På naturens vilkår. Ulike jaktspisser; fra venstre: Spitfire mekanisk spiss, 2-bladet SilverFlame og 3-bladet Thunderhead

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "På naturens vilkår. Ulike jaktspisser; fra venstre: Spitfire mekanisk spiss, 2-bladet SilverFlame og 3-bladet Thunderhead"

Dagny Helle
8 år siden
Visninger:

2 På naturens vilkår Hva er buejakt? Pilen og buen har vært et selvfølgelig hjelpemiddel for mennesket i årtusener. Buejakt er en krevende jaktform som stiller jegeren overfor store utfordringer, på en helt annen måte enn ved tradisjonell jakt. Buejegeren må overliste viltets skarpe sanser for å komme på forsvarlig skuddavstand, som er meter. Ulike buetyper; fra venstre: compundbue, langbue og recurve. For buejegeren er det vesentligste med jakten å overvinne disse utfordringene. Kommer man på skuddhold og får felt dyret, er det kun en konsekvens av at man på forhånd har gjort tingene riktig, nemlig å overliste dyret i dets eget element. Ulike jaktspisser; fra venstre: Spitfire mekanisk spiss, 2-bladet SilverFlame og 3-bladet Thunderhead Buejakt er jakt på dyrets premisser. Man kan derfor ikke vente å felle vilt ved alle anledninger. Utstyr og effektivitet Dagens moderne jaktbuer og piler er utviklet gjennom titusener av år, fra å være en smidig kjepp med buestreng, til å bli høyteknologiske jaktvåpen med høy presisjon og kraft. I dag brukes som regel tre buetyper til jakt: langbue, recurvebue og compoundbue.

Buejegeren må overliste viltets skarpe sanser for å komme på forsvarlig skuddavstand, som er 20-25 meter. Ulike buetyper; fra venstre: compundbue, langbue og recurve.

3 Innenfor buens skuddavstand vil en riktig skutt pil normalt trenge gjennom det påskutte dyret. Den moderne jaktpilen veier rundt gram, og er utstyrt med en barberbladskarp spiss som forlater buen med høy hastighet. En tilstrekkelig kraftig bue med korrekt jaktpil, er derfor i stand til å nedlegge alt jaktbart norsk vilt. Vidar Bjørnli, med en stor svartbjørn fra British Columbia. Jaktetikk Ut fra et jaktetisk synspunkt taler mye for jakt med pil og bue. Jegeren må måle seg med viltets skarpe sanser. Jakten blir på viltets vilkår ettersom jegeren er henvist til de korte skuddavstander som buens begrensning setter. Det er svært vanskelig, selv for en kamuflert jeger, å snike seg inn på et vilt dyr ute i naturen. Ofte er det jegeren som trekker det korteste strået i konkurranse med viltets sanser. Det er viktig å fremheve at buen er et kortholdsvåpen og at praktisk skuddavstand avhenger av hvilket vilt man jakter. Begrensningen ligger nok mer her enn i selve buen. Samtidig spiller jegerens ferdigheter en stor rolle, og det påhviler jegeren et ansvar å finne sin personlige begrensning. Det er ikke sikkert at jegerens ferdig- Anders Gulbrandsen med en flott impala, skutt i Sør-Afrika våren heter samsvarer med anbefalt maksimalavstand.

En tilstrekkelig kraftig bue med korrekt jaktpil, er derfor i stand til å nedlegge alt jaktbart norsk vilt. Vidar Bjørnli, med en stor svartbjørn fra British Columbia.

4 Buejakt er diskret og forstyrrer ikke viltet eller naturen. Det gir heller ingen skader eller forurensing på naturen. Buejakt er miljøvennlig, og Norges Miljøvernforbund har blant annet anbefalt at det gjeninnføres buejakt i Norge. Ubegrunnet kritikk mot buejakt Vi vet at det er svært lite kunnskap om buejakt i Norge, og at de aller fleste får en aha-opplevelse når de skjønner hva dette egentlig går ut på. I forbindelse med forrige søknad om å innføre buejakt i Norge, kom mye av motstanden mot buejakt ikke uventet fra dyrevernhold. Dyrevernorganisasjonene er imot all jakt i Norge, og resten av verden for den saks skyld, og argumentasjonen baserer seg på følelser og ikke kunnskaper. Heldigvis får vi nå drahjelp fra organisasjoner som ser buejaktens miljøfordeler. I tillegg opplever vi en del skepsis fra andre jegere, en skepsis som i stor grad baserer seg på uvitenhet om buens effektivitet, samt ubegrunnet frykt for konkurranse eller generell øket jaktmotstand hos folk flest. Undersøkelser viser imidlertid at all jakt har stor aksept og forståelse i befolkningen. Det skyldes ikke minst våre lange tradisjoner med jakt og fangst her i landet. Dessverre har vi problemer med å få samme forståelse for vårt syn i embetsverk og byråkrati.

Ubegrunnet kritikk mot buejakt Vi vet at det er svært lite kunnskap om buejakt i Norge, og at de aller fleste får en aha-opplevelse når de skjønner hva dette egentlig går ut på.

5 Oryx, et av Afrikas aller stolteste dyr. Arve O. Vestgård med bueskutt bison. På naturens vilkår Buejakt gir ikke de store mengder Rene bruker også buen til å fiske med... med vilt. Det er andre kvaliteter som dominerer. Jakten gir tett kontakt med uforstyrret vilt. Jakten forutsetter at man tar tiden til hjelp, både når det gjelder trening for å nå den nødvendige presisjon på pilen, og ikke minst når det gjelder å komme på skuddhold. Mange timer i skog og mark på post, eller ved å smyge seg inn på viltet, gir kunnskaper om både natur og vilt. Uten denne kunnskapen vil ikke jegeren kunne komme på skuddhold og få felt vilt. Det ligger i buejaktens natur at jakttrykket rettes mot de dyr som i et upåvirket økosystem normalt faller fra, dvs. unge og uerfarne dyr som lar seg overliste.

Jakten forutsetter at man tar tiden til hjelp, både når det gjelder trening for å nå den nødvendige presisjon på pilen, og ikke minst når det gjelder å komme på skuddhold.

6 Flere land bruker derfor buejakt som forvaltningsredskap i spesielle områder hvor jakt med kruttvåpen utgjør en sikkerhetsrisiko. I Finlands hovedstad Helsingfors bruker man utelukkende bue for å desimere en uønsket stor harebestand rundt om i byens parker. Pil og bue er et effektivt og humant jaktvåpen. Mange norske buejegere jakter i Danmark, med stor suksess. Hva kreves av buejegeren? De fleste av dagens buejegere er ordinære jegere, som i tillegg til bue også jakter med krutt-våpen. Det er ønsket om større utfordringer som driver buejegeren. En buejeger er som regel en jeger som allerede har avlagt jegereksamen, eller er registrert i jegerregisteret. For å få jakte med bue i Danmark må man først avlegge en teoretisk kunnskapstest, samt gjennomføre og bestå en praktisk skyteprøve med pil og bue. I tillegg må man betale dansk jegeravgift. Den praktiske delen av dansk buejegerprøve må fornyes hvert femte år. Hvor jaktes det med bue i dag? I dag er buejakt lov i Finland og Danmark, mens Sverige nylig har gjennomført en svært vellykket forsøksordning og vil trolig tillate buejakt om kort tid. Danmark har i dag rundt 650 buejegere og Finland har over Buejakt er også tillatt i mesteparten av Europa, i det tidligere Sovjetunionen, hele det amerikanske kontinentet, sørlige deler av Afrika, hele Australia og mange asiatiske land. I USA finnes det over 3,2 millioner buejegere, som hvert år feller over storvilt med pil og bue. Antallet jegere som også får øynene opp for den krevende buejakten, er økende på verdensbasis. I en rekke afrikanske land er det flere områder som utelukkende er avsatt til buejakt.

Mange norske buejegere jakter i Danmark, med stor suksess. Hva kreves av buejegeren? De fleste av dagens buejegere er ordinære jegere, som i tillegg til bue også jakter med krutt-våpen.

7 Dette gjøres fordi buejakt ikke forstyrrer folk og annet vilt. Også i USA er det de senere årene øremerket flere og flere områder kun for buejakt. Alt kjent storvilt er i dag blitt lagt ned ved hjelp av bue. Det være seg bøffel, bjørn, elg eller elefant. I likhet med riflejakt og krav til kaliber, reises det også krav om en viss styrke på buen, pilvekt og anslagsenergi ved jakt på de største dyrene. Norges Buejegerforbund Norges Buejegerforbund (NBJF) ble stiftet i 1988 og er en interesseorganisasjon for norske buejegere. NBJF har som målsetning å få jakt med pil og bue tillatt i Norge. Forbundet bidrar også til å utdanne norske buejegere i henhold til kravene fra International Bowhunting Education Program (IBEP). Forbundet har også flere IBEP-sertifiserte instruktører. I dag er forbundet tilsluttet: World Bowhunting Organization (WOBA) European Bowhunting Association (EBA) NBJF samarbeider også nært med buejegerforbundene i Sverige, Danmark og Finland. For sine medlemmer arrangerer og tilrettelegger forbundet også kurs med sikte på å ta den danske buejegerprøven. NBJF utgir sitt eget tidsskrift; Buejegeren, som kommer ut tre ganger pr. år. Buejegeren inneholder stoff og reportasjer om buejakt, bueskyting og annen buejaktrelatert informasjon. Som medlem får du Buejegeren fritt tilsendt. Et medlemskap i Norges Buejegerforbund gir deg mulighet til å treffe andre likesinnede, samt lære mer om en utrolig fascinerende jaktform. Ditt medlemskap gir et sterkere forbund som aktivt arbeider for at buejakt skal bli tillatt i Norge, slik det er i våre naboland. Når vi er på messer, strømmer de unge til for å prøve våre spennende buer.

I likhet med riflejakt og krav til kaliber, reises det også krav om en viss styrke på buen, pilvekt og anslagsenergi ved jakt på de største dyrene.

8 Hjelp oss med å få gjeninnført buejakt i Norge. Meld deg inn i Norges Buejegerforbund (NBJF). Innmeldingsskjema og andre opplysninger finner du på:

Like dokumenter

Hva gjør vi i NBJF? Vi arrangerer buejakt relaterte kurs. Vi gir ut medlemsbladet Buejegeren tre ganger årlig.

Hva gjør vi i NBJF? Vi arrangerer buejakt relaterte kurs. Vi gir ut medlemsbladet Buejegeren tre ganger årlig. WWW.NBJF.NO Side 2 Norges buejegerforbund NBJF ble stiftet i 1988 NBJF er en interesseorganisasjon for norske buejegere, og har i over 30 år jobbet for å gjeninnføre jakt med pil og bue i Norge. NBJF bidrar