RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Delrapport E18 Rugtvedt-Dørdal STEINALDERLOKALITETEN HEGNA ØST 6 STOKKE ØSTRE, 24/3 BAMBLE, TELEMARK FELTLEDER: ANJA MANSRUD / JOHN ASBJØRN HAVSTEIN PROSJEKTLEDER: STEINAR SOLHEIM Oslo 2016

2 Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Stokke Østre 24/3 Kommune Bamble Saksnavn E18 Rugtvedt-Dørdal Saksnummer (KHM) 2010/15462 Grunneier, adresse Tidsrom for utgravning 6. juli 4. september 2014 ØK-kart Fylke Telemark Kulturminnetype Steinalderlokalitet Prosjektkode Tiltakshaver Statens vegvesen M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum EU89-UTM; Sone 32, N: ØK-koordinater Stokkevannet CD A-nr. C.nr. 2013/398 C59649 ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) Cf34849, Cf34957 (fotogrammetri) Rapport ved: Dato: John Asbjørn Havstein 17/ Saksbehandler: Prosjektleder: Almut Schülke Steinar Solheim SAMMENDRAG Hegna øst 6 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 som ID (Demuth 2010: 72). Lokaliteten ble påvist ved fire positive prøvestikk med til sammen åtte funn av flint. Arealet var 480 m 2. Høyde over havet var m, hvilket tilsier en datering til mellommesolitikum, ca f.kr. Det ble gjort 312 littiske funn, nærmest utelukkende av flint. Det ble funnet få formelle gjenstander, men teknologiske trekk støtter opp under strandlinjedateringen. Funnene fordelte seg på to mindre konsentrasjoner samt et lite antall gjenstander spredt utover resten av flaten. Lokaliteten tolkes som sporene av ett eller flere korte opphold, trolig i forbindelse med fangst eller fiske.

3 INNHOLD: 1 Innhold BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM BESØK OG FORMIDLING LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Lokaltopografi Hegna Øst PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode og utgravningens forløp Kildekritiske problemer UTGRAVNINGSRESULTATER Funnmateriale Katalogiseringsstrategier Råstoff Sekundærbearbeidet materiale Mikrolitt Bor Øvrig sekundærbearbeidet materiale Primærtilvirket materiale Flekker og mikroflekker Kjerner Avfallsmateriale Uformelle redskaper Funn av andre råmaterialer FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSOMRÅDER Den østlige konsentrasjonen Den vestlige konsentrasjonen Spredte aktivitetsområder og gjenstandsfunn... 24

4 9 NATURVITENSKAP OG DATERING Strandlinje Typologi DISKUSJON OG TOLKNING Aktivitetsområder og organisering LITTERATUR VEDLEGG Tilveksttekst, C Fotoliste Arkivert originaldokumentasjon... 46

5 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING STOKKE ØSTRE, 24/3., BAMBLE KOMMUNE, TELEMARK 2 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Utgravningsprosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal ble etablert i forbindelse med reguleringsplan for ny firefelts E18 mellom Rugtvedt Dørdal, Bamble kommune, Telemark. Planen omfatter sluttgyldig traséforløp, riggområder, massedeponier og tilhørende anleggsveier. Statens vegvesen er tiltakshaver. Det arkeologiske prosjektet skal undersøke 33 automatisk fredete kulturminner i tidsrommet Prosjektets faglige, økonomiske og administrative rammer er regulert av KHMs prosjektplan av I feltsesongen 2014 undersøkte E18 Rugtvedt-Dørdal totalt tjue lokaliteter, hvorav nitten er fra steinalder og en fra jernalder-middelalder. Alle lokaliteter er omtalt i egne delrapporter. I denne delrapporten presenteres resultater fra utgravning av steinalderlokaliteten Hegna Øst 6 som ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011, og fikk ID (Olsen 2012). Lokaliteten ble undersøkt under feltsesongen DELTAGERE, TIDSROM Undersøkelsene på Hegna Øst 6 ble utført i perioden 5/5-20/ På Hegna Øst 6 ble det til sammen brukt 75 dagsverk, hvorav 2 dagsverk på maskinell avtorving, 14 på innledende undersøkelse, 56 dagsverk på utgravning og 3 dagsverk på maskinell flateavdekking. Ettersom lokaliteten ble undersøkt samtidig med flere andre på Hegna Øst ble mannskapet flyttet rundt og flere ulike har vært innom i kortere eller lengre perioder slik som tabellen under viser. Navn Stilling P D Anja Mansrud Utgravnings 8 1 John Asbjørn Ha Assisterend 1 4 Iselin Byggstøy Assisterend 8 1 Magnus Tangen Assisterend 1 3 Rossano Cherub Feltassisten 2 9 Anne Margrethe Feltassisten 1 8 Aija Macane Feltassisten 1 8 Hilde Melgaard Feltassisten 1 8 Gjermund Chris Feltassisten 1 5 Solveig Lyby Feltassisten 1 4 Sum 7

6 Tabell 1 Deltagere ved undersøkelsene på Hegna Øst 6. 4 BESØK OG FORMIDLING Formidling er et viktig satsningsområde for KHM, og det er satt av 4 % av samlet arbeidstid i felt til formidling. Det har vært gjennomført ulike formidlingstiltak, som blant annet har omfattet kontakt med media, publikumsformidling i felt, presentasjon av prosjektet i faglige og populærvitenskapelige fora, samt på Norark.no, og Facebook. En samlet oversikt over formidling i prosjektet er presentert i tabellen under. Av viktig formidling som ikke er synliggjort i tabelloversikten er regelmessige besøk på lokalitetene av grunneiere, lokalbefolkning, tiltakshaver, kolleger og ulike entreprenører. Måned/år Type Tittel 2013 August Avisoppslag, Varden «E18 endrer Telemarks historie» August Norark.no «E18 Rugtvedt-Dørdal. Lokaliteter fra eldre og yngre steinalder samt gravminner, bo og hulveier fra jernalder.» September Avisoppslag, Varden «Setter Bamble på spissen» September Norark.no «Begivenhetsrike uker i Bamble. Nytt fra E18 Rugtvedt-Dørdal.» September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 4. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 5. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning Omvisning for Arkeologisk studentforening, IAKH, UiO September Omvisning Omvisning for ansatte ved Vestfoldbaneprosjektet, KHM Oktober Avisoppslag, Varden «Ligger Bamble eldste hus her?» Oktober NRK Telemark «Leter etter Bambles eldste hus» Oktober Norark.no «Mesolittiske kokegroper og middelalderske hulveier? Sesongavslutning 2013 ved E Dørdal.» November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauge November Norsk Arkeologmøte, poster "Stem på Telemarks tarveligste stenøxe" Diverse Omvisning Omvisning for personer i lokalmiljøet 2014 Februar KHM, foredrag "Steinalder i fokus" Februar KHM, foredrag "Fortellerstund i Historisk museum" April Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal 2014: 20 lokaliteter, 20 arkeologer, 20 uker!" April Norark.no "Oslofjorden - et sentralområde for forståelsen av steinalderens kystbosetning?" Mai NRK Telemark "Bygger fremtiden oppå fortiden" Mai NRK Radio "Steinalderens teknologi" Mai NRK Radio P1 Nyhetsmorgen "Funn langs ny E18" Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "Erfaringer med heldigital dokumentasjon på Kulturhistorisk museums undersøkelser" Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "E18 Rugtvedt-Dørdal. Prosjektet og potensialet" Juni Avisoppslag, Telemarksavisa "Kritisk til arkeologiske kostnader" Juli NRK Radio "Steinalderboplass" Juli Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal" August NRK Telemark "Er dette vikingenes E18?"

7 August NRK Telemark "Fant jernaldergrav i Bamble" August Norark.no "Et forsøk på å fylle et "tomrom" i Bambles historie" August Omvisning Statens Vegvesen September Omvisning Studenter og ansatte ved Christian Albrechts Univesität, Kiel September Omvisning 4. klasse, Kroken barneskole September Omvisning 1. klasse, Rugtvedt skole Oktober NRK Telemark "Vet mer om steinalderens teknologi" Oktober Norark.no "Bruk av drone på E18-prosjektet" November Norsk Arkeologmøte, poster "Fra analog til digital" November Norsk Arkeologmøte, poster "På gamlemåten - eller slik ville nok Sigurd gjort det" November Norsk Arkeologmøte, poster "Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder" November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauge November KHM, Foredrag "Fotogrammetri som metode for feltdokumentasjon" November Foredrag Statens vegvesen 2015 Januar Avisoppslag, Varden "Bambles forhistorie - verdt hver krone" April KHMs forskningsdag, foredrag "Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet April Socio-environmental dynamics o "Towards a refined understanding of Mesolithic coastal landscapes. New investigation 12,000 years, foredrag environment interactions in Telemark, Norway" Mai NRK Telemark "Steinalder-bamblingen var raus" Mai NRK Radio "Siste sesong med arkeologi langs E18 i Bamble" Mai Norark.no "Undersøkelser av fem tidligmesolittiske lokaliteter langs E18 i Bamble" Mai Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 3. trinn Juni telemark.no "Steinalder i Bamble. Vår eldste historie" Juni Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 2. trinn Juni Omvisning Rugtvedt skole, Bamble, 2. trinn Juni Omvisning Riksantikvaren Juni Omvisning Statens vegvesen Juni Omvisning Telemark fylkeskommune Juni Omvisning Tromsø Museum Juli Avisoppslag, Telemarksavisa Månedens kulturminne: Steinalder i Bamble. Vår eldste historie Juli Forskning.no "Her lagde nordmenn verktøy for år siden." September Meso 2015, foredrag "From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern November Bamble, foredrag Folkemøte i Bamble, SVV og KHM. November Avisoppslag, Varden «Oldtidsfunn på E18-parsellen» 2016 Februar KHM, foredrag «Registreringer og utgravninger langs E18». Samarbeidsmøte, KHM og Fylkeskommun Tabell 2 Oversikt over følgende formidlingstiltak gjennomført i LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Tiltaket omfatter en 16,8 km lang trasé mellom Rugtvedt i nordøst og Dørdal i sørvest. Traséen ligger mellom 2,5 og 5 kilometer inn i landet og forløper parallelt

8 med Telemarks skjærgårdskyst. Geologisk er Bambleområdet en del av den store forkastningen langs sørlandskysten, som dannes av bergarter av prekambrisk grunnfjell, især diorittisk og granittisk gneis og amfibolitt (Dons 1975). I deler av traséen er det observert gabbro og kvartsitt. Følgelig er berggrunnen, og dermed de naturlige rammebetingelser, av en helt annen karakter enn de permiske lavaer som utgjør Oslofeltet øst for Frierfjorden (Bargel 2005), hvor tidligere arkeologiske storprosjekter (som E18- og Vestfoldbaneprosjektet) har blitt gjennomført. Figur 1 Utgravningsprosjektet E-18 Rugtvedt-Dørdal sine delområder. Kart: Gjermund Steinskog, KHM. Terrenget stiger i øst-vestlig retning, fra Stokkevannet i øst, 21 meter over havet, til høyder opp til 150 moh. lengre vest. Landskapet er i hovedsak småkupert, med koller og til dels med bratte fall, og skogdekket, delvis med tynt løsmassedekke. Kun mellom Stokke og Bamble og ved Vestre Rosland finnes det større sammenhengende områder med god og svært god jordbrukskvalitet (sand og leire). Avsetningene her er havavleiringer fra postglasial tid (NGU, ). Området som omfattes av tiltaket samt nærliggende områder er rike på kulturminner helt tilbake til preboreal tid og opp til middelalder moderne tid (Meyer 2008, Demuth 2010, Olsen 2012). Det er imidlertid gjennomført få arkeologiske utgravninger i området, med unntak av en seinmesolittisk boplass ved Rugtvedt som ble undersøkt i 1993 (Odgaard 1993). Telemarks steinalder har med ulike perspektiver blitt behandlet i flere arbeider (Mikkelsen 1989, Amundsen 2000, Glørstad 2005) og i forvaltningsprosjekter (f.eks. Persson (red.) 2013). 5.1 LOKALTOPOGRAFI HEGNA ØST 6

9 Hegna øst 6 var topografisk avgrenset til 480 m 2, og høyden over havet var meter. I mellommesolittisk tid, da havet stod 56 meter høyere, har undersøkelsesområdet ligget på nordsiden av en liten øy, i en vik med utsyn over en vid bukt. Lokaliteten var avgrenset av berg av gneis og granitt mot øst og vest. Mot sør fortsatte flaten, men dette området var avgrenset med negative prøvestikk. Mot nord falt terrenget bratt og her har det vært ei naturlig havn. Det har også vært gode utkikkspunkter i flere retninger fra toppen av berget i øst og vest. Den sentrale delen av lokalitetsflaten ble delt i to av et nord sør-orientert svaberg (figur 2 og 3). Området var bevokst med løvskog samt enkelte innslag av gran og furu. Figur 2 Lokalitetens beliggenhet i relasjon til de øvrige undersøkte lokalitetene ved Hegna øst.

10 Figur 3 Oversikt over topografi og undersøkt område. Den funnførende flaten bestod avgrenset podsolert løsmassedekke omgitt av isskurte og eroderte svaberg av gneis. Under et tynt torvlag fantes morenemasser med store mengder stein, og under dette var det minerogene masser bestående av sand og grus (figur 4).

11 Figur 4 Undersøkelsen av Hegna øst 6. 6 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 6.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Med utgangspunkt i eksisterende kunnskapsstatus ønsker KHM å fokusere bruken av kystsonen på mikro- og makronivå gjennom følgende overordnete problemstillinger: 1. Lokaliteter i kystsonen: funksjonell, sosial og økonomisk dynamikk og mangfold - Kystnære eller strandbundne lokaliteter: Forskjellige funksjoner og samfunnsmessig betydning (sosial, økonomisk, kommunikativ, kosmologisk, tafonomisk)

12 - Sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og steder (forskjellige former av romslig organisasjon, aktiviteter og avfallshåndtering) 2. Mennesker og kystsonen: variasjon og kontinuitet - Kystsonens bruk: Samtidig variasjon og diakron utvikling - Kystmiljøets utvikling og utnyttelse, spesielt i forhold til resurser og råstoffutnyttelse Utforskingen av disse problemstillingene vil være med til å belyse de lange linjene i Sørøst-Norge i forhistorisk tid (Schülke og Lønaas 2013:11). Lokaliteten var en av få som var vurdert som urørt av moderne dyrkning i delområdet Hegna øst, og den ble dermed ansett for å ha stort informasjonspotensial. Med et begrenset areal, god beliggenhet og god avgrensning var den derfor høyt prioritert. Aktivitetssporene viste seg imidlertid å være av begrenset art, og det ble fokusert på undersøkelse og tolkning av aktivitetsområder. En eventuell funksjonsbestemmelse av lokaliteten kunne bidra til å belyse aspekter ved landskapsbruk og mobilitetsmønster i perioden. 6.2 UTGRAVNINGSMETODE OG UTGRAVNINGENS FORLØP Flaten ble innledningsvis maskinelt avtorvet. Deretter ble det gjennomført en innledende undersøkelse med prøveruter hver fjerde meter. Prøverutene ble gravd i cm kvadranter innenfor meterruter i 10 cm tykke lag. Den sørvestre kvadranten i hver rute ble gravd i tre lag. Det ble påtruffet funn i to av meterrutene én på vestsiden av berget sentralt på lokalitetsflaten og én på østsiden. Større felt ble åpnet rundt disse, og totalt ble det gravd 119,75 m 2 i lag 1 (figur 5). En mindre funnkonsentrasjon ble påtruffet på hver side av svaberget samt spredte funn av flint over en større del av flaten.

13 Figur 5 Oversikt over gravde lag på Hegna øst 6. På østsiden av svaberget kunne det før avtorving observeres en svak, jevn forsenking i terrenget. Etter fjerning av lag 1 framkom en sirkulær form av hodestore stein som stakk opp av lag 2. Dette ble i utgangspunktet behandlet som en mulig menneskeskapt struktur, men etter nærmere undersøkelse avskrevet som en rotvelte. Avslutningsvis ble hele flaten avdekket med gravemaskin i et forsøk på å påvise strukturer som ikke hadde kommet frem under den konvensjonelle undersøkelsen. Ingen strukturer ble påvist. GIS og innmåling All innmåling i felt ble gjort av prosjektmedarbeider Gjermund Steinskog. Det ble brukt en Trimble S3 (TPS) med TSC3 målebok ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra totalstasjonen til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Data overføres til Intrasis og bearbeides videre her for analyse og konvertering til ESRIs shape-format. ArcMap 10 blir brukt til ferdigstillelse av kart til rapport. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Gruppe for DigDok, IT og arkiv ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon. 6.3 KILDEKRITISKE PROBLEMER Lokaliteten framstod som godt bevart, og det var ikke kjent å ha vært utført dyrkningsaktivitet på stedet, noe som trolig forklares av den steinete undergrunnen. En lite brukt traktorvei over lokalitetens østlige del kan ikke utelukkes å ha forstyrret funnkontekster i noen grad, uten at det kunne sees tegn til det. 7 UTGRAVNINGSRESULTATER 7.1 FUNNMATERIALE Det ble totalt innsamlet 312 littiske funn (tabell 3), hvorav 310 av flint (99,4 %), 1 av kvartsitt (0,3 %) og 1 av bergkrystall (0,3 %). Funnene er tilvekstført under C Type Variant Flint Bergkrystall Kvartsitt Antall Prosent Makroavslag Ubearbeidet 1 1 0,3

14 Ubearbeidet ,8 Avslag Retusjert 3 3 1,0 Bor 1 1 0,3 Ubearbeidet ,4 Fragment Bor 1 1 0,3 Retusjert 5 5 1,6 Splint Ubearbeidet ,6 Kjerne Bipolar 4 4 1,3 Plattform ,6 Plattformavslag 1 1 0,3 Prepareringsavslag 2 2 0,6 Kjernefragment Sidefragment 2 2 0,6 Øvrige 1 1 0,3 Flekke Ubearbeidet 6 6 1,9 Retusjert ,9 Smalflekke Ubearbeidet ,5 Retusjert 1 1 0,3 Mikroflekke Ubearbeidet 8 8 2,6 Retusjert 1 1 0,3 Pilspiss Mikrolitt 1 1 0,3 Total Tabell 3 Oversikt over alle funn og råstoff fra Hegna øst KATALOGISERINGSSTRATEGIER For å sikre en enhetlig katalogisering ved E18 Rugtvedt-Dørdal er det utarbeidet en felles katalogiseringsstrategi og -mal. Malen bygger katalogiseringskategoriene til Vestfoldbaneprosjektet, som tar utgangspunkt i Helskog, Indrelid og Mikkelsens «Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter» fra 1976, interne katalogiseringsdokumenter ved KHM (Matsumoto 2006), samt sedvaner fra tidligere større forvaltningsprosjekter (Melvold et al. 2014). På bakgrunn av erfaringer fra E18 Bommestad-Sky og Vestfoldbaneprosjektet, har E18 Rugvedt-Dørdal foretatt enkelte endringer av malen samt hvordan selve katalogiseringen skulle gjennomføres. Det var ønskelig at katalogiseringen skulle tilpasses den enkelte lokalitet, samtidig som sammenlignbarheten mellom de ulike lokalitetene ble ivaretatt. På flere lokaliteter ved de to overnevnte prosjektene ble det gjennomført en såkalt utvidet katalogisering. Ved en utvidet katalogisering heves dokumentasjonsnivået for å ta større hensyn til teknologiske aspekter ved funnmaterialet. Et teknologisk fokus kan gi økt informasjon om råstoffstrategier, reduksjonssekvenser og romlig organisering innad på en lokalitet (se Solheim og Damlien 2013; Melvold og Persson 2014; Reitan og Persson 2014). I det følgende presenteres kategoriene som ligger til grunn for den utvidete katalogiseringen: 1. Råstoff og inndeling av flinttyper

15 For å øke sammenlignbarheten mellom lokalitetene innad på prosjektet, er det utarbeidet en overordnet flinttypeinndeling. En overordnet flinttypeinndeling muliggjør synkrone og diakrone studier av råstoffstrategier. Inndelingen er basert på visuelle karakteristikker som tekstur, farge og glans/matthet. Flinten deles i fire hovedkategorier: fin flint (1), matt, fin flint (2), matt, grov flint (3) og ubestemt/usikker (4). De fire hovedgruppene er inndelt i undergrupper: Fin flint: senon (S), danien (D) og bryozo (B); Matt, fin flint: danien (D) og bryozo (D); Matt, grov flint: danien (D) og bryozo (B); Ubestemt: Brent, patinert (P) og ubestemt (U). Hoved- og undergruppene er felles for alle lokaliteter. Undergruppene kan videre inndeles varianter, og gis nummer fortløpende. En matt, fin gråmelert danienflint vil eksempelvis bli betegnet 2D1 (hovedgruppe 2, undergruppe D, variant 1). Denne koden føres i «spes.materiale» i Steinalderbasen. En lignende inndeling bør også gjelde bergartsmaterialet, og de de ulike typene føres i «spes.materiale». 2. Primære og sekundære avslag Primære og sekundære avslag stammer fra den innledende formgivningen av en flintknoll. Primære avslag er de første avslagene som er slått av og er helt dekket av cortex, mens sekundære avslag har ett avspaltningsarr og er delvis dekket av cortex. Dersom en hel knoll er innledende formgitt og redusert på en lokalitet skal det i teorien finnes cortex på omkring % av avfallsmaterialet (Eigeland 2015:109). Primære og sekundære avslag føres i «variant» eller under «beskrivelse». 3. Størrelse Størrelsen på avslag kan si noen om størrelsen på knoller/emner, utnyttelsesgrad, lengden på produksjonssekvenser. Som hovedregel skilles makroavslag (> 4 cm) ut. Dersom det er aktuelt kan alle avslag måles og mål føres i «største mål». Alternativt kan man legge inn avslag med 1 cm nøyaktighet, slik at avslag mellom 1 til 2 cm er oppført med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1 til 3 cm er oppført med 3 cm som største mål og så videre. 4. Diagnostiske avslag Ulike diagnostiske avslag som hengselavslag, bipolare avslag, flekkelignende avslag, bikonvekse avslag, vingeavslag og splittede avslag kan skilles ut, og disse føres i «variant»-feltet. Diagnostiske avslag knyttet til kjernepreparering legges inn som «kjerne-kjernefragment-avslagstype». Eggoppskjerpingsavslag fra økser legges inn som «økseggoppskjerpingsavslag». 5. Flekkematerialet Breddemål legges inn alle flekker, mens lengde måles i utgangspunktet kun på hele flekker. Flekkefragmenter kan måles dersom det er aktuelt, for eksempel ved mistanke om en bevisst seksjonering (Sjöström & Nilson 2009). Grad av regelmessighet/parallellitet bør bemerkes, og kan føres under «beskrivelse». Følgende fragmenteringskategorier gjelder: proksimalfragment, midtfragment/medial, distalfragment, flekke uten proksimal og flekke uten distal. De to sistnevnte føres under «beskrivelse».

16 I forkant av katalogiseringen ble det holdt strategimøter for hver lokalitet for å vurdere hvordan katalogiseringen skulle organiseres og nivået på dokumentasjonen. Dokumentasjonsgraden måtte nødvendigvis justeres fra lokalitet til lokalitet, avhengig av problemstillinger, funnmengde og potensialet i funnmaterialet. Når det gjelder selve gjennomføringen av katalogiseringen så har E18 Bommestad-Sky hatt gode erfaringer med å katalogisere etter konsentrasjoner, situasjoner eller andre romlige aspekter, og E18 Rugtvedt-Dørdal har også benyttet dette utgangspunktet når det har fungert for den enkelte lokalitets karakter. Det har vært viktig for oss å legge opp individuelle framgangsmåter og strategier slik at den enkelte lokalitets egenart framheves innenfor en felles ramme og forståelse. 7.2 RÅSTOFF Det er forholdsvis stor variasjon i flinttyper (tabell 4). En stor andel er patinert (82,5 %) eller varmepåvirket (37,6 %). 22,9 % har rest av cortex. Det ble utført en begrenset flinttypeinndeling av et utvalg av materialet, det vil si av retusjerte gjenstander samt kjerne- og flekkematerialet. I tillegg ble et mindre antall primærbearbeidete uformelle redskaper inkludert ettersom disse ble ansett som viktige for å analysere lokaliteten. Årsaken til den begrensede flinttypeinndelingen var en høy frekvens av patinering som vanskeliggjorde flinttypeinndeling. En fullstendig inndeling ble dermed vurdert som uforholdsmessig tidkrevende vurdert opp mot informasjonspotensialet. I alt ble 64 gjenstander flinttypeinndelt, tilsvarende 20,6 % av all flint. Hovedtype, flint Undertype Variant/beskrivelse Antall Prosent 1S1 Senon m/prikker 12 18,7 Fin flint (1) 1S2 Senon m/lysere partier 5 7,8 1B1 Lys grå til brun bryozo 3 4,7 Matt, fin flint (2) 2D1 Lys gråmelert med brune inklusjoner 17 26,6 2D2 Mørkere gråmelert variant av 2D1 4 6,2 Patinert (P) P Patinert eller brent, ubestemmelig Ubestemt/usikker (4) U Ubestemt 7 10,9 Tabell 4 Oversikt over flinttyper på Hegna øst SEKUNDÆRBEARBEIDET MATERIALE Det er funnet 18 sekundærbearbeidete redskaper, hvilket utgjør 5,8 % av det totale flintmaterialet MIKROLITT Det ble funnet én mikrolitt i flinttype 1S2. Den har største lengde 2,3 cm og er lansettaktig i formen med odd i distalenden. Én sidekant er totalretusjert. I proksimalenden fins en delvis bevart tverr bruddflate, trolig etter et intensjonelt brudd, som har fjernet slagbulen. Mikrolitten er laget på en regulær flekke med fire

17 delvis konvergerende dorsale fasetter, noe som antyder at den er slått av fra en konisk kjerne BOR Det er identifisert to bor, det ene på et avslag i matt flint (2D1) med største mål 1,7 cm. Det andre boret er et patinert og brent fragment med største mål 2,1 cm. Begge er dråpeformet med trekantet tverrsnitt og retusj på én eller to sidekanter ØVRIG SEKUNDÆRBEARBEIDET MATERIALE Ett fragment (P) i to deler har et 0,8 cm bredt parti med konkav retusj og bruksspor. Bakdelen, eller nakken, er symmetrisk tildannet og indikerer at redskapet har vært skjeftet. Eggpartiets morfologi og nakketildanning tilsier bruk i en skrapende bevegelse med redskapets lengderetning. Bruddflatene er patinerte og kan tyde på at bruddet har oppstått under bruk. Et medialfragment av en regulær flekke (U) med lengde 1,9 cm har et lignende steilt retusjert hakk med bruksspor. Flekken er også funksjonelt sett å anse som en skraper med konkav egg. Retusj og mulige bruksspor på sidekantene indikerer tilpasning til grep eller skaft, eventuelt kan redskapet ha hatt flere funksjoner. Flere andre tilfeller av intensjonelt knekte flekker forekommer, og særlig de retusjerte av disse er i grenseland mellom å være formelle og uformelle redskaper. Flere har bruksspor på et hjørne mellom en sidekant og bruddfasetten og er trolig det som er omtalt som firkantkniver i andre sammenhenger (Petersen 2008: 66 67; Rankama og Kankaanpää 2008, 2012). En 5,1 cm lang regulær flekke (1B1) med bruksspor og svært fin retusj langs én sidekant er trolig brukt som kniv. Det samme er et lett retusjert flekkelignende avslag (1S1) med bruksspor på begge sidekanter. Mens sistnevnte flekke framstår som vanskelig å håndtere uten noen form for skaft, kan avslaget tenkes å ha vært brukt håndholdt. 7.4 PRIMÆRTILVIRKET MATERIALE FLEKKER OG MIKROFLEKKER I alt er det funnet 20 primærbearbeidete flekker (6,4 %) og 8 mikroflekker (2,6 %), som til sammen utgjør 9 % av flintmaterialet. Inkludert de sekundærbearbeidete flekkene er andelen flekker og mikroflekker 10,9 %. Flekkene varierer i bredde fra 0,8 til 1,8 cm. Ingen flekker er hele. Mikroflekkene måler 0,5 0,7 cm i bredde og 1,7 2,9 cm i lengde. Av disse er tre hele fragmenter, to proksimal-, ett medial- og to distalfragmenter (tabell 5) Ubearbeidete mikroflekker Retusjerte mikroflekker Ubearbeidete flek Retusjerte flekker

18 GjenstandsdelAntall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Hele Proksimal Midtfragment Distal Total Tabell 5 Oversikt over flekkematerialet fra Hegna øst 6 Flekkematerialet som helhet viser stor variasjon i bredde. Fra et teknologisk synspunkt ser det ikke ut til å være grunnlag for å skille mellom flekker og mikroflekker fra lokaliteten basert på metriske definisjoner (jf. Sørensen 2006a). Den betydelige variasjonen i bredde innenfor en såpass liten populasjon, som dessuten utgjøres av flere flinttyper, viser at det ikke er snakk om hele produksjonssekvenser i materialet. Et unntak fra dette er flinttype 2D1, som omfatter fire mikroflekker og fem flekker, hvorav alle bortsett fra én måler mindre enn 0,9 cm i bredde. Sistnevnte er også representert med to kjerner og er dermed framstilt på lokaliteten, mens de resterende trolig er brakt inn. Flekkematerialet er sterkt fragmentert, hvilket er et resultat av både intensjonell knekking og naturprosesser. Flekkematerialet kan i hovedsak beskrives som regelmessig og synes overveiende å være framstilt med trykkteknikk (Eigeland 2016) KJERNER Totalt er seks kjerner blitt funnet, hvorav to er plattformkjerner og fire er bipolare kjerner. I tillegg forekommer 14 kjernefragmenter. Til sammen utgjør kjerner og kjernefragmenter 3,9 % av flintmaterialet. Plattformkjernene i matt, mellomkornet flint (2D1) er begge lite regulære. Den ene av dem har trolig vært en konisk kjerne (Eigeland 2016). Den måler 3,6 cm og er lang og smal med noe ujevne avspaltinger rundt størstedelen av omkretsen, med unntak av en smal fasett dekket av cortex. Plattformen har mulig rest etter fasettering, men dette er noe usikkert på grunn av at flinten er grov og heterogen. Plattformkanten har mindre partier med rest av preparering. I bunnen er en smal kant med knusespor hvorfra det har gått av enkelte uregelmessige avspaltinger. Den andre plattformkjernen (største mål: 3,1 cm) er kort og tykk med rest av avspaltinger rundt hele omkretsen. Avspaltingene er nokså brede, opptil 1,3 cm, og flere av dem er fra et steg i prosessen forut for en plattformfornying. Kjernens bunn er nokså flat med flere uregelmessige bruddfasetter som tilsynelatende har sammenheng med urenheter i flinten. Begge kjernene har spor i bunnen som indikerer at de har vært innsatt i en holdemekanisme, hvilket igjen kan indikere reduksjon ved pressteknikk. Begge må ansees som oppbrukte, da de er sterkt reduserte samt at partier med urenheter i flinten vil resultere i ukontrollerte brudd ved fortsatt produksjon.

19 Fire bipolare kjerner (2,3 3,0 cm) har alle spissovalt lengdesnitt med større eller mindre grad av knusespor i begge ender. Én er av svært fin mørk flint (1S1), en annen av mellomgrov matt type (2D1), men alle fire er sterkt patinerte, fragmenterte og delvis varmepåvirket. En av dem har spor av cortex, men da det er få avslag og fragmenter med cortex i materialet, synes det mer sannsynlig at utgangspunktet for de bipolare kjernene har vært utbrukte flekkekjerner eller andre større gjenstander heller enn strandknoller. Kjernefragmentene utgjøres av et mindre antall avslag og fragmenter fra forskjellige deler av minst to flekkekjerner i ulik flint. Det foreligger også seks prepareringsavslag og ett fragmentert plattformavslag (core tablet). Prepareringsavslagene demonstrerer den gjentatte fasetteringen av plattformer som er et gjennomgående trekk ved mellommesolittiske koniske kjerner i Midt- og Nord- Skandinavia og Baltikum (f.eks. Sørensen mfl. 2013) AVFALLSMATERIALE Ubearbeidete avslag (42), fragmenter (42) og splinter (164) utgjør til sammen 79,7 % av all flint. 21 % av avslagene har rest av cortex. Det er registrert ett primær- og åtte sekundæravslag. Kun ett makroavslag er funnet, og dette er et av de uformelle eggredskapene som trolig er importert til lokaliteten. Avfallsmaterialets karakter gir en god indikasjon på at det har foregått lite innledende bearbeiding av flint på stedet, og at det meste er medbrakt i mer eller mindre bearbeidet form. Reduksjon av mindre flintknoller i liten skala på lokaliteten kan imidlertid ikke utelukkes UFORMELLE REDSKAPER Flere uretusjerte gjenstander har tydelige bruksspor og en form som antyder funksjon. Callanan (2008) har betegnet disse som uformelle redskaper. Blant de mest påfallende av de sikkert identifiserte redskapene er et større avslag (2D2) med største mål 4,4 cm og et fragment (U) på 4,8 cm. Begge har fasetter med cortex eller vannrullet overflate på motsatt side av en kraftig egg med tydelige bruksspor. Dette har gitt godt grep ved håndholdt bruk, og begge er åpenbart benyttet som skjæreredskaper. I tillegg kommer et antall mindre avslag og fragmenter med mer eller mindre sikre bruksspor og varierende morfologi. Enkelte av disse, eksempelvis to avslag (1B1), er av flinttyper som ikke ser ut til å være bearbeidet på lokaliteten. Dette viser at også lite formaliserte gjenstander har vært brakt med inn til lokaliteten FUNN AV ANDRE RÅMATERIALER Det ble funnet et retusjert medialt flekkefragment av en mellomkornet, grålig kvartsitt. Fragmentet måler 1,4 cm og har tre regulære dorsale negative fasetter. Én sidekant har steil retusj, motstående sidekant har enkelte mindre skader og et litt avrundet preg som potensielt kan være et tegn på bruksslitasje. Bruddkantene er nokså rette og kan være intensjonelle. Det ble funnet et flekkelignende avslag av en større, helt gjennomsiktig bergkrystall med flere bevarte fasetter. Største lengde er 4,4 cm. Avslaget har tydelige bruksspor i

20 den distale enden og langs deler av sidekantene. Knusespor, eventuelt svært fin retusj mot proksimalenden, kan også være spor etter skjefting. 8 FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSOMRÅDER Gjennom sentrale deler av lokalitetsflaten lå et nord sør-orientert svaberg. På bakgrunn av funnfordelingen kan det defineres et aktivitetsområde på hver side av dette samt en liten ansamling av funn i lokalitetens nedre og nordlige del. Utover dette var lokaliteten tilnærmet funntom med et fåtall spredte funn (figur 6). Den mest funnrike konsentrasjonen fantes på lokalitetens vestside, hvor et område på omtrent 3 4 meter inneholder de fleste av lokalitetens funn. Figur 6 Oversikt over spredningen av alle funn i alle lag. Trekk ved fordelingen av gjenstander gir indikasjoner på at ulike aktiviteter og reduksjonssekvenser har foregått forskjellige steder på lokaliteten. Øst for berget er det spor etter flekkeproduksjon og enkelte mindre redskaper. Vest for berget finnes flere bipolare reduksjonssekvenser. I tillegg til dette finnes et antall større egg- og flekkeredskaper spredt utover lokalitetens vestlige og nordlige deler (figur 7).

21 Figur 7 Oversikt over spredningen av primær- og sekundærbearbeidet materiale. 31 % av flinten samt bergkrystallavslaget er brent. Mye av flinten er nokså kraftig varmepåvirket. Flere større gjenstander funnet i midtre del av den vestre konsentrasjonen har kraftig krakelering og misfarging. Fordelingen av brente gjenstander følger imidlertid den generelle funnspredningen, og ildsteder kan ikke påvises direkte (figur 8).

22 Figur 8 Oversikt over spredningen av brent flint og alle flinttyper. Flinttypeinndeling var tidvis vanskelig grunnet den nokså høye andelen av patinerte og brente funn. Særlig har svake endringer i farge og tekstur grunnet lett patinering gjort den matte flinten vanskelig å klassifisere med sikkerhet. Inndelingen, som ble gjort av en begrenset del av materialet, viste at ikke alle flinttyper er redusert på stedet. Flere varianter synes å være medbrakt som ferdige redskaper og viser en noe ujevn spredning på lokaliteten. Ingen sammenføyninger er gjort mellom lokalitetens to hovedkonsentrasjoner, men de to med sikkerhet reduserte flinttypene er derimot funnet på begge sider av berget (jf. figur 7). Dette antyder sterkt at konsentrasjonene er enten samtidige i egentlig forstand eller resultatet av den samme gruppens aktiviteter innen et begrenset tidsrom.

23 8.1 DEN ØSTLIGE KONSENTRASJONEN Konsentrasjonen på lokalitetens sørøstre del utgjøres av en nokså tydelig avgrenset forekomst av kjerner, kjernefragmenter, flekker og avslagsmateriale. Flekker er framstilt av fin senonlignende flint (1S1), representert med ett plattformavslag og to prepareringsavslag, og mellomkornet, matt flint (2D1), som omfatter de to plattformkjernene. Det begrensede avslagsmaterialet består i stor grad av korte avslag med hengselterminasjon som kan knyttes til vedlikehold av kjernenes plattformer ved flekkeframstilling. Den generelt lille mengden avfall samt avfallsmaterialets små dimensjoner og lave frekvens av cortex viser at kjernene er brakt til stedet ferdig preparert og sannsynligvis delvis redusert. Et mindre antall fragmenterte og delvis retusjerte flekker, eksempelvis én i kvartsitt, ser derimot ikke ut til å være produsert på lokaliteten. En av de importerte flekkene finnes som to sammenføyde, intensjonelt knekte fragmenter med kantretusj og bruksspor på ett hjørne og kan trolig tolkes som en parallell til firkantkniver eller linjaler med en stikkellignende funksjon (Petersen 2008: 66 67; Rankama og Kankaanpää 2008; Sjöström og Nilsson 2009; Knutsson og Knutsson 2013). Et bor, et mindre uformelt eggredskap samt et flekkefragment med konkav skraperlignende retusj er ytterligere indikasjoner på at det kan ha foregått arbeid i organisk materiale her. 8.2 DEN VESTLIGE KONSENTRASJONEN På vestsiden av berget finnes en konsentrasjon som består av flere reduksjonssekvenser, samt et mer utflytende og kun delvis overlappende område med flekker og eggredskaper. Konsentrasjonen omfatter avfallsmateriale som i stor grad, men ikke utelukkende, er slått med bipolar teknikk. Avslagsmaterialet er ikke flinttypeinndelt, men det er identifisert fin og matt mellomkornet flint, noe som samsvarer med tre bipolare kjerner funnet i konsentrasjonens sørøstlige utkant. Enkelte flekkefragmenter i konsentrasjonens utkant samt et mindre plattformprepareringsavslag i en udefinert flinttype kan antyde at flekkeframstilling har foregått her, men dette er usikkert. Et avslag fra siden av en flekkekjerne er også funnet litt sør for hovedkonsentrasjonen, men er ikke av samme flinttype som flekkene funnet i dette området. Mulige bruksspor på de skarpe sidekantene antyder heller en sekundær bruk som skjæreredskap. Også i denne konsentrasjonen er det funnet et bor samt en uformell skraper med konkav egg. Ingen fysiske strukturer ble identifisert på lokaliteten, men både den østlige og den mest funnrike del av den vestlige konsentrasjonen framstår som mer eller mindre sirkulære ansamlinger med klart høyere funnfrekvens. Dette kan tolkes som resultatet av en veggeffekt der en midlertidig boligkonstruksjon, eksempelvis et telt, har avgrenset funnspredningen fra aktiviteter som har foregått henholdsvis innenfor og utenfor boligen (Grøn 1995).

24 8.3 SPREDTE AKTIVITETSOMRÅDER OG GJENSTANDSFUNN I tilknytning til den vestlige konsentrasjonen finnes et utflytende område med flekker og eggredskaper i ulike råmaterialer, hvor det ser ut til å ha foregått lite eller ingen egentlig reduksjon. Også nord og nordøst for berget finnes tilsvarende spredte enkeltgjenstander. Dette tolkes som spor av aktivitetsområder under åpen himmel. Flinttypene 1B1 og 1S2 forekommer begge i hovedsak utenfor de tydelige konsentrasjonene og omfatter formelle og uformelle redskaper som i liten grad er framstilt på lokaliteten. 9 NATURVITENSKAP OG DATERING 9.1 STRANDLINJE Lokalitetens høyde var moh. Et havnivå på 56 meter tilsvarer en datering mellom 7900 og 7700 f.kr., i første halvdel av mellommesolitikum. 9.2 TYPOLOGI Gjenstandsmaterialet fra Hegna øst 6 omfatter få formelle redskaper, og det er få rent typologisk daterbare holdepunkter. En mikrolitt, som ikke er nærmere typebestemt, understøtter en mellommesolittisk datering. Fra et teknologisk ståsted er det flere holdepunkter i flekke- og kjernematerialet. Trykkteknikk og gjentatt fasettering av plattformer samt en mulig konisk kjerne er alle indikatorer på mellommesolittisk tid i regionen (Sørensen mfl. 2013; Damlien 2014). 10 DISKUSJON OG TOLKNING 10.1 AKTIVITETSOMRÅDER OG ORGANISERING Lokaliteten består av flere aktivitetsområder med få funn mellom. Ingen sammenføyninger er gjort mellom konsentrasjonene øst og vest for berget, men forekomsten av de samme flinttypene indikerer en sammenheng og samtidighet. Flinttypene 1S1 og 2D1, som er de eneste som er redusert i nevneverdig grad på lokaliteten, finnes eksempelvis som flekker på begge sider. Vanskelighetene med sikker flinttypeinndeling og de mange importerte gjenstandene innebærer imidlertid at eventuelle overlappende aktivitetsområder med lav funnfrekvens vanskelig vil kunne påvises. Mer enn ett opphold på stedet kan dermed ikke utelukkes. Den lave funnmengden indikerer uansett at oppholdet eller oppholdene sannsynligvis har vært av begrenset varighet. Ved havnivå 55 m over dagens nivå har øya ligget i et sund i forlengelsen av dagens Stokkevannet, som har knyttet det ytre fjordområdet til det som da har vært et lengre fjordsystem som har strukket seg helt inn til Heddalsvatnet ved Notodden (figur 9). Dette fjordsystemet har drenert omfattende innlandsområder, og en slik stor gjennomstrømming av næringsrikt vann gjennom Stokkesundet kan ha lagt til rette for rike marine biotoper.

25 Figur 9 Lokalitetens beliggenhet ved havnivå 56 m over dagens. En tolkning av lokaliteten som ett eller få korte opphold på en liten øy antyder at formålet har vært utnyttelse av marine ressurser. Fiskebein og utstyr knyttet til fiske er funnet på mellommesolittiske lokaliteter i Øst-Norge (f.eks. Mikkelsen mfl. 1999; Ekstrand og Berg-Hansen 2012; Persson 2014) og har vært en viktig næringskilde for mennesker som har levd langs kysten. På samme vis er fangst av sjøpattedyr kjent langs hele kysten av Skandinavia gjennom mesolitikum, der spesielt ringsel er hyppig forekommende på mesolittiske boplasser (Jonsson 2014). Som en kilde til kjøtt, spekk, skinn, bein og sener har sel kunnet bidra med så vel mat som råmaterialer til redskaper, klær og boliger og må ha vært en attraktiv ressurs. Steinkobbe, som i dag finnes langs Telemarkskysten, er et eksempel på en kystnær art det er sannsynlig har oppsøkt det aktuelle området. Disse livnærer seg på småfisk og krepsdyr på grunt

26 vann i indre og ytre fjordområder og er også kjent for å vandre opp elver (Jonsson 2014; Norsk polarinstitutt 2015). Gjenstandsmaterialets sammensetning i og utenfor konsentrasjonene legger godt til rette for aktivitetstolkninger. Den totale funnmengden er lav og omfatter et begrenset antall reduksjonssekvenser. I tillegg kommer et antall importerte gjenstander, i hovedsak flekker og uformelle redskaper, som er brukt og forkastet på lokaliteten. Innenfor konsentrasjonene sammenfaller reduksjonssekvenser med mindre redskaper som antyder arbeid i organiske materialer. Flekkeframstilling og annet presisjonsarbeid kan ha vært ønskelig å utføre i ly og kanskje i varmen fra et ildsted, særlig ved vått eller kaldt vær. Dette er kjent fra andre mellommesolittiske lokaliteter (Grøn 1995: 34; Hernek 2005: ) og samsvarer godt med potensielle boligstrukturer. I den østlige konsentrasjonen peker forskjellige små redskaper, inkludert en mulig firkantkniv og et bor, mot bearbeiding av organisk materiale. Framstilling av et mindre antall flekker kan i lys av dette peke mot produksjon eller reparasjon av flinteggredskaper. Konsentrasjonen i vest framstår som noe mer usikker og vanskeligere avgrenset, men omfatter også et fåtall korte reduksjonssekvenser. I tillegg kommer et mindre antall små redskaper, inkludert et bor og et lite redskap med konkav, skraperaktig egg. Her er det ikke produsert flekker, men bipolar reduksjon resulterer ofte i korte, rette og skarpe avslag som, om noe mindre regulære, har åpenbare formmessige likheter med mikroflekker (Åstveit 2008: ). I et svensk materiale har Knutsson mfl. (2015: 526) vist at bipolare avslag og fragmenter i kvarts har fungert som egger i sammensatte redskaper, noe som også er kjent fra andre kontekster, hvor de har inngått i så vel kniver som prosjektiler (f.eks. Flenniken 1981). Det kan dermed argumenteres for at disse to konsentrasjonene kan ses som funksjonelt like, med hovedvekt på framstilling av sammensatte flinteggredskaper. Det er videre påfallende at formelle skrapere med konveks egg er helt fraværende, og det er heller ikke funnet uformelle redskaper med lignende funksjonelle kvaliteter. Slitesporsanalyser har vist at skrapere hovedsakelig er brukt til arbeid i hud og treverk (Knutsson 1978). Fraværet av slike kan dermed underbygge tolkningen av aktiviteten på Hegna øst 6 som tidsbegrenset, spesialisert ressursutnyttelse, der eventuelt arbeidsintensivt etterarbeid som skinnbehandling er utført andre steder. Samtlige av de større eggredskapene er funnet nokså spredt utenfor konsentrasjonene. Den høye frekvensen av gjenstander med bruksspor taler for at det her er snakk om redskaper som er forkastet der de er brukt. Kanskje indikerer det plasskrevende arbeid som har generert avfall i store mengder eller av en type en ikke har villet ta med inn i boligen. Dette kunne eksempelvis være slakting eller grovarbeid i organiske materialer som tre eller bein. Redskapenes dimensjoner, utforming og synlige bruksspor er vurdert å kunne samsvare godt med en funksjon som slakteredskaper. Her vil slitesporsanalyser kunne bidra med ytterligere innsikt i funksjon og bruk. De identifiserte eggredskapene kan i lys av en ellers beskjeden funnmengde hevdes å representere en nokså intensiv aktivitet. Ved fangst på sjøpattedyr må det ha vært nødvendig å partere dyrene for redusert slaktevekt og håndterbare stykker før transport til mer permanente oppholdssteder. Forutsatt at lokaliteten tolkes som i

27 hovedsak ett opphold, kan dette representere en fangstsituasjon av noe omfang. Fisk i mengder utover det som er tiltenkt umiddelbart konsum, vil også kreve en form for bearbeiding, men medfører trolig mindre kraftig slitasje enn det som ses på enkelte av de store eggredskapene. Et noe bredere aktivitetsspektrum vil kunne forklare også disse tilfellene, men uten videre analyser er det ikke tilstrekkelig med holdepunkter for en sikker funksjonsbestemmelse. Et forslag til overordnet tolkning av lokaliteten er at den representerer ett eller et mindre antall opphold og aktiviteter i forbindelse med fangst og/eller fiske. Fisk eller sjøpattedyr er fanget i nærheten og deretter brakt til lokaliteten for en begrenset bearbeiding. I tilknytning til dette er det framstilt eller reparert utstyr, enten som forberedelser for selve fangsten eller som en del av etterarbeidet. Dette vil samsvare med Binfords (1980:10) begrep field camp, som er en midlertidig base knyttet til utnyttelsen av en konkret ressurs. Lokaliteten må følgelig ses i lys av et differensiert bosetningsmønster med opphold av ulik lengde og omfang, der ulike aktiviteter har foregått på ulike steder og tider på året. Et slikt mønster ser ut til å være et gjennomgående trekk for mellommesolittisk tid i Oslofjord-området (Solheim 2013c). En mulig parallell til organiseringen av Hegna øst 6 kan finnes i østsvensk mesolitikum. En lokalitet fra samme tidsrom i Tyresta utenfor Stockholm gir en potensielt fruktbar innfallsvinkel til å forstå landskapsbruk (figur 10). Lokaliteten Topp 85 har vært en spesialisert lokalitet for selfangst, noe som er bekreftet ved funn av så vel bein fra sel som et ildsted fyrt med selspekk (Petterson og Wikell 2012, 2014). Gjenstandsmaterialet består utelukkende av kvarts, men har likheter med Hegna øst 6 ved at det domineres av store mer eller mindre uformelle skjæreredskaper tolket som brukt til slaktearbeid. I tillegg omfatter materialet et antall formelle prosjektiler og flekkefragmenter, som trolig har inngått i sammensatte redskaper. Topp 85 er tolket i lys av kjente framgangsmåter for selfangst i Stockholmsskjærgården i historisk tid, der fangstmenn har skjult seg på høyereliggende øyer ved tilløp til uvær for så å angripe grupper av sel som har søkt ly for urolig sjø på svabergene (Petterson og Wikell 2014; jf. Svensson 1961). Selve boplassen har ligget på øyas mer skjermede vestside, i skjul for de lave svabergene på østsiden, som ligger ved en kjent migrasjonsrute for sel. Selen er slik tenkt fanget oppe på bergene, hvor de er lite mobile, av jegere som kan ha kommet til fots over øya, eventuelt også i båt fra sjøsiden. Deretter er slaktene medbrakt til den skjermede leiren på vestsiden, hvor de er bearbeidet.

28 Figur 10 Mulig tolkning av bruken av Hegna øst 6 og landskapet rundt. Modellen er basert på Petterson og Wikell I lys av topografien på den lille øya hvor Hegna øst 6 har ligget, kan aktiviteten tolkes på en lignende måte. Her har lokalitetsflaten hatt gode havneforhold på den skjermede vestsiden av øya, relativt godt skjult for et område med lave svaberg på østsiden. Svabergene har ligget vendt ut mot sundet, som har forbundet den ytre skjærgården med mer skjermede forhold inne i fjorden, der et produktivt marint økosystem kan ha tiltrukket seg kystsel på regelmessig basis. Den omtalte modellen er åpenbart kun å anse som én mulig tolkning. Den innebærer imidlertid et forsøk på å løfte blikket og se landskap og lokaltopografi i en funksjonell sammenheng. Analogien til Petterson og Wikells (2014) undersøkelse er i så måte et godt utgangspunkt, der gode arkeologiske data beriket av historiske kilder sammen gir en konkret tolkingsmodell for aktiviteter i et landskapsrom.

29 11 LITTERATUR LITTERATURLISTE E18 RUGTVEDT-DØRDAL Agisoft.com Besøkt Alsaker, S Bømlo, steinalderens råstoffsentrum på Sørvestlandet. Arkeologiske avhandlinger 4 Bergen: Historisk museum, Universitet i Bergen. Amundsen, Ø Neolitikum i Agder og Telemark: En komparativ analyse av keramikk og flintøkser. Upublisert hovedfagsoppgave. Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Amundsen, Ø., Knutsen, S., Mjærum, A. og G. Reitan «Nøkleby i Ski, Akershus en tidligneolittisk jordbruksboplass?» Primitive tider 9: Amundsen, T «Pauler 3. Boplass fra tidligmesolitikum». I Jaksland, L. (red.) E18 Brunlanesprosjektet. Bind 2, Undersøkte lokaliteter fra tidligmesolitikum: Oslo: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. (KHM Varia 80). Andersen, S.H «Flate, skjælhuggede skiver af Brovst-type. Fremstillingsteknikken af de tidligste tværpile i Jylland». Kuml 1978: Andersson, S. og J. Wigforss Senmesolitikum i Göteborgs- och Alingsåsområdena. Coast to Coast Books nr. 12. GOTARC serie C, Arkeologiske skrifter, nr. 58. Göteborg: Institutionen för arkeologi. Göteborgs universitet. Andrefsky, W. (red.) Lithic Debitage Analysis: Context Form Meaning. Salt Lake City: University of Utah Press. Antonsson, K. og H. Seppä «Holocene temperatures in Bohuslän, southwest Sweden. A quantitative reconstruction from fossil pollen data». Boreas 36: Apel, J «Självreflektion och rationalism en relationell fältarkeologi». Å. Berggren og M. Burström (red.) Reflexiv fältarkeologi? Återken av ett seminarium: Malmö: Riksantikvarieämbetet. Malmö kulturmiljö. Arcini, C.A Osteologisk analys av benmaterialet från Bamble kommune, Telemark fylke, Norge. E18 Rugtvedt-Dørdal, prosjekt , saksnr. 2010/ Statens historiska museer. Artelius, T Bortglömda föreställningar. Begravningsritual och begravningsplats i halländsk yngre järnålder. GOTARC Series B Gothenburg archaeological theses 15. Stockholm: Riksantikvarieämbetet. Askeladden.ra.no Besøkt Aubry, T., B. Bradley, M. Almeida, B. Walter, M.J. Neves, J. Pelegrin, M. Lenoir og M Tiffagom «Solutrean laurel leaf production at Maîtreaux: an experimental approach guided by techno-economic analysis». World Archaeology 40/1: Ballin, T Oslofjordforbindelsen. Arkæologiske undersøgelser ved Drøbaksundet. Oslo: Universitetets oldsaksamling, Universitetet i Oslo, fornminneseksjonen. (UKM Varia 48). Ballin, T.B «The Middle Mesolithic in Southern Norway». J. Boaz (red.) The Mesolithic of Central Scandinavia: Universitetets oldsaksamlings skrifter. Ny rekke. Nr. 22. Oslo. Ballin, T.B «Relativ datering af flintinventarer». B.V. Eriksen (red.). Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser af flintinventarer: Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. Ballin, T.B. og O.L. Jensen Farsundprosjektet: Stenalderboplasser på Lista. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 29). Bang-Andersen, S «Southwest Norway at the Pleistocene/Holocene Transition: Landscape Development, Colonization, Site Types, Settlement Patterns». Norwegian Archaeological Review 36/1: Bang-Andersen, S «Colonizing contrasting landscapes. The pioneer coast settlement and inland utilization in southern Norway 10, years before present». Oxford Journal of Archaeology 31/2: Bargel, T.H «Spor etter istiden i Oslo og Akershus». Gråsteinen nr. 10 et geofaglig tidsskrift for alle. Trondheim: Norges geologisk undersøkelse. Bartholin, T Vedanatomisk analyse av 11 vedprøver fra Bamble prestegård, 41/1 Bamble kommune, Telemark. Rapport. Bailey, G «Continental Shelf Archaeology: where next?». I J. Benjamin mfl. (red.) Submerged prehistory: Oxford: Oxbow. Bailey, G. og N. Milner «Coastal hunter-gatherers and social evolution: marginal or central?» Before Farming 2002/3(1): Behm, J.A «Flake Concentration: Distinguishing Between Flintworkning Activity Areas and Secondary Deposits». Lithic Technology 12/1: Bennett, M.J. 2015: «Evaluating the Creation and Preservation Challenges of Photogrammetry-based 3D Models». UConn Libraries Published Works. Paper Lastet ned Berg, E Steinalderlokaliteter fra senmesolittisk tid i Vestby, Akershus. Dobbeltspor/E6-prosjektet. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 32). Berg, E Mesolittiske boplasser ved Årungen i Ås og Frogn, Akershus. Dobbeltspor/E6-prosjektet. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 44).