132 kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter

Transkript

1 SFE Nett AS 132 kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E

2 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Oppdragsgjevar: SFE Nett AS Oppdragsgjevars kontaktperson: Gunnar Vassbotn Rådgjevar: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleiar: Oline Kleppe Fagansvarleg: Oline Kleppe Andre nøkkelpersonar: Lars Jørgen Rostad, Martin Sæther, Dagfinn Augdal Forsidefoto: John Kråkenes E For innsending til NVE olkle dagau maskj olkle C For gjennomgang hos oppdragsgjevar olkle dagau olkle Versjon Dato Omtale Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram av oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 2 av 36

3 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) v/seksjon for nettkonsesjon Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.: Vår ref.: 132 kv nettilknyting av Lefdal Mine Datacenter Søknad om konsesjon SFE Nett AS søkjer om konsesjon etter energilova av om 132 kv nettilknyting til Lefdal Mine Datacenter i følgjande prioritert rekkjefølgje: Alternativ 1: Innsløyfing av eksisterande 132 kv Ålfoten Bryggja til ny transformatorstasjon i Lefdal via 3 km ny luftleidning som vist som alternativ 1 på vedlagde kart. Nytt 132 kv koplingsanlegg med 2 GIS linjefelt, 3 GIS trafofelt, 1 GIS samleskinnebrytar, dobbel samleskinne og nødvendig høgspent apparatanlegg. Alternativ 2.1: Innsløyfing av eksisterande 132 kv Ålfoten Bryggja til ny transformatorstasjon i Lefdal via 4,2 km ny luftleidning som vist som alternativ 2.1 på vedlagde kart. Ny 132 kv transformatorstasjon med 2 GIS linjefelt, 3 GIS trafofelt, 1 GIS samleskinnebrytar, dobbel samleskinne og nødvendig høgspent apparatanlegg, samt 2 x 40 MVA transformatorar. Alternativ 2.2 Innsløyfing av eksisterande 132 kv Ålfoten Bryggja til ny transformatorstasjon i Lefdal via 3 km ny luftleidning og 660 m nedgraven jordkabel med tverrsnitt 2 x 3 x 1 x 1200 mm kv som vist som alternativ 2.2 på vedlagde kart. Ny 132 kv transformatorstasjon med 2 GIS linjefelt, 3 GIS trafofelt, 1 GIS samleskinnebryta, dobbel samleskinne og nødvendig høgspent apparatanlegg, samt 2 x 40 MVA transformatorar. For alternativ 1 søkjer Lefdal Mine Datacenter AS om konsesjon etter energilova av om følgjande: Etablering av 150 m 2 x 3 x 1 x 400 mm kv kablar i sjakt frå SFE Nett sitt koplingsanlegg til trafohall i fjell i Lefdal gruve 2 x 30 MVA transformatorar SFE Nett AS Sogn og Fjordane Energi Post: Bukta, 6823 Sandane Besøk: Hamregata 1, Florø NO Bankkonto: sfenett.no kundesenter@sfenett.no

4 I tillegg søkjer SFE Nett AS om konsesjon etter energilova av om følgjande tiltak i samband med spenningsoppgradering av eksisterande 66 kv Bryggja Deknepollen L2: Spenningsoppgradere Bryggja Deknepollen L2 til 132 kv Utviding dagens Deknepollen transformatorstasjon o Totalt 2 stk. 132 kv GIS linjefeltfelt (eit av desse er inkludert i konsesjonssøknaden Ålfoten Deknepollen), 2 stk. trafofelt, 1 samleskinnefelt med doble samleskinner. o Totalt 2 stk. 40 MVA 132 kv /22 kv transformator (ein av desse er konsesjonsgitt i samband med Ålfoten - Deknepollen) o Utviding av eksisterande kontroll- og hjelpeanlegg o Sanering av dagens 66 kv anlegg i Deknepollen Utviding av dagens Bryggja transformatorstasjon o Totalt 2 stk. 132 kv linjefelt, 1 trafofelt med enkel samleskinne (luftisolert) o 132 kv innstrekkstativ o Utviding av eksisterande kontroll- og hjelpeanlegg For alle omsøkte løysingar vil SFE Nett søke å oppnå minnelege avtalar med grunneigarane som vert påverka av tiltaket. For dei tilfella frivillge avtalar ikkje fører fram søkjer SFE Nett i medhald av oreigningslova om følgjande: Etter 2, punkt 19 om løyve til ekspropriasjon av bruksrett for naudsynt grunn og rettar for å bygge og drive dei elektriske anlegga, og rettar for naudsynt ferdsel og transport i samband med dette, inkludert bruksrett til tilkomstveg til stasjon. Eigedomsrett til koplingsanlegg (alternativ 1) eller transformatorstasjon (alternativ 2). Førehandstiltreding etter Oreigningslova 25, slik at arbeida med anlegget kan starte opp før eventuelt skjønn er halde. SFE Nett vil stå som ansvarleg for gjennomføring av søknadsprosessen, samt bygge, eige og drifte dei anleggsdelane SFE Nett har søkt om. Lefdal Mine Datacenter vil stå ansvarleg for å bygge, eige og drifte anleggsdelande dei står som ansvarleg søkjar for. Venleg helsing. Asgeir Aase Konserndirektør SFE Nett (dette brevet er elektronisk godkjent) Jørn Skaane CEO Lefdal Mine Datacenter SFE Nett AS 2

5 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Samandrag Lefdal Mine Datacenter (LMD) har behov for å auke effekten av straumuttak til datalagring frå dagens kapasitet på 18 MW til 60 MW. Som ein følgje av dette må eksisterande 132 kv leidning Ålfoten Bryggja sløyfast innom Lefdal, og det må etablerast ein ny transformatorstasjon i Lefdal. Konsesjonssøknaden skildrar 3 moglege alternative løysingar for dette. Alternativ 1, som er den føretrekte løysinga til SFE Nett og LMD, omfattar 2 x 1,5 km 132 kv luftleidning frå dagens 132 kv Ålfoten Bryggja til Lefdal, over Bakkeegga og ned til eit GIS koplingsanlegg sør for ein gamal revefarm i Lefdal. Vidare er det planlagt kablar i sjakt ned til transformatorar nede i Lefdal gruve. Det er planlagt ca.200 m permanent veg fram til koplingsanlegget. Alternativ 2, med lågare prioritet, omfattar ei løysing med heile stasjonen, inkludert eit GIS koplingsanlegg og innandørs transformatorar, oppe på bakken ved Årihaugen aust i bygda. For alternativ 2 er det to ulike alternativ for linjetilknyting. Alternativ 2.1 knyt ein utandørs transformatorstasjon til nettet via to ca, 2 km lange luftleidningar aust og nord for Lefdal til eksisterande 132 kv Ålfoten Bryggja, medan alternativ 2.2 inneber same luftleidningstrasear som i alternativ 1, samt nedgravne jordkablar frå kabelendemaster sør for den gamle revefarmen til stasjonen ved Årihaugen. Alternativ 2.1 er prioritert over alternativ 2.2. Begge luftleidningsalternativa vil medføre ein viss påverknad på landskap og friluftsliv, medan miljø og samfunn elles i liten grad vil bli påverka. Som ein følgje av forsyningsbehovet til Lefdal Mine Datacenter er det også omsøkt ein spenningsoppgradering av eksisterande 66 kv Bryggja Deknepollen L2 til 132 kv, samt mindre tiltak i Deknepollen og Bryggja transformatorstasjonar. Konsekvensane av desse tiltaka for miljø, naturressursar og samfunn er vurdert å vere ubetydelege. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 5 av 36

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Innhald Innleiing 7 Presentasjon av tiltakshavarar 7 Geografisk plassering 7 Gjeldande konsesjonar 8 Samtidige søknadar 8 Eigar- og driftstilhøve 8 Forarbeid 9 Løyve etter anna lovverk 9 Framdriftsplan 10 Ny 132 kv nettilknyting og stasjon i Lefdal 11 Grunngjeving 11 Teknisk løysing 11 Prioritering av alternativ 16 Alternative løysingar 16 Systemløysing 16 Tryggleik og beredskap 17 Økonomisk vurdering 18 Bryggja Deknepollen 21 Grunngjeving 21 Teknisk løysing 21 Systemløysing 24 Teknisk/økonomisk vurdering 25 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn 28 Arealbruk 29 Elektromagnetiske felt og støy 31 Friluftsliv, turisme og rekreasjon 32 Landskap 33 Kulturminne 33 Naturmangfald 33 Andre naturressursar (Skog- og jordbruk) 34 Forureining og klima 34 Avbøtande tiltak 34 Vedlegg 36 n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 6 av 36

7 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Innleiing Presentasjon av tiltakshavarar SFE Nett AS er eit dotterselskap i konsernet Sogn og Fjordane Energi AS. Totalt har SFE Nett sitt straumnett ein utstrekning på over 4000 km. Deler av dette er eit regionalnett som strekkjer seg frå Sognefjorden i sør til Ørsta i nord, og som bind saman ulike regionar i store delar av Sunnfjord og Nordfjord. I tillegg eig vi distribusjonsnettet, eller det lokale nettet, som forsyner rundt kundar i SFE Nett sitt konsesjonsområde i kommunane Gloppen, Eid, Vågsøy, Bremanger, Flora, Askvoll, Selje og delar av Naustdal. SFE Nett er eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune, BKK og kommunane Flora, Gloppen, Bremanger, Askvoll, Sleje, Eid og Naustdal. SFE Nett har i dag 130 tilsette. Ytterligere informasjon om SFE finn du på: Lefdal Mine Datacenter er bygd i ei nedlagt olivingruve og er Noregs sitt største datasenter. Lefdal gruve har fem nivå som er bunde saman med ein vegspiral. Kvart nivå består av ein sentral tilkomstveg (avenue), som gir tilkomst til fjellhallane på begge sider av vegen (streets). Førebels er det det nivå 3 i gruva som er bygd ut som datasenter. Dette nivået ligg 600 m inne i fjellet og har ei lengde på 350 m. Datalagringen skjer i containarar i fjellhallane. Tabell 1-1 Kontaktinformasjon til søkarane. Kontaktinformasjon SFE Nett Lefdal Mine Datacenter Namn på søkar SFE Nett AS Lefdal Mine Datacenter AS Organisasjonsnummer Kontaktperson Gunnar Vassbotn Jørn Skaane E-post gunnar.vassbotten@sfe.no Jorn.Skaane@lefdalmine.com Telefon Geografisk plassering Lefdal ligg i Eid kommune i Nordfjord i Sogn og Fjordane, ca. 30 km frå både Måløy og Nordfjordeid. Strekninga Bryggja Deknepollen ligg i Vågsøy kommune vest for Lefdal. Figur 1-1 viser geografisk plassering av anlegga. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 7 av 36

8 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Figur 1-1 Lefdal er vist med blå prikk på kartet, og strekninga Bryggja Deknepollen er vist med blå strek. Gjeldande konsesjonar 132 kv Ålfoten - Bryggja Bryggja Deknepollen NVE saksnummer: Bryggja transformatorstasjon: NVE saksnummer Samtidige søknadar 132 kv Ålfoten Rugsundøy- Deknepollen/Ålfoten og Deknepollen transformatorstasjonar: NVE saksnummer SFE Nett fekk den 15. juni 2015 konsesjon av NVE til å byggje ein ny 132 kv kraftleidning frå Ålfoten til Deknepollen. I samband med Olje- og energidepartementet si handsaming av klagar på vedtaket, har SFE Nett søkt om eit nytt trasealternativ ut frå Ålfoten transformatorstasjon. Grunna omsyn til forsyningstryggleik har SFE Nett òg søkt om å utsette riving av 66 kv-leidningen Svelgen Rugsund, og å byggje den nye 132 kv kraftleidningen parallelt med denne fram til Blålid. Søknaden er på høyring med høyringsfrist Eigar- og driftstilhøve SFE Nett eig og driftar eksisterande 132 kv Ålfoten Bryggja. SFE Nett vil også eige og drifte den omsøkte innsløyfinga av denne leidningen til Lefdal, samt koplingsanlegget ved alternativ 1 eller heile n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 8 av 36

9 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad transformatorstasjonen ved alternativ 2. Ved alternativ 1 går grensesnittet mellom SFE Nett og LMD sitt anlegg på 132 kv trafobrytar i koplingsanlegget slik at LMD eig kablane ned til gruva og transformatorane, samt det interne 22 kv nettet i gruva. Ved alternativ 2 går grensesnittet på 22 kv effektbrytarane, slik at LMD eig 22 kv kablane ned til gruva og det interne 22 kv nettet i gruva. SFE Nett vil også eige og drifte Bryggja transformatorstasjon, Deknepollen transformatorstasjon og luftleidningen Bryggja Deknepollen som før. Forarbeid SFE Nett har gjort vurdering av mogleg systemløysing for å kunne tilby naudsynt effektbehov til datasenteret. Det er utarbeida ein moglegheitsstudie for å vurdere moglege løysingar for ein 132 kv nettilknyting til datasenteret. Studien vurderer aktuelle løysingar for å kople datasenteret til eksisterande 132 kv nett ved å sløyfe inn dagen 132 kv Ålfoten Bryggja og etablering av transformatorstasjon i Lefdal. Teknisk, økonomisk og miljømessige konsekvensar av ulike alternativ vart utgreia og samanlikna. Løysingar som er vurdert i denne moglegheitsstudien, men som ikkje er omsøkt er omtalt i avsnitt 3.3. SFE Nett har hatt møter med grunneigarane ved dei omsøkte stasjonsplasseringane både for alternativ 1 og 2. I samband med moglegheitsstudien er det også halde eit ope informasjonsmøte i Lefdal der vurderte alternativ vart presentert og SFE og LMD svarte på spørsmål til tiltaket, og mottok innspel til dei ulike alternativa. SFE Nett har også fått utarbeidd ein rapport som har vurdert om det er tilrådeleg å spenningsoppgradere eksisterande 66 kv Bryggja Deknepollen L2 til 132 kv, og kva tiltak som eventuelt må gjennomførast på denne strekninga, i Bryggja transformatorstasjon og i Deknepollen transformatorstasjon. Omsøkte utvidingar av stasjonsanlegga i Bryggja og Deknepollen er i stor grad samanfallande med tidlegare omsøkte løysningar i samband med mogleg spenningsoppgradering til 132 kv (Ny 132 kv ytre ring Nordfjord, 2012). SFE Nett trakk seinare søknaden som gjaldt strekningen Bryggja- Deknepollen. Det vert vist til denne søknaden for nærare omtale av konsekvensar for miljø og samfunn for oppgraderinga og stasjonsutvidingane. Løyve etter anna lovverk Veglova Dersom det skal transporterast transformatorar opp til Lefdalsbygda må det vurderast om det må gjerast tiltak på dagens avkøyring frå Riksveg 15 som kan medføre løyve etter veglova. Kulturminnelova Sogn og Fjordane fylkeskommune må vurdere om det er behov for nærare undersøkingar jamfør undersøkingsplikta i kulturminnelova sin 9. Forskrift om konsekvensutgreiing Forskrift om konsekvensutgreiing stiller krav om melding om konskenvensutgreiing for kraftleidningar med spenning på over 132 kv eller høgre og ei lengde på meir enn 15 km. Utgreiingskravet for 132 kv n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 9 av 36

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad leidningar som er kortare enn 15 km vert i vareteke gjennom å følgje NVE sin søknadsvegleiar og gjennomgå konsesjonshandsaming. Framdriftsplan Tabell 1-2 Tentativ framdriftsplan for bygging av 60 MW forsyning til Lefdal Mine Datacenter Konsesjonshandsaming Prosjektering Bygging linje Bygging stasjon 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal Tabell 1-3 Tentativ framdriftsplan for spenningsoppgradering av Bryggja Deknepollen og tiltak i Bryggja og Deknepollen transformatorstasjonar Konsesjonshandsaming Prosjektering Spenningsoppgrad. linje Tiltak stasjonar 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 10 av 36

11 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Ny 132 kv nettilknyting og stasjon i Lefdal Grunngjeving Lefdal Mine Datacenter opna i 2017 eit datasenter for lagring av data i den nedlagde olivingruva Lefdal gruve. Datasenteret har stort behov for energi til sin aktivitet. Datasenteret er i dag forsynt med elektrisk kraft gjennom ein 22 kv kraftleidning med maksimal effekt på 18 MW. Energibehovet til datasenteret aukar raskt, og det vil i det neste utbyggingssteget til datasenteret bli behov for inntil 60 MW effektuttak. Den einaste måten SFE Nett kan forsyne Lefdal Mine Datacenter med 60 MW er innsløyfing av eksisterande 132 kv leidning Ålfoten Bryggja, og etablere ein eigen 132/22 kv transformatorstasjon i Lefdal. Teknisk løysing Følgjande alternative løysingar er omsøkt: Alternativ 1 2 x 1,5 km 132 kv luftleidningar Feral 240 over Bakkeegga til GIS koplingsanlegg sør for ein gammal revefarm i Lefdal. Koplingsanlegget vil innehalde 2 brytarfelt, 3 trafofelt, samleskinnebrytar og dobbel samleskinne. Vidare 150 m 2 x 3 x 1 x 400 mm kv kablar til 2 x 30 MVA transformatorar i fjell nede i gruva. Alternativ 2 Heile transformatorstasjonen (GIS koplingsanlegg og transformatorar) oppe på bakken ved Årihaugen. Koplingsanlegget vil innehalde 2 linjefelt, 3 trafofelt, samleskinnebrytar og dobbelt samleskinne. Det er søkt om 2 x 40 MVA transformatorar for dette alternativet. Alternativet har to alternative traséar for nettilknyting: o Alternativ 2.1 Ca. 2 x 2 km 132 kv luftleidningar med tverrsnitt Feral 240 nord og aust for Lefdalsbygda til stasjonstomta ved Årihaugen. o Alternativ x 1,5 km 132 kv luftleidningar med tverrsnitt Feral 240 over Bakkeegga som i alternativ 1 til kabelendemaster sør for den gamle revefarmen i Lefdal. Nedgravne jordkablar 2 x 3 x 1 x 1200 mm kv til stasjonstomta ved Årihaugen. Alternativ 1 Alternativ 1 medfører avgreining frå eksisterande 132 kv leidning frå høvesvis Maurstadlkleiva i sør og aust for Maurstadnakken i nord. Dei to traseane samlast slik at dei går parallelt austover frå Bakkeegga og med eksisterande 22 kv leidning siste stykket ned mot Lefdal. Luftleidningane stoppar sørvest for ein gamal revefarm før dei når dyrkamarka i Lefdal. Begge traseane vil bli om lag 1,5 km lange. Ved revefarmen går linja inn på eit GIS koplingsanlegg. 132 kv ledningane vert enten ført heilt fram til stasjonsveggen og kopla til GIS muffer på vegg, eller dei vert avslutta i kabelendemast og ført i kabel inn til GIS anlegget. Frå GIS anlegget vert det bora sjakt ned til gruva, og transformatorkablane vert ført ned i sjakta til transformatorane som står i gruva. 1,3 km eksisterande 132 kv mellom dei to avgreiningspunkta ved Maurstadkleiva og Maurstadnakken vert sanert. Sjå Figur 2-1. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 11 av 36

12 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Luftleidningane vil bestå hovudsakleg av H-master i tre som blir m høge, med ståltraversar og faseliner med tverrsnitt Feral 240. Faseavstanden vil bli 5 m. Ved nokre mastepunkt, som ved krappe vinklar og forankringsmaster, kan det bli andre mastetypar eller bardunering. Koplingsanlegget vil bli GIS isolert og stå innandørs i eit bygg med grunnflate på ca. 9 x 15 m. Bygget vil bli bygd etter gjeldande føresegner og standardar, og vil bli tilpassa lokal byggeskikk. Mønehøgda dersom det vert nytta saltak vil bli omlag 10 m. Døme på linknande bygg er vist i Figur 2-2. Koplingsanlegget vil innehalde fem GIS brytarfelt, dobbel samleskinne og nødvendig høgspent apparatanlegg. Fram til koplingsanlegget vil det bli bygd ca. 200 m ny, permanent veg. Figur 2-1 Traseføring og plassering av koplingsanlegg ved alternativ 1. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 12 av 36

13 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Figur 2-2 Døme på bygg for koplingsanlegg ved alternativ 1. Frå koplingsanlegget vil det bli bore sjakt for føring av 150 m 2 x 3 x 1 x 400 mm kv kablar til trafohall i Lefdal gruve. I trafohallen vil det bli bygd to transformatorceller for 2 x 30 MVA transformatorar med oljegruber for oppsamling av spillolje. Alternativ 2 Alternativ 2 består i å samle både koplingsanlegget og transformatorane i eit bygg oppe på bakken aust for bygda. Det er vurdert to ulike trasear for nettilknyting for dette stasjonsalternativet, alternativ 2.1 og 2.2. Ved stasjonsalternativ 2 er det planlagt å plassere stasjonen aust for Lefdalsbygda i eit lite søkk. Også ved denne løysinga er det planlagt i nytte GIS i koplingsanlegget. Sidan denne stasjonen også vil huse transformatorane vil bygget få ei grunnflate på om lag 18 x 30 m, og bli om lag 11 m høgt dersom det ikkje vert saltak. I bygget vil det vere teke høgde for plass til ein tredje transformator. I tillegg må det etablerast kabelendemaster eller innstrekkstativ i tilknyting til stasjonen. Som ved alternativ 1 vil bygget bli bygd etter gjeldande føresegner og standardar. Spesifikasjonane for koplingsanlegget og transformatorane vil bli som for alternativ 1. Døme på type bygg er vist i Figur 2-3. Det går i dag veg fram til stasjonstomta, men ved behov for transport av transformatorar inn til denne tomta må det påreknast at det må gjerast utbetringar av vegtilkomsten på den ca. 300 m lange strekninga frå bygdevegen til tomta Alternativ 2.1 Innføring av kraftleidninga i alternativ 2.1 er planlagt ved avgreining frå eksisterande 132 kv som vist i Figur 2-4 og i vedlegg 1. Leidningane vert samla og går parallelt over Rognelida og Nakken før dei går ned Aksdalen aust for Lefdalsbygda, og ned til stasjonstomta ved Årihaugen. Den nørdste leidningen vil bli ca. 2 km lang, medan den synste leidningen vil bli ca. 2,2 km lang. For dette alternativet vil om lag 430 m av eksisterande 132 kv Ålfoten Bryggja kunne sanerast. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 13 av 36

14 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Materiale, mastekonfigurasjonar, dimensjonar og tverrsnitt for luftleidningen vil bli som for alternativ 1. Figur 2-3 Døme på transformatorstasjon med GIS koplingsanlegg av same storleik som i alternativ 2. Figur 2-4 Traseføring og plassering av transformatorstasjon ved alternativ 2.1. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 14 av 36

15 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Alternativ 2.2 Innføringa av kraftleidninga til stasjonsalternativ 2 ved alternativ 2.2 vil bli som for alternativ 1 fram til kabelendemaster der luftleidningen sluttar, og vidare i to jordkablar som bil bli grave ned over dyrka mark og langs veg fram til stasjonen ved Årihaugen. Jordkablane vil få tverrsnitt 2 x 3 x 1 x 1200 mm 2 Al. Kablene vil verte lagt som to sett kablar i trekantforlegning, samt ein jordleiar for kvart kabelsett. Ei slik kabelgrøft vil bli ca. 1,5 m brei i botnen. Prinsippskisse for kabelgrøft med to sett jordkablar er vist i Figur 2-5. Kablane vil bli ca. 660 m lange. Kablane må ha minimum overdekning på 90 cm over dyrkamark og 70 cm elles. Figur 2-5 Prinsippskisse for kabelgrøft med to sett 132 kv jordkablar. Figur 2-6 Traseføring og plassering av transformatorstasjon ved alternativ 2.2. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 15 av 36

16 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Prioritering av alternativ SFE Nett søkjer om følgjande prioritering av alternativa: Prioritet 1: Alternativ 1 Prioritet 2: Alternativ 2.1 Prioritet 3: Alternativ 2.2 SFE Nett vurderer at alternativ 1 gir minst arealbeslag både for linjeføring og bygg oppe på bakken, og det gir størst samling av inngrep, sidan det gir parallelføring med dagens 22 kv. Alternativ 1 har også lavast investeringskostnadar. I tillegg har Lefdal Mine Datacenter sterke ynskjer om å få plassert transformatorane nede i gruva. Dersom det i framtida vert behov for større transformatorkapasitet enn dei 120 MVA det ligg til rette for i alternativ 2 er det også enklare å utvide arealbehov under bakken. Alternative løysingar Det har i samband med moglegheitsstudien vore vurdert fleire andre løysingar for 132 kv nettilknytinga til datasenteret som ikkje er omsøkt. Det har vore vurdert ei løysing med å plassere transformatorstasjonen i si heilheit, inkludert koplingsanlegget, nede i gruva. Transformatorar som inneheld olje vil alltid medføre ein fare for eksplosjon. Dersom transformatorar eksploderer inne i gruva vil dette kunne ha konsekvensar for koplingsanlegget, og tilkomst til koplingsanlegget, noko som kan påverke kraftforsyning i heile ytre Nordfjord i ein lang periode. SFE Nett ser det difor ikkje som aktuelt med ei løysing der både transformatorane og koplingsanlegget står nede i gruva. Det er også vurdert ein alternativ trasé for luftleidning mellom dei omsøkte alternativa 1 og 2.1. Dette alternativet vart vurdert som dårlegare enn begge dei omsøkte luftleidningsalternativa på grunn av visuelle verknadar og nærføring til bustadhus, og er dermed ikkje teke med vidare. Systemløysing Dagens nett LMD har i dag eit avgrensa kraftuttak og vert fosynt over ein 22 kv kraftleidning som ligg under områdekonsesjonen til SFE Nett. Intern distribusjon i datasenteret vert eigd og dreve av LMD. Eksisterande regionalnett i området er ei blanding av 66 kv og 132 kv som er eigd av SFE Nett. Mellom transformatorstasjonane Ålfoten og Bryggja går det ein 132 kv kraftleidning som kryssar Nordfjorden rett vest for Lefdal. Val av systemløysing Fleire alternative systemløysingar er vurdert i samband med forsterkning av kraftforsyninga til Lefdal Mine Datacenter. Forsterkning av 22 kv forsyninga er vurdert men forkasta av fleire grunnar. Kapasitet på nedtransformering og på leidningen er begrensa og legg ikkje til rette for auka uttak i LMD. Forsterkning av 22 kv nettet er derfor ikkje vurdert som ei aktuell løysing. 66 kv leidningen som går gjennom same område har heller ikkje tilstrekkeleg kapasitet. Valt systemløysing som forsyning til LMD medfører å sløyfe 132 kv leidningen Ålfoten-Bryggja innom Lefdal. I Lefdal vert det bygd ein ny transformatorstasjon med nedtransformering til n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 16 av 36

17 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad distribusjonsspenning. Planlagde og konsesjonssøkte tiltak i nettet går ut på å etablere ein 132 kv ring i ytre Nordfjord. Systemløysinga for Lefdal passar derfor godt inn i andre planlagde tiltak i nettet i ytre Nordfjord. Samtidig med konsesjonssøknad for 132 kv leidning og Lefdal transformatorstasjon søkjer SFE konsesjon på å spenningsoppgradere eksisterande 66 kv Bryggja Deknepollen L2 til 132 kv. Med dei tiltaka i nettet vil ein i prinsippet oppnå tosidig innmating mot Lefdal og mot andre stasjonar i 132 kv ringen. Systemløysinga vert vurdert som ein sikker forsyning til LMD. I 132 kv nettet er overføringskapasitet begrensa av linetverrsnittet Feral 240 med ein termisk grenselast 815 A og 185 MVA ved linetemperatur på 50 C. Valt systemløysing legg dermed til rette for ytterlegere auka uttak i Lefdal og i ytre Nordfjord elles. Denne løysingen framstår derfor som god og framtidsretta. Valt systemløysing medfører følgjande tiltak i nettet: - Bygging av ny 132 kv transformatorstasjon i Lefdal - Leidningen Ålfoten Bryggja vert sløyfa innom Lefdal. Totalt ca. 3 4 km ny leidning t/r (avhengig av alternativ) - Riving av inntil 1,3 km på 132 kv leidningen Ålfoten-Bryggja mellom Maurstad og Lefdal - Spenningsoppgradere eksisterande 66 kv kraftleidning Bryggja-Deknepollen L2 til 132 kv Ny 132 kv kraftleidning som vert sløyfa innom Lefdal vil bli bygd med linetype Feral 240. Berekning av samfunnsøkonomisk optimalt tverrsnitt viser at Feral 240 er det optimale tverrsnittet opp til eit uttak på ca. 100 MVA. Aukande forbruk over dette gir som resultat eit noko større linetverrsnitt. Berekningane er basert på at Feral 240 vert valt med bakgrunn i standardisering og reservemateriell. Kabling på delar av strekninga kan vere aktuelt ved val av alternativ 2.2. Termiske berekningar viser at det må leggast kabel med tverrsnitt på 1200 mm 2 for å oppnå same overføringskapasitet som i kraftleidninga. Lefdal transformatorstasjon LMD har meldt inn eit estimert kraftuttak på 60 MVA og mogleg auke til 180 MVA. Med bakgrunn i dette er det søkt om ein stasjon med yting på 60 MVA. Stasjonen vert bygd med 2x30 MVA transformatorar og det vert sett av naudsynt plass til utviding med ein tredje transformator. Transformatorcellene vert bygd med plass til 60 MVA transformatorar. Anlegget kan då på sikt byggast ut til 180 MVA. Transformatorane som skal forsyne LMD vil plasserast i fjell eller i dagen avhengig av kva alternativ som vert valt. Koplingsanlegget vert bygd med fem felt der eitt er koplingsbrytarfelt. Det vert sett av plass i bygget til utviding av koplingsanlegget. Tryggleik og beredskap Det er fleire mindre område med terrenghelling over 30 grader som i følgje NVE sine aktsemdskart kan vere utløysingsområde for snøskred. Deler av luftleidningstrasane ned mot koplingsanlegget i alternativ 1, inkludert foreslått område for koplingsanlegg, og traseen i Aksdalen ved alternativ 2.1 ligg i utløpsområde for snøskred i NVE sine aktsemdskart. Det er likevel ikkje registrert skredhendingar i nokon av desse områda i NVE sin database for skredhendingar, og områda er ikkje kjende for å vere skredutsett. Trong for eventuelle tiltak vil bli vurdert i samband med detaljprosjekteringa. Eit lite område langs luftleidningen i alternativ 1 er i følgje aktsemdskarta utsett for steinsprang. Trong for eventuelle tiltak på mastepunkt i dette området vil bli vurdert i samband med detaljprosjekteringa. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 17 av 36

18 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Tiltaksområdet er ikkje vurdert som utsett for jord- og flaumskred i følgje NVE sine aktsemdskart. Eventuelle lokale tiltak for bekken ved transformatorstasjonen i alternativ 2 vil bli vurdert i samband med detaljprosjekteringa. Anlegget vert utforma med omsyn til god fleksibilitet i drift og vedlikehald av nettet. Ein luftleidning vert dimensjonert på bakgrunn av klimalaster frå meteorolog. Eksponeringa for ver og vind vil likevel føre til at leidningen frå tid til anna får feil og skader som medfører utkopling. Dette er årsaka til at det vil vere behov for å ha ein operativ plan for vedlikehald, og eit beredskapsapparat hos leidningseigar. SFE Nett har utvikla gode vedlikehaldsrutinar og har ein organisasjon som er van med å handtere feilsituasjonar som krev rask handling. SFE Nett har døgnbemanna driftssentral og vaktordning for montørvakter. Feil på ein luftleidning vil normalt kunne reparerast i løpet av kort tid. Tilgang for reparasjon og feilretting for omsøkte leidningstrase og transformatorstasjon er vurdert å vere god. Kraftleidninga vert bygd med standard dimensjonar og utstyr som SFE har i reserve. Anlegget vert bygd med heilårs veg fram til oppstillingsplass for transformatorar. Koplingsanlegget vert utforma slik at det vert tilrettelagt for naudløysingar ved behov. Det er utført risikoanalyse knytt til plassering av transformatorar i fjell. Økonomisk vurdering I dette kapitelet vert det gjort greie for dei samfunnsøkonomiske sidene ved tiltaket. Nullalternativet med oppgradering av 22 kv nettet er ikkje eit alternativ i denne samanhengen og difor ikkje utgreia vidare. Investeringskostnadar Kostnadskalkylar er sett opp for dei to 132 kv hovudalternativa (alternativ 1 og 2). For alternativ 2 er det sett på to alternative linjeføringar, der alternativ 2.2 inkluderer å kable delar av strekninga. Prisane som er nytta i kostnadskalkylane er henta ut frå erfaringstal frå nyleg gjennomførte prosjekt. Kostnadane er oppgitt i 2018 kroner eksklusive moms. Kalkylane har på dette stadiet ein usikkerheit på +/-30 %. Størst usikkerheit er vurdert å ligge i tilhøve til marknaden og kronekurs. Noko usikkerheit ligg også på endeleg val av tekniske løysingar i stasjonane, bl.a. lengder på kablar og omfang av grunnarbeid. Kalkylane viser at alternativ 1 med GIS anlegg nedanfor revefarmen og transformatorar i fjell har lågast investeringskostnad. Dette skuldast i hovudsak kortare luftleidning og mindre grunnarbeid samanlikna med alternativ 2. Kabling på delar av strekninga inn til ny transformatorstasjon i Lefdal er utgreia og teknisk mogleg, men den viser seg å gi ein vesentleg meirkostnad. Den dyraste løysinga blir dermed alternativet med luftleidning til kabelendemaster ved revefarmen og jordkabel vidare til utandørs GIS anlegg aust for bygda (alternativ 2.2). Drift og vedlikehald er kalkulert til 1,5 % av investeringskostnadane. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 18 av 36

19 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Tabell 2-1 Kostnadskalkyle for 132 kv alternativet Ålfoten-Lefdal-Bryggja med ny stasjon i Lefdal. Tiltak Kostnad Alternativ 1.0 [MNOK] Kostnad Alternativ 2.1 [MNOK] Kostnad Alternativ 2.2 [MNOK] Lefdal transformatorstasjon 132/22 kv 59** 63*** 63*** Luftleidning 132 kv Kabling 132 kv 2* 8 Riving av 132 kv leidning 0,4 0,1 0,4 Sum investeringskostnader 132 kv alternativ *Forutsetter 2 x 50 m jordkabler mellom kabelendemaster og GIS anlegg ** Kostnad for 2 x 150 m borehol og kablar mellom utandørs GIS anlegg og trafo er i fjell er i inkludert i stasjonskostnad ***Basert på kostnad for 2 x 30 MVA transformatorar. Avbrotskostnadar Samanlikna med dagens 22 kv forsyning vil omsøkte anlegg gi vesentleg reduksjon i sannsynligheita for avbrot i kraftforsyninga til LMD. På sikt, med auka forbruk i LMD, er ikkje denne sammenlikninga relevant sidan 22 kv forsyninga ikkje er eit alternativ. Omsøkte løysing må sjåast i samanheng med søknad om ny kraftleidning Bryggja Deknepollen og andre konsesjonsgjevne tiltak i ytre Nordfjord. Det er identifisert nytteverknadar i form av redusert avbrot i forbruk og produksjon, men dei er ikkje talfesta. For omsøkte løysingar vil ein ny kraftleidning og stasjon gi vesentlege forbetring i forsyningssikkerheita ved at ein i prinsippet oppnår N-1 i form av ein 132 kv ring i ytre Nordfjord. Den løysinga gir mindre avbrot både i uplanlagde og planlagde utkoplingar. Valt løysing vil auke tilgjengeligheita både for produksjon og forbruk. Nytteverdi av reduserte tap Lastflyten i nettet vil ikkje avhenge av kva for eit av dei omsøkte altrenativ som vert valt. Analysen er dermed avgrensa til å sjå på skilnaden i tap mellom dei tre alternativa. Berekningane er utført ut frå ein samfunnsøkonomisk analyse som inkluderar energi og effekttap. Følgjande økonomiske parameter er lagt til grunn i berekningane: Kalkulasjonsrente 4,0 % Energitapspris 26 øre/kwh Økonomisk levetid 40 år Brukstid for tap 7000 timer Det er ikkje utført lastflytberekningar for det aktuelle nettet med dei tre vurderte løysningane. Ei overslagsberekning viser ein differanse på omlag NOK pr år pr km leidning ved 60 MVA og kr ved 120 MVA. Det tilsvarar ein kapitalisert noverdi på nettap til i storleiksorden 0,5 til 2 MNOK i fordel for alternativ 1. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 19 av 36

20 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Brukstid for tap er berekna basert på varigheitskurver for industri med kontinuerleg drift. Høgare brukstid gir større differanse i nettap. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk kalkyle Dei samfunnsøkonomiske kalkylane er i denne samanheng avgrensa til ei sammenlikning av dei tre ulike løysingene med bakgrunn i at investeringane er naudsynte for å tilrettelegge for auka forbruk. Verdiskapning og nytten av investeringane i datasenteret er ikkje tatt inn i kalkylene her. I tillegg til dei kalkylane som er utgreia tidligare i dette kapittelet er det gjort nokre vurderingar rundt restverdi på investeringar. Restverdi etter 40 år er sett til 10 % av investeringa. Tabell 2-2 Samfunnsøkonomisk kalkyle for omsøkt systemløysing ved forsterkning av nettet inn til Lefdal i MNOK. Alternativ 1 Alternativ 2.1 Alternativ 2.2 Investeringskostnad Noverdi av årleg drift og vedlikehaldskostnadar 0,1 Investeringa sin restverdi (10% etter 40 år) 7,4 8 8,4 Tapsgevinst ved redusert nettap Noverdi av reduserte avbrotskostnadar Noverdi -65, , Anna samfunnsøkonomisk nytteverdi SFE Nett meinar at omsøkt løysing har fordelar som ikkje vert gjenspegla i dei reine samfunnsøkonomiske kalkylane, men som har samfunnsøkonomisk nytte. Her er det lista opp flere slike momenter. Stasjonar og leidningar med 132 kv driftsspenning er den mest framtidsretta løysinga. Nettet i regionen har stor utstrekning, i og med at energitapa i ein leidning er kvadratisk med straumen ser ein fort at ei dobling av spenninga og dermed halvering av straumen gir stor gevinst i form av reduserte energitap. Forsterkning av nettet med omsøkt løysing vil tilrettelegge for uttak med god forsyningssikkerheit til LMD og andre kraftkrevjande forbrukarar i området rundt ytre Nordfjord. Omsøkte løysing gir langt større fleksibilitet i drifta av nettet i ytre Nordfjord. Rask gjenoppretting av forsyning etter feil og flytting av delingspunkt. Elles vert det vist til grunngjeving for tiltaket i kapittel Investeringa og nettleige Investeringskostnadane for 132 kv nettilknyting for Lefdal Mine Datacenter vil vert dekt gjennom anleggsbidrag og derfor i liten grad påverke nettleiga til dagens kundar i regionalnettet. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 20 av 36

21 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Bryggja Deknepollen Grunngjeving Det går i dag to 66 kv leidningar mellom Bryggja og Dekepollen, L1 og L2. SFE Nett søkte i 2012 om konsesjon til ein ny 132 kv-forbindelse mellom Bryggja og Deknepollen (Ny 132 kv ytre ring Nordfjord). Den nye forbindelsen skulle erstatte den eldste av dagens to 66 kv-lengingar mellom Bryggja og Deknepollen, L1. Løysinga vart seinare trekt i samband med ein tilleggssøknad i 2014 (Ytre ring Y). Som ein følgje av auka behov frå LMD har no SFE Nett sett på ein forenkla spenningsoppgradering av eksisterande L2-leidning for å utnytte restlevetida til denne. I staden for nybygging vert dagens line- og mastekonfigurasjon i stor grad gjenbrukt då dette sett på som ei sammfunnsøkonomisk betre løysing på grunn av leidningen si restlevetid. Dagens 66 kv leidning er 18,5 km lang og har linetverrsnitt 3 x Feal nr /7. Teknisk løysing Spenningsoppgradering Bryggja Deknepollen Eksisterande master er i hovudsak bygd med 3 m mastebeinavstand og 3 m faseavstand. For master med hengekjeder medfører dette at det vil vere svært liten toleranse i forhold til kjedeutsving. Ved ein spenningsoppgradering vil dermed ein stor del av dagens master med hengekjeder (I-kjeder) måtte erstattast med V-kjeder. Dette medfører også utskifting til ein noko breiare travers for å få plass til V- kjeder. Døme på V-kjeder er vist i Figur 3-1. Figur 3-1 Mogleg utforming av V-kjeder. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 21 av 36

22 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad I tillegg må ein del isolatorar forlengast, og nokre master må byttast ut til høgre master for å oppnå sikkerheitsavstand eller større mastebeinavstand for å få plass til loopgjennomføringar. Bryggja transformatorstasjon Ved å spenningsoppgradere den eine 66 kv-forbindelsen til 132 kv vil det vere trong for å utvide 132 kv-anlegget i Bryggja. Behovet for utviding som ein følgje av spenningsoppgraderinga er den same som ble utgreia og omsøkt i 2012 i samband med 132 kv ytre ring Nordfjord og seinare trekt. I Bryggja er det i dag eit 132 kv anlegget med enkel samleskinne som dekkjer to felt. Apparatanlegget er eit forenkla bryterarrangement med ein effektbrytar og to skillebrytarar i linjefeltet. Transformatorfeltet er ikkje bestykka med apparat. I samband med dei omsøkte tiltaka vil det bli etablert ein enkel samleskinne, og utvidelse av dagens koplingsanlegg med eit nytt linjefelt mot Deknepollen, samt komplettering av transformatorfeltet T11. Naudsynt utviding av anlegget kan skje på ledig areal mot vest, og det vil ikkje vere behov for utviding av dagens tomt. Figur 3-2 Dagens Bryggja transformatorstasjon med skisse av planlagt utviding mot vest. Deknepollen transformatorstasjon Ein utviding av Deknepollen transformatorstasjon til å omfatte 132 kv driftspenning blei gitt i anleggskonsesjon i 2015 (Ålfoten-Deknepollen). SFE Nett har dermed allereie konsesjon til å utvide Deknepollen med følgjande: Eit innandørs 132 kv brytarfelt med dobbel samleskinne (GIS-anlegg) n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 22 av 36

23 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Plass til ytterlegare to 132 kv brytarfelt Ein transformator med yting 40 MVA og omsetning 132/22 kv Naudsynt høgspenningsanlegg Med etablering av ein 132 kv ringforbindelse til Deknepollen (Ålfoten og Bryggja) forutset det at Deknepollen stasjon vert utvida med to linjefelt, to transformatorfelt og koplingsbrytar. I tillegg til 40 MVA transformatoren det allereie er gjeve konsesjon til ynskjer SFE å installere ein 40 MVA reservetransformator. Det er i dag ei ledig trafocelle i Deknepollen. Denne er tiltenkt ny 40 MVA transformator. Når ringforbindelsen vert etablert og reservetransformatoren skal inn vil denne verte plassert i trafocelle til eksisterande 66/22 trafo som vert fjerna når Bryggja-Deknepollen vert lagt over frå 66 kv til 132 kv. Koplingsanlegget vert bygd som eit innandørs GIS anlegg med dobbel samleskinne og gaffelkopling. Anlegget vert bestykka med totalt 5 felt (inkl. eit felt som vart konsesjongitt i 2015). GIS bygget vert plassert inntil bakveggen på transformatorcellene. I samband med konsesjonen som vart gjeve i 2015 er det planlagt eit bygg på 8 x 7 m. Med utvidinga som er omsøkt i denne søknaden vil totalt arealbehov bli 8 x 10 m. Kabelkjellar under GIS anlegget vert tilpassa kabelanlegget. Det er forutsett at eksisterande hjelpeanlegg vert nytta vidare, men det er plass til å forlenge GIS bygget for å gi plass til stasjonstransformator, batterirom og kontrollrom. Nye stasjonsanlegg kan byggast innanfor tomtegrensa, men det medfører at kondensatorbatteriet bak transformatorcellene vert flytta for å gi plass til 132 kv innstrekkstativet. Figur 3-3 Dagens Deknepollen transformatorstasjon samt skisse over konsesjonsgitt påbygg til (GIS) koplingsanlegg og innstrekkstativ. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 23 av 36

24 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Figur 3-4 Snitt (frå venstre) av trafocelle, GIS brytaranlegg og innstrekkstativ. Systemløysing Dagens nett Bryggja transformatorstasjon vert i dag forsynt over 132 kv leidningen frå Ålfoten og ein 66 kv leidning frå Svelgen via Rugsund. Frå Bryggja går ein 66 kv dobbeltkurs til Deknepollen transformatorstasjon. SFE Nett fekk i 2015 konsesjon på ny 132 kv leidning Ålfoten Rugsundøy Deknepollen som no ligg til klagehandsaming hos OED. Val av systemløysing Valt systemløysing er spenningsoppgradering til 132 kv på den eine 66 kv leidningen mellom Bryggja og Deknepollen. Saman med leidning Ålfoten Rugsundøy Deknepollen som er til handsaming i OED vil leidningen mellom Bryggja og Deknepollen danne ein 132 kv ytre ring i Nordfjord. Nullalternativet med reinvesteringar i og framleis drift på 66 kv mellom Bryggja og Deknepollen er vurdert. Verken 66 kv leidningen eller transformatorstasjonar har tilstrekkeleg kapasitet til å dekke framtidig forbruk i LMD. Eit alternativ med å drifte leidningen på 66 kv og med opp og nedtransformering i begge stasjonane er forkasta på grunn av store kostnadar og ein lite framtidsretta løysing. Ei løysing med 132/66kV transformering i Deknepollen og fortsatt 66kV drift på Bryggja-Deknepollen L2 er vurdert (i kombinasjon med 132kV Ålfoten-Deknepollen). Ved forbruk inntil ca. 40MW i LMD kan denne løysinga gje tilfredstillande forsyningssikkerhet til LMD, men ikkje ved effektmålet på 60MW. Ei investering i slik 132/66kV transformering har difor betydeleg risiko for å ha svært kort levetid. SFE Nett si vurdering er at det heller er rasjonelt å investere i varige løysingar som oppgradering til 132/22kV transformering i Deknepollen og utviding av 132kV anlegg i Bryggja. Restlevetida for 66kV Brygga-Deknepollen L2 kan ein då nytte gjennom spenningsoppgradering til 132kV. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 24 av 36

25 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Teknisk/økonomisk vurdering I dette kapittelet vert det gjort greie for dei samfunnsøkonomiske sidene ved tiltaka i Deknepollen- Bryggja. Nullalternativet med oppgradering av 66 kv nettet er, som skildra under kapittelet om systemløysing, ikkje eit alternativ i denne samanhengen og er difor ikkje vidare utgreia. Systemløysningsvalet med 132 kv leidning Deknepollen - Bryggja synes å vere den mest aktuelle og framtidsretta løysinga. Løysinga passar godt inn i ein 132 kv ring i ytre Nordfjord og legg samstundes til rette for utviding av anlegga i Lefdal Mine Datacenter. Det er difor valt å gjere økonomiske vurderingar rundt dette eine hovudalternativet. Investeringskostnadar Prisane som er nytta i kostnadskalkylane er henta frå erfaringstal frå nyleg gjennomførte prosjekt. Kostnadane er gjevne i 2018 kroner eksklusive moms. Kalkylane har på dette stadiet ein usikkerheit på +/-30%. Størst usikkerheit er vurdert å ligge i tilhøve i marknaden og i kronekursen. Noko usikkerheit ligg også på endeleg val av tekniske løysingar i stasjonane. Kalkylane viser ein investeringskostnad på 13 MNOK for oppgradering av leidningen Bryggja Deknepollen frå 66 til 132 kv. Kostnaden for utviding og ombygging i Bryggja er kalkulert til 12 MNOK. I Deknepollen er det berekna kostnadar for utviding av anlegget ut over det som blei konsesjonsgjeven i Her viser kalkylane ein investeringskostnad på 29 MNOK. Kabling på delar av strekninga er ikkje utgreia sidan ein vil gjenbruke eksisterande linjetrase. Drift og vedlikehald Drift og vedlikehald av omsøkte anlegg for Deknepollen Bryggja er vurdert til å ligge på same nivå som for dagens løysing. Vi reknar her med ein standard verdi på 1,5% av investeringskostnaden. Avbrotskostnadar Det er identifisert nytteverknadar i form av redusert avbrot i forbruk og produksjon, men dei er ikkje talfesta. Samanlikna med dagens 66 kv forsyning vil omsøkte anlegg gi vesentleg reduksjon i sannsynlegheita for avbrot i kraftforsyninga til alle forbrukarar under stasjonane i den nye ringen. Omsøkt løysing må her sjåast i samanheng med andre konsesjonsgjevne tiltak i ytre Nordfjord. For omsøkt løysing vil ein ny kraftleidning og oppgradering av stasjonane gi vesentlege forbetringar i forsyningssikkerheita ved at ein i prinsippet oppnår N -1 i form av ein 132 kv ring rundt i ytre Nordfjord. Den løysinga gir mindre avbrot både i uplanlagde og planlagde utkoplingar. Valt løysing vil auke tilgjengelegheita både for produksjon og forbruk. Nytteverdi av reduserte tap Omsøkte anlegg med drift på 132 kv vil gi ein vesentleg reduksjon i nettapa. Følgjande økonomiske parameter er lagt til grunn i berekningane: n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 25 av 36

26 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Kalkulasjonsrente 4,0 % Energitapspris 26 øre/kwh Økonomisk levetid 40 år Brukstid for tap 7000 timer Det er ikkje utført årssimulering av lastflyten for det aktuelle nettet med 132 kv leidning mellom Deknepollen og Bryggja. Ein overslagsberekning viser ein differanse på omtrent NOK pr år pr km leidning ved ein gjennomsnettleg lastflyt på MVA. Det tilsvarar ein kapitalisert noverdi på nettap til i storleiksorden 7,5 MNOK i fordel 132 kv leidning. Brukstid for tap er berekna basert på varighetskurver for industri med kontinuerleg drift. Høgre brukstid gir større differanse i nettap. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk kalkyle Dei samfunnsøkonomiske kalkylane er i denne samanheng avgrensa til ein kost- nyttevurdering av valgt systemløysing. Verdiskapninga og nytten av investeringane i datasenteret, oppdrettsnæring, transportsektor og anna næring er ikkje teke inn i kalkylane her. I tillegg til dei kalkylane som er utgreia tidlegare i dette kapittelet er det gjort nokre vurderingar rundt restverdi på investeringar. Restverdi etter 40 år er sett til 10 % av investeringa. Tabell 3-1 Samfunnsøkonomisk kalkyle for omsøkt systemløysing ved forsterkning av nettet inn til Lefdal. Tall i MNOK Investeringskostnad -54 Noverdi av årlege drift og vedlikehaldskostnadar Investeringa sin restverdi (10% etter 40 år) 5,5 Tapsgevinst ved redusert nettap 7,5 Noverdi av reduserte avbrotskostnadar Noverdi Anna samfunnsøkonomisk nytteverdi SFE Nett meinar at omsøkt løysing har fordelar som ikkje vert gjenspegla i dei reine samfunnsøkonomiske kalkylane, men som har samfunnsøkonomisk nytte. Her er det lista opp flere slike momenter. Stasjonar og leidningar med 132 kv driftsspenning er den mest framtidsretta løysinga. Nettet i regionen har stor utstrekning, i og med at energitapa i ein leidning er kvadratisk med straumen ser ein fort at ei dobling av spenninga og dermed halvering av straumen gir stor gevinst i form av reduserte energitap. Forsterkning av nettet med omsøkt løysing vil tilrettelegge for uttak med god forsyningssikkerheit til LMD og andre kraftkrevjande forbrukarar i området rundt ytre Nordfjord. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 26 av 36

27 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Omsøkte løysing gir langt større fleksibilitet i drifta av nettet i ytre Nordfjord. Rask gjenoppretting av forsyning etter feil og flytting av delingspunkt. Elles vert det vist til grunngjeving for tiltaket i kapittel Investeringa og nettleige Nye nettanlegg i samband med omsøkte anlegg for Bryggja-Deknepollen vil i si heilheit inngå i eit maska nett. Inntektsramma for desse anlegga vil belastast alle uttakskundar i SFE Nett sitt nettområde. Endring i inntektsramma vil bestå av endring i kapitalavkasting, avskriving, årleg driftskostnad og nett-tap. Foreløpig grov berekning av verknadane på inntektsramme viser at denne vil endre seg med omlag 5 mill./år som følge av tiltaka i Bryggja - Deknepollen. Dette tilseier ei auke i nett-tariff på 0,75 øre/kwh før avgifter, eller ei auke av dei samla nett-tariffane på ca. 2 % samanlikna med 2018-nivå. Inklusive avgifter vil dette medføre ei auke i årleg nettleige for ein ordinær forbrukskunde med forbruk kwh på kr 150,- pr. år. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 27 av 36

28 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn For spenningsoppgraderinga Bryggja Deknepollen består tiltaka i stor grad av supplering eller utskifting av isolatorar, utskifting eller forlenging av traversar og ombygging av nokre master. For Bryggja og Deknepollen stasjonar vil omsøkte tiltak bli utført innanfor eksisterande eller allereie konsesjonsgjevne arealutvidingar. Det er utført magnetfeltberekningar for spenningsoppgraderinga. Denne viser at med ei spenningsoppgradering vil utgreiingsgrensa for bustadar med permanent opphald på 0,4 µt ligg 20 m frå senter av leidningen. Næraste bustadhus til traseen er ved Runnshaug, der avstanden til bustadhus er på 27 meter. Oppgraderinga vil dermed ikkje setje krav til vidare utgreiing på grunn av magnetfelt. For nærare omtale av elektromagnetiske felt sjå avsnitt 4.2. Nærføring ved bustadhus på Runnshaug og fritidsbustad ved Raudeggsetra er vist i Tabell 4-1. Tabell 4-1 Oversikt over nærføring langs traseen Bryggja Deknepollen. Konflikttype Bildeutsnitt Merknad Avstand til bustadhus og fritidsbustad ved Runnshaug Avstand til næraste bustadhus er 27 meter. Avstand frå ytterfase til fritidsbustad er ca. 14 m. Forskriftskravet til fysisk avstand (6,7 m), og kravet til utgreiingsgrense for bustadhus (20 m)er overheldt. Avstand til fritidsbustadar ved Raudeggsætra Avstand frå ytterfase til næraste fritidsbustad er ca. 49 m. Endringane som følgje av spenningsoppgraderinga Bryggja Deknepollen og omsøkte tiltak i desse to stasjonane er vurdert som så små at det ikkje vil utgjere ei merkbar endring for miljø, naturressursar eller samfunn. Konsekvensar for alle fagtema innanfor miljø, naturressursar eller samfunn er difor vurdert som ubetydelege og er ikkje vidare utgreia her. Til opplysing vart det utført ei full konsekvensutgreiing av å erstatte eksisterande 66 kv Bryggja Deknepollen L1 med ein ny 132 kv leidning i samband med opprinneleg konsesjonssøknad for 132 kv ytre ring Nordfjord i Dei to 66 kv leidningane mellom Bryggja og Deknepollen er i stor grad parallelført, og denne konsekvensutgreiinga omfattar då i stor grad dei same områda som den no omsøkte spenningsoppgraderinga. Dei vidare vurderingane i dette kapittelet omhandlar difor dei omsøkte tiltaka knytt til ny 132 kv nettilknyting og transformatorstasjon i Lefdal. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 28 av 36

29 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Arealbruk Luftleidninga vil medføre at eit areal under leidningane og 10 m ut frå ytterfas vil bli klausulert på ein slik måte at det bl.a. ikkje kan oppførast nye bygg, eller nyttast til skogsdrift. Klausuleringsbeltet er likevel ikkje til hinder for jordbruksdrift, beitebruk og liknande. Parallellføring av dei to 132 kv leidningane medfører eit samla klausuleringsareal med 55 m breidde. Arealbeslaga som følgjer av dei ulike alternativa er vist i Tabell Tabell 4-3. Figur 4-1 Breidde på klausuleringsbelte med to parallellførte 132kV kraftleidningar vert 55 m. Tabell 4-2 Omtrentleg arealbeslag ved bygging av alternativ 1. Alternativ 1 Midlertidig arealbeslag Permanent arealbeslag Luftleidning (klausulert areal) Koplingsanlegg, tomt Veg Rigg og lager Anleggstrasear utanom klausuleringsbelte ca. 2 daa ca. 4 daa 165 daa 0,7 daa 0,8 daa Tabell 4-3 Omtrentleg arealbeslag ved bygging av alternativ 2.1 Alternativ 2.1 Midlertidig arealbeslag Permanent arealbeslag Luftleidning (klausulert areal) Transformatorstasjon Veg* Rigg og lager Anleggstrasear utanom klausuleringsbelte ca. 2 daa ca. 4 daa 231 daa 1,5 daa 1,2 daa n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 29 av 36

30 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad *Eksisterande veg vert nytta. Noko utbetring på påreknast. Tabell 4-4 Omtrentleg arealbeslag ved bygging av alternativ 2.2. Alternativ 2.2 Midlertidig arealbeslag Permanent arealbeslag Luftleidning (klausulert areal) Jordkabel Transformatorstasjon Veg* Rigg og lager Anleggstrasear utanom klausuleringsbelte *Eksisterande veg vert nytta. Noko utbetring må påreknast. 6,6 daa ca. 2 daa ca. 4 daa 165 daa 1,5 daa 1,2 daa I kommuneplanen sin arealdel for Eid kommune er størstedelen av tiltaksområdet avsett til LNFR (Landbruk-, natur-, friluftsliv- og reindriftsområde) for tiltak basert på ressursgrunnlaget til garden. Områda rundt bustadhus og tun i Lefdal er i stor grad avsett til LNFR område med spreidd bustadbygging eller fritidsbustadar (sjå Figur 4-2). Det er utarbeidd eigne reguleringsplanar for Lefdalsvika (sjø og strandkant) og for datalagringssenteret i Lefdal gruve. I Vågsøy kommune er det områder ved Sollidvatnet og Lefdalsvatnet med arealbruk fritidsbebyggelse. Tiltaket vil ikkje direkte påverke nokon av desse areala. Overføringsleidningar og transformatorstasjonar er unnateke planbestemmingane i plan- og bygningslova, og det er ikkje naudsynt med unntak frå gjeldande arealplanar for å gjennomføre tiltaket. Figur 4-2 Utsnitt frå kommuneplanens sin arealdel for Eid kommune. Gulgrøn farge viser areal avsett LNFR baser på ressursgrunnlaget til garden. Grågrøne areal er avsett til LNFR for spreidd bustad eller fritidsbustadar. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 30 av 36

31 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Elektromagnetiske felt og støy For vurdering av dei visuelle verknadane frå busetnad og avstandar til eksisterande hus, sjå avsnitt 4.5 og kapittel 3 i vedlegg 2. Rundt alle elektriske anlegg i drift oppstår det lavfrekvente elektromagnetiske felt. Desse vert inndelt i magnetfelt og elektriske felt. Elektriske felt er avhengig av spenninga på anlegget og vert målt i volt per meter (V/m). Slike felt vert effektivt stoppa av metall, jord og bygningsdelar, og har dermed ikkje vore knytt til helseeffektar. Elektriske felt vert difor ikkje omtalt meir her. Magnetfelt oppstår når det går straum gjennom ein leidning og vertmålt i eininga mikrotesla (μt). Storleiken på magnetfeltet avheng av straumstyrken gjennom leidningen eller anlegget, avstanden til anlegget og korleis fleire feltkjelder verkar saman. Magnetfelt trenger gjennom vanlege byggemateriale og er vanskeleg å skjerme. På slutten av 1970 talet vart det publisert ei undersøking i USA som tyda på at born som budde i nærleiken av høgspentleidningar med magnetfelt på over 0,4 μt kan ha auka risiko for å utvikle leukemi. Trass i omfattande forsking dei seinare tiåra er denne samanhengen er ikkje stadfesta, og det er ikkje dokumentert negative helseeffektar ved eksponering av magnetfelt frå høgspentlinjer eller transformatorar for magnetfelt under 200 μt. Ingen vert utsett for så høge magnetfelt i dagleglivet. I Norge opererer ein likevel med eit utgreiingsnivå på 0,4 μt for nye kraftleidningar for å ta høgde for vitenskapleg usikkerheit. Dette medfører at ein i samband med bygging av nye kraftlediningar skal undersøke kor mange bustadhus som kan kome innanfor grensa på 0,4 μt, og vurdere tiltak eller alternative løysingar for dei bygga som ligg innanfor utgreiingsgrensa. Det vert berre stilt krav om tiltak der desse enkelt kan gjennomførast med små kostnadar, og det er ikkje eit generelt forbod mot bustadhus innanfor denne grensa. For eksisterande 22 kv leidning er det 30 m frå senterlinje ut til utgreiingsgrensa på 0,44 µt. Der dei to kraftleidningane på132 kv vert parallelført er grensa på 0,4 µt 50 m ut frå senterlinja mellom dei to leidningane ved estimert årsmiddelverdi for straum. Denne avstanden gjeld også der dei to 132 kv leidningane vert parallelført med eksisterande 22 kv leidning (sjå Figur 4-2). Ved maksimal utnytting av nettkapasiteten på leidningane er avstanden til utgreiingsgrensa 60 m. Ved nedgraven jordkabel er avstanden frå senter grøft til utgreiingsgrensa på 0,4 µt 8 m. Det er ingen bustadhus, hytter eller andre eksisterande bygg som ligg innanfor desse utgreiingsgrensene. Næraste bustadhus i alternativ 1 ligg ca. 180 m frå luftleidningen, ved alternativ m frå luftleidningen, og næraste hus frå jordkabelen ligg med ein avstand på ca.12 m (eit våningshus p.t. nytta som fritidsbustad og ei hytte). n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 31 av 36

32 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Figur 4-3 Berekning av magnetfelt og avstand til utgreiingsgrense på 0,4 µt for parallelføring av dei to 132 kv leidningane (figur til høgre) og samtidig parallelføring med eksisterande 22 kv (figur til venstre). Ved begge høve ligg utgreiingsgrensa 50 m frå senter. Figur 4-4 Magnetfelt ved to sett 132 kv jordkablar lagt i trekantforlegning. Avstand frå senter grøft til utgreiingsgrensa er på 8 m. Ytterlegare informasjon om elektromagnetiske felt er tilgjengeleg på Statens strålevern si heimeside ( og i publikasjonen «Busetting nær høgspentanlegg» frå Statens strålevern. Større kraftleidningar og transformatorstasjonar medfører ein viss form for støy, men for kraftleidningar er det normalt berre 300 kv og 420 kv leidningar som produserer høyrbar støy (Miljødirektoratet T- 1442/2016). Det er dermed ikkje venta høyrbar støy frå den omsøkte leidningen. Støy frå transformatorstasjonar kjem i hovudsak frå sjølve transformatorane, som avgir ein djup, brummande lyd. Miljødirektoratet sin vegleiar T-1442 peikar på at trøy frå store transformatorar ( MVA) kan gi sjenerande støy ved avstandar under m. Det er ikkje merkbar støy frå innebygde GIS koplingsanlegg på dette spenningsnivået. Ved alternativ 1 vil transformatorane stå nede i gruva, og støy frå desse vil ikkje kunne høyrast utandørs. Ved alternativa 2.1 og 2.2 er avstanden til næraste opphaldsstad (ei hytte) 140 m, transformatorane er vesentleg mindre (30 MVA), og vil stå innandørs. Koplingsanlegget vil for begge alternativ stå innandørs. Det er ikkje utarbeidd eigne grenseverdiar eller retningsliner for transformatorstøy, men som minimum bør grenseverdiar for industristøy i T-1442 nyttast. For dei omsøkte løysingane vil ingen bustadhus eller fritidsbustadar bli påverka av støy over desse grenseverdiane. Det er heller ikkje venta generande støy frå koplingsanlegg eller transformatorar i nokon av dei omsøkte alternativa. Friluftsliv, turisme og rekreasjon Fagtemaet er vurdert i rapport om konsekvensvurdering i vedlegg 2. I dette avsnittet står eit samandrag av vurderingane som er gjort. Lefdal og dei lokale fjellområda rundt Lefdal er viktige i friluftsliv og rekreasjonssamanheng for dei som held til i Lefdal, i nabobygda Midthjell og til ein viss grad for dei som held til rundt Maurstad og Bryggja. Det går fleire skogsvegar, traktorvegar og stiar som vert nytta oppover fjellsidene på alle sider av Lefdal. Det er planar om å merke og kartfeste ein del av desse. Det er også fleire hytter og andre utleigeeiningar i Lefdal som vert leigd ut til turistar. Turistane kjem i stor grad for å fiske, men ein del går også turar i nærmiljøet. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 32 av 36

33 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Begge luftleidningsalternativa til påverke stiar og utferdsområder, men i ulike delar av bygda og tilgrensande fjellområde. Ingen av stasjonsalternativa er vurdert å påverke friluftsliv eller rekreasjon i vesentleg grad. Landskap Fagtemaet er vurdert i rapport om konsekvensvurdering i vedlegg 2. I dette avsnittet står eit samandrag av vurderingane som er gjort. Fotovsualiseringar og utsnitt frå terrengmodell er vist i vedlegg 3. Utsnitta frå terrengmodell tek ikkje høgd for eventuell skjermande vegetasjon eller bygningar, berre terrengformasjonar. Lefdalsbygda ligg i eit klart avgrensa landskapsrom mellom Nordfjorden og omkringliggande åsar og fjell. Busetnaden er spreidd ut til ulike delar av bygda, og bygda ber preg av å vere ei landbruksbygd, sjølv om delar av areala er i attgroing. Alternativ 1 gir størst samling av inngrep, inkludert samling med eksisterande kraftleidning, og vil medføre kortast strekning med luftleidningar. Dette alternativet gir også det minste bygget på overflata. Både luftleidning og koplingsanlegg i dette alternativet ligger meir sentralt i bygda, i eit område dei fleste enten passerar eller har utsikt til, og ligg nærare fleire bustadhus enn alternativ 2.1. Alternativ 2.1 er lenger og strekk seg i større grad rundt delar av bygda, noko som medfører ein viss innramming, og eit spenn kjem i silhuett frå store delar av bygda. Alternativet ligg likevel i liten grad i naturlege utsiktretningar frå gardane og husa i bygda, og stasjonen vil i liten grad vere synleg frå bustadhus. Ei løysing med transformatorstasjon oppe på bakken vil likevel krevje eit betydeleg større areal enn eit enklare koplingsanlegg, og dermed gi større visuelle konsekvensar frå der det er synleg. Jordkabelen i alternativ 2.2 vil ikkje medføre visuelle konsekvensar, og alternativet vil dermed medføre at inngrepa i bygda ligg meir spreitt. Kulturminne Fagtemaet er vurdert i rapport om konsekvensvurdering i vedlegg 2. I dette avsnittet står eit samandrag av vurderingane som er gjort. Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne eller nyare tids kulturminne i tiltaksområdet. Tiltaket vil dermed ikkje påverke kjende kulturminne. Fleire av husa på fleire av gardane i bygda er SEFRAK registrert. Nokre er meldepliktige etter kulturminnelova, medan andre ikkje er det. Tiltaket vil ikkje direkte påverke nokon av dei registrerte bygningane. Kulturminnestyresmaktene må avklare undersøkingsplikten etter Kulturminnelova sin 9. Naturmangfald Fagtemaet er vurdert i rapport om konsekvensvurdering i vedlegg 2. I dette avsnittet står eit samandrag av vurderingane som er gjort. Tiltaksområdet har avgrensa verdi for biologisk mangfald, utan særleg mange kjende raudlistartar, og utan registrerte viktige naturtypar. Alle alternativa for nettilknytinga medfører inngrep med avgrensa omfang på relativt små areal. Tiltaket er difor vurdert til ikkje å ha nemneverdig negativ konsekvens for biologisk mangfald, uavhengig av valt alternativ. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 33 av 36

34 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Andre naturressursar (Skog- og jordbruk) Fagtemaet er vurdert i rapport om konsekvensvurdering i vedlegg 2. I dette avsnittet står eit samandrag av vurderingane som er gjort. I tiltaksområdet finst det nokre mindre førekomstar av skogareal i ulendt terreng. I dei lågareliggande områda finst nokre større område med skog av særs høg skogbonitet. Oppover dalsidene går skogboniteten over i ein variasjon av høy og middels skogbonitet, før skogen forsvinn på tregrensa. Tiltaket medfører at skogareal i ryddegata vil miste sin verdi som naturressurs. Dette vil totalt sett ha liten påverknad på skogbruket i området. Jordbruksområde består av ein del fulldyrka jordbruksareal, men det meste er overflatedyrka eller innmarksbeite. Luftleidningen i alternativ 1 vil strekkast over noko innmarksbeite og overflatedyrka jord, medan vegen til koplingsanlegget kan så vidt berøre noko fulldyrka areal. Luftleidningen i alternativ 2.1 vil strekke seg over både fulldyrka og overflatedyrka jord, samt innmarksbeite. Luftleidning vil medføre mastepunkt som kan medføre arealbeslag og driftsulemper. Jordbruksområda er likevel små, og mastepunkta kan tilpassast noko for å redusere ulempene for landbruket. Jordkabelen i alternativ 2.2 vil gå over alle typar dyrka mark, men vil ikkje medføre konsekvensar for jordbruksaktivitetar i driftsfasen. Det er registrert ein grunnvassbrønn nord for tilkomstvegen til stasjonen i alternativ 2. Utover at det må takast omsyn til denne i anleggsfasen vil ikkje tiltaket påverke registrerte brønnar. Det kan likevel vere brønnar og lokale drikkevasskjelder som ikkje er registrert i NGU sin database. Forureining og klima Det er ikkje registrert forureina grunn, mistanke om forureina grunn eller eksisterande forureiningskjelder langs dei omsøkte kraftleidningstraseane eller stasjonstomtene. Kraftleidningsstolpane vil vere kreosotimpregnerte. Ei lita mengd av kreosoten vil kunne sveitte av og bli vaska vekk i løpet av første tida etter montering. Eventuell avrenning av kreosot frå mastene vil ha svært avgrensa effekt. Kreosot vert svært lett bunde opp av humus i jorda, og vil ikkje gå meir enn nokre få titalls centimeter ut frå stolpane. Stolpelager under bygging vil verte plassert minimum 10 m frå vatn og vassdrag. Transformatorane vil vere oljefylte. Transformatorane vil etter planen stå i tett transformatorcelle under tak med oljegrube for oppsamling av eventuelle lekkasjer. Dersom transformatorane vert ståande utan tak vil oljegrubene bli utstyrt med oljeutskiljar. Koplingsanlegget er planlagt som GIS anlegg, og førebels planlagt med SF6 gass for begge alternativa. SF6 gass har funksjon som isolasjonsmedium og brytarmedium, og medfører at koplingsanlegg kan byggast mykje meir kompakt med mindre arealbeslag enn konvensjonelle utandørs, luftisolerte anlegg i tillegg til at dei er meir driftssikre. SF6 gass er ein svært kraftig klimagass, og det vert kontinuerleg jobba med alternative løysingar til SF6 gassen. Avbøtande tiltak Avbøtande tiltak er vurdert for kvart enkelt fagtema i rapport om konsekvensvurdering i vedlegg 2. I dette avsnittet står eit samandrag av forslaga i denne rapporten. Landskap Mastene bør plasserast slik at både master og liner gir minst mogleg silhuettvirknad, og tilpassast lokaltopografien. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 34 av 36

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Stasjonsbygget bør uavhengig av valt alternativ plasserast på ein slik måte at det glir best mogleg inn i terrenget. Vegetasjon som kan skjerme for innsyn, enten mot kraftleidning eller bygg bør stå igjen så langt dette er gjennomførbart med omsyn til sikkerheitsavstandar og gjennomføring av anleggsarbeida. Friluftsliv Vegar og stiar som vert nytta til friluftsliv som vil nyttast til anleggstransport bør sikrast og tilretteleggast for tredjeperson. Biologisk mangfald Det er viktig at massar som er infisert med (eller som det er venta kan vere infisert med) svartelista artar ikkje vert spreidd til nye lokalitetar. Slik massar skal handterast naturmangfaldlova kapittel IV. Skånsom rydding av traséar, med fokus på å redusere hogst og rydding av vegetasjon til der det er absolutt naudsynt, vil kunne redusere eventuelle verknadar på naturmangfald og ukjente førekomstar av arter av nasjonal forvaltingsinteresse. Ein rekkje fugle- og pattedyrartar er sårbare for forstyrrelsar under yngleperioden om våren. Anleggsfasen, i alle fall dei mest støyande delane, bør difor så langt det er mogleg leggast til sommar, haust eller vinter/tidleg vår. Normalt vert det stilt vilkår om utarbeiding av ein miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) ved ein eventuell anleggskonsesjon. MTA-planen vil skildre detaljutforminga av anlegget, sørge for at eventuelle vilkår om avbøtande tiltak vert teke vidare i detaljprosjekteringa og bygginga av anlegga, og at konsekvensane for miljø og samfunn vert så små mogleg i anleggsfasen. n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 35 av 36

36 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: E kv nettilknyting Lefdal Mine Datacenter Konsesjonssøknad Vedlegg Vedlegg 1 Kart 1.1 Lefdal 1.2 Bryggja - Deknepollen Vedlegg 2 Vedlegg 3 Konsekvensvurdering Visualiseringar 3.1 Fotovisualisering Alternativ 1 frå Lefdalsbakken 3.2 Fotovisualisering Alternativ 1 frå Lefdal 3.3 Fotovisualisering Alternativ 2.1 frå Myra 3.4 Fotovisualisering Alternativ 2.1 mot Årihaugen 3.5 Utsnitt frå terrengmodell Vedlegg 4 Vedlegg 5 Grunneigarliste Lefdal Grunneigarliste Bryggja - Deknepollen n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\ konsesjonssøknad e02.docx Side 37 av 37

37 Luftleidningar Alternativ 2.1 Luftleidningar Alternativ 1 og 2.2 ²³²³ Transformatorstasjon Alternativ 2 Koplingsanlegg Alternativ 1 ²³ Jordkabel Alternativ 2.2 Alternativ 1 ²³ Koplingsanlegg, alternativ 1 132kV luftleidning, alternativ 1 og 2.2 Kabel i sjakt til gruve Eksisterande leidning rivast Ny tilkomstveg Alternativ 2.1 ²³ Transformatorstasjon, alternativ kv luftleidning, alternativ 2.1 Eksisterande leidning rivast Tilkomstveg må utbetrast Alternativ 2.2 ²³ Transformatorstasjon, alternativ kv luftleidning, alternativ 1 og kv jordkabel, alternativ 2.2 Eksisterande leidning rivast Tilkomstveg må utbetrast Meter

38 ²³ Deknepollen transformatorstasjon ²³ Bryggja transformatorstasjon Tegnforklaring Bryggja - Deknepollen ²³ Transformatorstasjonar Spenningsoppgradering Bryggja - Deknepollen L2 1: ¹ Eksisterende 66 kv spenningsoppgraderes Meter Format Dato Rev. Tegnet Kontroll Godkjent Utførende A MS PRH MS Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS

39 SFE Nett AS 132 kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E

40 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Oppdragsgiver: SFE Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Gunnar Vassbotn Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Oline Kleppe Fagansvarlig: Oline Kleppe Andre nøkkelpersoner: Lars Jørgen Rostad Forsidefoto: John Kråkenes E For innsending til NVE olkle lajro A For fagkontroll lajro olkle ashyt olkle Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 2 av 29

41 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Sammendrag Lefdal Mine Datacenter (LMD) i Lefdal, Eid kommune i Sogne og Fjordane, har behov for en 60 MVA effektløsning for forsyning av elektrisk kraft til sitt anlegg. For å kunne stille dette til rådighet vil SFE Nett AS søke om konsesjon til å sløyfe dagens 132 kv forbindelse Ålfoten Bryggja innom Lefdal og etablere en ny 132/22 kv transformatorstasjon i Lefdal. I følge Forskrift om konsekvensvurdering datert og NVE sin veileder 4/2013 skal det i denne typen saker gjøres en vurdering av om tiltaket kan få vesentlig virkning for miljø eller samfunn, og eventuelle virkninger skal utredes. I denne rapporten er tiltakets virkninger for temaene som er listet opp i NVEs veileder 4/2013 vurdert. Tre alternativer er vurdert. Rapporten viser at alle tre alternativene vil medføre negativ påvirkning på dagens landskap, og dermed også de visuelle verdiene ved utøvelse av friluftsliv i nærområdene rundt Lefdal. For de øvrige fagtemaene er påvirkningen liten n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 3 av 29

42 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Utredede alternativer 5 Datagrunnlag 7 Landskap 8 Dagens situasjon 8 Tiltakets virkning 10 Avbøtende tiltak 12 Friluftsliv, turisme og rekreasjon 13 Dagens situasjon 13 Tiltakets virkning 14 Avbøtende tiltak 15 Kulturminner 16 Dagens situasjon 16 Tiltakets virkning 16 Avbøtende tiltak 16 Biologisk mangfold 17 Naturgrunnlag 17 Geologisk mangfold 17 Verneområder 17 Vilt og landskapsøkologi 17 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse 17 Fugl og kraftledninger 20 Viktige naturtyper 21 Forholdet til naturmangfoldloven (NML) 21 Konklusjon 21 Avbøtende tiltak 21 Jord- og skogbruk 24 Dagens situasjon 24 Tiltakets virkning 24 Avbøtende tiltak 25 Referanser n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 4 av 29

43 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Innledning Bakgrunn Lefdal Mine Datacenter (LMD) som holder til i nedlagte Lefdal gruve i Lefdal, Eid kommune i Sogne og Fjordane, har behov for en 60 MVA effektløsning for forsyning av elektrisk kraft til sitt anlegg. For å kunne stille dette til rådighet vil SFE Nett AS søke om konsesjon til å sløyfe dagens 132 kv forbindelse Ålfoten Bryggja innom Lefdal og etablere en ny 132/22 kv transformatorstasjon i Lefdal. En slik løsning vil medføre ca. 3 5 km ny luftledning. Sentrale fagtema innenfor miljø og samfunn som er listet opp i NVEs veileder er vurdert i denne rapporten. Utredede alternativer Følgende alternativer er vurdert: Alternativ 1 Dagens 132 kv luftledning Ålfoten - Bryggja sløyfes innom Lefdal ved hjelp av 2 x 1,5 km lange 132 kv luftledninger. Ledningen går parallelt med eksisterende 22 kv ledning og stopper ved en nedlagt revefarm. Ledningen vil bygges på trestolper med 5 m faseavstand. Stolpene vil bli ca m høye. Ca. 1,3 km av eksisterende 132 kv ledning Ålfoten Bryggja saneres. I Lefdal, sør for revefarmen, bygges det et GIS koblingsanlegg med fire felt. Bygget blir ca. 9 x 15 m. Det etableres ca. 200 m ny vei til koblingsanlegget. Det føres 2 x 132 kv kabler i boret sjekt ned til Lefdal gruve der transformatorene står. I Lefdal gruve blir det etablert 2 x 30 MVA 132/22 kv transformatorer. Alternativ 2.1 Dagens 132 kv luftledning Ålfoten - Bryggja sløyfes innom Lefdal ved hjelp av en 2 km og en 2,2 km lang 132 kv luftledninger. Ledningene går nord og øst for Lefdalsbygda til Årihaugen. Ledningen vil bygges på trestolper med 5 m faseavstand. Stolpene vil bli ca m høye. Ca. 430 m av eksisterende 132 kv Ålfoten Bryggja saneres. Øst for Lefdalsbygda, ved Årihaugen, bygges det en GIS transformatorstasjon med fire felt og 2 x 40 MVA 132/22 kv transformatorer. Bygget vil få en grunnflate på ca. 18 x 30 m. Eksisterende vei til transformatortomten benyttes, men utbedringer må påregnes. Det vil bli ført 22 kv kabler fra transformatorstasjonen ned til anlegget i gruva. Alternativ 2.2 Dagens 132 kv luftledning Ålfoten - Bryggja sløyfes innom Lefdal ved hjelp av 2 x 1,5 km lange 132 kv luftledninger. Ledningen går parallelt med eksisterende 22 kv ledning og stopper ved en nedlagt revefarm (som for alternativ 1). Ledningen vil bygges på trestolper med 5 m faseavstand. Stolpene vil bli ca m høye. Ca. 1,3 km av eksisterende 132 kv ledning Ålfoten Bryggja saneres. Fra kabelendemaster ved revefarmen graves det ned en jordkabel til stasjonstomta øst for Lefdalsbygda ved Årihaugen, plassert som i alternativ n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 5 av 29

44 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Ved Årihaugen bygges det en GIS transformatorstasjon med fire felt og 2 x 40 MVA 132/22 kv transformatorer. Bygget vil få en grunnflate på ca. 18 x 30 Eksisterende vei til transformatortomten benyttes, men utbedringer må påregnes. Det vil bli ført 22 kv kabler fra transformatorstasjonen ned til anlegget i gruva. Dei ulike utredede alternativene er vist i Figur 1-1 og konsesjonssøknadens vedlegg 1. Figur 1-1 Ulike alternativ for utbygging av 132 kv nettilknytning til Lefdal Mine Datacenter n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 6 av 29

45 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Datagrunnlag I følge Forskrift om konsekvensvurdering datert og NVE sin veileder 4/2013 skal det i denne typen saker gjøres en vurdering av om tiltaket kan få vesentlig virkning for miljø eller samfunn, og eventuelle virkninger skal utredes. Temaene som skal utredes følger NVE veileder 4/2013. For fagtema landskap og friluftsliv ble det gjennomført befaring For fagtema friluftsliv er det innhentet opplysninger fra lokalkjente i tillegg til eksisterende informasjon. De øvrige fagtemaene er i stor grad basert på eksisterende informasjon fra tilgjengelige databaser. For vurdering av eksisterende datagrunnlag for biologisk mangfold se avsnitt 6.8. Tabell 2-1 Opplisting av benyttede databaser. Data Beskrivelse Kilde Lenke Naturtyper Kart over naturtyper med faktaark Miljødirektoratet/Naturbase Kart.naturbase.no Geologiske forekomster Berggrunns-kart NGU/ Berggrunnsgeologidatabasen geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Miljøregisteringer i skog (MiS) Kart over MiSfigurer med faktaark NIBIO/Kilden Kilden.nibio.no Naturressurser Skog- og jordbruk NIBIO/Kilden Kilden.nibio.no Vilt Kart med artsregistreringer Artsdatabanken artskart.artsdatabanken.no/app Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Rød- og svartelistearter Artsdatabanken Artskart.artsdatabanken.no/app Friluftsliv Friluftsområder/ FRIDA Miljødirektoratet/Naturbase Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kart.naturbase.no n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 7 av 29

46 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Landskap Dagens situasjon Lefdal ligger i landskapsregion 22 Midtre bygder på Vestlandet, underregion 19 Midtre bygder i Nordfjord (Pushman 2005). De overordnede landskapsformene er avrundede, med en grov mosaikk av paleisk fjell, heier og åser. Berggrunnen i Lefdal består hovedsakelig av ulike gneistyper med lommer av olivinstein nederst i bygda og under Nyken. De omkringliggende fjellområdene har bare et tynt løsmassedekke over fjellet, mens i de sentrale delene av bygda er noe mer moreneavsetninger, og noen breelvavsetninger nederst mot fjorden (NGU 2018). Figur 3-1 Oversiktsbilde av Lefdal og omkringliggende landskap. Foto: John Kråkenes. Bebyggelsen i Lefdal ligger i et klart avgrenset landskapsrom mellom Nordfjorden og omkringliggende åser og fjell. Det lokale landskapsrommet er avgrenset av fjellryggen med Bakkegga og Tua (340 moh) i vest, Nakken (260 moh) og de bakenforliggende fjellene mot nord og nordvest (opp mot 700 moh) og noe lavere, men bratte koller i øst som Nyken og Sollinakken. Bebyggelsen i bygdesamfunnet er konsentrert om Lefdal i nedre del av byga (ca. 25 moh), Lefdalsbakken vest i bygda (ca. 140 moh), Myra som ligger midt i bygda (ca. 90 moh) og Lefdalshjellen i øvre del av bygda (ca. 170 moh). Bebyggelsen i de ulike delene av bygda består for det meste av noen få gårdstun og bolighus på hvert sted. Flest hus er det nede ved Lefdal. Bygda bærer preg av å være en landbruksbygd med dyrka mark og beitemarker knyttet til gårdene i de ulike delene av bygda, selv om ikke alle jordene blir holdt like godt i hevd. De omkringliggende åsene er skogkledde med hovedsakelig lauvskog, men det er også noen plantefelt av gran i de omkringliggende åssidene. Området ved inngangen til Lefdal gruve er lite iøyenfallende i landskapet siden den ligger lavere i terrenget og er skjult bak en liten høyde fra store deler av bygda. Det er likevel et mindre område n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 8 av 29

47 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering utanfor gruva som er tilpasset aktivitetene til Lefdal Mine Datacenter og som dermed har et visst industripreg (se Figur 3-3). Figur 3-2 Lefdal. Foto: Lefdal Mine Datacenter. Det går en eksisterende 22 kv ledning fra Maurstad, gjennom Lefdal og videre østover. Strekningen mellom Maurstad og Lefdal ble oppgradert for et par år siden. Lednignen kommer over Bakkeegga, ned lisida mot Lefdal og over Lefdal gruve, før den går sør for Nyken videre til Midthjell. Eksisterende kraftledning er bygd med m høye trestolper og 2,5 m faseavstand. Figur 3-3 Området til datasenteret utenfor inngangen til Lefdal gruve kan sees i høgre bildekant n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 9 av 29

48 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Tiltakets virkning Visualiseringer og utsnitt fra terrengmodell som viser tiltakets synlighet er vedlagt i konsesjonssøknadens vedlegg 3. Alternativ 1 De vestre delene av luftledningen ved alternativ 1 som går oppe på fjellet vest for Bakkeegga vil bli synlige i mindre, lokale landskapsrom og fra høyereliggende topper som gir et videre utsyn. Selv om det samlet sett blir noe mer kraftledning i dette fjellområdet med innsløyfingen til Lefdal, vil påvirkningen av de nye ledningene her oppe delvis kompenseres ved at eksisterende ledning mellom de to avgreiningene blir revet. Når ledningen kommer over Bakkeegga vil mastene og linene over toppen bli synlige for store deler av bygda, både fra de lavereliggende og høyereliggende delene. Om sommeren vil løvskogen i lisida gi noe skjermingseffekt mot ledningen, men ryddegaten på 55 m i øvre del av fjellsiden og 72 m i nedre del der ledningen er parallelført med eksisterende 22 kv ledning vil likevel bli svært synlig. Fra Lefdalsbakken vil ledningen bli særlig synlig der den går over de åpne beitemarkene øst for gården, parallelt med eksisterende 22 kv. Her vil nærmeste 132 kv ledning passere ca. 240 m fra tunet, mens eksisterende 22 kv ledning passerer ca. 215 m fra tunet. Fra denne vinkelen vil faseline fra 22 kv ledningen og 132 kv ledningene komme i ulik høyde. Utformingen på tunet og kulturlandskapet medfører at beiteområdene bortover mot kraftledningene er en naturlig utsiktsretning fra de østre delene av Se visualisering i vedlegg 3 til konsesjonssøknaden. På nedsiden av vegen ved Lefdalsbakken ligger også et bolighus noe nærmere ledningene. Huset ligger lavere i terrenget, og løvskog skjermer noe for utsikt mot ledningene, særlig om sommeren når det er løv på trærne. Nede i Lefdal ligger flere bolighus, samt grendehuset i bygda, med avstander på rundt 200 m til nærmeste ledning og koblingsanlegget. Hovuedutsiktsretningen til de fleste husene vil være nedover mot fjorden, men for noen hus og fra tunene på en del av gårdene vil også landskapet oppover mot bygda være en naturlig utsiktsretning. Fasadene på koblingsanlegget vil kunne tilpasses den lokale bebyggelsen, og dersom denne kan utformes som en liten driftsbygning vil ikke denne skille seg vesentlig fra omkringliggende bebyggelse. Bygget vil også ligge litt inne i en skråning med god bakdekning. Kabelendemaster eller stativ i tilknytning til koblingsanlegget vil ruve over selve bygget, men plasseringen i terrenget vil redusere de visuelle konsekvensene av disse. Kablene som bli liggende i sjakt ned til gruva, og transformatorer plassert i gruva vil ikke medføre visuelle konsekvenser. Veien opp til koblingsanlegget vil ligge mellom to jorder, og kan etableres slik at den følger terrenget på en god måte. De visuelle konsekvensene av denne veien vil bli små. Alternativ 2.1 De vestre delene av luftledningene mellom Soliskardet og Rognelida går i småkupert terreng over mindre åser og mellomliggende myrområder. Også ved dette alternativet vil ledningene bli synlige i mindre, lokale landskapsrom og fra høyereliggende topper. Her er det en forholdsvis kortere del av eksisterende ledning som vil bli sanert. Der ledningen kommer over ryggen øst for Rognelida vil det bli et luftspennn over Langedalen bort til Nakken. Dette spennet vil bli synlig fra store deler av bygda. Fra gårdene som ligger nærmest traseen i dette alternativet, ved Lefdalshjellen, vil trolig vegetasjon redusere inntrykket av spennet, særlig om sommeren. Fra de midtre delene av bygda og lenger nedover dalen og helt ned til fjorden vil spennet synes i silhuett over bygda. Avstanden fra spennet ned til Myra er ca. 640 m, og avstanden ned til n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 10 av 29

49 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Lefdal ca. 1 km. Øst for Nakken går ledningen ned Aksdalen til transformatorstasjonen ved Årihaugen. Der ledningen strekker seg over dyrka mark på den øverste gården vil ledningen trolig bli synlig på et lite stykke fra denne gården, med en avstand til nærmeste ledning på ca. 180 m. Noen løvtrær og lokal topografi vil dempe innsynet, og ledningen vil forholdsvis raskt bikke over kanten slik at den ikke blir synlig fra de øverste gårdene. Fra husene ved Myra kan også ledningen bli synlig nedover Aksdalen avhengig av ståsted, lokaltopografi og omfang av løvskog. Selve transformatorstasjonen vil bli liggende i skjul bak Årihaugen for de aller fleste gårder og hus i bygda. Fra de høyreliggende åsene og kollene rundt Lefdal vil stasjonen bli synlig, men da fra noe større avstand. Dersom stasjonen legges noe inn i den vesle haugen i vest (Årihaugen) vil den være lite fremtredende i landskapet, selv om dette vil være et vesentlig større bygg enn ved alternativ 1, og den arkitektoniske utformingen av bygget kan ikke like enkelt tilpasses lokale forhold, men vil i større grad styres av innholdet i stasjonen. Kabelendemaster eller stativ i tilknytning til stasjonen vil heller ikke være synlig for mange, men vil være synlige fra den øverste gården ved Lefdalshjellen. Kablene som skal ned i gruva vil enten gå i sjakt direkte fra stasjonen, eller bli lagt som jordkabler langs veien et stykke før de går i sjakt til gruva. Disse vil ikke medføre visuelle konsekvenser i driftsfasen. Det går vei frem til stasjonstomten i dag, og det er også etablert en snuplass for tømmerbil like ved der stasjonen er tenkt plassert. Deler av veien kan måtte oppgraderes enten midlertidig eller permanent dersom det skal fraktes transformatorer opp til tomten. Alternativ 2.2 Ved alternativ 2.2 vil luftledningen påvirke landskapet som omtalt i alternativ 1 og stasjonsbygget påvirke landskapet som beskrevet i alternativ 2.1, bortsett fra at det ikke vil bli kabelendemaster eller stativ ved stasjonen, med kabelendemaster ved overgangen mellom luftledning og jordkabler. Jordkabelen som vil gå over dyrka mark og i eksisterende veg vil ikke medføre visuelle konsekvenser i driftsfasen etter at kabelgrøfta er sådd og grodd til, noe som vil gå raskt på dyrka mark. Anleggsfasen Bygging av luftledning vil medføre skogrydding, graving på mastepunkt, fundamentering, reising av master ved hjelp av gravemaskin og strekking av liner med helikopter. Begge luftledningsalternativene har omtrent like mange mastepunkt innenfor landskapsrommet Lefdal, og vil derfor medføre omtrent like mye anleggsarbeid, men i litt forskjellige deler av bygda. Koblingsanlegget i alternativ 1 vil være et enklere bygg med kortere byggetid enn transformatorstasjonen i alternativ 2.1 og 2.2, men plasseringen av koblingsanlegget ligger i et område som er mer synlig for alle som ferdes gjennom bygda, enn transformatorstasjonen i de andre alternativene. Etablering av de anleggene som står nede i gruva vil ikke påvirke landskapet oppe på bakken. Oppsummering Alternativ 1 gir størst samling av inngrep, inkludert samling med eksisterende kraftledning, og vil medføre kortest strekning med luftledninger. Dette alternativet gir også det minste bygget på overflaten. Både luftledning og koblingsanlegg i dette alternativet ligger mer sentralt i bygda, i et område de fleste enten passerer eller har utsikt til og ligger nærmere flere bolighus enn alternativ 2.1. Alternativ 2.1 er lenger og strekker seg i større grad rundt deler av bygda, noe som medfører en viss innramming, og et spenn kommer i silhuett fra store deler av bygda. Alternativet ligger likevel i liten grad i naturlige utsiktretninger fra gårdene og husene i bygda, og stasjonen vil i liten grad være synlig n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 11 av 29

50 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering fra bolighus. En løsning med transformatorstasjon oppe på bakken vil likevel kreve et betydelig større areal enn et enklere koblingsanlegg, og dermed gi større visuelle konsekvenser fra der det er synlig. Jordkabelen i alternativ 2.2 vil ikke medføre visuelle konsekvenser, og alternativet vil dermed medføre mer spredning i inngrepene i bygda. Se konsesjonssøknadens vedlegg 3 for visualiseringer og illustrasjoner av de ulike løsningene. Avbøtende tiltak I detaljplanleggingen bør mastene plasseres slik at både master og liner gir minst mulig silhuettvirkning, og tilpasses lokaltopografien slik at bebyggelse i størst mulig grad skjermes. Dette vil nok i størst grad gjelde alternativ 2.1, da det for alternativ 1.0 er lite rom for justeringer slik traseen er planlagt. Bygget bør uavhengig av valt alternativ plasseres på en slik måte at det glir best mulig inn i terrenget. Vegetasjon som kan skjerme for innsyn, enten mot kraftledning eller bygg bør stå igjen så langt dette er gjennomførbart ihht. sikkerhetsavstander og gjennomføring av anleggsarbeidene n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 12 av 29

51 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Friluftsliv, turisme og rekreasjon Dagens situasjon Det er ikke kartlagt friluftsområder som er statlig sikra eller vurdert å ha regional eller lokal verdi innenfor eller i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet (Fylkesatlas 2018, FRIDA registreringer). Lefdal og de lokale fjellområdene rundt Lefdal er likevel viktige i friluftsliv og rekreasjonssammenheng for de som holder til i Lefdal, i nabobygda Midthjell og til en viss grad for de som holder til rundt Maurstad og Bryggja. Oppe på fjellet mellom Lefdal og Maurstad ligger en hytte ved Sollidvatnet og to ved Lefdalsvatnet. Det går vei opp til Lefdalsvatnet fra Maurstad. Det er flere skogsveier, traktorveier og stier oppover fjellsidene på alle sider i Lefdal, og særlig kan nevnes veien innover heia til Gamlesætra, traktorveien fra Opehaugen over høgemyra til Midthjell og stien langs den gamle vegen under dagens 22 kv ledning under Nyken til Midthjell (Heggedal pers. medd. og Hovden pers. medd.). Både disse, og andre stier og ferdselsårer, benyttes av de som bor i Lefdal, de som har hytte eller fritidsbolig her og turister som tilbringer kortere tid her. Det er også startet et prosjekt for å merke og kartfeste en del av stiene i bygda, slik at de blir enklere å benytte av flere. Dette gjelder bl.a. en sti over hele Bakkegga med start og slutt i Lefdalsbakken, gamle sætreveien fra Lefdalsbakken til sætra og stien fra Lefdalshjellen til sætra (Larsen pers. medd.). Se Figur 4-1. I boka «Til fjells. 73 flotte turar i Eid kommune», som det ligger utdrag av på internett, beskriver blant annet en tur fra Lefdalshjellen via Lefdalssetra til Staurdalseggja. Fra Navevatnet går det også vei inn til Lefdalsvatnet der en kan gå over og ned igjen til Lefdal. Figur 4-1 Stier som er planlagt merket er vist med rosa n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 13 av 29

52 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Det er fire utleienheter i Lefdalsbygda i form av hytter, stabbur og mindre hus. Utleieaktivitetene er i størst grad knyttet til sommerhalvåret, men de er også noe utleie resten av året. De fleste turistene kommer på grunn av mulighetene for å fiske på fjorden, men en del kommer også for naturoplevelser generelt, stillhet, ro eller å gå turer på fjellet. Det er også mye hjort i Lefdal. Grunneierne i Lefdal og Midthjell er del av storvaldet Kjølsdalen hjortevald, men utgjør et eget jaktfelt. Valdet hadde i 2009 en fellingsprosent på 93,8 (Eid kommune 2010). Det er flere områder som blir benyttet til jakt, og områder nede i Lefdal og en liten jakthytte ved Myra blir benyttet, samt jakt i skog- og åssidene rundt Lefdal. Tiltakets virkning Alternativ 1 Alternativ 1 vil ha størst påvirkning fra de sentrale delene av bygda og områdene ved Lefdalsbakken. Fra stiene over Bakkeegga og vest for dette vil alternativ 1 bli mer synlig enn dagens ledning siden den nye ledningen i større grad vil gå i områder uten vegetasjon, og ligge noe høyere i terrenget enn dagens ledning. Den nye ledningen kan også medføre større avstand til kraftledninger for turer opp Maurstaddalen på vestsiden av fjellområdet, og dermed bli mindre synlig fra disse områdene. For fotturer over til Midthjell og inn til Gamlesetra og Lefdalssetra vil avstanden og beliggenheten i terrenget medføre at påvirkningen på opplevelsen blir lav. Alternativ 2.1 Alternativ 2.1 vil gi størst påvirkning på turene forbi Årihaugen mot Midthjell som går forbi Aksdalen, og turene inn til setrene der både vei og sti krysser under luftledningen. Ledningen krysser likevel over stiene og veien i området som ligger nærmest bygda med andre inngrep, og vil gi vesentlige virkninger videre innover fjellet. Luftspennet mellom Rognelida og Nakken kan bli fremtredende også fra høyereliggende områder, men vegetasjon, lokaltopografi og avstand til vesentlige topper i området vil redusere potensiell påvirkning. Det ligger en jakthytte ca. 200 m sørvest for stasjonsområdet. Tiltakets beliggenhet i terrenget medfører at plasseringen ikke bør være til hinder for utøvelse av jakt fra denne. Alternativ 2.2 Luftledningen i alternativ 2.2 vil medføre samme påvirkning som for alternativ 1, og stasjonen samme påvirkning som for alternativ 2.2. Anleggsfase Anleggsfasen vil medføre støy, anleggstrafikk og visuell forstyrrelse i naturområder der det ofte er lite menneskelig aktivitet, og som ofte oppsøkes for ro og stillhet. Forstyrrelsene kan for noen oppfattes negativt, og medføre at områdene med anleggsaktivitet ikke er attraktive for utøvelse av friluftsliv i perioden med anleggsarbeid. Anleggsarbeidene vil likevel være av forbigående karakter n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 14 av 29

53 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Veier og stier som benyttes til friluftsliv og forflyttelse i nærmiljøet, og som vil benyttes til anleggstransport i området, bør sikres og tilrettelegges for tredjeperson n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 15 av 29

54 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Kulturminner Dagens situasjon Det er ikke registrert noen fredede kulturminner i nærhet til eller innenfor tiltaksområdet. Flere av bygningene gå gardstunene i bygda er SEFRAK registrert. Noen er meldepliktige etter kulturminnelova, mens andre ikke er det. Figur 5-1 SEFRAK registrerte bygg i Lefdal. Røde trekanter er meldepliktige ihht. Kulturminneloven. Gule trekanter er andre SEFRAK bygg. Tiltakets virkning Tiltaket vil ikke berøre eller visuelt forringe noen kjente fredede kulturminner. De SEFRAK registrerte byggene vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Avbøtende tiltak Under anleggsfasen bør det utøves en generell aktsomhet for eventuelle uoppdagede automatisk fredede kulturminner innenfor tiltaksområdet. Ved funn av hittil ukjente kulturminner i forbindelse med anleggsarbeidene må anleggsarbeidet stanses og kulturminnemyndighetene varsles n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 16 av 29

55 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Biologisk mangfold Naturgrunnlag Området ligger på nordsiden av Nordfjorden i Sogn og Fjordane. Siden området ligger sørvendt og omringet av fjell i vest, nord og øst opplever nok området et forholdsvis varmt mikroklima, selv om området ligger i en oseanisk utsatt del av Norge. Berggrunnen i området er ikke tilstrekkelig kartlagt, men de registrerte planteartene i området tyder ikke på at berggrunnen/jordsmonnet er spesielt kalkrikt. Det er dog registrert kalkrike naturtypeutforminger i nærhet til tiltaksområdet, slik at det kan være potensiale for kalkrik grunn i området. Mye av området bærer preg av kulturlandskap, men naturlig vegetasjon dukker opp der topografien ikke tillater landbruk. Geologisk mangfold Det er ikke registrert noen forekomster av vernet geologisk mangfold i nærheten til tiltaksområdet. Verneområder Tiltaket berører ingen verneområder. Vilt og landskapsøkologi Det foreligger ingen registreringer av hjortevilt i artskart, men hjort forekommer i større mengder i området. På grunn av kulturlandskapet, med blant annet innmarksbeite og dyrka eng, er tiltaksområdet et verdifullt beitehabitat for hjortevilt i området. Fra et landskapsøkologisk perspektiv er det aller meste av tiltaksområdet som berøres et sammenhengende kulturlandskap, uten gjennomgående arealer med naturlig vegetasjon med funksjoner som vandringskorridor for vilt, herunder alle pattedyr, fugler, amfibier og reptiler. Tiltaksområdet tegner seg derfor ikke ut som et spesielt viktig område for landskapsøkologi. Tiltakets virkninger Hogsttraséer kan redusere potensielt habitat for vilt i området. Siden det er såpass begrensede grøntarealer som forsvinner synes virkningen å være ubetydelig. Ingen tiltaksalternativer ser ut til å bryte med eller skape nevneverdige barrierer i områder med landskapsøkologiske funksjoner for vilt. Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Norsk rødliste 2015 (Kålås, Viken, Henriksen, & Skjelseth, 2015) er brukt for kategorisering av trua og sårbare arter. Raudlistekategorianes rangering og forkortelser er: - RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 17 av 29

56 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering - CR Kritisk truet (Critically Endangered) - EN Sterkt truet (Endangered) - VU Sårbar (Vulnerable) - NT Nær truet (Near Threatened) - DD Datamangel (Data Deficient) «Fremmede arter i Norge med Norsk svarteliste 2012» (Gederaas, 2012) benyttes for kategorisering og vurdering av fremmede arter. Svartelistekategorienes rangering og forkortelser er: - SE Svært høy risiko - HI Høy risiko - PH Potensiell høy risiko - LO Lav risiko - NK Ingen kjent risiko Rødlistearter Av rødlistearter er ask (VU), kastanjelav (VU) og oter (VU) registrert i nærhet til tiltaket (Figur 6-1). Funnet av kastanjelav er fra 1971, slik at det er usikkert om denne er utdatert. Funnet av oter beskriver tre individer som ble observert i en bekk, noe som kan antyde at oteren har fast tilholdssted i området. Området er godt dekket i eksisterende databaser, men etter føre-var-prinsippet bør en fortsatt ta utgangspunkt i at uoppdagede rødlistearter kan forekomme i tiltaksområdet. Det er ikke registrert lirype (NT) og fjellrype (NT) innenfor tiltaksområdet, men disse forekommer i tilsvarende habitat i nærområdet, og må forventes å finnes her (virkning på disse omtales i 6.6). Svartelistearter Fra før er fremmedartene platanlønn (SE), hagelupin (SE) og påskelilje (PH) registrert i området (Figur 6-3). Tiltakets virkninger Alternativ 1: Tiltaket berører ingen kjente forekomster av rødlistearter. Alternativ 2.1: Samme vurdering som for alternativ 1. Alternativ 2.2: Siden alternativet innebærer grøftetrasé vil det føre til en mer omfattende inngripen i vegetasjon der anleggsarbeidet utføres, noe som ofte kan bety en større sannsynlighet for at uoppdagede naturverdier kan berøres. I dette tilfellet vil hele grøftetraséen gå langs vei eller over dyrket mark, med svært begrensede verdier for naturmangfold og lav sannsynlighet for forekomst av rødlistearter, slik at den negative virkningen tilsynelatende vil være ubetydelig. For øvrig gis alternativet samme vurdering som for alternativ n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 18 av 29

57 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Konklusjon Samtlige tiltaksalternativer ser ut til å ha svært få negative virkninger for arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Figur 6-1 Registrerte rød- og svartlistede arter i Lefdal n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 19 av 29

58 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Fugl og kraftledninger Fugl kan være negativt utsatt for kraftlinjeutbygging ved at master og liner utgjør en kollisjonsfare. Når fugl kolliderer med master eller liner fører det ofte til enten direkte død eller alvorlig skade med døden til følge. Spesielt utsett er større fugler som andefugler, hønsefugler, traner og hekkefugler. Den negative virkningen av kraftlinjer på fugl vil være størst i områder som fungerer som naturlege trekk-/forflytningsruter for fugl, spesielt om kraftlinjene går på tvers av trekkretninga. Trekk- /forflytningsruter går typisk langs dalfører og gjerne i områder som forbinder vann- og våtmarksområder. Terrenget fra sjøen innover Lefdalsbygda stiger slakere enn omkringliggende terreng, slik at området kan tegne seg ut som en naturlig trekkrute fra sjøen. Det går likevel raskt over til brattere og høyere terreng, slik at det ikke danner seg noen naturlig korridor. Om området blir brukt til trekk, er det nok derfor i så fall lite benyttet. I tillegg er det sannsynlig at fugl som trekker inn her uansett raskt flyr til større høyder for å komme seg over det bratte terrenget, og dermed flyr høyt nok over kraftlinjene slik at kollisjonsfaren blir svært begrenset. I nordvest og sørøst for tiltaksområdet går det kontinuerlige dalfører fra fjorden mot våtmarker i nordøst. Dette tegner seg ut som naturlige trekkorridorer for fugl, spesielt for ande- og våtmarksfugl som ofte har næringssøk i sjø men som foretrekker å hekke i ferskvann, eksempelvis svartand (NT), sjøorre (VU) og smålom. Svartand (NT) og fiskemåke (NT) er registrert i vannene nord for tiltaksområdet, og det er sannsynlig at disse kan forflytte seg mellom ferskvann og sjø i disse områdene. I tillegg vil dalførene fungere som naturlige ledelinjer i terrenget for fugl på trekk nordover under vårtrekket. Disse områdene synes derfor å være langt mer verdifulle som trekk-/forflytningsruter i forhold til tiltaksområdet ved Lefdal (Figur 6-2). Det finnes sannsynligvis lirype og fjellrype i området (omtalt i 6.5). Begge disse artene er relativt dårlige flyvere med reduserte manøvreringsevner i luften, og er derfor utsatt for kollisjon med kraftledninger/-master. Spesielt gjelder kanskje dette fjellrype, som ikke har mindre synlige kollisjonselementer, som trær, forekommende i sitt naturlige habitat. Siden det benyttes hengeisolatorer med 5 m faseavstand er problematikk med elektrokusjonsfare og fugl ikke aktuelt. Skjermede arter unntatt offentligheten Det finnes en rekke fuglearter som er utsatt for kollisjon og elektrokusjon med kraftledninger/-master som er unntatt innsyn fra offentligheten. Etter korrespondanse med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, ved Tore Larsen , ble det avklart at det ikke foreligger noen kjente forekomster av arter unntatt offentlig innsyn i relevant nærhet til tiltaksområdet. Dette kan skyldes et manglende kunnskapsgrunnlag, da hekkeplasser hos noen arter unntatt offentligheten eksempelvis hønsehauk (NT) kan være svært vanskelige å oppdage. Kartlegging av dette behøver en betydelig innsats, gjerne med overvåkning over flere år. Sett tiltakets omfang i betraktning ses det derfor tilstrekkelig å forholde seg til føre-var-prinsippet. Det derfor tas utgangspunkt i at det kan finnes uoppdagede hekkeplasser av arter unntatt offentligheten i eller i nærhet til tiltaksområdet. Tiltakets virkning og vurdering av alternativer Som beskrevet over, vil kollisjon neppe bli en stor problemstilling. Likevel vil tiltaket føre til at faren for kollisjon unektelig blir større, og en kan forvente at fugler vil omkomme som følge av dette. Det er ikke registrert noen rødlistede arter i området som ses spesielt utsatt, men fjell- og lirype forekommer sannsynligvis i området og vil utsettes for en negativ virkning ved den økte kollisjonsfaren. Kollisjonsfaren vil tilsynelatende være mindre i alternativ 1 og 2.2, som innebærer minst master og ledninger trukket i luft. Alternativ 2.1 innebærer samlet sett et lengre ledningsstrekk over fjellområder der ryper kan forekomme, men har likevel mer parallelføring enn de øvrige alternativene. Samtlige tiltaksalternativer ser derfor ut til å føre til tilsvarende lik kollisjonsfare, med liten negativ virkning for fagtemaet n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 20 av 29

59 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Viktige naturtyper Tiltaket berører ingen registrerte viktige naturtyper. Forholdet til naturmangfoldloven (NML) Naturmangfoldloven 8-12 stiller krav til offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, og det gjøres rede for forholdet til disse bestemmelsene her. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal etter 8 «stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet». Området er befart av Kåre A. Lye i 1995, Geir Gaarder i 2000 og Anders Breili i Alle disse er svært kompetente økologer med meget god artskunnskap, slik at det eksisterende datagrunnlaget kan derfor vurderes å være godt, selv om det etter føre-var-prinsippet må tas forbehold om at det kan finnes uregistrerte naturverdier her. Det tar utgangspunkt i at tiltakshaver forholder seg til nml Konklusjon Området innehar en begrenset verdi for biologisk mangfold, uten spesielt mange kjente rødlistearter eller noen registrerte viktige naturtyper. Området er svært preget av kulturlandskap og det er små områder med naturlig vegetasjon som berøres. Videre innebærer samtlige tiltaksalternativer inngrep med nokså begrenset omfang på relativt små arealer. Tiltaket ser derfor ut til å ville ha begrenset negativ konsekvens for biologisk mangfold. Avbøtende tiltak Det bør generelt sett, fra planprosess til anleggs- og driftsfase utøves aktsomhet for naturmangfold og oppmerksomhet for muligheter for å redusere eventuelle negative virkninger der det er mulig. Fremmede arter Det er viktig at masser som er infisert med (eller som det forventes å være infisert av) svartelistede arter ikke spres til nye lokaliteter og håndteres i henhold til naturmangfoldloven kapittel IV. Trasérydding Skånsom rydding av traséer, med fokus på å redusere hogst og rydding av vegetasjon til der det er absolutt nødvendig, vil kunne redusere eventuelle virkninger på naturmangfold og ukjente forekomster av arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Tidspunkt for anleggsfase En rekke fugle- og pattedyrarter er sårbare for forstyrrelser under yngleperioden om våren. På generelt grunnlag bør det etterstrebes å legge anleggsfasen, i det minste de mest støyende delene, til sommer, høst eller vinter/tidlig vår. Siden det i området ikke foreligger noen kjente naturverdier som er sårbare for forstyrrelser synes ikke dette avbøtende tiltaket å være spesielt hensiktsmessig eller rimelig i forhold til tiltakets omfang. Fugl og kollisjon Forslag til avbøtende tiltak for å redusere kollisjonsfare for fugl knyttet til master og luftledningsstrekk finnes under kapittel 3.5 i Bevanger (2011). Det skrives i rapporten at det ikke finnes noen endelig løsning på kollisjonsproblematikken, men at tiltak kan benyttes etter føre-var prinsippet, spesielt i n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 21 av 29

60 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering utsatte områder. Fysisk forstørrelse og bruk av fugleavvisere (kapittel i (Bevanger, 2011)) er løsninger som er benyttet mest i lignende prosjekter. I et pilotprosjekt NINA gjennomførte ble det brukt luftradar for å undersøke effekten av merking av liner med «grisehaler» (demonstrert i figur 19 i (Bevanger, 2011)). Resultatene viste at fugler ble tidligere oppmerksom på, og styrte mer unna, ledningsstrekk med merkede toppliner enn umerkede (Stokke, 2017). Merking av liner med denne patenten kan derfor rimelig sikkert anbefales som et godt avbøtende tiltak. Videre kan løsning Produktet «Fågelavvisare Firefly för linmontage (E Hammarprodukter)» vurderes. Dette er fargerike plastfigurer som festes til kraftledningen for å blinke ut og synliggjøre den for fugl, og de er vist å kunne signifikant redusere kollisjonsfaren i et område. Disse vil dog være med på å øke den visuelle forringelsen av landskapsbildet ytterligere. Siden samtlige tiltaksalternativer sannsynligvis vil ha så lave negative virkninger på fugl ses disse avbøtende tiltakene å være av liten nytte i tillegg til å være rimelig omfattende i forhold til tiltakets omfang n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 22 av 29

61 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Figur 6-2. Sannsynlig fugletrekk n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 23 av 29

62 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Jord- og skogbruk Skogbruk Dagens situasjon Skogbruk er ingen spesielt viktig næring i tiltaksområdet, men større produktive arealer som er utilgjengelige for landbruk og kulturlandskap har fått utvikle seg til skog, stedvis beplantet med sitkagran. I tiltaksområdet finnes det mindre og stedvis oppstykkede forekomster av skogareal i ulendt terreng: i de lavereliggende områdene av terrenget finnes større områder med skog av særs høy skogbonitet. Oppover dalsidene og oppover terrenget går skogbonitetene over i en variasjon av høy og middels skogbonitet, før skogen forsvinner på tregrensen (Figur 7-1). Jordbruk og utmarksbeite Jordbruksarealene innenfor tiltaksområdet er ikke dekket i NIBIO s temakart om jordkvalitet. En del av jordbruksarealet er fulldyrka, men det meste er overflatedyrka eller innmarksbeite I området finnes to ulike beitelag; Nordsida beitelag, hvor det går sau, storfe og geit, og Kjølsdalen krins sanke- og beitelag, hvor det går sau og storfe (Figur 7-3). I begge disse beitelagene er det oppgitt en beitetetthet på 20 sau per km 2, noe som kan regnes for å være relativt lite og vitner om at området har relativt begrenset verdi som utmarksbeite. Skogbruk Tiltakets virkning Tiltaket innebærer at noe skogareal vil miste sin verdi som naturressurs ettersom det vil være ryddebelte i kraftledningstraséen. Dette er dog rimelig små arealer, og vil neppe ha noen spesielt store negative virkinger på skogbruk som naturressurs i området. Begge luftledningsalternativene går gjennom noen små områder med plantefelt. De øvrige skogsområdene består av løvskog av mindre verdi for skogbruk. Samtlige tiltaksalternativer ser ut til å berøre skogsareal i samme omfangsgrad. Jordbruk og utmarksbeite Alternativ 1: Dette alternativet berører noe innmarksbeite og overflatedyrka jord. Alternativ 2.1: Dette alternativet berører stort sett kun innmarksbeite foruten mindre arealer med fulldyrka og overflatedyrka jord. Alternativ 2.2: Dette alternativet innebærer at et mindre område innmarksbeite berøres av ledningstrasé, mens et sammenhengende område sammensatt av innmarksbeite, overflatedyrka og fulldyrka jord berøres av kabelgrøft. I driftsfasen vil landbruksdriften kunne foregå som normalt i grøftetraséen. Samlet vurdering og konklusjon Samtlige tiltaksalternativer vil innebære mindre tap av jordbruksareal der mastepunkter om nødvendig må plasseres i jordbruksområder. I tillegg vil tiltaket, med anleggsarbeid (herunder graving av n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 24 av 29

63 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering kabelgrøft), anleggsveier og anleggstrafikk, kunne innebære at det gjøres beslag på jordbruksareal i selve anleggsfasen. Tung anleggstrafikk, spesielt kjøretøy med tung last, vil kunne føre til jordpakking av jordbruksarealer og på den måten redusere ressursens verdi. I driftsfasen vil også mastene være til hinder ved føring av landbruksmaskiner, slik at det blir mer utfordrende å gjennomføre landbruksdrift. Foruten dette vil jordbruket kunne drives tilnærmet normalt i driftsfasen, slik at tiltaket vil ha en lav samlet belastning på fagtemaet. Det ses liten grunn til at noen av tiltaksalternativene skal ha noen negative virkninger på bruken av beitedyr i området. Samlet vurderes alternativ 1 og 2.1 å innebære minst negativ konsekvens for fagtemaet. Skogbruk Avbøtende tiltak Det bør generelt sett etterstrebes å redusere inngripen i skogarealer, og redusere omfang av hogst ifbm ledningstraséer til der det er absolutt nødvendig. Jordbruk Varige virkninger på jordbruk vil kunne begrenses dersom det etterstrebes å plassere mastepunkter utenfor jordbruksarealene. For å redusere skadene fra jordpakking anbefales det å unngå anleggstrafikk på jordbruksarealer så langt det lar seg gjøre. Hvis anleggstrafikk må gjennomføres, bør den i første rekke foregå på de minst verdifulle jordbruksarealene, i dette tilfellet innmarksbeite og overflatedyrka jord. Der det er nødvendig kan jordpakkingen reduseres dersom anleggstrafikken legges i perioder med tele i bakken eller når jorden er relativt tørr. Det bør i det minste etterstrebes å unngå den tyngste anleggstrafikken i perioder med mye regn, da jorden er mer utsatt for jordpakking dess fuktigere den er n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 25 av 29

64 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Figur 7-1 Skogbonitet i Lefdal n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 26 av 29

65 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Figur 7-2. Jordbruksareal i Lefdal n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 27 av 29

66 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Figur 7-3 Beitelag rundt Lefdal n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 28 av 29

67 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 03 Versjon: E kv nettilknytning Lefdal Mine Datacenter Konsekvensvurdering Referanser Bevanger, K. (2011). Kraftledninger og fugl. Oppsummering av generelle og nettspesifikke problemstillinger. - NINA Rapport 674. Eid kommune Hjorteforvaltning i Eid kommune Faleide, A.-G. Utdrag frå boka Til fjells. 73 flotte turar i Eid kommune på Eid Inviterer. Fylkesatlas FRIDA registreringene til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Gederaas, L. M.-K. (2012). Fremmede arter i. Artsdatabanken, Trondheim. Heggedal, Arne pers. medd. Hovden, Johan Lennart pers.medd. Kålås, J., Viken, Å., Henriksen, S., & Skjelseth, S. (2015). (red). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Larsen, Tore pers. medd. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen. Larsen, Sigmund pers.medd. NGU Berggrunnskart og Løsmassekart. Pushman, O Nasjonalt referansesystem for landskap beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Stokke, B. G. (2017). En radarbasert undersøkelse av effekten på fugl av merking av høyspentledninger. Pilotprosjekt: Uttesting av metodikk. NINA Kortrapport s n:\518\01\ \5 arbeidsdokumenter\53 konsesjonssøknad\vedlegg\ kv nettilknytning lefdal konsekvensvurdering e03.docx Side 29 av 29

68 VEDLEGG 3.5 UTSNITT FRÅ TERRENGMODELL Alternativ 1 (og 2.2) Figur 1 Frå Lefdalsbakken mot alternativ 1. Figur 2 Frå Myra mot Alternativ 1.

69 VEDLEGG 3.5 UTSNITT FRÅ TERRENGMODELL Figur 3 Frå Lefdalshjellen mot alternativ 1. Alternativ 2.1 Figur 4 Frå Myra mot alternativ 2.1.

70 VEDLEGG 3.5 UTSNITT FRÅ TERRENGMODELL Figur 5 Frå Lefdalshjellen mot alternativ 2.1 Figur 6 Frå nytt hus på Lefdalshjellen gnr/bnr 101/2 mot kabelendemaster i alternativ 2.1.