NJFFs verdigrunnlag - det ideologiske fundamentet

Transkript

1 1 Årsmelding 2017

2 NB! Redigert årsmelding etter årsmøtet! NJFFs verdigrunnlag - det ideologiske fundamentet NJFFs landsmøte 2006 vedtok et verdigrunnlag for organisasjonen. Dette er det ideologiske utgangspunktet for all virksomhet i organisasjonen og for utøvelsen av jakt og fiske. Nedenfor gjengis verdigrunnlaget: Jakt og fiske skal foregå: slik at jegerne og fiskerne har glede av sin utøvelse ved at det høstes av naturens overskudd uten at den forringes slik at byttet ikke lider unødvendig slik at byttet ivaretas når det er en nytteressurs uten at det settes unødige spor i naturen med god sikkerhet og uten fare for skade på mennesker og eiendom, eller annet dyreliv innenfor de fastlagte lover og regler slik at det ikke virker unødig støtende på andre mennesker slik at andre jegere, fiskere og øvrige brukere av naturen ikke fortrenges eller forstyrres unødvendig av utøvere med gode ferdigheter og kunnskap slik at de norske jakt- og fisketradisjonene ivaretas og videreføres I forhold til samfunnet skal vi: være den ledende kunnskapsformidleren om jakt og fiske i landet drive positiv informasjon om jakt og fiske ivareta de norske jakt- og fiskeinteressene gjennom stor synlighet og bred samfunnskontakt drive politisk påvirkning i saker av betydning for jakt og fiske ha god kontakt og godt samarbeid med den offentlige forvaltningen, rettighetshaverne og andre som har betydning for jakt og fiske Norges Jeger- og Fiskerforbund: er en medlemsbasert interesseorganisasjon for norske jegere og fiskere er demokratisk på alle nivåer skal drive et aktivt rekrutteringsarbeid og være åpen og lett tilgjengelig for alle som ønsker å være med skal drive seriøst med basis i kunnskap skal drive et aktivt arbeid for at naturen skal kunne produsere høstingsverdige vilt og fiskebestander skal ha gode fordeler for sine medlemmer skal skape gode og attraktive miljøer for jegerne og fiskerne skal sørge for god rekruttering til interne verv skal drive god opplæring for å få dyktige utøvere og tillitsvalgte skal drive god planlegging av virksomheten 2

3 Innhold NJFFs verdigrunnlag det ideologiske fundamentet s 2 Program tillitsvalgtkonferanse og årsmøte s 3 Innkalling til årsmøte og tillitsvalgtsamling s 4 Dagsorden s 7 Forslag til forretningsorden s 8 Årsmøtet 1. Konstituering av møtet s 9 2. Styrets årsberetning fra siste kalenderår s 9 Medlemsbevegelse s 13 Årsmeldinger utvalg s Regnskap, resultatregnskap og balanse s Innkomne saker med styrets vurdering og forslag til vedtak s Styrets forslag til virksomhetsplan s Budsjett 2017 s Fylkeslagets kontingentandel med forslag til vedtak s Valg av styre og utvalgsmedlemmer i henhold til 7 s Valg av utsendinger til landsmøte s 31 Vedlegg 1. Vedtekter for NJFF Møre og Romsdal s 32 Vedlegg 2. Rapportering virksomhetsplan 2017 s 36 Vedlegg 3. Godtgjørelse faktagrunnlag s 43 Vedlegg 4. Protokoll årsmøte 2017 s 44 Program tv-konferanse og årsmøte Foreløpig program Lørdag 10. mars Kl Innsjekking hotell, registrering Kl Åpning v/tore Andestad, leder NJFF Møre og Romsdal Kl Fylkessekretær og utvalgsledere div. tema - Ungdomssatsing 2018 Håvard og Ole Henning - Nye oppskytingskrav, småvilt og skadeskyting v/reidar el Tore? - Regionreformen: fylkessammenslåinger og kommunesammenslåinger v/tore Andestad - M.m. Kl Ettersøk Tore/Oddbjørn/Åsa og fylkeskommunen Kl Vassforskrifta/vannforvaltning, viltforvaltning v/håkon Slutaas, fylkeskommunen Kl Lunsj Kl Nytt fra NJFF v/ Silje Klæbo Kl CWD, akvakultur, dyrevelferd m.m. Mattilsynet v/jan Peter Valde Kl Åpent Kl Pause Kl Årsmøte - Utvalgsledere presenterer årsplaner og måloppnåelse for Kl Middag Kl Sportsfiske artsfiske v/bjørn Florø-Larsen Søndag 11. mars Frokost Kl Årsmøtet fortsetter Kl Lunsj og avreise 3

4 Innkalling til årsmøte (kopi) Til lokallagene i NJFF Møre og Romsdal Dato: Kopi: fylkesinstruktører, tillitsvalgte og andre med verv i fylkeslaget Norges Jeger- og Fiskerforbund INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2018 Det innkalles med dette til årsmøte i Norges Jeger og Fiskerforbund Møre og Romsdal. Årsmøtet gjennomføres 10. og 11. mars på Hotel Aleksandra i Molde. Samlingen starter lørdag kl og avsluttes til lunsj søndag kl Det vil bli avholdt tillitsvalgtkonferanse lørdag formiddag før årsmøtet. Husk å sette årsmøtet i fylkeslaget og valg av delegater på dagsorden i lokallagets årsmøte. På årsmøtet skal følgende behandles: 1. Konstituering av møtet. Godkjenning av innkalling Godkjenning av dagsorden Godkjenning av forretningsorden Valg av ordstyrer Valg av sekretær Godkjenning av fullmakter/stemmeberettigede Valg av tellekorps, 2 representanter Valg av 2 delegater til å underskrive protokollen Valg av resolusjonskomité, 3 medlemmer 2. Årsberetning fra siste kalenderår. 3. Regnskap (resultat og balanse) fra siste kalenderår med revisjonsberetning. 4. Innkomne saker med styrets vurdering og forslag til vedtak. 5. Styrets forslag til virksomhetsplan. 6. Budsjett. 7. Fylkeslagets kontingentandel med styrets forslag til vedtak. 8. Valg av styre og utvalgsmedlemmer i henhold til 7. Valg av medlemmer til årsmøteoppnevnte utvalg. Valg av valgkomite på 3 medlemmer inkl. leder- så vidt mulig geografisk fordelt, for 3 år, en person på valg hvert år. Valg av revisor og et varamedlem for 3 år 9. Valg av utsendinger til landsmøtet i Lederen for fylkeslagets ungdomsutvalg, ungdommens fylkesleder, eller den i styret som har fått ansvar for ungdomsarbeidet på fylkesplan, skal være representert ved NJFFs ordinære landsmøte, og skal inngå i kvoten som fylkeslaget har. Fylkesstyrets forslag til dagsorden, årsberetning og andre saksdokumenter sendes foreningene og påmeldte delegater senest 2 uker før årsmøtet per e-post. Ved forespørsel kan årsmøtedokumentene sendes ut i papirutgave før årsmøtet. Til årsmøtet kan foreninger med inntil 200 medlemmer sende 2 representanter. Foreninger med flere medlemmer kan sende ytterligere 1 representant for hvert påbegynte 200 medlemmer. Medlemmer fra 4

5 foreningene utnevnt av NJFF i sentrale utvalg, samt fylkesinstruktører kalles inn til årsmøte. Disse har tale, men ikke stemmerett så fremt de ikke møter som representant for en forening. Årsmøtesaker Lokallag oppfordres til å sende inn saker til årsmøtet. Forslag som foreningene ønsker behandlet av årsmøtet må være sendt inn til fylkeslaget innen utgangen av januar. Landsmøte Det 22. ordinære landsmøtet NJFF avholdes i Oslo, på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, fredag 16. november - søndag 18. november Til landsmøtet kan fylkeslaget sende 6 delegater. Det skal i tillegg velges 6 vara delegater. Disse skal velges av fylkeslagets årsmøte. Forslag til delegater kan fremmes av lokalforeningene både før og under årsmøtet. NB! Husk at det er mulig for både lokalforeninger og fylkeslag å melde inn kandidater til ulike priser på landsmøtet. Lokalforeninger og fylkeslag kan også sende inn saker til landsmøtet. Hvis lokalforeningen ønsker saker til landsmøtet behandlet på årsmøtet i fylkeslaget, må disse sakene sendes oss innen utgangen av januar. Forslag til kandidater til NJFFs forbundsstyre (alle medlemmer og vara er på valg) kan fremmes av lokalforeninger og fylkeslag, men det anbefales at kandidater (med CV) fremmes gjennom fylkeslaget. Se her for mer info om landsmøtet Valg 2018 Viser til vedlagte oversikt over hvilke valg som skal foretas på fylkeslagets årsmøte. Valgkomitéen starter jobben med å finne aktuelle kandidater til de ulike vervene før jul. Har dere noen innspill til aktuelle kandidater, ta kontakt med en av medlemmene i valgkomitéen så snart som mulig. Valgkomité: Hans Bjarne Tennøy (leder), Fræna tlf , Johnny Winsjansen, Sykkylven, tlf og Ole Krisitian Løvik, Sunndal, tlf Vedlagt finner dere et brev fra fylkesleder Tore Andestad ang. valget. Resolusjoner Årsmøtet vil gå over lørdag ettermiddag og søndag formiddag. Vi minner om at det er anledning å fremme forslag til årsmøteresolusjoner under første del av møtet. En komité vil bli nedsatt for å arbeide med forslagene og presentere dem under siste del av årsmøtet. 5

6 Påmelding Deltagere til tillitsvalgtkonferansen og eventuelle observatører til årsmøtet er ikke begrenset, men oppholdsutgiftene til disse må bæres av den respektive lokalforening. Delegatene som er offisielle utsendinger til årsmøtet for sine foreninger betaler selv for oppholdet ved avreise, men disse utgifter bør refunderes i sin helhet av lokalforeningene. Opphold som ikke er betalt før avreise eller avtalt med hotellet vil fylkeslaget måtte ta ansvar for. I disse tilfellene gjør vi oppmerksom på at vi vil fakturere et gebyr på kr 150,- pr. forening. Priser: Helpensjon per person Enkeltrom, per døgn Kr. 1790,- Dobbeltrom, per døgn Kr. 1590,- (Enkeltrom inkl. frokost, tilslutningsdøgn Kr. 860,-) Dagpakke per person, lørdag/søndag (ikkeboende) Kr 450,- per dag Middag lørdag kveld (ikkeboende) Kr 405,- Påmeldingen gjøres her innen 24. februar Ta kontakt med fylkessekretær på m.romsdal@njff.no eller mobil om det er noe dere lurer på. Velkommen! Åsa Fredly Fylkessekretær Vedlegg: Valgliste 2018 Brev ang. valg av tillitsvalgte 6

7 DAGSORDEN På årsmøtet skal følgende behandles ( 5): 1. Konstituering av møtet. - Godkjenning av innkalling - Godkjenning av dagsorden - Godkjenning av forretningsorden - Valg av ordstyrer - Valg av sekretær - Godkjenning av fullmakter/stemmeberettigede - Valg av tellekorps, 2 representanter - Valg av 2 delegater til å underskrive protokollen - Valg av resolusjonskomité, 3 medlemmer 2. Årsberetning fra siste kalenderår. 3. Regnskap (resultat og balanse) fra siste kalenderår med revisjonsberetning. 4. Innkomne saker med styrets vurdering og forslag til vedtak. 5. Styrets forslag til virksomhetsplan. 6. Budsjett. 7. Fylkeslagets kontingentandel med styrets forslag til vedtak. 8. Valg av styre og utvalgsmedlemmer i henhold til 7. - Valg av medlemmer til årsmøteoppnevnte utvalg. - Valg av valgkomite på 3 medlemmer inkl. leder- så vidt mulig geografisk fordelt, for 3 år, en person på valg hvert år. - Valg av revisor og et varamedlem for 3 år 9. Valg av utsendinger til landsmøtet (hvert tredje år). Lederen for fylkeslagets ungdomsutvalg, ungdommens fylkesleder, eller den i styret som har fått ansvar for ungdomsarbeidet på fylkesplan, skal være representert ved NJFFs ordinære landsmøte, og skal inngå i kvoten som fylkeslaget har. 7

8 FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN PÅ FYLKESÅRSMØTET OM VOTERING: 8. Dirigenten FORESLÅR voteringsorden og årsmøte fastsetter denne for hver votering, for saker hvor vedtektene ikke fastsetter voteringsprosedyre. 9. I saker egnet for dette foretas prøvevotering. 10. Når flere alternative forslag foreligger, voteres det først over de mest ytterliggående og til slutt alternativ votering mellom de to siste forslag, såfremt ingen forlanger separat votering. OM DIRIGENTENS ARBEID: 11. Dirigentene har til oppgave å styre debattene etter forretningsorden og timeplan. Dirigentene kan be årsmøte om tilslutning til å begrense taletiden og når strek skal settes. Utover dette har dirigentene ingen selvstendig myndighet, men skal foreslå for årsmøte de ordninger de mener bør gjelde. Imidlertid må dirigentene sørge for at debattene gjennomføres innenfor de oppstilte rammer. OM DEBATTENS AVVIKLING: 1. Talerne retter sine innlegg til dirigenten. 2. Taletiden beregnes til maks. 4 minutter pr. innlegg, bortsett fra oppsatte hovedinnledere og fylkesleder. 3. Det tillates inntil 2 replikker til hvert innlegg. Replikken SKAL være rettet til foregående innlegg, og munne ut i et spørsmål til taleren. Replikk og svarreplikk skal ikke vare mer enn 1 minutt. Taleren får svarreplikk etter hver replikk. Dirigenten gir replikk til den som ber om det først. 4. Dirigenten avgjør om begrenset taletid skal benyttes, og når strek skal settes. Dirigentene må sørge for at de satte tidsrammer for debatten skal overholdes. Hovedinnleder gis alltid anledning til et siste innlegg av varighet som angitt i timeplanen. 5. Alle innlegg og replikker, bortsett fra dirigentens, foretas fra talerstolen. 6. Talerne regnes for kun å gi uttrykk for personlige oppfatninger såfremt de ikke selv opplyser at de taler på vegne av flere delegater. 12. Alle forslag om endringer i dagsorden og kjøreplan må drøftes med de berørte som følge av en slik endring. 13. Dirigentene foreslår prosedyre for egenpresentasjon og støttetaler for personvalg. OM FORSLAG: 7. Alle saker som fremsettes til votering SKAL være behandlet av Fylkeslagsstyret eller innsendt innen de tidligere annonserte frister. 8

9 Årsmøtet 1. Konstituering av møtet. - Godkjenning av innkalling - Godkjenning av dagsorden - Godkjenning av forretningsorden - Valg av ordstyrer - Valg av sekretær - Godkjenning av fullmakter/stemmeberettigede - Valg av tellekorps, 2 representanter - Valg av 2 delegater til å underskrive protokollen - Valg av resolusjonskomité, 3 medlemmer 2. Styrets årsberetning fra siste kalenderår Om administrasjon Det er travelt å drive et fylkeslag. Dagene går unna i en strøm av telefoner, eposter og sms-er fra foreninger, medlemmer, styre, utvalg, samarbeidspartnere osv. Det skal skrives avtaler, holdes orden i arkiv, publiseres på nettet, referere fra møter, delta i møter, søke om prosjektmidler, finne folk som kan drive prosjekter, sjekke arbeidsmiljøloven, tariffavtaler, servere kaffe og arrangere konferanser og årsmøte. Og mye mer.. Og ledelse.. Mengden og bredden i arbeidsoppgaver gjør det vanskelig å arbeide systematisk med en oppgave til den er unnagjort, før en begynner på neste oppgave. Ofte jobber en under tidspress. Med en slik hverdag er det lett å miste overblikket: Hvorfor er vi et fylkeslag? Hva er fylkeslagets viktigste oppgaver? Hva skal vi prioritere, og hva skal vi la ligge? Kan vi utnytte våre administrative ressurser på en bedre måte? Dette er problemstillinger styret har diskutert flere ganger gjennom dette året. Styret ser at administrasjonens arbeidstid er vår viktigste ressurs,- men den er begrenset. I 2017 har vi arbeidet for at styret, utvalgene og lokalforeningene i større grad tar ansvar for en del av sakene. Gjennom året har vi sett at flere av sakene til styret er kommet fra lokalforeninger og fylkeslagets fagutvalg. Det er en gledelig utvikling. Vi har og arbeidet for at lokalforeninger kan være medarrangør for kurs, aktiviteter og introduksjonsjakter. Gjennom det unngår fylkeslaget å bli en konkurrent til aktiviteter i lokalforeninger,- og prosjektmidler kan overføres til lokalforeninger som gjør en innsats. I 2017 gjorde NJFF sentralt flere spørreundersøkelser for å avdekke våre styrker og svakheter. Dette har resultert i forslag om omorganisering som skal opp på landsmøtet i Kommuner og fylker er i gang med å slå seg sammen. Skal fylkeskontorene og slå seg sammen, og skal lokalforeningene ha samme struktur når kommunene endrer seg? En rekke andre organisasjoner er i gang med å slå sammen lokallag. Fylkesstyret har flere ganger diskutert hvordan vi kan styrke samarbeidet mellom lokalforeninger og gi støtte til enkeltforeninger som sliter. Det siste halve året har det vært stort mediefokus på organisasjoners kultur og rutiner. Enkeltsaker i små lokalforeninger kan fort havne i riksmedia. Fylkesstyret har dette året arbeidet med gode rutiner slik at ulykker og uheldige enkeltepisoder og mulige erstatningssøksmål kan unngås. Vi har laget grunnleggende Helse, Miljø og Sikkerhets rutiner for fylkeslagets arrangement. Vi har og klargjort våre regler for alkoholbruk på aktiviteter. Som en del av dette spanderer ikke fylkeslaget alkohol på sine arrangement. Tore Andestad Fylkesleder 9

10 STYRETS SAMMENSETNING Verv Navn Forening Leder Tore Andestad Skåla jff Nestleder Monica Malmedal Fræna jff Kasserer Tove Hundseth Sunndal jff Sekretær Geir Leslie Bjørkelund Giske jff Leder akt. utv. hund Olav Helland Aure jff Leder akt. utv. skyting Reidar Strand Sunndal jff Leder fagutv. jakt Oddbjørn Opstad Midsund jff Leder fagutv. fiske Randulf Tverfjell Molde jff Leder ungdomsutv. Ole Henning Johansen Fræna jff Kvinnekontakt, leder kvinneutv. Ragnhild Aas Fræna jff 1. vara Bjarne Stadsnes Sula jff 2. vara Wenche Farstad Smøla jff FYLKESINSTRUKTØRER Hagle Espen Luka Ålesund jspfl Aversjonsdressur Ola Johan Skaar Ulstein og Hareid jff Ettersøk Per Helge Pedersen Rindal jff Fluekasting Frank Strifeldt Molde jff Organisasjonskontakt Arne Hoem Åndalsnes og omegn jff Hans Martin Dypvik Volda jspl Sportsfiskeveileder Jan Harry Aasen Ålesund jspl REVISORER Hoved Arne Hoem Åndalsnes og omegn jff Vara Ragnhild Stette Skodje jff VALGKOMITEEN Leder Hans Bjarne Tennøy Fræna jff Medlem Johnny Winsjansen Sykkylven jff Medlem Ole Kristian Løvik Sunndal jff 10

11 STYREMØTER OG SAKER, ARBEIDSOPPGAVER Brev til politiske parti i fylket i forkant av stortingsvalget, med spørsmål om aktuelle for friluftslivorganisasjoner. Oppsummering av svar fulgt opp på portal og media. Regler oppskyting Småvilt og skadeskyting Endring av regler/gjennomføring NM-jaktfelt Innsatsmedaljer til Per O. Moen og Erik Øien fra Surnadal jff Fiskeregler Driva Leder i jaktutvalget, kasserer og nestleder. I 2017 har styret avholdt 6 styremøter, samt to felles utvalgsmøter. Samlet har styret behandlet 40 saker. Siste møte før sommeren ble gjennomført i Sykkylven, der Sykkylven jff tok imot oss og gav en omvisning på ny riflebane. Av større saker som er behandlet og diskutert kan følgende nevnes: Medlemsutvikling tema på alle styremøter Utarbeidelse av ny virksomhetsplan, tilpasset handlingsprogrammet vedtatt av landsmøtet 2015 Regionreformen, sammenslåing/nedlegging av små eller uvirksomme foreninger medlemsmøte i Nesset jspl. Ikke tv-samling i 2017, men regionmøter i lokalforeningene gjennomført i 2018 i stedet. Nye kontorlokaler fra høsten 2018 Innkjøp profileringstøy «Jegerne og fiskerne mot 2025 en fylkeslagsundersøkelse» Årsmøtesak fra Ørsta jff ang. kvotebegrensninger for fritidsfiske etter laks og sjøørret i sjø. Samt endre ordlyden ang. «dorging» i aktuell lov og forskrift. Inngått avtale med trofedommer Asbjørn Ødegård fra Eide, FI ettersøk Per Helge Pedersen fra Rindal jff og ny organisasjonskontakt Hans Martin Dypvik fra Volda jspl (ikke formalisert i 2017) Prioritering av arbeidsoppgaver i virksomhetsplanen Alkoholregler på NJFF Møre og Romsdals arrangement HMS-reglement, etiske retningslinjer og instruktør- /samarbeidsavtaler på kurs i regi av NJFF Møre og Romsdal Styrets arbeidsoppgaver i 2017 Våre tillitsvalgte i styret og utvalg bruker en god del tid på arbeidet i organisasjonen og fylkeslaget. Dette arbeidet er av stor betydning for organisasjonen, og for å sette de ulike kjerneområdene jakt, fiske og friluftsliv på dagsorden. Antall styremøter som gjennomføres i løpet av et år vil naturlig variere fra år til år, avhengig av arbeidsoppgaver og tema som kommer opp. Administrasjonen samarbeider godt med både tillitsvalgte og instruktører, og det er en tett dialog i hele organisasjonen. Representanter fra styret og utvalgene har deltatt på aktuelle konferanser og samlinger. Fylkesleder representerer fylkeslaget i Representantskapet i NJFF, og er også 4. vara i forbundsstyret. Hans Bjarne Tennøy representerer NJFF Møre og Romsdal i Studieforbundet Natur og Miljø. Fylkeslaget er medlem av Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal og i Forum for natur og friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal. Fylkessekretær har representert fylkeslaget i arbeidsutvalget i FNF Møre og Romsdal, og har også styrelederansvaret i forumet. Fra 2018 skal tillitsvalg i fylkesstyret representere oss i FNF. Fylkeslaget har i perioden deltatt på flere lokallags årsmøter og andre arrangementer i lokallagene, slik som Fiskesommer og Camp villaks i Valldøla og Surna. Fagutvalg fiske gjennomførte samling for fiskeutvalg i lokalforeningene i Sunndal. Fylkeslaget var også representert ved fylkessekretær og kasserer på dialogmøte og jubileumsmarkering for Trollheimen landskapsvernområde i Innerdalen. En viktig sak fylkeslaget har engasjert seg i i 2017 er salg av Statsskogeiendommer. I 2017 var det kun tre Statsskogeiendommer igjen i fylket, og disse var planlagt solgt. Årsmøtet ble gjennomført 25. og 26. mars i Molde. Administrasjonen bestod av fylkessekretær Åsa Fredly og friluftsveileder Håvard Wiggen. Høringsuttalelser Følgende saker har fylkeslaget gitt uttalelse til: Endring av forskrift for fiske i fjordområdene Sjøområdeplan for Nordmøre Sjøområdeplan for Romsdalsfjorden Flere saker, bl.a. sjikanøse stengsel, div. arealplaner, bruk av gummigranulat på kunstgressbaner, havbeite 11

12 for hummer, bruk av fluor i skisporten, i samarbeid med FNF Møre og Romsdal. Fylkeslagets prosjekter, kurs og arrangement 2017 Terreng for opplæringsjakt Kristiansund kommune oppfølging Motivasjonskvelder minkjakt. Gjennomført på våren på Skaret og på høsten i samarbeid med Herøy og Sande jff. SNO ved Olav Inge Edvardsen foredargsholder og instruktør. Rovvilthunden motivasjonssamling. Instruktører fra JFS Oppfølgingssamling kommunale skadefellingslag store rovdyr. Instruktører fra JFS Oppdatering ettersøksinstruktører Samling fiskeutvalg Ettersøk videregående del 2 Aktivitetshelg for jenter, samarbeid med Surnadal jff I 2017 gjennomførte vi følgende introjakter: Harejakt på Smøla, sammen med Smøla jff Villrein, ett gratiskort av Snøhetta Villreinutvalg, jakt i Snøhetta Øst. Hjort, i Kristiansund (to kurs) Småviltjakt med elever på Stette friskole Kristiansund i høstferien, Rangøya i Averøy kommune for Midsund skole. Mange barn fra klassetrinn har deltatt på arrangementene. Undervisningstilbudet for skoler og barnehager MR Cup 2017 er det tredje året det ble gjennomført Møre og Romsdal Cup (MR Cup). Det var bra oppslutning blant fylkets hagleskyttere. Vinner av cupen ble Sverre A. Meisingset fra Gjemnes jff, som vant vandrepokalen og en pengepremie. Mat på bål i Geiranger NJFF Møre og Romsdal har også i 2017 gjennomført undervisningsopplegg i fiske og friluftsliv med skoler i fylket. Fylkeskommunen har gitt oss tilskudd slik at vi tilbyr aktivitetsdager gratis for skoler, barnehager og sfo. Totalt har friluftsveileder gjennomført 40 aktivitetsdager og hatt med 732 elever på fisketur, lagd mat på bål, sett etter dyrespor, skutt med luftgevær, lært om jakt og fangsttradisjoner og mye lek ute i naturen. Foto: Vigdis Grefstad Forum for natur og friluftsliv (FNF) Fylkeslaget er en aktiv deltaker i samarbeidsforumet FNF Møre og Romsdal. Sammen med Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal, Ålesund og Sunnmøre Turistforening, speiderne i fylket og Naturvernforbundet har vi utgjort arbeidsutvalget i forumet. Fylkessekretær er styreleder i forumet. STUDIEAKTIVITETEN Studieforbundet Natur og Miljø I 2017 er 40 gjennomførte kurs innrapportert til Studieforbundet Natur og Miljø av fylkeslaget og lokallag i NJFF Møre og Romsdal. Det var til sammen 501 deltakere og en utbetaling av kr ,- i tilskudd. Aktiviteten har økt noe fra Vi ønsker at lokalforeningene i mye større grad benytter seg av mulighetene som ligger i studieforbundet. Forespørsel om søknadsskjema, rutiner mv. kan rettes til fylkeslagets kontor. Kurs skal meldes inn på hjemmesiden til studieforbundet Ferietilbud Fylkeslaget har sammen med Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal arrangert ferietilbud på Skaret i vinterferien og i 12

13 MEDLEMSBEVEGELSE Ung.medl. Forening Ant dif Endring % - 17 Surnadal JFF ,21 % 97 Fræna JFF ,62 % 59 Sunndal JFF ,35 % 50 Skodje JFF ,55 % 20 Ålesund Jspff ,79 % 14 Kristiansund og N. Jff ,36 % 19 Molde Jff ,84 % 31 Eide Jff ,15 % 54 Volda JSPL ,78 % 40 Åndalsnes og O. Jff ,93 % 31 Sula Jff ,00 % 12 Sykkylven Jff ,40 % 31 Aure Jff ,35 % 29 Herøy og Sande Jff ,93 % 17 Ørsta JFF ,96 % 14 Gjemnes JFF ,80 % 21 Ulstein og Hareid Jff ,82 % 10 Vestnes Jff ,00 % 13 Averøy JFF ,21 % 16 Vanylven Jff ,99 % 24 Smøla Jff ,23 % 17 Valldal Jff ,36 % 15 Aukra Jff ,46 % 8 Skåla JFF ,62 % 9 Ørskog JPSK ,33 % 2 Tingvoll JSPFL ,50 % 6 Midsund Jff ,15 % 3 Halsa JFF ,00 % 2 Haram Jff ,78 % 1 Stranda JSPF ,45 % 2 Måndalen Jff ,24 % 1 Nesset Jspfl ,00 % 0 Straumsnes JSK ,26 % 1 Hjelset Jff ,11 % 1 Giske JFF ,33 % 4 Ålesund og S Jff ,00 % 0 Sum lokallagsmedl ,55 % 674 Direktemedlemmer ,80 % 7 Sum fylket totalt ,28 % 681 Medlemmer fordelt på lokalforeninger 2016 og 2017 Over tid har NJFF Møre og Romsdal opplevd negativ medlemsutvikling. I 2016 stabiliserte antall betalende medlemskap seg, men i år igjen opplever vi en nedgang i medlemsmassen. Det er stort sett noe tap av medlemmer i alle lokalforeninger. Vi følger samme trend som landet for øvrig. Det er i lokalforeninger tilsluttet NJFF Møre og Romsdal. Sammen med direktemedlemmene (110 medlemmer) er medlemstallet i NJFF Møre og Romsdal pr på 4135 medlemmer, en nedgang på 185 medlemmer sammenlignet med Antall ungdomsmedlemmer i Møre og Romsdal (under 26 år) er 681, nedgang fra året før. Surnadal jff er fortsatt vår største lokalforening, og også de med flest ungdomsmedlemmer. Ved utgangen av året var det 396 kvinnelige medlemmer i vårt fylkeslag. 13

14 Årsmøte/tillitsvalgtkonferanse i NJFF Møre og Romsdal Totalt Barn/Ungdom Kvinner synlighet, tilgjengelighet og brukervennlighet mener fylkeslaget er blitt bra. Det gjenstår en del før vi har fått med oss lokalforeningene i å ta i bruk portalen. Fylkeslaget har vist seg fram i aviser, radio og fjernsyn, ved hjelp av direkte kontakt med journalister, ved bruk av pressemeldinger og egenprodusert stoff. Det er stort sett i regionale media vi blir frontet. Flere av fylkeslagets tillitsvalgte, instruktører og administrasjon er i media for å fronte organisasjonens syn i ulike saker. Medlemsutvikling i NJFF Møre og Romsdal Med gode tiltak fra lokallagene bl.a. innen aktiviteter, kurs, ungdomsarbeid, verving og fokusering på vervepremier og medlemsfordeler, er potensialet stort for å øke medlemstallet. Fylkeslaget oppfordrer lokalforeningene til å se på hva som kan gjøres for å øke medlemstallet lokalt, et minimum må være å stabilisere medlemstallet. Enda viktigere er det å fokusere på de medlemmene vi har, og få de til å trives og fornye medlemskapene sine år etter år! Foreningsløftet som ble lansert av forbundet i 2015, og videreført i 2016 og 2017, bl.a. på jegerprøven, vil forhåpentligvis hjelpe lokalforeningene i dette arbeidet. MEDIA Facebook er en av våre viktigste kanaler for informasjon ut til medlemmer og andre. Portalen vår er vårt offisielle medium. Styrkingen fra forbundet sin side i forhold til Fullstendig rapportering i forhold til vedtatt virksomhetsplan finner dere vedlagt (vedlegg 2). Fylkeslagets styre avslutter med følgende konklusjoner for perioden: Styret er av den oppfatning at oppgavene er løst på en tilfredsstillende måte. Utallige timer med frivillig arbeid er nedlagt både fra styret, instruktører og andre. Styret retter en stor takk til alle involverte for godt samarbeid i perioden. Styret ønsker spesielt å takke tillitsvalgte som nå velger å takke for seg. Videre takker vi lokalforeningene, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og andre for samarbeidet i årsmøteperioden. Tore Andestad (sign) Leder 14 Tore, NRK Møre og Romsdal og CWD

15 Årsmeldinger utvalg ÅRSMELDING FAGUTVALG FISK Utvalgets medlemmer i 2017 Ole Kristian Løvik Geir Aslaksen Randulf Tverfjell (leder) De viktigste hendelsene og utfordringer i 2017 Utvalget har hatt tre møter i Utfordringene med å få gjennomført møter er forsøkt løst/bedret med forslag om utvidelse av utvalget til fire medlemmer. I styrebehandling av forslaget ble det vedtatt at utvalget skal omfatte deltagelse av: Sportsfiskeveileder og Fylkes kasteinstruktør. Dette vil kunne øke mulighetene for kontinuiteten på/for møtene til utvalget. Videre er det ønskelig med rotering av møtested i fylket. Fiskeutvalgssamlingen har hatt størst fokus for utvalget. Planlegging og organisering samt at denne samlingen/arenaen for fiskeutvalgene i fylket skal finne sin «form» og ble en årlig aktivitet har vært sentralt i arbeidet. Tema på samlingen var: Kultivering av vassdrag, lukkede mærer i havbruket, kraft utbygging da med mindre skade på/for fisk, kommunes ansvar i.f.t. endringer/utbedringer av vassdrag, fiske for funksjonshemmede, kartlegging av kompetanse ønsket kompetanse og samarbeid mellom lokallagene i fylket. Omvisning på fiskesperren/fangsthuset v/ Michael Puffer. Samlingen ble avholdt i Driva hvor fiskevaldene til MJFF og SJFF var tilgjengelige. Sunndal JFF som vert, support av MJFF, skal ha takk for en upåklagelig verts rolle. Også i 2017 har fiskesperren i Driva vært tema og fått en del oppmerksomhet, utvalget har vært representert i møte med grunneiere vedr. organiseringen av forsterket desinfeksjon krav i Driva. Det var en målsetning i 2017 å fokusere mer på sjøørreten. Dette kan vi ikke si vi har gjort i tilstrekkelig grad og ønsker derfor at fiskeutvalgs samling 2018 har sjøørreten som hovedtema. Problematikken vedr. fiske: Dorging/håndsnøre fikk en avklaring i 2017 da dorging som fiske metode ble definert og lovregulert. Dette førte imidlertid til at de berørte partene hadde behov for å «lufte» sine tanker vedr. dette til utvalget, noe som i den perioden var belastende. Arbeidet med fiske for funksjonshemmede fortsetter. Utprøving av Pon tong båt er foretatt, og det ble konkludert med at en tenker tandem pon tong for innkjøp. Leverandør er kontaktet og det avventes tilbud derfra. Videre har utvalget vært aktiv i media, sosialt og radio vedr. oppdrett, lus, annet forvaltnings problematikk. Utvalget har deltatt på Camp Villaks, Surna. Videre deltok en representant for utvalget på Hardangerfjord seminaret. Utvalget har også deltatt på samling sentralt for lederne i fiskeutvalg nasjonalt med innlegg i.f.t. fiskeutvalgssamlingen God respons. I kontakten utvalget har hatt med NJFF sentralt vedr. instruktør kurs, flue to hånds, har vi mottatt signaler om at det planlegges kurs instruktør to hånds i Stjørdalselva sesongen Utfordringer i året som kommer/framtidsplaner Fortsatt fokus på kultivering av vassdrag- gytebekker. Økt fokus på sjøørret Fiskeutvalgssamling Bidra i arbeidet vedr. avklaring av lokallag som ikke er aktive. Min. 4 utvalgsmøter, da fordelt i fylket. Delta på Camp Villaks Deltagelse på instruktør kurs to hånds. Arbeide for samarbeid mellom lokallag vedr. kurs/aktiviteter. Skaffe kunnskap informasjon vedr. situasjonen/utviklingen kraftutbygging regulering. Randulf Tverfjell Utvalgsleder fisk ÅRSMELDING FAGUTVALG JAKT Utvalgets medlemmer i 2017 Oddbjørn Opstad (leder) Per Gunnar Vidhammer Sverre Heggset De viktigste hendelsene i 2017 Tilbud om opplæringsjakt rype (småvilt), rein og hjort/rådyr, hare 2 utvalgsmøter 2 felles utvalgsmøter Oppfølging rovvilt. Hva har utvalget lykkes spesielt godt med? Harejakta på Smøla Utfordringer i 2017 Utdanning av nok ettersøksjegere Utfordringer i året som kommer/framtidsplaner Langholdsskyting og human jakt Odbjørn Opstad Leder i fagutvalg jakt 15

16 ÅRSMELDING AKTIVITETSUTVALG SKYTING Utvalgets medlemmer i 2017 Reidar Strand (leder) Bjørnar Osnes De viktigste hendelsene i 2017 Terminlista 2018, møte med Sør- og Nord-Trøndelag Felles utvalgsmøte Høringer, utredninger, brev utvalget har involvert seg i Utvalget har sent styret 4 forslag for videre behandling. Forslag på endring ang sitte klosse jaktfelt og elg. Og forslag om forandring på skytetid ang avvikling av Nm jaktfelt Forslag om nye krav til jaktoppskytingen. Dette er en stor og tung sak og styret har satt ned en komite til å utrede det videre. Forslag om krav til småviltjakta. Styret har også her satt ned en komite for videre utredning. Utfordringer i året som kommer/framtidsplaner Det blir å få en rifleinstruktør. Få flere lag til å arrangere stevner i jaktfelt og elg skyting. Holde kurs innen jaktskyting. Jobbe med de sakene som er sendt inn til Jakt skyte utvalget sentralt. Dette kan bli vanskelig Reidar Strand Leder aktivitetsutvalg skyting minimum 24 timer, med avsluttende eksamen. Teoretisk kurs med avsluttende eksamen og praktisk opplæring i aversjonsdressur. Praktisk opplæring foregår under veiledning av en erfaren instruktør. Bruk av elektrisk dressurhalsbånd er i dag regulert i dyrevernloven. Det er forbud mot bruk av elektrisk strøm. Unntak er aversjonsdressur mot bufe, klovvilt, sau, tamrein og eventuelt andre beitedyr. Dressuren skal kun utføres av instruktører som tilfredsstiller kompetansekrav i forskriften. Situasjoner der hund forsettlig utsettes for elektrisk støt, med den hensikt å påvirke hundens adferd, er omfattet av forskriften. Dette gjelder ikke bare strømhalsbånd, men også eksempelvis strømgjerde og bjeffebånd. Med vennlig hilsen: Ola Johan Skaar Fylkesinstruktør i aversjons- og hundedressur ÅRSMELDING KVINNEUTVALG Utvalgets medlemmer i 2017 Ragnhild Aas Wenche Farstad Gunn Olsen De viktigste hendelsene i 2017 Det har vært samtaler pr tlf og epost mellom leder og utvalgsmedlemmene gjennom året. Eget tema for kvinnekontaktene på TVarbeidssamlingen på Kjersemsetra, høsten ÅRSMELDING AVERSJONSDRESSUR AV HUND, MOT SAU OG KLOVVILT I vårt fylke har vi pr , 13 autoriserte instruktører, som utfører et fantastisk arbeid. Antall autoriserte instruktører er stabilt, men vi treng påfyll av nye som er villige til å gjære en innsats. Det er ikke gjennomført kurs i 2017, dette pga mangel på kursdeltakere. Følgende kurs er planlagt gjennomført i Grunnkurs for dei som ønsker å starte på instruktørutdanning Kurs for utdanning av aversjonsinstruktører. Fullføring av praktisk del, for å bli godkjente instruktører. Her må kandidatene selv ta initiativ og kontakte autoriserte instruktører for å få gjennomgå praktisk del. Alle kandidater som ønsker å utdanne seg til aversjonsinstruktører skal tilfredsstille følgende kompetansekrav: Aspirantene skal ha god grunnkunnskap om hund. Utdanningen omfatter et grunnkurs i hundedressur på Hva har utvalget lykkes spesielt godt med? Vi lagde en flott samling med variert innhold sammen med Surnadal JFF, for kvinnekontakter og andre interesserte jenter. Skyting, tur, friluftsliv, hund og kajakk og ikke minst rom for diskusjoner og utveksling av erfaringer. Fiskekurs for kvinner i Sunndal, i samarbeid med Fiskeutvalget og lokalforeninger. Utfordringer i 2017 Finne tid og sted for møter i utvalget, lang avstander. Finne arena for treff av alle/flere kvinnekontakter i Fylket. Finne gode informasjonskanaler inn mot kvinnekontaktene lokalt nå de. Lite svar på epost og nettsider når det gjelder info om kurs for jenter og damer. Utfordringer i året som kommer Tid til å møtes og skape flere arena for treffes Hvordan gjøre utvalget bedre tilgjengelig for alle kvinnekontakter i Fylket. Finne tema og program som er interessante for kvinnekontaktene på samlinger. Skape rom for erfaringsutveksling og å tenke nytt. Gi støtte, kunnskap og erfaring til damer som tar på seg verv i lokalforeningene og på fylkesnivå. 16

17 Bruke NJFF-portalen, sosiale media, trykte media og reklame mer aktivt. Framtidsplaner (årshjul) Gjennomføre fiskekurs for kvinner i 2018 Gjenta samling i Surnadal for kvinnekontakter i fylket, gjerne med åpning for andre kvinner å delta. God rekrutteringsarena. Jaktsamling for kvinner, i samarbeid med jaktutvalget og lokalforening. Med hilsen Ragnhild Aas, leder i kvinneutvalget Forslag til vedtak Årsmøtet godkjenner styrets årsberetning med medlemsutvikling og årsmeldinger fra administrasjon, utvalg og instruktører fra siste kalenderår. 17

18

19 3. REGNSKAP, RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 17

20 18 Årsmøte/tillitsvalgtkonferanse i NJFF Møre og Romsdal

21 19

22 20 Årsmøte/tillitsvalgtkonferanse i NJFF Møre og Romsdal

23 Forslag til vedtak: Årsmøte godkjenner det fremlagte resultatregnskap, balanse og revisjonsberetning for

24 4. Innkomne saker med styrets vurdering og forslag til vedtak 1. «Kunstig lys og jakt på villmink» - sak til landsmøtet (Sak fra Smøla jff) Her på ute på Smøla jobbes det nå veldig aktivt med å bekjempe villminken. Dette har allerede gitt resultater og vi hører fra flere hold at sjøfuglebestanden har økt og trekkfugler som for eksempel Terna har funnet seg til rette på gamle hekkeplasser. Men for å forbedre oss med tanke på jakt etter villminken er vi veldig avhengig av å kunne bruke lys når vi jobber på områder under jorda og steinrøyser der minken holder til. Minken holder til i områder det er svært vanskelig å få tak i og da er lys et veldig godt hjelpemiddel. Ved bruk av lys, så fører dette med seg også at vi kan avfyre humane og trygge skudd så hurtig som mulig. Så her må en regelendring i forskriften være på sin plass. Håper dette er noe som blir tatt tak i snarest som mulig. Jaktutvalget SMJFF Sigbjørn Hopmark Begrunnelse Mink er en svartelista art. Den er en introdusert viltart i Norge og har etablert ville bestander over store deler av landet. Introduserte, fremmede arter er uønsket i Norge og det er derfor et ønske om økt innsats og mer effektiv jakt og felling med mål om å fjerne arten helt fra norsk fauna. I Møre og Romsdal er det utprøvd jakt med hund i tillegg til at det foregår utstrakt grad av fellefangst. I all hovedsak er det fangst i dødelige slagfeller som benyttes. Bruk av hund under jakt på mink har vist seg å være svært effektivt, men det kan være en krevende jaktform og er ikke alt for godt kjent blant jegerne. Smøla jff jobber for et Smøla fritt for villmink. Flere år med intensiv aktivitet både av SNO og av jegere og medlemmer av Smøla jff begynner nå å vise resultater. De mener at en redusert bestand av mink har hatt positiv innvirkning på sjøfuglbestanden. Villmink er knyttet til vann og har fisk som hovedføde. I tillegg er den en alvorlig predator på fugl, egg og fugleunger. Den er i hovedsak nattaktiv og vil ofte ligge i dagleie om dagen. Det er likevel ikke uvanlig å se aktiv mink også på dagtid. Minken holder til under jorda i hulrom og i steinrøyser. Den holder til i områder der den er svært vanskelig å få tak i. De som jakter må finne minken i disse omgivelsene. Bruk av kunstig lys vil være et godt hjelpemiddel for å finne og avlive minken. I tillegg vil bruk av lys føre til en mer human jakt, og hurtigere og tryggere avliving. For å få anledning til å bruke kunstig lys må dette forskriftsfestes gjennom viltlovens 20 ( Viltlovens 20 lyder slik: 20. (bruk av våpen under jakt) Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Vurdering av forslaget fra fylkesstyret og forslag til vedtak «Bruka av kunstig lys til jakt på villmink» Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2018: «Norges Jeger- og Fiskerforbund skal jobbe for at «Lov om jakt og fangst av vilt» (viltloven) 20 endres slik at det skal blir lovlig å benytte kunstig lys for felling og avliving av mink.» 22 Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak: a) åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert b) ettersøk av påskutt hjortevilt c) avliving av vilt som er fanget levende i felle Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd bokstav b, har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.

25 Departementet gir nærmere forskrifter om de skytevåpen og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt, og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes under jakt. Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd. NJFF Møre og Romsdal ønsker at det skal gis anledning til å bruke kunstig lys ved jakt på villmink. I tillegg kan det være hensiktsmessig å gi tillatelse til bruk av kunstig lys ved jakt på ander svartelista arter, slik som mårhund og villsvin i samme forskrift. Jakt på uønska, svartelista arter, bør gjøres enklere og mer effektiv, samtidig som man ivaretar den humane jaktutøvelsen. Fylkesstyret vil derfor fremme følgende forslag til årsmøtet: Forslag til vedtak: Årsmøtet ønsker å fremme en sak om bruk av kunstig lys til jakt på villmink for landsmøtet Småvilt og skadeskyting Bedre småviltjakt sak til landsmøtet Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2018: NJFF arbeider for at det opprettes en nasjonal arbeidsgruppe med representanter for NJFF, miljødirektoratet, forskere og eventuelt andre organisasjoner som skal bedre kunnskapsgrunnlaget, utvikle og iverksette tiltak som kan få ned antallet skadeskytinger av småvilt. Mulige tiltak som skal vurderes kan være: Bedre jegernes skyteferdighet, bedre jegernes avstandsbedømmelse og bedre jegernes forståelse av de begrensninger som ligger i hagle, patronvalg og valg av trangboring. Dette legges inn i jegeropplæringens praktiske og teoretiske deler. Utarbeide planer for og materiell til hagleskytingens dag beregnet på bruk i lokalforeninger. Det utarbeides en vegledning og en hjelpemiddelpakke til jegerinstruktørene som hever kvaliteten på denne delen av opplæringa. Utrede utfordringene knyttet særlig til de ulike formene for småviltjakt. Innarbeide resultatene i NJFF sitt opplæringsmateriell til jegere. Bedre kvaliteten på vegledningen om valg av våpen og ammunisjon fra våpenavdelinger og ekspeditører. Vurdere om det skal utarbeides et kursopplegg og veiledningsmateriell til disse og en sertifiseringsordning. Dette kan driftes av NJFF. Kvalitets-teste haglammunisjon og kunngjøre resultatene. Begrunnelse Kunnskapsgrunnlaget om skadeskyting av småvilt i Norge er alt for lavt. Vi vet for lite om omfanget, om årsakene, om utfordringene på de ulike jaktformer og om tiltak som kan tenkes å virke. Skadeskyting av småvilt er en nasjonal utfordring. Dette er et problemområde en må arbeide målrettet, helhetlig og systematisk med over år. Situasjonen pr i dag utfordrer flere av NJFF sine sentrale verdier: Både dyrevernlovgivingen, jaktlovgivingen og NJFF sine etiske verdier vektlegger at vi skal jakte slik at dyr ikke lider unødig. Kunnskapsbaserte tiltak i Danmark har vist at en over år kan redusere skadeskyting av småvilt en god del. Jegere få ha våpen og de får ta liv. Dette er områder som samfunnsmessig er strengt regulert. En videreføring av dette forutsetter at storsamfunnet er overbevist om at jegere handterer våpen og jakter på den dyrevelferdsmessig beste måten. Jegere oppfatter gjentatte bom og skadeskudd på småvilt som et nederlag. Dette går ut over jegernes trivsel og jaktglede. NJFF som en viktig målsetting å gjøre sine medlemmer i best mulig stand til å praktisere jakt og fiske. Rype og hare er rødlistet. Andre småviltbestander er i reduksjon. Jakta er mange steder regulert med delvise fredninger og kvoter. Skadeskutt småvilt teller ikke på kvoten. Omfattende skadeskyting gjør forvaltningen av småviltbestandene vanskelig. Kvotene blir lavere dersom det er slik at hvert annet småvilt ender som revemat. Så langt vi er kjent med er det bare gjort noen få og svært begrensete undersøkelser. Basert på undersøkelser i Danmark og USA er det rimelig å anta at det er et patronforbruk på 5-8 patroner pr felt og innsamlet småvilt. I en muntlig orientering ble det sagt at forbruket i NJFF sitt testjegerprosjekt var 5 patroner pr felt vilt. Tallene varierer trolig mellom jaktformer. Det er vanskelig å finne igjen skadeskutt småvilt. Basert på andre lands erfaringer kan det tenkes at det på noen jaktformer skadeskytes minst ett småvilt pr felt og innsamlet småvilt. NJFF i Møre og Romsdal har gjort et forprosjekt på skadeskyting av småvilt. Studiet bygger på en litteraturstudie og på besøk med intervju i Danmarks Jægerforbund. I rapporten fins en nærmere begrunnelse for punktene over. Forslag til vedtak: Årsmøtet ønsker å fremme en sak om bedre småviltjakt for landsmøtet

26 24 Årsmøte/tillitsvalgtkonferanse i NJFF Møre og Romsdal 3. Oppskytingskrav storvilt sak til landsmøtet Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2018: NJFF skal arbeide for en revisjon av kravet til storviltprøven. Arbeidet skal gjøres på følgende grunnlag: Antall øvelsesskudd skal økes noe. Øvelsesskytingen skal i skje fra de skytestillingene som er mest brukes under jakt på hjortevilt. Oppskytingsfiguren skal være biologisk korrekt. Legge til rette for at storviltprøven i større grad kan gjennomføres i tilknytning til skytestevner Øvelsesskudd skal registreres på en slik måte at det samlete resultat i større grad viser jegerens begrensninger under jakt. Begrunnelse Bedre jakt undersøkelsene har vist at antallet øvelsesskudd har en sammenheng med antallet bom og skadeskudd under jakt. En økning av antallet øvelsesskudd og kvaliteten på øvelsesskytinga er trolig den enkleste måten å få ned skadeskyting av hjortevilt. Norges Jeger og fiskerforbund i Møre og Romsdal fremmer derfor forslag om at organisasjonen skal arbeide for å bedre kvaliteten på øvelsesskytinga og på skyteprøven. Hva vet vi om antall øvelsesskudd Det vanligste antallet øvelsesskudd er 70 for hjortejegere og 60 for elgjegere. Ca 9 % av hjortejegerne og ca 12 % av elgjegerne har skutt 30 øvelsesskudd eller mindre før de startet året hjorteviltjakt. Ca 19 % av hjortejegerne og ca 28 % av elgjegerne har skutt mindre enn 45 øvelsesskudd. Ca 41 % av hjortejegerne og ca 54 % av elgjegerne har skutt mindre enn 60 øvelsesskudd. En rekke forhold påvirker om et skudd blir et bom eller skadeskudd. Bedre jaktundersøkelsene har vist at antall øvelsesskudd er et av disse forholdene. Jegere med over hundre øvelsesskudd skyter vesentlig færre bom og skadeskudd enn jegere med under hundre øvelsesskudd. Ved å bedre kvaliteten på øvelsesskytinga vil trolig denne effekten bli større. Hva vet om skytestilling på jakt og på bane? For hjortejegere var ca 22 % av jaktskuddene fra stående stilling, omtrent likt fordelt på skudd med og uten anlegg. Ca 40 % av skuddene var fra sittende stilling med anlegg. 15 % var sittende uten anlegg. Ca 23 % var fra liggende stilling, hvorav det meste var med anlegg. Elgjegerne hadde ca 27 % av jaktskuddene fra stående stilling uten anlegg, og 9 % var med anlegg. 57 % var fra sittende stilling, omtrent likt fordelt på med og uten anlegg. Bare ca 6 % var fra liggende skytestilling. En avgrenset undersøkelse om øvelsesskyting fra Rauma kommune (3000 øvelsesskudd) viste 72 % fra liggende skytestilling, 19 % fra sittende og 9 % fra stående stilling. En sammenstilling fra disse tre undersøkelsene viser et stort misforhold mellom de skytestillingene jegerne bruker på øvelsesskyting og de som brukes på jakt. Treningseffekten vil trolig bli vesentlig større om jegerne trener i de skytestillingene og med det utstyret de bruker på jakt. Hva vet vi om storviltprøven? Kravet til storviltprøven er beskrevet i Instruks om skyteprøve for storviltjegere. Jegeren må minimum skyte 30 øvelsesskudd fordelt over to dager. Oppskyting kan da skje etter øvelsesskyting andre dag. Det skytes mot en villreinfigur der dødelig område er en sirkel med 30 cm diameter. En slik sirkel tilsvarer areal det sentrale lungeområdet på en elg. Lungeområdet på hjortevilt har ikke en sirkelform. Oppskytingsfiguren er derfor villedende både i form på treffområdet og i størrelsen på treffområdet. Det er vesentlig vanskeligere å få inn et dødelig skudd på hjort, villrein eller rådyr enn det oppskytingsfiguren kan gi inntrykk av. Jegeren skal treffe med 5 skudd innenfor en sirkel med diameter 30 cm. Dette tilsvarer 6 eller bedre på en hundremeterskive. Dersom en jeger skyter 6 skudd mot en skive og ett av disse er utenfor sekseren, så tilsvarer det ca 17 % sjanse for et bom eller skadeskudd på en elg med breisida til på hundre meter. Skyteprøven er derfor ikke spesielt krevende i forhold til de skyteavstander som brukes på hjorteviltjakt. Det brukes i stor grad liggende skytestilling på storviltprøven. En kan bruke skytereim og klær (skytedress) som gir vesentlig bedre støtte under oppskyting. I Sverige og Danmark har en andre regler for skyteprøve mot storvilt. Prøven er i større grad knyttet til jegerkurset og må bestås før en kan bli godkjent jeger. Prøven i disse landene ligner mer på de utfordringene en har under praktisk storviltjakt. NJFF i Møre og Romsdals forslag til bedring av øvelsesskyting og oppskyting. Njff i Møre og Romsdal skal arbeide for at NJFF arbeider for endring av storviltprøven med utgangspunkt i våre forslag.

27 Antall øvelsesskudd økes til minimum 45 skudd. Skytingen skal fordeles over 3 dager, der oppskyting kan tas etter at øvelsesskudd tredje dag er gjennomført. På skytebane godkjennes det ikke flere enn 15 øvelsesskudd pr dag. Under halvparten av øvelsesskytingen skal være fra liggende stilling. Oppskyting skjer fra sittende stilling. Bruk av skytedress er ikke tillatt. Det skal vurderes å tillate bruk av enfot eller tofots skytestokk. Treffområdet på oppskytingsfiguren krympes da slik at prøven har tilnærmet samme vanskegrad. Dersom en stryker på oppskytingen, skal det gjennomføres nye 15 øvelsesskudd før ny oppskyting. Det kan ikke gjennomføres mer enn en oppskyting pr dag på skytebanen. Det utarbeides en ny oppskytingsfigur, med utgangspunkt i BEO skiven med hjortefigur. Det dødelig området her er litt mindre en på dagens oppskytingsfigur. Oppskytingsfiguren med markert treffområde skal være slått opp på standplass. Det dødelige området er ikke markert på den skiven det skytes mot. Deltagelse på jaktfeltstevne regnes som øvelsesskudd, og det arbeides for at resultatet samlet eller mot en figur kan gjelde som oppskyting. Forslag til vedtak: Årsmøtet ønsker å fremme en sak om oppskytingskrav storvilt for landsmøtet Langholdsskyting sak til landsmøtet Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2018: NJFF Møre og Romsdal ønsker at NJFF skal jobbe for en endring av viltloven slik at det settes maks skyteavstand i forbindelse med storviltjakt. Begrunnelse Den siste tiden har det vært mye fokus og oppmerksomhet på de som ønsker å skyte storvilt på svært lange hold. Bl.a. er det publisert en egen sak om dette temaet i bladet «Jakt», og det finnes egne facebookgrupper som legger fram saker om langholdsskyting. Dette er en holdning til jakt som ikke er forenelig med NJFFs grunnholdninger om en sikker og human jakt. Det er heller ikke forenelig med viltloven. «Bedre Jakt»-undersøkelsen viste oss at faren for skadeskyting øker drastisk ved økt avstand. De fleste skudd mot storvilt i jaktsituasjoner blir avfyrt på 100 m eller kortere hold. I følge jegerprøveboka er max skyteavstand definert til 150 m. I følge «Bedre jakt- undersøkelsen» løsnes det i ca 14 % av tilfellene skudd på over 100 meters hold. I samme undersøkelse viste det seg at skadeskytingsgrad økte dramatisk på skyteavstander over 150 meter. Dessverre kan det virke som mange synes dette er helt innenfor det som kan kalles jakt, så lenge utstyr og ferdigheter (trening) tilsier at de kan treffe et mål på så langt hold. NJFF må komme på banen og si at dette ikke er noe vi ønsker. Samtidig er det aktuelt at det kommer lovendringer i forhold til dette og fylkesstyret mener at dette er noe som bør løftes fram til landsmøtet som en egen sak. Forslag til vedtak: Årsmøtet ønsker å fremme en sak om skyting på lange hold for landsmøtet Vedtektsendring Fylkesstyrets sammensetning er definert i gjeldende vedtekter for fylkeslaget. Bl.a. er fylkesstyret satt sammen av flere fagutvalg og aktivitetsutvalg der leder møter fast på styremøter. De fleste utvalg er nå satt sammen av leder av utvalget og to utvalgsmedlemmer. Aktivitetsutvalg skyting har kun et utvalgsmedlem og aktivitetsutvalg hund har ingen utvalgsmedlemmer. For å få velfungerende utvalg, der det er mulig å diskutere ulike faglige saker, oppfølging av virksomhetsplan og lokalforeninger, samt planlegge kurs og aktiviteter m.m., ser fylkesstyret et behov for å endre vedtektene slik at alle utvalg får to utvalgsmedlemmer i tillegg til leder. Fylkesstyret legger fram følgende forslag til vedtektsendringer (endringer i kursiv): FYLKESLAGETS STYRE 7 Fylkeslaget ledes av et styre bestående av leder, nestleder, sekretær, kasserer og ledere av utvalg. Kvinnekontakt er leder i kvinneutvalget. Ungdom Fagutvalg jakt Fagutvalg fiske Aktivitetsutvalg skyting Aktivitetsutvalg hund Kvinneutvalg 1. Styret velges for 2 år av gangen, hvorav leder og 4 styremedlemmer velges på like årstall, de øvrige på ulike årstall. 2. I tillegg velges hvert år 2 varamedlemmer til styret. 3. Styret kan nedsette utvalg etter behov, herunder et arbeidsutvalg. 25