Diskusjonsnotat nr. 1b - Mer om regionreform og klubbstruktur

Transkript

1 Organisasjonsutvikling i FO fram mot landsmøtet 2019 Diskusjonsnotat nr. 1b - Mer om regionreform og klubbstruktur Innhold Bakgrunn... 2 Tariffområder og utfordringer... 2 Avdelingene og tariffområdene... 6 Organisasjons/tariffsekretærer... 6 Landsomfattende klubber... 7 Koordinerende avdelinger... 7 Faggruppenes funksjon... 7 Spørsmål til diskusjon De nye fylkesavdelingene og tilskuddene Håndtering av frikjøpene finansiert av FO sentralt Modell 1 - Direkte overføring Modell 2 - «Rettferdig» fordeling Modell 3 - Organisasjons-/tariffsekretærer Modell 4 - To frikjøp pr. avdeling Håndtering av frikjøpene i tall Håndtering av den geografiske delen av tilskuddet Modell A - Direkte overføring Modell B - Endring av vekttallene Spørsmål til diskusjon Vedlegg: Evalueringsrapport vedrørende Bufetat-klubben

2 Bakgrunn På landsstyremøtet i mars 2018 diskuterte landsstyret organisasjonsutvikling. I LS-Sak 16/2018 ble framdriftsplanen for diskusjonen fastsatt. Den innebærer at våren 2018 avsettes til diskusjon av regionsreform og klubbstruktur. Disse spørsmålene er behandlet i diskusjonsnotat nr. 1 som lå til grunn for landsstyrets debatt. Selv om framdriftsplanen la opp til vedtak i saken først i landsstyrets møte i juni 2018, valgte landsstyret å forskuttere prosessen og vedtok følgende: Landsstyret støtter at FO følger de nye fylkesgrensene. LS avviser videre utredning av ordning med forbundsstyre. Utrede 11 gjennomgående LS-rep + 11 valgte fra fylket for øvrig. Organisasjonsendringene må sikre at man minimum opprettholder de økonomiske ressursene ute i avdelingene på det nivået de er i dag. Fordelingen av ressursene kan man imidlertid se på hensiktsmessigheten av. Dette betyr at landsstyret allerede har avsluttet debatten om regionsreform. De ønsker at FO også i framtiden skal være organisert i fylkesavdelinger, men at antallet, som en følge av regionreformen, reduseres fra 19 til 11. Videre har landsstyret lagt føringer for framtidig sentral organisering i FO og for finansiering av fylkesavdelingene. Begge disse spørsmålene vil vi komme tilbake til seinere i arbeidet. Diskusjonen om klubbstruktur ble i mindre grad berørt av landsstyret i mars. Dette spørsmålet ble imidlertid satt på dagsorden på fylkesavdelingskonferansen i april Her kom det en lang rekke innspill. Videre åpnet avdelingskonferansen diskusjonen om framtidas fylkesavdelingstilskudd. Dette diskusjonsnotatet går dypere inn i disse spørsmålene. Tariffområder og utfordringer Diskusjonsnotat nr. 1 slo fast at det viktigste kontaktpunktet mellom det enkelte yrkesaktive medlem og FO er den tillitsvalgt på arbeidsplassen, og at FOs hovedfokus må være på de tillitsvalgte. Klubbbygging, rekruttering av tillitsvalgte og skolering av tillitsvalgte må ha topp prioritet. Framtidens organisasjonsstruktur må legge til rette for dette arbeidet. Diskusjonsnotatet beskrev detaljert situasjonen på de enkelte tariffområdene og definerte utfordringer. Tabellen på neste side oppsummerer sentrale problemstillinger i lys av de nye fylkesgrensene 2

3 Tariffområde Samsvar geografi/avdelinger? Utfordringer for fylkesavdelingen KS JA Få på plass tillitsvalgte og klubber i alle kommuner Skolering av tillitsvalgte Rådgiving til tillitsvalgte Nettverk for tillitsvalgte KS - Videregående skoler JA Etablere nettverk gjennom å få på plass tillitsvalgt på fylkeskommunalt nivå? Spekter Helse I hovedsak JA Etter regionsreformen er det kun foretakene Helse Fonna (som omfatter virksomheter også i Sunnhordland) og UNN (som omfatter virksomheter også i Narvik) som krysser de nye fylkesgrensene. Få på plass foretakstillitsvalgte og klubber i alle 19 helseforetakene Etablere nettverk mellom de foretakstillitsvalgte i hver helseregion (dele opp Helse Sør-Øst?) Avklare ansvar for Helse Fonna og UNN. Arrangere årlig samling for foretakstillitsvalgte Skolering av tillitsvalgte Rådgivning av tillitsvalgte Spekter 12 (Tidligere område 9) I hovedsak NEI De største har virksomheter på tvers av de nye fylkene. Andre ligger innenfor de nye fylkene, men dette kan fort forandre seg. Avklare ansvar for hver enkelt fylkesoverskridende virksomhet Få på plass konserntillitsvalgt (og klubbstyre) innenfor hvert enkelt konsern. Skolering av tillitsvalgte Rådgiving av tillitsvalgte en - Bufetat NEI Bufetats regioner krysser de nye fylkene. (Kan endres dersom ekspertutvalget får gjennomslag) Videreføre landsomfattende klubb fram til landsmøtet. Vurdere beste organisering her. Integrere klubben og fylkesavdelingene Skolering gjennom LO 3

4 Tariffområde en - Høyskolene/ Universitetene Samsvar geografi/avdelinger? I hovedsak JA Når det gjelder våre bachelorutdanninger er det kun Nord Universitet (med utdanningssteder i både Nordland og Trøndelag) og Oslo Met (med steder både i Viken og Oslo) som krysser fylkesgrensene. Alle de nye fylkene vil ha ett eller flere utdanningssteder Utfordringer for fylkesavdelingen Bygge klubber på utdanningsstedene Kontakt mellom klubbene og fylkesavdelingene Kontakt med FO-Studentene og lokallagene Nettverk/faggruppe Skolering gjennom LO en - NAV I hovedsak JA NAV har valgt å dele Viken i to NAV-regioner Få på plass tillitsvalgte på fylkesnivå (to i Viken?) Kontakt mellom FO-medlemmer i statlig og kommunal del av NAV om profesjonsspørsmål? Skolering gjennom LO en - Kriminalomsorgen NEI Samtlige kriminalomsorgsregioner krysser fylkesgrensene Få på plass regionstillitsvalgte Vurdere opprettelsen av en landsomfattende klubb og tillitsvalgt på direktoratsnivå? Vurdere faggruppas framtidige rolle Skolering gjennom LO en - Fylkesmannsembetene JA - på sikt Få på plass tillitsvalgte på alle embeter Etablere nettverk Skolering gjennom LO 4

5 Tariffområde en - Barnehusene Samsvar geografi/avdelinger? JA Foreløpig 11 barnehus i Norge - ett i hvert av de nye fylkene Utfordringer for fylkesavdelingen Få på plass tillitsvalgte på hvert hus Etablere nettverk. Forberede landsomfattende klubb? Tillitsvalgt på direktoratnivå? Skolering gjennom LO Oslo Kommune JA Tillitsvalgte og klubbstyrer på etat og bydel Skolering av tillitsvalgte Rådgivning av tillitsvalgte Nettverk for tillitsvalgte Virke I hovedsak JA Noen virksomheter (ex Blå Kors - Borgestadklinikken har aktiviteter på tvers av fylkesgrensene, men disse er i mindretall) Avklare ansvar for evnt. fylkesoverskridende virksomhet Konserntillitsvalgte der dette er aktuelt Tillitsvalg på hver virksomhet Skolering av tillitsvalgte Rådgivning til tillitsvalgte Jevnlige samlinger nasjonalt NHO I hovedsak NEI Avklare ansvar for hver enkelt fylkesoverskridende virksomhet Få på plass konserntillitsvalgt(e) og hensiktsmessig tillitsvalgtstruktur innenfor hvert enkelt konsern. Skolering av tillitsvalgte Rådgiving av tillitsvalgte Samarbeid med Fagforbundet Øvrig privat sektor I hovedsak JA Tegne tariffavtale Skaffe tillitsvalgte Lage klubb Kirkelig sektor JA Samarbeid med fagforbundet 5

6 Avdelingene og tariffområdene Dersom FO skal få på plass en fungerende tillitsvalgtstruktur på alle tariffområdene stiller det, som det framgår, store krav til oppfølging fra den enkelte fylkesavdeling. Et spørsmål som kan reises, er om denne situasjonen krever mer spesialisering og oppgavefordeling enn tidligere, særlig i forhold til oppfølging av tariffområdene utenom KS eller Oslo Kommune. Tabellene under viser hvordan de «andre» tariffområdene fordeler seg på de nye 11 avdelingene. Antall medlemmer på tariffområdene utenom KS/Oslo Kommune Spekter 13/10 Spekter 12 Bufetat Høysk NAV Krim Fylke Barn Virke NHO Kirke ØV Viken Oslo Innlandet Telem/Vest Agder Rogaland Vestland Møre & R Trøndelag Nordland Troms & F Og her i prosent av antall yrkesaktive i de nye fylkene: Antall yrkesaktive totalt Antall yrkesaktive innenfor «de andre» Prosent Viken Oslo Innlandet Telem/Vest Agder Rogaland Vestland Møre & R Trøndelag Nordland Troms & F Som det går fram har alle avdelinger et betydelig innslag av «andre» tariffområder. Fra 26 til 36 prosent av medlemmene i avdelingen er ikke i KS/Oslo Kommune. Behovet for spesialisering og kompetanse vil derfor være tilnærmet lik mellom avdelingene. Organisasjons/tariffsekretærer Med reduksjonen av antall fylkesavdelinger i FO fra 19 til 11, blir det «frigjort» 8 frikjøp av tillitsvalgte som har vært dekket av FO sentralt. Det har ligget som et premiss i utredningsarbeidet at disse 8 6

7 frikjøpene ikke skal dras inn sentralt, men fortsatt ligge i fylkesavdelingene. Dette premisset er ytterligere forsterket av landsstyrets vedtak fra mars. Et innspill som bør drøftes er å øremerke disse 8 frikjøpene til organisasjons/tariffsekretærer som har som hovedoppgave å følge opp de «andre» tariffområdene, mens oppfølging av KS-området (og Oslo Kommune) fortsatt legges til fylkessekretærene. Fordi antall hjemler ikke er nok til en organisasjons/tariffsekretær i hvert fylke, måtte noen av disse være fylkesoverskridende. Alternativt måtte, gitt de rådende økonomiske føringene, nåværende fylkesavdelingstilskudd reduseres for å gi rom for en tariff/organisasjonssekretær pr. fylke. Landsomfattende klubber Slik situasjonen er på de ulike tariffområdene er det først og fremst innenfor statlig sektor at spørsmålet om landsomfattende klubber er blitt aktualisert. Prøveordningen med landsomfattende klubb i Bufetat er blitt evaluert av klubben selv. Evalueringen er vedlagt denne saken. Som det vil gå fram anbefaler Bufetat-klubben at landsdekkende klubb videreføres, men at dette eventuelt tas opp til ny vurdering dersom Bufetat-strukturen endres som følge av regionsreformen. Den landsomfattende klubben i Bufetat er i dag på mange måter på siden av de demokratiske beslutningsprosessene i FO. Med landsstyrets vedtak om at fylkesavdelingene fortsatt skal være FOs lokale ledd, vil det være nødvendig med en mer systematisk diskusjon av linjene mellom landsomfattende klubb, fylkesavdelingene og FO Sentralt. Det må avklares hvordan eventuelle frikjøp skal finansieres og det må avklares hvordan klubben skal rapportere til resten av organisasjonen. Det finnes flere andre LO-forbund som er basert på en geografisk representativ struktur, men som samtidig har fagforeninger eller landsomfattende klubber. Det vil være nyttig å se nærmere på erfaringene herfra i dette arbeidet. Øvrige områder hvor det ut fra strukturelle forhold kunne tenkes at det etableres landsomfattende klubber etter samme mønster som i Bufetat, er Kriminalomsorgen og Politi- og lensmannsetaten (Barnehusene). Disse to områdene omfatter imidlertid vesentlig mindre antall medlemmer enn Bufetat, og det kan diskuteres om det bør brukes ekstra ressurser på å drifte landsomfattende klubber som omfatter såpass få medlemmer. Det kan imidlertid være naturlig at FOs nye vedtekter åpner for at landsstyret kan etablere landsomfattende klubber der dette er formålstjenlig. Koordinerende avdelinger FO har hatt et system med koordinerende avdelinger, dvs at en avdeling har fått tildelt et spesielt ansvar for oppfølging og koordinering av arbeidet på enkelte fylkesoverskridende områder. Dette har for eksempel vært tilfelle innenfor Bufetat og innenfor kriminalomsorgen. Det bør diskuteres om ordningen med koordinerende ansvar burde formaliseres og systematiseres ytterligere, også på andre tariffområder enn staten når arbeidsgiverstrukturen er fylkesoverskridende. Dette gjelder for eksempel arbeidsgivere innenfor Spekter Område 12 og innenfor NHO-området som er bygget opp etter en konsernmodell. Selv med tariff/organisasjonssekretærer i hvert fylke vil det kunne være avklarende å slå fast hvilken fylkesavdeling som har det koordinerende ansvaret for hvert konsern. Faggruppenes funksjon LS-sak xx/18 drøfter faggruppenes historiske plass i FO-organisasjonen. Her konkluderes det blant annet: 7

8 Opprinnelig ble faggruppene opprettet på smale fagfelt med få medlemmer, hvor det var få møteplasser og faglige konferanser. Dette bildet er delvis endret over tid. Faggruppene slik de fungerer per i dag har relativt svak tilknytning til organisasjonen, og arbeidsutvalget vurderer at FOs organisasjonsledd i liten grad kjenner til og har nytte av faggruppene. Mange av faggruppene er for lite synlige med relativt svak tilknytning til FO organisasjonen til at de gjennomgående klarer å utøve mandatet slik det er forventninger til. Sterkere kobling og tilknytning til ulike tariffområder og medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er også et forhold som bør vurderes nærmere. Profesjonsfaglig arbeid for medlemmene av faggruppene er ofte nært knyttet til lønn og arbeidsforhold. Arbeidsutvalget mener faggruppenes tilknytning og rolle i organisasjonen eventuelt bør vurderes i sammenheng med endringer som blir foreslått og vedtatt i organisasjonsutviklingen av FO frem mot Landsmøtet Blir det for eksempel fattet vedtak på Landsmøtet om endringer i fylkesavdelinger og/eller klubbstruktur kan det være aktuelt å revurdere faggruppenes struktur og forankring i FO organisasjonen. I tabellen under knyttes det noen kommentarer til hver av faggruppene Faggruppe Kriminalomsorgen Tariffmessig plassering Kommentarer FOere i Kriminalomsorgen har et klart behov for å samles for å diskutere faglige spørsmål, men det bør vurderes om det er formålstjenlig at det profesjonsfaglige arbeidet og arbeidet med lønn- og arbeidsforhold er så skilt fra hverandre som i dag. Dersom det opprettes en landsomfattende klubb vil dette spørsmålet aktualiseres. Den årlige Kriminalpolitiske konferansen som arrangeres i samarbeid med NFF og LO og hvor det arrangeres et eget FO-treff i forkant må videreføres. Skole, barnehage, SFO, PPT KS, Oslo Kommune Her er det et klart behov for nettverksarbeid. FO har utfordringer, både når det gjelder profesjonenes plass i skoleverket og ikke minst når det gjelder lønns- og arbeidsforhold for medlemmene som arbeider på dette feltet. Spørsmålet er om en faggruppe er det riktige organisatoriske grepet. Vi har et voksende antall medlemmer innenfor dette feltet. Burde faggruppa erstattes av nettverk for eksempel på fylkesnivå for erfaringsutveksling, både om faglige utfordringer og om lønn- og tarifforhold? 8

9 Faggruppe Familievern Tariffmessig plassering (Bufetat) Virke Kommentarer Familievernet er i dag delt mellom offentlige kontorer og diverse private varianter. Nettverk på tvers av tariffområdene er interessant. Samtidig er ansvaret for familievernet som helhet tillagt Bufetat. Med en fungerende landsomfattende klubb i Bufetat bør det det vurderes hvordan forholdet mellom faggruppa og klubben bør være. Høyskoler, universiteter og forskning Virke De ansatte innenfor utdannings-/forskningsfeltet er i en spesiell og viktig posisjon i FO og gjennom faggruppa har de hatt en stemme inn i utdanningsdebatten i forbundet. Psykisk helse Spesielle institusjoner og habilitering Spekter Spekter Virke Disse to områdene omfatter mange av våre medlemmer innenfor sykehusene. Mye av det profesjonsfaglige fokuset i sykehusene handler om å forsvare våre posisjoner og tverrfagligheten innenfor tjenestene. Dette spørsmålet må det jobbes med på medbestemmelsesarenaene i hvert enkelt foretak. Det kan derfor diskuteres om faggruppene burde erstattes av nettverkstiltak med utgangspunkt i gjeldende tillitsvalgtstruktur innenfor Spekter? De årlige Spekter-samlingene har allerede faglig innehold ved siden av det tariffpolitiske. Somatiske sykehus Spekter Faggruppa hovedaktivitet er den årlige konferansen. Den fungerer bra for en FO-gruppe hvor det er få møteplasser. Den bør videreføres. Som det går fram, kan det for flere av faggruppene reises spørsmål om dagens løsning er optimal. På flere av områdene som i dag dekkes av faggrupper, kan kanskje de tillitsvalgte være vel så verdifulle kontaktpersoner, også når det gjelder innspill på profesjonsfaglige spørsmål. Slik kan lønn- og arbeidsforhold og profesjonspolitikk knyttes sammen i større grad. Siden sist faggruppene ble diskutert og formalisert, har FO etablert FO-dagene som en stor, nasjonal, profesjonsfaglig konferanse. Det bør diskuteres om de profesjonsfaglige spørsmålene som faggruppene er ment å ta tak i, like godt kan finne sin plass innenfor rammen av FO-dagene. 9

10 Spørsmål til diskusjon 1. Hva mener dere er fordeler og ulemper med landsomfattende klubb i Bufetat, og eventuelt i kriminalomsorgen og i Barnehusene? 2. Er ideen om organisasjons-/tariffsekretærer en god ide? 3. Bør ordningen med koordinerende avdelinger systematiseres og videreføres eller finnes det andre måter å gjøre dette på? 4. Hvordan vurderer dere faggruppenes plass i FO. Finnes det andre løsninger? De nye fylkesavdelingene og tilskuddene Vedtaket fra mars gjør at FO allerede nå kan begynne å se på hvordan fylkesavdelingene skal driftes etter sammenslåingen. Avdelingskonferansen i april tok en første debatt om dette spørsmålet. For oversiktens skyld følger en tabell over de nye fylkene: Tilskuddet til driften av fylkesleddene i FO er i dag bygget på en modell vedtatt i Landsstyret i Den har følgende elementer Lønnskostnadene for en frikjøpt tillitsvalgt (fylkessekretær) i hver avdeling bæres av FO sentralt. Lønnskostnadene for en ekstra frikjøpt tillitsvalgt (fylkesleder) i Oslo bæres av FO sentralt. 29 % av yrkesaktiv kontingent fordeles mellom avdelingene. Midlene fordeles etter en nøkkel hvor antall medlemmer teller 80 % og geografiske forhold 20 %. 10

11 Fordelingen av den geografiske delen framkommer ved at hver avdeling har fått et vekttall mellom 1 og 9 som er skjønnsmessig satt ut fra en vurdering av fylkets geografi (areal, demografiske forhold, og reisekostnader). Hver vekt utgjør 1/61 av den geografiske delen av tilskuddet. Dagens vekting er slik: Oslo, Vestfold, Vest-Agder, Østfold, Akershus 1 vekt 1,7 % Aust-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag 2 vekter 3,3 % Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Nord-Trøndelag 3 vekter 5 % Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane 4 vekter 6,7 % Troms 6 vekter 10 % Nordland, Finnmark 9 vekter 15 % Med overgangen fra 19 til 11 fylker må vi se på dette tilskuddssystemet på nytt. Dette gjelder i alle fall de sentralt finansierte frikjøpene og den geografiske vektingen. Håndtering av frikjøpene finansiert av FO sentralt Før vi ser på fordeling av de 20 sentralt finansierte frikjøpene, er det viktig å minne om at alle avdelinger allerede i dag har ytterligere frikjøp finansiert av avdelingstilskuddene. Det er en forutsetning at de nye fylkesavdelingene fortsatt selv kan bestemme om de vil benytte deler av tilskuddet til frikjøp. Det er imidlertid viktig at de sentralt finansierte frikjøpene diskuteres grundig. De kan håndteres på ulike måter. Her er fire modeller: Modell 1 - Direkte overføring Det foretas en enkel direkte overføring av frikjøpene slik at de «gamle» frikjøpene overføres til det nye fylket. De blir da fordelt slik: Viken Oslo, Vestfold-Telemark, Agder, Vestland, Trøndelag, Troms-Finnmark Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland 3 frikjøp 2 frikjøp 1 frikjøp Fordel ved denne løsningen er at forholdet mellom sentralt frikjøpte og tillitsvalgte/medlemmer vil være som i dag. Ulempen er at det vil bli ulikt antall frikjøp i sammenliknbare fylker og dermed ubegrunnede ulikheter i tilskudd pr. avdeling og medlem. For eksempel kan det virke urimelig at Rogaland med medlemmer bare får ett frikjøp mens Agder med medlemmer får to. Modell 2 - «Rettferdig» fordeling Antall frikjøp øremerket hver avdeling videreføres som i dag. De 8 «ledige» frikjøpene fordeles til de avdelingene som har størst behov, etter bestemte kriterier. Dette vil kunne gi en mer rettferdig fordeling av ressursene, men det kan bli svært vanskelig å bli enige om hvilke kriterier som skal avgjøre hvilke avdelinger som må klare seg med ett frikjøp. Modell 3 - Organisasjons-/tariffsekretærer Antall frikjøp øremerket hver avdeling videreføres som i dag. De 8 «ledige» frikjøpene legges fortsatt til avdelingene, men omgjøres til tariffsekretærer med fylkesoverskridende oppgaver (for eksempel oppfølging av andre tariffområder enn KS). 11

12 Denne løsningen er drøftet tidligere i notatet. Den vil gi oss muligheten til å komme tettere på medlemmene innenfor Spekter,, Virke og NHO og profesjonalisere kompetansen på lønn- og avtaleverk. Modell 4 - To frikjøp pr. avdeling Kongressen i 2015 ba om at muligheten sentralt finansiert frikjøp av både fylkessekretær og fylkesleder ble vurdert. Dette er nå mulig. Antallet sentralt finansierte frikjøp må da øke til 22. Gitt de gjeldende økonomiske føringene betyr dette at «29 %» - tilskuddet må reduseres for å gi rom for de to ekstra frikjøpene. Ny tilskuddsramme vil da bli ca. 27,5 %. Hvorvidt dette betyr sentralt finansiert frikjøp av fylkessekretær + fylkesleder, eller av fylkessekretær + organisasjons-/tariffsekretær er et åpent spørsmål. Fordelen er uansett at det betyr lik grunnbemanning i alle avdelinger, mens ulempen er at det blir mindre frie midler til fordeling. I denne modellen vil ikke Oslo beholde sitt «ekstra» frikjøp. Håndtering av frikjøpene i tall Tabellene under viser hvordan disse fire alternativene vil slå ut dersom den geografiske faktoren ikke røres. (F = Antall frikjøp, T + L = Tilskudd + lønnskostnader) Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 F T + L F T + L F T+ L F T+ L Viken Oslo Innlandet Vestfold/Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Frikjøp til fordeling

13 Her er tilsvarende tabell som viser totale overføringer pr. medlem for de ulike alternativene Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 F T + L F T + L F T+ L F T+ L Viken Oslo Innlandet Vestfold/Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Frikjøp til fordeling Til slutt en tabell som viser antall medlemmer pr. frikjøp for de ulike alternativene. Her er ikke de 8 frikjøpte «organisasjons-/tariffsekretærene» i Modell 3 plassert. Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 F Medlem F Medlem F Medlem F Medlem Viken Oslo Innlandet Vestfold/Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Frikjøp til fordeling Håndtering av den geografiske delen av tilskuddet 20 % av fylkesavdelingstilskuddet fordeles altså etter geografiske kriterier. Hensikten har vært å kompensere de avdelingene som har medlemmer spredt over store avstander, dårlig infrastruktur, liten grad av sentralisering og dermed høye reisekostnader ved samlinger, oppfølging av medlemmer og tillitsvalgte osv. 13

14 Utvalget som la fram løsningen som brukes i dag skiver i sitt høringsnotat: «Kriterier brukt for å vekte de enkelte avdelingene er: Regnskapstall 2002 og 2003 (erfaringstall) Geografisk utstrekning Befolkningsinfrastruktur (storby-folketetthet- andel medlemmer som må reise til arrangementer) Kommunikasjonsstruktur tid brukt og type kommunikasjonsmidler lokalt» For å gi et bilde av dagens situasjon utgjør det geografiske tilskuddet pr. medlem følgende for avdelingene: Avdeling Tilskudd Geografisk tilskudd pr. medlem Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn&Fj Møre&Roms Sør-Trøn Nord-Trøn Nordland Troms Finnmark Modell A - Direkte overføring De «gamle» geografivektene overføres direkte til de nye avdelingene, ved at vekttallene legges sammen. Ny vektfordeling vil da bli slik: Oslo Agder, Rogaland Møre og Romsdal, Vestfold-Telemark Trøndelag, Viken Vestland, Innlandet Nordland Troms-Finnmark 1 vekt 3 vekter 4 vekter 5 vekter 6 vekter 9 vekter 15 vekter 14

15 V-tilskuddet vil da bli slik: Avdeling Ny vekt V-tilskudd V-tilskudd pr. medlem Viken Oslo Innlandet Vestfold-Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms- Finnmark Fordelen med en slik løsning er at V- tilskuddet blir «som i dag» for alle avdelingene. Ulempen er at de geografisk begrunnede forskjellene i tilskudd pr. medlem er svekket. Modell B - Endring av vekttallene Den andre muligheten er å foreta en ny vurdering av geografien i de nye fylkene med tilhørende nye vekter, for eksempel slik: Avdeling Ny vekt V-tilskudd V-tilskudd pr medlem Viken Oslo Innlandet Vestfold-Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms- Finnmark En slik løsning vil være mer i overenstemmelse med hva V-tilskuddet opprinnelig har som målsetning, men som med alle fordelingsnøkler kan det være vanskelig å bli enige om nye vekttall pr. avdeling. Spørsmål til diskusjon 1. Når det gjelder de sentralt finansierte frikjøpene - er noen av de fire modellene helt utelukket? 2. Når det gjelder den geografiske delen av avdelingstilskuddet - bør den være på samme nivå som i dag (20 prosent av tilskuddet)? 3. Om V-tilskuddet skal baseres på ny vekting - har dere noen mening om hvordan og av hvem forslaget til ny vekting skal utarbeides? 15

16 Vedlegg: Evalueringsrapport vedrørende Bufetat-klubben Evalueringsrapport vedrørende Bufetat klubben! Bakgrunn. LS-sak 88.1/15 Saker sendt inn fra fylkesavdelingene - Forslag om landsdekkende klubb i Bufetat sendt inn fra FO Rogaland Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Det etableres en landsdekkende klubb i Bufetat som en forsøksordning fram til landsmøtet i Innen utgangen av 2018 skal ordningen evalueres Rapport fra styret i Bufetklubben. Styret i klubben har bestått av de fem regiontillitsvalgte og virksomhetstillitsvalgt. Klubben har vært ledet av virksomhetstillitsvalgt. Styret mener at etableringen av den landsdekkende klubben sammen med de regionale klubbene har bidratt til økt forhandlingsstyrke. De regiontillitsvalgte og virksomhetstillitsvalgt har bidratt til at medbestemmelsen etter hovedavtalen har blitt bedre strukturert. Informasjons, drøfting og forhandlingsmøter, IDF kommer blant annet nå i forkant av direktør og ledermøter. På denne måten har vi fått informasjon om og drøftet saker som skal opp til behandling i disse møtene. Vi har erfart at våre meninger har blitt lagt vekt i disse møtene. Samordningen av regionklubbene har også ført til at vi har fått godt gjennomslag i de lokale tariffoppgjørene. Sist har møtene og samkjøringen i klubben ført til at vi har gitt mer og bedre service for medlemmene, økt organisering av nye medlemmer og rekruttering tillitsvalgte til verv. Klubben har hatt egne vedtekter som tilsier at klubben organiseres etter en representantskaps modell. Klubbene har fulgt vedtektene og alle valg har blitt foretatt i samsvar med vedtektene. Årsmøtene i de respektive klubbene har valgt leder og nestleder for to år. Vedtektene har stort sett fungert etter formålet og vi har bare ett endringsforslag. Styret foreslår en endring som innebærer at årsmøtene kommer på rekke. For eksempel innen 1. februar på enhet, 15.februar region og 28.februar på virksomhet. På denne måten sikrer vi at tillitsvalgt som velges til høyre nivå faktisk er tillitsvalgt på valgenes tidspunkt Ifht organisatorisk tilhørighet har klubb tilpasset seg FOs øvrige struktur. Klubben har hatt forankring i fylkesavdelingene ved at avdeling i hver region har hatt ansvar for kontakt og oppfølging av de regiontillitsvalgt. De regiontillitsvalgte har sørget for at relevant informasjon fra etaten har tilkommet fylkesavdelingene. I forhold til medlemsaker har de koordinerende fylkessekretærene medelt at linjen har fungert. De regiontillitsvalgte har også medelt at linjen har fungert tilfredsstillende.. I fortsettelsen kan det være gunstig at virksomhetstillitsvalgte får informasjon om saker som avdelingene og forhandlingsavdelingen reiser til klagerådet. Virksomhetstillitsvalgte har fast plass der. Om deltagelse i avdelingenes representantskap og fremførelse av saker der, heter det i vedtaket fra landsstyret at klubbens tillitlitsvalgte må fremme dette i den avdelingen de tilhører tråd med FOs vedtekter. De regionale klubbene har representanter og eller plasser i 16

17 fylkenes representantskap, men kan bli bedre ifht engasjement relatert til aktuelle saker i avdelingene. Det har i liten grad vært aktuelt for klubben å løfte saker til landsstyret via fylkesavdelingene. Landsstyret har innvilget talerett for virksomhetstillitsvalgt en gang og i fht ny lov om barnevernstjenester. Utover dette har ikke klubbens medlemmer hatt behov for å fremme saker til, eller delta på landsstyrets møter. Partsforholdet i henhold til Hovedtariffavtalen i staten har vært ivaretatt lokalt av de regiontillitsvalgte, sentralt av LO. Klubben har hatt fire klubbmøter pr år i klubben på virksomhetsnivå. Programmet for møtene har blitt utarbeidet av virksomhetstillitsvalgt i samarbeid med politisk ledelse og rådgivere, samt av de regiontillitsvalgte. De koordinerende fylkessekretærene har blitt innkalt til annethvert møte i Før dettet var det mer tilfeldig. På regionalt nivå har de koordinerende fylkessekretærene blitt invitert og i stor grad har de vært tilstede på klubbmøter og/eller på årsmøte. Klubben i Bufetat har hatt som mål å bruke profesjonsansvarlige i respektive fylkesavdelinger for å gi innspill til det profesjonspolitiske arbeidet i FO. Dette har klubben i liten grad oppnådd. For å bedre nå dette målet ønsker klubben en tydeliggjøring hva de profesjons ansvarlige kan brukes til. Leder for profesjonsrådet for barnevernspedagogene har hatt det formelle oppfølgingsansvaret av klubben ifht politiske saker som krever organisatorisk behandling i FO. Klubben har blitt invitert og oppfordret til å bidra i fht ulike høringsuttalelser. Leder for profesjonsrådet har ellers vist generell interesse for klubben og har om mulig vært innom på klubbmøter på virksomhetsnivå. Dette har vært viktig for klubben og har blitt satt pris på. Utgifter forbundet med deltagelse for regiontillitsvalgte og varatillitsvalgte har blitt dekket av fylkesavdelingene. Utgiftene har blitt fordelt forholdsmessig og trukket fra avdelingstilskuddene. Oppsummert anbefaler klubben at landsdekkende klubb i Bufetat videreføres og eventuelt taes opp til opp til ny vurdering dersom Bufetat strukturen endres som følge av regionsreformen. Bergen For klubben på Virksomhetsnivå Jan Aarskog Virksomhetstillitsvalgt 17