Tida og samfunnsforholdene

Transkript

1 Norrøn tid

2 Tida og samfunnsforholdene 2 Den norrøne perioden strekker seg over om lag 600 år. Vi pleier å dele perioden i to: vikingtid (fram til ca. 1050) og gammelnorsk tid (fram til ca. 1350). Norge og Island blir regnet som ett felles område i norrøn tid, med stort sett felles språk, litteratur og mytologi. Den norrøne perioden faller i store trekk sammen med den epoken som i Europa kalles middelalderen. VIKINGTIDA (ca ) I 793 plyndret vikingene det engelske klosteret Lindisfarne. Det er et av de første vikingtoktene som er sikkert datert, og historisk sett regner vi dette året som opptakten til vikingtida. I hele denne perioden drar vikingene ut på handelsog plyndringstokt: først til øyene i nordsjøområdet, seinere også sørover i Europa. Vikingferdene fortsetter helt til tusenårsskiftet. Landnåmstid Mellom ca. 870 og 930 reiser mange nordmenn vestover til Island og bosetter seg der. Denne nybyggerperioden på Island kaller vi landnåmstida (nema land er norrønt og betyr å ta land). Det er særlig uår og jordmangel som skaper utferdstrang, men mange er også misnøyde med kong Harald Hårfagre, som styrer Norge med hard hånd.

3 Tida og samfunnsforholdene 3 GAMMELNORSK TID (ca ) Rundt år 1000 skjer det noen viktige endringer: Vikingtoktene tar slutt, kristendommen kommer til Norden, og sammen med den kristne troen får vi skrivekunsten og det latinske alfabetet. Disse endringene markerer slutten på vikingtida og begynnelsen på gammelnorsk tid. Island under norsk herredømme Også etter landnåmstida er det omfattende kontakt mellom Norge og Island, og erkebiskopen av Nidaros er overhode for kirken både i Norge og på Island. Fra 1262 kommer Island under norsk herredømme. Fra stormakt til svartedauden På 1200-tallet er Norge en stormakt, mens 1300-tallet regnes for en nedgangstid for landet vårt. Klimaet blir kaldere, og i 1349 rammer svartedauden katastrofalt og tar livet av to tredeler av folket. Det skal gå flere hundre år før folketallet i Norge igjen kommer opp på nivået før svartedauden. Unionstid I 1380 blir Olav 4. Håkonsson konge i Norge. Olav er også arving til den danske tronen gjennom mora, Margrete av Danmark. Men Olav dør i ung alder i 1387, og dermed dør den norske kongeætta ut. Fra nå av er Norge i personalunion med Danmark. Landet mister stadig mer av selvstyret sitt og blir til slutt en dansk provins. Unionen med Danmark varer fram til 1814.

4 Norrøn mytologi 4 Tor med hammeren slik Mårten Eskil Winge skildrer han på maleriet «Tors kamp med jotnene» fra Norrøn gudelære Norrøn mytologi er gude læra som er utbredt i Norden i førkristen tid. En viktig kilde til denne kunnskapen er Snorres Edda. Boka er skrevet på 1200-tallet, to hundre år etter at kristendommen ble innført. Guder, jotner og mennesker I den norrøne mytologien står gudene (de gode) mot jotnene (de onde). Mytene forteller oss at gudene dreper den første jotnen, Yme, og skaper så verden av den døde kroppen hans. Verden er flat, med det store havet omkring. Midt i verden ligger Midgard, der menneskene bor. Midt i Midgard er Åsgard. Der bor æsene, som de norrøne gudene kalles. Jotnene bor ut mot havet i Utgard eller Jotunheimen. Midt i Åsgard står Yggdrasil, livstreet. Så lenge dette treet holder seg friskt og grønt, går verden videre, men det er gode og onde krefter som kjemper om treet. Krigsguden Odin er krigsgud, men også gud for visdom og skaldskap. Når det er krig, svever valkyrjene over stridsplassen og peker ut dem som skal falle i krigen og komme

5 Norrøn mytologi 5 til Valhall. Der skal de leve et evig krigerliv. Gudinnen for ekteskapet Frigg er kona til Odin og gudinne for ekteskapet. Hun er svært vakker og den mektigste av gudinnene. Frigg og Odin danner utgangspunktet for gudeætta. Den sterkeste guden Tor er sønn av Odin. Han er den sterkeste av æsene og bruker hammeren Mjolne når han skal utføre Fenresulven framstilt på Ledbergssteinen, en svensk runestein fra 1000-tallet bragdene sine. Når Tor kjører over himmelen med bukkene sine foran vogna, slår det gnister under hjulene. Da er det tordenvær. Vaktmannen Heimdall er vaktmann for gudene. Han skal varsle om ragnarok ved å blåse i hornet Gjallarhorn. Ragnarok er verdens undergang. Den fredselskende Balder er sønn av Odin og Frigg. Han er mild og fredselskende, men blir likevel drept. Siden han ikke dør i kamp, kommer han heller ikke til Valhall, men til Hel i underverdenen. Der må han være helt til ragnarok. En slu medhjelper Loke er en skapning som det er vanskelig å plassere. Snorre mener han er sønn av en jotun. Loke er lite pålitelig og kan falle gudene i ryggen. Det er blant annet han som volder Balders død. Ellers er han ofte Tors medhjelper. Hersker over dødsriket Hel er datter av Loke og søster til Midgardsormen og Fenresulven. Hun rår over dødsriket Helviti og hersker over de døde som ikke har falt i kamp. To voktere Fenres er hunden som vokter porten foran Helviti, mens Midgardsormen ligger i havet rundt jorda og holder vakt. Kjærlighetsgudinnen Njord og barna hans, Frøy og Frøya, tilhører til ei annen gudeætt, vaneætta. De er knyttet til avling, grøde og forplantning. Frøya er også gudinne for kjærlighet og erotikk.

6 Norrøn litteratur 6 Norrøn litteratur Med norrøn litteratur mener vi litteraturen som blir skapt i Norge og på Island i norrøn tid, det vil si mellom ca. 800 og En variert og omfattende litteratur Skriftlig form Den norrøne diktningen blir overført muntlig fram til 1200-tallet. Så blir den skrevet ned på Island. Det er kristne prester og munker som står for denne nedskrivingen på norrønt språk. Ukjente forfattere De skriftlærde bruker pergament (tynt kalveskinn) som de skriver på med blekk og fjærpenn. De ser ikke på seg selv som forfattere. Derfor er det få av de norrøne håndskriftene som er signert, og vi vet ikke hvem som har skrevet ned litteraturen. Men vi vet at de nedskrevne fortellingene og diktene har levd på folkemunne i mange år. Tekstene i Den eldre Edda går helt tilbake til 800-tallet og er den eldste norrøne litteraturen vi kjenner til. Skaldekvadene er bruksdiktning. Formålet med et skaldekvad kan for eksempel være å hylle en person eller rose en heltedåd. Så har vi islendingesagaene, som i stor grad gjenspeiler de urolige samfunnsforholdene på Island på 900- og 1000-tallet. Det fremste historiske verket i perioden, Heims kringla, er skrevet av historikeren og lovmannen Snorre Sturluson. Snorre har også skapt Den yngre Edda, ei lærebok i skaldekunst. Den norrøne litteraturen omfatter også kristen litteratur som prekener, legender og kristne kvad. Høvisk litteratur kaller vi den norrøne litteraturen som ble skapt ved kongehoffet.

7 Den eldre Edda 7 Diktene i Den eldre Edda er den eldste norrøne litteraturen vi kjenner til. Disse tekstene går helt tilbake til 800-tallet. Ordet «edda» betyr oldemor og indikerer at det dreier seg om gammel diktning. Volva (fra «Voluspå») på et færøysk frimerke av Anker Eli Petersen Den eldre Edda består av om lag 30 dikt og ble funnet på Island i Det er vanlig å dele diktene i to grupper: gudedikt og heltedikt. Stoffet er først og fremst hentet fra den norrøne mytologien. Diktene forteller at menneskene på den tida hadde et enkelt forhold til Odin og Tor. De mest kjente diktene fra Den eldre Edda er «Voluspå», «Trymskvida» og «Håvamål».

8 Skaldedikt 8 Om skaldekvad «Sonatorrek» («Sønnetapet») er det mest kjente diktet til Egil Skallagrimsson. Det er et minnekvad over sønnen Bodvar, som druknet Skald er den norrøne betegnelsen for dikter og historieforteller. I norrøn tid fikk skaldene ofte lønn av høvdinger og småkonger for å være husdiktere. Det å være en god skald gav ære og heder. Den mest kjente skalden som levde på Island, var Egil Skallagrimsson. Skaldekvadene var for det meste brukslyrikk: Diktene skulle kaste glans over en oppdragsgiver eller over en død person, men de kunne også kommentere en aktuell hending eller en heltedåd. Mange av skaldekvadene er signert i motsetning til eddadiktene, som ikke har navngitte forfattere. Egil Skallagrimsson, illustrert i et islandsk manuskript fra 1600-tallet

9 Den yngre Edda 9 Den yngre Edda er ei lærebok i skaldekunst som er skrevet av Snorre Sturluson. Snorre ( ) er den mest kjente dikteren og historikeren fra norrøn tid. Han er kjent for Heimskringla (verdensringen), der han skriver om de norske kongene fra rundt år 850 fram til Fortellingene i Heimskringla kalles også Snorres kongesagaer. Det er Snorre som har gitt oss historiekunnskap om de aller eldste tidene, selv om Heimskringla nok må leses som en blanding av historie og fiksjon. Snorre var også høvding og jurist. Han kom i konflikt med den norske kongen Håkon Håkonsson og ble myrdet på gården sin i 1241 av kongens sende menn. Detalj fra «Codex Frisianus» (1325), den eneste bevarte avskriften av Heimskringla fra middelalderen

10 Islendingesagaene 10 Islendingesagaene er de mest kjente prosafortellingene fra norrøn litteratur. Ordet saga betyr fortelling, og sagaene ble til å begynne med framført som rein underholdning. Så ble de skrevet ned på 1200-tallet. Det finnes om lag 30 sagaer, alle med ukjent forfatter. De fleste henter handlingen fra slutten av 900-tallet, en urolig tid med mye maktkamp og ufred mellom ættene på Island. En annen betegnelse på islendingesagaene er derfor ættesagaer. «Njåls saga», «Sagaen om Gisle Sursson» og «Sagaen om Gunnlaug Ormstunge» er de mest kjente islendingesagaene. «Njåls saga» i et islandsk manuskript fra omkring 1350

11 Kristen litteratur 11 Den kristne litteraturen i norrøn tid omfatter prekener, helgenlegender og kristne kvad. Tekstene ble skrevet ned av prester, munker og nonner. Den eldste boka som er funnet, er Gammelnorsk Homiliebok. Det er ei bok med utvalgte bibeltekster og prekener. I tillegg ble det nedtegnet helgenlegender, det vil si fortellinger om personer som må lide og dø på grunn av troen. Etter at de er døde, skjer det mirakler som viser at de er helgener. Det finnes flere slike legender om Olav den hellige. Olav den hellige på et maleri i Överselö kirke i Sverige

12 Høvisk litteratur 12 Med høvisk litteratur mener vi litteratur som er knyttet til kongen og hoffet (høvisk betyr «som ved hoffet»). På 1200-tallet var kongemakta stor i Norge, og kong Håkon Håkonsson var interessert i europeisk litteratur. Han fikk oversatt en del franske og engelske fortellinger til norrønt. Et eksempel på en slik fortellinger «Tristram og Isond», som handler om forbudt og tragisk kjærlighet. Håkon Håkonsson fikk også oversatt Strengleiker, en samling kjærlighetsnoveller med erotisk innhold. Tysk tresnitt fra 1500-tallet med motiv fra fortellingen om Tristram og Isond Kongespeilet er ei lærebok i høvisk framferd som er nedskrevet rundt Boka er trolig skrevet for sønnene til Håkon Håkonsson.

13 Litt om språket 13 Hunerkongen Attila (Atle), fra en svensk utgave av Den eldre Edda (1893) URNORDISK TID Den eldste perioden i språkhistorien vår heter urnordisk tid. Perioden strekker seg fra om lag år 200 til år 800. Den viktigste kilden til kunnskap om språket fra denne tida er runeinnskrifter. Et særtrekk ved urnordisk er at ordene er klangfulle, vokalrike og lange, med atskillig flere stavelser enn i moderne norsk. I utdraget av «Atlekvadet» (professor Arne Torp) får du et inntrykk av hvordan urnordisk hørtes ut. «Atlekvadet» «Atlekvadet» er et heltedikt fra rundt år 400. I dette diktet møter vi to personer som faktisk har levd, hunerkongen Attila (norrønt Atli) og burgund erkongen Gunnar. Atles menn tar Gunnar og broren Hogne til fange. Atle vil presse de to til å røpe gjemme stedet for en stor gullskatt som ligger på bunnen av Rhinen. Gunnar er redd for at broren skal røpe hemmeligheten, og krever at han skal drepes. Atles menn prøver først å narre Gunnar med hjertet til trellen Hjalle den feige, men Gunnar avslår. Så får han det riktige hjertet. Fra urnordisk til norrønt språk Mot slutten av den urnordiske perioden (ca. 500 til 800) endrer språket seg sterkt. En viktig endring er at ordene blir kortere: HarawaldaR blir til HaraldR, StainawarjaR til Steinarr, ÁnulaibaR til Óláfr osv. Denne endringen kaller vi synkope (sammentrekking) på fagspråket.

14 Litt om språket 14 NORRØN TID Den norrøne perioden strekker seg over 600 år, fra litt før 800 til rundt Språket som blir snakket i Norge og på Island i denne perioden, kaller vi norrønt. Språket endrer seg selvsagt også gjennom disse 600 årene, men endringene er mindre og skjer litt etter litt. I boka Kongespeilet kan du høre norrønt slik vi tror det klang på 1200-tallet. Runeinnskriftene er fortsatt en viktig språklig kilde. Men mens det urnordiske runealfabetet bestod av 24 ulike tegn, blir antallet runer redusert til 16 i norrøn tid. Enkelte av runetegnene står nå for to eller flere lyder. Tegnet u står for eksempel både for u, o, y, ø og w. Andre språklige kilder er skaldekvadene. De blir skapt på 800- og 900-tallet. Disse kvadene går i arv gjennom flere hundre år, men blir ikke skrevet ned før på og 1300-tallet. Vikingene kom i kontakt med mange fremmede språk fra nære språk som gammelfrisisk og gammelengelsk, til svært fjerne språk som arabisk og «Kong Sigurd og kong Baldvine rir fra Jorsalaborg til elva Jordan». Illustrasjon fra Snorre av Gerhard Munthe tyrkisk. Møtet med andre kulturer førte til at vikingene tok opp nye ord i språket sitt. Fra frisisk har norrønt for eksempel fått lånord som klædi og sekkr. Men vikingene eksporterte også ord til andre språk, blant annet til engelsk: taka (take), kalla (call), vindauga (window) og husbond (husband) er eksempler på norrøne lånord i engelsk.