HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT / Vedtatt av kommunestyret i møte den i sak 88/18.

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAKSPROTOKOLL Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift Investeringsprogrammet Skjema 2A og 2B UTFORDRINGSBILDE FOR HEMNE KOMMUNE VISJON HANDLINGSPLAN Mestring - å lykkes utfra egne forutseninger! Livskvalitet God helse gjennom hele livet Gi «rett hjelp til rett tid» for å bistå den enkelte til å mestre sin egen livssituasjon Drive forebyggende helsearbeid gjennom å satse på ernæring og fysisk aktivitet Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging av helseproblemer Følge opp samhandlingsreformen ved å utvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og inkludere private aktører og frivilligheten Tilrettelegge for at flest mulig kan bo lengst mulig i eget hjem Fysisk aktivitet for alle Styrke mangfoldet i aktivitetstilbudet og satse aktivt på bred deltakelse, for slik å bidra til god mestringsfølelse gjennom hele livet Prioritere bevaring av trivselsskapende grønnstruktur i tilknytning til boligområder Stimulere til aktivitet for barn og ungdom gjennom økt satsning på utearealer og infrastruktur i våre barnehager og skoler Jobbe aktivt for etableringen av en variert og innbydende aktivitetspark Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge Ha et sterkt fokus på barnas selvfølelse, glede og gode vennskap Styrke foreldrerollen og stimulere til bedre samspill mellom foreldre og barn Ha et attraktivt barnehagetilbud som tilfredsstiller den enkelte familie Helhetlig kartlegging av barn og unges utvikling i et tverrfaglig perspektiv - med hensikt å gi rett hjelp til rett tid og ha et spesielt fokus på utsatte barn og unge Alle barn og unge i Hemne skal mestre grunnleggende ferdigheter Bidra til at ungdommer mestrer sitt eget liv og overgangen til et ansvarlig voksenliv Et kulturelt mangfold Ivareta mangfoldet i vårt samfunn ved å etablere god gjensidig kulturell forståelse og respekt Utføre et godt integreringsarbeid Attraktivitet Hemne - et regionsenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Bidra til aktiv verdiskaping og konkurransekraft

3 3.1.2 Synliggjøre det lokale yrkestilbudet for ungdom i samarbeid mellom kommune, videregående skole og næringsliv Bidra til økt matproduksjon og stimulere til økt aktivitet i jord- og skogbruksnæring Et levende sentrum - det miniurbane miljø Videreutvikle Kyrksæterøra som et attraktivt regionalt sentrum Et attraktivt og variert kulturtilbud Bidra til mangfold i kulturlivet, med aktiviteter for alle aldersgrupper Støtte opp under den unike ressursen som frivillige lag og organisasjoner representerer med idealisme, engasjement og dugnadsånd Tilgjengeliggjøre lokal historie og kulturarv gjennom aktiv formidling Kulturskolen skal være en arena for mestring, samhandling og utvikling av sosiale egenskaper Biblioteket i Hemne skal tilrettelegge for å fremme opplysning, utdanning og kulturell virksomhet Biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Fritidsklubben skal være en møteplass hvor ungdom opplever trygghet og tilhørighet Det jobbes videre med en kulturell storstue som inneholder kino- og konsertsal Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Sørge for tilgjengelig informasjon om turløyper, frilufts- og naturopplevelser Viktige områder for friluftslivet skal bevares Hemne kommune skal fortsette å være en god og attraktiv hyttekommune Arealutvikling God kommunal infrastruktur og trygge ferdelsårer Veisystemet skal være trygt å ferdes i for alle trafikanter, universelt utformet og med god tilrettelegging for myke trafikanter Legge til rette for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål Trygge skoleveger og gode skyssordninger for skolebarn i hele kommunen Forebygge trafikkulykker gjennom felles strategi og fokus på holdningsskapende arbeid Sikre forsyning av drikkevann og tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet Redusere antall kommunale utleieboliger Satse på en tilgjengelig og oppdatert beredskapsstyrke med et aktivt samarbeid mellom de nødvendige parter Sikre all infrastruktur og bebyggelse mot flomtilfeller gjennom kontinuerlig utbedring av lokal overvannshåndtering Hemne kommune skal aktivt tilpasse driften slik at organisasjonen oppnår miljøsertifisering for sin virksomhet Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Bevare og forvalte livskraftige bestander av elg, hjort, rådyr og småvilt i et langsiktig perspektiv Et miljø fritt for forurensing, skadelige stoffer og forsøpling for å ivareta helse og trivsel, arter og økosystem Motorferdsel i utmark begrenses til nødvendig nyttekjøring,med hensyn til friluftsliv og naturmangfold En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Tilrettelegging for samlokalisering av private småbåthavner og fortetting av eksisterende naustområder En forsvarlig og rasjonell fiskeforvaltning for bevaring av livskraftige bestander Ved vurdering av akvakulturetableringer i sjø skal det tas særskilt hensyn til langsiktighet i planleggingen og gyteområder for villfisk, fritidsbebyggelse og friluftsliv

4 4.3.4 Stimulering av allmennhetens tilgjengelighet til strandsone, langs innsjøer og vassdrag Organisasjonen Hemne kommune Lederplattform - På lag mot felles mål Kompetente og engasjerte medarbeidere Et aktivt lokaldemokrati Langsiktig målstyring Økonomistyring Arbeidsmiljøfremmende tiltak ØKONOMISKE RAMMER /NØKKELTALL ( ) Befolkningsutvikling Økonomiske nøkkeltall Sentraladministrasjonen Barnehagene Skolene/PPT Pleie og omsorg Helsestasjon Barnevern Nav Teknisk, landbruk, miljø Kultur RÅDMANNENS KONSEKVENSJUSTERTE BUDSJETT Rådmannens kommentarer Det økonomiske opplegget for Inntektsforutsetninger Utgiftsforutsetninger VEDLEGG Øvrige økonomiske skjema Bruk/avsetninger til fond Tilskuddsoversikt Saksfremlegg Høringsuttalelser

5 1 INNLEDNING 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Jfr. plan- og bygningsloven ledd skal kommuneplanen «ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig.» Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre i sak 02/14. Handlingsplanen skal angi konkrete driftsrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2018 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målet med denne type arbeidsform er å få politikere fra baksetet til førersetet og tidligst mulig inn i prosessen. I og med at det er vedtatt budsjettet for 2017 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Videre er det innarbeidet forventet lønns- og prisstigning. Statsbudsjettet kommer i midten av oktober noe som kan endre rådmannens vurderinger om rådmannens konsekvensjusterte budsjett blir framlagt før denne tid. Rådmann/enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak innenfor eget ansvarsområde. Nye tiltak innarbeides i måldokumentet. Formålet med utarbeidelse av handlingsplan med årsbudsjett er å realisere de mål og strategier som er fastsatt i kommunens langsiktig del, planlegge nye tiltak Kommunens budsjett består av driftsbudsjett, investeringsbudsjett og økonomiske oversikter. I drifts- og investeringsbudsjettet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Dokumentet inneholder de obligatoriske regnskapsskjemaene 1A/1B og 2A/2B, økonomiske oversikter for henholdsvis drift, investeringsbudsjettet. Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/inntekter, finansutgifter/inntekter, avsetninger/bruk av tidligere avsetninger og regnskapsresultatet for året. Driftsregnskapet er i oppbygning og innhold i samsvar med budsjett. I budsjettskjema 1 A føres inntekter og utgifter knyttet til fellesområdet. Skjemaet vises først summen av de frie inntektene og deretter hvordan de er disponert til netto finansutgifter, netto avsetninger, investeringsformål og det resterende til driftsformål jfr, skjema 1 B. Budsjettskjemaskjema 1 B viser fordelingen av netto driftsutgifter for de ulike enhetene i samsvar med økonomireglementets bestemmelser. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter (skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. 5

6 Helhetlig styringssystem Det er viktig at kommunale planar og prosjekt blir evaluert, og at resultat blir rapportert til kommunestyret som oppdragsgiver. Årshjulet er et bilde på hvordan arbeidet med de ulike plandokumentene og prosessene følges gjennom året. Mål blir satt i plan- og budsjettdokumentene, virksomhetsplanplan viser hvordan administrasjonen skal arbeide for å nå målene. Tertialrapporter og årsrapporter inneholder evaluering og tilbakemelding til politisk nivå og gir grunnlag for ny målutforming. 6

7 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK 2.1 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 88/18 Resultat: Posisjons tilr. vedtatt Arkivsak: 18/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2019 Behandling: Bjørn Eidsvoll fremmet forslag sendt pr e-post ang. de aller fattigste innbygerne. Brevet ble lest opp under behandling av saken. (18/ ). Bjørn Eidsvoll trakk forslaget. AP fremmet budsjettforslag under punkt A framlagt i formannskapsmøte 27.november 2018 med følgende tilleggsendring: Tiltak Kommuneoverlege tas inn i forslaget og finansieres med bruk av disposisjonsfondet Ap fremmet følgende tilleggsforslag under punkt B: Nytt punkt: I forbindelse med saken «Ny drikkevannskilde i Hemne» legges videre utredning om Ånavatnet, Vindalsvatnet og Stormorrovatnet som evt. ny hovedvannskilde på is. Rådmannen bes om å prioritere utredning av Rovatnet som ny fremtidig drikkevannskilde. Punk 7. Prosjekt uteområde Sodin skole tas ut. Endring i Punkt C 4. Bunnfradrag, jfr. 11, annet ledd. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr. 0,- av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. Ved alternativ votering mellom formannskapets tilråding og Aps endringsforslag under punkt A vedtatt med 13 mot 10 stemmer. Ved alternativ votering mellom formannskapets tilråding og Aps endringsforslag under punkt B vedtatt med 13 mot 10 stemmer. Ved alternativ votering mellom formannskapets tilråding og Aps endringsforslag under punkt C vedtatt med 13 mot 10 stemmer. Så ble det votert over foreliggende drifts- og investeringsbudsjett for perioden i sin helhet, dette ble enstemmig vedtatt. 7

8 Vedtak: A. Foreliggende drifts- og investeringsbudsjett for perioden / årsbudsjett 2019 vedtas slik det foreligger med følgende endringer i forhold til rådmannens konsekvensjusterte budsjett DRIFT Budsjettversjon posisjon År 2019 Mer-/mindreforbruk konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Mer-/mindreforbruk budsjettversjon 0 Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Budsjettversjon AP Budsjettversjon posisjon R01 Rådmann BARNEHAGE FELLES - Red ramme GRUNNSKOLE felles - Red ramme NÆRING - Reduserte driftsposter SENTRALADM - kommuneoverlege SENTRALADM - Korrigert balanse 0 SENTRALADM - Korrigert balanse AP SENTRALADM - Red ramme R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARENAHGE - Red ramme R05 Grøtnes barnehage GRØTNES BARNEHAGE- Red ramme R14 Sodin skole SODIN SKOLE - Opparbeidelse av uteområde SODIN SKOLE/SFO - Red ramme R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHGAE - Red ramme R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE/SFO - Red ramme R18 Vinjeøra barnehage VINJE BARNEHAGE - Red ramme/red lønn R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE-/SFO - Red ramme R06 Helsestasjon HELSESTASJON - Redusert ramme

9 R11 Pleie og omsorg PO - Bemanning ny avdeling heldøgns omsorg PO - Forsterket demensomsorg - AP PO - Redusert ramme R15 Barnevern BARNEVERN - Redusert ramme R20 NAV NAV - Red ramme R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM - Brannvesen - Økte stillingshjemler deltidsmannskaper redusert bruk av overtid TLM - Bygg - Korrigering strøm / nettleie TLM - Bygg - Nytt tak deler av Hemne helsesenter 2018 TLM - Gebyr byggesak TLM - Gebyr reguleringsplan TLM - Oppmålingsgebyr TLM - Red ramme TLM - reduserte kostnader konsulenttj omløpsfotografering TLM - Tilskudd drift Ånesøyan R99 Finans 1A FINANS - Inntekter fra havbruksfond FINANS - Bruk av disp.fond/ havbruksfond FINANS - Bruk av disp.fond/havbruksfond -AP FINANS - Økt eiendomsskatt - Bunnfradrag settes til kr 0 FINANS - Økt eiendomsskatt - Bunnfradrag settes til kr FINANS - Økt integreringstilskudd FINANS - Økt rammetilskudd FINANS - Økt utbytte TE FINANS - Økte skatteinntekter

10 INVESTERING Budsjettversjon posisjon År 2019 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum finansieringsbehov nye tiltak Sum fond Sum overført fra drift 0 Sum lån Sum tilskudd 0 Sum annet Netto finansiering nye tiltak 0 Sum renter og avdrag beregnet drift Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser R01 Rådmann SENTRALADM -IKT -Telefoniløsning og trygghetsalarmer R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM - Vei - Vesentlig oppgradering av kommunale veier TLM - Avløp - Utbygging avløpsanlegg Taftøyan TLM - Beredskap - aggregat Rådhuset TLM - Brann - Innføring lovpålagt feiing og tilsyn med fritidsboliger TLM - Bygg - Prosjektering ombygging til omsorgsboliger i trygdepensjonat TLM - Bygg - Rådhuset heis og inngangsparti TLM - Bygg - Rådhuset tilbygg kontorrigg TLM - Grøntområder - Satsing på lekeplasser/nærmiljøanlegg i sentrum og boligområder TLM - Planlegging Stormyra industriområde TLM - Trafikksikkerhet - Reguleringsplan gang- og sykkelvei langs Rovatnet 2018 TLM - Vannverk - Rehabilitering ledningsnett vannverk TLM - Vannverk - videreføring utbygging Staurset vannverk TLM - Vei - oppgradering parkeringsplass/vei rådhusparken R08 Kultur KULTUR - Utarbeidelse av forprosjekt med tanke på flytting av Bibliotek fra Meierbygget til kulørn 2019 R89 Finans 1B FINANS - Egenkapitaltilskudd KLP R99 Finans 1A FINANS - Samlet låneopptak posisjon 0 FINANS - Opptak av startlån

11 B. For budsjettåret 2019 gjøres følgende vedtak i tillegg til punkt A 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp lån til investeringer i 2019 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2A begrenset oppad til kr ,- 3. Det tas opp startlån til videre utlån i Husbanken med 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 4. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. Videre får rådmann fullmakt til å foreta refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansieringsreglementet samt foreta avdragsutsettelse, avdragsforlengelse, avdragsfrihet for tilpasning til minimumsavdraget. 5. Kommunale avgifter faktureres 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr pkt C 6. For de med abonnementer som har montert vannmåler foretas avregning på 1.termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 6. Rådmannen får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporten KOSTRA 7. Prosjekt uteområde Sodin skole: «Streken» flyttes ned melen og til den andre siden av brua i Ånesøyan slik at brua omfattes av prosjektet «uteområdet Sodin». Opprusting av brua skal prioriteres. 8. Hemne Kommune har utfordringer med stor innpendling og lav befolkningsvekst. Som et tiltak for å bedre utviklingen skal det i 2019 sonderes muligheter for erverv av grunn i områder som er avsatt i arealplan til boligformål med et fremtidig mål om å opparbeide boligfelt for eneboliger i Kyrksæterøra sentrum. 9. Posisjon vil kommentere hvorfor det ikke er haket av for investering på Hemne helsesenter på kr. 2,4 mill. i 2019 budsjettet. Forklaringen ligger i at det ble satt av midler i 2017 budsjettet «Skisseprosjekt nye sjukehjemsplasser» Hemne helsesentret. Posisjon vil ha utredningen fremlagt til behandling for å se investeringsbehovet i lys av utredningen. 11

12 C. For budsjettåret 2019 gjelder følgende eiendomsskattevedtak Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jfr. Lov om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jfr. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. For eiendomsskatteåret 2019 skal det også skrives ut eiendomsskatt på et «særskilt fastsett grunnlag» i henhold til overgangsregelen til eiendomsskatteloven 3 og 4 første ledd. Det særskilte grunnlaget skal i 2019 være lik 6/7 av differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaket av at produksjonsutstyr- og installasjoner ikke skal regnes med i grunnlaget for verk og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig- og fritidseiendommer settes til 2 promille. 4. Bunnfradrag, jfr. 11, annet ledd. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr ,- av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jfr. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jfr. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500,- i årsbeløp, innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Fritidsboliger kan fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker 12

13 2.2 Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift Budsjettsskjema 1A - drift Beskrivelse Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett 2018 Årsbudsjett 2019 PLAN PLAN PLAN Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (OM) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (OM) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

14 2.3 Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift Budsjettskjema 1B - drift PLAN PLAN PLAN Enhet Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett 2018 Årsbudsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 Til fordeling fra skjema 1A Rådmann Bakkely barnehage Teknisk,landbruk og miljø Grøtnes barnehage Svanem barnehage Vinje barnehage Sodin skole og SFO Svanem skole og SFO Vinjeøra skole og SFO Pleie og omsorg Helsestasjon Barnevern NAV Kultur Finans 1B

15 2.4 Investeringsprogrammet Skjema 2A og 2B Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett 2018 Årsbudsjett 2019 PLAN PLAN PLAN Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

16 BUDSJETTSKJEMA 2 B INVESTERINGSPROGRAMMET PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett 2021 Budsjett SENTRALADM - IKT Telefoniløsning og trygghetsalarmer TLM vei Vesentlig oppgradering av kommunale veier TLM Avløp Utbygging avløpsanlegg Taftøyan TLM Beredskap aggregat rådhus TLM- Bran Innføring lovpålagt feiing og tilsyn med fritidsboliger TLM Bygg Rådhuset heis og inngangsparti TLM Bygg Rådhuset tilbygg kontorrigg TLM Grøntområder Satsing på lekeplasser/nærmiljøanlegg i sentrum og boligomrpder TLM Planlegging Stormyra industriområde TLM Rehabilitering ledningsnett vannverk TLM Vannverk videreføring utbygging Staurset TLM Fase 2/3 Staurset TLM Vei Oppgradering parkeringsplass ved rådhusparken KULTUR Utarbeidelse av forprosjket med tanke på flytting av bibliotek fra Meieribygget til KulØrn TLM Ny vannkilde/vannbehandlingsanlegg Eide kom. vannverk TLM Ny brannstasjon TLM Trafikksikkerhetstiltak Sodin skiltplan/droppsone

17 3 UTFORDRINGSBILDE FOR HEMNE KOMMUNE I arbeidet med Hemne kommunes handlingsplan for identifiseres følgende områder som utfordrer Hemnesamfunnet, og gir oss et grunnlag for å stake ut riktig kurs for fremtiden. Befolkningsutvikling Det fremgår av SSBs prognoser for middels nasjonal vekst frem mot år 2030, at andelen eldre i Hemne vil øke betydelig. Vi vet også at gjennomsnittlig levealder vil øke. I sum vil demografiske endringer i befolkningen kreve at vi finner nye løsninger på et stigende behov for helsetjenester og eldreomsorg. Antall barn i alderen 0-12 år venter en liten økning i samme periode. Det vil slik være nødvendig å se nærmere på ulike tiltak for å møte fremtidens behov for kapasitet og kompetanse innenfor pleie- og omsorgstjenestene, samtidig som en gjennomfører en ressursvridning fra oppvekstområdet over til helse og eldreomsorg. Folkehelse og livskvalitet Det ventes en økning av unge med sammensatte omsorgsbehov, og en økning av antall eldre. En slik utvikling vil kreve ny bruk av teknologi, et aktivt fokus på forebygging i folkehelsearbeidet og et åpent samarbeid mellom familie, kommune, næringsliv og frivilligheten. Miljø og arealbruk For videre arealutvikling forventes av nasjonale myndigheter en prioritering av miljøvennlige løsninger, spesielt innen samferdsel og infrastruktur. I Hemne har vi et godt utgangspunkt med tre konsentrerte tettsteder og stor grad av konsentrasjon for fritidsbebyggelsen. Det vil være naturlig å hovedsakelig bygge videre på den etablerte strukturen i vurderingen av nye områder for bebyggelse. Likeledes har vi viktige verdier som skal ivaretas, som jordvern og sammenhengende grønnstruktur i sentrumsområdene. Det foreligger klare nasjonale forventninger til at kommunene er restriktive i omdisponeringen av jordbruksareal til andre formål enn landbruk. Kommuneplanens arealdel vil være et viktig verktøy for å sikre en helhetlig og miljømessig forsvarlig arealbruk i handlingsplanperioden. Samfunnssikkerhet og beredskap I kommuneplanens samfunnsdel er det utført en helhetlig ROS analyse for Hemne kommune, etter opplegg fra beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Enkelte risikoområder skiller seg ut; flomhendelser, forurensning/naturvern, trafikk-sikkerhet og livsstilssykdommer/vold/psykisk sykdom. Identifisering av nødvendige tiltak innenfor områdene vil følge av videre prosess for revidering av sektor- og beredskapsplaner. Kompetanse og rekruttering En sentral utfordring for rekruttering til private og offentlige stillinger i Hemne er mangelen på arbeidstakere med relevant kompetanse eller høyere utdanning. Slik er det nødvendig at Hemnesamfunnet i fellesskap søker å tiltrekke seg attraktive arbeidstakere gjennom etablering av en langsiktig strategi for rekruttering. Lokaldemokrati Resultater fra gjennomføringen av Kommunekompasset i viser behov for en tydelig strategi for utvikling av lokaldemokratiet og politiske mål for utvikling. Innbyggerdialogen kan med fordel styrkes gjennom etablering av flere arenaer for debatt og medvirkning. Langsiktig planlegging og budsjett Arbeidet med kommunereformen er nå godt i gang. Handlingsplanen vil gå 3 år inn i ny kommune. Hvordan inntekter og utgifter vil se ut innenfor den nye kommunen i årene 2020 og 2021 har vi ikke oversikt over enda. Vi har derfor valgt å nulle ut årene med endret inntekt ny kommune i det kosekvensjusterte budsjettet for disse 3 årene. Detaljene og oversikten vil vi ha mer klart for budsjettåret Det legges fram et «skyggebudsjett» for 2019 som en forberedelse til ny kommune i Dette budsjettet legges fram i januar/februar for fellesnemnda. Det ordinære budsjettarbeidet for Heim kommune starter våren Vi må allerede nå vurdere investeringer som vil belaste den nye kommunen. Intensjonsavtalen har en formulering om at «Kommunene er enige om at større investeringer med kostnad over kr. 5. mill. i inneværende valgperiode skal forelegges fellesnemnda, dette for ikke å binde opp et framtidig kommunestyre. I praksis betyr dette å unngå å sette i gang prosjekter som ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjett og økonomiplan». Formannskapet må ta stilling til hvordan budsjettprosessen i Hemne skal kjøres i forhold til fellesnemnda med hensyn til informasjon, uttalelse eller lignende. Den nye kommunen må også etter hvert vurdere hvordan behov for kontorplass for administrasjonen skal løses. Det blir behov for noen flere kontorplasser. I første omgang kan utfordringen løses med leie, men etter hvert må en nok tenke at eksisterende rådhus i Hemne må utvides noe. Dette tenkes løst med en midlertidig rigg i 2 etasjer. Denne må stå klar til sammenslåingen i

18 Forslag til kommunal planstrategi er vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven Gjeldende kommuneplan videreføres uten endringer. Her er planverket som det skal jobbe med inn mot ny planstrategi for Heim Navn på plan Ansvar Endring Kommentar Organisasjonsutvikling Informasjonsstrategi AMO Digitaliseringsstrategi OLO Beredskapsordning AMO Bevarings- og kassasjonsplan AMO Organisasjonspolitikk m/etiske retningslinjer SJF Vedtatt Kompetanseutviklingsplan Div. enheter Særlig behov - oppvekst, barnevern, helsestasjon og pleie o Livskvalitet Pedagogisk utviklingsplan STS Stort behov, mye feil. Lovendringer vedr. mobbing (STS) Barnehagenes årsplan Enhetsledere BHG OK Helse- og mestringsplan EMV Vold i nære relasjoner ILW Innspill til "nytt" satsningsområde Ruspolitisk handlingsplan OSD Stort behov, må gjennomføres på tvers av enheter Helhetlig boligpolitikk MSE Planarbeid m/gruppe pågår Plan for idrett og fysisk aktivitet RKL Planarbeid i oppstart Attraktivitet Klima- og energiplan tidl. OHU Vedtatt Kyrksæterøra som regionsenter Politisk innspill til gjeldende planstrategi Strategisk næringsplan Vedtatt Sentrumsprosjekt / områderegulering Kyrksæterøra MSE/DLO Regulering oppstart høst 2019, sentrumsprosjekt pågående Kommunedelplan for kulturminner MHA Arealutvikling Handlingsplan for trafikksikkerhet DLO Krav ihht. "Trafikksikker kommune" Forvaltningsplaner for friluftsområder Plan for grønnstruktur og tilrettelegging for friluftsliv Kommunedelplan for naturmangfold Vedtatt Ny plan - Heim 2020 Plan revidert jfr. Frist Planprosess / revidering pågår Behov for revidering 18

19 4 VISJON Hemne kreativt fellesskap for muligheter, mestring og mangfold 19

20 5 HANDLINGSPLAN Hemne kommunestyre vedtok den 25 februar 2014 i K.sak 2/14 samfunnsdelen til kommuneplan for Hemne kommune med mål og strategier for utvikling av kommunen framover. I vedtatt kommuneplan vil mestringsbegrepet være den røde tråden som skal få vårt flotte lokalsamfunn til å bli enda bedre i årene fremover. Det skal oppleves trygt og godt å bo og leve i Hemne. Vi har valgt å satse på tre hovedmål for videreutvikling av Hemne de nærmeste årene: LIVSKVALITET, ATTRAKTIVITET og AREALUTVIKLING Dette er viktige områder som igjen vil være bindende for valgene vi tar i videre arbeid med kommuneplanens arealdel, handlingsdel og temaplaner. Hemne kommunes handlingsplan for bygger på vedtatte langsiktige målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Foreslåtte tiltak for kommende periode følger av tabellen under hvert delmål. Tiltakene er plassert der de i størst grad vurderes å bidra til måloppnåelse. Koblingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel og oppfølging av vedtak vil vi ha et tydelig fokus på framover. Rådmannen har derfor satt i gang et prosjekt hvor alle nye tiltak blir registrert i kommunens interne kvalitetssystem. Herfra blir tiltakene sortert i forhold til hvilke vi tar med oss videre inn i økonomisystemet og hvilke som blir igjen for å synliggjøre ytterligere behov. Videre blir det bli et oppfølgingssystem for vedtatte tiltak. Under hvert tiltak finnes følgende info: Enhet Tiltakets navn Beskrivelse av tiltaket Drift / Investering Tiltaks nr. i Arena Økonomiske konsekvenser 20

21 1. Mestring - å lykkes utfra egne forutseninger! I Hemne kommune har vi valgt oss mestring som verdigrunnlag for vår organisasjon. Mestring innebærer et tydelig fokus på enkeltmennesket, og har vært et viktig tema gjennom hele kommuneplanprosessen. Skal vi legge til rette for et godt samfunn å leve i, må vi satse på fellesskapet gjennom å stimulere mestringsfølelsen hos den enkelte innbygger. Å oppleve mestring med utgangspunkt i egne forutsetninger har vi definert som en «vilje til å greie utfordringene livet byr på». Det vi lykkes med som liten, bærer vi med oss gjennom resten av livet. Det er viktig for oss å sette inn en tidlig innsats mot barn og unge. I samarbeid med foreldre, barnehage, skole og våre helseinstitusjoner skal vi sørge for at barna våre opplever å bli sett, føler trygghet og legger grunnlaget for en god helse. Opplevelsen av å mestre ligger nært forbundet med utviklingen av en sunn selvfølelse. Familieterapeut Jesper Juul definerer selvfølelse slik: «Selvfølelse er vår viten om og opplevelse av hvem vi er. Selvfølelse handler om hvor godt vi kjenner oss selv, og hvordan vi forholder oss til det vi vet.» Utviklingen av identitet og en tilhørighet til våre omgivelser er avgjørende for vår selvfølelse og et sterkt fellesskapssamfunn. Gjennom å stimulere til nysgjerrighet og refleksjon, med relevant tilgang på utfordringer, vil vi bidra til at våre barn er godt rustet for å ta ledelsen for eget liv i et større fellesskap. Vi har satt oss mål for utviklingen i Hemne kommune som skal gjøre våre innbyggere i stand til å mestre en aktiv og meningsfylt tilværelse. Under fokusområdene livskvalitet, attraktivitet og arealutvikling har vi gjort prioriteringer i tråd med verdigrunnlaget. Med blant annet et sterkt fokus på barn og unges fysiske og psykiske helse, rett hjelp til rett tid og en eldreomsorg etter «klare sjøl»-prinsippet vil vi legge til rette for en positiv individutvikling, en vilje til å ta ansvar for eget liv Livskvalitet I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv God helse gjennom hele livet Gi «rett hjelp til rett tid» for å bistå den enkelte til å mestre sin egen livssituasjon Drive forebyggende helsearbeid gjennom å satse på ernæring og fysisk aktivitet Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging av helseproblemer SENTRALADM - Økt stillingsressurs kommuneoverlege Tiltak nr 17 Øke kommuneoverlegestillingen fra 20% til 60% stilling. Dette uavhengig av interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisinske tjeneste. Ved å øke til 60% stilling vil Heim kommune få 100% stilling som kommuneoverlege. Kommuneoverlegene har fått ansvar for langt mer omfattende oppgaver de siste årene. Samhandlingsreformen har aktualisert samfunnsmedisinsk kompetanse. Departementet påpeker at medisinskfaglig kompetanse er avgjørende for å vurdere hvordan kommunene bør håndtere de helseutfordringene de står overfor og gi råd til politiske myndigheter. Kommuneoverlegen vil bla ha oppgaver innenfor forebyggende arbeid, miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, kvalitetssikring, sosialmedisinske funksjoner og være samfunnsmedisinsk rådgiver i kommunal planlegging. Kommuneoverlegen bør også være spesialist i samfunnsmedisin. Kostnader Totalt Drift

22 2.1.4 Følge opp samhandlingsreformen ved å utvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og inkludere private aktører og frivilligheten Tilrettelegge for at flest mulig kan bo lengst mulig i eget hjem Ved aktivt fokus på: Frivillighet og familieomsorg Boligtilpasning Velferdsteknologi Hjelpemidler Hverdagsrehabilitering 2.2 Fysisk aktivitet for alle Styrke mangfoldet i aktivitetstilbudet og satse aktivt på bred deltakelse, for slik å bidra til god mestringsfølelse gjennom hele livet TLM - Grøntområder - Satsing på lekeplasser/nærmiljøanlegg i sentrum og boligområder Tiltak nr 20 Hemne kommune har per nå en vedtatt politikk på å ikke opprette/vedlikeholde lekeplasser i boligområder og sentrum. Det foreslås å legge inn årlige midler til å reetablere og vedlikeholde lekeplasser/nærmiljøområder. Dette vil bidra til økt aktivitet blant barn og unge, men vil også være viktige arenaer og møteplasser for den eldre befolkningen. Viktig for omdømme til Hemne kommune som godt sted å bo Kostnader Totalt Investering Drift Prioritere bevaring av trivselsskapende grønnstruktur i tilknytning til boligområder Stimulere til aktivitet for barn og ungdom gjennom økt satsning på utearealer og infrastruktur i våre barnehager og skoler Jobbe aktivt for etableringen av en variert og innbydende aktivitetspark 22

23 2.3 1 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge Grunnlaget for god helse ligger i barndommen. Vi skal drive forebyggende helsearbeid ved å styrke fysisk og psykisk helse slik at barn og unge mestrer de grunnleggende ferdighetene for å kunne delta i utdanning og samfunnsliv. SODIN SKOLE - Opparbeidelse av uteområde Tiltak nr 18 Uteområdet ved Sodin skole har stort behov for oppgradering. Hemne kommune fikk innvilget søknad gjennom Trøndelag fylkeskommune - Program for folkehelse. Deltagelse i prosjektet gir økonomiske midler til prosjektet. Samtidig forplikter Hemne kommune seg til å gå inn i prosjektet med tilsvarende midler. Avtale med Trøndelag Fylkeskommune er signert fra begge parter. Dette er en god mulighet til å få rustet opp uteområdet ved Sodin skole på en måte som baserer seg på kunnskap og systematisk planlegging. Kostnader Totalt Drift Ha et sterkt fokus på barnas selvfølelse, glede og gode vennskap Styrke foreldrerollen og stimulere til bedre samspill mellom foreldre og barn Ha et attraktivt barnehagetilbud som tilfredsstiller den enkelte familie Helhetlig kartlegging av barn og unges utvikling i et tverrfaglig perspektiv - med hensikt å gi rett hjelp til rett tid og ha et spesielt fokus på utsatte barn og unge Alle barn og unge i Hemne skal mestre grunnleggende ferdigheter Satse på praktisk og variert undervisning for å øke motivasjon og mestrinsfølelse for den enkelte Redusere omfanget av spesialundervisning gjennom bedre fokus på tilpasset opplæring Et helhetlig skoleløp fra barnehage til videregående skole ved å sikre gode overganger for den enkelte Skape et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever gjennom fokus på klasseledelse og gode relasjoner En langsiktig strategi for kompetanseutvikling i skolen Trygg trafikk som tema i barnehager og skoler Gi ungdomsskoleelever mulighet til å realisere egne prosjekter og opparbeide seg god kunnskap om å utvikle egne ideer og etablere bedrift Bidra til at ungdommer mestrer sitt eget liv og overgangen til et ansvarlig voksenliv 23

24 Et kulturelt mangfold Ivareta mangfoldet i vårt samfunn ved å etablere god gjensidig kulturell forståelse og respekt Utføre et godt integreringsarbeid Gjennom: samspill med lag og organisasjoner opparbeide god språkkunnskap hos den enkelte Attraktivitet I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom å satse på tilgjengelige arealer, kompetanseutvikling og omdømmebygging 3.1 Hemne - et regionsenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv KULTUR - Utarbeidelse av forprosjekt med tanke på flytting av Bibliotek fra Meierbygget til kulør`n 2019 Tiltak nr 29 Biblioteket er i dag lokalisert i det gamle meieribygget i sentrum. Leiekontrakten er utgått, og fornyes for ett år av gangen med virkning fra April mnd. Det er begrensede utviklingsmuligheter for Biblioteket i dette bygget, og mulighetene for samordning av personalressurser fra andre områder internt i enheten er fraværende. En etablering av Bibliotek i kulturbygget kulør`n vil gi mange positive ringvirkninger: Åpent og betjent inngangsparti hver dag, fleksibel bruk av personalressurs, bedre tilbud til publikum, et positivt tiltak for å få opp bruken av øragata (ref. sentrumsprosjektet) og en komplettering av kulturbygget. I avtale om kjøp av selskapet "kulturbygget AS", ligger ferdig prosjektert påbygg. Det iverksettes et forprosjekt for å avklare muligheter og kostnader. I parallelloppdrag for Kyrksæterøra sentrum har vi fått forslag til utvikling av Kulør'n tomta med bibliotek og kontorfasiliteter i tilknytning til øvrige attraksjoner på bakkeplan. Ref. Juul Frost og Lala/Kåmmån/Formløs. Områdets kvaliteter i tilknytning til Øragata, Wesselgården og Søa legger grunnlaget for et stort potensial mht. forbildeprosjekt i tråd med nasjonale satsninger på bibliotek som møteplass og kulturell arena. Et slikt bygg kan også tilfredsstille behovet for kommunale kontorplasser, delte kontorløsninger, oppstartsbedrifter, etc. Forslaget innebærer nytt byggeprosjekt inkl. uterom samt vurdering av bruk av deler av Wesselgården til formålet. Estimatet er basert på en rekke forutsetninger: At oppgaven udbydes i en totalenterprise, at bygning og landskap prosjekteres som et samlet prosjekt. Prisene tar utgangspunkt i erfaringspriser, som kan variere i forhold til konjunkturer og lokale forhold. Der tas forbehold om grunnforhold og andre ukjente faktorer. Kostnader dekker følgende: Anleggsomkostninger bygning: Bygningsomfang: kvm. (450 kvm x 2,5) BTA: brutto o Kontorlandskap med faste og fleksible arbeidsplasser o Bibliotek o Kafe/vinbar Anslått konorar samlet rådgivning, bygning o Programmering prosess med involvering av brukere o Konseptutvikling - prosess o Skisseprosjekt o Dialog med myndigheter o Prosjektering hovedprosjekt Anleggsomkostninger landskap Anslått honorar rådgivning landskap o Konseptutvikling prosess o Møblering o Beplantning 24

25 o o Skisseprosjekt Dialog med myndigheter I beskrivelsen av kostnader er det tatt høyde for at man kan velge å bygge ut trinnvis, og at Bibliotek da kommer som trinn 1. Dette vil bety en investering i størrelsesorden 22 mill. Med dagens rente vil dette bety en årlig kostnad på ca. Kr ,- Dette dekkes inn gjennom overskudd i Kulturbygget AS Kr ,- og bortfall av leiekostnader i Meieribygget Kr ,- Kostnader Totalt Investering Bidra til aktiv verdiskaping og konkurransekraft Tilrettelegge for nyskaping og entreprenørskapsaktivitet Tilby veiledning og tilretteleggingsaktiviteter for lokalt næringsliv Drive en aktiv rekrutteringspraksis Vektlegge uformell fagkompetanse og kunnskapsoverføring Stimulere til et godt samarbeid mellom kommune og næringsliv Avsette attraktive arealer til næringsformål TLM - Planlegging Stormyra industriområde Tiltak 31 Vedtatt av kommunestyre jfr budsjett Kostnader Totalt Investering Synliggjøre det lokale yrkestilbudet for ungdom i samarbeid mellom kommune, videregående skole og næringsliv Bidra til økt matproduksjon og stimulere til økt aktivitet i jord- og skogbruksnæring. 3.2 Et levende sentrum - det miniurbane miljø Videreutvikle Kyrksæterøra som et attraktivt regionalt sentrum Tilrettelegge for næring på gateplan og fortetting av eksisterende boligstruktur Redusere biltrafikk og tilpasse til et velutviklet gatenett for fotgjengere Ta vare på og videreutvikle grønn struktur i sentrum og rundt offentlige bygg Gode og varierte møteplasser for alle Vektlegge estetikk i vurdering av ny bebyggelse og infrastruktur 25

26 3.3 Et attraktivt og variert kulturtilbud Bidra til mangfold i kulturlivet, med aktiviteter for alle aldersgrupper Støtte opp under den unike ressursen som frivillige lag og organisasjoner representerer med idealisme, engasjement og dugnadsånd Tilgjengeliggjøre lokal historie og kulturarv gjennom aktiv formidling Kulturskolen skal være en arena for mestring, samhandling og utvikling av sosiale egenskaper Biblioteket i Hemne skal tilrettelegge for å fremme opplysning, utdanning og kulturell virksomhet Biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Fritidsklubben skal være en møteplass hvor ungdom opplever trygghet og tilhørighet Det jobbes videre med en kulturell storstue som inneholder kinoog konsertsal 3.4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Sørge for tilgjengelig informasjon om turløyper, frilufts- og naturopplevelser Viktige områder for friluftslivet skal bevares Sentrumsnære turløyper og utfartsområder med høy grad av tilgjengelighet Inngrepsfrie (INON) områder Hemne kommune skal fortsette å være en god og attraktiv hyttekommune Ved etablering av ny fritidsbebyggelse vil vi i hovedsak foreta fortetting for å bevare kommunens inngrepsfrie soner og utnytte eksisterende infrastruktur Ved etablering av nye hyttefelt skal vi ta særskilt hensyn til stedlig næring, natur og allmenn ferdsel 26

27 4. 3. Arealutvikling Aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje i et sunt og trivselsskapende nærmiljø God kommunal infrastruktur og trygge ferdelsårer TLM - Bygg - Rådhuset heis og inngangsparti Tiltak nr 30 Rådhuset har siden 2015 gjennomgått en betydelig innvendig rehabilitering. Det er gjort en ansiktsløftning på flere kontorer både i første og andre etasjer, samt at fellesarealer er satt i stand. I forbindelse med at også kommunestyresal og formannskapssal ble satt i stand og tatt i bruk til offentlige møter igjen, er det kommet krav fra Norges Handikapforbund om at det må installeres heis i bygningen. Det lå i opprinnelig plan for rehabilitering for rådhuset at inngangsparti skulle settes i stand for å tilfredsstille behovene til universell utforming mtp dører som åpner seg selv etc. Både etablering av heis og forbedringer av inngangsparti krever at det gjennomføres asbestsanering i både første og andre etasje. Dette er en vesentlig kostnadsdriver. Det skal også etableres tilfredsstillende utvendige rømningsveier i begge fløyer. Det foreslås å etablere løfteplattform mellom første og andre etasje i stedet for heis. Dette vil gi en vesentlig kostnadsbesparelse i forhold til en ordinær heis, men tilfredsstiller behovene til universell utforming av bygget. Kostnader i dette tiltaket vil komme i tillegg til tidligere bevilgninger til rehabilitering av rådhuset. Tiltakene anses å være vesentlig oppgradering, og tiltaket føres derfor som investering. Kostnader Totalt Investering TLM - Bygg - Rådhuset tilbygg kontorrigg Tiltak nr 28 I forbindelse med opprettelse av ny kommune, vil det være av stor viktighet å få utvidet kontorkapasiteten ved Rådhuset. Dette for at den nye organisasjonen kan etableres og utvikle en felles kultur. Etablering av tilfredsstillende kontorlokaliteter i nærhet til rådmann og fellesfunksjoner anses som et svært sentralt element for å greie å få bygget den nye kommunen. En baserer seg å leie en kontorrigg i to etasje med 6 kontorer i hver etasje - totalt 12 nye kontorer, som bygges sammen med rådhuset. Kostnader Totalt Investering Drift

28 TLM - Vei - oppgradering parkeringsplass/vei rådhusparken Tiltak nr 26 Parkeringsplass/vei bak rådhuset er i svært dårlig forfatning. Etter at rådhusplassen ble stengt for parkering, er utfordringen større, da det til tider er svært vått, og vanskelig å få parkert biler på parkeringsplassen. Dette skyldes at det er svært dårlig drenering av plassen og at det er mye trafikk over plassen ifm båthavna. I kostnaden ligger sluker og drenering, justering av nivå og fall, oppretting av kantstein, asfaltering og merking. Det må opprettes nytt avløpssystem for området med drenering mot sjø, da eksisterende dreneringsanlegg er svært mangelfullt og grunt, noe som gjør at det ikke virker i lengre perioder med frost. I tillegg til praktiske utfordringer med parkering, oppleves dette som en omdømmeutfordring for kommunen. Kostnader Totalt Investering Veisystemet skal være trygt å ferdes i for alle trafikanter, universelt utformet og med god tilrettelegging for myke trafikanter TLM - Vei - Vesentlig oppgradering av grusveier Tiltak nr 27 Midler avsatt til veivedlikehold kommunale veier i budsjettet er for begrensede til å drive et planmessig vedlikehold av veimassen. Det anbefales at det settes en årlig ramme for vesentlig oppgradering av vei. Dette vil gjøre det mulig å gjennomføre større vedlikeholdsarbeider fordelt over tid. Det foreslås å bevilge midlene over investering, da prosjekter spesielt nevnt under vil være en vesentlig nivåheving. Det refereres for øvrig til Hovedplan vei for beskrivelse av tilstand og vedlikeholdsbehov kommunale veier. Veier som i dag krever store ressurser mtp vedlikehold, og som bør vurderes vesentlig oppgradert: KV 11 Sagtrøan - Sinnes (Likroken) kostnadsoverslag 1,65 mill kr KV 14 Skei - Brekkan (Kårøydalsvegen) 1,85 mill kr KV 12 Eidsfoss - Sødalen (Sødalsveien) 6,4 mill kr KV 7 Hoksdal - Aspli bru 11,6 mill kr I tillegg kommer Vågveien (til Mistfjord) som ikke er kostnadsberegnet. Kostnader Totalt Investering Legge til rette for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål Trygge skoleveger og gode skyssordninger for skolebarn i hele kommunen 28

29 4.1.4 Forebygge trafikkulykker gjennom felles strategi og fokus på holdningsskapende arbeid Sikre forsyning av drikkevann og tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet TLM - Vannverk - Rehabilitering av ledningsnett vannverk - videreføring av vedtak handlingsplan Tiltak nr 23 Dette er en videreføring av bevilgede 1,5 mill per år i handlingsplan Hemne kommune har et aldrende ledningsnett for kommunale vannverk. Dette kommer av at fokus for egne vannverk har vært produksjonsanlegg over en lang periode, samt at det er overtatt flere vannverk med gammelt ledningsnett. Et mer planmessig fokus på ledningsnett må på plass. Hemne kommune har ennå mange kilometer med eternitt vannledninger. Det foreslås å øke årlige bevilgningen til vedlikehold av ledningsnett. Det er ikke lagt inn spesifikke prosjekter, da en må ta de strekningene som til enhver tid anses å være kritisk. En anslår i dag at omtrent 50% av alt produsert vann i våre kommunale vannverk renner ut i jorda gjennom lekkasjer. Dette er svært dyrt, og skaper store driftsproblemer. 1 million ekstra bevilgning hvert år, gjør det mulig å renovere lengre ledningsstrekk, og skape en forutsigbarhet i vedlikeholdet. Bevilgningene burde vært vesentlig høyere for å ha et adekvat vedlikehold. Det er vedtatt ny drikkevannsforskrift i 2017, som stiller strengere krav til kommunene enn tidligere. I lys av dette har Mattilsynet varslet at de vil intensivere arbeidet med tilsyn vedr rehabilitering av ledningsnett. Kostnader Totalt Investering TLM - Vannverk - videreføring utbygging Staurset vannverk Tiltak nr 24 Staurset kommunale vannverk ble overtatt av Hemne kommune For å sikre en forsvarlig drift av anlegget, er det essensielt at de skisserte tiltakene som ble fremmet gjennom overtakelsesprosessen blir gjennomført. På grunn av store driftsutfordringer på øvrige vannverk, har ikke utbygging av Staurset vannverk vært prioritert. Mattilsynet har gitt pålegg om at bassengkapasitet må utvides, og har også gitt flere klare signaler på at vannbehandlingsanlegget må oppgraderes. Mattilsynet avventer pålegg, da Hemne kommune har en konkret plan for gjennomføring av utbygging, samtidig som at det har vært en prekær situasjon ved andre vannverk. Kostnadene er fortsatt svært usikre, da anlegget ikke er ferdig prosjektert. Utbyggingen inneholder også en viktig omlegging av ledningsnettet i området. Det er ikke benyttet midler for bevilgede midler i 2018, og tiltaket omfatter prosjektering og bygging av anlegget. Kostnader Totalt Investering Redusere antall kommunale utleieboliger Satse på en tilgjengelig og oppdatert beredskapsstyrke med et aktivt samarbeid mellom de nødvendige parter 29

30 TLM - Beredskap - aggregat Rådhuset Tiltak nr 13 Det er stort behov for å installere nødstrømsaggregat i Rådhuset. Kommunen er sårbar ved lengre tids bortfall av strøm. Bl.a. driftes legesenter/helsesenter og kommunens telefoniløsning fra servere plassert i rådhuset. Lengre tids strømstans vil medføre at alle kommunens datasystemer og telefonisystemer blir utilgjengelig. Et strømbrudd som varer mer enn noen få timer, vil seriøst påvirke kommunens evne til å levere tjenester til sine innbyggere. Det ble fremmet sak om installering av nødstrømsaggregat til politisk behandling i april 2018, men dette ble avslått/trukket pga manglende midler i forhold til opprinnelig prosjekt og bevilgninger som ble gjort i Hvis man har til intensjon å fortsette bruken av rådhuset i Hemne som i dag, er det presserende å få installert nødstrømsaggregat! Kostnader Totalt Investering TLM - Brann - Innføring lovpålagt feiing og tilsyn med fritidsboliger Tiltak nr 14 Kommunene er gjennom ny forskrift til brannvernloven pålagt å innføre feiing også for fritidsboliger. En antar at dette vil medføre mer enn 1300 feie og tilsynsobjekt i Hemne kommune. Hemne kommune må i denne forbindelse ansette en ny feier for å kunne få gjennomført det lovpålagte arbeidet. Det er noe usikkert om det er behov for en hel feierstilling, men nabokommunene og senere Heim kommune vil med sikkerhet ha behov for feierressursen. I tillegg vil det være behov for investering i en bil samt feltgående kjøretøy (ATV og snøskuter) for å ha mulighet for å nå fritidsboliger utenfor allfarvei. Anskaffelse materiell finansieres ved låneopptak. Tiltaket er selvfinansierende gjennom feieravgift, samt utleie av feier til andre kommuner. Kostnader Totalt Investering Drift TLM - Brannvesen - Økte stillingshjemler deltidsmannskaper - redusert bruk av overtid Tiltak nr 43 Per i dag har brannmannskaper innregnet 20 timer øvelse i året i sin 4,98% stilling. Dette blir for lite for å opprettholde et forsvarlig øvingsnivå. Brannmannskapene gjennomfører 12 øvelser i året, noe som fordelt gir 1,6 timer per øvelse. Enkelte øvelser er lovpålagt: Varmt røykdykk - 3 timer Kalde røykdykk 3 øvelser á 2 timer - totalt 6 timer Fysisk test - 2 timer Mens du venter på ambulansen - MDVPA - 3 timer 30

31 Pågående livstruende vold - PLIVO - 5 timer. Dette betyr at det gjenstår svært liten tid til øving på andre viktige oppgaver innenfor brann- og redningstjenesten. Dette være seg brannfaglige momenter, håndtering av ulykker etc. Det foreslås å øke antall øvingstimer til 36 per brannkonstabel per år for å kunne holde et forsvarlig nivå på mannskapene. Brannmannskapenes stillingsstørrelser må utvides med 0,82% - fra 4,59% stilling til 5,8% stilling til å dekke behovet. Brannvesenet gjennomfører uansett et forsvarlig øvingsprogram, noe som medfører at det i flere år har vært utbetalt overtid for øvingstimer utover 20 timer. Dette medfører overtidstillegg på 50%. Ved å øke stillingsstørrelsene iht behovet over, vil en slippe overtidstillegget, og komme rimeligere ut enn å fortsette med praksis med overtidsbetaling. Kostnader Totalt Drift Sikre all infrastruktur og bebyggelse mot flomtilfeller gjennom kontinuerlig utbedring av lokal overvannshåndtering Hemne kommune skal aktivt tilpasse driften slik at organisasjonen oppnår miljøsertifisering for sin virksomhet Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Bevare og forvalte livskraftige bestander av elg, hjort, rådyr og småvilt i et langsiktig perspektiv Et miljø fritt for forurensing, skadelige stoffer og forsøpling for å ivareta helse og trivsel, arter og økosystem TLM - Avløp - Utbygging avløpsanlegg Taftøyan. Tiltak nr 12 Jfr K-sak 77/17 er det vedtatt å bygge ut et felles avløpsanlegg i Taftøyan. Det er nå svært viktig å få på plass dette anlegget i løpet av 2019, da utfordrende avløpsforhold skaper miljøproblemer, samt at det er utfordrende å utvikle området videre. Det er gjort foreløpige beregninger for kostnader og anleggsbidrag som legges til grunn for budsjettering. Det er fortsatt en viss usikkerhet rundt eksakte utbyggingskostnader. Anlegget bygges ut som selvkost, der det beregnes et anleggsbidrag for eiendommer som skal tilknyttes, slik at avgiftsnivået for avløp ikke økes som følge av utbyggingen. Vedtak fra K-sak 77/17: På grunn av det store antallet berørte eiendommer, vanskelige utbyggingsforhold og utfordrende resipientforhold, vil Hemne kommune gjennomføre utbygging av avløpsanlegg for B-feltet i Taftøyan, som et kommunalt avløpsanlegg. Hvis det gjennom videre prosjektering anses at andre eiendommer utenfor B-feltet bør tilknyttes, skal disse eiendommene innarbeides i anlegget. Det forutsettes at Hemne kommune får overta eksisterende prosjekteringsmateriale vederlagsfritt. Det er videre en forutsetning at minst 90% av bebygde og ubebygde eiendommene som kan tilkobles anlegget betaler anleggsbidrag/tilkoblingsavgift før utbygging kan starte. Hemne kommune vil forskuttere maksimalt 10% av anlegget. Det innføres et særskilt anleggsbidrag/tilkoblingsavgift for Taftøyan avløpsanlegg, som skal betales av alle nye abonnenter til avløpsanlegget. Dette innarbeides i gebyrregulativet når anlegget er ferdigstilt. 31

32 Rådmann får fullmakt til å fastsette grensesnitt mellom privat og offentlig ledningsnett. Rådmann skal ved etablering av anlegget vurdere eksisterende avløpsanlegg i dekningsområdet for anlegget, og skal hvis en finner at det er hjemmel for det, pålegge eiendommer med andre avløpsløsninger å tilknytte seg felles avløpsanlegg. Arbeid med prosjektering og utbygging iverksettes så snart som praktisk mulig. Kostnader innarbeides i budsjettet så snart det økonomiske grunnlaget for anlegget er klart. Merverdiavgift planlegges tilbakeføres til prosjektet. Kostnader Totalt Investering Motorferdsel i utmark begrenses til nødvendig nyttekjøring,med hensyn til friluftsliv og naturmangfold En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Tilrettelegging for samlokalisering av private småbåthavner og fortetting av eksisterende naustområder En forsvarlig og rasjonell fiskeforvaltning for bevaring av livskraftige bestander Ved vurdering av akvakulturetableringer i sjø skal det tas særskilt hensyn til langsiktighet i planleggingen og gyteområder for villfisk, fritidsbebyggelse og friluftsliv Stimulering av allmennhetens tilgjengelighet til strandsone, langs innsjøer og vassdrag 5. Organisasjonen Hemne kommune - EN EFFEKTIV OG BRUKERORIENTERT KOMMUNE I den videre utviklingen av vår kommunale organisasjon har vi erkjent at lover og regler bare styrer en del av våre liv, mens verdier legger sterke føringer for våre strategiske valg. Kirkhaug (2013) beskriver betydningen av verdier for offentlig sektor som «særlig viktige fordi åten offentlig sektor blir drevet på i de fleste land utgjør en norm for hvordan resten av samfunnet oppfører seg». Gjennom vårt valg av visjon og verdigrunnlag ønsker vi å sette et tydelig fokus på muligheter, mestring og mangfold for den enkelte i samfunnet vårt, med solid forankring i vår kommunale organisasjon. 5.1 Lederplattform - På lag mot felles mål Brukerorientering Åpenhet og tillit Mål- og resultatstyring Utviklingsorientering 32

33 5.2 Kompetente og engasjerte medarbeidere Vi behandler våre medmennesker med respekt Et godt arbeidsmiljø preget av ærlighet, åpenhet og inkludering Helhetlig organisasjonsutvikling gjennom fokus på fag- og endringskompetanse Kontinuerlig videreutvikling av etisk kompetanse Langsiktighet i rekruttering av nye medarbeidere 5.3 Et aktivt lokaldemokrati Vi henter aktivt inn tilbakemeldinger på vår virksomhet Kommunen søker gjennomsiktighet for sin praksis gjennom meroffentlighet Sørger for tilstrekkelig og oppdatert informasjon om kommunens virksomhet og tjenestetilbud Sikrer alle innbyggere en reell mulighet til innflytelse og medbestemmelse gjennom gode medvirkningsprosesser Støtter opp om lokalt initiativ Gode og tilgjengelige rutiner for saksbehandling 5.4 Langsiktig målstyring Løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling Et plangrunnlag med mål- og verdimessig forankring i kommuneplanen Et helhetlig mål- og resultatstyringssystem med kontinuerlig evaluering Langsiktighet og forutsigbarhet for vår strategiske planlegging gjennom anvendelse av årshjulet med aktiviteter knyttet til styring og rapportering 5.5 Økonomistyring Budsjettdisiplin - etablert i organisasjonskulturen gjennom periodevis kontroll Samsvar mellom inntekter og utgifter Skape økonomisk handlingsrom gjennom avsetning til fond Evne til prioritetsvridning FINANS - Opptak av startlån 2019 Tiltak nr 1 Årlig søknad om startlån i Husbanken til videre tildeling Kostnader Totalt Investering FINANS - Egenkapitaltilskudd KLP 2019 Tiltak nr 2 KLP sender signaler til kommunene en gang i året hva egenkapitaltilskuddet vil ligge på. Tilskuddet skal utgjøre ca 0,35% av premiereserven. Kostnader Totalt Investering

34 SENTRALADM - Red ramme (flere tiltak) Kostnader Totalt Drift Bakkely barnehage - Red ramme Kostnader Totalt Drift Grøtnes barnrehage - Red ramme Kostnader Totalt Drift Sodin skole - Red ramme Kostnader Totalt Drift Svanem barnehage - Red ramme Kostnader Totalt Drift Svanme skole - Red ramme Kostnader Totalt Drift

35 Vinje barnehage - Red ramme Kostnader Totalt Drift Vinjeøra skole - Red ramme Kostnader Totalt Drift Helsestasjon -- Red ramme Kostnader Totalt Drift PO - Red ramme Kostnader Totalt Drift Barnevern - Red ramme Kostnader Totalt Drift NAV - Red ramme Kostnader Totalt Drift TLM - Red ramme (flere tiltak) Kostnader Totalt Drift

36 5.6 Arbeidsmiljøfremmende tiltak Arbeidsmiljø forhold til ansatte/brukere Sikkerhet i forhold til ansatte/brukere Verdisikring kommunale bygg 36

37 6 ØKONOMISKE RAMMER /NØKKELTALL ( ) 6.1 Befolkningsutvikling Folketallet i Hemne 2 kvartal 2018 er Dette gir et fødselsunderskudd på 5 personer og nettoinnflytting på 13 persosner. Ny kommune bestående av Hemne, Halsa og del av Snillfjord gir 6100 innbyggere. 37

38 6.2 Økonomiske nøkkeltall Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. En anbefalt justert indikator sier at netto driftsresultat bør være minimum 1,75 % (3 % før 2013) av driftsinntektene. Det innebærer at Hemne kommune for 2017 ligger under anbefalt nivå. Størrelsen på netto driftsresultat gir uttrykk for hvilke driftsinntekter kommunen har tilbake etter at driftsutgifter og netto finansutgifter (renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat er den indikatoren som best forklarer økonomisk balanse. Størrelsen på netto driftsresultat gir uttrykk for hvilke driftsinntekter kommunen har tilbake etter at driftsutgifter og netto finansutgifter (renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat er den indikatoren som best forklarer økonomisk balanse. Rammetilskuddet utgjør sammen med skatteinntektene kommunens frie inntekter, som kommunen fritt disponerer innenfor de gjeldende lover og forskrifter. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,58 3,01 4,4 3,5 Frie inntekter i kroner per innbygger (1000 kr) Langsiktig gjeld ex pensjonsforpliktelser pr innbygger (1000 kr) Arbeidskapital ex. premieavvik (1000 kr) Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 års-periode. Utviklingen viser at Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Oversikten viser tydelig at kommunen fremdeles må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. 38

39 Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal vi skal ha et driftsnivå som ligger på normtallet 1,75%. R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 R 2017 B 2018 Netto resultatgrad i % -2,88 % -0,98 % 1,78 % 3,03 % 0,58 % 1,29 % Kommune har bedret sin stilling ifra 2013, men har utfordringer i forhold til å nå anbefalt resultatgrad. Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 R 2017 B 2018 Renteutgifter Renteinntekter Utbytte av aksjer og andeler Netto renteutgifter/inntekter Avdrag på lån Utlån/mottatte avdrag Netto avdragsutgifter Sum eksterne finanstransaksjoner Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 R 2017 B 2018 Rente- og avdragsbelastning 0,9 % 2,1 % 1,5 % 1,6 % 1,4 % 2,0 % 39

40 Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Rente og avdragsbelastningen i regnskapene de siste årene overstiger ikke 6 % av driftsinntektene, men vi har en økning i forhold til tidligere år med bakgrunn i reduserte finansinntekter og høyere lånegjeld Utvikling i renteutgifter, renteinntekter og utbytte i perioden Renteutgifter Renteinntekter Utbytte av aksjer og andeler Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles «frie inntekter» Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Regnskap 2015 Regnskap 2016 Regnskap 2017 Budsjett 2018 Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Skatt inkl. naturressurskatt Sum frie inntekter

41 KOSTRA-tall om eiendomsskatt Totalt 366 kommuner skriver ut eiendomsskatt i 2017, viser KOSTRA-statistikken for 2017 Kommunenes valgte utskrivningsalternativ i medhold av eiendomsskatteloven 3 fordelte seg slik: 41

42 42

43 Eiendomsskatt Utvikling eiendomsskatt Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 Budsjett Regnskap Budsjett Eiendomsskatt Hitra I 2012 ble eiendomsskatt for første gang skrevet ut for alle eiendomsskattepliktige eiendommer i Hemne kommune. Et omfattende arbeid ble utført med besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Det ble innført bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer for første gang i Nybygde boliger er gitt fritak de 5 første år. Den generelle eiendomsskattepromillen er 7, men bolig- og fritidseiendommer er gitt 2 promille. Kommunestyret vedtok i budsjett for 2014 å endre bunnfradraget fra til Kommunestyret har ikke foretatt endringer siden. 43

44 6.3 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen i Hemne kommune består av Rådmann med stabsfunksjoner og Fellestjenester. I tillegg til å utøve stabs- og støttefunksjoner, har sentraladministrasjonen en overordnet myndighet i forhold til enhetene, og er også knutepunkt mot kommunens politiske styringssystem. Netto driftsutgifter for administrasjon og styring, i % av totale netto driftsutgifter = (netto driftsutgifter for funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av netto driftsutgifter 9,74 9,84 7,67 7,59 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2017 ØKONIMISK RAMME År Regnskap 2016 Regnskapt 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

45 6.4 Barnehagene I Hemne er det fire kommunale barnehager som er geografisk spredt i kommunen. I tillegg er det tre private barnehager i sentrum av kommunen. Det tilbys plasser i alderen 1-6 år. Barnehagene i Hemne skal fremme læring, sosial kompetanse, livsglede og skaperkraft. Barna skal få grunnleggende kunnskap gjennom dagliglivets hendelser og samvær, lek og strukturerte aktiviteter. Netto driftsutgifter til funksjon 201 Førskole, Styrket tilbud til førskolebarn og Førskolelokaler og skyss, per innbygger 1-5 år i kroner Regnskap 2017 Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet 13,91 11,51 15,99 14,38 År Hemne (1612) 13,9 13,8 13,9 Landet uten Oslo (EAKUO) KOSTRA-gruppe 2 (EKG02) Sør-Trøndelag (EKA16) 14,7 14,6 14,4 11,4 11,6 11,5 16,2 16,2 16 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i

46 Andel barnehagelærere i forhold til grunnbemanning (prosent) År Hemne (1612) 36,4 39,4 42,9 Landet uten Oslo (EAKUO) KOSTRA-gruppe 2 (EKG02) 36,6 36,6 37,3 34,7 35,1 36,6 Sør-Trøndelag (EKA16) 41, ,7 46

47 ØKONOMISK RAMME BARNEHAGENE Bakkely barnehage Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre Grøtnes barnehage Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre Svanem barnehage Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre Vinje barnehage Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre

48 6.5 Skolene/PPT I Hemne er det tre grunnskoler. Alle skolene har egne skolefritidsordninger. PP-tjenesten skal i tett samarbeid med barnehager og skoler bidra til et godt oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. PPT har etter opplæringsloven ansvar for utredning av barn under opplæringspliktig alder, elever i grunnskolen og voksne som kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Netto driftsutgifter til funksjon (202 - Grunnskole, Skolefritidstilbud, Skolelokaler, Skoleskyss), Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (202, 215, 222, 223 i % av totale netto driftsutgifter 24,2 22,9 22,5 22,5 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2017 (alle skolene) Elevtallsutvikling for skolene i Hemne kommune 2018/ / / / / / 24 Svanem skole Vinjeøra skole Sodin skole Ven Skole 14 Totalt

49 Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (prosent) År Hemne (1612) 8,1 8,8 9,3 Landet uten Oslo (EAKUO) KOSTRA-gruppe 2 (EKG02) 7,9 7,8 7,9 8,9 8,7 8,5 Sør-Trøndelag (EKA16) 8 7,8 8,2 ØKONOMISK RAMME SKOLENE Sodin skole Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Svanem skole Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Vinjeøra skole Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

50 6.5 Pleie og omsorg Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer igjennom et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der det det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Vi bygger på følgende mål og visjoner: Selvstendighet, Verdighet, Trygghet og Livskvalitet Boliger og tjenester skilles Omsorgstjenesten gir trygghet og tillit hos den enkelte ved å gi rett hjelp til rett tid Omsorgstjenesten gir et helhetlig og samordnet tilbud som imøtekommer individuelle behov Omsorgstjenesten holder høy faglig kvalitet Det er innarbeidet en felles ideologi som ivaretar selvstendighet og et verdig liv Omsorgstjenesten stiller krav til brukerne og er en pådriver for å styrke egenomsorgskapasiteten hos den enkelte Hjelp til selvhjelp og mestring er viktig, samt omsorg, trygghet og forståelse. Vår oppgave er derfor å opprettholde og / eller øke livskvaliteten til de beboerne som til enhver tid har tjenester hos oss. Alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester uavhengig av alder, inntekt og diagnose. Pleie og omsorgstjenesten administreres fra lokalene ved Hemne helsesenter som er et knutepunkt for all kontakt med de ulike tjenestene. Netto driftsutgifter Funksjonene 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser,253 - helse og omsorgstjenester i institusjon,254 - helse og omsorgstjenester til hjemmesboende, Institusjonslokaler. Regnskap 2017 Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter helse og omsorgstjenester 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet 35 38, ,5 år Hemne 36,15 34,82 35,52 35,08 Kostragruppe 02 41,23 38,12 38,94 38,29 Fylkessnitt 35,67 33,17 33,3 33,04 Landssnitt 37,9 35,33 35,99 35,55 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i

51 Andel brukertilpassede enerom m/ eget bad/wc (prosent) År Hemne (1612) Landet uten Oslo (EAKUO) KOSTRA-gruppe 2 (EKG02) 86,9 87,7 89,2 89,6 91,4 91,2 Sør-Trøndelag (EKA16) 75,6 76,5 78,2 ØKONOMISK RAMME PLEIE OG OMSORG Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt kommunestyre Helsestasjon Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Helsestasjonen skal drive helsearbeid med vaksinasjon, helsekontroll og helseopplysning til barn/unge og deres foreldre fra de er i mors mage til de fyller 18 år. Målet er å forebygge sykdom, feilutvikling, skade og ulykke og bidra til bedre helse for målgruppen. Andel av kommunens netto ramme til fordeling i

52 ØKONOMISK RAMME HELSESTASJON År Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Barnevern Barnevernets hovedoppgave er å gi hjelp og støtte til barn og unge som har det vanskelig. Det innebærer at barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barnevernet skal gi hjelp i henhold til lov om barneverntjenesten til barn, unge og familier som oppholder seg i kommunen. Hemne kommune er pr i dag ikke tilknyttet noen barnevernvakt. Ved behov for akutt hjelp eller støtte på kveldstid, i helger og under høytider, ringes Alarmtelefon for barn og unge: Netto driftsutgifter (Funksjonene 244 Barnevernstjeneste, 251 Barnevernstiltak ikke plassert av barnevernet og 252 Barnevernstiltak plassert av barnevernet. Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 3,24 3,5 4,32 3,8 år Hemne 2,62 2,98 2,9 3,24 Kostragruppe 02 3,18 3,26 3,34 3,5 Fylkessnitt 3,28 3,5 3,68 4,32 Landssnitt 3,38 3,48 3,55 3,88 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i

53 ØKONOMISK RAMME BARNEVERN År Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyret Nav Kommunale tjenestene under NAV: Tjenester i.h.t. Sosiallovgivningen Økonomisk sosialhjelp Økonomisk rådgivning Rusarbeid Oppfølging/tiltak Introduksjonsordningen for flyktninger Bostøtte og tilskudd gjennom Husbanken Kommunale boliger Parkeringstillatelser, transport/drosjekuponger, administrasjon av tolketjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp), viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntekter (inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Regnskap 2017 Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 1612 Hemne Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2017 Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet 4,0 4,54 5,8 6,0 år Hemne 3,53 3,71 3,94 4,03 Kostragruppe 02 3,32 3,64 4,21 4,54 Snillfjord 1,17 1,18 1,37-0,95 Halsa 1,86 3,51 5,29 6,45 Fylkessnitt 5,21 5,31 5,76 5,81 Landssnitt 5,07 5,34 5,79 6,04 53

54 ØKONOMISK RAMME NAV År Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyret Teknisk, landbruk, miljø Under området hører bolig, vann/avløp/renovasjon, brann/feiing, leie og utleie, vei, miljø/friluft og planer. Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2017 ØKONOMISK RAMME TEKNISKE TJENESTER År Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Totalt antall kommunalt disponerte boliger (antall) År Hemne (1612) KOSTRA-gruppe 2 (EKG02) Landet (EAK) Sør-Trøndelag (EKA16)

55 6.8 Kultur Under dette området finnes tjenestene kulturskole, bibliotek, fritidsklubb, idrett og museum. Netto driftsutgifter Funksjonene 231 -Aktivitetstilbud barn og unge, 370 -bibliotek, 373- kino, 375 -museer, kunstformidling, 380 -idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, 383- musikk og kulturskoler, 385 andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg, 386 kommunale kulturbygg. Regnskap 2017 Netto driftsutgifter pr innbygger 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør- Trøndelag Landet år Hemne Kostragruppe Fylkessnitt Landssnitt Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2017 Barn 6 15 år I kommunens kulturskole År Hemne (1612) 21,1 25,7 15,5 Landet uten Oslo (EAKUO) KOSTRA-gruppe 2 (EKG02) 14,3 14,2 13,8 24,4 23,8 22,9 Sør-Trøndelag (EKA16) 19, ,6 55

56 ØKONOMISK RAMME KULTUR År Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

57 7 RÅDMANNENS KONSEKVENSJUSTERTE BUDSJETT 7.1 Rådmannens kommentarer Budsjettet for 2019 blir det siste i Hemne kommune. Fra 2020 går vi inn i Heim kommune med andre forutsetninger enn i dag. Organisasjonen som helhet En organisasjon må vedlikeholdes for at medarbeiderne skal kunne være i stand til å levere som forventet av innbyggere og politikere. Det settes i høst i gang en organisasjonsutviklingsprosess for ledere og sentrale medarbeidere i Heim kommune. Denne prosessen vil gå inn i Det er viktig at det settes av penger til å ha en kontinuerlig prosess gående i Heim kommune til dette formålet i kommende økonomiplan Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er nå godt i gang. Handlingsplanen vil gå 3 år inn i ny kommune. Hvordan inntekter og utgifter vil se ut innenfor den nye kommunen i årene 2020 og 2021 har vi ikke oversikt over enda. Vi har derfor valgt å nulle ut årene med endret inntekt ny kommune i det kosekvensjusterte budsjettet for disse 3 årene. Detaljene og oversikten vil vi ha mer klart for budsjettåret Det legges fram et «skyggebudsjett» for 2019 som en forberedelse til ny kommune i Dette budsjettet legges fram i januar / februar for fellesnemnda. Det ordinære budsjettarbeidet for Heim kommune starter våren Vi må allerede nå vurdere investeringer som vil belaste den nye kommunen. Intensjonsavtalen har en formulering om at «Kommunene er enige om at større investeringer med kostnad over kr. 5. mill. i inneværende valgperiode skal forelegges fellesnemnda, dette for ikke å binde opp et framtidig kommunestyre. I praksis betyr dette å unngå å sette i gang prosjekter som ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjett og økonomiplan». Formannskapet må ta stilling til hvordan budsjettprosessen i Hemne skal kjøres i forhold til fellesnemnda med hensyn til informasjon, uttalelse eller lignende. Den nye kommunen må også etter hvert vurdere hvordan behov for kontorplass for administrasjonen skal løses. Det blir behov for noen flere kontorplasser. I første omgang kan utfordringen løses med leie, men etter hvert må en nok tenke at eksisterende rådhus i Hemne må utvides noe. Dette tenkes løst med en midlertidig rigg i 2 etg. Denne må stå klar til sammenslåingen i Eiendomsskatt Begrepet «verk og bruk» tas ut fra lov om eiendomsskatt. Det er en innfasingsperiode på 7 år fra 1. januar Den største konsekvensen kommer som følge av at metanolfabrikken på Tjeldbergodden omfattes av lovendringen. Hemne får ca. 6 mill. kr årlig i eiendomsskatt fra Aure. Totalt vil endringen medføre mellom 7,5 og 9 mill. kr. i inntektstap. Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Det er ro i organisasjonen og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Budsjettdisiplinen er god og vi har god kontroll så langt i Klimaet mellom politikk og administrasjon oppleves som godt. Kort sagt; vi har gode forutsetninger for å kunne jobbe med de riktige tingene. Den store utfordringen kommunen er i ferd med å møte, er endring i befolkningssammensetningen (demografisk utvikling). Det blir flere eldre over 80 år. Det er anslått at ca. 25% av aldersgruppen 80+ har behov for heldøgns omsorgstilbud. Som framlagt på budsjettkonferansen, viser utviklingen at Hemne kommune innen relativt kort tid må planlegge og bygge botilbud. I tillegg må det legges inn ressurser til personell. Inntektssystemet er bygget opp slik at det skal fange opp endringene. Utfordringen Hemne kommune har, er å vri prioritet fra barn / unge til eldre. Digitalisering Den nye kommunen skal sys sammen digitalt. Det innebærer at alle digitale løsninger skal gjennomgås, vurderes og eventuelt skiftes. Nye tidsriktige løsninger skal etableres. Dette er kostbart, og en stor del av engangstilskuddet til ny kommune vil gå med til dette. 57

58 Oppvekst Antall barnefødsler i, og tilflytting av barn til Hemne kommune de siste 10 årene tilsier at vi per dags dato har en overkapasitet på skolene i kommunen. Jfr Hemne kommune sin Skolebruksplan. Dette betyr at vi bruker mer penger på skolene pt enn hva vi faktisk må. Det er en tydelig politisk prioritering i Hemne til å la de minste barna få gå på skole i nærmiljøet. Dette har imidlertid en kostnad som må dekkes inn på en eller annen måte. Samtidig er kommunen nødt til å prioritere tjenester til en voksende gruppe eldre med bistandsbehov. Nybygd 4-7 og 1 3 avdeling på Sodin er tatt i bruk. Det gjenstår da å ferdigstille administrasjonsfløy og SFO. Dette er finansiert og godt i gang. Det siste som må tas er uteområdet og trafikkløsning. Dette må sees på som et eget prosjekt mht prosjektering og investering. Prosjektering ligger inne som tiltak. Kostnadsoverslag vil komme som følge av dette. Det vil bli fremmet egen sak om finansiering av tiltaket når kostnadsoverslaget er klart. Rådmannen har her tenkt å foreslå bruk av investeringsfond. Vi har fått prosjektmidler til formålet. Disse må gå inn i den totale pakken med finansiering. Helse- og omsorg Hovedutfordringer vil være å opprettholde faglig forsvarlige tjenester innenfor kostnadsrammen, samt ta høyde for økt etterspørsel etter tjenester og boliger, jf. endring i befolkningssammensetning, nye brukere og oppgaver til kommunene. Nye brukere og oppgaver krever ny kunnskap, og til dels spesialisert kunnskap. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Dette fordrer flere personer til å utføre oppgavene, økt kompetanse, flerfaglighet og helhetlige koordinerte tjenester. Det vil være behov for økt satsning på velferdsteknologi. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter, men også utfordringer. Det kreves at kommunen vet å nyttiggjøre de teknologiske mulighetene som foreligger og utvikles, samt sikre forsvarlig bruk av teknologien. Hvordan kommunen skal løse behovet for heldøgns omsorgsplasser, er under utredning. Kommunen har brukt Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) som rådgiver i en prosess for å kartlegge og finne framtidas tilbud. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Driftssiden er anstrengt; både når det gjelder vedlikeholdsmidler og personell. Kommunen har solgt en god del kommunale boliger de siste to-tre åra. Dette reduserer behovet for vedlikehold, men det påvirker inntektene til kommunen på grunn av at husleie for en stor del har gått inn i drift. Kommunens drikkevannskilde med renseanlegg er ikke framtidsrettet. Alternativer er under utredning. Dette er kostbart, men vil prinsipielt måtte belastes selvkostområdet. Det gjenstår da politisk sett å vurdere hva som er akseptabelt avgiftsnivå. Det legges nå ned en ikke ubetydelig innsats i å forskjønne sentrum. Dagens gater, fortau og grøntarealer er ikke i en god forfatning. Det må avsettes mer penger til å vedlikeholde det vi har, samt til å vedlikeholde nye installasjoner. Investeringer Følgende investeringsprosjekt er i gang: Sodin skole og boliger for funksjonshemmede i Tiendebursvegen. I økonomiplanperioden er det behov for å vurdere investeringer i plasser for heldøgns omsorg. Kommunen står foran relativt store utfordringer med øket antall eldre over 80 år. Dert er vanlig å anta at 25% av befolkningen 80+ har behov for sykehjemsplass. Prioritering av tiltak drift: 1. Økte ressurser til pleie- og omsorg både forebygging og omsorg. Prioritering investering: 1. Planlegging plasser for heldøgns omsorg i tråd med økende behov. 2. Ny drikkevannskilde 3. Brannstasjon 4. Prosjektering uteområde og trafikkløsning Sodin skole Torger Aarvaag, rådmann

59 7.2 Det økonomiske opplegget for 2019 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram 8. oktober. Følgende oversikt er hentet fra KMD sitt fremlegg til statsbudsjett. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 0,7 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for Det innebærer at den siste oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner, jf. pkt. 3.1, ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner er begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i skolen. Fylkeskommunenes frie inntekter i 2019 holdes reelt uendret sammenliknet med Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter foreslås det at midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet, økes med 100 mill. kroner. Veksten i frie inntekter i 2019 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det ikke gitt anslag på merutgifter for kommunesektoren i 2019 knyttet til befolkningsutviklingen. Bakgrunnen var usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som da forelå, fordi befolkningsveksten gjennom 2017 ble langt lavere enn det framskrivingen fra SSB tilsa. Det ble derfor varslet at departementet ville presentere nye beregninger av merutgifter for kommunesektoren knyttet til demografi i statsbudsjettet for SSB la 26. juni fram nye befolkningsframskrivinger. Basert på dette materialet har Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslått merkostnadene for kommunesektoren i 2019 av befolkningsendringene til 1,3 mrd. kroner. Av dette anslås det at om lag 1 mrd. kroner må dekkes innenfor kommunesektorens frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er betydelig lavere enn det de har vært de senere årene. I kommuneproposisjonen for 2019 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 650 mill. kroner i 2019, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Regjeringens budsjettopplegg for 2019 gir kommunesektoren noe økt handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren som følge av den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer regjeringens budsjettopplegg i alt 0,6 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor frie inntekter og økt handlingsrom på om lag 350 mill. kroner til ytterligere styrking av tjenestene. Selv om regjeringen legger opp til at kommunene og fylkeskommunene får noe økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. En bedre organisering av tjenestene kan frigjøre betydelige midler til bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at den samlede effektiviteten økte med 0,5 pst. per år i perioden innen sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg. En effektivisering på 0,5 pst. i 2019 i hele kommunesektoren vil kunne frigjøre 1,2 mrd. kroner til ytterligere styrking av tjenestene ut over det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.1. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene. Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2019 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst. Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 2,6 - merkostnader til demografi -1,0 - merkostnader til pensjon -0,7 - satsinger innenfor veksten i frie inntekter -0,6 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav 0,3 + effektiviseringskrav 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 1,5 59

60 Nærmere om realveksten i samlede inntekter I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner dekomponert. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom den beregnede veksten i frie inntekter. For 2019 utgjør disse bevilgningsendringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til økt foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage, samt utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere. Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 Mrd. kroner Frie inntekter 2,6 Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver 1 0,1 Øremerkede tilskudd -1,2 Gebyrinntekter 0,5 Realvekst samlede inntekter 1,9 1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten i de samlede inntektene. Øremerkede tilskudd reduseres netto med 1,2 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med en betydelig nedgang i overføringer til kommuner og fylkeskommuner knyttet til salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Nærmere om realveksten i frie inntekter Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner i denne proposisjonen er derfor ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2019 regnes fra anslått inntektsnivå i 2018 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene i 2018 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2019 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes. Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 og 2019 i løpende priser. Inntektsnivået i 2018 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget på 2,4 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2018 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2018 sammenliknbart med inntektsnivået i Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 1,3 pst. og en årslønnsvekst på 3¼ pst. fra 2018 til I kommuneproposisjonen for 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2019 er fremmet i Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll Det foreslås at den kommunale skattøren reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i

61 Tabell 3.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter Skatter i alt Herav skatt på inntekt og formue Rammetilskudd 4 Sum frie inntekter 61 Mill. kroner. Nominelle priser 1 Kommunene 2 Fylkeskommunene 2 Kommunesektoren i alt , , , ,9 Pst. endr , , , ,3 Pst. endr Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2019 (deflator) er anslått til 2,8 pst. 2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 7.20 under programkategori Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i Pst. endr , , , ,8 Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 529 mrd. kroner i Tabell 3.4 viser sammensetningen av inntektene i 2019 og nominell endring fra Tabell 3.4 Kommunesektorens inntekter i 2019 Mrd. kroner Andel av samlede inntekter (pst.) Endring fra (pst.) Frie inntekter 383,7 72,5 2,8 Skatteinntekter 212,1 40,1 1,8 Rammetilskudd 171,6 32,4 4,1 Øremerkede tilskudd 2 32,8 6,2-1,4 Gebyrer 72,6 13,7 3,5 Merverdiavgiftskompensasjon 24,6 4,6 4,0 Andre inntekter 15,8 3,0 2,8 Totalt 529,4 100,0 2,6 1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2018 korrigert for oppgaveendringer. 2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere. Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 72,5 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten. Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 og kap Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 6,2 pst. av de samlede inntektene. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,7 pst. av de samlede inntektene.

62 Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige, og utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene. Aktuelle saker av betydning for kommunesektoren Nedenfor presenteres et utvalg aktuelle saker med betydning for kommunesektoren på ulike departementers budsjetter. Innlemming av boligsosiale tilskudd i rammetilskuddet til kommunene Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring ble en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd igangsatt i statsbudsjettet for 2017 og fortsatt i Den gradvise innlemmingen sluttføres i Innlemmingen av tilskuddene øker det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid. I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble nærmere 40 mill. kroner fra tilskudd til boligsosialt arbeid på kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet. Det foreslås at ytterligere 8,9 mill. kroner innlemmes i Det videreføres om lag 10 mill. kroner på posten for å bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Arbeids- og sosialdepartementet. Fra det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett ble det innlemmet i overkant av 20 mill. kroner i statsbudsjettene for 2017 og Det foreslås å innlemme ytterligere 15,6 mill. kroner i Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, er videreført i en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori Tilskudd til frivilligsentraler De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i Midlene gis en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Bevilgningen ble økt i forbindelse med innlemmingen i 2017 og økt ytterligere i Det foreslås en økning på 7,6 mill. kroner i 2019 til nyetablerte sentraler. Den kommunevise fordelingen av midlene går fram av tabell C-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Kulturdepartementet. Tidlig innsats 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter i 2019 er begrunnet med regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen. Midlene, som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole, kan blant annet brukes til flere lærerårsverk, også i kommuner som allerede oppfyller kravet i lærernormen, og kommer i tillegg til kompensasjonen for lærernormen som bevilges over kap 226, post 63 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Opptrappingsplanen for rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet. Stortinget vedtok planen ved behandlingen av Prop. 15 S ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Regjeringen vil øke bevilgningen til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden Det er i 2016, 2017 og 2018 bevilget til sammen mill. kroner til oppfølging av planen. For 2019 er 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Stortinget vedtok en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for årene ved behandlingen av Prop. 1 S ( ). Det ble i 2017 bevilget 100 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i tilknytning til opptrappingsplanen. I tillegg var 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2017 begrunnet med opptrappingsplanen. I 2019 er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med opptrappingsplanen. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helse. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. 62

63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden økt betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene ytterligere. For å legge til rette for dette, samt å imøtekomme kravet fra Stortinget om å likebehandle nybygg, oppgradering og modernisering, foreslås det at investeringstilskuddet fordeles på to poster (kap. 761, postene 63 og 69) med en samlet tilsagnsramme i 2019 på mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Utskrivningsklare pasienter Tilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer skal styrkes. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført for pasienter innlagt i somatiske døgnavdelinger i Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Prop. 88 S ( ) Kommuneproposisjonen 2019 til at betaling for utskrivningsklare pasienter innføres også for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB). Regjeringen vil derfor endre forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter til å omfatte disse fagområdene fra Som følge av dette overføres det 185 mill. kroner fra kap. 732, postene til kommunerammen. Forskriften endres også, slik at det er oppholdskommunen som får plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter. Dette vil også gjelde innenfor somatikk. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Psykologer i kommunene Med bakgrunn i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet har Stortinget vedtatt et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner som skal tre i kraft fra 1. januar Fram til plikten trer i kraft vil kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk. 287 av landets kommuner og bydeler hadde rekruttert psykolog gjennom tilskuddsordningen per første halvår Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 765, post 60 med 50 mill. kroner 2019, tilsvarende 125 nye psykologstillinger. Med dette har regjeringen lagt til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Dagaktivitetstilbud til personer med demens Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen til dagaktivitetstilskudd for hjemmeboende personer med demens (kap. 761, post 62 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett). Det foreslås 50 mill. kroner til om lag 450 nye dagaktivitetsplasser i Kommuner som etablerer nye dagaktivitetsplasser i 2019, vil få økt tilskuddssats for disse svarende til om lag 50 pst. av antatte kostnader. Det er da lagt til rette for vel plasser gjennom tilskuddsordningen fra tilskuddet ble opprettet i 2012 til og med Det vil anslagsvis være etablert opp mot plasser med støtte fra tilskuddsordningen ved utgangen av Dette inkluderer videreførte og nye plasser. Ved videreføring av opprettede plasser fra vil kommunene få beregnet tilskudd på 30 pst. av antatte kostnader, den samme satsen som for Målet er å bygge ut tjenestetilbudet før plikten for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjøres gjeldende fra 1. januar Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Fornying og opprusting av fylkesveier Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet med 100 mill. kroner. Sammen med midlene til formålet i årene gir dette en samlet bevilgning på 1,49 mrd. kroner i Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Samferdselsdepartementet. 63

64 7.3 Inntektsforutsetninger Handlingsplanen vil alltid være preget av usikkerhet når det gjelder den generelle økonomiske utviklingen, regjeringens økonomiske politikk, befolkningsutviklingen i størrelse og alderssammensetning, lønns- og prisstigning samt utviklingen i finansmarkedene. Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes indirekte av Stortinget, først og fremst via dets vedtak for skatteopplegget og via bevilgninger over statsbudsjettet. Resterende fastsettes lokalt, først og fremst i form av brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter. Sett i lys av dette er regjeringens og Stortingets opplegg for kommuneøkonomien den viktigste forutsetningen for kommunens rammebetingelser, og mer eller mindre bestemmende for volumet og kvaliteten på kommunens samlede tjenestetilbud til innbyggerne. På denne bakgrunn vil lønns- og prisveksten som forutsettes i statsbudsjettet også legges til grunn for kommunens budsjett. Videre vil renteframskrivningene i finansmarkedet være retningsgivende for kommunens renteforutsetninger. Finansieringen av kommunen kommer fra flere inntektskilder. Kort kan vi nevne følgende hovedområder: Skatteinntekter, inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter, renteinntekter, statlige rammetilskudd, øremerkede statstilskudd, øvrige statstilskudd, ulike særinntekter. SUM FRIE INNTEKTER Rammetilskuddet utgjør sammen med skatteinntektene kommunens frie inntekter, som kommunen fritt disponerer innenfor de gjeldende lover og forskrifter. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Regnskap 2016 Regnskap 2017 Budsjett 2018 BUDSJETT 2019 PLAN 2020 PLAN 2021 PLAN 2022 Rammetilsk inkl inntektsutj Skatt inkl naturressursskatt Sum frie inntekter gjennom statsbudsjettet for 2019 er for vår del satt til millioner kroner. Ut fra vurdering av lokale forhold har rådmann valgt å fravike dette med å beholde inntetksutjevning på budsjettert nivå for 2018 og ny lokal propgnose for skatt for Dette er nærmere omtalt i det følgende. RAMMETILSKUDD Rammetilskudd er overføringer fra Staten til kommunene. Dette tilskuddet har til hensikt å bidra til at alle kommuner har de samme forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, samt ivareta regional-og distriktspolitiske målsettinger KS modellen er benyttet til beregning av kommunens inntekter i perioden. Modellen for 2019 er satt opp ut fra forslag til statsbudsjettet for 2019 og forutsetninger som framkommer i Grønt Hefte for Ut fra en vurdering av lokale forhold har rådmann valgt å videreføre nivået for inntektsutjevning fra Dette fraviker fra modellen. Rammetilskuddet for Hemne kommune framkommer slik: Budsjett Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Skjønn Rammetilskudd Inntektsutjevning Samlet rammetilskudd

65 Utgiftsbehovet i rammeoverføringene Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen. Utgiftsutjevning Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Her vises behovsindeksen for Hemne kommune Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen. 65

66 I rammen inngår bl.a. følgende: I henhold til Grønn bok for 2019 Tabell C-K skal det være overført kr til helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste, kr til frivilligsentyraler og kr til kommuner som slår seg sammen. Dette utgjør til sammen kr for saker med særskilt fordeling i 2019 Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune er en såkalt skattesvak kommune. Kommunen ligger på rundt 80 85% av landsgjennomsnittet og får tilført inntektsutjevning som en del av rammeoverføringene til kommunesektoren. 66

67 SKATTEANSLAG Statsbudsjettet legger opp til følgende: Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2018 ligger an til å få en merskattevekst. Regjeringen har i statsbudsjettet oppjustert skatteanslaget for kommunene med 2, 4%. Mens 1% ble lagt til grunn i RNB Merskatteveksten har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere. Oppjusteringen av skatteanslaget vil isolert sett kun gi økonomisk handlingsrom for kommunene i Regjeringen har videreført at 40 % av kommunens inntekter skal komme fra skatt (inkl. eiendomsskatt. Det kommunale skattøret for 2018 ble uendret fra Dvs 11,8 %. Regjeringen legger det nå opp til å redusere den kommunale skatteøren med 0,25 prosentpoeng til 11,55 %. Skattevekst fra 2018 til 2019 er anslått til 1,8 % Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen Inngang Regnskap Differanse regnskap/ rev.budsjett Vedtatt Budsjett Revidert Budsjett Gjennomsnitt siste 5 år Prognose Vi benytter KS sin prognosemodell som utgangpunkt for våre beregninger. KS poengter at det er viktig at vi benytter lokale erfaringstall når vi bruker modellen Skatteinngangen i Hemne for 2018 ligger så langt over erfaringstall siste 3 år, og viser en forventet vekst på 4,2 %. Budsjett 2018 viser en forventet vekst på 4,9 %, dette er godt over KS sitt anslag på 2,4 %. Vår prognose er basert på virkelige tall tom september, samt gjennomsnitt siste 3 år i årets 3 siste måneder. KS opererer med en prognose på en økning i skatteinngang fra 2017 til 2018 på -0,76% og en økning fra 2018 til 2019 på 0,79%. Dette er en prognose som vi ikke kjenner oss igjen i. Tabellen under viser de ulike valgene vi står overfor. 67

68 Regnskap 2017 Vedtatt budsjett 2018 Prognose 2018 Budsett 2019 Skatteinngang Vedtatt skatt einngang KS prognose skatteinngang 2018 for Hemne KS prognose skatteinngang 2018 med makro anslag 2,4% x 2,4% Egen prognose for KS prognose skatteinngang 2019 B 2018 x prognose x 1, KS prognose skatteinngang 2019 For Hemne Egen progose 2018 x prognose x 1,8% Rådmann har i sitt fremlegg av budsjett benyttet kommunens egen prognose for 2018 og framført denne med prognose for Skatteanslaget for 2019 blir da kr ,- og da er det overhodet ikke rom for ytterligere økning. EIENDOMSSKATT Utvikling eiendomsskatt Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure Eiendomsskatt Hitra R 2016 R2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 PLAN 2020 PLAN 2021 PLAN Kommunestyret vedtok i budsjett for 2014 å endre bunnfradraget fra til Ingen endring er foretatt siden. Rådmann har videreført nivået fra utskrevet skatt i 2018 justert ut fra tap på 1/7 fra 2019 etter endring av regeleverket. Endringene i eiendomsskatteloven som ble vedtatt i 2017 innebærer at produksjonsutstyr og innstallasjoner skal være fritatt for eiendomsskatt. Fritaket innfases gradvis med 1/7 reduksjon i eindomsskatten årlig fra og med 2019 til det er fullt ut implementert i Fra Aure har kommunen mottatt skriv av vedrørende effekt av omtaksering i (Foreløpige tall) En inntektssvikt på kr er tatt med i oversikten. 68

69 Fra KS sine hjemmesider Publisert Regjeringen foreslår endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer gjeldende fra skatteåret Forslagene reduserer maksimal skattesats samtidig som eiendomsskattegrunnlaget reduseres. Forslagene kan oppsummeres i tre punkter: Maksimal skattesats for bolig- fritidseiendommer foreslås redusert fra syv til fem promille. Det foreslås tvungen reduksjonsfaktor på minimum 30 prosent i takstene på bolig- og fritidseiendommer. Det foreslås tvungen statlig taksering (formuesgrunnlagstaksering) av boligeiendommer. Redusert maksimal eiendomsskattesats Regjeringen forslår at maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer reduseres fra syv til fem promille. Dersom forslaget vedtas, må kommuner som har en høyere skattesats enn fem promille på bolig- og fritidseiendommer fra og med 2020 redusere skattesatsen til fem promille. Redusert eiendomsskattegrunnlag for bolig- og fritidseiendommer Regjeringen foreslår videre å innføre et tak på skattegrunnlaget for bolig- og fritidseiendommer ved at det innføres en regel med bruk av obligatorisk reduksjonsfaktor i markedsverdien. Det foreslås at reduksjonsfaktoren settes til 30 prosent. For de kommuner som allerede bruker Skatteetatens formuesgrunnlag på boligeiendommer vil den foreslåtte reduksjonsfaktoren på 30 prosent innebære en økning i reduksjonsfaktor på 10 prosent sammenlignet med dagens ordning, da kommuner som bruker Skatteetatens formuesgrunnlag i dag må bruke en reduksjonsfaktor på 20 prosent (på disse eiendommene). For kommuner som i dag har kommunale takster på bolig vil effekten av lovforslaget være avhengig av hvorvidt kommunen i dag bruker en reduksjonsfaktor på sine takster. Også for takstene på fritidsboliger vil effekten av lovforslaget være avhengig av hvorvidt kommunen allerede bruker en reduksjonsfaktor på takstene sine. Obligatorisk bruk av formuesgrunnlag for boligeiendommer Det foreslås videre at bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved utskriving av eiendomsskatt på boligeiendommer. Den obligatoriske bruken av formuesgrunnlag foreslås for på en mest mulig hensiktsmessig måte å kunne innføre en obligatorisk reduksjonsfaktor som nevnt over. Kommunene vil fortsatt måtte taksere de eiendommer som ikke får formuesgrunnlag fra Skatteetaten. Dette gjelder blant annet våningshus og fritidseiendommer. Det opplyses at det pågår et arbeid for å forbedre verdsettelsesmetoden for fritidseiendommer. Overgangsregel for obligatorisk bruk av formuesgrunnlag For å ta i bruk Skatteetatens formuesgrunnlag for eiendomsskatt på boligeiendommer foreslås det en overgangsregel for skatteårene 2020 til Overgangsregelen gjelder for kommuner som har gjennomført en alminnelig taksering i 2013 eller senere. Disse kommunene kan bruke de kommunale takstene til og med 2023, men også disse kommunene må bruke en reduksjonsfaktor på 30 prosent i overgangsperioden. Dersom kommunen har en høyere reduksjonsfaktor enn 30 prosent, skal denne videreføres i takstperioden. Dersom takstperioden utløper i overgangsperioden, skal kommunen i følge forarbeidene gå over til bruk av formuesgrunnlag. Kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner I forbindelse med lovendringene om bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner som trer i kraft fra skatteåret 2019, har Stortinget vedtatt at kommunene skal få tilnærmet full kompensasjon for bortfall av inntekter. Kompensasjonen tilsvarer MNOK 500 når overgangsordningen utløper i 2025, og innføres med 1/7 pr. år i overgangsperioden. For 2019 er det satt av MNOK 71 innenfor skjønnstilskuddet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil kartlegge de kommunevise utslagene av lovendringen etter at eiendomsskatten for 2019 er skrevet ut og midlene vil bli fordelt i løpet av Nærmere omtale av saken vil først komme i revidert nasjonalbudsjett i 2019 (mai 2019). Kommentarer til forslagene De foreslåtte lovendringene vil ytterligere redusere kommunenes økonomiske handlingsrom. Forslaget om obligatorisk formuesgrunnlagstaksering innebærer også et steg i retning av statliggjøring av eiendomsskatten. De økonomiske konsekvensene av lovforslagene er foreløpig ikke avklart, da flere kommuner kan gjøre en rekke tiltak for å begrense konsekvensene. Kommuner som rammes av lovendringene kan for å kompensere et eventuelt tap: Redusere eller fjerne bunnfradrag Øke eiendomsskattesatsen dersom denne er lavere enn 5 promille Fjerne en eventuell lokal, ulovfestet reduksjonsfaktor (etter utløp av en eventuell overgangsperiode ved bruk av lokale takster) Enkelte kommuner som i dag har kommunale takster vil kunne oppleve at eiendomsskattegrunnlaget blir høyere ved innføring av obligatorisk bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag. Dette vil særlig gjelde kommuner som har gamle takster. Den endelige virkningen av lovforslaget vil man først se etter utløpet av overgangsperioden. 69

70 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende 15 Gvh pr. år. For 2017 ble det inntektsført netto 1,1 millioner kroner. På grunn av høye kraftpriser har rådmann foreslått å legge opp til netto inntekt på 2,2 millioner kroner. Det er en liten justering i forhold til budsjett INTEGRERINGSTILSKUDD FLYKTNINGER For bosetting av flyktninger mottar kommunen Integreringstilskudd i 5 år. I tillegg mottas særskilt tilskudd for enslige mindreårige t.o.m. året de fyller 20 år. Rådmann har innarbeidet integreringstilskudd i perioden basert på dagens bosetting (prosjekt 0301) jfr oversikt nedenfor og lagt inn bosetting hvert år fra Beskrivelse Regnskap 2016 Regnskap 2017 Årsbudsj. Budsjett 2018 Årsbudsj Plan Budsjett 2020 Plan Budsjett 2021 Plan Budsjett 2021 Integreringstilskudd UTBYTTE I kommunestyrevedtak 41/13 har Hemne kommune gitt sin tilslutning til at Trønderenergi AS utsteder et obligasjonslån ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes andel av nedsettelse av egenkapital er på 37 millioner kroner. Dette innebærer at utbytte fra Trønderenergi ble redusert. Imidlertid regnes det nå 7% rente på obligasjonslånet fram til neste renteregulering som er satt 27 juni Det innebærer en fast renteinntekt på 2,6 millioner kroner. Utbytte fra Trønder Energi I 2018 er høyere enn budsjettert. Det er regnskapsført kr ,- noe som gir en merinntekt på kr ,-. Budsjettet for 2019 er framskrevet ut fra regnskap HAVBRUKSFOND I opprinnelig budsjett for 2018 ble det satt inn 10 millioner kroner fra havbruksfondet. Utbetaling fra havbruksfondet skjer en gang i året i oktober rett før regnskapsavslutning. Utbetalingslister som nå foreligger sier at vi får utbetalt kr ,-. Dette innebærer en merinntekt i forhold til budsjett på kr ,-. Kommunen kan ikke regne med en slik inntekt i

71 7.4 Utgiftsforutsetninger For å få til et virkelighetsforankret budsjett skal rådmann gjennom sitt arbeid med budsjettet ha fanget opp konsekvenser av bl. a. følgende: Riktig lønnskostnad Nye avtaler m.m Årseffekt av vedtak gjort i inneværende år Tiltak vedtatt kun for 2018 som skal ut fra Feilretting/ompostering Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 2,8 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2019 Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør 2/3 av deflator og er satt til 3,2%. Statsbudsjettet 2018 RNB 2018 Statsbudsjette 2019 Lønnsvekst 3,0 pst 2,8 pst 3,25 pst Deflator 2,6 pst 2,6 pst 2,8 pst Lønn utgjør 2/3 deflator LØNNSVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT Følgende ligger til grunn for budsjettforslaget: Lønnsdata er hentet direkte fra lønnssystemet. I Statsbudsjettet for 2019 er det lagt inn en årslønnsvekst på 3,2 %. Denne er videreført som grunnlag for lønnsbudsjettet i Hemne, men justert til 2,4 %. En bør være varsom med å redusere prosentsatsen for lønnsutvikling i 2019 lavere enn de 2,4 % som rådmannen anbefaler. Tariffoppgjøret for 2015 og 2016 hadde i seg en omlegging av lønnssystemet i kommunene som bidrar til at den faktiske lønnsveksten ville ligge over det som fremkommer på makronivå. På den andre siden var tariffoppgjøret for 2018 et hovedoppgjør. Oppgjøret hadde i seg at så å si alt som det skal forhandles om i mellomoppgjøret i 2019 er kjent. Det vil ikke bli lokale forhandlinger i kapitel 4 i Faktisk lønnskostnad frem til er kjent, så den prosentsatsen som legges inn i årsbudsjettet i Hemne kommune vil være for perioden En samlet vurdering av disse forholdene gjør at Rådmannen drister seg til en forholdsvis kraftig nedjustering av årslønnsveksten ifht det som fremkommer i statsbudsjettet, men vi anbefaler ikke å redusere prosentsatsen for lønnsvekst 2019 til under 2,4 %. Arbeidsgiveravgift er som før 6,4 %. KLP Grunnlaget for pensjonsberegningen for 2019 er gjort utfra et estimert pensjonsgrunnlag pr Dette grunnlaget estimeres ved å ta medlemmene som finnes i KLPs medlemssystem pr Pensjonsgrunnlaget som ligger registrert her justeres opp med antatt lønnsvekst i AFP kostnadene er beregnet ut fra at kommunen har valgt 50 % utjevning i forbindelse med innføring av seniorpolitiske tiltak. Ved en gjennomgang med KLP får vi opplyst at Hemne kommune isolert sett har tjent på denne ordningen. Endringer i alderssammensetning blant medarbeiderne i Hemne kommune tilsier at en må vurdere fortløpende om en skal gå over til 100 % utjevning. Ved årets budsjettmøte med KLP ble det besluttet å ikke gjøre endringer i utjevninga. Imidlertid må vi se på ordningen fram mot kommunesammenslåinga i 2020 og da sammen med pensjonsforpliktelsene med Halsa/Snillfjord Ut i fra beregninger vi har fått fra KLP har en beregnet en samlet prosentsats for premien av pensjonsgrunnlaget på 19,27 % for sykepleierordningen og 19,43 % for fellesordningen. I tillegg kommer 2 % fra de ansatte. Dette er kun små justeringer i forhold til fjoråret. 71

72 SPK Prognose for ordinær premie er beregnet av kommunens pensjonsgrunnlag pr Endringspremien beregnes i prosent av premiereserven pr samme dato og prognose for administrasjonspremien baserer seg på innrapportert lønn. Satsen er satt til 10,6 %. I tillegg kommer 2 % fra de ansatte Årslønnsvekst i 2018 er antatt å bli 2,8 %. PREMIEAVVIK Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år. Negativt premieavvik utgiftsføres og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år. Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over 7 år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Hemne kommunestyre vedtok i 2015 å endre amortiseringstida ved å fordele premieavviket over 7 år. I det konsekvensjusterte budsjettet er dette hensyntatt. Perioden premieavvik og amortisering som er innlagt i det konsekvensjusterte budsjettet kommer fra henholdsvis KLP og SPK. LÅNEGJELD - RENTER/AVDRAG Renter løpende lån er beregnet ut fra dagens markedsrente på eksisterende lån i henhold til vår låneprotokoll. I henhold til vedtatt budsjett for 2018 er det tatt opp 7 millioner i startlån. Oppføringslån til vedtatt investeringsprogram for 2018 var i henhold til opprinnelig budsjett på 15,8 millioner kroner. Det er så langt i 2018 ikke foretatt låneopptak.. I vedtatt finansreglement punkt 7,6 er det en forutsetning av vi skal ha en spredning av långivere. Tabellen viser en jevn spredning. KLP Kommunekreditt har økt den siste perioden med bakgrunn i årets låneopptak. Jfr. kommentar ovenfor. Total gjeld fordelt pr långiver (fra økonomirapport 2/2018) Långiver Gjeld pr Andel i % pr Gjeld pr Andel i % pr Gjeld pr Gjeld pr KommunalBanken ,76% ,79% KLP ,03% ,08% Husbanken ,68% ,59% KLP ,53% Kommunekreditt ,54% Sum Lånesaldo i perioden (eks investeringsprogram i planperioden) Lånesaldo Fordeling fast og flytende rente (fra økonomirapport 2/2018) I tabellen under vises fordeling fast og flytende rente. I gjeldende finansreglement er det vedtatt at vi skal ha 1/3 fast rente, 1/3 flytende rente og resten skal vurderes etter markedet. Vedlagte oversikt viser at vi er innenfor dette. Andel fastrente er på 50,36%. Det har vært gode avtaler for fastrente i markedet, derfor ligger vi over reglementets krav om 1/3 fast rente. Den framtidige utviklingen vises nedenfor. 72

73 Fordeling fast og flytende rente Oversikt over rente og avdragsbelastning i perioden eks nye tiltak Lånetype Avdrag 2019 Avdrag 2020 Avdrag 2021 Avdrag 2022 Oppføringslån , , , ,00 Forvaltningslån , , , , , ,00 Lånetype Oppføringslån Forvaltningslån Rentebuffer innarbeidet Renter 2019 Renter ,00 Renter ,00 Renter Hentet fra Kommunalbanken sine hjemmesider I tabellen under viser vi Norges Banks anslag på Nibor (styringsrenten tillagt pengemarkedspåslaget), publisert 20.september I tillegg viser vi markedets prising av fremtidig Nibor gjennom forwardrenten (FRA-kurven). Det er her brukt årlige snittverdier, oppdatert 20 september I perioden er det derfor to ulike anslag som kan brukes som utgangspunkt. For 2022 er det kun markedsrenter som er tilgjengelig som anslag på en 3 mnd Nibor rente. 73

74 Hemne kommune har ca 50 % av total gjeld som er rente-eksponert jfr oversikt over (flytende rente), men av dette igjen kan vi trekke fra forvaltningslån pr Renteeksponert gjeld ugjør da kr. 83,5 mill. I forhold til beregnet gjennomsnittsrente bør vi ha ett påslag på 0,35 % noe som utgjør en rentebuffer på ca. kr ,-. Denne rentebufferen er innlagt i rådmannens konsekvensjutert budsjett. Forvaltning av ledig likviditet Tabellen under viser kommunens bankbeholdning pr. 2. tertial Sammenlignet med Kommunen benytter konsernkontosystem. Rapporten under er hentet fra dette systemet. Konsernkontosystem er kort fortalt et system hvor flere kontoer knyttet til en bedrift eller et konsern knyttes sammen slik at man kan benytte totale likviditeten som finnes i bedriften/konsernet. Konsernkontosystem er avtalebaserte, men ulike lovreguleringer kan spille inn på hvordan avtalene kan utformes. Oversikt over kommunens driftslikviditet Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. 74