Årsmøtet ble ledet på en ryddig måte. Kjøreplanen for årsmøtet fungerer ryddig. Alle nødvendige vedtak ble gjort på lovlig måte.

Transkript

1 Innkalling STYREMØTE Dato: Mandag 18. april Sted: Skaret Kl: Sakliste Referat og muntlige orienteringer A Gaupesporing 2016/2017 B Lønn og overtid, Håvard C Nesset jspl D Medlemsoversikt per 1. april E Trofedommer avtale F FNF-midler til friluftsliv G Samarbeid med lokalforeninger om gjennomføring av kurs m.m. Sak Godkjenne referat fra Styret godkjenner referatet fra møtet 6. mars. Sak Styrets arbeid i 2017 Etter hvert årsmøte er det naturlig for styret å ta en gjennomgang av arbeidsoppgaver, presentasjon av nye tillitsvalgte, myndighetsområde, vedtatt virksomhetsplan med mer. Her en oversikt over temaene som gjennomgås på møtet: - Presentasjon av nye styremedlemmer - Gjennomføring av styremøter, innkalling, forfall, saker til styret - Godtgjørelser og reiseregninger (regelverk, årsmøtevedtak og praksis) - Instrukser - Årshjul og opplæringsplan - Virksomhetsplan - Søknader og prosjekt 2017 Styret arbeider videre etter de vedtatte planer og instrukser som foreligger. Sak Oppsummering av årsmøte Etter et årsmøte er det rimelig å evaluere form og innhold. Under følger styreleders ettertanke, som kan være grunnlag for en diskusjon. Årsmøtet ble ledet på en ryddig måte. Kjøreplanen for årsmøtet fungerer ryddig. Alle nødvendige vedtak ble gjort på lovlig måte.

2 Gjennom styrets årsmelding og virksomhetsplan har årsmøtet mulighet til å påvirke fylkeslagets prioriteringer og videre retning. Det var knapt et eneste innlegg til disse årsmøtesakene. Den eneste kritikken jeg observerte var ønske om at flere arrangement ble lagt til Sunnmøre. Når jeg ber om presisering hvor langt sør aktiviteten må legges, får jeg bekreftende svar på at det er ok bare det er sør for Romsdalsfjorden. Under valget hadde årsmøtedeltagerne mulighet for å ta konsekvensen av dette ved å velge en nestleder fra Sunnmøre, men valgte en fra Romsdal. I utgangspunktet ser dette ut til å være en motsigelse. Jeg har skjønt at regionkonflikter er vanlig i fylkeslaget. Mitt forslag er derfor at vi i neste årsmelding rapporterer på hvilken aktivitet som er lagt hvor i fylket,- og hvorfor. Da kan regiondebatten bli langt mer fruktbar. Det krever en del arbeid å sette seg inn i styrets årsberetning og virksomhetsplan. Det er rikelig med valgmuligheter og stridsspørsmål i disse, dersom en leser konsentrert. Mitt spørsmål er om årsmøtedeltagerne i det hele tatt har lest årsmelding og virksomhetsplan. Dette er saker som burde engasjere medlemsforeningene. Er svaret på dette at vi forenkler og spisser årsmelding og virksomhetsplan mere, slik at de munner ut i noen klare utfordrende valg? En kan da gå gjennom hvert av disse retningsvalgene og stemme over dem. Dette kan gjøres på en slik måte at selv de som i liten grad har lest dokumentene kan delta i fylkeslagets retningsvalg. Årsmøtedelegatene må få tilsendt valgkomiteens innstilling i god tid før årsmøtet. Da har de anledning til å samsnakkes på forhand, eventuelt å finne motkandidater. Helst burde og navn på motkandidater være sendt ut før årsmøtet starter. Kampvoteringer er et gode for fylkeslaget bare de henger sammen med en vilje til å styrke organisasjonen i forhold til bestemte mål. Det rapporteres på regionaktivitet i neste årsmelding. Styreleder og fylkessekretær kommer tilbake til styret med et forslag til spissing av årsmelding og virksomhetsplan før neste årsmøte. Sak Betaling av drikke på fylkeslagets arrangement Det har vært en tradisjon at fylkeslaget har betalt for en eller flere enheter med drikke på noen av fylkeslagets arrangement. Sist skjedde dette på fylkeslagets årsmøte Dersom en tar det totale konsumet av alkohol i Norge og deler på alle på 15 år eller eldre konsumeres det ca 7.5 liter ren alkohol. Omregnet i vin gir dette et årlig gjennomsnitt på ca 100 flasker vin. Ca 10 % av befolkningen drikker omkring halvparten av totalkonsumet. Dette er mennesker som er beruset flere ganger i uka. Kvinner og eldre menn er de gruppene som har økt alkoholkonsumet mest de siste årene. I følge Folkehelseinstituttet lever barn (8 prosent) til enhver tid sammen med en forelder som misbruker alkohol. Fylkeslaget har hatt noen uheldige episoder de siste årene knyttet til alkoholbruk. Det gjelder tillitsvalgte vi har sendt på kurs, der vi har fått tilbakemelding om at vedkommendes

3 alkoholbruk åpenbart har gått ut over kursutbytte. Dette slår og tilbake på fylkeslagets anseelse. Vi har og hatt tillitsvalgte og representanter på årsmøter som har vært udelikat beruset og til sjenanse for andre årsmøtedeltagere. Årsmøte er en et viktig styringsredskap for organisasjonen der det er vesentlig for oss alle at representantene er konsentrert og målrettet. Alkoholbruk på kurs og opplæringsjakter i regi av fylkeslaget kan være en sikkerhetsrisiko. Våre medlemmer som har et rusproblem trenger støtte og ikke gratis alkohol. Mange av dem som sliter med rusvansker fortsetter drikkinga hjemme, etter at våre arrangement er avsluttet. Dette går ut over familie,- og særlig barn. Fylkeslaget betaler ikke gratis drikke på sine arrangement. Tillitsvalgte som representerer fylkeslaget på arrangement forplikter seg til å ikke drikke seg synlig beruset, eller bruke alkohol slik at det går ut over møtedeltagelsen. Deltagere på våre arrangement som er åpenbart beruset kan vises vekk. Fylkeslagets tillitsvalgte som deltar på kurs eller opplæringsjakter der det brukes våpen eller der det kan oppstå andre sikkerhetsutfordringer, drikker ikke mer enn to alkoholenheter pr dag. Drikkinga skjer etter dagens program er gjennomført. Det skal ikke drikkes alkohol på arrangement i fylkeslagets regi som er rettet mot barn og ungdom. Sak Utkast til samarbeidsavtale mellom fylkeslaget og enkeltmedlemmer eller foreninger som tar oppdrag for fylkeslaget. Det tidligere styret har flere ganger diskutert om medlemmer eller foreninger kan gjennomføre kurs, konferanser eller opplæringsjakter for fylkeslaget. Problemstillingen ble luftet på tillitsvalgkonferansen i høst og i forkant av årsmøtet Vi har fått presiseringer om at friluftsveileder skal følge arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Vi har og fått et krav på kroner som etterbetaling fra 2015 til i dag for overtidsgodtgjørelse fra friluftveileder. Det tar friluftsveileder anslagsvis mellom 35 og 40 timer å gjennomføre en opplæringsjakt. Det er derfor trolig mer kostnadseffektivt å engasjere medlemmer eller foreninger med kompetanse til å gjøre deler av denne jobben på oppdrag fra fylkeslaget. Friluftveileder er nå ute i delvis farspermisjon, slik at han ikke har kapasitet til slike oppdrag før mot slutten av året. Prosjekter, konferanser og opplæringsjakter kan brukes til å skape aktivitet i lokalforeninger. En forutsetning er at dette blir betalt med prosjektmidler og at gjennomføringen har en standard som fylkeslaget kan innestå for. Det har så langt ikke laget kjøreregler for standarden ved fylkeslagets arrangement. På våre arrangementer håndteres våpen, folk fisker fra svaberg og i flomstore elver. Deltagere kan ha sykdommer og det er ingen klare regler for bruk av alkohol og uakseptabel atferd. Fylkeslaget kan få juling i media og i verste fall pådra seg et erstatningsansvar.

4 Som en del av arbeidet med å sette ut prosjekter til medlemmer og lokallag bør det derfor lages en standardkontrakt for gjennomføring av oppdraget. Styrets nestleder tar ansvaret for utarbeidelse av kontraktsutkast. Dette skal være klart innen utgangen av mai. Utvalgsledere og administrasjon bistår i arbeidet. Sak Ettersøksundersøkelse i samarbeid med NJFF Sogn og Fjordane. Jegere og kommuner er pålagt ettersøk der hjortevilt kan tenkes å være skadet. Dette er viktig for å redusere dyrs lidelser og bedre jaktas anseelse. NJFF i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har samarbeidet om en ettersøksundersøkelse fra september 2013 fram til i dag. Første utkast til sluttrapport er nå levert. Sogn og Fjordane har hatt prosjektleder og hovedansvaret for undersøkelsen. Undersøkelsen er finansiert av prosjektmidler fra de to fylkeslagene. Fram til oktober 2015 var det brukt i overkant av 224 tusen kroner. Totalt sett ender vi med en dyr undersøkelse. NJFF Sogn og Fjordane ønsker nå et møte med spørsmål om oppsummering og diskusjon om videreføring av undersøkelsen. Under lister jeg opp noen svakheter ved undersøkelsen: Opplegget for undersøkelsen har vært omdiskutert og en del svakheter ble fremmet i et fellesmøte i april I sluttrapporten finner en lite igjen av det skulle rettes opp i siste del av undersøkelsen. Det er til sammen kommet inn data på 405 ettersøk fra 74 ulike ekvipasjer. Dette er et alt for lavt tall tatt i betraktning undersøkelsens løpetid og kostnad. Sikre analyseresultater ville ha krevet data på mer enn 2000 ettersøk. De aller fleste spørsmål en ønsket svar på står ubesvarte. Rekrutteringsmåten har gitt et utvalg av de mest erfarne ettersøkerne. Resultatene i undersøkelsen er derfor på mange måter ikke representativt for ettersøk i fylkene. Data er samlet inn gjennom Quest Back. Det har vært feil med både skjema og pålogging underveis. Konsekvenser av dette er ikke diskutert i sluttrapporten. Sluttrapporten har heller ingen diskusjon om kvaliteten på data. En slik diskusjon er nærmest obligatorisk i forskningsarbeider. En starter alltid med en gjennomgang av kjente data når en starter forskning på et område. Det er ikke gjort i denne undersøkelsen. NJFF har data på langt mer enn tusen ettersøk fra andre undersøkelser. I tillegg har en mye data på sammenhengen mellom jegeres ferdigheter, skuddsituasjon, skadeskyting og ettersøk. Dette er ikke brukt i undersøkelsen. Det fins og data fra andre kilder som ikke er brukt. Resultatene i denne ettersøksundersøkelsen blir derfor ikke diskutert opp mot andre data. En slik sammenstilling kunne gitt ny og dypere innsikt. Undersøkelsen har gitt noe ny beskrivende kunnskap, særlig om ettersøk etter trafikkskadet hjortevilt. Tallene på de fleste områder er likevel for små til å si noe om sikre årsakssammenhenger på områder av stor betydning for planlegging og gjennomføring av ettersøk.

5 En videreføring av undersøkelsen krever at flere fylker deltar med data. Det krever og at en prover andre måter å rekruttere ettersøksekvipasjer på, og at måten data samles inn på vurderes. Før en viderefører undersøkelsen bør resultatene i denne undersøkelsen sees i sammenheng med resultater fra andre undersøkelser. På grunnlag av samlet kunnskap utformer en da et nytt spørreskjema der en kan kombinere kunnskapen en allerede har med nye spørsmål.. Fylkeslaget i Møre og Romsdal støtter videre arbeid med å kvalitetsutvikle ettersøksordningen. Målsettingen er å bedre kvaliteten på alle typer ettersøk. Sak Møteplan 2016 For å ha en forutsigbarhet i møtevirksomheten til fylkesstyret i 2017 er det lurt å sette opp en plan for når styremøtene skal gjennomføres. Vanligvis er det ca. ett møte i mnd. med fri i sommerferien. Siste møte før sommeren legger vi til et annet sted i fylket. Hvis vi kan besøke en lokalforening samtidig er det fint. For god forutsigbarhet kan vi allerede nå sette av datoer for gjennomføring av tillitsvalgtsamling og årsmøte Det har vært ytret et ønske fra styremedlemmer om å se på måten styremøter blir gjennomført. Dette er et ønske fra de som har lang reisevei for å delta på møtene på Skaret. Kan det være praktisk mulig å gjennomføre telefonmøter eller skypemøter, kan vi ha styremøter andre steder enn på Skaret, eller kan vi ha færre møter i løpet av året? Det er et ønske fra fylkesleder å få til et felles møte for alle utvalg og utvalgsmedlemmer så snart som mulig for å avklare årets arbeidsoppgaver og legge en felles plan. Dette vil være ressurskrevende for fylkeslaget, men samtidig er det ønskelig at alle utvalg samles et par ganger i året. Et slikt møte kan gjennomføres som en todelt samling der halve møtet gjennomføres samlet og andre halvdel gjennomføres som utvalgsmøter. På denne samlingen er det naturlig at begge ansatte og fylkesinstruktører også deltar. Det er også diskutert i det gamle styret at et møte på høsten skal gjennomføres som et planleggingsmøte for Da skal årshjul 2018 for hvert enkelt utvalg og felles opplæringsplan 2018 utarbeides. Også her skal alle tillitsvalgte i utvalgene inviteres. Fylkesinstruktørene trenger ikke delta. Saken legges fram uten forslag til vedtak. Sak Fylkesinstruktør ettersøk Hundeutvalget og jaktutvalget har i løpet av 2016 jobbet for å finne egna kandidater i vårt fylke som kan ta på seg et verv som fylkesinstruktør innen ettersøk. Vi har behov for egen instruktør da det er blitt strengere retningslinjer innen offentlig ettersøk, noe som øker kravet til utdanning, NJFF skal utdanne dommere på blodspor og ferskspor, og i tillegg har vi få godkjente lokale instruktører på ettersøk i fylket. For å kunne ha et godt nok tilbud til våre lokalforeninger og medlemmer bør fylket ha egen instruktør og ikke satse på å leie inn kompetanse. Kravet til FI ettersøk er: «Minimum kompetansenivå Kandidaten skal være erfaren, autorisert ettersøksinstruktør. Det forutsettes at kandidaten har erfaring med jakthunder.

6 Kandidaten skal ha ført egen hund til fullverdig godkjent ettersøkshund og bør helst være autorisert spordommer i NKK.» Valget har etter hvert falt på en person som heter Per Helge Pedersen fra Rindal jff. Han er autorisert ettersøksintruktør og er også autorisert spordommer i NKK. Han har lang erfaring med jakthunder og ført egen hund til godkjent ettersøkshund. Leder i hundeutvalget, Olav Helland, tidligere leder i jaktutvalget, Anders Magne Ormset, og fylkessekretær sin mening er at Per Helge er godt skikket til å bli FI ettersøk. Han tilfredsstiller alle krav til dette vervet. Alle nødvendige dokumentasjoner legges fram på styremøtet. Forslag til avtale ligger vedlagt. Per Helge Pedersen har godtatt forslaget til avtale som i all hovedsak er lik avtaler med andre fylkesinstruktører i fylket. NJFF Møre og Romsdal mener Per Helge Pedersen tilfredsstiller «minimum kompetansekrav» for vervet som fylkesinstruktør ettersøk og anbefaler å autorisere han. Avtaleperioden er 6 år. EVNT. Tore Andestad Fylkesleder Åsa Fredly Fylkessekretær Vedlegg: - Referat fra styremøte 6. mars - Sluttrapport ettersøksundersøkelse - Underskrevet avtale trofedommer - Forslag til avtale FI ettersøk