlegges oppføring av ett fritidshus og ett uthus på hver tomt. Hovedhytte planlegges i maks. 1,0 etasje og takvinkel mellom 25 og 32 grader. Det tillates takopplett eller ark og innredet hems på hovedhytte. Uthus skal føres opp i maks. en etasje. Hver tomt kan bebygges med maks. bebygd areal (BYA) 125 m2. For å unngå at bygg blir ruvende skal bygningers fundament ikke overstige 60 cm over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Maksimal gesimshøyde skal være på 3,0 meter. Bygg skal plasseres innenfor byggelinja. Det tillates imidlertid at en event. garasje kan plasseres 2 m fra formålsgrense for privat vei, så fremt garasjeport ikke er vendt mot veien. Byggelinjer mot naboeiendommer er satt til 4 meter. Byggelinje mot nedenforliggende tomt er satt til 6 m fra eiendomsgrense. Som taktekke på bygninger skal det benyttes skifer eller skiferlignende materialer. Takvinkelen skal være som vist på plankartet, ca. 90 på eller samme retning som eiendomsgrenser mellom tomter, avhengig av hvilke bygningstype som velges. Eksisterende vegetasjon på tomter skal i størst mulig grad bevares. Neste bilde er tatt i overkant av tomt 2 med sikteretning mot sjø i sørvestlig retning. 12

13 Infrastruktur Hytter planlegges med innlagt vann og strøm. Alta kommune har kommunalt VA-anlegg ved kommunal vei. Det skal legges vann- og avløpsledning i veitraseen som tilkobles kommunalt VA-anlegg. Alta kraftlag har lavspentlinje som krysser planlagt adkomstvei. Strømkabel til planområdet skal legges som jordkabel i veitrase. Det legges opp til adkomstvei fra kommunal vei til byggeområdet og oppstillingsplass for kjøretøy på hver hyttetomt Spesialområder Klimavernsone, K1, K2 og K3 K1 For å skape en buffersone mellom byggeområde og dyrket mark reguleres det inn en sone med bredde på 5 m mellom felles adkomstvei og dyrket mark. Området følger ytterkanten av dyrket mark og går delvis over et område med dyrket mark og delvis over utmark. Der hvor sonen følger dyrket mark skal området beplantes med trær for å skape et naturlig skille mellom dyrket mark og vei/byggeområde. Nedkanten av gjordet har i de siste årene ikke blitt slått på grunn av at dette er et 13

14 område som på grunn av isbrann og sein tining ikke gir noen avkastning. Området har derfor ingen verdi for gårdsdriften for dagens brukere av området. Det tillates ikke bygging i området. K2 og K3 Mellom første tomt og utmark samt mellom siste tomt og innmark reguleres det også inn en klimavernsone. Eksisterende vegetasjon som består av høy og tett løvskog skal bevares. Sonen skal også fungere som passasje/adkomstmulighet mellom vei og utmark nedenfor byggeområdet. Det tillates ikke bygninger på området eller inngjerding. K2 og K3 vil fungere som en beskyttelse for flere vindretninger og skape et lunt byggeområde med lite innsyn Felleområder Felles adkomstvei, F1 Ovenfor og innenfor planområdet er det i dag dyrket mark. Området dyrkes av tiltakshaver til planarbeidet. Dagens adkomstvei til gjordene går som flyfoto viser rett over dyrket mark og beslaglegger derfor dyrkbart område. Tiltakshaver har av den grunn lenge hatt planer om å lage ny vei til dette området. Det reguleres derfor inn en ny vei til området fra kommunal vei til dyrket mark. Ny vei planlegges også å kunne fungere som adkomstvei til byggeområdet. Området for ny vei følger ytterkant av dyrket mark langs vestlige eiendomsgrense gjennom et område med tett løvskog før den dreier vestover mot byggeområdet. Planlagt vei starter ved kommunal vei og følger nedkanten av dyrket mark over en stekning på 50 meter. Deretter går 55 meter av veien gjennom et område med tett løvskog før den kommer ut på dyrket mark ovenfor skogsområdet. Veien dreier så vestover og går delvis over et område med dyrket mark og delvis over fjell i dagen og gjennom skog. Første del av veien går over et jorde som brukes til forproduksjon og har normal avkasting. Øvre del av veien følger nedkanten av et jorde. Denne delen av jordet er årlig er utsatt for isbrann og det ligger snø der langt ut over våren. Jodet gir derfor dårlig avkasting og har dermed liten verdi for gårdsdriften for dagens brukere av området. Områder som blir frigitt når dagens vei over dyrket mark legges ned vil gi større areal til jordbruksformål enn det som medgår ved opparbeidelsen av ny vei Adkomstvei skal være felles for følgende eiendommer: Gnr/bnr 45/72, gnr/bnr 45/33 og gnr/bnr/fnr. 45/1/5. VA- anlegg og jordkabel for strøm skal følge veitrase til byggeområdet. Neste bilde viser oppmerket veitrase ovenfor jordbruksgrøft samt fritidsbolig på gnr/bnr 45/28. 14

15 Felles parkeringsplass, F2 Ved avkjørsel fra kommunal vei reguleres det inn en felles parkeringsplass for biler til feltet. Det kan vise seg at vei til planområdet ikke brøytes vinterstid. Det reguleres derfor inn felles parkeringsplass med oppstillingsplass for 3 biler. Parkeringsplassen skal være felles for byggeområdet og for Gnr/bnr 45/72. 15

16 4. Planprosess og medvirkning 4.1 Om planprosessen Ole Rødberg søkte i 2006 om fradeling av fire hyttetomter på gnr/bnr. 45/72. Denne søknaden ble avslått av Alta kommune ved henvisning til at omsøk areal er avsatt som LNF- område uten bestemmelser om spredt boligbygging. I november 2007 ble Barlindhaug Consult AS engasjert for å utarbeide forslag til reguleringsplan for området. Det ble oversendt brev til kommunen med forespørsel om oppstart av privat reguleringsarbeid. I brev av stiller Plan og utviklingssektoren seg positiv til oppstart av reguleringsarbeidet. Den ble det gjennomført oppstartmøte mellom Alta kommune, tiltakshaver og rådgiver. Oppstart av reguleringsarbeid ble annonsert i Altaposten og Finnmark dagblad og berørte parter samt kommunale og fylkeskommunale etater ble tilskrevet etter adresseliste mottatt fra Alta kommune. Sammendrag planprosess: Sommer 2006: Ole Rødberg søker om fradeling av hyttetomter. Vår 2007: Endelig avslag på fradeling av hyttetomter. November 2007: Barlindhaug Consult AS ble engasjert for å utarbeide forslag til reguleringsplan : Søknad om oppstart av privat reguleringsarbeid ble oversendt til Alta kommune : Alta kommune stiller seg positiv til reguleringsarbeidet : Oppstartmøte mellom Alta kommune, tiltakshaver og rådgiver : Reguleringsarbeidet annonseres. Berørte parter og offentlige instanser tilskrives : Befaring av planområdet. Alta kommune, tiltakshaver og rådgiver til stede. 4.2 Oppsummering av innspillene Berørte parter og offentlige instanser ble direkte tilskrevet i henhold til PBL Det er i forbindelse med forvarsel/ offentlig ettersyn innkommet 5 merknader. Dette er kort oppsummert de viktigste problemstillingene som er adressert i høringen/offentlig ettersyn. Alle innspill er referert og gitt en individuell kommentar i vedlegg 2: Statlige myndigheter: Fylkeskommunens- og Sametingets kulturminneavdeling kjenner ikke til at det finnes kulturminner i planområdet. Fylkeskommunens Miljøvernavdeling ønsker at det tas estetiske hensyn både for bygg og terreng. I tillegg ønskes det at området gjøres tilgjengelig for funksjonshemmede og at det utføres ROSanalyse. 16

17 Organisasjoner: Ingen organisasjoner har fremmet merknader til tiltaket. Kommunale myndigheter: Planen bør gi informasjon om hvordan avfall skal handteres, drikkevannsforskriften skal overholdes og det må søkes om utslippstillatelse hvis det etableres private utslippsanlegg. Private parter, bedrifter: Alta Kraftlag har lavspentlinje som krysser området og ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging. 17

18 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1 Krav til KU Tiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. 5.2 Barns interesser Byggeområdet er omkranset av store friområder. I tillegg er området i umiddelbar nærhet til fjæresonen. Det ligger dermed til rette for muligheter for alle typer frilek og friluftsaktiviteter både sommer og vinter. Tomtenes størrelse og beskaffenhet gjør at det på egen tomt kan legges opp til nærlek. 5.3 Byggeskikk og estetikk Eksisterende forhold: Byggeområdet ligger beskyttet til mellom fjell i dagen og vegetasjon med begrenset innsyn fra vei og eksisterende bebyggelse. Tomt 1 ligger noe høyere enn øvrige tomter. Bygg på denne tomta vil bli delvis synlig fra eksisterende bebyggelse. Eksisterende bebyggelse i vika består av gjennreisingsbygg fra ca med bolighus og driftsbygninger. Boligbygg er i 1,5 til to etasjer. I tillegg er det satt opp naust ved sjøen. Det er også nyere bolighus, driftsbygninger og garasjer ved planområdet. De fleste bygg har skifertak. Bildet viser Vika sett fra sjøen. Byggeområdet vil komme til venstre for dette bildet og vil bli et eget området utenfor eksisterende bebyggelse i Vika. 18

19 Nye bygg planlegges som bygg i en etasje. Nybygg plasseres i terrenget på en slik måte at de i liten grad vil bli synlig fra vei eller eksisterende bebyggelse. Nybygg planlegges som moderne hytter tilpasset terreng og øvrige bebyggelse i feltet. Ny bebyggelse i feltet skal utføres i tråd med retningslinjer gitt i kommunens vedtatte byggeskikkveileder. Det tillates oppført fritidsbygg med tilhørende innkjøring, oppstillingsplass for kjøretøy og uthus. Det tillates oppført ett fritidsbygg og ett uthus pr. tomt. Uthus skal ikke innredes som boenhet. Bygg skal settes opp med maks en etasje. Det tillates innredet hems på hovedhytte. Fritidsbygg med tilhørende anlegg (garasje, uthus, tilbygg med mer) skal ha ensartet material- og fargebruk på den enkelte tomt. Material- og fargebruk skal i tillegg harmonere med øvrige bebyggelse i planområdet. 5.4 Demografiske forhold I Vika er det i dag to bolighus som benyttes som helårsbolig. I tillegg er det 3 bygg som benyttes som fritidsboliger. Planområdet er tiltenkt brukt av familien til grunneiere og vil kunne føre til at de vil få større tilhørighet til området samt føre til økt aktivitet på Årøya. Øket aktivitet og trivsel kan føre til positive ringvirkninger som kan gi både dagens drivere og meste generasjon lyst til å fortsette i jordbruksnæringen. 5.5 Friluftsliv Planområdet har store friområder i umiddelbar nærhet. I tillegg har området nærhet til sjø. Det legges opp til at brukere av byggeområdet skal benytte opparbeidet sjø/kaiområde på gnr/bnr. 45/48 som båtopptrekk og område for tilgang til sjø. 45/48 benyttes i dag som et fellesområde av beboere i området. Byggeområdet ligger godt skjermet og vil ikke legge beslag på verdifullt friluftsområde. Byggeområdet ble tidligere krysset av en jordbruksvei som går mot sjø og mot gnr/bnr.45/33 og 45/1/5. Denne adkomstveien er i dag ikke i bruk. 5.6 Landskap Landskapet på Årøya består av dyrket mark, fjell i dagen og naturområdet tilgrodd med løvskog. Planområdet ligger på øyas vestlige side kalt Vika. Vika består av frittliggende boliger, driftsbygg og naust omkranset av dyrket mark. Området er åpent og vender mot sjø i vestlig retning. Byggeområdet ligger like nord for Vika i et område med fjell i dagen og lyngmark. På nordsiden av området grenser området til et jorde hvor det foregår forproduksjon. Grunnforholdene på byggeområdet varierer mellom fjell i dagen for tomt en, til løsmasser over fjell på tomt tre. Løsmasser består av torv/matjord over silt- og grusmasser. På nord- og sørsiden av byggeområdet er det tett og høy løvskog. Denne skal bevares som klimavernsone. 19

20 Byggeområdet ligger i et område avgrenset av berg og skog på nord- og sørsiden samt jordbruksområde og planlagt klimavernsone på østsiden (oversiden). På vestsiden (nedsiden) av byggeområdet er det utmark med berg- og småvokst løvskog. Neste bilde er tatt fra tomt 1 mot tomt 2 og 3. Tomt en ligger noe høyere enn de to øvrige og fritidsbygning her vil bli mest synlig. Bildet viser tomt 2 og 3 med klimavernsone K3 med høy løvskog bak tomt 2. Byggeområdet ligger på ca. Kt Ovenfor byggeområdet stiger terrenget slakt opp til ca. kt Byggeområdet vil dermed ikke bli synlig i silhuett fra sjø. Byggeområdet er markert på neste bilde. 20

21 5.7 Lokalklima Byggeområdet er sørvestvendt og har ingen høye fjell i nærheten. Det har meget gode solforhold men ligger forholdsvis utsatt til for vind. Den mest fremtredende vindretninga er fra nordnordøst. Klimavernsone K3 vil skjerme godt for denne vindretninga. Klimavernsone K1 vil skjerme for østlig vindretning og K2 for sør- sørøstlige vindretninger. 5.8 Risiko- og sårbarhet Naturbasert sårbarhet Vestsiden av Årøya ligger forholdsvis utsatt til for vind. Av den grunn reguleres det inn klimavernsoner som vern mot dette. Det går ingen bekker gjennom planområdet som kan føre til flom. I tillegg skrår terrenget fra byggeområdet ned mot sjø slik at det er god avrenning fra området. Planområdet ligger fra kote 17 til ca. kt. 27 og dermed langt over flomålet. Området er slakt skrånende mot sjø. Ovenforliggende jorder er også slakt skrånende mot sjø. Av den grunn er det ingen rasfare i planområdet. Byggegrunnen er god og består av fjell eller et tynt løsmasselag over fjell. Virksomhetsbasert sårbarhet På grunn av at det foregår jorbruksarbeider nær planområdet må det påregnes både lukt og støy i perioder. Allergikere kan også reagere noe på nærliggende jorbruksarbeider. Det reguleres inn en klimavernsone mellom jordbruksareal og byggeområde for å avhjelpe dette noe, samt for å lage et klart skille mellom jordbruk og byggeområde. 21

22 Konklusjon Byggeområdet er godt skjermet mot vær og vind og ligger i et området som ikke er ras- eller flomutsatt. Vi kan ikke se at det er behov for nærmere utredninger ut over vedlagt forenklet ROSanalyse. 5.9 Samiske interesser ved endret bruk av utmark Årøya er ikke definert som beiteområde for rein. Innspill fra sametingets kulturminneetat tyder heller ikke på at det finnes samiske kulturminner innenfor planområdet Teknisk infrastruktur Det planlegges å opparbeide jordbruksvei med fire meters bredde og grusdekke fra kommunal vei. Vei skal erstatte eksisterende jordbruksveier som går rett over dyrket mark og beslaglegger verdifullt areal. Ny jordbruksvei skal også brukes som adkomstvei til byggområde. Ved starten av ny adkomstvei/jordbruksvei planlegges det biloppstillingsplasser som kan benyttes i perioder adkomstveien ikke kan benyttes. Alta kraftlag har lavspentnett på plansiden av kommunal vei i Vika. Det ligger dermed til rette for muligheten til å føre strøm også til byggeområde. Tilførselsledning skal legges som jordkabel i ny adkomstvei til byggeområdet. Tilkoblingspunkt og tilførselsledning skal planlegges i samarbeid med Alta Kraftlag. Alta kommune har vann- og avløpsledninger på plansiden av kommunal vei i Vika. Nye fritidsboliger planlegges med vann- og avløp. Hytteområde kan tilkobles kommunalt VA-anlegg ved adkomstvei til byggområdet. Byggområdet ligger ca. 12 m høyere enn tilkoblingspunktet for VA-anlegg. Det er jevn stigning langs planlagt adkomstvei til tomt 1. Det er derfor mulig å opparbeide selvfall fra hytte på tomt 1. Tomt to og tre ligger noe lavere enn tomt 1. Det vil bli nødvendig med nærmere studie av høyder og fall før man med sikkerhet kan si om avløp fra tomt to og tre kan opparbeides med selvfall. Skulle det vise seg at dette ikke er mulig vil det bli nødvendig med avløpspumpe for å heve avløpsvannet fra tomt 2 og 3 slik at det kan tilkobles selvfallsledning ved tomt 1. Tilkobling av VA-anlegget skal planlegges i samarbeid med Alta kommune Gjennomføring Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav Før byggearbeid tar til skal ny adkomstvei til byggeområdet være opparbeidet. Planlegging og bygging av VA-anlegg skal utføres i samarbeid med Alta kommunes VAavdeling. Før bygging av VA-anlegg tar til skal det være enighet med kommunen om hvor- og hvordan nyanlegget skal tilkobles kommunalt nett. Det skal være gitt tillatelse til utslipp og tilkobling til kommunalt nett før det gis brukstillatelse til fritidsboliger. 22

23 Tidsplan for gjennomføring For å frigjøre landbruksareal og lette adkomsten til jordbruksområder ønsker tiltakshaver å lage ny jordbruksvei så snart som mulig. Bygging av hytte på tomt 1 vil tidligst bli igangsatt på sensommeren Oppstart av bygging på de øvrige tomtene er foreløpig ikke avgjort, men det antas oppstart byggearbeider i løpet av 2010 på tomt 2 og 3. 23

24 6. Begrunnelse for valgte løsninger Plassering av byggeområdet er gjort ut fra at dette området har gode grunnforhold og ligger beskyttet til for vær og vind. I tillegg vil bygg på dette området bli lite synlig fra både eksisterende bebyggelse, vei og fra sjø. Byggeområdet vil heller ikke føre til at verdifullt jordbruksareal vil bli nedbygget. Tiltaket fører til at eksisterende jordbruksvei som krysser dyrket mark kan fjernes og dermed vil jordbruksareal bli frigitt. Plassering av byggeområdet er gjort i samråd med kommunens landbruksavdeling. Det vises i den forbindelse til brev av fra Alta kommunens landbruksseksjon. 24

25 VEDLEGG 25

26 Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Her settes referat fra oppstartsmøtet inn 26

27 Vedlegg 2: Innspill 2.1 Parter som er varslet 27

28 2.2 Referat av innspill Det er i forbindelse med forvarsel/ offentlig ettersyn innkommet 5 merknader. Nedenfor følger en kort oppsummering av innspillene etterfulgt av planleggers kommentarer. Statlige og fylkeskommunale myndigheter 1) Sametinget ved areal og kulturvernavdelingen, datert Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i området. Skulle det under arbeid i marka komme fra spor av eldre aktivitet i området så arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet. 2) Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, datert Estetiske hensyn skal ivaretas under planarbeidet. Landskap og hvordan landskapet vil bli påvirket bør være et tema under planprosessen. Terrengtilpassning og bevaring av vegetasjon er særlig viktig av hensyn til landskapet og fjernvirkningen av planområdet. Form og størrelsen på hyttene og plassering av disse må gjøres på en slik måte at det medfører minst mulig inngrep i terrenget. Event uthus bør plasseres i nær tilknytning til hytta. Det bør gis bestemmelser om tillatt bredde på event. gangsti frem til hyttene. Fylkesmannen anbefaler at reguleringsplanen legger opp til god tilgjengelighet for alle grupper av funksjonshemmede. Det skal utføres risikovurderinger av planområdet. Kommunen har ansvar for å avklare om reguleringsarbeidet kommer inn under forskrift om konsekvensutredninger. Planleggers kommentarer: Estetiske hensyd, 2.4: Tiltaket skal utføres i tråd med retningslinjer gitt i kommunens vedtatte byggeskikkveileder. Landskap, se planbestemmelser 2.3 samt denne beskrivelsens kap. 5. Størrelse og plassering av hyttene er tilpasset terrenget. Det vises til plankartets byggelinjer og bestemmelser under 3, byggeområder. Planlagt jordbruksvei skal benyttes som adkomstvei til hytteområdet. Tilgjengelighet for funksjonshemmede, se 2.1. Det vises til ROS analyse i denne beskrivelsens vedlegg 3. Tiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning, se kap. 5.1 i denne beskrivelsen. 3) Finnmark Fylkeskommune, areal- og kulturvernavdelinga, datert Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda kulturminner i området. Skulle det under arbeid i marka komme fra spor av eldre aktivitet i området så arbeidet stanses og melding sendes areal- og kulturvernavdelingen. 28

29 4) Alta kraftlag, datert Alta kraftlag har lavspentlinje som krysser planlagt vei til byggeområdet. En event. Flytting av anlegg må i sin helhet bekostes av utbygger. Vi ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging slik at vi kan planlegge forsyning av strøm til fritidsboliger. Planleggers kommentarer: Kraftlaget vil bli kontaktet i god tid før utbygging. I utgangspunktet planlegges det jordkabel til byggeområdet som legges i ny adkomstvei. Kommunale myndigheter 1) Alta kommune, helse og sosialsektoren. Datert Reguleringsplanen bør gi informasjon om hvordan avfall tenkes løst både i forbindelse med bygging samt ved bruk av hyttene. Dersom hyttene skal ha innlagt vann og avløp skal krav i drikkevannsforskriften overholdes. For etablering av private avløpsanlegg må det søkes om utslippstillatelse. Planleggers kommentarer: Det er kommunal avfallsordning på Årøya som det forutsettes at nye hytter også kommer inn under. Krav til behandling av avfall under byggeperioden reguleres av forurensingsloven. 29

30 Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse 3.1 Naturbasert sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko Merknad 1 Ja Nei Ekstremvær Sterk vind Det reguleres inn klimavernsoner som vern mot vind. Store nedbørsmengder Store snømengder Annet? Flomfare Flom i elver/bekker Ingen bekker gjennom byggeområdet. Tinevann fra ovenforliggende gjorder skal i størst mulig grad ledes ned langs ny adkomstvei. Springflo Planområdet ligger fra kote 17 til ca. kt. 27. Historisk flomnivå Annet? Strålefare Radon Området er ikke innenfor det som defineres som radonfarlig område. Det planlegges uansett fritidsboliger hvor oppholdstiden er redusert og dermed også faren ved radongasser redusert. Nybygg planlegges uansett med radonsikring. Skredfare Jord- og leirskred Området er slakt skrånende mot sjø. Det er fjell i dagen mange steder. På grunn av terreng- og grunnforhold er det ingen rasfare. Kvikkleireskred Løsmasseskred Snø- og isskred Området er slakt skrånende mot sjø. Ovenforliggende gjorder er også slakt skrånende mot sjø. Det er ingen rasfare i området. Steinras, steinsprang Historisk rasfare? Det har aldri gått noen form for ras i området. Annet? Dårlig byggegrunn Setninger Byggegrunnen består for det meste av fjell. 30

31 Utglidninger Annet? Skadedyr? Annet? 3.2 Virksomhetsbasert sårbarhet Potensiell risiko Uønsket hendelse/forhold Ja Nei Merknad Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Forurenset vann Drikkevannkilde Kommunalt anlegg Badevann, fiskevann, elver oa Nedbørsfelt Grunnvannsnivået Annet? Forurensning grunn Kjemikalieutslipp Annet? Forurensning luft Støy Mindre støy fra jordbruksområdet i perioder. Støv/partikler/røyk Pollenallergikere kan reagere på nærliggende jordbruksareal. Lukt Noe lukt fra tilgrensende jordbruksområde i perioder. Annet? Strålefare/elektromagnetisk felt Høyspentlinje Trafo Andre installasjoner? Fare i fht tidligere bruk Gruver, åpne sjakter, tipper? Militære anlegg Tidligere avfallsdeponi Annet? 3.3 Sårbarhet pga infrastruktur Potensiell risiko Uønsket hendelse/forhold Ja Nei Merknad Forurensning 31

32 Støy Støv/partikler Lukt Annet? Trafikkfare Trafikkulykker på vei Adkomstvei til fritidsboliger skal i hovedsak benyttes som jordbruksvei. Det vil imidlertid bli trafikk kun i perioder i året hvor brukere av området må være oppmerksom på dette. For øvrig er trafikken og hastigheten langs kommunal vei liten. Annet? Ulykker på nærliggende transportåre Vann/sjø Nærliggende kai- og sjøområde kan være en potensiell fare. Det er imidlertid ikke spesielt farlige anlegg eller områder nær planområdet. Luft Vei Damanlegg Bru Annet? Strategisk sårbare enheter Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Flyplass Viktig vei Bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning Sykehus/helseinstitusjon Annet? 3.4 Annet Potensiell risiko Uønsket hendelse/forhold Ja Nei Merknad Kriminalitet Fare for kriminalitet Frykt for kriminalitet 32