Tajikistan, Dushanbe. Tajik Scientific Research Institute for Preventive Medicine Frida Sandvik Våset

Transkript

1 Tajikistan, Dushanbe Tajik Scientific Research Institute for Preventive Medicine Frida Sandvik Våset

2 Etter å ha gått på Gløshaugen i fire år uten å ha oppdaget IAESTE og deres muligheter, var det sannelig på tide. Da jeg fant ut at de hadde sommerjobber som var relevante for meg og mitt studium var jeg ikke i tvil om at jeg skulle søke. Dette opplegget er jo perfekt for meg som elsker å reise og enda ikke har fått en studierelevant sommerjobb. Jeg har heller ikke kommet meg på utveksling i løpet av studietiden, så jeg tenkte at dette kunne være et godt alternativ. Det var fire jobber som var relevante for meg, men jobben i Tajikistan skilte seg definitivt ut. For det første hørtes jobben ut som den mest spennende, og for det andre var den i dette eksotiske landet Tajikistan. Om ikke nå, når skulle jeg ellers dra til Tajikistan? For meg føltes dette som en once- in- a- lifetime- opportunity, og den var for god til å la gå fra seg. Du har søkt jobb HVOR?? Dette var reaksjonen jeg fikk fra min mor da jeg meddelte at jeg hadde søkt meg sommerjobb gjennom IAESTE og at denne jobben befant seg i det litt vel eksotiske og ukjente landet Tajikistan. Dette var vel strengt tatt reaksjonen jeg fikk fra de aller fleste etter at jeg meddelete at jeg hadde blitt nominert til en sommerjobb i Tajikistan. Tajikistan, liksom. Praktiske ting før avreise Etter å ha blitt nominert til jobben måtte jeg bekrefte at jeg ville ha jobben, og bestemme meg for hvor lenge jeg ville bli i Tajikistan. Dette ble gjort over det fantastiske internettet. Akseptpapirene fra arbeidsgiver kom først på mail, og deler av disse måtte fylles ut og sendes tilbake til IAESTE. Dette krevde blant annet at jeg hadde en reiseforsikring, så jeg skaffet meg en utvidet reiseforsikring gjennom Gjensidige for 75 kroner i måneden. I god tid før avreise bør man få ordnet med de anbefalte vaksinene, så det er bare å gjøre dette så fort man har fått akseptpapirene på mail. Så fort jeg hadde bekreftet hvor lenge jeg skulle jobbe bestilte jeg flybilletter. Jeg bestilte gjennom Kilroy da de hadde det rimeligste alternativet. Reiseruten min var Oslo Istanbul Dushanbe tur/retur. Til sammen kom flybillettene på 4000 kroner. For å få billettene så rimelig måtte jeg være litt fleksibel med når jeg ankom og dro fra Dushanbe, så jeg endte opp med å ankomme fem dager før jobben startet, og dra natten etter siste arbeidsdag. Deretter søkte jeg om medlemsskap i folketrygden via Nav sine internettsider. Dette kan være kjekt å ha dersom det skjer noe på jobb som reiseforsikringen ikke dekker, eller at forhold på jobben i utlandet kan ha forårsaket for eksempel senskader. Huskeliste: - Returner akseptpapirer - Reiseforsikring - Vaksiner - Flybilletter - Medlemsskap i folketrygden - Visum - Søknad om stipend

3 Når man skal søke visum til Tajikistan kan man gjøre det enten på ambassaden i London eller Berlin. Det er mulig å sende alt av pass og andre papirer som kreves i rekvirert post, eller man kan møte opp personlig. Jeg valgte å møte opp på ambassaden i London da mine akseptpapirer kom fram veldig sent og jeg ikke visste hvor lang tid det kom til å få prosessert søknaden og sendt den tilbake igjen. (I verste fall kunne jeg jo risikert å stått på flyplassen på avreisedagen uten verken pass eller visum that sucks!) Om man har tid og tørr å sende passet sitt i posten er dette å anbefale, da jeg måtte betale dobbel avgift for å få visumet mitt på dagen (og ikke vente 7 dager i London) da jeg møtte opp personlig. Dette hadde ambassaden ikke opplyst meg om da jeg ringte på forhånd og spurte. Jeg fikk også vite etter å ha betalt og fått visumet at man faktisk ikke trenger visum på forhånd når man reiser inn i Tajikistan. Om man flyr til Dushanbe kan dette ordnes ved ankomst på flyplassen, dog jeg vil ikke anbefale denne løsningen. En av de siste papirene jeg fylte ut var søknad om stipend som sendes til IAESTE. Stipendet blir utbetalt noen dager før avreise. Reise og ankomst Jeg reiste fra Oslo til Istanbul, og videre til Dushanbe med Turkish Airways. På forhånd hadde jeg pratet med en representant fra IAESTE Tajikistan på Facebook, og han kom som avtalt og hentet meg på flyplassen klokken fire på natten. Jeg ble kjørt rett til huset til vertsfamilien min der jeg ble møtt av en av vertsbrødrene mine som innlosjerte meg på en av soverommene. Bosted Jeg bodde til en (i tajikistansk målestokk) liten vertsfamilie som besto av foreldre, tre sønner på 16, 25 og 27 år og kona til den eldste sønnen. De tre sønnene snakket noen lunde grei engelsk, noe jeg var veldig glad for. Siden ingen andre snakket engelsk var det ofte at sønnene ble mellommenn når noe skulle sies og beskjeder formidles. Av og til kunne det bli noe forvirring og misforståelser, men som regel gikk det veldig fint. Huset hadde fin standard med to bad (dame- og mannebad), tv, wi- fi, og rommet jeg bodde på hadde aircondition (heldigvis!). Det eneste som var litt uvant fra i Norge var at vannet noen ganger forsvant, og at man absolutt ikke måtte drikke vannet når det først var til stede. Jeg kan ikke få sagt nok hvor fantastisk denne familien var! De tok imot meg med åpne armer og sørget alltid for at jeg hadde noe å spise, av og til litt i overkant mye. (Noe av det første jeg lærte på tajik var å si nei takk, jeg er mett ). Brødrene mine tok meg med på ulike ting, fulgte meg hit og dit om jeg var usikker på veien. Hele familien passet godt på meg og ville alltid vite hvor jeg var og hva jeg har gjort. Jeg fikk min egen nøkkel til huset, så jeg kunne komme og gå som jeg ville, bare jeg var hjemme til ti- halv elleve på kvelden.

4 Noe av det jeg satt mest pris på med hele oppholdet i Tajikistan var samtalene og diskusjonene jeg hadde med familien min rundt middagsbordet på kveldene. Jeg ville ikke vært disse stundene foruten. Jobb Et par dager før jeg skulle begynne ble jeg fulgt til jobben av to representanter fra IAESTE, så jeg skulle få se hvor det var og hilse på kollegaene mine. Hver dag tok jeg minibuss eller taxi til jobb, der minibussen kostet 2 somoni og taxien 3 somoni. Jeg hadde også mulighet til å ta trolleybussene til 60 diram.

5 Jeg arbeidet på et virologilaboratorium som analyserte blodprøver for innhold av ulike virus. Vi var til sammen fem stykker som jobbet litt til og fra på laboratoriet, og det var kun sjefen for laboratoriet som snakket engelsk. Som regel var ikke sjefen der, så det ble en del kroppsspråk og enstavelsesord både på russisk og engelsk. Kollegene mine var veldig trivelige og hjelpsomme selv om vi ikke alltid forsto hverandre. Etter at jeg lærte meg det kyrilliske alfabetet ble det litt enklere for meg da jeg kunne lese hva som sto på skilt, flasker, begre etc. De første dagene satt jeg og så på at de andre arbeidet, og etter noen dager fikk jeg gjøre veldig trivielle oppgaver som å hente ting, vaske brukte beger etc. Det virket ikke som at de visste hvor mye lab- erfaring og kunnskap jeg hadde, så det tok nesten to uker før jeg faktisk fikk gjøre min første analyse. Noe av grunnen til at dette tok så lang tid var at alle protokollene måtte oversettes fra russisk til engelsk av sjefen, som ikke var der så veldig ofte. Jeg sa ifra til IAESTE om at jeg ikke fikk gjøre så mye på jobben, og det bedret seg etter det. Den siste arbeidsdagen fikk jeg med meg en fin attest. Dushanbe life IAESTE Tajikistan var flinke til å organisere utflukter og turer, hovedsakelig i helgene og noen kvelder i løpet av uken, så jeg kom fort i kontakt med de andre IAESTE- studentene som var i Dushanbe. Til sammen var vi åtte studenter fra Europa og Asia, og det hendte at vi selv organiserte ulike sammenkomster. Det hendte også noen dager at det ikke foregikk noe på ettermiddagen/kvelden, og da var det fint å kunne sitte sammen med familien min og spise, spille kort og prate.

6 De sosiale arrangementene var veldig kjekke å være med på siden Dushanbe ikke er verdens mest spennende by. Det Grønne Markedet er kanskje den mest spennende plassen i byen. Her selges det frukt, grønnsaker, nøtter, te, kjøtt og andre ferskvarer. Dersom man er litt sulten er det bare å stikke innom her og få nesten uendelig med smaksprøver på diverse nøtter og tørket frukt. Det er også verdt turen å dra opp i toppen av Dushanbe Business Center. Her kan man bokstavelig talt se hele byen og omkringliggende områder. Dessverre er det ikke lov å ta bilder der siden det teknisk sett er mulig å zoome inn vinduene til The White House og røpe alle Tajikistans statshemmeligheter. Den relativt nyoppussede Rudakiparken fortjener også et besøk. Blant annet kan den skryte på seg å huse verdens høyeste flaggstang! Maten i Dushanbe var veldig god, og besto hovedsakelig av matretter med storfekjøtt eller lammekjøtt, ris, løk, paprika, agurk og tomat. Det er et spesielt brød som spises til nesten alle måltider som smaker helt fortreffelig! Favorittretten min var Tajikistans nasjonaltrett, plov/osh, som bestod av ris, kjøtt, gulrot og hvitløk. Det blir og spist veldig mye vannmelon, kirsebær og ferske aprikoser til dessert. Det må dog sies at jeg begynte å bli rimelig lei av dill etter en stund. Man får dill på nesten hva som helst. På kjøtt, i salaten, i supper, på pizza og så videre. Det drikkes hovedsakelig te og kompott (hjemmelaget kirsebærjuice) i Dushanbe, og kaffe var ikke alltid like lett å oppdrive.

7 Tips og triks! Ikke undervurder nyttigheten av en russisk ordbok! Dette er nok den ene gjenstanden jeg fikk mest bruk for under hele oppholdet. Kan også være lurt å lære seg de kyrilliske bokstavene som brukes overalt. Overraskende mange ord ble forståelige etter at jeg knekte den koden. Kleskode. Tajikistan er et muslimsk land, og for oss jenter er det en viss kleskode der, selv om den ikke er veldig streng. Jeg opplevde at det var mer strengt når jeg var hjemme, siden jeg måtte dekke til knærne i nærvær av mennene i familien. Det var ikke så nøye å dekke til skuldrene, men de tajikistanske damene gjorde alltid det. På gaten kunne man nesten gå med det man ville, men dersom knær og skuldre vistes måtte man regne med å bli glodd på. Vil IKKE anbefale alt for korte shorts/skjørt eller topper med dyp utringning. Utenfor Dushanbe er kleskoden strengere, så det kan være greit å ta med klær som er dekker over, til tross for at det ofte er over 40 grader. Kan også på det varmeste anbefale badedrakt heller enn bikini dersom det skal bades i offentlighet. For gutter var det ingen merkbar kleskode, men det var merkverdig få som gikk i shorts. Tajikistanske minutter. Tid er en relativ ting, også i Tajikistan. Tajikistanske minutter er ofte mye lengre enn norske minutter, så om du er av den punktlige sorten kan det være lurt å belage seg på litt venting. Pruting! Alle priser på markeder og butikker (kanskje med unntak av matbutikk) er overpriset, så det er bare å prute i vei. Selv om det i utgangspunktet ikke er dyrt om man sammenlikner med norske priser, kan man likevel spare en del på å prute. Dersom man ikke behersker russisk/tajik veldig godt, ta med en lokal. Selvfølgelig setter de prisen opp ekstra mye når de ser at kunden er utlending. Lesestoff. Om du liker å lese bøker, ikke sats på at du kan få tak i engelske bøker i Tajikistan, for de er nesten ikke- eksisterende. Som jeg erfarte så kan det være kjekt å ta med seg mer enn én bok og ha på sengekanten. Ramadan. Ramadan startet mens jeg var der, og dette preget noe av hverdagen. Jeg bestemte meg for å prøve å holde ramadan de tre første dagene, og dette gikk forbløffende bra. Jeg jukset riktignok litt siden jeg drakk vann, men siden jeg svettet fire ganger mer enn de lokale ble det ikke aktuelt å kutte ut vannet. Det var veldig kos å stå opp sammen med familien min midt på natten og spise, og ha et stort måltid utpå kvelden igjen. Under Ramadan hender det at folk har en litt kortere lunte enn ellers, og jeg passet på å gå i mer dekkende klær, og la være å spise og drikke i offentlighet/i nærheten av fastende folk.

8 Alt i alt hadde jeg et fantastisk opphold i Dushanbe og kan anbefale på det sterkeste å dra dit gjennom IAESTE! Om du har noen spørsmål er det bare å kontakte meg på mail: frida 89@hotmail.com Mvh Frida Sandvik Våset