Innkalling til Plan- og samfunnsutvalet

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 10:00 12:00 Fagdag 12:00 12:30 Lunsj 12:30 14:30 Utvalsmøte Innkalling til Plan- og samfunnsutvalet Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no, slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til framlegg@flora.kommune.no. Flora kommune Lars Terje Standal leiar Ester Frøyen formannskapssekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 014/18 Godkjenning av møtebok 015/18 Refererte skriv og meldingar...side 13 Informasjon om kartleggingsprogrammet for skrantesjuke (CWD) under jakt på villrein, elg og hjort i 2018 Tildeling hjort Vedtak om endring av detaljreguleringsplan Barlindbotn, gbnr 72/5 hytter, planid Vedtak om endring av detaljreguleringsplan for Kinnvegen, planid Vedtak om endring av gjeldande reglar om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane Vedtak om endring av privat detaljreguleringsplan - Krokane - Norsksenteret, Gbnr.26/373, Bustad/Skule m m. Vedtak om endring av Privat detaljreguleringsplan - Stavang - Jerdeneset, Gbnr. 98/1, Hytter, planid Vedtak om endring av reguleringsplan Stavøy, Gbnr. 21/3, Hyttefelt, planid Vedtak om mindre endring av reguleringsplan for Brandsøy - GBN 18/35 - Planid /18 Klage på løyve til felling av gås som gjer Skade Sunnarvik - Svortevik - Nedre Standal - Svanøy...side 93 PROGRAM FOR FAGDAG: Orientering om viltforvaltning generelt med hovedfokus på hjort v/jan Osa. Hjorteforvaltninga sett i ein større samanheng økologisk og historisk v/johan Trygve Solheim, Magnus Frøyen Habilitet v/kommuneadvokat Sissel Nærø ETTERSENDING: Sak om uttale til MTA Guleslettene kjem i ei tilleggsinnkalling DRØFTINGSSAK: Handtering av referatsaker i plan- og samfunnsutvalet/klagenemnda 2 av 189

3 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/18 Plan- og PS samfunnsutvalet Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ester Frøyen K /991 Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 3 av 189

4 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: 32T Protokoll - Plan- og samfunnsutvalet av 189

5 FLORA KOMMUNE Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 10:00-14:00 Møteprotokoll for Plan- og samfunnsutvalet Desse møtte Bente Nygård Lars Terje Standal Hanne Eva H. Kristensen Martin Igland Malkenes Anne Lise Midtbø Hilmar Eliasson Målfrid Steindal Jan Arve Midtbø Parti Arbeidarpartiet Arbeidarpartiet Høgre Miljøpartiet Dei Grøne Samlingslista Samlingslista Senterpartiet Uavhengig Forfall meldt frå følgjande medlemar Bengt Solheim-Olsen (ikkje meldt) Parti Høgre Møteleiar: Merknad til innk.: Godkj. sakliste: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Spm./interpell.: Synfaring: Ymse: Lars Terje Standal Ingen Godkjent Plansjef/rådmann Anders Espeseth, formannskapssekretær Ester Frøyen, arealplanleggar Philip Dixon Sandberg, fagansvarleg veg Sigmund Solheim, konsulent VA teknisk drift Joakim Rørstad Nordvik, kultursjef Margit D.Kløvfjell, prosjektleiar idrett Rune Bortne Arealplanleggar Philip Dixon Sandberg orienterte under handsaming av sak 013/18. 5 av 189

6 Sakliste Saknr. Tittel 010/18 Godkjenning av møtebok 011/18 Refererte skriv og meldingar Avslag på søknad om tilskudd til fisketiltak 2018 oppsyn 2018 Elveeigarlaget i Osen og Vestre Hyen Brev fra NOAH vedrørende skuddpremier Hjortestammen i Sogn og Fjordane må reduserast Tilskudd til fisketiltak rognplanting - Elveeigarlaget i Osen og Vestre Hyen Tilskudd til fisketiltak videokamera i fisketeller i Gygrefossen - Elveeigarlaget i Osen og Vestre Hyen Vedrørende skadefelling 012/18 Asfaltering / Reasfaltering / Oppgradering av vegar /18 Kommunedelplan for Florø sentrum - offentleg høyring 6 av 189

7 010/18: Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Handsaming: Samrøystes vedteken. Vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre /18: Refererte skriv og meldingar Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Handsaming: Samrøystes vedteke. Vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre : Avslag på søknad om tilskudd til fisketiltak 2018 oppsyn 2018 Elveeigarlaget i Osen og Vestre Hyen Framlegg til vedtak: Handsaming: Referert Vedtak: Referert : Brev fra NOAH vedrørende skuddpremier Framlegg til vedtak: 7 av 189

8 Handsaming: Referert Vedtak: Referert : Hjortestammen i Sogn og Fjordane må reduserast Framlegg til vedtak: Handsaming: Referert Vedtak: Referert : Tilskudd til fisketiltak rognplanting - Elveeigarlaget i Osen og Vestre Hyen Framlegg til vedtak: Handsaming: Referert Vedtak: Referert : Tilskudd til fisketiltak videokamera i fisketeller i Gygrefossen - Elveeigarlaget i Osen og Vestre Hyen Framlegg til vedtak: Handsaming: Referert Vedtak: Referert 8 av 189

9 : Vedrørende skadefelling Framlegg til vedtak: Handsaming: Referert Vedtak: Referert /18: Asfaltering / Reasfaltering / Oppgradering av vegar 2018 Framlegg til vedtak: 1. Asfaltering / reasfaltering / oppgradering av vegar vert å utføre innanfor vedteken kostnadsramme på fygjande vegar i prioritert rekkefylgje: Resfaltering: 1. Øvrebøvegen 2. Bergmovegen 3. Vågavegen 4. Digreneset 5. Nybøvegen Vest 6. Nybøvegen Øst 7. Dalevegen Asfaltering: 1. Hovedvegen 2. Kvernhusvågen 3. Fanøyvegen 4. Lauvåsvågen Oppgradering veg: 1. Fanøyvegen rekkverk / gjerde 2. Svanøy 3. Øya Kinn 9 av 189

10 Handsaming: Samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Asfaltering / reasfaltering / oppgradering av vegar vert å utføre innanfor vedteken kostnadsramme på fygjande vegar i prioritert rekkefylgje: Resfaltering: 1. Øvrebøvegen 2. Bergmovegen 3. Vågavegen 4. Digreneset 5. Nybøvegen Vest 6. Nybøvegen Øst 7. Dalevegen Asfaltering: 1. Hovedvegen 2. Kvernhusvågen 3. Fanøyvegen 4. Lauvåsvågen Oppgradering veg: 1. Fanøyvegen rekkverk / gjerde 2. Svanøy 3. Øya Kinn /18: Kommunedelplan for Florø sentrum - offentleg høyring Framlegg til vedtak: 1. Plan- og samfunnsutvalet vedtar i samsvar med Pbl å legge kommunedelplan for Florø sentrum ut på offentleg høyring. 2. Rådmannen får mynde til å gjere mindre tekniske justeringar før planen blir lagt ut på høyring. Framlegg frå Repr.Martin Malkenes,MDG; Då eit einstemmig bystyre har sagt at Malkeneseigedomen ikkje skal nyttast som område for bygging av hall til barneskulen og at adm ikkje har kome med den informasjonen plan-samf utvalet har bede om at eigedomen vert eigedomen teke ut av planen. 10 av 189

11 Framlegg frå Repr. Hanne Husebø Kristensen,H; Føresegner knytta til N7 og N8: kutt begrensninger knytta til detaljhandel. Framlegg frå Repr.Hanne H.Kristensen,H: Krav til næring i første etasje vert fjerna fra områda K8 og K9 Framlegg frå Repr.Martin Malkenes,MDG; Vedtak om plassering av fotballhall: 1. - OP2 vert tatt ut av planen 2. - Om OP2 ikkje vert tatt ut men heller ikkje vert nytta skal området reetablerast som natur OP1 (kunstgrasbane)vert teken inn i planen som fullverdig alternativ plassering. Framlegg frå administrasjonen: Pkt.4.6 Kombinerte føremål; følgjande setning går ut: Bodar av midlertidig karakter ikkje kan bli ståande Handsaming: Arealplanleggar Philip Dixon Sandberg orienterte om planen og svara på spørsmål frå utvalsmedlemane. Røysting: Hanne H.Kristensen,H sine framlegg vart samrøystes vedtekne. MDG sitt framlegg til Malkeneseigedomen fall mot 3 røyster. Malkenes sitt fram pkt.1: fall mot1 røyst pkt.2 i Malkenes sitt framlegg fall mot 1 røyst. pkt.3 i Malkenes sitt framlegg fall mot 1 røyst. Administrasjonen tek ut avsnittet og redigerer sentrumsplanen slik utvalet var samde om gjennom debatten i møtet. Pkt. 4.6 Kombinerte føremål; Følgjande setning går ut: Boder av midlertidig karakter ikkje kan bli ståande Vedtak: 1. Plan- og samfunnsutvalet vedtar i samsvar med Pbl å legge kommunedelplan for Florø sentrum ut på offentleg høyring med slike endringar: * Føresegner knytta til N7 og N8: kutt begrensninger knytta til detaljhandel. * Krav til næring i første etasje vert fjerna fra områda K8 og K9 2 Rådmannen får mynde til å gjere mindre tekniske justeringar før planen blir lagt ut på høyring. Administrasjonen tek ut avsnittet pkt og redigerer sentrumsplanen slik utvalet var samde om gjennom debatten i møtet. Pkt.4.6 Kombinerte føremål; følgjande setning går ut: Bodar av midlertidig karakter ikkje kan bli ståande 11 av 189

12 av 189

13 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 015/18 Plan- og PS samfunnsutvalet Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /991 Refererte skriv og meldingar 32T Saksnummer Tittel Informasjon om kartleggingsprogrammet for skrantesjuke (CWD) under jakt på villrein, elg og hjort i 2018 Tildeling hjort Vedtak om endring av detaljreguleringsplan Barlindbotn, gbnr 72/5 hytter, planid Vedtak om endring av detaljreguleringsplan for Kinnvegen, planid Vedtak om endring av gjeldande reglar om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane Vedtak om endring av privat detaljreguleringsplan - Krokane - Norsksenteret, Gbnr.26/373, Bustad/Skule m m. Vedtak om endring av Privat detaljreguleringsplan - Stavang - Jerdeneset, Gbnr. 98/1, Hytter, planid Vedtak om endring av reguleringsplan Stavøy, Gbnr. 21/3, Hyttefelt, planid Vedtak om mindre endring av reguleringsplan for Brandsøy - GBN 18/35 - Planid Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 13 av 189

14 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: 14 av 189

15 Fra: Christer Moe Rolandsen Sendt: 23. april :02 Emne: Informasjon om kartleggingsprogrammet for skrantesjuke (CWD) under jakt på villrein, elg og hjort i 2018 Vedlegg: Vedlegg 2 CWD Mattilsynets kontaktpersoner for jaktkartlegging 2018.xlsx; Vedlegg 1 Kartleggingsområder 2018.xlsx; Vedlegg 3 - informasjon til kommunene og villreinområdene fra Miljødirektoratet.pdf Til villreinområder og utvalgte kommuner! Her kommer praktisk informasjon til kommuner og villreinområder som skal delta i kartleggingsprogrammet for skrantesjuke jakta På oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet samarbeider Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) om å kartlegge omfanget av skrantesjuke (CWD) hos hjortevilt i Norge. Kartleggingsprogrammet vil gi kunnskap om geografisk utbredelse av sykdommen og de ulike typene skrantesjuke. For en best mulig gjennomføring er vi avhengig av et godt samarbeid med kommunene, villreinområdene, valdansvarlige og jegerne. Under årets jakt på villrein, elg og hjort skal jegere i utvalgte områder (vedlegg 1) få utdelt prøvetakingsutstyr slik at de selv kan ta ut prøver av hjerne og lymfeknuter. Prøvene sendes så i ferdigfrankert konvolutt til Veterinærinstituttet for analyse. Utstyret jegerne trenger skal bestilles og deles ut av kommunene/villreinområdene. Vi ber derfor hver kommune/villreinområde om å respondere på punktene under. 1. Bestille prøvetakingsutstyr Kommunene/villreinområdene skal bestille jegerpakker med prøvetakingsutstyr ved å sende e-post til utstyrsbestilling@vetinst.no. En jegerpakke inneholder nødvendig utstyr for å ta prøver av ett dyr, informasjon om prøvetakingen, merkelapper, og ferdigfrankert emballasje for å sende inn prøven til VI. a. Sett christer.rolandsen@nina.no som kopimottaker på bestillingen dere sender til VI. I mailen må dere oppgi 1) antall prøvesett 2) hvilke kommuner eller villreinområder dere bestiller for, og 3) postadresse. Elg og hjort: Antall prøvesett dere bestiller skal tilsvare ca. antall fellingstillatelser på elg og hjort som er 2 år eller eldre + noen ekstra (f.eks. 10 %) som dere kan ha i bakhånd for å dele ut ved behov. Villrein: Antall prøvesett dere bestiller skal tilsvare ca. antall fellingstillatelser på villrein som er 1 år eller eldre + noen ekstra (f.eks. 10 %) som dere kan ha i bakhånd for å dele ut ved behov. Villreinnemdene bes avtale med villreinutvalgene hvordan prøvetakingsutstyret bør distribueres til jegerne. Områder med forventet lav fellingsprosent: Her bør det gjøres en lokal vurdering av hvor mange prøvesett som bestilles. I en del slike områder kan det være tilstrekkelig med et lavere antall prøvesett enn fellingstillatelser. Ta gjerne kontakt dersom dere er usikre. 2. Informer om møter Send informasjon til christer.rolandsen@nina.no om når og hvor dere skal ha jegermøte(r) i forkant av årets jakt. Dette fordi vi ønsker å være tilstede på så mange som mulig av disse møtene. Vi ønsker å holde en presentasjon med hovedfokus på hvordan jegerne skal ta 15 av 189

16 prøvene, og hvordan jegerne skal registrere data ( samt finne svar på prøvene. For å kunne stille opp i alle områder samarbeider vi med flere aktører om å holde disse foredragene. Dette inkluderer blant annet Vestskog, NIBIO, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ), FAUN og Naturdata. Mattilsynet ønsker også å være tilstede på disse møtene. Det er derfor fint om dere kontakter Mattilsynet lokalt før dere bestemmer møtedato. Se vedlagt liste med kontaktinformasjon (vedlegg 2). Når det gjelder opplæring vil vi også opplyse om at prøvetaking i forbindelse med skrantesjuke er inkludert som et tema i kursene om «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt» som blant annet holdes av Skogbrukets kursinstitutt og Norsk hjortesenter. En oversikt over slike kurs finner dere på Presentasjon av kartleggingsprogrammet og annet informasjonsmateriell vil etter hvert bli tilgjengelig på Vedlagt finner dere også brev sendt fra Miljødirektoratet til kommunene og villreinområdene i februar 2018 (vedlegg 3). Ta kontakt om dere har spørsmål eller kommentarer! Mvh Christer M. Rolandsen CWD-koordinator, NINA Christer Moe Rolandsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning - NINA Postadresse: Postboks 5685 Torgarden, 7485 Trondheim Besøks/leveringsadresse: Høgskoleringen 9, 7034 Trondheim av 189

17 Gruppe Kommunenr Kommunenavn psu 106 Fredrikstad psu 127 Skiptvet psu 135 Råde psu 137 Våler psu 211 Vestby psu 219 Bærum psu 226 Sørum (Lillestrøm kommune i 2020) psu 227 Fet (Lillestrøm kommune i 2020) psu 230 Lørenskog psu 231 Skedsmo (Lillestrøm kommune i 2020) psu 301 Oslo psu 420 Eidskog psu 423 Grue psu 438 Alvdal psu 502 Gjøvik psu 517 Sel psu 519 Sør-Fron psu 520 Ringebu psu 528 Østre Toten psu 534 Gran psu 538 Nordre Land nr 540 Sør-Aurdal nr 542 Nord-Aurdal nr 543 Vestre Slidre nr 545 Vang nr 616 Nes nr 617 Gol nr 618 Hemsedal nr 619 Ål nr 620 Hol psu 623 Modum nr 633 Nore og Uvdal psu 827 Hjartdal psu 828 Seljord psu 833 Tokke psu 901 Risør psu 906 Arendal psu 911 Gjerstad psu 919 Froland psu 926 Lillesand psu 1002 Mandal psu 1021 Marnardal psu 1029 Lindesnes psu 1046 Sirdal psu 1111 Sokndal psu 1130 Strand psu 1133 Hjelmeland psu 1134 Suldal 17 av 189

18 psu 1201 Bergen psu 1211 Etne psu 1223 Tysnes nr 1232 Eidfjord nr 1233 Ulvik psu 1234 Granvin psu 1235 Voss psu 1401 Flora (Kinn kommune i 2020) psu 1418 Balestrand (Sogndal kommune i 2020) psu 1419 Leikanger (Sogndal kommune i 2020) psu 1420 Sogndal (Sogndal kommune i 2020) nr 1421 Aurland nr 1422 Lærdal nr 1424 Årdal psu 1426 Luster psu 1430 Gaular (Sunnfjord kommune i 2020) psu 1431 Jølster (Sunnfjord kommune i 2020) psu 1432 Førde (Sunnfjord kommune i 2020) psu 1433 Naustdal (Sunnfjord kommune i 2020) psu 1438 Bremanger psu 1439 Vågsøy (Kinn kommune i 2020) psu 1441 Selje (Stad kommune i 2020) psu 1443 Eid (Stad kommune i 2020) gr 1502 Molde psu 1504 Ålesund psu 1505 Kristiansund psu 1520 Ørsta psu 1523 Ørskog psu 1529 Skodje psu 1531 Sula psu 1534 Haram psu 1535 Vestnes gr 1543 Nesset psu 1546 Sandøy gr 1548 Fræna gr 1551 Eide psu 1554 Averøy gr 1557 Gjemnes psu 1563 Sunndal psu 1811 Bindal psu 1812 Sømna psu 1813 Brønnøy psu 1822 Leirfjord psu 1825 Grane psu 1826 Hattfjelldal psu 1839 Beiarn psu 1849 Hamarøy psu 2025 Tana sr 5001 Trondheim psu 5013 Hitra 18 av 189

19 psu psu psu psu psu sr sr sr sr sr sr sr sr sr lr lr lr lr lr 5016 Agdenes 5022 Rennebu 5023 Meldal 5024 Orkdal 5025 Røros 5026 Holtålen 5027 Midtre Gauldal 5028 Melhus 5030 Klæbu 5031 Malvik 5032 Selbu 5033 Tydal 5034 Meråker 5035 Stjørdal 5041 Snåsa 5042 Lierne 5043 Røyrvik 5044 Namsskogan 5045 Grong 19 av 189

20 Mattilsynets lokale kontaktperson Navn Telefon e-post Marit Wilkens Marit Wilkens Marit Wilkens Marit Wilkens Marit Wilkens Dag-Erik Ruud Dag-Erik Ruud Dag-Erik Ruud Dag-Erik Ruud Dag-Erik Ruud Dag-Erik Ruud Lene Krogstad Lene Krogstad Ane Ingeborg Høeg Urd Langeland Knut Romsås Breden Knut Romsås Breden Rigmor Einstad Rikje Urd Langeland Marta Andersen Urd Langeland Sjur Aarebru Sjur Aarebru Sjur Aarebru Sjur Aarebru Andre Høva Andre Høva Andre Høva Andre Høva Andre Høva Marta Andersen Marianne Aas Sigurd Espeland Sigurd Espeland Sigurd Espeland Karin Lillebostad Karin Lillebostad Karin Lillebostad Karin Lillebostad Karin Lillebostad Karin Lillebostad Karin Lillebostad Karin Lillebostad Villy Håvar Howden Villy Håvar Howden Pia Gjertsen Prestmo Pia Gjertsen Prestmo Arne Oftedal av 189

21 Kjell Aasen Arne Oftedal Arne Oftedal David Norheim David Norheim David Norheim David Norheim Terje Ramstad Torodd Urnes Torodd Urnes Torodd Urnes Torodd Urnes Torodd Urnes Torodd Urnes Torodd Urnes Terje Ramstad Terje Ramstad Terje Ramstad Terje Ramstad Jørgen Langeland Jørgen Langeland Jørgen Langeland Jørgen Langeland Jan Peter Valde Aud Solberg Jan Peter Valde Aud Solberg Aud Solberg Aud Solberg Aud Solberg Aud Solberg Jan Peter Valde Jan Peter Valde Aud Solberg Jan Peter Valde Jan Peter Valde Jan Peter Valde Jan Peter Valde Jan Peter Valde Siv Svendsen Siv Svendsen Siv Svendsen Siv Svendsen Siv Svendsen Siv Svendsen Gøril Moe Hagen Hugo Kalstad Gørill Hogseth Gunnar Hynne Gunnar Hynne av 189

22 Gunnar Hynne Ingeborg Stavne Gunnar Hynne Gunnar Hynne Ingeborg Stavne Ingeborg Stavne Ingeborg Stavne Ingeborg Stavne Gunnar Hynne Gunnar Hynne Ivar Sveinung Hanem Ivar Sveinung Hanem Ivar Sveinung Hanem Ivar Sveinung Hanem Anne-Grethe Berg Hanna Margrethe Edvardsdal Inderberg Hanna Margrethe Edvardsdal Inderbe Hanna Margrethe Edvardsdal Inderbe Hanna Margrethe Edvardsdal Inderbe av 189

23 Mattilsynets regionale kontaktperson Navn Telefon e-post Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Kjetil Hamnes Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Harald Øverby Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal av 189

24 Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Arne Oftedal Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Elisabeth S.-Berg Anne Døsen Anne Døsen Anne Døsen Anne Døsen Anne Døsen Anne Døsen Anne Døsen Anne Døsen Anne Døsen Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg av 189

25 Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg Elisabeth Schei-Berg av 189

26 Kommunenr Kommunenavn Villreinområdenr 106 Fredrikstad Skiptvet Råde Våler Vestby Bærum Sørum (Lillestrøm kommune i 2020) Fet (Lillestrøm kommune i 2020) Lørenskog Skedsmo (Lillestrøm kommune i 2020) Oslo Eidskog Grue Alvdal Gjøvik Sel Sør-Fron Ringebu Østre Toten Gran Nordre Land Sør-Aurdal Nord-Aurdal Vestre Slidre 545 Vang 616 Nes 617 Gol 618 Hemsedal 619 Ål 620 Hol 623 Modum 633 Nore og Uvdal 827 Hjartdal 828 Seljord 833 Tokke 901 Risør 906 Arendal 911 Gjerstad 919 Froland 926 Lillesand 1002 Mandal 1021 Marnardal 1029 Lindesnes 1046 Sirdal 1111 Sokndal 1130 Strand 1133 Hjelmeland 1134 Suldal 1201 Bergen 1211 Etne 26 av 189

27 1223 Tysnes 1232 Eidfjord 1233 Ulvik 1233 Ulvik 1234 Granvin 1235 Voss 1401 Flora (Kinn kommune i 2020) 1418 Balestrand (Sogndal kommune i 2020) 1419 Leikanger (Sogndal kommune i 2020) 1420 Sogndal (Sogndal kommune i 2020) 1421 Aurland 1422 Lærdal 1424 Årdal 1426 Luster 1430 Gaular (Sunnfjord kommune i 2020) 1431 Jølster (Sunnfjord kommune i 2020) 1432 Førde (Sunnfjord kommune i 2020) 1433 Naustdal (Sunnfjord kommune i 2020) 1438 Bremanger 1439 Vågsøy (Kinn kommune i 2020) 1441 Selje (Stad kommune i 2020) 1443 Eid (Stad kommune i 2020) 1502 Molde 1504 Ålesund 1505 Kristiansund 1520 Ørsta 1523 Ørskog 1529 Skodje 1531 Sula 1534 Haram 1535 Vestnes 1543 Nesset 1546 Sandøy 1548 Fræna 1551 Eide 1551 Eide 1554 Averøy 1554 Averøy 1557 Gjemnes 1563 Sunndal 1811 Bindal 1812 Sømna 1813 Brønnøy 1822 Leirfjord 1825 Grane 1826 Hattfjelldal 1839 Beiarn 1849 Hamarøy 2025 Tana 5001 Trondheim 27 av 189

28 5013 Hitra 5016 Agdenes 5022 Rennebu 5023 Meldal 5024 Orkdal 5025 Røros 5026 Holtålen 5026 Holtålen 5027 Midtre Gauldal 5028 Melhus 5030 Klæbu 5031 Malvik 5032 Selbu 5033 Tydal 5034 Meråker 5035 Stjørdal 5041 Snåsa 5042 Lierne 5043 Røyrvik 5044 Namsskogan 5045 Grong 28 av 189

29 Navn Setesdal Ryfylke Setesdal Austhei Skaulen Etnefjella Våmur Roan Brattefjell Vindeggen Blefjell Hardangervidda Norefjell - Reinsjøfjell Oksenhalvøya Fjellheimen Nordfjella Lærdal Årdal Vest-Jotunheimen Sunnfjord Førdefjella Svartbotnen Reinheimen-Breheimen Snøhetta Rondane Sølnkletten Tolga Østfjell Forollhogna Knutshø 29 av 189

30 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/2117 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Informasjonsskriv til kommuner og villreinnemnder. Kartlegging av skrantesjuke på elg, hjort, rådyr og villrein i 2018 I 2018 skal et utvalg elg, hjort, rådyr og villrein testes for skrantesjuke (CWD) som et ledd i en nasjonal kartlegging av sykdomsforekomst. I alle kommuner i Norge skal fallvilt av hjortevilt testes. I tillegg skal hjortevilt felt under jakt testes i over 100 kommuner og villreinområder. Dette brevet gir ytterligere informasjon om kartleggingen. Kartleggingsprogrammet for skrantesjuke Mattilsynet og Miljødirektoratet har et felles kartleggingsprogram for skrantesjuke. Programmet gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet. Til sammen skal ca hjortedyr testes i Norge i Innsamlingen skal bidra til å øke kunnskapen om forekomsten av skrantesjuke i Norge. Det er påvist to typer skrantesjuke i Norge. Hos rein i Nordfjella sone 1 er det påvist en type skrantesjuke som ikke kan skilles fra den smittsomme typen som har spredd seg i Nord-Amerika. For å øke kunnskapen om utbredelsen av denne typen skrantesjuke er det viktig å teste alt fallvilt og alle villrein felt under jakt, samt ta prøver fra jakt på elg og hjort i områder nær Nordfjella villreinområde. En ny type skrantesjuke, ofte kalt atypisk skrantesjuke, er funnet hos tre elg i Trøndelag og én hjort i Møre og Romsdal. Det er uavklart om atypisk skrantesjuke er smittsom eller om den kan opptre spontant uten å smitte videre. For å øke kunnskapen om atypisk skrantesyke spesielt, skal det gjennomføres målrettet kartlegging i de områdene der sykdomstypen er funnet, og i tillegg skal eldre elg og hjort i tilfeldig utvalgte kommuner testes. Områder hvor hjortevilt skal testes for skrantesjuke For elg, hjort, villrein og rådyr er det seks ulike grupper som inngår i kartleggingsprogrammet for skrantesjuke. 1. Fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein alle kommuner I alle kommuner i hele Norge skal fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er 1 år eller eldre testes for skrantesjuke. Fallvilt er dyr som er påkjørt, er funnet død i naturen eller som er avlivet utenom ordinær jakt. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 30 av 189 1

31 2. Villrein felt under jakt i alle villreinområder Alle villrein som er 1 år eller eldre og som felles under jakt skal testes for skrantesjuke. Dette gjelder for alle villreinområder i Norge. 3. Elg og hjort fra områder der atypisk skrantesjuke er påvist, og rundt Nordfjella I kommunene i punkt 3 a-d skal det tas prøver av alle elg og hjort som er 2 år eller eldre som felles under jakt. Dette kommer i tillegg til testing av fallvilt, jf. punkt 1. a. Nordfjella-regionen: Ulvik, Lærdal, Aurland, Hemsedal, Eidfjord, Hol, Ål, Gol, Nes, Nord-Aurdal, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Årdal kommuner. b. Selbu-regionen: Selbu, Stjørdal, Meråker, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Tydal kommuner. c. Lierne-regionen: Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Snåsa kommuner. d. Gjemnes-regionen: Gjemnes, Eide, Fræna, Molde og Nesset kommuner. 4. Tilfeldig utvalgte kommuner med særskilt fokus på skrantesjuke I tilfeldig utvalgte kommuner skal elg og hjort felt under jakt testes for skrantesjuke. I disse kommunene skal hunndyr og hanndyr av elg og hjort som er 2 år eller eldre testes. Se vedlegg 1 for hvilke kommuner som skal delta i denne delen av kartleggingen. Dette kommer i tillegg til testing av fallvilt, jf. punkt 1, som altså gjelder for alle kommuner. 5. Viltbehandlingsanlegg Alle hjortevilt som er 2 år eller eldre og som leveres til et viltbehandlingsanlegg, skal testes for skrantesjuke. Mattilsynet har ansvaret for prøvetakingen ved anleggene dersom det ikke er tatt prøve av dyret på forhånd. 6. Frivilling prøvetaking fra jakt på elg, hjort, rådyr og villrein Det er mulig for jegere som ønsker å teste hjortevilt felt under jakt for skrantesjuke, selv om de ikke havner i gruppene 1-5 over. Tabellen viser en samlet oversikt over hvilke kategorier av elg, hjort, rådyr og villrein som skal testes for skrantesjuke i 2018, jf. punkt 1-4 over. I tillegg kommer testing av hjortevilt ved viltbehandlingsanlegg og frivilling testing, jf. punkt 5 og 6 over. Art Kategori Kommune/villreinområde Dyr som skal testes Elg, hjort, rådyr og villrein Fallvilt Alle kommuner/ villreinområder i Norge 1 år eller eldre hunndyr og hanndyr Villrein Jakt Alle villreinområder i Norge Elg og hjort Jakt Kommuner i områder der skrantesjuke er påvist, se punkt 3 a-d. Elg og hjort Jakt Utvalgte kommuner, se vedlegg 1. 1 år eller eldre hunndyr og hanndyr 2 år eller eldre hunndyr og hanndyr 2 år eller eldre hunndyr og hanndyr 31 av 189 2

32 Disse prøvene skal tas av hjortevilt i 2018 Hjerne og lymfeknute Fra alle elg, hjort, rådyr og villrein skal det tas prøver av hjerne og bakre svelglymfeknuter. Dette gjelder både fallvilt og hjortevilt felt under jakt. Dersom jeger eller andre, uavhengig av årsak, ikke får tatt ut lymfeknutene skal hjerneprøven likevel sendes til Veterinærinstituttet for analyse. Mer informasjon om hvordan man tar ut hjerneprøve og lymfeknuter for å teste et dyr for skrantesjuke finner du på Miljøkommune.no. Kjever fra jakt I kommunene Selbu, Tydal og Malvik skal det samles inn kjever for aldersbestemmelse av alle elg som er to år og eldre. I kommunene Stjørdal og Meråker samles det også elgkjever, da i regi av bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt. I Nordfjella sone 2 skal det samles kjever fra felte villrein som er ett år eller eldre. For villrein samles det også kjever i villreinområdene Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Rondane, Forollhogna, Knutshø og Snøhetta, da i regi av bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt. Andre prøver Det skal ikke tas ut andre typer prøver, for eksempel møkkprøver, av hjortevilt i regi av kartleggingsprogrammet for skrantesjuke i Gjennomføring av innsamlingen Innsamling av prøver fra fallvilt Kommunen har plikt til å varsle Mattilsynet om alle fallvilt av hjortevilt som er ett år eller eldre, dette for at det skal kunne tas skrantesjukeprøver av dyret, jf. forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) 8. Dyr med symptomer på skrantesjuke skal avlives og testes for skrantesjuke uansett alder. I mange tilfeller er det ressursbesparende at kommunalt ettersøkspersonell, som likevel er ute og håndterer fallvilt, tar ut prøvene i stedet for Mattilsynet. Dersom ettersøkspersonell tar prøver, anses varslingsplikten som oppfylt. Kommunene bestiller utstyr og får dette i bulk, og må sette sammen prøvepakker selv. Kommuner som tar prøver fra fallvilt for å kartlegge skrantesjuke, kan søke årlig tilskudd via Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Les mer om kommunens oppgaver og muligheter i forbindelse med fallvilt og skrantesjuke på Miljøkommune.no. Innsamling av prøver fra jakt Jegere vil få prøvetakingsutstyr for uttak av hjerne og lymfeknuter fra elg, hjort og villrein som felles under jakt. Prøvene sendes så i ferdigfrankert emballasje til Veterinærinstituttet for analyse. 32 av 189 3

33 Kommunene og villreinnemndene alternativt aktører de samarbeider med - må regne med å måtte bidra til utdelingen av prøvetakingsutstyr til jegere. Utstyret som jegerne trenger til prøvetaking vil komme ferdig pakket i såkalte "jegerpakker". Jegere som ønsker å teste felte hjortevilt for skrantesjuke, men som ikke jakter i noen av karleggingsområdene, kan kontakte Mattilsynet lokalt for bistand. Mulige justeringer av kartlegging i 2018, 2019 eller 2020 Vi gjør oppmerksom på at kartleggingsprogrammet kan endres. Dette kan for eksempel skje dersom det blir funnet skrantesjuke i andre områder enn vi kjenner til i dag, noe som kan føre til flere innsamlingsregioner. Dette er i utgangspunktet et treårig kartleggingsprogram. Punkt 1-6 over gjennomføres derfor også i 2019 og 2020, så fremt det ikke gis beskjed om annet. Det kan forekomme endringer i hvilke kommuner som skal inngå som utvalgte kommuner med særskilt fokus på skrantesjuke i 2019 og 2020, jf. punkt 4 over. Videre informasjon og kurs Kommuner som ønsker at eget ettersøkspersonell skal få opplæring i prøvetaking, kan kontakte Mattilsynet lokalt. Alle kommuner og villreinområder som berøres i punkt 2, 3 og 4 vil få ytterligere informasjon om kartleggingen fra NINA. Alle kommuner som er nevnt i vedlegg 1 eller i punkt 4 over, samt alle villreinområder bes oppgi navn på kontaktperson for skrantesjukearbeidet. Kontaktpersonen registres på Kontaktpersonene vil motta ytterligere informasjon om kartleggingen. Vi henviser også til nina.no/cwd hvor det vil legges ut informasjon om kartleggingen. Offentlig informasjon om skrantesjuke finnes på Hjorteviltportalen hjortevilt.no/skrantesjuke. Vi ber kommuner videreformidle informasjonen i dette brevet til relevante aktører og personer. Villreinnemndene ber vi spesielt om at videresender informasjonen til villreinutvalgene. 33 av 189 4

34 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Erik Lund fung. seksjonsleder Kari Bjørneraas seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Adresseliste Alle kommuner i Norge Alle villreinnemnder i Norge 34 av 189 5

35 Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200, sentrum 0107 OSLO Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Finnmark fylkeskommune / Finnmárkku Fylkeshuset 9815 Vadsø fylkkagielda Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 Hamar Hordaland fylkeskommune Boks Bergen Møre og Romsdal fylkeskommune Julsundveien MOLDE Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Rogaland fylkeskommune Boks Stavanger Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen Leikanger Telemark fylkeskommune Postboks Skien Troms fylkeskommune / Romssa fylkkasuohkan Postboks Tromsø Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune Postboks TØNSBERG Østfold fylkeskommune Boks Sarpsborg Norsk institutt for naturforskning Postboks 5685 Torgarden 7485 Trondheim Mattilsynet Postboks Brumunddal Veterinærinstituttet Pb 750 Sentrum 0106 OSLO Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen Leikanger Fylkesmannen i Trøndelag / Trööndelagen Postboks Steinkjer fylhkenålma Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Vedlegg 1 Tilfeldig utvalgte kommuner med særskilt fokus på skrantesjuke - vedlegg til informasjonsskriv til kommuner og villreinnemnder 35 av 189 6

36 36 av 189

37 Fra: Sigurd Storøy Sendt: 23. april :50 Til: Osa Jan Emne: tildeling hjort 2018 Vedlegg: Hjort 23 april 18.pdf Hei Jan Kan du handsame dette, videre i kommunen? Er det ok å sende det til deg? Vennlig hilsen Sigurd Storøy Fagsjef Mesta AS Postboks Lysaker Sentral tlf: Mobil: Denne meldingen er bare ment for mottakeren, og kan inneholde fortrolige opplysninger eller annen privat informasjon. Hvis du mottar denne ved en feil, vær så vennlig å melde fra til avsenderen og slett originalen. All annen bruk av innholdet i e-posten er forbudt. Dette er en grønn epost. Tenk over om du virkelig trenger å skrive ut denne eposten. 37 av 189

38 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Barlind AS Inge Ellingsund Postboks FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/2907-5/ARP , K L12/HEDY Vedtak om endring av detaljreguleringsplan Barlindbotn, gbnr 72/5 hytter, planid VEDTAK: Med heimel i Plan- og bygningslova og delegasjonsreglementet vedteke av Flora bystyre i godkjenner Flora kommune Mindre endring av reguleringsplan for Barlindbotn, gbnr. 72/5, Hytter, PlanID , med følgjande endringar av føresegnene: Endring av føresegene punkt 3.2.1, setning 6:. Gjennomsnittleg gesimshøgd for nye bygg skal ikkje overstige 3,6m,. Dette vedtaket kan påklagast, jamfør reglane i bygningslova 1-9 og forvaltingslova kap. VI ( 28 36). Klagefristen er tre veker. For meir opplysingar om klagerett sjå vedlagt informasjonsskriv. Kva saka gjeld: ivest Consult AS søkjer i brev datert om mindre endring av reguleringsplan for Barlindbotn, gbnr. 72/5, Hytter, PlanID på vegne av Barlind AS v/ Inge Ellingsund. Det er søkt om ei endring av gjeldande detaljreguleringsplan i for fastsett gesimshøgd for hytter. I gjeldande plan skal gjennomsnittleg gesimshøgd for nye bygg ikkje overstige 2,6 m og mønehøgd ikkje over 6,0 m frå naturleg terreng. Gesimshøgd vert no søkt endra til 3,6 meter, sjå vedlegg V2 (reviderte føresegner). Møne- og grunnmurshøgd vert ikkje endra. Dette gjev følgjande endringar av føresegnene til planen: Endring av føresegnene punkt 3.2.1, 6. setning: Byggeområde for fritidsbebyggelse. Eksisterande hytter/ fritidsbustader og eigedommar er vist i kartet med Gbnr. Alle eigedommer er vist med tomtenummer. Generelt skal den samla bygningsmassen på kvar tomt ikkje overstige 100m2 BRA (Inkl. evt. anneks, uthus og liknande). For tomt 14 kan det setjast opp bygningsmasse på inntil 150m2 BRA. Gjennomsnittleg gesimshøgd for nye bygg skal ikkje overstige 3,6m og mønehøgd ikkje over 6,0 m frå naturleg terreng. Grunnmurshøgda skal ikkje vere over 1,0m. For tomtane F27-F28 med eksisterande bebyggelse på, Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 38 av 189

39 skal evt. ny bebyggelse avgjerast i kvart enkelt tilfelle av bygningsmyndigheter etter vanlig byggesøknad. Det vert ikkje endringar på plankartet. Endringa er varsla. Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Statens Vegvesen har gjeve tilbakemelding om at dei ikkje har merknadar til endringa. Det er ikkje komen inn andre merknader til forslag til endring. Vurdering: Den omsøkte endring er knytt til terrenget på staden som er småkupert. Det har i søknaden blitt fagleg synleggjort grunngjeving for endringa. Med bakgrunn i det innkomne materialet og dialog i saka, vurderer kommunen saka som tilstrekkeleg opplyst for handsaming. Endringa omfattar berre endring av gesimshøgda noko som gjer at hyttene innafor planen framleis vil ha same terrengtilpassing og ikkje vesentleg endra volum. Etter kommunen si vurdering går endringane ikkje ut over hovudråmene i planen, og dei berørar heller ikkje omsynet til viktige natur- og friluftsområder. Endringa er derfor etter kommunen si vurdering av ein slik karakter at den fell under omgrepet endring i plan- og bygningslova Kommunen kan heller ikkje sjå at endringa skal føre til ulemper for nokon innanfor planområdet, eller kringliggande områder. Med bakgrunn i det overståande finn Flora Kommune å kunne godkjenne endringa som omsøkt. Med helsing Ragnhild Gram Skår Fungerande plansjef Heidi Dyrøy fagleiar regulering Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Dato Endra Føresegner_planid _informasjonsskriv_om_klagerett_FK Vår ref.: /17/2907//580 Side 2 av 2 39 av 189

40 Plan: Barlindbotn, gbnr. 72/5, Hytter Utarbeidet av: Hjellnes Cowi AS Revisjon i prosess: Vedtak/stadfesting: Avskrift: Føresegner Planid: Arkiv nr.: L12 Dato: Sign.kontroll: KU Endringar: Saknr. Dato: Sign: MVE. (div endringar) DBYGN 270/ KU ME Plankart datert endra foresegn Acos 14/ KU Endring føresegn, endring gesimshøgd pkt (endring vist med rød skrift) Acos 17/ HD 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense. 1.2 Planområdet er inndelt i reguleringsområder med følgjande føremål.: Byggeområder, PBL 25,1.ledd nr.1 Offentlig trafikkområde, PBL 25,1.ledd nr.3 Spesialområde, PBL 25,1.ledd nr.6 Spesialområde, Fellesområde Bolig med tilhøyrande anlegg Fritidsbebyggelse med tilhøyrande anlegg Naust/ Båtopplag Kjøreveg Anna veggrunn Privat veg Friluftsområde på land Friluftsområde i sjø og vassdrag Privat småbåtanlegg i sjø Frisiktsone mot vei Avkjørsel Kjøreveg Parkeringsplass Gangveg Aktivitetsområde Bossplass 2 FELLES FØRESEGNER 2.1 Dersom det skal leggast inn vatn i hyttene/fritidsbustadane, skal det etablerast avløpsanlegg basert på godkjend plan for hovedanlegg. Avløpsanlegget skal fullførast samstundes med fullføringa av første hytte tilknytta Side 1 av 4 40 av 189

41 anlegget. Før utbygginga skal det leggast fram plan for hovedanlegg for vatn og kloakk. Planen skal godkjennast av Plan og Miljøutvalet før utbygging vert tillate. 2.2 Ved søknad om byggjeløyve skal det leggast ved situasjonsplan som viser eksisterande naturleg terreng. 3 BYGGEOMRÅDER, PBL 25,1.ledd nr Bolig med tilhøyrande anlegg B er eksisterande bolig med garasje/uthus. Løyve til evt. ny bebyggelse blir avgjort i kvart enkelt tilfelle av bygningsmyndighet etter vanlig byggesøknad Byggeområde for fritidsbebyggelse. Eksisterande hytter/ fritidsbustader og eigedommar er vist i kartet med Gbnr. Alle eigedommer er vist med tomtenummer. Generelt skal den samla bygningsmassen på kvar tomt ikkje overstige 100m2 BRA. (Inkl. evt. anneks, uthus og liknande). For tomt 14 kan det setjast opp bygningsmasse på inntil 150m2 BRA. Gjennomsnittleg gesimshøgd for nye bygg skal ikkje overstige 3,6m og mønehøgd ikkje over 6,0 m frå naturleg terreng. Grunnmurshøgda skal ikkje vere over 1,0m. For tomtane F27-F28 med eksisterande bebyggelse på, skal evt. ny bebyggelse avgjerast i kvart enkelt tilfelle av bygningsmyndigheter etter vanlig byggesøknad Hyttene kan byggast ut etappevis. Bygningane skal tilpassast og ha form og farge som gjev eit harmonisk heile. Utvendige overflater skal ikkje utførast i materialer av type blanke reflekterende materialer Det skal ikkje vere inngjerding av tomtane. Det er lov å setje opp gjerde rundt den enkelte hytta. Gjerde skal vere av tremateriale og skal ikkje vere over 1,0m. Inngjerding skal visast og begrunnast i søknad om byggeløyve. Det er ikkje tillate å fjerne meir vegetasjon en det som er naudsynt for oppføring av bygningar og tilhøyrande anlegg. 3.3 Område naust/båtopplag. Område kan generelt brukast til båtopplag og det kan setjast opp naust, total bygningsmasse ikkje over 300m2 BRA. Naust er uthus for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap, der båt kan trekkast rett frå sjø til naust. Naust skal ikkje omdisponerast eller nyttast som fritidshus eller bustad. Plassering av nye naust skal ikkje hindre fri ferdsel. Naustområde skal reknast som utmark, og det skal vere mogeleg for ålmenta å ferdast framfor naust og mellom naustgrupper. Det er ikkje tillatt med gjerde/levegg eller andre stengsler. Naust skal tilpassast landskap og terreng. Det skal gjerast minst mogeleg terrenginngrep/utfylling både på land og i sjø. Naust kan oppførast med maks utvendig takhøgde 6,5 meter frå lågaste golvnivå eller frå normalt høgvatn. Bruksarealet skal delast opp eller utformast slik at den samla bygningsmassen vert minst mogeleg dominerande sett frå sjøen Nausta skal ikkje kunne isolerast eller innreiast for opphald. Altan, balkong, terrasse, Side 2 av 4 41 av 189

42 utkraging eller andre privatiserande bygningsdelar er ikkje tillatt. Dagslysflata på vindaugsareal skal ikkje overstige 6% av hovudplanet sitt bruksareal (BRA). Nausta skal ha uthuskarakter med omsyn til form, vindauge, materialbruk, overflatehandsaming mv. Framfor nausta kan det etablerast båtopptrekk (skinnegang) og vorr til ombord- og ilandstigning.det skal kunne etablerast både fast kai feste for flytebrygge i området. Maksimal lengde på flytebrygge skal vere innafor regulert småbåtanlegg i sjø Den krevast utforma med treskjørt, naturnært fargeval og generelt ha god estetisk utforming. På svaberg midt i området skal det ikkje byggast kai eller etablerast landfeste for flytebrygge. Byggegrense i naustområda følger formålsgrensa. 5 OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE, PBL 25,1.ledd nr Kjøreveg er del av Fylkesveg 543 som er med i denne reguleringsplanen. 5.2 Anna veggrunn er areal som er nytta til grøfter m.v.langs veg. 7 SPESIALOMRÅDE, PBL 25,1.ledd nr Privat veg er veg frå felles avkjørsle fram til gnr.72 bnr Friluftsområdet på land er ope for ålmen ferdsel. Det kan leggast avløpsledningar og evt. septikktank/pumpekummar i området. Terrenget i ledningstraseen m.v. skal ha opprinneleg terrenghøgde og skal tilsåast. Vegetasjonen skal takast vare på. Det kan fellast tre som er til stor ulempe, som er til fare for bygningane eller som står nærmare hyttene enn 4m. 7.3 Friluftsområde i sjø er ope for ålmen bruk. Det skal ikkje leggast ut flytebrygger, eller fortøyast båtar i dette området med unntak av gnr.72 bnr.21 som kan få løyve etter evt. vanleg søknad om løyve til tiltak. 7.4 Privat småbåtanlegg i sjø er områder hvor det kan leggast flytebrygger og fortøyast båter etter vanleg søknad om løyve til tiltak. Anna spesialområde 7.5 I området frisiktsone ved avkjørsel skal det være fri sikt i ei høgde 0,5m over vegbane. 8 FELLESOMRÅDE 8.1 Generelt: Side 3 av 4 42 av 189

43 8.1.1 Alle fellesområde er for fritidsbustadane F1-F26. Felles avkjørsel er også for eigedomen gnr/bnr 72/19. F27 og 28 var etablert før området vart regulert, og dei har ikkje planrelaterte retter i fellesområda Generelt for områda fellesavkjørsel, - kjøreveg, - parkeingsplass og gangveg: Ved bygging av veg skal det gjerast minimale terrenginngrep, skråningar skal tilsåast. Vegen skal vere åpen for ålmen gangtrafikk som tilkomst til friluftsområdet. 8.2 Fellesområdet, avkjørsel, er adkomst til området og til parkeringsplass. 8.3 Fellesområdet, kjøreveg, er adkomstkomstveg til parkeringsplass. Veg kan opparbeidast med bredde inntil 2,5m inkl. skulder. 8.4 Felles parkeringsplassar er felles oppstillingsplass for bilar. 8.5 Felles gangveg er felles gangtilkomst til hyttene F1-F26. Det kan opparbeidast veg med bredde inntil 1,5m inkl. skulder. 8.6 Felles aktivitetsområde kan opparbeidast til område for ballspel, leik, badestrand m.v. Området skal vere åpent for ålment bruk. 8.7 På området for Felles Bossplass kan det setjast opp et bygg Bygget skal brukast til oppstillingsplass for bosspann og til tekniske anlegg for vatn og avlaup for alle hyttene. Side 4 av 4 43 av 189

44 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN RETTEN TIL Å KLAGE PÅ ENKELTVEDTAK Ein kan klage på det endelege bystyrevedtaket i reguleringssaker, jamfør plan- og bygningslova 1-9 og forvaltingslova kap. VI ( 28 36). Klagen skal sendast til Flora kommune via elektronisk-skjema på denne linken Skjemaet finn de og på kommunen si heimeside Eller via epost til postmottak@flora.kommune.no. Eller i post til Flora kommune, Plan og Samfunn, Markegata 51, 6900 FLORØ. Klagen skal vere signert og må innehalde: - vedtaket ein klagar på - grunngivinga for klagen - endringa/endringane ein ønskjer - andre opplysningar som kan vere viktige Klagen skal leggjast fram for behandling i Plan- og samfunnsutvalet. Dersom klagen ikkje blir teken til følgje, blir saka send vidare til Fylkesmannen, som har delegert myndigheit frå Miljøverndepartementet. Frist Fristen for å klage på vedtaket er etter forvaltingslova 29 tre veker frå den dagen vedtaket er komme fram til den gjeldande parten. Dersom klagen blir send inn for seint, kan han bli avvist. Dersom du har særleg grunn til det, kan du søkje om å få utvida klagefristen. Saksdokument og rettleiing Du har rett til å sjå saksdokumenta (med visse avgrensingar). Du må i så tilfelle kontakte Plan- og samfunn, der du òg kan få meir rettleiing om framgangsmåten, saksbehandlingsreglar og andre reglar som konkret påverkar rettane og pliktene dine. Kostnader ved klagesaka Etter 36 i forvaltingslova kan ein part (klagaren) få dekt vesentlege kostnader til dømes til advokathjelp når desse har vore nødvendige for å få endra vedtaket til sin fordel. Klageinstansen vil i slike tilfelle gjere deg merksam på retten til dekning. 44 av 189

45 RETTSVERKNAD AV REGULERINGSPLAN Verknad: plan- og bygningslova 12-4 Ein vedteken reguleringsplan er straks bindande for den framtidige arealbruken i området. Verknadene i planen trer i kraft sjølv om det ligg føre ein klage, med mindre det blir vedteke å utsetje iverksetjinga, jf. forvaltingslova 42. Utsett iverksetjing av vedtak: forvaltingslova 42 Kommunen, ein klageinstans eller eit anna overordna organ kan avgjere å utsetje iverksetjinga til klagefristen er ute eller klagen er avgjord. Ei oppmoding om å utsetje iverksetjinga skal avgjerast så snart som mogleg. Dersom ei slik avgjerd er teken, får reguleringsplanen først rettsverknad når klagefristen er ute eller klagen er avgjord. Avslag på oppmoding skal grunngivast, og grunngivinga skal bli gitt samtidig med avslaget. Det er ikkje høve til å klage på ei avgjerd som gjeld utsett iverksetjing. Grunngivinga for å ha ein regel om utsett iverksetjing er rettstryggleiken. For klagaren er det avgjerande at vedtaket ikkje blir gjennomført før det er avgjort om klagen fører fram. Dersom reguleringsvedtaket blei gjennomført, kunne ein risikere at det blir uråd å få medhald i klagen, eller i alle fall at det blir vanskeleg og kostbart å følgje opp. Erstatning: plan- og bygningslova 15-3 Dersom ein reguleringsplan fører til endringar av ei tomt som nemnt under 15-3 første ledd, kan ein setje fram erstatningskrav. Eit erstatningskrav må etter 15-3 andre ledd vere sett fram seinast tre år etter at reguleringsplanen er kunngjord etter fjerde og femte ledd, eller etter at vedtak er gjort kjend etter femte ledd. Innløysing: plan- og bygningslova 15-2 Grunneigaren (eller festaren) kan krevje at ubygd eigedom straks blir innløyst heilt og fullt når han er regulert til bestemte formål, og dersom han ikkje kan nyttast på ein rekningssvarande måte. Det gjeld når eigedommen er regulert til offentlege trafikkområde, offentlege friområde, fellesområde, fornyingsområde og til statlege, fylkeskommunale og kommunale bygningar og grav- og urnelundar. Etter 15-2 andre ledd må grunneigaren krevje innløysing seinast tre år etter at reguleringsplanen er kunngjord etter fjerde og femte ledd, eller etter at vedtaket er gjort kjent etter femte ledd. 45 av 189

46 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Ab Eiendom Florø AS Nonskarvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 15/268-15/ARP , K L12/HEDY Vedtak om endring av detaljreguleringsplan for Kinnvegen, planid VEDTAK: Med heimel i Plan- og bygningslova og delegasjonsreglementet vedteke av Flora bystyre i godkjenner Flora kommune endring av Detaljreguleringsplan for Kinnvegen, Planid , slik den var varsla med følgjande endring: Felles avkøyrsle til gbnr 28/710 og 28/20 er justert mot gbnr 28/20 i samsvar med innspel frå grunneigarane. Dette vedtaket kan påklagast, jamfør plan- og bygningslova 1-9 og forvaltingslova kap. VI ( 28 36). Klagefristen er tre veker. For meir opplysingar om klagerett sjå vedlagt informasjonsskriv. Kva saka gjeld: I samband med utbetring av Kinnvegen har det under vegs i prosjektet blitt gjort justeringar i mellom anna avkøyrsler i høve gjeldande reguleringsplan etter avtaler med grunneigarane. Det er og gjort justeringar for å tilpasse planen til eksisterande kringliggande planar, og rydda opp i plantekniske forhold som ikkje har vore eintydige. For å formalisere desse endringane er det naudsynt med ei endring av reguleringsplanen. Endringa er gjennomført i samråd med Statens Vegvesen. Planframlegget er vurdert å være tilfredstillande utgreidd i høve risiko- og sårbarheit i samband med eksisterande reguleringsplan, og det er såleis ikkje gjennomført ny ROS-analyse knytt til endringane. Kva det vert søkt om endring for Endringa omfattar mindre delarar fordelt over heile planområdet, dette gjer at eksisterande reguleringsplan vil bli erstatta av endringa, dette gjeld og for del av planen i området mot Thor Solbegveg, der det i 2014 var godkjent ei mindre endring, som mellom anna omfatta avkøyrsler mm. Endringane omfattar følgjande Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 46 av 189

47 Avkøyrsleregulering I gjeldande plan (føresegnene) er det opna for at avkøyrsler kan slåast saman og handsamast som mindre reguleringsendring. Gjennom tingingar mellom grunneigarar og Statens vegvesen er det avtalt nokre slike endringar, som er tekne med i denne endringa: Samanslåing av avkøyrsle for gbnr. 28/60 og 28/78 med bruksrett også for 28/71 Samanslåing av avkøyrsle for gbnr. 28/82 og 28/246 (med felles snuhamar) Samanslåing av avkøyrsle for gbnr. 28/ og 28/ (med felles snuhamar) Avkøyrsle til gbnr 28/20 og 28/710 var delvis falle ut av planen. Denne er no regulert inn igjen. Avkøyrsel til gbnr 28/17 er endra til privat. Avkøyrsle for gbnr. 28/55, 102 og 28/83 vert samordna ved bruk av noverande gangveg som felles køyreveg langs desse tomtene. Det er også for nokre av eigedomane teke med trafikkareal/parkering inne på tomtene - i samsvar med grunnavtalane. lnnsynsskjermar Gjennom tingingar med grunneigarane har Statens vegvesen også avtalt oppsetjing av innsynsskjermar. I utgangspunktet kravst det søknadshandsaming/nabovarsling (PBL) av kvar enkelt skjerm dersom dei ikkje inngår i reguleringsplanen. Skjermane er tekne med i denne planendringa, gjennom eige punkt i føresegene. Dette gjeld: Vest for Kinnvegen: Gbnr. 28/469, 28/530, 28/847,28/457, 28/253, 28/149; 28/786 og 28/18 Aust for Kinnvegen: 28/60, 28/55, 28/83, 28/82, 28/246, 28/142 og 28/117 For nokre av eigedomane er det avtala treskjermar og for andre pilskjermar-føresegnene opnar for begge deler, men løysingar på naboeigedomar bør tilpassast kvarandre. Prinsippskisser for dei to skjermtypane er lagde ved. Anna Traseen for gangveg nord for Vangsvegen i kryssområdet med Kinnvegen er endra ved at armen langs Vangsvegen er lagd inntil denne (som fortau) Dette er m.a. for at det skal bli enklare å koma inn på gangvegen langs Vangsvegen for dei som kjem langs Kinnvegen frå sør. Avkøyrsla frå Prof. Gjesviks veg til bustad/forretnings-område (B/F) er flytt litt nærare Kinnvegen. Dette er etter avtale mellom grunneigar og Statens vegvesen -for å få ei betre løysing for parkering m.v. internt på tomta. Det er gjort ei justering i gangveg frå Kinnvegen og ned til Storevatnet, i samsvar med slik vegen faktisk er bygd. Plantekniske endringar Ved Storevatnet er det endra reguleringsføremål på turvegen frå fortau til gang og sykkelveg og reguleringsføremålet mot vatnet er endra til friområdet. og det er gjort tilpassingar mot tilgrensande plan i aust. I Nonskarvegen er det gjort tilpassing til eksisterande planid Regulert støttemur i areal regulert til anna veggrunn mot B2 på nordsida av Kinnvegen vart ved ein feil fjerna i samband med reguleringsendringa i 2014, denne er lagt inn igjen. Høyring av endringsforslag: Forslag til endring i detaljreguleringsplanen har vore sendt på forenkla høyring i perioden til grunneigarar/festarar innanfor planområdet og til aktuelle offentlege instansar. Det er kome inn 4 skriftlege innspel i høyringsperioden. Sogn og Fjordane Fylkeskommune skriv i brev datert at dei ikkje har vesentlege kulturminnefaglege merknadar til saka. Vår ref.: /15/268//580 Side 2 av 5 47 av 189

48 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gjev i e-post datert tilbakemelding om at dei ikkje prioritetar å gje fråsegn til saka. Eigar av gbnr 28/710 Geir Cato Hallstensen og eigar av gbnr 28/20 Elin Sagen har i epost datert kome med innspel til justeringar av deira felles avkøyrsle. Framlegget til endring er vist på kartskisse vedlagt eposten. Kommunen sin kommentar til merknaden: Innspelet er delvis imøtekome ved at felles avkøyrsle til gbnr 28/710 og 28/20 er justert mot gbnr 28/20 slik skissa viser. Kommunen har ikkje funne å kunne endre radius på avkøyrsla, eller flytte den lenger ut i vegen, då dette ikkje er tenleg i høve drift og vedlikehald av den kommunale vegen. Eigar av gbnr 28/626 Tor Rune Sandvik har i brev datert kome med følgjande merknad: Ved at Flora kommune har omgjort hefte som låg på gbnr 28/710 slik at det som tidlegare var offentleg veg no er privat gjer dette til at gbnr 28/20 må over annan grunneigar sin grunn for å ha tilkomst til sin eigedom. Sandvik ber derfor om at Flora kommune må behalde avkjørsel og køyreveg frem t.o.m. innkjørsel til Gbnr. 28/20 som offentlig kjøreveg. Alternativ til dette er at Flora Kommune nytter seg av moglegheita som låg i tinglyst hefte for 28/710 til å regulere hele området som offentlig veg. Gbnr 28/710 har byggemeldt eit større byggeprosjekt som vil forringe dei trafikale forholda i området, ettersom det er søkt om bygging på ca. 1,4 m ut i dagens vegareal, med inn/utkjøring av garasjeanlegg direkte frå veg, samt direkte utgang/dør frå bygg til felles kjøreveg. Sandvik viser til krav om sikt for avkøyrsler til offentleg veg, det skal ikkje være noko som hindrar sikt mellom dei aktuelle vegane. Han viser til pkt i føresegnene vedrørande avkjørsleregulering der det er sagt at "Alle private avkjørsler til offentlig veg skal være oversiktelige og mest mogleg trafikksikre. Dette gjeld og dei som ikkje er avmerka på plankart". Byggekonstruksjonar må være trekt bort frå offentlig veg i en slik grad at de ikkje er til ulempe i høve sikt. Sandvik viser her til byggeavstand frå bl.a. bygg og frem til offentlig veg. (Vegtrafikkloven) Snuplassmoglegheiter må være på plass, for å hindre rygging ut i Nonskarvegen. Kommunen sin kommentar til merknaden: Avkøyrsla til gbnr 28/20 og 28/710 fall ut ved vedtak av gjeldane plan. Dette er retta opp i denne endringa. Det er lagt inn felles avkøyrsle til gbnr 28/20 og 28/710 og denne er justert i samsvar med felles merknad frå desse eigedomane, sjå kommentar over. Kommunen har ikkje praksis for å regulere avkøyrsler til private eigedomar som offentleg veg, kommunen kan såleis ikkje møtekome merknaden i høve dette punktet. Søknadar om bygging vert handtert i den einskilde byggesaka, og vert ikkje vurdert i samband med handsaming av endring av detaljreguleringsplanen. Som Sandvik viser til i sin merknad er det sett krav til sikt i føresegene til planen. Desse krava gjeld og til kommunal veg. Alle eigedomar skal ha biloppstillingsplass og manøvreringsareal på eigen grunn, dette kravet er såleis imøtekome i planen. Vurdering - Samanslåing av avkøyrsler er ein fordel for trafikktryggleik og for driftstilhøve langs gangvegen. Det vert færre konfliktpunkt, og sikttilhøva er ivaretekne også for dei saman-slegne avkøyrslene. Tal avkøyrsler (medrekna gangvegen) er redusert frå 9 (i til no gjeldande plan} til 4. - Dei planlagde avkøyrslene er utforma slik at ein reduserer faren for rygging ut i fylkesvegen. Det er m.a. lagt inn felles snu-hamar for to av dei nye avkøyrslene. Dette er og ein fordel med tanke på trafikktryggleik. Vår ref.: /15/268//580 Side 3 av 5 48 av 189

49 - Det kan vurderast som ei ulempe at noverande gangveg mellom Kinnvegen og Prof. Gjelsviks veg vert køyrbar (ved gbnr.28/55 og 28/53) på første strekkja frå Kinnvegen. For å motverke denne ulempa, er det teke omsyn ved siktkrav og ved auka vegbreidde. Sikttrekantar mot fortauet langs Kinnvegen er endra for a tilpassast den nye trafikksituasjonen. Gangvegen skal dessutan ha bom for å hindre gjennomkøyring vidare langs gangvegen og for å motverke stor fart på sykkeltrafikken. - Flytting av nærings/bustadområdet B/F si avkøyrsle har ikkje negative konsekvensar då det vert lagt opp til like gode sikttilhøve som i gjeldande plan. - Oppsetjing av innsynsskjermar er eit gode for ei eigedomane det gjeld. Ved planlagd plassering er det teke omsyn til sikttilhøve (trafikktryggleik) slik at tiltaka heller ikkje vil ha negative følgjer for ålmene interesser. Endring av gangveg til delvis fortau i krysset Vangsvegen/Kinnvegen gjer at fotgjengarane kjem nærare inntil køyrebana, men fortausløysinga vert den same som langs Kinnvegen - og er vurdert som trygg. Det vert dessutan lettare for gåande langs Kinnvegen frå sør å kome inn på fortauet nord for Vangsvegen. Det er tre føresetnadar som må vere oppfylt for å kunne handsame ein endring av ein reguleringsplan etter pbl andre ledd. Desse er som følgjer: 1. "endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig" 2. "ikke går utover hovedrammene i planen" 3. "heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder" Samla vurdering: Samla sett vil dei framlagde endringane vere positive for trafikktryggleiken. Etter kommunen si vurdering går endringane ikkje ut gjennomføring av planen eller planen sine hovudrammer, og dei berørar heller ikkje omsynet til viktige natur- og friluftsområder. Endringane er derfor etter kommunen si vurdering av ein slik karakter at den fell under omgrepet endring i plan- og bygningslova Med bakgrunn i det overståande finn Flora Kommune å kunne godkjenne endringa etter plan- og bygningslova Med helsing Anders Espeset plansjef Heidi Dyrøy fagleiar regulering Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Dato Foresegner_vedtak Plankart_vedtak-A0 Mindre endring Vår ref.: /15/268//580 Side 4 av 5 49 av 189

50 Vedlegg: Tittel Dato Prinsippskisser innsynsskjerm _informasjonsskriv_om_klagerett_FK Vår ref.: /15/268//580 Side 5 av 5 50 av 189

51 FLORA KOMMUNE Reguleringsplan for del av Torggata og Kinnvegen (Fv.545), Florø REGULERINGSFØRESEGNER A. GENERELT Plangrensene er vist på teikningane C1-4. Desse reguleringsføresegnene gjeld for dei areala som ligg innanfor plangrensene. Planen gjeld på bakkenivå. Saman med planteikningane (C 1 4) er desse føresegnene bindande for planområdet i samsvar med reglane i plan- og bygningslova. Lengdeprofil vedlagt planen er gjort gjeldande for høgdeplassering, i samsvar med pkt nedanfor. Planen omfattar heile eller deler av følgjande planar år for ikraftsetjing av planane er påført: Florø vestre del med byggebeltet, 1949 Florø nordaustre del, 1949 Kvartal 30 gbnr. 203/19 m.fl. Bustad 1991 Florø sentrum... Omsorgssenteret, 1999 Florølandet, 1965 Professor Gjelsviksveg, 1999 Nyland gbnr. 28 del av bnr. 18, 96 og 97, 1967 Kleiva - Soldalen 1975 Nyland gbnr. 28/1, 1968 Soldalen A og B 1969 Storåsen sør 1981 Thor Solbergs veg gs-veg 2006 Storåsen sør B7 gbnr. 28/733 m.fl., 2007 Planen opphevar gjeldande reguleringsplanar i den grad han omfattar deler av deira planområde. B. REGULERINGSFØREMÅL, OVERSYN Areala innanfor plangrensene skal nyttast til, jf. plan- og bygningslova: BYGGJEOMRÅDE SAMFERDSELSANLEGG GRØNTSTRUKTUR LANDBRUK 12-6 (jf a- f) OMSYNSSONER: a. sikringssone frisikt jf.c RpBestemmelseOmråde: - mellombels anleggsområde jf.c4 C. FELLESFØRESEGNER Føresegner som gjeld heile planområdet eller for fleire ulike arealbrukskategoriar: C1. Terrenginngrep Inngrepa skal utførast slik at det blir gjort minst mogleg skade på terrenget. Tilpassinga til eksisterande terreng skal gjevast ei god utforming. C2. Tiltak mot støy Regelverket sine grenseverdiar for vegtrafikkstøy skal ikkje overskridast som følgje av ny eller omlagd veg, jf. T Det skal om naudsynt gjerast tiltak for å oppnå dette. C3. Omsynssone a: sikringssone - frisikt ( 12-6, jf. 11-8) Mellom frisiktlinje og køyrebanekant/gangvegkant skal det ikkje vere noko som hindrar sikt mellom dei aktuelle vegane. Det skal vere fri sikt minst ned til 0,5 m over vegbanene. Kommunen og Statens vegvesen kan krevje sikthindrande vegetasjon og gjenstandar fjerna. C4. Mellombels anleggsområde ( 12-7) Områda er regulerte til ulike føremål i samsvar med bruken i dag og/eller planlagd bruk, men kan mellombels nyttast som anleggsområde. I samband med bygging/ombygging av samferdsleanlegg i samsvar med denne planen, kan det i områda gjennomførast masseflytting og andre anleggstiltak. Inngrepa skal gjennomførast med varsemd, og områda skal, når anlegga er fullførde, vere attendeførde til tilstanden ved anleggssart eller på annan måte tilrettelagde for dei permanente føremåla. Ved ferdig anlegg skal områda gå attende til dagens bruk og dagens gjeldande planstatus. Viktig vegetasjon i friområda skal ikkje rørast. C5. Universell utforming Alle tiltak skal så langt råd oppfylle krav til universell utforming BYGGJEOMRÅDE BYGGJEOMRÅDE (dels mellombels anleggsområde) - Bustader - Bustad/kontor i kombinasjon - Sjukeheim - Forretning/bustad i kombinasjon - Gravplass Områda er dels sett av til mellombels anleggsområde jf. pkt.c4. Eventuell fortetting i byggjeområde skal ikkje føre til forverra trafikktilhøve t.d. når det gjeld sikt og trafikktryggleik. Krav til biloppstillingsplassar skal følgje gjeldande kommunal norm på søknadstidpunktet. Områda for bustader %BYA for enkelttomter skal vere maks. 30% Bustadhus skal ha gesimshøgd maks. 6 meter og mønehøgd maks. 8 meter. Garasjar og liknande skal ha gesimshøgd maks. 3,5meter og mønehøgd maks. 5,5 meter. I bustadområde knytt til Soldalsvegen kan det ikkje skje fortetting (i form av auka utnytting eller fleire bueiningar) før krysset mellom fylkesvegen og Soldalsvegen er bygt i samsvar med denne reguleringsplanen. Dette gjeld ikkje for gbnr. 28/76 og gbnr. 28/145 der det var konkrete planar frå før planoppstart vart varsla Aktuelle private vegar/avkøyrsler knytt til den auka utnyttinga må i tillegg ha ein tilfredsstillande standard Området for bustad/kontor Biloppstilling skal leggjast til rette i tilgrensande område regulert til privat/felles parkering Området for forretning/bustad %BYA for området skal vere maks. 60% Næringsverksemda skal ikkje vere til sjenanse for omgjevnadene med omsyn til støy, ureining og trafikk. Bygningar i området skal ikkje vere høgare enn 2 etasjar føresegner i samsvar med planutvalet sitt vedtak , justerte føresegner endring av planen av 189

52 FLORA KOMMUNE For delar av bygget kan det vurderast 3 etasjer. Slik utbygging føreset dokumentasjon av verknad på sol-/utsiktstilhøve for naboeigedomar ved søknad om byggeløyve. Gravplass Området skal nyttast som gravplass, urnelund. Bygningsstyresmakta kan krevje at det vert utarbeidd detaljert situasjonsplan som syner inn- og utkøyringar, terrenghandsaming, utplanting, evt. bygningar, parkeringsplassar m.m SAMFERDSELSANLEGG Fortau, gang og sykkelveger skal så langt det er mogleg tilfredsstille krava til universell utforming. Busshaldeplassar skal tilfredsstille standard for universell utforming. Område regulert til o_g/s er offentleg gang- og sykkelveg, men skal og være køyrbar tilkomst til 28/55 og28/83. Det skal i overgangen mellom køyrbar gangveg og gangveg setjast opp bom som vist med symbol på plankartet AVKØYRSLEREGULERING Reguleringsplan for del av Torggata og Kinnvegen (Fv.545), Florø pumpestasjonar. Anlegga må ikkje vere i konflikt med sikringssoner for frisikt. I desse områda kan det og oppførast gatelys. Desse kan plasserast inntil 0 m frå eigedomsgrense. Det kan oppførast tett innsysskjermar mot eigedomane: Vest for Kinnvegen: Gbnr. 28/469, 28/530, 28/847,28/457, 28/253, 28/149; 28/786 og 28/18 Aust for Kinnvegen: 28/60, 28/55, 28/83, 28/82, 28/246, 28/142 og 28/117 Skjermane kan være av tre eller pil, og kan plasserast inntil 0 m frå eigedomsgrense, og ha maksimal høgde på 2 m KØYREVEGAR Offentleg køyreveg Dette er vegbana inkludert vegskulder Torggata og Fv545 skal ha høgder og vertikalkurvatur som vist i lengdeprofil vedlagt i planen. Høgdene kan endrast med inntil 0,5 meter utan at det er å rekne som avvik frå desse føresegnene I bustadområde knytt til krysset mellom Soldalsvegen og fv.545 kan det ikkje skje fortetting (i form av auka utnytting eller fleire bueiningar) før krysset er ombygt i samsvar med denne planen. Dette gjeld også for bustadområde som ikkje er med i dette no aktuelle planområdet. Dette gjeld ikkje for gbnr. 28/76 og gbnr. 28/451 der det er konkrete planar frå før planoppstart vart varsla. Privat køyreveg (merka KV og f_kv) Dette er nye eller eksisterande felles og private tilkomstvegar/- avkøyrsler i samsvar med eksisterande arealbruk/vegrett og med endringar som følgjer av desse føresegnene og/eller plankartet. Dersom det gjennom grunntingingar vert avtalt å slå saman mindre private avkøyrsler, kan dette handsamast som mindre endring av reguleringsplan. Avkøyrsla merka SKV1 skal berre brukast i samband med landbruksdrift FORTAU OG GANG- OG SYKKELVEG Vegane/fortauet er offentlege. I utvida område ved avmerka kollektiv-haldeplassar (kantstopp for buss) kan det oppførast busskur. Alle private avkøyrsler til offentleg veg skal vere oversiktlege og mest mogleg trafikksikre. Dette gjeld også dei som ikkje er avmerka på plankartet. Kommunen/vegstyresmakta kan krevje at hekkar eller gjerde som hindrar oversyn til/frå avkøyrslene vert fjerna. Det er ikkje høve til å opparbeide andre avkøyrsler mot Kinnveven (Fv.545) enn dei som er vist i planen PARKERINGSPLASS (dels mellombels anleggsområde) Dette er privat felles parkeringsplass ved Røde Korshuset til bruk for denne eigedomen. Området er dels sett av til mellombels anleggsområde jf. pkt.c ANNA VEG - GRØNTAREAL Området skal nyttast til grøft, mur, skjering/fylling og anna sideareal og til rabattar. I området mellom Kinnvegen (om lag profil 550) og Soldalsvegen kan det opparbeidast to biloppstillingsplassar som vist på plankartet. Terrenginngrepa skal utførast slik at minst mogeleg skade vert gjort på sideareala. Rabattar skal opparbeidast/tilplantast og kan nyttast til m.a. skilting (møbleringssone) der det er høveleg. Opparbeiding av sideareal/rabattar skal fullførast samstundes med resten av veganlegget. Område som er disponert som anna vegareal og som vert opparbeidd som hageareal, kan regulerast til bustadføremål ved mindre endring av reguleringsplan dersom dette vert avtalt etter detaljplanlegging/tingingar om grunnavståing GRØNSTRUKTUR FRIOMRÅDE (dels mellombels anleggsområde) Områda skal takast vare på i samsvar med bruken i dag. Områda er dels sett av til mellombels anleggsområde jf. pkt.c LANDBRUK (dels mellombels anleggsområde) Området er delvis regulert til mellombels bruk som anleggsområde jf. pkt. C4. I områda kan det plasserst kommunaltekniske anlegg t. d føresegner i samsvar med planutvalet sitt vedtak , justerte føresegner endring av planen av 189

53 5 27/ / / / / / / / / / / / / o_ft 3 27/ / / /95 o_ft 1A 27/ / / / / / / / / / / / / / / / D 41B41C 41A B35C 35A / / / / / /25 202/ / / / / /94 203/ / /37 203/32 203/24 202/ / / / /29 202/ / / /30 203/ /28 203/32 202/ / / / / /174 KV A 202/ / /11 202/ / / / / / / / / /21 202/ / /37 B / / /61 202/ /23 202/ / / / / / /33 18 o_s 203/17 o_ft 1A 203/98 o_s o_fri 28/ /132 o_g/s 203/132 o_fri 28/815 28/1 B /803 28/1 1B 28/ /428 3C 28/430 3B o_kv B13 3A 28/1 3 28/422 28/1 28/429 28/135 4 B/F 5 28/425 28/459 28/446 28/ /553 o_ft 7 28/550 28/1 28/502 28/117 6 B / / /489 28/777 28/617 28/ /147 28/18 28/ /381 28/10 KV 18 28/ B 13 28/ /89 28/ /353 FT 28/ /616 28/ /457 28/60 f_kv 28/ A 28/478 28/ /532 28/413 28/ KV /531 28/475 5 o_ft 28/ / T 28/58 28/ / /738 28/ / / /468 o_gu 28/ /516 28/515 28/469 28/ / /540 o_ft /245 28/1 28/ o_f 3 28/473 28/ B / / / /68 f_kv 8 28/ /85 14 B10a 28/71 28/543 28/479 28/523 4A 6 o_ /520 28/ /73 28/468 28/464 28/ / /484 18A 18 f_kv f_kv 28/688 28/174 28/70 11 KV 28/ / / / /74 28/78 28/ / /152 B10b 1 28/ /716 28/159 o_ 5 28/ /291 28/193 28/175 28/ /686 KV 7A 14 28/ /79 28/102 28/ /122 S G/ o_ KV B9 28/ / /75 KV 4 28/ /65 28/83 FT 28/786 28/787 28/789 28/ o_ 28/784 28/59 28/ / /48 28/113 28/82 28/1 28/96 6A 28/145 f_kv B 9 28/783 28/252 28/513 28/452 28/ /246 3A 9 28/781 28/ /10 28/143 6D 7 28/134 28/1051 4E 6C 28/421 28/779 28/20328/10 28/141 4B 5 28/ /840 28/1014 4D 28/64 28/551 T o_f 26 28/ / / /420 4C 4A 28/179 P f_kv 28/142 8 KV 28/ /615 B11 28/184 KV 28/423 2A 28/490 28/112 2D 28/761 28/10 28/ /419 2B 2C 28/ /482 14A 28/470 28/46 28/476 4A 28/471 2A B7 28/42 28/15 28/474 28/3894B o_ FT 2B 28/707 PP 28/451 28/37 o_kv B/K 1 28/798 28/ / T 28/ o_f 28/ /450 28/ / /456 28/ /447 28/453 28/ /710 28/448 28/ B6 28/ /76 28/ / / /626 28/ /622 FT o_ 28/771 B4 27 KV 21 28/632 LNFRL 28/ o_ft / /346 o_ft 28/ / /217 28/ / /949 28/17 67A 67B B /745 KV 28/343 28/ /611 28/223 28/303 28/ /676 28/ /269 28/612 1 f_kv 28/635 28/ /724 28/ /751 28/ /830 28/ / / /831 28/836 28/233 28/189 28/838 28/251 28/ /49 28/ /390 28/ / / / /589 28/ /886 28/894 28/598 28/ av / / N 28/ Kilde for basiskart: Flora kommune Dato for26basiskart: 28/ Koordinatsystem: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Høydegrunnlag: NN2000 Ekvidistanse 24B 24A 28/ / /585 28/603 28/602 28/601 28/604 Nasjonal arealplanid: / / /658 28/661 28/650 28/ /662 15/ Utarbeidet av 28/ Bestemmelser datert Plankart25datert 28/ m Kartmålestokk: 1:1000 m (A0) 28/666 28/674 7A 28/ Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven 16 Administrativt vedtak Nabovarsel / høring 11 28/679 Parkeringsplasser Detaljreguleringsplan - Kinnvegen - endringa omfattar avkøyrsler, innsynsskjermar og mindre justeringar 28/599 28/ /681 28/ PP Flora kommune 28/120 28/119 28/884 28/741 28/657 28/360 Parkeringsanlegg 28/392 Mindre reguleringsendring for: 28/ /833 28/ /685 3 P 28/596 28/ / /608 28/609 28/747 28/663 f_kv 5 28/ / /654 28/653 28/ Gang-/sykkelveg Vegstenging\fysisk sperre LNFRL 30 28/583 28/ /148 28/ /594 28/597 28/ / /158 B1 o_g/s 28/752 28/755 28/ /606 28/195 Fortau 28/743 28/ / Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 28/ / Punktsymboler 28/ o_ft 25 Frisiktlinje 23 Kartopplysninger 38 28/ / /763 28/629 Regulert senterlinje o_fri 28/ /728 28/270 28/259 28/1064 Bolig/kontor o_avg 28/ / /40428/ /406 28/407 28/408 28/765 28/950 28/813 2 B/K Byggegrense 28/ Nr. 3 - Grønnstruktur 28/762 28/ /725 28/619 28/ /399 28/402 28/400 28/ f_kv 32 LNFRL 28/ / / /301 28/ B2 28/ o_ 23 Bolig/forretning 28/ KV 53 FT 28/ B/F 28/691 RpGrense14 28/757 RpSikringGrense Grav- og urnelund 10 28/207 28/17 28/764 28/618 o_kv 28/17 28/ / Nr. 2 - Samferdselsanlegg og 13 teknisk infrastruktur 28/ / / /188 28/ / o_gu 28/342 Linjesymbol 12 Annen offentlig eller privat tjenesteyting o_s 8 28/ Frisikt 28/20 28/ Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg 28/625 28/ Hensynssoner 19 28/181 28/ /93 Reguleringsplan PBL /182 Boligbebyggelse B /621 28/ / /1065 o_kv 28/ / / Tegnforklaring / /693 28/689 28/ / /713 f_kv / /708 28/ / /672 28/671 28/ Det bekreftes at plankartet er i samsvar med fullmaktsvedtak 19 28/ Saksnr 15/268 Rev. dato Plansjef

54 54 av 189

55 55 av 189

58 Fra: FMSF Postmottak Sendt: 6. april :07 Til: Askvoll kommune; Balestrand kommune; Bremanger kommune; Eid kommune; Foerde kommune; Gulen kommune; Luster kommune; Solund kommune; Gloppen kommune; Sogndal kommune; Aurland kommune; Stryn kommune; Vik kommune; Fjaler kommune; Postmottak; Høyanger kommune; Leikanger kommune; Vaagsoey kommune; SF Fylkeskommune; Joelster kommune; Selje kommune; aardal kommune; Gaular kommune; Lærdal kommune; Naustdal kommune Emne: Vedtak om endring av gjeldande reglar om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane Vedlegg: Vedtak om endring av gjeldande reglar om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane.PDF Vedtak om endring av gjeldande reglar om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane: Vedtak om endring av gjeldande reglar om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane.PDF 58 av 189

59 Sakshandsamar: John Anton Gladsø Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Etter adresseliste Vedtak om endring av gjeldande reglar om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har vedtatt nye reglar for fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane. Vi viser til høyringa i perioden til Dei nye reglane trer i kraft straks. Fylkesmannen har gjort ei heilskapleg vurdering av reglane, konsekvensane og dei mottekne høyringsfråsegnene. Vi meiner at skadane og ulempene dei nye reglane kan føre til for ålmenta og private interesser er små samanlikna med dei positive effektane reguleringane vil ha, spesielt for sjøaure. Vi vil legge ut informasjon og lenke til den nye forskrifta på heimesida til Fylkesmannen straks den er publisert av Lovdata. Høyring Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sende den forslag til ny forskrift om fiske i og utanfor vassdrag med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane på høyring. Høyringsfristen var , og det kom seks høyringsinnspel. Fylkesmannen har oppsummert innspela, og vurdert dei innkomne forslaga. Samandrag av høyringsinnspela Fiskeridirektoratet Region vest sluttar seg til Fylkesmannens forslag, både når det gjeld behovet for å iverksette tiltak for auka vern av sjøaure og villaks, samt forenklingsarbeidet med å samle tre forskrifter i ei forskrift. Region vest arbeider også med å verne ulike lokale sildestammar i Sogn og Fjordane. Dei meiner det er hensiktsmessig med ei total freding for kommersielt fiskeri på sild i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 30`Ø. Fylkesmannens vurdering: Vi tar til etterretning at Fiskeridirektoratet støtter forslaget, og vi tykkjer det er positivt at Fiskeridirektoratet også arbeider med å verne ulike lokale sildestammar i Sogn og Fjordane. Telefon Organisasjonsnummer N Nettstad fylkesmannen.no/sfj E-post fmsfpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde 59 av 189 Postadresse Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde

60 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/5 SalmonCamera Det er ein alvorleg situasjon for sjøaure langs store delar av kysten, og SalmonCamera støtter innstramminga Fylkesmannen legg opp til. Dei føreslegne reglane må følgjast opp med overvaking og kontrollar. Ny forskrift om dorgefiske må gjerast godt kjent. SalmonCamera har vore i dialog med Norges Sildesalgslag om notfiske i marbakkane og møtt stor forståing. Fylkesmannen bør i tillegg skjerpe regelverket ytterlegare slik at det i større grad reflekterer det generelle forbodet om fiske i nærleiken av oppgangshindre. Det er også viktig at fredingssoner i elv vert tydeleg merka. Fylkesmannens vurdering: Vi tar til etterretning at SalmonCamera støtter forslaget. Vi er einige i at avgrensingane i dorgefiske etter sjøaure må følgjast opp med overvaking og kontrollar, og vi er i dialog med Statens naturoppsyn om dette. Vi vil informere om dei nye reglane så godt som råd. Fylkemannen har løpande vurdering av regelverket, og vi vil vurdere ytterlegare regelendringar dersom det viser seg å verte nødvendig. Fredingssoner i elv skal vere merka og fiskerettshavarane skal informere om fredingssonene i elvane. Dersom fredingssoner ikkje vert aksepterte må vi auke forståinga av fredingssonene og eventuelt auke oppsynet. Lærdal elveeigarlag Lærdal elveeigarlag støtter samlinga og forenklinga av forskriftene. Laget peikar på ytterlegare faktorar som påverkar sjøaurebestandane, som lakselus og kraftproduksjon. Dei viser til at det må vere eit forsiktig fiske i elv og at det må gjerast tiltak i elv for å auke smoltproduksjonen. Elveeigarlaget meiner at alle plassane i Sognefjorden der det kjem ut ferskvatn er viktige for sjøauren for å stå og avluse seg. Desse områda burde difor ha ei munningssone på 200 meter for å verne sjøauren. Elveeigarlaget meiner at minste avstand for notfiske må gjelde heile munningssona og ikkje berre 500 meter frå elvemunningen. Fylkesmannens vurdering: Vi har no gjort nokon grep som truleg vil sikre sjøauren betre, og eventuelle ytterlegare innstrammingar må vi vurdere når vi ser den vidare bestandsutviklinga til sjøaure. Det er vidare viktig at eventuelle innstrammingar i sjø vert gjenspegla i elv. Odd-Arild Aasen, Gjengedalsvassdraget Dei føreslegne tiltaka er eitt steg i rett retning for å redde sjøauren, men det må bli tatt større grep. Tiltaka må vere tilnærma freding av sjøaure, og Aasen tilrår følgjande tiltak for neste fem år: 1. Fiske i sjø frå land i tidsrom oktober til juni kan ikkje utøvast med lettare agn, sluk, og flue, enn 25 gram. 2. Båtfiske i sjø praktisert som dorging, kan starte tidlegast 1. juni og sluttar 30. september. Kvote på 3 fisk pr. dag/båt (aure og laks) 3. Fiske i elv/ferskvatten frå 1. august kan ikkje utøvast i tidsrom mellom 23:00 til 04:30. Kvote på 1 fisk pr. dag. 4. Det må bli lågare terskel for å få kultivere på aure. 5. Det må tiltak til i vassdraga for gyte og oppvekst forhold for aure. Fylkesmannens vurdering: Vi har no gjort nokre grep som truleg vil sikre sjøauren betre, og eventuelle ytterlegare innstrammingar må vi vurdere når vi ser den vidare bestandsutviklinga til sjøaure. 60 av 189

61 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/5 Elveeigarlaget Osen Vestre Hyen Laget tykkjer det er bra at forskjellige forskrifter vert samla i ei forskift. Dei støtter at innlandsfiske oppstraums Blåmannsfossen vert del av forskrifta. Dei tek til etterretning at heile vassdraget vert definert som lakseførande. Dei er positive til at reglane i dei utvida munningssonene vert stramma inn. Fylkesmannens vurdering: Vi tar til etterretning at elveeigarlaget støtter vårt forslag. Fiskerettshavarar på Endestad Dersom heile vassdraget vert definert som lakseførande vil det medføre store ulemper for fiskerettshavarane ovanfor utløpet av Endestadvatnet. Det vert ikkje mogleg å oppretthalde arbeidet med kultivering av røye og aure etter gjeldande driftsplan. Dei ber om at vassdraget ovanfor utløpet av Endestadvatnet vert forvalta som eit innlandsvassdrag til fiskerettshavarane har fått uttalt seg og kome med innspel, og at dette vil vere ei naturleg sak på årsmøtet til EOVH. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen er einig i at å definere heile vassdraget som lakseførande vil innføre enkelte strengare reguleringar. Etter innspel frå EOVH vart vi samde om at EOVH kunne kome med eit tilleggsinnspel etter at alle partane i vassdraget hadde fått uttala seg. Felles innspel frå Elveeigarlaget Osen Vestre Hyen (EOVH) om fiskereglar ovanfor utløpet av Endestadvatnet EOVH ønskjer følgjande reglar for garnfiske ovanfor utløpet av Endestadvatnet: 1. Garnfiske og fiske med ruse er tillate heile året i Endestadvatnet, Lykkjebøvatnet og Krogstadvatnet, både flytande garn og botngarn. 2. Maksimum maskevidde på garn er 31 mm. 3. Garnfiske og fiske med ruse er berre tillate i større avstand enn 100 m i luftline frå lakse- eller sjøaureførande elveos eller kanal. 4. Garna eller rusene må ikkje dekkje meir enn ein fjerdedel av breidda på innsjøen eller sundet på den aktuelle staden. 5. Alle garnlenker skal merkast med fiskaren sitt namn eller gards- og bruksnummer på endeflottøren mot land. 6. All anadrom fisk som vert fanga i garn eller ruse skal settast skånsamt tilbake i vassdraget dersom den vert vurdert som levedyktig. Fylkesmannens vurdering: Det er positivt at elveeigarlaget har kome med ei felles tilbakemelding på reglane om fiske ovanfor utløpet av Endestadvatnet. Fylkesmannen vurderer at inntil vidare er dette reglar vi kan akseptere. Vi tar inn punkt 1 og 2 i den nye forskrifta. Punkt 3 til 5 er generelle reglar i forskrifta, og vi treng ikkje å repetere det. Vi tek derimot inn at dei generelle garnreglane også gjeld for notfiske. Når det gjeld punkt 6 så er det ikkje tillate å fiske etter laks og sjøaure med garn, og det er heller ikkje tillate å fiske etter laks eller sjøaure med stong i den tida det ikkje er ope for slikt fiske i vassdraget. Dei generelle reglane skal redusere bifangst av laks og sjøaure ved fisket etter innlandsfisk, men dersom det likevel viser seg å verte mykje bifangst må vi vurdere reglane på nytt. Regelen om å sette ut att bifangst er heimla i 47 i lakse- og innlandsfisklova, og vi ser ikkje grunn til å ta inn regelen som eit eige punkt i denne forskrifta. Vi vil oppfordre elveeigarlaget om å registrere eventuell bifangst av laks og sjøaure i dette vassdragsavsnittet for å vurdere om dette kan vere eit problem. 61 av 189

62 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/5 Fylkesmannens samla vurdering av høyringsinnspela Vi konstaterer at høyringspartane generelt er nøgde med forslaget om endringar. Enkelte meiner at det burde vore innført enda strengare reglar. Fylkesmannen vil følgje bestandsutviklinga for laks og sjøaure, og ut frå dette vurdere om det vert nødvendig med ytterlegere endringar. Samlinga av tre forskrifter til ei har vi også fått positive tilbakemeldingar om. Fylkesmannens vurdering Ifølgje naturmangfaldlova (nml) 15 skal hausting og anna uttak av naturleg viltlevande dyr følgje av lov eller vedtak med heimel i lov, og 16 opnar for at vedtak om hausting av lakse- og innlandsfisk vert gjort med heimel i lakse- og innlandsfisklova. Etter 40 i lakse- og innlandsfisklova er det opna for å forby eller gi reglar om utøving av alt fiske, også saltvassfiske, ved utløp av vassdrag, i saltvasstraumar, i sund og mellom elv og vatn der det går anadrome laksefisk. Etter 2 i Forskrift om nedsenking av garnredskap kan Fylkesmannen for heile fylket eller for avgrensa område bestemme at nedsenkingspåbodet skal gjelde for garn uansett maskevidde. Etter 8 i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen kan Fylkesmannen fastsette eigne reglar for fiske ved kraftverksavløp. Etter 6 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag kan Fylkesmannen fastsette reglar for fiske etter innlandsfisk på anadrom strekning og fastsette andre fredingssoner ved fisketrapper, fiskerenne eller liknande anlegg enn det som går fram av lov om laksefisk og innlandsfisk 15. Innhenting og bruk av lokal økologisk kunnskap (LEK) har alltid vore ein vesentleg faktor i laksereguleringsprosessen, og LEK vert mellom anna i aukande grad brukt innan dagens kunnskapsog målbaserte forvaltning av laks. Offentlege avgjerder som råker naturmangfaldet skal så langt som råd bygge på vitskapeleg kunnskap om bestandsstatus til artar, utbreiing av naturtypar, økologisk tilstand og effekten av påverknadar jf. nml 8. Kravet til kunnskap skal stå i eit rimeleg forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfaldet. Fylkesmannen vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkeleg til å innføre dei nye reguleringane. Det er godt dokumentert at sjøauren har vore i tilbakegang dei seinare åra, og det å regulere notfiske og garnfiske i sjø vil truleg betre litt på situasjonen, samtidig som at det må jobbast aktivt med å redusere dei negative påverknadane på sjøaurebestandane. Fiskeridirektoratet viser i sitt høyringsinnspel til at innskjerpingane også vil hjelpe allereie truga sildestammar i fylket. Dei nye reguleringane vil også vere i tråd med føre-var-prinsippet i nml 9. Ei vurdering av den samla belastninga på dei enkelte fiskebestandane ligg til grunn for dei vedtekne reguleringane (jf. nml 10), mellom anna haustbart overskot og påverknadar. Fylkesmannen har innført at nedsenkingspåbodet skal gjelde alle maskevidder, og at det ikkje er opna for dorgefiske etter anadrom fisk i munningssonene, sidan dette er reiskap som kan fange sjøaure effektiv (jf. nml 12). Bifangst av anadrom fisk i garn kan også vere så skada at dei ikkje vil overleve ei eventuell utsetting. Med helsing Nils Erling Yndesdal fylkesmiljøvernsjef John Anton Gladsø seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. 62 av 189

63 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 5/5 Adresseliste: Kommunane i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Fiskeridirektoratet Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Vest politidistrikt NJFF Sogn og Fjordane SalmonCamera Lærdal elveeigarlag v/ Lasse Sælthun Elveeigarlaget Osen Vestre Hyen v/ Helge Anonsen Fiskerettshavarar på Endestad v/ Oddvar Endestad Odd-Arild Aasen 63 av 189

64 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Arve Magne Angelshaug Furuhaugane FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/799-8/ARP , K L12/HEDY Vedtak om endring av privat detaljreguleringsplan - Krokane - Norsksenteret, Gbnr.26/373, Bustad/Skule m m. VEDTAK: Med heimel i Plan- og bygningslova og delegasjonsreglementet vedteke av Flora bystyre i godkjenner Flora kommune endring av Plannamn, Planid , med følgjande endringar: Areal bandlagt for teknisk infrastruktur i bakken har fått kombinert føremål teknisk infrastruktur i grunnen og konsentrert bustadutbygging SAA/BKS (2900) med tilhøyrande føresegner. Byggegrense mot nord er fjerna og er samanfallande med føremålsgrensa. Dette vedtaket kan påklagast, jamfør plan- og bygningslova 1-9 og forvaltingslova kap. VI ( 28 36). Klagefristen er tre veker. For meir opplysingar om klagerett sjå vedlagt informasjonsskriv. Kva saka gjeld: Norsksenteret er flytta, og Flora kommune har såleis ikkje behov for eigedomen til dette føremålet lenger. Eigedomen er seld og skal no utbyggast med bustadar. Det vert derfor søkt om endring av eksisterande reguleringsplan, då denne legg til rette kombinert bustad og tenesteyting Kva det vert søkt om endring for I gjeldande plan for området vert det lagt til rette for oppføring av bygning for kombinert formål - bustadformål/tenesteyting, med ei utnyttingsgrad %BYA = 35 og maks mønehøgd = cote m.o.h. Eksisterande plan har i liten grad teke omsyn til eksisterande utbygging i kringliggande område, noko som har resultert i at innkøyringa til Furutun Borettslag er regulert bort. Kommunen sette derfor krav om at planområdet måtte justerast mot sør, slik at avkøyrsla til burettslaget vart teke med i plankartet. Kommunen sette og krav om å justere planområdet mot aust, slik at heile gbnr 26/633 vart teke med i endring av planen. Det vert på bakgrunn av dette søkt om å: endre føremålet til bustad konsentrert småhus, og auke utnyttingsgraden til BYA 45%. Det er og gjort endringar i føresegnene i høve krav til parkering, uteopphaldsareal og plassering av mindre bygg på eigedomen, då dette ikkje var teke med i føresegene i gjeldande plan. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 64 av 189

65 Å justere planområdet er mot sør, slik at avkøyrsla til burettslaget vert teke med i plankartet med tilhøyrande grøfteareal mot gbnr 26/633 Å justere planområdet mot aust slik at heile gbnr 26/633 vert teke med. Høyring av endringsforslag: Forslag til endring i detaljreguleringsplanen har vore sendt på forenkla høyring i perioden til grunneigarar/festarar innanfor planområdet og naboar til planområdet og til aktuelle offentlege instansar. Det er kome inn 5 skriftlege innspel i høyringsperioden. Merknadane er referert og kommentert i søknaden. Kommunen sluttar seg i hovudsak til kommentarane til søkjar, men vil utdjupe kommunen sitt syn på nokre av merknadane i vurderingane under. Vurdering Eigedomen som planen omfattar, ligg i eit etablert bustadområde, og det ligg såleis godt til rette for å utvikle eigedomen til bustadføremål. Det er utarbeidd ein søknad om endring med eit søknadsmateriale som etter kommunen si vurdering er godt gjennomarbeidd og belyser konsekvensane av søknaden på ein tilfredstillande måte. Resultat frå ROS-analysen er innarbeidd i føresegnene. Kommunen er i hovudsak samd i søkjar sine vurderingar av konsekvensar av endringa, men vil likevel utdjupe nokre problemstillingar knytt til søknad om endring nedanfor. Parkering På grunn av eigedomen si sentrale plassering (om lag 350 m til skule, barnehage og butikk, under 2 km til sentrum og 15 m til buss-stopp for bybuss) sette kommunen krav om 1 plass pr bueining i oppstartsmøtet. I merknaden frå Furutun Borettslag er det mellom anna lagt vekt på at dei ikkje aksepterer eit parkeringskrav på 1 plass pr bueining, då dei meinar at dette vil føre til at det vert parkert på deira parkeringsplass. Kommunen har eit mål om å redusere biltrafikk og auke bruk av sykkel. Som ein konsekvens av dette vert det vurdert som ønskjeleg å senke krava til bilparkering, samstundes som ein legg til rette for gode parkeringsløysingar for sykkel, og gode trasear for bruk av sykkel, jamfør Kommunedelplan for sykkel. Kommunen meinar derfor at parkeringskravet som er lagt inn i endringa av planen er tilfredstillande. Uteopphaldsareal Fylkesmannen i Sogn og Fjordane viser i sin uttale til at det er sett krav til areal for felles uteoppholdsareal og leik i føresegnene, men at det ikkje er sett krav til maks tal einingar eller minimumsstorleik på einingane. Dei veit derfor ikkje kor stort areal som vert sett av til kvar eining. Dei viser vidare til at det ikkje ligg føre illustrasjonar eller skisser som viser uteopphaldsareal, og at dei derfor ikkje kan vurdere om det er sett av nok areal med god nok kvalitet til uteopphald og leik. Kommunen har vore i dialog med utbyggar, og det er planlagt 6 nye bueiningar på tomta. Dette har kommunen lagt inn i føresegene for å gjere planen meir føreseieleg. Etter kommunen si vurdering vil det være mogleg å tilfredstille krava til uteopphaldsareal med tilfredstillande kvalitet innanfor planområdet. Vidare ligg eigedomen ca 75 m frå eit større opparbeidd friareal, og det er 350 m til skule/barnehage. Det er slik i området i dag at skule- og barnehageareala er mykje brukt på ettermiddag/kveld av born og unge som bur i området. Etter kommunen si vurdering er derfor planen i samsvar med dei rikspolitiske retningslinjene for born og unge. Vår ref.: /17/799//580 Side 2 av 4 65 av 189

66 Utnyttingsgrad Endring av utnyttingsgrad er den einaste reelle endringa i høve eksisterande godkjent plan. Denne er i planframlegget sett til BYA 45%. Kommunen meinar at på grunn av tomta si sentrale plassering ligg det godt til rette for høg utnytting av tomta. Furutun Borettslag skriv i deira merknad at dersom utnyttingsgraden skal aukast for dette området, må den og aukast for deira eigedom. Burettslaget sin eigedom er imidlertid ikkje ein del av planområdet, dette er såleis eit moment som ikkje kan gjerast ved endring av denne planen. Teknisk infrastruktur i grunnen Det ligg VA-leidningar i bakken på og inntil tomta på nord-, aust- og sørsida. På vestsida går leidningane i vegen. Flora Bystyre vedtok i 2009 ei VA-norm for kommunen der krav til avstandar leidningar i grunnen er lagt inn. Desse skal sikre tilgang til leidningane ved vedlikehald. I eksisterande plankart er det ikkje markert trasear for infrastruktur i grunnen, noko som har gjort det vanskeleg å planlagge utnytting av tomta. Det har vore dialog mellom kommunen og utbyggar i høve korleis traseane for leidningane kan sikrast, samstundes som tomta skal kunne nyttast på ein rekningssvarande måte. Det er blitt semje om at det vert gjort ei endring på det innsende plankartet der traseane for VA-leidningar vert lagt inn som blanda føremål mellom teknisk infrastruktur i grunnen og bustadføremål. På den måten får ein eit plankart som er meir føreseieleg, og det er lett å orientere seg for dei som kjøper bustadar på tomta i høve kva som kan gjerast på eigedomen. Det blanda byggeføremålet skal opparbeidast som ein del av eigedomen sitt uteopphaldsareal, og skal inngå i berekningsgrunnlaget for BYA. Tilkomst Det har vore forsøkt å få til avtale om felles innkøyring med Furutun Borettslag. Då det ikkje har vore mogleg å få til ei slik avtale vert dagens avkøyrsle til eigedomen behalde. Det er dokumentert tilfredstillande sikt i krysset mot Jacob Sandevegen, og trafikk til og frå eigedomen vil være liten. Kommunen vurderer derfor løysinga som tilfredstillande. Handsamingsprosess Fylkesmannen i Sogn og Fjordane viser i sin uttale til at det ikkje kjem tydeleg fram om høyring gjeld mindre endring av gjeldande plan eller full endring av planen. Dei ber kommunen forsikre seg om at rett handsaming er valt, og at planprosessen og moglegheitene for medverknad er i tråd med plan- og bygningslova. Eksisterande plan opnar for at det kan oppførast bygning for kombinert formål - bustadformål/tenesteyting med utnyttingsgrad %BYA = 35. Maks mønehøgd = cote m.o.h. I endringa av planen er det er gjort fleire endringar av planteknisk karakter for å gjere planen meir føreseieleg, og for få med moment som ikkje var tilfredsstillande innarbeidd i gjeldande plan (leidningar i grunnen, krav til parkering for bil og sykkel, uteopphaldsareal, krav til bosshus). Det er og gjort justeringar av planområdet er mot sør og aust, for å få med heile gbnr 26/633 og for å få med avkøyrsla til burettslaget. Endringa av planen legg såleis til rette for ei justering mellom planident og planident Den reelle endringa av planen er endring av utnyttingsgrad, og endring til reint bustadføremål. Det er tre føresetnadar som må vere oppfylt for å kunne handsame ein endring av ein reguleringsplan etter pbl andre ledd. Desse er som følgjer: 1. "endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig" 2. "ikke går utover hovedrammene i planen" 3. "heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder" Vår ref.: /17/799//580 Side 3 av 4 66 av 189

67 I og med at den reelle endringa berre omfattar utnyttingsgrad og endring til reint bustadføremål meinar kommunen at endringane fell inn under omgrepet endring i plan- og bygningslova Dette fordi endringa etter kommunen si vurdering ikkje påverkar gjennomføring av planen forøvrig, eller går ut over hovudrammene i planen. Endringane berører heller ikkje omsynet til viktige natur- og friluftsområder. Naboar og berørte myndigheiter har fått heile søknaden med plankart og føresegner til uttale, og det har vore dialog mellom utbyggar og Furutun Borettslag. Kommunen meinar derfor at krav i kap 5 i plan- og bygningslova i høve medverknad er tilfredstillande, sett i forhold til omfanget av endringa. Det er heller ikkje moment i dei innkomene merknadane/uttalene som etter kommunen si vurdering gjer at endringa ikkje kan handsamast etter plan- og bygningslova Med bakgrunn i det overståande finn Flora Kommune å kunne godkjenne endringa som omsøkt. Med helsing Anders Espeset plansjef Heidi Dyrøy fagleiar regulering Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Dato Sandeveg2013_vedtak-A3-L Mindre endring Føresegner med endring_fk_ _vedtak _informasjonsskriv_om_klagerett_FK Vår ref.: /17/799//580 Side 4 av 4 67 av 189

68 gen 26/190 26/192 26/19 N= /399 Furuhaugane Teiknforklaring 26/399 26/95 26/108 o_svt2 4x20 4x20 26/228 26/191 BKS %-BYA=45% 26/633 SAA/BKS Jacob Sandevegen SV Furutun f_svt1 N= N= Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bygningar og anlegg Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høydegrunnlag: FKB UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 NN2000 Mindre reguleringsendring for: Flora kommune Bustader-konsentrert-småhus Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Linjesymbol Veg Annan veggrunn teknisk anlegg Angitte samferdselsanlegg og/eller tekniske infrastrukturtrasear kombinert med andre angitte hovudformål RpGrense RpFormålGrense Byggegrense Frisiktlinje Punktsymboler Avkjørsel - både inn og utkjøring Nasjonal arealplanid: 1401_ Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:500 m (A3) Privat detaljreguleringsplan - Krokane - Norsksenteret, Gbnr.26/373, Bustad/Skule mm - endring i BYA og føremål Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Nabovarsel / høring Administrativt vedtak Plankart datert Bestemmelser datert / Utarbeidet av Saksnr 17/799 N Ø= Ø= av 189 Det bekreftes at plankartet er i samsvar med fullmaktsvedtak Rev. dato Plansjef

69 Føresegner Plan: Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for JAKOB SANDEVEGEN 1. Utarbeidet av: Kinn Arkitekter AS Revisjon i prosess: , Vedtak/stadfesting: Bystyresak 046/13 Dato Avskrift: Planid: Arkiv nr.: L12 Dato: Sign.kontroll: Endringar: Saknr. Dato: Sign: Endring av utnytting og føremål 17/ HD 1 GENERELT. 1.1 Det regulerte området er vist på plankartet med plangrense. 1.2 Planområdet er inndelt i følgjande føremål: Bebyggelse og anlegg Bustad - konsentrert småhusbebyggelse, BKS (1112) Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur Veg, SV (2010) Annen veggrunn - teknisk anlegg, SVT (2018) Trase for teknisk infrastruktur/bustad, SAA/BKS (2900) 2 FELLES FØRESEGNER. 2.1 Takformer skal vere saltak eller flatt tak på hovedbygning. 2.2 I samband med byggjemelding skal det leggast fram situasjonsplan i målestokk 1:500 (kan ev. tilpassast i forhold til tiltakets størrelse), som i tillegg til bygningar med påførte kotehøgder, viser korleis den ubebygde delen av tomta skal planerast, tilplantast og utnyttast. På kartet skal det visast eventuelle forstøtningsmurar, gjerde, areal for bilparkering, grøntanlegg, leikeområde og liknande. Terrengsnitt med påførte kotehøgder skal syne eksisterande og nytt terreng. 2.3 Bygningar skal så langt som mogleg plasserast og utformast slik at dei fell naturleg inn i landskapet og bygningsmiljøet. Kommunen skal sjå til at alle bygningar og 69 av 189

70 konstruksjonar får eit tiltalande ytre på alle frittståande sider. Vidare at bygningar si form, fasade, vindaugsinndeling, materialar, fargar og murar harmonerar med dei omkringliggjande bygningane og natur. Ubebygde delar av arealet skal gjevast ei tiltalande utforming og vere velregulerte med omsyn til aktivitet og bruk. 2.4 Det skal settast av område for bossoppstilling med overbygg/hus og poststativ på tomta. 2.5 Byggegrense: Bygg skal oppførast innanfor vist byggegrense på plankartet. Der byggegrense ikkje er vist er føremålsgrense byggegrense. Mindre bygg/installasjonar som t.d. uteboder, sykkelparkering med overbygg/tak, leikehus, bygg for bossoppstilling, poststativ o.l. kan plasserast utanfor vist byggegrense i BKS. Plassering av mindre bygg/installasjonar må ikkje vere til hinder for sikt eller tilkomst, og må ikkje komme i konflikt med gang- og sykkelveg i nord. 2.6 Uteopphaldsareal/leikeareal: Minimumskrav til samla uterom: 50 m 2 pr. 100 m 2 BRA til bustadføremål. Derav må det setjast av 25 m 2 pr. 100 m 2 BRA til felles bruk. Areala skal ha god arrondering og være opparbeidd. 2.7 Det skal utarbeidast eigen plan for handtering av overvatn ved detaljprosjektering av bygg, som skal leggast fram ved byggesøknad. Det skal då takast høgde for auka mengd overvatn, på bakgrunn av forventa auke i nedbør i framtida i samsvar med klimaframskrivingar. 2.8 Nye bygg skal dimensjonerast slik at dei kan stå i mot forventa framtidig auke i belastningar som følgje av vind og slagregn, i samsvar med klimaframskrivingar. 2.9 Parkering: Innanfor planområdet skal det vere følgjande parkeringsdekning: - Minst 1 biloppstillingsplass pr. husstand, derav minst 1 parkeringsplass for HC - Minst 2 sykkelparkeringsplassar pr. husstand Rekkjefølgekrav: Leikeplass, bygg for bossoppstilling og andre felles uteområder må vere etablert før bruksløyve vert gitt. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG Bustad, BKS 3.1 Det kan oppførast bygning for bustadformål med inntil 6 bueiningar. Utnyttingsgrad %BYA = 45. Utnyttingsgrad skal reknast samla for både BKS og SAA/BKS. Maks mønehøgd = cote m.o.h. Byggehøgder for bygg og utnyttingsgrad er fastsett ut frå gjeldande rettleiar H-2300/2014 Grad av utnytting. Det kan etablerast forstøtningsmur i naturstein for terreng i formålsgrense mot f_svt1 og o_svt2 inntil 0,5 m høg. Anna utforming må avklarast med Flora kommune v/teknisk Drift i høve leidningar i grunnen. 70 av 189

71 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg, f_sv1 4.1 SV er tilkomstveg til Furutun Burettslag. Annen veggrunn, teknisk anlegg, f_svt1 og o_svt2 4.2 f_svt1 og o_svt2 omfattar areal tilhøyrande veganlegg for grøfter, skråningar, fjellskjeringar, mur, gatelys, osv. Gatelys og innsynsskjerm/støyskjerm kan settast opp inntil 0 meter frå eigedomsgrense. Innafor området kan det og leggast kommunalt VA-anlegg. 4.3 Trase for teknisk infrastruktur/bustad, SAA/BKS Dette området skal opparbeidast som ein del av uteopphaldsarealet til BKS, og skal inngå i berekningsgrunnlaget for BYA. Innanfor området kan det plasserast intallasjonar for leik og opphald som ikkje krev fundamentering i bakken. Det kan etablerast forstøtningsmur i naturstein for terreng i formålsgrense mot f_svt1 og o_svt2 inntil 0,5 m høg. Anna utforming må avklarast med Flora kommune v/teknisk Drift i høve leidningar i grunnen. 71 av 189

74 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Andre Grov Bøbakkane FØRDE Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/ /ARP , K L12/HEDY Vedtak om endring av Privat detaljreguleringsplan - Stavang - Jerdeneset, Gbnr. 98/1, Hytter, planid VEDTAK: Med heimel i Plan- og bygningslova og delegasjonsreglementet vedteke av Flora bystyre i godkjenner Flora kommune endring av Privat detaljreguleringsplan Stavang, Jerdeneset, Gbnr. 98/1, Hytter, Planid , som omsøkt/med følgjande endringar: Føresegnene punkt 2.5 er endra slik at bygg kan plasserast i føremålsgrense der det ikkje er vist byggegrense. Føresegnene punkt 2.6 er endra i høve krav til takform. Føresegnene punkt 3.1 er endra slik at hyttene kan oppførast med maksimal mønehøgde 6 m. Vestre del av tomt H1 er utvida mot vest/nord. Dette vedtaket kan påklagast, jamfør reglane i bygningslova 1-9 og forvaltingslova kap. VI ( 28 36). Klagefristen er tre veker. For meir opplysingar om klagerett sjå vedlagt informasjonsskriv. Kva saka gjeld: Det vert søkt om endring av Privat detaljreguleringsplan Stavang - Jerdeneset, Gbnr. 98/1, Hytter, Planid for endring av tomt H1, med tilhøyrande endringar i føresegnene. Endringa er utarbeidd av X-form AS på vegne av Snekka AS. Kva det vert søkt om endring for Det vert søkt om endring av tomt H1, slik at denne vert utvida med ein trekant i nord/vestre hjørne, samt at byggegrensa mot nord vert lik føremålsgrensa. Maksimal mønehøgd vert søkt endra frå 5,5 m til 6 m og det vert søkt om endring av føresegnene i høve takform, for å fange opp dispensasjon som er gjeve innfor planområdet. Endring av tomt H1 med tilhøyrande endringar av føresegene er grunngjeve med at det ikkje let seg gjere å plassere ei hytte på denne tomta utan store terrenginngrep, då store delar av tomta er eit høgdedrag. Det er etter søkjar si vurdering viktig å la høgdedraget være mest mogleg urørt, då skjæringar i dette området vil være eksponert frå sjøen. For å gje best mogleg tilpassing til næraste Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 74 av 189

75 eksisterande bygg er det og søkt om endring av mønehøgd frå 5,5 6 m for at mønevinkelen ikkje skal bli for butt. Høyring av endringsforslag: Forslag til endring i detaljreguleringsplanen har vore sendt på forenkla høyring til grunneigarar/festarar innanfor planområdet og til aktuelle offentlege instansar. Det er kome inn 1 skriftlege innspel til søknaden. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kom med merknad til søknaden i brev datert I brevet viste Fylkesmannen til at endringa måtte reknast som ei vesentleg endring og Miljøvernavdelinga rådde klart frå å utvide areal til byggjeføremål i retning mot sjøen i vest. Flora kommune fekk deretter tilsendt utfyllande dokumentasjon frå søkjar X-form AS, og det vart gjennomført synfaring i området. Som ein konsekvens av dette, samt endringar i plan- og bygningslova som trådde i kraft , sende kommunen saka over til Fylkesmannen i Sogn og Fjordande for ny vurdering Fylkesmannen svara i brev datert I svaret viser dei til førestandane for å handsame ein søknad som endring av plan etter lovendringa, og at alle desse må være oppfylte for å kunne handsame endring etter denne regelen. Miljøvernavdelinga viser til at planføresegnene har føringar om at eksisterande terreng og vegetasjon i størst mogleg grad skal takast vare på ved alle tiltak i området. Dette igjen betyr at dei ulike tomtene må byggast ut med hytter som er tilpassa tomtene både i utforming og storleik. Det er opna for ein utnyttingsgrad på marks. BRA = 140 m 2, men dersom dette ikkje samsvarar med føringa om færrast mogleg terrenginngrep i føresegnene, bør kommunen, etter miljøvernavdelinga sitt syn, ikkje opne for ei hytte av denne storleiken. Utnyttingsgraden bør slik dei ser det reduserast, og hytta tilpassast tomta. Endring av reguleringsplanen er, etter deira vurdering uheldig, og i strid med nasjonale og regionale føringar for strandsoneforvaltninga. Miljøvernavdelinga rår til å føre opp ei hytte som er tilpassa tomten i både storleik og utforming slik at ein i mest mogleg grad tek vare på eksisterande terreng. Vurdering Den omsøkte justeringa aukar tomtearealet med om lag 60 m2, og tomta kjem nærare regulert turveg. Etter synfaring i området er Flora kommune samd med søkjar om at den omsøkte justeringa av tomta vil være tenleg både for tiltakshavar og for bruken av området til friluftsføremål. Stavang er eit mykje brukt båt-utfartsområde, og ei utsprenging av skjæring på tomt H1 vil kunne gje ein særs skjemmande fjernverknad, og såleis være med å redusere området sin opplevingsverdi sett frå sjøen. Flora kommune kan ikkje sjå at justering av tomta som omsøkt vil redusere moglegheitene for å nytte strandsona til ferdsel, og turvegen vil framleis kunne nyttast slik den er planlagd. Storleiken på justeringa og bruksmoglegheitene etter justeringa gjer at kommunen er ikkje er samd i Fylkesmannen si vurdering om at godkjenning som omsøkt vil stride mot nasjonale og regionale føringar for strandsoneforvaltninga. Punkt 2.4 i føresegene seier at terreng og vegetasjon i størst mogleg grad skal takast vare på. Den seier imidlertid ikkje noko om kva som er største moglege terrenginngrep osv. Det er såleis etter kommunen si vurdering vanskeleg å tolke denne føresegna slik at dersom terrenget ikkje vert teke vare på i tilstrekkeleg grad må ei redusere storleiken på utbygginga. Ei slik tolking ville vore rimeleg dersom omgrepet terrenginngrep var talfesta eller på anna måte kvantifisert. Slik den no står er den så skjønnsprega at det etter kommunen si vurdering vil svekke planen sin føreseielegheit å tolke den på den måten. Dette gjer at kommunen i denne saka vurderer at det ikkje er ønskjeleg å bygge slik gjeldande reguleringsplan opnar for, då terrenginngrep knytt til ei slik bygging vil være svært uheldige. Vår ref.: /17/1342//580 Side 2 av 3 75 av 189

76 Som Fylkesmannen viser til i sin første merknad er det tre føresetnadar som må vere oppfylt for å kunne handsame ein endring av ein reguleringsplan etter pbl andre ledd. Desse er som følgjer: 1. "endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig" 2. "ikke går utover hovedrammene i planen" 3. "heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder" Etter kommunen si vurdering vil ikkje endringane påverke gjennomføring av planen, mellom anna fordi friområde/turveg framleis kan brukast som tidlegare og dei går heller ikkje ut over hovudrammene i planen. Kommunen har gjennomført ei tiltaksanalyse over området. Denne viser at det ikkje er kjende natur kvalitetar i området. Det er heller ikkje viktige friluftsområder som vert berørt av endringa. Endringa er derfor etter kommunen si vurdering av ein slik karakter at den fell under omgrepet endring i plan- og bygningslova Med bakgrunn i det overståande finn Flora Kommune å kunne godkjenne endringa som omsøkt. Med helsing Anders Espeset plansjef Heidi Dyrøy fagleiar regulering Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Dato Plan_retta-A3-L Mindre endring Foresegner_endra _informasjonsskriv_om_klagerett_FK Vår ref.: /17/1342//580 Side 3 av 3 76 av 189

77 Tegnforklaring 98/177 SK 98/183 f_n1 98/184 F1 98/189 f_n298/186 98/188 98/187 f_v1 N= Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg H1 H4 Fritidsbebyggelse-frittliggende Utleiehytter Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur f_v1 SK Kjøreveg Kai f_n1 Linjesymbol Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Uthus/naust/badehus RpGrense RpFormålGrense Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen F1 H4 BRA=170.00m² GT BRA=140.00m² F1 Gjerdeneset H1 98/184 H2 98/185 BRA=140.00m² H3 98/ BRA=140.00m² Nr. 3 - Grønnstruktur GT Turveg Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift F1 Friluftsformål Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone F1 98/181 F1 N= Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Ambita AS UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:1000 (A3) N 98/ Høydegrunnlag: NN2000 Mindre reguleringsendring for: Flora kommune Stavang - Jerdeneset, Gbnr. 98/1, Hytter (justering av tomt H1) Nasjonal arealplanid: 1401_ Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Nabovarsel / høring Administrativt vedtak Plankart datert Bestemmelser datert Ø= /44 Ø= /45 77 av 189 Det bekreftes at plankartet er i samsvar med fullmaktsvedtak Utarbeidet av Saksnr Rev. dato Plansjef 17/

78 Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan for Stavang - Planid: Jerdeneset, gbnr. 98/1, hytter Arkiv nr.: 10/7 Utarbeidet av: Dato: Kinn Arkitekter AS Revisjon i prosess: , Vedtak/stadfesting: , bystyresak 066/12 Avskrift: Sign.kontroll: s.furnes Endringar: Saknr. Dato: Sign: Endring av plankart tomt H1, føresegnene / HD byggegrense, 2.6 takform og pkt 3.1 gesimshøgd 1 GENERELT. 1.1 Det regulerte området er vist på plankartet med plangrense. 1.2 Planområdet er inndelt i følgjande føremål: Bebyggelse og anlegg Samferdselanlegg og teknisk infrastuktur LNFR- område Bruk og vern av sjø og vassdrag Fritidsbustad H1, H2, H3 Utleigehytte H4 Køyreveg V1 Kai Friluftsområde F1 Turveg Småbåtanlegg og ferdsel i sjø Naust/Uthus N1, N2 2 FELLES FØRESEGNER. 2.1 Ved søknad om løyve til tiltak skal det leggast ved situasjonsplan med terrengprofilar som viser eksisterande og framtidig terreng. 2.2 Ved søknad om løyve til tiltak skal det leggast fram plan for avløpsanlegg til godkjenning av kommunen. Anlegget skal vere fellesanlegg for fritidsbustadane/- utleigehytta, og det skal vere gitt løyve til slikt anlegg før det vert gjeve bruksløyve for fritidsbustadane. 2.3 Det kan tillatast inngjerding av tomtane for fritidsbustader. Maksimal gjerdehøgd 1 m. 2.4 Eksisterande terreng og vegetasjon skal takast vare på i størst mogleg grad for alle tiltak e:\websakdok\vidar\websak5\hd3343\ \foresegner_endra (L)(617127).docSide 1 av 3 78 av 189

79 i området. 2.5 Bygningar skal plasserast innanfor byggegrensene vist på planen. Der byggegrense ikkje er vist kan bygg plasserast i føremålsgrense. 2.6 Takform skal tilpassast formspråk øvrige hyttar i området. 2.7 Tilkomstveg skal følgje eksisterande sjøveg i horisontal- og vertikalkurvatur. Nye veg langs nausttomtane skal tilpassast eksisterande terrenghøgder så langt mogeleg. 2.8 Det kan om naudsynt etablerast ein mindre trafostasjon i område F1 søraust for H2 og H3. Utforming og terrengplassering skal ikkje vere dominerande i området. 2.9 Det kan etablerast gangsti i terrenget frå køyreveg ved N1 til svaberga i strandsona mot vest/sørvest. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Fritidsbustader H1, H2, H3. Nye bygningar for fritidsføremål (H1, H2 og H3) kan oppførast med utnytting inntil maks bruksareal BRA = 140 m2. Maks mønehøgd skal ikkje overstige 6.0 m målt frå gjennomsnittleg terreng kring bygningen. Fritidsbustadane skal tilpassast kvarandre i form, byggestil og materialbruk. Det skal nyttast materialer som ikkje gjev signaleffekt eller fargar. 3.2 Utleigehytte H4. Eksisterande utleigehytte H4 kan utvidast til samla maks bruksareal BRA= 170 m2. Maks mønehøgd skal ikkje overstige 6.0 m målt frå gjennomsnittleg terreng kring bygningen. Tradisjonell sjøhuspreg skal ivaretakast i form og materialbruk. Det kan etablerast uthus/utebod i ein etasje og inntil 50 m2 grunnflate, med minimum 1 m avstand til tomtegrense og utanfor viste byggegrenser på tomta. Det skal nyttast utvendige materialer som ikkje gjev signaleffekt eller fargar. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Køyreveg V1 Vegar kan anleggast som vist i planen. Tilkomstveg skal følgje eksisterande sjøveg i horisontal- og vertikalkurvatur. Nye veg langs nausttomtane skal tilpassast terrenghøgdene så langt mogeleg. 4.2 Kai Det kan etablerast lett stål/trekai eller murt kai (hoggen stein) som vist på plankartet. 5 LNFR OMRÅDE 5.1 Friluftsområde F1 Området kan nyttast til friluftsformål med fri tilgjenge for ålmenta. Det skal ikkje tillatast tiltak i området unnateke evt. trafo som nemnt i pkt Bruk av området skal vere i samsvar med arealbruk definert som Landbruk- Natur og Friluftsområde i kommunedelplan for Stavang LNF-sone 3. I friluftsområda mot sjøen i nord kan det etablerast fortøyningsboltar for småbåtar. 5.2 Turveg Det kan anleggast gangsti med bredde maks 1m som vist i planen. Gangstien kan leggast e:\websakdok\vidar\websak5\hd3343\ \foresegner_endra (L)(617127).docSide 2 av 3 79 av 189

80 i terrenget frå køyreveg ved N1 til svaberga i strandsona mot vest/sørvest. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag. Området kan nyttast til småbåttrafikk med tilhøyrande anlegg. Det kan etablerast mindre flytebrygger i tilknytning til kaiområdet. 6.2 Uthus/naust N1, N2. Det kan oppførast inntil 6 naust / båthus med maks bebygd areal BYA= 360 m2 for begge delområda. Maks bebygd areal BYA=60 m2 pr eining. Maks mønehøgd skal ikkje overstige 6 meter over kainivå. Golvhøgd skal ligge på minimum kote NGO. Bygningane skal nyttast som naust/sjøhus og kan ikkje ha rom for varig opphald eller andre funksjonar i strid ned arealføremålet. Det kan ikkje etablerast langsgåande kaifront framfor naust/båthus-området. Det kan etablerast landfeste for flytebrygger i naust/båthus-området. e:\websakdok\vidar\websak5\hd3343\ \foresegner_endra (L)(617127).docSide 3 av 3 80 av 189

83 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Jostein Allan Nikø Eikedalen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/2692-6/ARP /HEDY Vedtak om endring av reguleringsplan Stavøy, Gbnr. 21/3, Hyttefelt, planid VEDTAK: Med heimel i Plan- og bygningslova og delegasjonsreglementet vedteke av Flora bystyre i godkjenner Flora kommune endring av Stavøy, gbnr 21/3, Hyttefelt, Planid , som omsøkt/med følgjande endringar: Justeringar av naustområde E. Dette vedtaket kan påklagast, jamfør reglane i bygningslova 1-9 og forvaltingslova kap. VI ( 28 36). Klagefristen er tre veker. For meir opplysingar om klagerett sjå vedlagt informasjonsskriv. Kva saka gjeld: Ved oppmåling av naustområda viste deg seg at oppført bygg på naustområde E ligg noko utanfor føremålsgrensa. Det vert derfor søkt om justering av føremålsgrensa slik at oppført bygg ligg innanfor regulert område. Kva det vert søkt om endring for Endringa gjeld justering av naustområde E. Føremålsgrensa for «privat naust E» er i omsøkt endring sett 1 meter utanfor fasadeliv på oppførte naustbygningar, med unntak av 2 meter i søraust. Forslag til mindre planendring fører til eit justering mot arealføremåla «privat småbåtanlegg på land» og «friluftsområde på land». Endringa medfører ikkje endringar i føresegnene. Høyring av endringsforslag: Forslag til endring i detaljreguleringsplanen har vore sendt på forenkla høyring i perioden til grunneigarar/festarar innanfor planområdet og til aktuelle offentlege instansar. Det er ikkje kome inn innspel i høyringsperioden. Vurdering Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 83 av 189

84 Det er tre føresetnadar som må vere oppfylt for å kunne handsame ein endring av ein reguleringsplan etter pbl andre ledd. Desse er som følgjer: 1. "endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig" 2. "ikke går utover hovedrammene i planen" 3. "heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder" Den omsøkte endringa gjeld justering av naustføremålet med 1-2 m mot tilgrensande areal. Denne justeringa vil ikkje redusere kvaliteten/bruksverdien på dei tilgrensande arealføremåla. Etter kommunen si vurdering går endringane ikkje ut over hovudråmene i planen, og dei berørar heller ikkje omsynet til viktige natur- og friluftsområder. Endringa er derfor etter kommunen si vurdering av ein slik karakter at den fell under omgrepet endring i plan- og bygningslova Med bakgrunn i det overståande finn Flora Kommune å kunne godkjenne endringa som omsøkt. Med helsing Anders Espeset plansjef Heidi Dyrøy fagleiar regulering Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Dato Plankart _vedtak-A3-L Mindre endring_versjon2 9_informasjonsskriv_om_klagerett_FK Vår ref.: /17/2692//580 Side 2 av 2 84 av 189

85 Tegnforklaring E 21/83 N= PBL 25 REGULERINGSFORMÅL Byggeområder (PBL 25,1.ledd nr.1) Spesialområder (PBL 25,1.ledd nr 6) Område for boliger med tilhørende anlegg Annet byggeområde Privat veg Fellesområder (PBL 25,1.ledd nr 7) Friluftsområde (på land) Friluftsområde i sjø og vassdrag Privat småbåtanlegg (land) Privat småbåtanlegg (sjø) Felles avkjørsel Felles gangareal Felles parkeringsplass LinjeSymboler Grense for restriksjonsområde Linjesymbol RpGrense RpFormålGrense Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen 21/83 D N= Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høydegrunnlag: Flora kommune UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 NN2000 Mindre reguleringsendring for: Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:500 m (A3) N Ø= /18 B Ø= Flora kommune Stavøy, gbnr. 21/3, hyttefelt - endringa gjeld naustområde E Nasjonal arealplanid: 1401_ Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Nabovarsel / høring Administrativt vedtak Plankart datert Bestemmelser datert / Utarbeidet av Saksnr 17/2692 Rev. dato N= av 189 Det bekreftes at plankartet er i samsvar med fullmaktsvedtak Plansjef

88 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Anne Norith Ludvigsen Fjellvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2748-3/ARP , K L12/HEDY Vedtak om mindre endring av reguleringsplan for Brandsøy - GBN 18/35 - Planid VEDTAK: Med heimel i Plan- og bygningslova og delegasjonsreglementet vedteke i Flora bystyre, godkjenner Flora kommune mindre endring/justering av reguleringsplan for Brandsøy - GBN 18/3, som vist på plankart datert Endringa skal innarbeidast i kommunen sin planbase. Dette vedtaket kan påklagast, jamfør reglane i bygningslova 1-9 og forvaltingslova kap. VI ( 28 36). Klagefristen er tre veker. For meir opplysingar om klagerett sjå vedlagt informasjonsskriv. Kva saka gjeld: I samband med oppmålingsforretning i området registrerte Flora kommune at Fjellvegen, regulert i reguleringsplan for Brandsøy - GBN 18/35, Planid ikkje er bygd slik reguleringsplanen viser. For å rydde opp i dette misforholdet varsla Flora kommune om reguleringsendring med føremål å justere vegarealet i plankartet slik at det samsvarar med den bygde vegen. Det ligg ikkje føre merknader til endringa. Vurdering: Justeringa av vegarealet i plankartet har etter administrasjonen si vurdering ikkje konsekvensar for dei eksisterande bustadtomtene i planområdet, då desse er frådelt og utbygd med utgangspunkt i den bygde vegtraseen. Justeringane krev ikkje endring av føresegene. Det er tre føresetnadar som må vere oppfylt for å kunne handsame ein endring av ein reguleringsplan etter pbl andre ledd. Desse er som følgjer: 1. "endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig" 2. "ikke går utover hovedrammene i planen" 3. "heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder" Etter kommunen si vurdering går endringane ikkje ut over hovudråmene i planen, og dei berørar heller ikkje omsynet til viktige natur- og friluftsområder. Endringa er derfor etter kommunen si vurdering av ein slik karakter at den fell under omgrepet endring i plan- og bygningslova Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 88 av 189

89 Med bakgrunn i det overståande finn Flora Kommune å kunne godkjenne endringa slik den ligg føre. Anders Espeset plansjef Heidi Dyrøy fagleiar regulering Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Dato _endring_ _2-A2-L endring_vedtak _informasjonsskriv_om_klagerett_FK Vår ref.: /16/2748//580 Side 2 av 2 89 av 189

90 18/184 N= /222 18/165 18/188 18/173 18/64 18/122 Bakkane 18/39 18/116 18/149 Brandsøysundet 18/57 18/72 18/114 18/112 18/113 18/80 18/81 18/117 18/118 18/245 18/71 18/160 18/73 18/97 18/40 18/17 18/167 18/196 18/111 18/122 18/39 18/124 18/90 18/98 R=81 N= /211 18/156 18/17 18/42 18/171 18/39 18/56 F1 Fjellvegen 18/59 18/35 18/43 B1 18/150 18/219 18/35 18/50 18/209 18/ m² Maks BRA pr. tomt: 300m m² Maks BRA pr. tomt: 300m 2 L1 Kjøreveg B2 T1 5 3 R=5 18/70 18/48 18/215 L2 18/86 R=5 18/69 R=24 F3 B4 18/69 Fjellvegen L3 18/ m² 18/126 Maks BRA pr. tomt: 250m 2 18/68 18/78 F2 18/125 18/87 18/186 18/248 18/187 B m² Maks BRA pr. tomt: 250m R=25 18/35 18/35 18/202 18/211 18/2 N= /65 Teiknforklaring PBL 25 REGULERINGSFORMÅL Byggeområder (PBL 25,1.ledd nr.1) Område for boliger med tilhørende anlegg Offentlige trafikkområder (PBL 25,1.ledd nr 3) Kjøreveg Annen veggrunn Spesialområder (PBL 25,1.ledd nr 6) Fellesområder (PBL 25,1.ledd nr 7) Frisiktsone ved veg Felles avkjørsel Felles lekeareal for barn LinjeSymboler Linjesymbol Planens begrensning Formålgrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Grense for restriksjonsområde Byggegrense Byggelinje Regulert senterlinje Måle og avstandslinje Punktsymboler Avkjørsel - både inn og utkjøring 18/54 Annet fellesareal for flere eiendommer 18/55 18/21 18/2 N= Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: FKB UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:1000 (A2) N Høydegrunnlag: NN2000 Mindre reguleringsendring for: Flora kommune Brandsøy GBNR. 18/35 - endring gjeld justering av trase for Fjellvegen Nasjonal arealplanid: 1401_ Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Nabovarsel / høring Administrativt vedtak Plankart datert Bestemmelser datert Ø= Ø= Ø= Utarbeidet av Flora kommune Saksnr Rev. dato 16/ av 189 Det bekreftes at plankartet er i samsvar med fullmaktsvedtak Espeset Anders Plansjef

93 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 016/18 Plan- og PS samfunnsutvalet Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Jan Osa K2 - K40, K2 - K45 17/229 Klage på løyve til felling av gås som gjer Skade Sunnarvik - Svortevik - Nedre Standal - Svanøy Framlegg til vedtak: Flora kommunekan ikkje sjå at det ligg føre vesentleg nye moment i klage frå NOHA for dyrs rettigheter og Dyrevernslaget i indre Sogn, som gjev grunnlag for å endre Flora kommune sine vedtak i sak 17/229-3, 17/229-9, 17/229-10, 17/ og 17/ Saka vert sendt Fylkesmann for endeleg handsaming av klaga Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 93 av 189

94 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Etter søknad frå gardbrukarar har Flora kommune i 2017 gjeve løyve til felling av inntil 38 gås som gjer skade på avlinga på innmarka. Tildeling av skadefellingsløyve er gjort etter lik praksis som to tidlegare år. Felling av ung gås som ikkje utgjer hekkande par er det tiltaket som etter gardbrukarane sitt syn gjev klart best verknad over tid, etter at det er konstatert at skremming og andre tiltak ikkje lenger nyttar. Desse vedtaka er klaga på av NOHA for dyrs rettigheter og Dyrevernslaget Indre Sogn. Klagar har bede om opsettande verknad. Kommunen har svart klagar at søknaden vil verte handsama i september I det ligg det at klagar ikkje får medhald i at klaga skal ha oppsettande verknad. Av ulike grunnar har kommunen utsett handsaminga av denne klaga. Dyrenes røst har ved mange høve etterlyst handsaming av klagene, og hevda at kommunen ikkje kan gje nye skadefellingsløyve før endeleg vedtak ligg føre etter handsaming hos fylkesmannen. Fylkesmannen som er klageinstans i slike saker, har i brev av , bede kommunen om ei orientering og framdrift i saka, og i samsvar med Dyrenes røst sin påstand, vidare lagt til grunn at kommunen ikkje gjev nye skadeløyve før klagesakene er handsama. Det er teke til vitande. Innleiing: Det er søk om og gjeve 6 løyve med til saman inntil 38 ikkje hekkande fugl i Det er felt 16 fugl. Søknadane gjeld alle engareal som ligg ned mot sjøen i Barekstad, Eikefjord, Høydalsfjord, Standal, Svortevik og på Svanøy. Skadane er av grunneigar rekne som årvisse og omfattande. Løyva var slik; Namn Alf Bareksten inntil 10 ungfugl/ikkje hekkande grågås, Felt 1 Anne Margrete og Arne Engebø inntil 12 ungfugl/ikkje hekkande grågås, Felt 10 Ove Svortevik inntil 4 fire- ungfugl/ikkje hekkande grågås, Felt 0 Harald Midtbø inntil 4 fire- ungfugl/ikkje hekkande grågås, Felt 2 St. Norsk Hjortesenter inntil 4 ungfugl/ikkje hekkande grågås, Felt 1 Kjell Ove Høydal inntil 4 ungfugl/ikkje hekkande grågås, Felt 2 Felles vilkår i alle løyva er: Resultatet av fellinga skal rapporterast etter kvart til Flora Kommune. Innan skal det leverast ein skriftleg rapport som kort gjer greie for kva tiltak som er gjennomført og verknaden av desse. Det er rapportert at det er felt 16 fugl i heile Vedtaka var klaga på av Jenny Ryssdal Rolness den på vegne av Dyrenes røst. Klagene vart først korrigert og seinare trekt, med melding om at NOAH ville ta over klaga. Dyrenes røst vart så stifta og registrert med Org.nr den Det er ein ideell organisasjon med adresse 6942 Svortevik, og føremålet er å arbeide for dyrevern og dyrs rettigheter. NOHA For dyrs rettigheter (Org.nr ), har i brev datert klaga på fellingsløyva i Sunnarvik, i brev datert klaga på fellingsløyva i Nedre Standal, og Svortevik, og i brev av , klaga på fellingsløyve på Svanøy. Dyrevernlaget Indre Sogn ( Org nr ),klaga på fellingsløyva på Svanøy i brev av I klagene vert det hevda at Flora kommune sin praksis er altfor liberal og bør stoppast snarast. Det er bedd om at klaga vert gjeva oppsettande verknad. Om høve til å klage; Vedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages i samsvar med forvaltningslovens regler Kort om heimel for vedtaka. Kommunen sin heimel til å gje løyve til å felle gås som gjør skade er definert i Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon som er heimla i Naturmangfaldlova 18. Forskrift om felling av viltarter som gjør skade.. Første del, Generelt: 1. Avliving av viltarter i medhold av denne forskrift skal skje sikkerhetsmessig og humant forsvarlig. 2. Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller 94 av 189

95 FLORA KOMMUNE redusere predasjon. 3. Avlives et mordyr i yngletid bør avkommet av dyrevernmessige hensyn om mulig avlives Andre del; Felling av viltarter som gjør skade. A...B. Kommunen kan gi tillatelse til felling av følgende viltarter når disse gjør skade: Storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås, kanadagås, ærfugl, siland, laksand, tjeld, krykkje, grønnspett, svartspett, flaggspett, kjøttmeis, kaie, kornkråke, stær, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap, gulspurv, viltlevende kanin og ekorn Forskrift om tidleg jakt på grågås i Flora, var gjeldande frå Kommunen sit grunnlag, handsaming og vurdering: Med bakgrunn i aukande konflikt mellom landbruk og den aukande stamma av gås, vart det utarbeidd forvaltningsplan for gås , nettopp for å prøve å redusere skade på innmark og lettare regulere grågåsbestanden gjennom tidleg og ordinær jakt. Det vart innført lokar forskrift som var gjeldane fram til Etter at forskrifta vart innført vart det ikkje gjeve skadefellingsløyve på gås i nokre år. Flora kommune har etter søknad i gjeve løyve til felling av gås som gjer skade på innmarksareal. Det er felt gås i kvart av desse åra som skadeløyve. Etter at forskrifta vart innført er det felt om lag 200 gås/år i kommunen, og om lag 320/år i Fylket. Gjennosnitt i fylket i perioden er 346 gås/år, i Flora 223 gås/år. Forskrifta vart oppheva , og det var difor ikkje tidlegjakt på gås i Flora i 2017 Hovudutfordringa for arbeidet med forvaltningsplanen for grågås i Flora kommune er å finne tiltak som kan redusere skadane som følgje av grågåsbeite til eit akseptabelt nivå, samstundes som ein legg til rette for ei berekraftig forvalting av grågåsbestanden i kommunen. og målsetjinga med forvaltningsplanen er den same som i DNrapport "Handlingsplan for forvaltning av gjess". Flora kommune har i 2017 gjeve løyve til felling av intil 38 gås som gjer skade på avlinga på innmarksareal. Dette er delvis løyve på vilkår, på bakgrunn av kjennskap til tidlegare års skadeproblem som ein forventar vil skje igjen. Erfaring tilseie at om lag ein tredjepart vert nytta, Felling av ung gås som ikkje utgjer hekkande par er det tiltaket som etter kommunen og gardbrukarane sitt syn gjev best verknad. Skreming åleine har kort og liten veknad. Tilbakemeldingane over tid viser at på dei fleste plasser så klarer grunneigar å halde gåsa vekke ved tradisjonell skremming, og skremming ved bruk av skytevåpen, og 1 2 fellingar kvart år. På ein spesielt ein plass i Eikefjord vert det felt 3 4 gås/mnd i mai, juni og juli. Dette tyder på jamt og stort beitepress i vekstsesongen. Tiltak som eggsanking og uttak av einskilde hekkande par er vurdert som ikkje tenleg eller lovleg. Det bør nemnast at forskrifta opnar for at Kommunen har høve til å gje løyve på vilkår, på bakgrunn av kjennskap til tidlegare års skadeproblem som ein forventar vil skje igjen. Vilkåret var då at det ikkje var høve til å felle meir enn eit visst tal fugl kvar månad. Det vil sei at skaden måtte vere vedvarand over tid før ein kan ta ut alle skadefellingsløyva. Tiltaket er vurdert etter NML 8-12, jfr. 1 og 7. Klagar varsla klage før vedtaket vart gjort. Kommune sit samandrag og konklusjon i desse fellingløyva har vore om lag slik;. I denne saka er det ei vurdering der ein må ta omsyn brukaren sit rettmessige ynskje og krav om å ivarta si avling, økonomi og tidsbruk i lys av forskrift om felling av dyr som gjer skade, og dei intensjonane som ligg i fredinga i yngletida, og intensjonen med vern av hekkande fugl. Tiltaka som vert gjeve løyve til må og vere fagleg forsvarleg, tenlege og mogeleg å gjennomføre. Vilkåra som vert sett skal heller ikkje vere urimeleg, eller gjere det vanskeleg å gjennomføre dei tiltaka det er gjeve løyve til. Dersom tiltaket skal ha nytte over tid må det gjevast løyve på minst x ungfugl/ikkje hekkande gås, fordelt med om lag 2-4 fuglar kvar månad fram til jakta startar. 95 av 189

96 FLORA KOMMUNE Klagarane si grunngjeving for å klaga er ; - det går ikkje fram av klaga at det ligg føre dokumentasjon på skade eller at det er føreteke synfaring for å vurdere den lokale grågås bestanden. - tal fellingsløyve utgjer ein altfor stor del av den lokale bestanden, og er meir å rekne som jakt. - felling av intil 12 gjess må etter klagar si meining reknast som desimering av bestanden. - Forsiktig jakt og felling står imot prinsippa i forskrifta andre tiltak må kome først. - Fylkesmannen sine teljingar i 3 reservat i Askvoll i perioden viser ein tilbakegang frå individ til til 150 individ, og at det er berre 65 hekkande par i dei 54 reservata. - kommunen sine data må vere gamle og ikkje til å lite på - Det er vanskeleg å skilje ungfugl og voksen fugl, og felling av foreldredyr fører til stor liding. - det er ingen fysisk kontroll med kva fugl som vert felt, eksempvis foto. - toleranse for dyr sin naturlege adferd, næringssøk og vern av ungar bør tilleggast meir vekt, og andre løysingar bør nyttast framfor felling. - Forvaltningsplan for grågås i Flora skulle nettop redusere trongen for skadefelling i hekketida. - Skadefelling i tillegg til tidlegjakt er ei altfor stor påkjenning for den lokale stammen. Klagarane sin felles påstand. Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis både av etiske hensyn og av hensyn til grågåsas negative bestandsutvikling i Sogn og Fjordane. Dette er en utvikling som det er svært viktig å stoppe i tide. Det vert bedd om oppsettande verknad Vurdering av klaga: Kommunen legg til grunn at klagene er komne inn i rett tid. Kommunen legg vidare til grunn at sjølv om klagar ikkje er å rekne som direkte part i saka og dermed ikkje kan hevde oppsettande verknad, så vil det vere rett att kommunen sin praksis i slike saker vert vurdert på nytt, også av overordna mynde. Intensjonen til kommunen er å sikre lik praktisk og rasjonell forvaltning, og ein bør då kunne legge til grunn at kommunen, i ettertid vil ta til vitande endeleg vedtak når det ligg føre. Klagar hevdar at det går ikkje fram av klaga at det ligg føre dokumentasjon på skade eller at det er føreteke synfaring for å vurdere den lokale grågås bestanden. Flora kommune har i desse sakene lagt til grunn ei samla vurdering ut frå grunneigarane sine opplysningar gjennom mange år og det kommunen har observert av gås og beiteskader på desse jordbruksareala. Kommunen si vurdering er at det over tid er liten grunn til å tvile på opplysningane frå grunneigarane når det gjeld skade på innmarka. Når skade og observasjonar er årvisse og varige over tid er det heller ikkje grunn til å tru at den lokale stammen av grågås er nemnande redusert. Når det er opna for ordinær jakt på grågås, og at det i mange kommunar og er opna for tidlegjakt for å lettare regulere stammen, så må kommunen kunne legge til grunn at grågåsa samla sett ikkje er trua. Kommunen har ikkje eigne rutiner eller skjema som søkarane kan nytte seg av når det vert søkt.. Fredrikstad kommune har laga slike søknadsskjema, rettleiing og rapportskjema som loser søkaren gjennom alle formelle krav til søknad, kva kommunen vil legge vekt på i si handsaming, og ein mal for rapportering. Flora kommune vil nytte desse som utgangspunkt for å lage tilsvarande eigne rutiner. Dokumentasjon av beiteskade kan normalt gjerast ved bruk av fleire nettingkassar som vert sett ut, og så samanlikning med avlinga ellers på bruket. Dette er mest relevant ved krav om erstatning. Klagar hevdar at tal fellingsløyve utgjer ein altfor stor del av den lokale bestanden, og at det er meir å rekne som jakt. Tilbakemeldingane frå grunneigarane er at det er det tilstrekkeleg med intensiv skreming og ein til to fellingar før skadetrykket avtek. I mange tilfeller er bruk av skytevåpen til skreming det som skal til for at gåsa finn seg beite andre stader der ho får vere ifred. Intensjonen er først og fremst å skremme gåsa slik at den held seg vekke frå innmarka. Mange skadefellingsløyve vert nytta til skremming utan at det vart felt gås. Medan ein plass inne i Eikefjorden viser tilbakemeldinga at det er naudsynt med fleire fellingar gjennom heile vekstsesongen for å halde skadetrykket nede. 96 av 189

97 FLORA KOMMUNE Klagar hevdar at felling av intil 12 gjess må etter klagar si meining reknast som desimering av bestanden. I Flora vart det felt mellom 200 og 500 gås kvart år i perioden I gjennomsnitt 350 gås/år. Dei 16 skadefellingane av ungfugl utgjer då under 5% av felte gås i kommunen. I same preiode har felling av gås auka frå til i heile Norge. I Eikefjord er det litt spesielt med eit jamnt beitetrykk heile vekstsesongen både i mai,juni og juli. Klagar hevdar at forsiktig jakt og felling står imot prinsippa i forskrifta andre tiltak må kome først. Kommunen legg til grunn at andre tiltak har vore prøv både i skadeåret og tidlegar, og at erfaringane vert lagt til grunn for søknaden og i kommunen si vurdering. Kommunen kan ikkje gje seg inn på ein diskusjon om kva som er teoretisk mogeleg. Kommunen må halde seg til kva tiltak og vilkår som samla sett er mogeleg å gjennomføre innanfor det lova tillet. Det vert då ei vurdering av brukaren sit rettmessige krav om å kunne ivarta si avling.økonomi og tidsbruk opp mot intensjonane som ligg i fredinga i yngletida. Vilkåra som vert sett skal ikkje vere urimeleg, eller vanskeleg å gjennomføre. Det vil difor vere både rett og rimeleg at ein dreg med seg dei erfaringane frå tidlegare år. Skal gardbrukarane vere nøydde til å gå gjennom same nyttelause ritualet kvart år, eller skal ein også kunne variere ved åkunne nytte skytevåpen til å skremme og felle slik at fuglen vel å finne andre stader å beite. Dersom skreming og felling først skal nyttast så må det vere høve til å gjennomføre tiltaket så lenge det er til nytte.. Erfaringa frå tidlegare år er då at med tilleg av forsiktig jakt og felling av einskilde fuglar vert andre skremme-tiltak langt meir effektive og gåsa held seg vekke i lengre periodar, og finn seg andre beiteområde. Klagar hevdar at Fylkesmannen sine teljingar i 3 reservat i Askvoll i perioden viser ein tilbakegang frå individ til til 150 individ, og at det er berre 65 hekkande par i dei 54 reservata. Teljingane viser og at det vart tald om lag same tal gås i 1995 som i Det har vore tald minst 300 fugl kvart år i perioden, og at det har vore ein jamn nedgang i talde fugl frå 553 fugl i 2010 til 165 i Klagar hevdar at kommunen sine data må vere gamle og ikkje til å lite på Som det går fram av Fylkesmannen sin rapport om Sjøfuglane i Sogn og Fjordane så er det tidkrevjande å få gode tal for bestanden av grågås. Det er difor ikkje pårekneleg at kommunane skal gjennomføre eigne teljingar i tillegg. Tilbakemeldingane til kommunen tilseier at det er grunn til å tru at det har vore jamt med gås dei 10 siste åra, og spesielt høgt i 2005 og lågt i Klagar hevdar at det er vanskeleg å skilje ungfugl og voksen fugl, og felling av foreldredyr fører til stor liding. Fellingstillatelse vert gjeve til søkar, som sjølv er ansvarlig for at felling vert gjennomført i tråd med lov, forskrifter og vilkår sett av forvaltningsmyndigheten. Kommunen legg til grunn at den som skal utføre evt. felling set seg inn i gjeldande lov og regelverk, og syter for naudsyt kompetanese til å gjennomføre vedtaket. Dersom ein likevel kjem i skade for å felle eit mordyr så er dette nærmare gjort greie for det i kommentaren til forskrifta. Klagar hevdar at det er ingen fysisk kontroll med kva fugl som vert felt, eksempvis foto. Kommunen har vurdert det slik at det ikkje er tenleg eller naudsynt å sette slike vilkår. Klagar hevdar at toleranse for dyr sin naturlege adferd, næringssøk og vern av ungar bør tilleggast meir vekt, og andre løysingar bør nyttast framfor felling. Kommunen meiner at grunneigarane er rimeleg tålege og tolerange, og at dei brukar svært mykje tid og krefter på å halde gåsa vekke frå jordbruksarealet nede ved sjøen. Forvaltningsplan for grågås i Flora skulle nettop redusere trongen for skadefelling i hekketida. Sitat frå Forvaltningsplanen; Konfliktane i høve til grågås beite er ikkje store dersom ein ser på heile kommunen samla, fordi skadane er konsentrert til enkelte områder. I desse områda har fleire 97 av 189

98 FLORA KOMMUNE grunneigarar monalege avlingstap som følgje av grågåsbeite. Beiteskadane kombinert med at grågåsa trekkjer tidleg, slik at ein ikkje får redusert bestanden i den ordinære jakttida, har ført til frustrasjon hos grunneigarane. Kommunen og grunneigarane si erfaringer at stammen ikkje er merkbart redusert og at beitetrykket på veldrivne areal ned mot sjøen ikkje har avteke i perioden etter Det er og eit intrykk at gåsa startar trekker stadig tidlegare, kanskje fordi den finn meir energirik mat lenger sør. Skadefelling i tillegg til tidlegjakt er ei altfor stor påkjenning for den lokale stammen. I Flora vart det felt mellom 200 og 500 gås kvart år i perioden I gjennomsnitt 350 gås/år. Dei 16 skadefellingane utgjer då ein liten del av felte gås i kommunen i eit normalår. I same periode har felling av gås auka frå til i heile Norge. Argumentasjonen mot tidleg jakt er at det framskundar trekket, aukar stress på unge fuglar med det resultat at fuglane startar trekke altfor tidleg trekk, før ungfuglane er i god kondisjon. Det vert og hevda at stadig tidlegare trekk kan skuldast erfaring med betre tilgang på energirikt fòr lenger sør. Samandrag og oppsummering: Flora kommune kan ikkje sjå at det vil vere god forvaltning å gje klagar medhald i at det skal gjevast oppsettande verknad i slike saker, då dette i praksis vil vere til hinder for at lov og forskrift kan praktiserast i samsvar med intensjonane i forskrifta. Det vil vere tilstrekkeleg at slike klagesaker kan avgjerast i ettertid då det er pårekneleg at endeleg avgjerd i saka vil vil vere grunnlag for kommunen sin vidare praksis. Kommunen sin praksis er at dei grunneigarane som har så store skader på innmarka at det ikkje er til å halde ut, dei får løyve til å nytte skytevåpen til å skremme og felle dei fuglane dei ikkje klarer å jage vekk. Av omsyn til Politiet, naboar og andre er dette formaliserast gjennom eit løyve. Grunneigar står då friare til å variere og nytte dei tiltaka som erfaringsmessig virkar best. Kommunen ser at det vil vere rett å inføre eigne skjema, rettleiing, rapportskjema og rutiner for å sikre at den skriftlege søknaden fyller alle formelle krav etter forskrifta, at søkaren er kjend med kommunen sine rutiner og vurdering, og at det vert rappoter slik forskrifta krev. Dette vil og gjere det lettare for overodna mynde å kontrollere at kommunen sin praksis er i samsvar med forskrifta. Mynde til å gje skadefellingsløyve er lagt til kommune nettopp for å sikre god kontakt med grunneigar, god kjennskap til kva jordbruksareal som er utsett for skade, og rask handsaming. Dersom det i heile teke skal vere høve til å gje løyve til felling av gås som gjer skade så må tiltaket vere slik i mengde og utstrekning i tid at det får den verknad som det er tiltenkt, ellers vil det berre ha symbolverdi og føre til mindre respekt for lov og regelverk. Dersom landsomfattande organisasjoner skal ha klagerett med oppsettande verknad vil forskrifta ha liten verdi og ikkje vere til hjelp for dei som er utsett for skade. Intensjone med forskrifta om felling av dyr som gjer skade, er å sikre god forvaltning i slike saker. Ein bør pårekne at kommunen vil legge endeleg vedtak til grunn for seinar praksis. Likelydande klager i ettertid, der realiteten i klagene har vore avgjort før, bør då lettare kunne avvisast. Ved evaluering av Forvaltningsplanen må ein sjå nøye på om forskrift om tidlegjakt ivaretek i tilstrekkelg grad grunneigarar med beiteskade sine interesse, slik intensjonen var, eller om det er andre grunneigarar som nyt godt av at grunneigarane med sterkt beitepress som må halde gåsa med mat. Flora kommunekan ikkje sjå at det ligg føre vesentleg nye moment i klage frå NOHA for dyrs rettigheter og Dyrevernslaget i indre Sogn. 98 av 189

99 FLORA KOMMUNE Økonomiske konsekvensar: Ingen Miljømessige konsekvensar: Ikkje pårekneleg Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Viltlova Naturmangfaldlova Forskrift om felling av viltartar som gjer skade. Forskrift om tidlegjakt på gås i Flora Forvaltningsplan for gås i Flora GR%C3%85G%C3%85S pdf Sjøfuglane i Sogn og Fjordane ellingar% pdf 32T Søknad om fellingsløyve på gås våren 2017 Søknad om fellingsløyve på gås vjan Osa Søknad om å felle gås våren purring Gåsefelling purring. Løyve til felling av gås som gjer skade Barekstadneset Felling av grågås Skadefelling Søknad om skadeløyve for felling av grågås - Sunnarvik 2017 Søknad om skadeløyve for felling av grågås Søknad om løyve til å felle gås som gjer skade i Nedre Standal Grågås Skadefellingsløyve for grågås Sunnarvik Løyve til felling av gås som gjer skade - Svortevik 2017 Løyve til å felle gås som gjer skade - Nedre Standal Klagene vert trekte Fellingstillatelse Søknad om løyve til felling av grågås som gjer skade - Svanøy Gbnr 117/1 Løyve til felling av grågås som gjer skade - Svanøy Gbnr 117/1 99 av 189

100 FLORA KOMMUNE Klage på tillatelse til felling av grågås i Sunnarvik Klage på skadefelling av grågås i Flora Klage på skadefelling av grågjess i Svortevik og Nedre Standal Klage på felling av gås i Svortevik Klage på skadefelling i Nedre Standal 17/ Klage på skadefelling av grågjess i Svortevik og Nedre Standal Løyve til felling av gås som gjer skade - Ausevik i Høydalsfjord Klagesaker - purring Løyve til felling av gås som gjer skade - Svortevik - Sunnarvik - Nedre Standal - Klage - Førebels svar Klage på felling av grågås på Svanøy Klage på tillatelse til felling av grågås på Svanøy Klage på tillatelse til felling av grågås på Svanøy Klage på tillatelse til felling av grågås på Svanøy - Førebels svar Klage på felling av grågås på Svanøy - Førebels svar Tilbakemelding på fellingsløyve på grågås våren/sommeren 2017 Tilbakemelding gåsefelling Tilbakemelding for løyve til felling av grågås søknad om utviding løyve Løyve til felling av grågås som gjer skade Svanøy Gbnr 117/1 - Håslåtten Viser til skadefellingsløyve på grågås Grågås og kanadagås Klage på felling av grågås på Svanøy - Førebels svar Klager på skadefelling Klager på skadefelling Klager på skadefelling Utsatt/manglende behandling av klager på skadefellingsvedtak i Flora kommune Klage på tillatelse til felling av grågås i Sunnarvik(559737) Skadefellingsløyve for grågås Sunnarvik(554089) (1) Klage på felling av grågås på Svanøy - Førebels svar(566682) Sluttrapport - Skadefelling grågås Sunnarvik Sluttrapport Skadefelling grågås Sunnarvik Klage på manglende/sein behandling av klager Klager AcosSvarInn.xml PDF Svar på epost om skadefelling av grågås 100 av 189

101 Alf Bareksten Furuhaugane Florø 5. februat 2017 Viltforvaltningen i Flora Kommune v/jan Osa Tjenestetorget 6900 Florø Søknad om felling av gås våren Eg viser til søknader som er sendt til kommunen tidligere år om felling av gås som beiter på innmark på Vareneset gnr.5, bnr.1 og 3 på Bareksta. Skadane gåsa gjer på bøen er godt dokumentert tidligare. Dei siste åra har vintrane vore mildare enn tidligare og gåsa har også vendt tilbake tidligare år for år. Eg regner med at gåsa kjem veldig tidlig i år også kanskje 1 veke før februar er omme. I fjor så fekk eg ikkje innvilga søknaden tidsnok til å ta ut gås etter tilsagnet, så eg ber om at søknaden vert handsama raskt slik at gåsa kan takast ut etter kvart som dei kjem tilbake på bøen. Eg søkjer herved om løyve til å felle 10 stk. gås våren 2017 før hekkesesongen. Med helsing Alf Bareksten 101 av 189

102 Fra: Alf Bareksten Sendt: 5. februar :46 Til: post Emne: Søknad om fellingsløyve på gås v/jan Osa. Vedlegg: gåsefellingløyve 2017.odt Hei! Eg sender herved vedlagt søknad om felling av gås på Vareneset på Bareksta. Med helsing Alf Bareksten 102 av 189

103 Fra: Alf Bareksten Sendt: 19. mars :03 Til: Postmottak Emne: Søknad om å felle gås våren purring. v/ Jan Osa Vedlegg: Gåsefelling purring..odt Hei! Eg viser til søknaden min av om løyve til å felle gås i vår, men eg kan ikkje sjå at svar er motteke. Eg viser til vedlegget til denne e-posten. Med helsing Alf Bareksten 103 av 189

104 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Alf Per Bareksten Furuhaugane FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-3/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Løyve til felling av gås som gjer skade Barekstadneset Alf Bareksten søker og på nytt om skadefellingsløyve på 10 gås og ungfugl/ikkje hekkande grågås. Søkar hevdar at all erfaring frå tidlegare tilseier at eit forsiktigt jaktpress er naudsynt for å halde gåsa vekke frå innmarka. VEDTAK: I medhald av Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gjev Flora Kommune med dette Alf Bareksten skadefellingsløyve på intil 10 ungfugl/ikkje hekkande grågås på fylgjande vilkår : Løyvet til å felle ungfugl/ikkje hekkande grågås gjeld i tida på innmarka som brukaren driv på gbnr, 3/1 i kjeitangen, 4/8 i Bareksta og 5/1 på Barekstaneset. Resultatet av fellinga skal rapporterast etter kvart til Flora Kommune på e-post. Innan skal det leverast ein skriftleg rapport som kort gjer greie for kva tiltak som er gjennomført og verknaden av desse. Dei same reglar gjeld for skadefellingsløyve som for vanleg jakt. Jaktleiar avtaler rutiner for varsling med Politiet Vedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages i samsvar med forvaltningslovens regler. Saksopplysningar: Alf Bareksten som driv kjøtproduksjon på sau i Barekstad, søkjer i e-post 5. februar 2017 og på nytt 19. mars 2017 om skadefellingsløyve på 10 grågås. Situasjonen er som tidlegare år og skaden er stadig tiltakande. Utifrå erfaring frå tidlegare år meinar han dette fort utviklar seg og det har tidlegare på det meste vore store flokkar med fugl. I tillegg til ungfuglflokkane er her og fleire par som vil kome med kyllingar som janmleg beiter. Tidlegare vart det avtalt at jakta skulle framskyndast og det skulle då ikkje gjevast fellingsløyve. Dette har ikkje vore til noko hjelp då både stammen og skaden er stadig tiltakande. Han søkjer no difor om løyve til å felle 10 fuglar. Dei jagar fuglen jamleg, men gjessene er attende kort tid etter. Dei sperrer og av arealet med garn. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 104 av 189

105 Søkar kan ikkje nytte våpen til å skremme med før det er gjeve løyve til felling. Dersom han ikkje klarar å halde fuglen vekke vil det verte lite gras å hauste. Det som står att vert tilgrisa med gåseskit, og dei siste åra har avlinga her vore sterkt redusert av dette. Erfaring frå tidlegare år tilseier at skaden er årviss og påregneleg. Stammen av hekkande grågås og ungfugle er robust og stadig aukande i Øyane. Spesielt dei para som hekkar på dei freda holmane har svært gode føresetnader for å lukkast med hekkinga. Skade og tiltak for dei andre som driv aktivt jordbruk i området vil vere tilsvarande. Dei har tilsvarande utfordringar og tiltaka må difor samordnast for å utøve eit stor nok press til å halde gåsa vekke frå innmarka. Alf Bareksten søkjer no om løyve til å felle nokre av fuglane for å gjere dei meir naturleg sky og avgrense skadane dei gjer på avlinga. Søkar sin intensjon er framleis å verne grovforavlinga så langt det let seg gjere ved å kunne øve eit svakt jaktpress og dermed gjere gåsa meir naturleg sky og var utan at stammen av grågås i området vert redusert altfor mykje. Vurdering: Kommunen kan med heimel i Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gje løyve til felling av grågås når den gjer skade. Skadefellingsløyve skal primært vere grunngjeve utifrå ein akutt skadesituasjon noko som tilfelle i Barekstad no. Det er imidlertid og høve å gje løyve på vilkår, på bakgrunn av kjennskap til tidlegare års skadeproblem som ein forventar vil skje igjen. Fleire tiltak er vurdert. Eggsanking og reduksjon av tal egg i reiret vil ikkje vere eit lovleg tiltak då forskrifta for verneområda ikkje gjev høve til det. Uttak av einskilde par før hekkinga tek til kan vere eit slikt tiltak som og vil vere med på å redusere den lokale hekkebestanden som vil medføre mindre beiteskade utover våren og sumaren når kyllingane kjem til. Dette tiltaket set store krav til jegerane og tida ein har er normalt ute no. Jakt på, og felling av ungfugl er oftast det tiltaket som gjev best effekt over tid, og som og er minst i strid med intensjonen om freding i yngletida. Forskrifta kap I, pkt 2 seier; Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. Det er gjort forsøk på å jage og skremme i fleire år utan anna enn kortvarig verknad. Gåsa oppfattar dette meir som plageleg enn som farleg. Bruk av skytevåpen eller fyrverk til å skremme kan ikkje gjerast utan løyve. Gjerde mot kyllingar bør nyttast når det er tenleg. I tillegg er det pårekneleg at dei tiltaka som er gjeve løyve til i dei områda med størst skade, samla sett vil utgjere eit så stort jaktpresset i området at det vil virke korrigerande på gåsa si oppførsel. Erfaring frå fleire stader i kommunen syner at felling av einskilde fuglar gjev og langt betre effekt av andre skremmetiltak då fuglen fort vert meir naturleg sky og var. Den held seg då oftast vekke frå innmarka i lengre periodar etter at den er skremt. Nye flokkar vil og etter kvart gjere dette. I høve ungfugl som flyg inn på innmarka er det ikkje realistisk å få i stand fysiske tiltak som kan halde fuglen vekke frå innmarka. Når det gjeld hekkande fugl med kyllingar er desse avhengige av å kunne gå inn på innmarka så lenge ungane ikkje er fykedyktige. Dei kan då stoggast med eit høvesvis lågt gjerde mot sjøen/stranda. I Barekstad er det lite praktisk å nytte gjede mot sjøen. Flokkane med ikkje hekkande fugl vil vanlegvis beite på innmarksareala her til siste halvdel av juni då den trekkjer vekk for å myte for så å kome attende i midten av juli og beite på håslåtten. Når så mykje fugl beitar jamleg inneber det eit betydelig avlingstap. Fellingstillatelse vert gjeve til søkar, som sjølv er ansvarlig for at felling vert gjennomført i tråd Vår ref.: /17/229//558 Side 2 av av 189

106 med lov, forskrifter og vilkår sett av forvaltningsmyndigheten. Søker bær sjølv alle kostnader med felling og eventuell ivaretakelse av felt vilt. I rapporten til kommunen bør ein gjere greie for; Dato, observasjoner, tiltak og verknad. Grunneigar må gje løyve til jakt, naboar bør varslast og politiet som er varsla om vedtaket bør og varslast på nytt ved særlege høve dersom det er naudsynt. Dersom andre enn søkar/grunneigar skal ta del i jakta, skal kommunen ha skriftleg medling om det. Naturmangfaldlova: Tiltaket er vurdert etter NML 8-12, jfr. 1 og 7. Det er ikkje funne registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket står i mot prinsippa i naturmangfaldlova. Søkar er ikkje kjend med registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket kjem i strid med naturmangfaldlova. Samandrag og konklusjon. I denne saka er det ei vurdering der ein må ta omsyn brukaren sit rettmessige ynskje og krav om å ivarta si avling, økonomi og tidsbruk i lys av forskrift om felling av dyr som gjer skade, og dei intensjonane som ligg i fredinga i yngletida, og intensjonen med vern av hekkande fugl. Tiltaka som vert gjeve løyve til må og vere fagleg forsvarleg, tenlege og mogeleg å gjennomføre. Vilkåra som vert sett skal heller ikkje vere urimeleg, eller gjere det vanskeleg å gjennomføre dei tiltaka det er gjeve løyve til. Dersom tiltaket skal ha nytte over tid må det gjevast løyve på inntil 10 ungfugl/ikkje hekkande gås, fram til jakta startar. Fellingsløyva bør delast ut over med til dømes 2-3 fellingar kvar månad slik at tiltaket er varigt over tid og verkar korrigerande på gås sit val av beitemark. Med helsing Rolf Bjarne Sund plansjef Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet i Sfj. Operasjonssentralen Vår ref.: /17/229//558 Side 3 av av 189

107 Fra: Sendt: 23. april :41 Til: Postmottak Emne: Plan og miljø Felling av grågås Flora Kommune Landbruksavdeliinga 6900 Florø Eg søkjer om skadefellingsløyve av grågås. No beiter det til tider mellom 15 og 25 grågjess på bøen min. Dei gneg ned groren og trakker til så eg er redd det ikkje blir avling på deler av bøen. Mhv. Ove Svortevik, 6942 Svortevik., grdsnr 106, bruksnr. 1 Svortevik, av 189

108 108 av 189

109 109 av 189

110 Anne Margrete og Arne Engebø Sunnarvik, Svardalsvegen Eikefjord Flora Kommune v/plan og Samfunn Markegata Florø Søknad om skadefellingsløyve for grågås gbnr 69/5 og 69/4 Vi vil med dette søke om skadefellingsløyve for grågås for 2017, jfr vedtak for 2014(dykkar referanse 14/154-17), vedtak for 2015 (dykkar referanse 15/763-4), vedtak for 2016(dykkar referanse 16/853-5) samt vår fellingsrapport tilhøyrande 2015 og Frå månadsskiftet april/mai er det observert ca grågås kvar dag, primært ungfugl, og tal gåas har auka eksponentielt primo april. Grågåsa gjer stor skade på avlinga både i form av beiting og gåseskit på dei to leigebruka som vi driv i Leirvågen. Vi har som tidlegare år prøvd å jage fuglane på ulike tidspunkt i døgnet for å begrense skadane dei påfører avlinga, men flokkane er attende kort tid etter. Vi har i dei fire siste åra felt grågås på skadefellingsløyve, noko som har vist seg å være eit effektivt tiltak då grågåsa blir meir sky og følgeleg får vi mindre skade på avlinga vår. Det er naudsynt å komme i gang med jakt så raskt som mogleg for å begrense skaden på avlinga. På bakgrunn av den aukande bestanden av grågås søkjer vi om å få kunne felle 12 fuglar slik at vi kan begrense skadane på avlinga samt å redusere bestanden ytterligare. Dette er i tråd med tildelte løyver i fjor. For å få ein effektiv reduksjon av skaden vil det være ein stor fordel om løyvet blir gitt tidlegast mogleg. Med helsing Anne Margrete og Arne Engebø 110 av 189

111 Fra: Joakim Sendt: 4. mai :41 Til: Osa Jan Emne: Søknad om skadeløyve for felling av grågås Vedlegg: Søknad om skadefellingsløyve grågås 2017.pdf Hei, Vedlagt søknad om skadeløyve for grågås på vegne av Anne Margrete og Arne Engebø. Mvh Joakim Knapstad 111 av 189

112 Fra: Harald Midtbø Sendt: 8. mai :55 Til: Osa Jan Emne: Re: 16/ Løyve til å felle gås som gjer skade i Nedre Standal Søker om å få skadefellingsløyve for grågås som beitar på innmarksbeite på Skjellevika Det går 11 stk der og beitar no.intensjonen er først og fremst å skremme gåsa slik att den held seg vekke frå innmarka Mvh Harald Midtbø :42 GMT+02:00 Harald Midtbø <harald.midtbo@gmail.com>: Løyve til å felle grågås,har skote 2 grågås på Skjellevik,mvh Harald Midtbø :37 GMT+02:00 Harald Midtbø <harald.midtbo@gmail.com>: Søker om utsettelse av spreiing av husdyrgjødsel på grunn av sein slått og mykje regn mvh Harald Midtbø :11 GMT+02:00 Osa Jan <Jan.Osa@flora.kommune.no>: Vedlagt ligg saksdokument frå Flora kommune. ArkivReferanse:#7ae938c04ae8432d95aeaf32106f25a #ACOS.WEBSAK# 112 av 189

113 Fra: Jenny Rolness Sendt: 8. mai :00 Til: Osa Jan Emne: Grågås Hei, Følger med på postlistene, men ellers er det fint om du kan sende over saksdokumentene hvis det blir tildelt skadefellingsløyve på grågås i Svortevik. Har spurt folk som pleier å være på sjøen her om de ser mye grågås, men de har samme inntrykket som meg - at de av og til hører gåsa men ser lite til den. Hjørdis Svortevik sa til meg at de har observert inntil 15 fugler, men i søknaden har Ove Svortevik oppgitt 15-25, altså 10 mer enn det som de ifølge Hjørdis har telt på det meste. Det er ikke mulig å se noen skade på bøen ved sjøen, det er ingen spor etter beiteskader. Vi går tur forbi daglig, og har bodd her i 4 år, men bare en gang har vi sett grågås på jordet, og da 4 individer. Det er et jorde til som grenser mot sjøen, men heller ikke der er det synlige beiteskader. Det må være mer skade enn det som kan være tilfellet her, og skade av vesentlig økonomisk betydning, for at vilkårene i skadefellingsforskriften skal være innfridd. Hadde grågåsas beiting forårsaket fôrmangel ville de ikke kunne fôret dyrene inne halve sommeren. Dyr har egenverdi og det skal ikke være så lett å ta livet av dem. Det bør tas hensyn også til andre interesser i samfunnet, og mange ønsker å ha liv i naturen. Med mange rødlista arter og lite sjøfugl generelt, bør de gjenværende artene som ikke er trua tillates normal utbredelse, og også respekteres i hekketida. Nå jages grågåsa på et altfor tidlig trekk og blir i tillegg jaget mer eller mindre gjennom hele hekketida. Ber om at disse mailene ikke blir gjort kjent for Ove Svortevik. Vil klage på en eventuell tillatelse, og da er det selvfølgelig offentlig, men ber om at mailene ikke blir formidlet videre. Det er vanskelig nok som det er å bo her i bygda når en forsvarer dyr. Vennlig hilsen Jenny Rolness 113 av 189

114 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Anne Margrete og Arne Engebø Svardalsvegen EIKEFJORD Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-9/K2 - K40, K2 - K45/ABOL Skadefellingsløyve for grågås Sunnarvik I brev av søkjer de om skadefellingsløyve på 12 grågås av flokken som beiter på innmarka dykkar på eige og leigd areal i Sunnarvika og Leirvåg. De har flokk på grågås på bøen frå månadsskiftet april/mai. Beitinga gjev avlingstap og tilgrising av det graset som står att. Jaging av flokkane har liten verknad. Uttak etter skadefellingsløyva dei seinare åra har gjort flokkane meir sky og avgrensa beiteskaden. -- Sunnarvika /Leirvågen er velkjent beiteområde for grågåsa med årvisse beiteskader og avlingstap for søkjar som driv aktivt gardsdrift og treng grasavlinga. Vedtak: I medhald av Forskrift om viltarter som gjer skade eller som vesentleg reduserer andre arters reproduksjon gjev Flora kommune hermed Anne Margrete og Arne Sunnarvik skadefellingsløyve på 12 ungfugl/ikkje hekkande grågås på vilkår av : Løyvet gjeld felling av ungfugl/ikkje hekkande grågås i perioden på innmarka brukar driv i Sunnarvika og i Leirvåg. Fellingsresultata skal rapporterast til Flora kommune innan med skriftleg melding om kva som er gjort og resultat av tiltaka. Dei same reglane gjeld for skadefellingsløyve som for vanleg jakt. Jaktleiar avtaler rutine for varsling med Politiet. Vedtak i medhald av denne forskrifta kan påklagast i medhad av forvaltningslova. Med helsing Annlaug Bolstad jordbrukssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 114 av 189

115 Vår ref.: /17/229//521 Side 2 av av 189

116 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Ove Ingolf Svortevik Svortevik 6942 SVORTEVIK Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-10/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Løyve til felling av gås som gjer skade - Svortevik 2017 Ove Svortevik søkjer om skadefellingsløyve for 4 grågås som beitar på innmarksareal han eig i Svortevika. Intensjonen er først og fremst å skremme gåsa slik at den held seg vekke frå innmarka. Flora kommune har gjeve liknande skadefellingsløyve tidlegare år, ikkje i I 2016 vart løyva nytta til skremming utan at det vart felt gås. VEDTAK: I medhald av Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gjev Flora Kommune med dette Ove Svortevik skadefellingsløyve på inntil 4 fire- ungfugl/ikkje hekkande grågås på fylgjande vilkår : Løyvet gjeld i tida , på innmarka til GBNR 106/1 i Svortevika. Resultatet av fellinga skal rapporterast etter kvart til Flora Kommune på epost. Innan skal det leverast ein kort skriftleg rapport som gjer greie for kva tiltak som er gjennomført og verknaden av desse. Dei same reglar gjeld for skadefellingsløyve som for vanleg jakt. Jaktleiar skal avtale varsling med Politiet Vedtak fatta i medhold av denne forskrift kan påklagast i samsvar med forvaltningslova sine reglar Saksopplysningar Grunneigar viser til den årvisse plaga med gås som beiter på innmarka som ligg fritt ned mot sjøen. I år har det til no vore få fuglar, men det aukar på til fuglar. Det er no kome flokkar som er så store at det er vanskeleg å bjerge avlinga. Det er ein flokk med om lag ungfugl/ikkje hekkande fugl beitar no jamleg på innmarka hans i Svortevika. Desse vekslar mellom innmarka i Svortevika og arealet på Skjelvika. Utifrå erfaring frå tidlegare år meinar han det er naudsynt med tiltak ut over intensiv skremming. Dersom det ikkje nyttar må nokre av dyra fellast. Erfaringa frå tidlegare år er at med forsiktig jakt og felling av einskilde fuglar vert andre skremmetiltak langt meir effektive og gåsa held seg vekke i lengre periodar før den kjem attende. Jenny Rollnes har varsla at ho meiner at opplysningane som kjem fram i søknaden og tidlegare løyve ikkje er korrekt, og varsler at ho vil klage på mogelege skadefellingsløyve. Vurdering Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 116 av 189

117 Kommunen kan med heimel i Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gje løyve til felling av grågås når den gjer skade. Skadefellingsløyve skal primært vere grunngjeve utifrå ein akutt skadesituasjon noko som er tilfelle i Svortevika no. Det er imidlertid og høve å gje løyve på vilkår, på bakgrunn av kjennskap til tidlegare års skadeproblem som ein forventar vil skje igjen. Erfaring frå fleire stader i kommunen syner at felling av einskilde fuglar gjev langt betre effekt enn andre skremmetiltak då fuglen fort vert meir var. Den held seg då oftast vekke frå innmarka i lengre periodar etter at den er skremt. I høve ungfugl som flyg inn på innmarka er det ikkje realistisk å få i stand fysiske tiltak som kan halde fuglen vekke frå innmarka. Når det gjeld hekkande fugl med kyllingar er desse avhengige av å kunne gå inn på innmarka så lenge ungane ikkje er fykedyktige. Dei kan då stoggast med eit høvesvis lågt gjerde mot sjøen/stranda. Flokkane med ikkje hekkande fugl vil vanlegvis beite på innmarksareala her til siste halvdel av juni då den trekkjer vekk for å myte for så å kome attende i midten av juli og beite på håslåtten. Når så mykje fugl beitar jamleg inneber det eit betydelig avlingstap. Søkar driv kjøtproduksjon på sau og storfe og leverer mjølk. Søknader om løyve til skadefelling skal handsamast snarast mogeleg av omsyn til at skaden skal reduserast mest mogeleg. Fleire tiltak som er vurdert. Eggsanking og reduksjon av tal egg i reiret vil ikkje vere eit lovleg tiltak då forskrifta ikkje gjev høve til det. Uttak av einskilde par før hekkinga tek til kan vere eit slikt tiltak som og vil vere med på å redusere den lokale hekkebestanden som vil medføre mindre beiteskade utover våren og sumaren når kyllingane kjem til. Dette tiltaket set store krav til jegerane og tida ein har er ute. Jakt og felling av ungfugl er oftast det tiltaket som gjev best effekt over tid, og som og er minst i strid med intensjonen om freding i yngletida. Forskrifta kap I, pkt 2 seier; Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. Det er gjort forsøk på å jage og skremme utan anna enn kortvarig verknad. Gåsa oppfattar dette meir som plageleg enn som farleg. Bruk av skytevåpen eller fyrverk til å skremme kan ikkje gjerast utan løyve. Gjerde mot kyllingar bør nyttast når det er tenleg. Erfaring frå fleire stader i kommunen syner at felling av einskilde fuglar gjev langt betre effekt av andre skremmetiltak då fuglen fort vert meir naturleg sky og var. Den held seg då oftast vekke frå innmarka i lengre periodar etter at den er skremt. I høve ungfugl som flyg inn på innmarka er det ikkje realistisk å få i stand fysiske tiltak som kan halde fuglen vekke frå innmarka. Når det gjeld hekkande fugl med kyllingar er desse avhengige av å kunne gå inn på innmarka så lenge ungane ikkje er fykedyktige. Dei kan då stoggast med eit høvesvis lågt gjerde mot sjøen. Flokkane med ikkje hekkande fugl vil vanlegvis beite på innmarksareala her til siste halvdel av juni då den trekkjer vekk for å myte for så å kome attende i midten av juli og beite på håslåtten. Når så mykje fugl beitar jamleg inneber det eit betydelig avlingstap. Fellingstillatelse vert gjeve til søkar, som sjølv er ansvarlig for at felling vert gjennomført i tråd med lov, forskrifter og vilkår sett av forvaltningsmyndigheten. Søker bær sjølv alle kostnader med felling og eventuell ivaretakelse av felt vilt. Det er søkar som skal stå for skadefellinga. I rapporten til kommunen skal ein gjere greie for; Dato, observasjoner, tiltak og verknad. Naturmangfaldlova: Tiltaket er vurdert etter NML 8-12, jfr. 1 og 7. Det er ikkje funne Vår ref.: /17/229//558 Side 2 av av 189

118 registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket står i mot prinsippa i naturmangfaldlova. Søkar er ikkje kjend med registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket kjem i strid med naturmangfaldlova. Samandrag og konklusjon. I denne saka er det ei vurdering der ein må ta omsyn brukaren sit rettmessige ynskje og krav om å ivarta si avling, økonomi og tidsbruk i lys av forskrift om felling av dyr som gjer skade, og dei intensjonane som ligg i fredinga i yngletida, og intensjonen med vern av hekkande fugl. Tiltaka som vert gjeve løyve til må og vere fagleg forsvarleg, tenlege og mogeleg å gjennomføre. Vilkåra som vert sett skal heller ikkje vere urimeleg, eller gjere det vanskeleg å gjennomføre dei tiltaka det er gjeve løyve til. Dersom tiltaket skal ha nytte over tid må det gjevast løyve på minst 4 ungfugl/ikkje hekkande gås, fordelt med om lag 2 fuglar kvar månad fram til jakta startar. Med helsing Rolf Bjarne Sund plansjef Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet i Sfj. Operasjonssentralen Vår ref.: /17/229//558 Side 3 av av 189

119 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Harald Norleif Midtbø Nedre Standal 6942 SVORTEVIK Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-11/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Løyve til å felle gås som gjer skade - Nedre Standal Harald Midtbø søkjer om skadefellingsløyve for grågås som beitar på innmarksareal han eig i Skjelvika i Nedre Standal. Intensjonen er først og fremst å skremme gåsa slik at den held seg vekke frå innmarka. Flora kommune har gjeve liknande skadefellingsløyve tidlegare år. I 2016 vart det felt 2 gjess. VEDTAK: I medhald av Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gjev Flora Kommune med dette Harald Midtbø skadefellingsløyve på inntil 4 fire- ungfugl/ikkje hekkande grågås på fylgjande vilkår : Løyvet gjeld i tida , på innmarka til GBNR 103/1 i Svortevika. Resultatet av fellinga skal rapporterast etter kvart til Flora Kommune på epost. Innan skal det leverast ein kort skriftleg rapport som gjer greie for kva tiltak som er gjennomført og verknaden av desse. Dei same reglar gjeld for skadefellingsløyve som for vanleg jakt. Jaktleiar skal avtale varsling med Politiet Vedtak fatta i medhold av denne forskrift kan påklagast i samsvar med forvaltningslova sine reglar Saksopplysningar Grunneigar som driv mjølk- og kjøttproduksjon på storfe, viser til den årvisse plaga med gås som beiter på innmarka som ligg fritt ned mot sjøen i Skjelvika. Det er no kome flokkar som er så store at det er vanskeleg å bjerge avlinga. Det er ein flokk med om lag ungfugl/ikkje hekkande fugl beitar no jamleg på innmarka hans i Nedre Standal. Utifrå erfaring frå tidlegare år meinar han det er naudsynt med tiltak utover intensiv skremming. Erfaringa frå tidlegare år er at med forsiktig jakt og felling av einskilde fuglar vert andre skremmetiltak langt meir effektive og gåsa held seg vekke i lengre periodar før den kjem attende. Vurdering Kommunen kan med heimel i Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gje løyve til felling av grågås når den gjer skade. Skadefellingsløyve skal primært vere grunngjeve utifrå ein akutt skadesituasjon noko som er tilfelle i Svortevika no. Det er imidlertid og høve å gje løyve på vilkår, på bakgrunn av kjennskap til tidlegare års Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 119 av 189

120 skadeproblem som ein forventar vil skje igjen. Erfaring frå fleire stader i kommunen syner at felling av einskilde fuglar gjev langt betre effekt enn andre skremmetiltak då fuglen fort vert meir var. Den held seg då oftast vekke frå innmarka i lengre periodar etter at den er skremt. I høve ungfugl som flyg inn på innmarka er det ikkje realistisk å få i stand fysiske tiltak som kan halde fuglen vekke frå innmarka. Når det gjeld hekkande fugl med kyllingar er desse avhengige av å kunne gå inn på innmarka så lenge ungane ikkje er fykedyktige. Dei kan då stoggast med eit høvesvis lågt gjerde mot sjøen/stranda. Flokkane med ikkje hekkande fugl vil vanlegvis beite på innmarksareala her til siste halvdel av juni då den trekkjer vekk for å myte for så å kome attende i midten av juli og beite på håslåtten. Når så mykje fugl beitar jamleg inneber det eit betydelig avlingstap. Søkar driv kjøtproduksjon på sau og storfe og leverer mjølk. Søknader om løyve til skadefelling skal handsamast snarast mogeleg av omsyn til at skaden skal reduserast mest mogeleg. Fleire tiltak som er vurdert. Eggsanking og reduksjon av tal egg i reiret vil ikkje vere eit lovleg tiltak då forskrifta ikkje gjev høve til det. Uttak av einskilde par før hekkinga tek til kan vere eit slikt tiltak som og vil vere med på å redusere den lokale hekkebestanden som vil medføre mindre beiteskade utover våren og sumaren når kyllingane kjem til. Dette tiltaket set store krav til jegerane og tida ein har er ute. Jakt og felling av ungfugl er oftast det tiltaket som gjev best effekt over tid, og som og er minst i strid med intensjonen om freding i yngletida. Forskrifta kap I, pkt 2 seier; Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. Det er gjort forsøk på å jage og skremme utan anna enn kortvarig verknad. Gåsa oppfattar dette meir som plageleg enn som farleg. Bruk av skytevåpen eller fyrverk til å skremme kan ikkje gjerast utan løyve. Gjerde mot kyllingar bør nyttast når det er tenleg. Erfaring frå fleire stader i kommunen syner at felling av einskilde fuglar gjev langt betre effekt av andre skremmetiltak då fuglen fort vert meir naturleg sky og var. Den held seg då oftast vekke frå innmarka i lengre periodar etter at den er skremt. I høve ungfugl som flyg inn på innmarka er det ikkje realistisk å få i stand fysiske tiltak som kan halde fuglen vekke frå innmarka. Når det gjeld hekkande fugl med kyllingar er desse avhengige av å kunne gå inn på innmarka så lenge ungane ikkje er fykedyktige. Dei kan då stoggast med eit høvesvis lågt gjerde mot sjøen. Flokkane med ikkje hekkande fugl vil vanlegvis beite på innmarksareala her til siste halvdel av juni då den trekkjer vekk for å myte for så å kome attende i midten av juli og beite på håslåtten. Når så mykje fugl beitar jamleg inneber det eit betydelig avlingstap. Fellingstillatelse vert gjeve til søkar, som sjølv er ansvarlig for at felling vert gjennomført i tråd med lov, forskrifter og vilkår sett av forvaltningsmyndigheten. Søker bær sjølv alle kostnader med felling og eventuell ivaretakelse av felt vilt. Det er søkar som skal stå for skadefellinga. I rapporten til kommunen skal ein gjere greie for; Dato, observasjoner, tiltak og verknad. Naturmangfaldlova: Tiltaket er vurdert etter NML 8-12, jfr. 1 og 7. Det er ikkje funne registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket står i mot prinsippa i naturmangfaldlova. Søkar er ikkje kjend med registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket kjem i strid med naturmangfaldlova. Vår ref.: /17/229//558 Side 2 av av 189

121 Samandrag og konklusjon. I denne saka er det ei vurdering der ein må ta omsyn brukaren sit rettmessige ynskje og krav om å ivarta si avling, økonomi og tidsbruk i lys av forskrift om felling av dyr som gjer skade, og dei intensjonane som ligg i fredinga i yngletida, og intensjonen med vern av hekkande fugl. Tiltaka som vert gjeve løyve til må og vere fagleg forsvarleg, tenlege og mogeleg å gjennomføre. Vilkåra som vert sett skal heller ikkje vere urimeleg, eller gjere det vanskeleg å gjennomføre dei tiltaka det er gjeve løyve til. Dersom tiltaket skal ha nytte over tid må det gjevast løyve på minst 4 ungfugl/ikkje hekkande gås, fordelt med om lag 2 fuglar kvar månad fram til jakta startar. Med helsing Rolf Bjarne Sund plansjef Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet i Sfj. Operasjonssentralen Vår ref.: /17/229//558 Side 3 av av 189

122 Fra: Jenny Rolness Sendt: 30. mai :53 Til: Osa Jan Emne: Re: Klage Takk for info. NOAH har overtatt klagene, så da kan du bare slette de som ble sendt fra meg. Mvh. Jenny Rolness :54 GMT+02:00 Osa Jan Det må vi avklare. 1. Dersom du får klagerett vert eit evt avslag på klage sendt til FM til endeleg avgjerd. 2. Dersom du ikkje får klagerett vert klaga avvist, det kan klagast på til FM, evt omgjering fører til ny handsaming som ovanfor. 3. Dersom FM stadfester avvisinga, eller kommunen sitt vedtak, så kan det ikkje på klagast. Evt. omgjering eller endring av vedtaket etter klage, er å rekne som eit nytt vedtak som då kan klagast på Dette reknar eg med at du er vel kjend med. Med helsing Jan Osa Telefon eller av 189

123 Fra: Jenny Rolness Sendt: 30. mai :46 Til: Osa Jan Emne: Re: Klage Vil en privatperson eller en forening som ennå ikke er registrert med organisasjonsnummer ha klagerett? Mvh. Jenny Rolness :33 GMT+02:00 Osa Jan Takk for svar. Når vi no veit kven som klagar, kan vi starte arbeidet med klaga. Med helsing Jan Osa Telefon eller Fra: Jenny Rolness Sendt: 30. mai :24 Til: Osa Jan Emne: Re: Klage 123 av 189

124 Da blir klagene stående slik de er, og nye klager blir ikke sendt fra meg. Men betyr det at du vil avvise dem på grunnlag av manglende organisasjonsnummer? Mvh. Jenny Rolness :52 GMT+02:00 Osa Jan Før vi kan handsame klagene vil vi vite om du representerer ein organisasjon som er registrert med organisasjonsnummer, eller du klager som privatperson. Dette i høve forvaltningslova 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Med helsing Jan Osa Telefon eller Fra: Jenny Rolness [mailto:jenny@dyrsrettigheter.no] Sendt: 30. mai :15 Til: Osa Jan Emne: Klage Klage på tillatelse til felling av grågås i Svortevik 124 av 189

125 Dyrenes Røst klager med dette på Flora kommunes vedtak av 10. mai 2017, der det innvilges skadefellingsløyve på inntil 4 grågjess hos Ove Svortevik i Svortevik. Bakgrunn for klagen: I forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, er det fremsatt som vilkår for skadefelling at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller redusere predasjon. "Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres." "Det er en forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skade. Det er likevel et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er derfor nødvendig at visse kvalifiserte krav må være tilfredsstilt før eventuell felling iverksettes." "Det forutsettes at både de som utsettes for skade og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Dersom skadefelling likevel skal iverksettes er det viktig å presisere at dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden." Det er presisert i forskriften at hensikten ikke er å åpne for mulighet til generell bestandsdesimering av de arter som er nevnt i forskriften. Begrunnelse for klage: På bakgrunn av disse bestemmelsene og vilkårene i forskriften, klager Dyrenes Røst på fellingsløyve på 4 grågjess i Svortevik. Det kommer ikke frem i vedtaket fra Flora kommune om det foreligger dokumentasjon på skade eller om det har vært foretatt befaring på stedet for 125 av 189

126 å vurdere den lokale grågåsbestanden. Det er søkerens bestandsanslag som legges til grunn for vedtaket. Det er observert en liten flokk med grågås i Svortevik. I forbindelse med at det nylig ble skutt mot fuglene i forsøk på felling, flyktet en flokk på ca individer fra et jorde. I søknaden er det oppgitt et antall mellom 15 og 25 individer. Vi mener dette antallet er langt høyere enn det som er realiteten. Fylkesmannens tellinger av grågåsbestanden i Sogn og Fjordane viser at bestanden fra 2005 har gått jevnt tilbake. I 2005 telte bestanden i tre sjøfuglreservat i Askvoll 1100 grågjess. I 2013 telte bestanden i de samme reservatene 150 individer. Tellinger i 2013 i fylkets 54 reserervat viste en bestand på 65 hekkende par i Sogn og Fjordane. Flora kommunes bestandsinfo må være basert på gamle opplysninger og forelda data som ikke gjenspeiler realitetene. Det tar lang tid å få endret forvaltning som baserer seg på gamle rapporter, og lang tid før oppdaterte tall kommer inn i systemet. Bestander kan derfor være i tilbakegang i mange år før forvaltningen endres. Dyrevelferdshensyn: Skadefelling av foreldredyr i yngletida innebærer store lidelser for etterlatte og hjelpeløse unger, i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Fylkesmannen viser til at det er vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand. Det kan derfor være fare for å skyte hekkende fugl. Det er ingen form for kontroll med hvilke fugler som felles, og ingen krav til dokumentasjon i form av for eksempel fotografi av felte fugler - noe som burde være et krav når viltet som felles tilfaller søkeren. Dyrevelferdsloven og hensynet til dyrs egenverdi bør i større grad vektlegges. Toleransen for dyrs naturlige adferd, næringssøk og beskyttelse av unger er generelt lav. Her bidrar den omfattende skadefellingen i negativ retning. En skriftlig søknad uten dokumentasjon er tilstrekkelig til at dyr blir skutt i yngletida, og skade på næring og eiendom behøver ikke å 126 av 189

127 være omfattende før dyr drepes. Dyrs liv tilkjennes generelt liten verdi, og i konflikt med menneskelige interesser må dessverre ofte dyrenes interesser og liv vike. Det bør tas mer hensyn til dyrenes egenverdi, og man bør finne andre løsninger enn avliving så snart konflikter mellom naturlig dyreliv og menneskelig eiendom oppstår. Med en grågåsbestand i tilbakegang i Sogn og Fjordane bidrar skadefelling i negativ retning. Forvaltningsplanen for grågås i Flora kommune var i utgangspunktet ment å redusere skadefelling i hekketida, men dette har kommet i tillegg til jaktstart 26. juli. Med skadefelling i hekketida, tidlig jaktstart som driver fuglene på et for tidlig trekk - før ungene er fullt flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter fjørfellingen, og med fare for at en del av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket - er grågåsbestanden utsatt for sterkt press. Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis, både av etiske hensyn og av hensyn til grågåsas negative bestandsutvikling i Sogn og Fjordane. Dette er en utvikling som det er svært viktig å stoppe i tide. Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning. Vennlig hilsen Jenny Rolness Dyrenes Røst 127 av 189

128 Fra: Ingunn Bareksten Sendt: 26. mai :10 Til: Postmottak Emne: Fellingstillatelse Har i dag skote 1 gås på Barekstad neset. Har etablert kontakt med politiet i Florø og har rapportert inn i h.h.t. avtale. Mvh. Alf Bareksten. Sendt fra min Samsung-enhet 128 av 189

129 Fra: Johan Trygve Solheim Sendt: 1. juni :15 Til: Osa Jan Kopi: 'Magnus Frøyen'; 'Kjell Kristian Carlsen' Emne: Løyve til felling av grågås som gjer skade - Svanøy Gbnr 117/1 Vedlegg: P (Small).jpg Viktighet: Høy Hei Jan, Vi søker herved om tillatelse til å felle grågås her på Svanøy også i år. Søker om samme antall for samme område denne sesongen som for tidligere år. Det gjelder også i år en flokk med ungfugl (om lag 40 individer observert senest i dag) og dette er ikke hekkende fugler som gjør stor skade i eng på gbnr 117/1. Tidligere år har vi hatt god effekt da all grågås forsvant etter at vi hadde felt ett til to individer! Hittil i år har jeg søkt å skremme ved å oppsøke jordene ofte, men innser at gåsa har mistet respekt og gjør nå betydelig beiteskade på den beste enga. Gi beskjed om det er behov for mer informasjon før fellingstillatelse kan innvilges. Vedlagt et første bilde fra stokkandprosjektet Vennlig hilsen Daglig leder Johan Trygve Solheim Svanøy Stiftelse Stiftelsen Norsk Hjortesenter Stiftelsen Svanøy Hus N-6914 Svanøybukt telefon telefaks mobil Skype: johan.trygve.solheim johan@svanoy.com av 189

130 Denne e-postmeldingen er konfidensiell og bare for adressaten. Dersom De mottar denne ved en feiltagelse, bes De kontakte oss omgående. 130 av 189

131 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Johan Trygve Solheim For Norsk Hjortesenter 6914 SVANØYBUKT Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-18/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Løyve til felling av grågås som gjer skade - Svanøy Gbnr 117/1 Johan Trygve Solheim som driv Norsk Hjortesenter på Svanøya søkjer om skadefellingsløyve for grågås som beitar på innmarksareal han driv på Svanøya. Flora kommune har gjeve liknande skadefellingsløyve tidlegare år, sjå 14/ og 15/ VEDTAK: I medhald av Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gjev Flora Kommune med dette Stiftelsen Norsk Hjortesenter v/ Johan Trygve Solheim skadefellingsløyve på inntil 4 ungfugl/ikkje hekkande grågås på fylgjande vilkår : Løyvet gjeld i tida , på innmarka dei driv på Svanøya. Resultatet av fellinga skal rapporterast etter kvart til Flora Kommune. Innan skal det leverast ein skriftleg rapport som kort gjer greie for kva tiltak som er gjennomført og verknaden av desse. Dei same reglar gjeld for skadefellingsløyve som for vanleg jakt. Jaktleiar avtaler rutiner for varsling med Politiet. Vedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages i samsvar med forvaltningslovens regler. Sakasutgreiing Søkar driv Norsk Hjortesenter på Svanøya og har etter kvart som det leigde arealet er sett i betre hevd hatt årvisse plager med gås som beiter på innmarka som ligg fritt ned mot sjøen. I år er det også flokkar med ungfugl/ikkje hekkande fugl som beitar jamleg på innmarka. Utifrå erfaring frå tidlegare år meinar han det er naudsynt med tiltak utover intensiv skremming. I 2016 vart det ikkje søkt skadefellingsløyve. Erfaringa frå tidlegare år er at med eit mildt jaktpress og felling av einskilde fuglar vert andre skremmetiltak langt meir effektive og gåsa held seg vekke i lengre periodar før den kjem attende. Sitat frå søknad datert ; I 2014 hadde vi god effekt da all gås forsvant etter at vi hadde felt ett individ".og sist søknad; Tidligere år har vi hatt god effekt da all grågås forsvant etter at vi hadde felt ett til to individer!" VURDERING Kommunen kan med heimel i Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gje løyve til felling av grågås når den gjer skade. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 131 av 189

132 Erfaring frå fleire stader i kommunen syner at felling av einskilde fuglar gjev langt betre effekt enn andre skremmetiltak då fuglen fort vert meir var. Den held seg då oftast vekke frå innmarka i lengre periodar etter at den er skremt. I høve ungfugl som flyg inn på innmarka er det ikkje realistisk å få i stand fysiske tiltak som kan halde fuglen vekke frå innmarka. Når det gjeld hekkande fugl med kyllingar er desse avhengige av å kunne gå inn på innmarka så lenge ungane ikkje er fykedyktige. Dei kan då stoggast med eit høvesvis lågt gjerde mot sjøen/stranda. Flokkane med ikkje hekkande fugl vil vanlegvis beite på innmarksareala her til siste halvdel av juni då den trekkjer vekk for å myte for så å kome attende i midten av juli og beite på håslåtten. Når så mykje fugl beitar jamleg inneber det eit betydelig avlingstap Søknader om løyve til skadefelling skal handsamast snarast mogeleg av omsyn til at skaden skal reduserast mest mogeleg. Naturmangfaldlova: Tiltaket er vurdert etter NML 8-12, jfr. 1 og 7. Det er ikkje funne registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket står i mot prinsippa i naturmangfaldlova. Søkar er ikkje kjend med registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket kjem i strid med naturmangfaldlova. Samandrag og konklusjon. I denne saka er det ei vurdering der ein må ta omsyn brukaren sit rettmessige ynskje og krav om å ivarta si avling, økonomi og tidsbruk i lys av forskrift om felling av dyr som gjer skade, og dei intensjonane som ligg i fredinga i yngletida, og intensjonen med vern av hekkande fugl. Tiltaka som vert gjeve løyve til må og vere fagleg forsvarleg, tenlege og mogeleg å gjennomføre. Vilkåra som vert sett skal heller ikkje vere urimeleg, eller gjere det vanskeleg å gjennomføre dei tiltaka det er gjeve løyve til. Dersom tiltaket skal ha nytte over tid må det gjevast løyve på inntil 4 ungfugl/ikkje hekkande gås, fordelt over heile perioden fram til jakta startar. Med helsing Heidi Dyrøy fagleiar regulering Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet i Sfj. Operasjonssentralen Vår ref.: /17/229//558 Side 2 av av 189

133 Fra: Madeleine Åleskjær Sendt: 30. mai :32 Til: Postmottak; Emne: Klage på tillatelse til felling av grågås i Sunnarvik Vedlegg: Klage på skadefelling av grågås i Flora.docx Til Flora kommune, med kopi til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane NOAH - for dyrs rettigheter ønsker med dette å klage på tillatelse til felling av grågås i Sunnarvik, se vedlagt klage. -- Med vennlig hilsen Madeleine Sofie Nor Ledersekretær NOAH-for dyrs rettigheter 133 av 189

134 Til: Flora kommune v/viltforvalter Jan Osa Markegata Florø Epost: Kopi til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga Njøsavegen Leikanger Epost: fmsfpost@fylkesmannen.no Fra NOAH for dyrs rettigheter Dronningens gate Oslo Epost: support@dyrsrettigheter.no Dato: Klage på tillatelse til felling av grågås i Sunnarvik NOAH - for dyrs rettigheter klager med dette på Flora kommunes vedtak av 9. mai 2017, der det innvilges skadefellingsløyve på inntil 12 grågjess hos Anne Margrete og Arne Engebø i Sunnarvik. Bakgrunn for klagen: I forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, er det fremsatt som vilkår for skadefelling at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller redusere predasjon. "Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres." "Det er en forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skade. Det er likevel et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er derfor nødvendig at visse kvalifiserte krav må være tilfredsstilt før eventuell felling iverksettes." "Det forutsettes at både de som utsettes for skade og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Dersom skadefelling likevel skal iverksettes er det viktig å presisere at dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden." 134 av 189

135 Det er presisert i forskriften at hensikten ikke er å åpne for mulighet til generell bestandsdesimering av de arter som er nevnt i forskriften. Begrunnelse for klage: På bakgrunn av disse bestemmelsene og vilkårene i forskriften, klager NOAH på fellingsløyve på 12 grågjess i Sunnarvik. Det kommer ikke frem i vedtaket fra Flora kommune om det foreligger dokumentasjon på skade eller om det har vært foretatt befaring på stedet for å vurdere den lokale grågåsbestanden. Det er søkerens bestandsanslag som legges til grunn for vedtaket. Felling av 12 grågjess har mer preg av jakt og bestandsdesimering enn skadefelling, noe forskriften ikke åpner for. Det henvises også til jaktleder i vedtaket. Et så høyt antall løyver innebærer at søkeren kan felle mer enn en fugl i uka frem til jaktstart 26. juli. Dette tyder på at det ikke primært er skremming som er formålet med skadefellingen, men desimering av bestanden i form av jakt i hekketida, i strid med regelverket. Fylkesmannens tellinger viser at grågåsbestanden i Sogn og Fjordane er i tilbakegang. I 2005 telte bestanden i tre sjøfuglreservat i Askvoll 1100 grågjess. I 2013 var bestanden i de samme reservatene redusert til 150 individer. Tellinger i 2013 i 54 reservat viste en bestand på bare 65 hekkende par i Sogn og Fjordane. Flora kommunes bestandsinfo må være basert på gamle opplysninger og forelda data som ikke gjenspeiler realitetene. Det tar lang tid å få endret forvaltning som baserer seg på gamle rapporter, og lang tid før oppdaterte tall kommer inn i systemet. Bestander kan derfor være i tilbakegang i mange år før forvaltningen endres. Dyrevelferdshensyn: Skadefelling av foreldredyr i yngletida innebærer store lidelser for etterlatte og hjelpeløse unger, i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Fylkesmannen viser til at det er vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand. Det kan derfor være fare for å skyte hekkende fugl. Det er ingen form for kontroll med hvilke fugler som felles, og ingen krav til dokumentasjon i form av for eksempel fotografi av felte fugler - noe som burde være et krav når viltet som felles tilfaller søkeren. Dyrevelferdsloven og hensynet til dyrs egenverdi bør i større grad vektlegges. Toleransen for dyrs naturlige adferd, næringssøk og beskyttelse av unger er generelt lav. Her bidrar den omfattende skadefellingen i negativ retning. En skriftlig søknad uten dokumentasjon er tilstrekkelig til at dyr blir skutt i yngletida, og skade på næring og eiendom behøver ikke å være omfattende før dyr drepes. Dyrs liv tilkjennes generelt liten verdi, og i konflikt med menneskelige interesser må dessverre ofte dyrenes interesser og liv vike. Det bør tas mer hensyn til dyrenes egenverdi, og man bør finne andre løsninger enn avliving så snart konflikter mellom naturlig dyreliv og menneskelig eiendom oppstår. Med en grågåsbestand i tilbakegang i Sogn og Fjordane bidrar skadefelling i negativ retning. Forvaltningsplanen for grågås i Flora kommune var i utgangspunktet ment å redusere skadefelling i hekketida, men dette har kommet i tillegg til jaktstart 26. juli. Med skadefelling i hekketida, tidlig jaktstart som driver fuglene på et for tidlig trekk - før ungene er fullt 135 av 189

136 flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter fjørfellingen, og med fare for at en del av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket - er grågåsbestanden utsatt for sterkt press. Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis både av etiske hensyn og av hensyn til grågåsas negative bestandsutvikling i Sogn og Fjordane. Dette er en utvikling som det er svært viktig å stoppe i tide. Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning. Vennlig hilsen NOAH for dyrs rettigheter v/madeleine Sofie Nor 136 av 189

137 Fra: Madeleine Åleskjær Sendt: 1. juni :25 Til: Postmottak Kopi: Emne: Klage på skadefelling av grågjess i Svortevik og Nedre Standal Vedlegg: Klage på felling av gås i Svortevik.docx; Klage på skadefelling i Nedre Standal.docx Til Flora kommune, med kopi til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NOAH - for dyrs rettigheter ønsker med dette å klage på to vedtak om skadefelling som er gjort i Flora, henholdsvis Svortevik og Nedre Standal. Se vedlagte klageskriv. -- Med vennlig hilsen Madeleine Sofie Nor Ledersekretær NOAH-for dyrs rettigheter 137 av 189

138 Til: Florakommune v/viltforvalter JanOsa Markegata Florø Kopitil: Fylkesmanneni Sognog Fjordane Miljøvernavdelinga Njøsavegen2 6863Leikanger Fra NOAH for dyrs rettigheter Dronningensgate Oslo Dato: Klage på tillatelse til felling av grågås i Svortevik NOAH - for dyrs rettigheter klager med dette på Flora kommunes vedtak av 10. mai 2017, der det innvilges skadefellingsløyve på inntil 4 grågjess hos Ove Ingolf Svortevik i Svortevik. Bakgrunn for klagen: I forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, er det fremsatt som vilkår for skadefelling at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller redusere predasjon. "Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres." "Det er en forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skade. Det er likevel et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprin sipp. Det er derfor nødvendig at visse kvalifiserte krav må være tilfredsstilt før eventuell felling iverksettes." "Det forutsettes at både de som utsettes for skade og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Dersom skadefelling likevel skal iverksettes er det viktig å presisere at dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden." Det er presisert i forskriften at hensikten ikke er å åpne for mulighet til generell bestandsdesimering av de arter som er nevnt i forskriften. Begrunnelse for klage: 138 av 189

139 På bakgrunn av disse bestemmelsene og vilkårene i forskriften, klager NOAH på fellingsløyve på 4 grågjess i Svortevik. Det kommer ikke frem i vedtaket fra Flora kommune om det foreligger dokumentasjon på skade eller om det har vært foretatt befaring på stedet for å vurdere den lokale grågåsbestanden. Det er søkerens bestandsanslag som legges til grunn for vedtaket. Det er observert en liten flokk med grågås i Svortevik. I forbindelse med at det nylig ble skutt mot fuglene i forsøk på felling, flyktet en flokk på ca individer fra et jorde. I søknaden er det oppgitt et antall mellom 15 og 25 individer. Vi mener dette antallet trolig er langt høyere enn det som er realiteten. Fylkesmannens tellinger av grågåsbestanden i Sogn og Fjordane viser at bestanden fra 2005 har gått jevnt tilbake. I 2005 telte bestanden i tre sjøfuglreservat i Askvoll 1100 grågjess. I 2013 telte bestanden i de samme reservatene 150 individer. Tellinger i 2013 i 54 reservat viste en bestand på 65 hekkende par i Sogn og Fjordane. -og-fjordane/miljo -og-klima/naturmangfald/skjulte -sider/rapportar fra-teljing-av-sjofuglar-i-sogn-og-fjordane/ Flora kommunes bestandsinfo må være basert på gamle opplysninger og forelda data som ikke gjenspeiler realitetene. Det kan ta lang tid å få endret forvaltning som baserer seg på gamle rapporter, og lang tid før oppdaterte tall kommer inn i systemet. Bestander kan derfor være i tilbakegang i mange år før forvaltningen endres. Dyrevelferdshensyn: Skadefelling av foreldredyr i yngletida innebærer store lidelser for etterlatte og hjelpeløse unger, i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Fylkesmannen viser til at det er vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand. Det kan derfor være fare for å skyte hekkende fugl. Det er ingen form for kontroll med hvilke fugler som felles, og ingen krav til dokumentasjon i form av for eksempel fotografi av felte fugler - noe som burde være et krav når viltet som felles tilfaller søkeren. Dyrevelferdsloven og hensynet til dyrs egenverdi bør i større grad vektlegges. Toleransen for dyrs naturlige adferd, næringssøk og beskyttelse av unger er generelt lav. Her bidrar den omfattende skadefellingen i negativ retning. En skriftlig søknad uten dokumentasjon er tilstrekkelig til at dyr blir skutt i yngletida, og skade på næring og eiendom behøver ikke å være omfattende før dyr drepes. Dyrs liv tilkjennes generelt liten verdi, og i konflikt med menneskelige interesser må dessverre ofte dyrenes interesser og liv vike. Det bør tas mer hensyn til dyrenes egenverdi, og man bør finne andre løsninger enn avliving så snart konflikter mellom naturlig dyreliv og menneskelig eiendom oppstår. Med en grågåsbestand i tilbakegang i Sogn og Fjordane bidrar skadefelling i negativ retning. Forvaltningsplanen for grågås i Flora kommune var i utgangspunktet ment å redusere skadefelling i hekketida, men dette har kommet i tillegg til jaktstart 26. juli. Med skadefelling i hekketida, tidlig jaktstart som driver fuglene på et for tidlig trekk - før ungene er fullt flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter fjørfellingen, og med fare for at en del av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket er grågåsbestan den utsatt for sterkt press. Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis, både av etiske hensyn og av hensyn til grågåsas negative bestandsutvikling i Sogn og Fjordane. Dette er en utvikling som det er svært viktig å stoppe i tide. Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning. Vennlighilsen NOAH for dyrsrettigheter v/madeleinesofienor 139 av 189

140 Til: Florakommune v/viltforvalter JanOsa Markegata Florø Kopitil: Fylkesmanneni Sognog Fjordane Miljøvernavdelinga Njøsavegen2 6863Leikanger Fra NOAH for dyrs rettigheter Dronningensgate Oslo Dato: Klage på tillatels e til felling av grågås i Nedre Standal NOAH - for dyrs rettigheter klager med dette på Flora kommunes vedtak av 11. mai 2017, der det innvilges skadefellingsløyve på inntil 4 grågjess hos Harald Norleif Midtbø i Nedre Standal. Bakgrunn for klagen: I forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, er det fremsatt som vilkår for skadefelling at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller redusere predasjon. "Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres." "Det er en forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skade. Det er likevel et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er derfor nødvendig at visse kvalifiserte krav må være tilfredsstilt før eventuell felling iverksettes." "Det forutsettes at både de som utsettes for skade og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Dersom skadefelling likevel skal iverksettes er det viktig å presisere at dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden." Det er presisert i forskriften at hensikten ikke er å åpne for mulighet til generell bestandsdesimering av de arter som er nevnt i forskriften. Begrunnelse for klage: 140 av 189

141 På bakgrunn av disse bestemmelsene og vilkårene i forskriften, klager NOAH på fellingsløyve på 4 grågjess i Nedre Standal. Det kommer ikke frem i vedtaket fra Flora kommune om det foreligger dokumentasjon på skade eller om det har vært foretatt befaring på stedet for å vurdere den lokale grågåsbestanden. Det er søkerens bestandsanslag som legges til grunn for vedtaket. Dette antallet er anslått til 11 grågås. Felling av 4 individer utgjør dermed mer enn en tredel av bestanden. I kommunens vedtak vises det til at forsiktig jakt og felling av enkeltindivider har bedre effekt enn andre skremmetiltak. En slik tilråding er imot prinsippene og vilkårene i forskriften, som krever at andre tiltak skal forsøkes for å avverge skade, og at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Fylkesmannens tellinger av grågåsbestanden i Sogn og Fjordane viser at bestanden fra 2005 har gått jevnt tilbake. I 2005 telte bestanden i tre sjøfuglreservat i Askvoll 1100 grågjess. I 2013 telte bestanden i de samme reservatene 150 individer. Tellinger i 2013 i 54 reservat viste en bestand på 65 hekkende par i Sogn og Fjordane. -og-fjordane/miljo -og-klima/naturmangfald/skjulte -sider/rapportar fra-teljing-av-sjofuglar-i-sogn-og-fjordane/ Flora kommunes bestandsinfo må være basert på gamle opplysninger og forelda data som ikke gjenspeiler realitetene. Det tar lang tid å få endret forvaltning som baserer seg på gamle rapporter, og lang tid før oppdaterte tall kommer inn i systemet. Bestander kan derfor være i tilbakegang i mange år før forvaltningen endres. Dyrevelferdshensyn: Skadefelling av foreldredyr i yngletida innebærer store lidelser for etterlatte og hjelpeløse unger, i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Fylkesmannen viser til at det er vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand. Det kan derfor være fare for å skyte hekkende fugl. Det er ingen form for kontroll med hvilke fugler som felles, og ingen krav til dokumentasjon i form av for eksempel fotografi av felte fugler - noe som burde være et krav når viltet som felles tilfaller søkeren. Dyrevelferdsloven og hensynet til dyrs egenverdi bør i større grad vektlegges. Toleransen for dyrs naturlige adferd, næringssøk og beskyttelse av unger er generelt lav. Her bidrar den omfattende skadefellingen i negativ retning. En skriftlig søknad uten dokumentasjon er tilstrekkelig til at dyr blir skutt i yngletida, og skade på næring og eiendom behøver ikke å være omfattende før dyr drepes. Dyrs liv tilkjennes generelt liten verdi, og i konflikt med menneskelige interesser må dessverre ofte dyrenes interesser og liv vike. Det bør tas mer hensyn til dyrenes egenverdi, og man bør finne andre løsninger enn avliving så snart konflikter mellom naturlig dyreliv og menneskelig eiendom oppstår. Med en grågåsbestand i tilbakegang i Sogn og Fjordane bidrar skadefelling i negativ retning. Forvaltningsplanen for grågås i Flora kommune var i utgangspunktet ment å redusere skadefelling i hekketida, men dette har kommet i tillegg til jaktstart 26. juli. Med skadefelling i hekketida, tidlig jaktstart som driver fuglene på et for tidlig trekk - før ungene er fullt flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter fjørfellingen, og med fare for at en del av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket er grågåsbestanden utsatt for sterkt press. Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis både av etiske hensyn og av hensyn til grågåsas negative bestandsutvikling i Sogn og Fjordane. Dette er en utvikling som det er svært viktig å stoppe i tide. Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning. Vennlig hilsen NOAH for dyrsrettigheter v/madeleinesofienor 141 av 189

142 Fra: Sendt: 6. juni :21 Til: Osa Jan Emne: Re: 17/ Klage på skadefelling av grågjess i Svortevik og Nedre Standal Hei! Vi har mottatt alle klagebrev og har ingen kommentarer til slike klager. Vi følger lovverket og behandler dyr godt. Mvh. Hjørdis og Ove Svortevik From: Osa Jan Sent: Tuesday, June 6, :27 PM To: o-ingo@online.no ; harald.midtbo@gmail.com Subject: 17/ Klage på skadefelling av grågjess i Svortevik og Nedre Standal Vedlagt ligg saksdokument frå Flora kommune. ArkivReferanse:#7ae938c04ae8432d95aeaf32106f25a #ACOS.WEBSAK# 142 av 189

143 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Kjell Ove Høydal Kleiva FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-27/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Løyve til felling av gås som gjer skade - Ausevik i Høydalsfjord Kjell Ove Høydal søker om skadefellingsløyve på 4 ungfugl/ikkje hekkande grågås. Flora kommune har gjeve slike løyve i 2013, 2014, 2015 og 2016.Tilbakemelsing frå grunneigarane tilseier at ein forsiktigt jaktpress er heilt naudsynt for å halde gåsa vekke frå innmarka. VEDTAK: I medhald av Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gjev Flora Kommune med dette Kjell Ove Høydal skadefellingsløyve på intil 4 ungfugl/ikkje hekkande grågås på fylgjande vilkår : Løyvet til å felle ungfugl/ikkje hekkande grågås gjeld i tida på innmarka til GBNR 92/1 i Ausevik. Resultatet av fellinga skal rapporterast etter kvart til Flora Kommune på epost. Innan skal det leverast ein skriftleg rapport som kort gjer greie for kva tiltak som er gjennomført og verknaden av desse. Dei same reglar gjeld for skadefellingsløyve som for vanleg jakt. Vedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages i samsvar med forvaltningslovens regler. Saksopplysningar: Kjell Ove Høydal som driv mjølk- og kjøtproduksjon i Høydalen, søkjer i e-post om skadefellingsløyve på 4 grågås. Søknaden gjeld spesielt eit attlegg. Situasjonen er som tidlegare år, og tiltaka bør vere tilsvarande som føregåande år.utifrå erfaring frå tidlegare år meinar søkar at dette fort utviklar seg og stammen aukar. Erfaringa hans frå tidlegare år er at med felling av einskilde fuglar vert andre skremmetiltak langt meir effektive og gåsa held seg vekke i lengre periodar før den kjem attende. Han søkjer no difor om løyve til å felle 4 ungfuglar. Dei prøver å jage fuglen jamleg, men gjessene er attende kort tid etter. Søkar kan ikkje nytte våpen til å skremme med før det er gjeve løyve til felling. Dersom han ikkje klarar å halde fuglen vekke vil det verte lite gras å hauste. Det som står att vert tilgrisa med gåseskit, og dei siste åra har avlinga her vore sterkt redusert av dette. Attlegg som vert hart beita vil gå ut. Erfaring frå tidlegare år tilseier at skaden er årviss og påregneleg. Stammen av hekkande grågås og ungfugle er robust og stadig aukande i Eikefjord og i Høydalsfjord. Det hekker jamt meg gås i Eikefjord og Høydalsfjord. Spesielt dei para som hekkar på dei freda holmane har svært godeføresetnader for å lukkast med Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 143 av 189

144 hekkinga. Skade og tiltak for dei andre som driv aktivt jordbruk i desse fjordane vil vere tilsvarande. Dei har tilsvarande utfordringar og tiltaka må difor samordnast for å utøve eit stor nok press til å hade gåsa vekke frå innmarka. Kjell Ove Høydal søkjer no om løyve til å felle nokre av fuglane for å gjere dei meir naturleg sky og avgrense skadane dei gjer på avlinga. Søknaden i år gjeld spesielt attlegg. Søkar sin intensjon er framleis å verne grovforavlinga så langt det let seg gjere ved å kunne øve eit jaktpress og dermed gjere gåsa meir naturleg sky og var utan at stammen av grågås i området vert redusert altfor mykje. Vurdering: Kommunen kan med heimel i Forskrift om viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon gje løyve til felling av grågås når den gjer skade. Skadefellingsløyve skal primært vere grunngjeve utifrå ein akutt skadesituasjon noko som tilfelle i Ausevika no. Det er imidlertid og høve å gje løyve på vilkår, på bakgrunn av kjennskap til tidlegare års skadeproblem som ein forventar vil skje igjen. Fleire tiltak er vurdert. Eggsanking og reduksjon av tal egg i reiret vil ikkje vere eit lovleg tiltak då forskrifta for Eikefjordholmane ikkje gjev høve til det. Uttak av einskilde par før hekkinga tek til kan vere eit slikt tiltak som og vil vere med på å redusere den lokale hekkebestanden som vil medføre mindre beiteskade utover våren og sumaren når kyllingane kjem til. Dette tiltaket set store krav til jegerane og tida ein har er ute. Jakt på, og felling av ungfugl er oftast det tiltaket som gjev best effekt over tid, og som og er minst i strid med intensjonen om freding i yngletida. Forskrifta kap I, pkt 2 seier; Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. Det er gjort forsøk på å jage og skremme i fleire år utan anna enn kortvarig verknad. Gåsa oppfattar dette meir som plageleg enn som farleg. Bruk av skytevåpen eller fyrverk til å skremme kan ikkje gjerast utan løyve. Gjerde mot kyllingar bør nyttast når det er tenleg. I tillegg er det pårekneleg at dei tiltaka som er gjeve løyve til i Eikefjorden og Høydalsfjorden samla sett vil utgjere eit så stort jaktpresset i området at det vil virke korrigerande på gåsa si oppførsel. Erfaring frå fleire stader i kommunen syner at felling av einskilde fuglar gjev og langt betre effekt av andre skremmetiltak då fuglen fort vert meir naturleg sky og var. Den held seg då oftast vekke frå innmarka i lengre periodar etter at den er skremt. Nye flokkar vil og etter kvart gjere dette. I høve ungfugl som flyg inn på innmarka er det ikkje realistisk å få i stand fysiske tiltak som kan halde fuglen vekke frå innmarka. Når det gjeld hekkande fugl med kyllingar er desse avhengige av å kunne gå inn på innmarka så lenge ungane ikkje er fykedyktige. Dei kan då stoggast med eit høvesvis lågt gjerde mot sjøen/stranda. I Ausevika er det mogeleg å nytte gjede mot sjøen då avstanden ikkje er så lang. Flokkane med ikkje hekkande fugl vil vanlegvis beite på innmarksareala her til siste halvdel av juni då den trekkjer vekk for å myte for så å kome attende i midten av juli og beite på håslåtten. Når så mykje fugl beitar jamleg inneber det eit betydelig avlingstap. Fellingstillatelse vert gjeve til søkar, som sjølv er ansvarlig for at felling vert gjennomført i tråd med lov, forskrifter og vilkår sett av forvaltningsmyndigheten. Søker bær sjølv alle kostnader med felling og eventuell ivaretakelse av felt vilt. I rapporten til kommunen bør ein gjere greie for; Dato, observasjoner, tiltak og verknad. Naturmangfaldlova: Tiltaket er vurdert etter NML 8-12, jfr. 1 og 7. Det er ikkje funne registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket står i mot Vår ref.: /17/229//558 Side 2 av av 189

145 prinsippa i naturmangfaldlova. Søkar er ikkje kjend med registreringar av særskild natur- eller miljøverdiar i området som tilseier at tiltaket kjem i strid med naturmangfaldlova. Det er grunn til å tru at tal gås i området er jamt aukane og at desse tiltaka saman med vanleg jakt ikkje vil redusere eller sette stamma attende. Samandrag og konklusjon. I denne saka er det ei vurdering der ein må ta omsyn brukaren sit rettmessige ynskje og krav om å ivarta si avling, økonomi og tidsbruk i lys av forskrift om felling av dyr som gjer skade, og dei intensjonane som ligg i fredinga i yngletida, og intensjonen med vern av hekkande fugl. Tiltaka som vert gjeve løyve til må og vere fagleg forsvarleg, tenlege og mogeleg å gjennomføre. Vilkåra som vert sett skal heller ikkje vere urimeleg, eller gjere det vanskeleg å gjennomføre dei tiltaka det er gjeve løyve til. Gardbrukarane opplever sstammen og skadene som tiltakande, og at forsiktig bruk av skadefelling er det tiltaket som på sikt vil verke best. Dersom tiltaket skal ha nytte over tid må det gjevast løyve på inntil 4 ungfugl/ikkje hekkande gås, fram til jakta startar. Med helsing Rolf Bjarne Sund plansjef Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet i Sfj. Operasjonssentralen Vår ref.: /17/229//558 Side 3 av av 189

146 Fra: NOAH Sogn og Fjordane Sendt: 25. juni :48 Til: Osa Jan Emne: Klagesaker - purring Hei, Er klagesakene fortsatt ikke videresendt til Fylkesmannen? Hva er i så fall grunnen til utsettelsen? Forstår det slik at kommunen vil opprettholde vedtakene, og nå med ferietid vil sakene trolig ikke bli behandlet hos Fylkesmannen før jakta starter. Er dette en bevisst trenering? Mvh. Jenny Rolness 146 av 189

147 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN NOAH - for dyrs rettigheter Dronningens gate OSLO Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-29/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Løyve til felling av gås som gjer skade - Svortevik - Sunnarvik - Nedre Standal - Klage - Førebels svar Vi viser til dykkar klage av på ovanfor nemnde løyve til skadefelling, og til klage på løyve til skadefelling i Sunnarvik, datert Det er avgjort at klaga vil verte handsama i kommunen i september Med helsing Rolf Bjarne Sund plansjef Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 147 av 189

148 Fra: Jenny Rolness Sendt: 21. juni :54 Til: Postmottak Kopi: Emne: Klage på felling av grågås på Svanøy Til Flora Kommune v/viltforvalter Jan Osa Kopi: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Klage på tillatelse til felling av grågås på Svanøy Dyrevernlaget Indre Sogn klager med dette på Flora kommunes vedtak av , der det innvilges skadefellingsløyve på inntil 4 grågjess hos Johan Trygve Solheim, som driver Norsk Hjortesenter på Svanøy. Bakgrunn for klagen: I forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, er det fremsatt som vilkår for skadefelling at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller redusere predasjon. "Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres." "Det er en forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skade. Det er likevel et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er derfor nødvendig at visse kvalifiserte krav må være tilfredsstilt før eventuell felling iverksettes." "Det forutsettes at både de som utsettes for skade og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Dersom skadefelling likevel skal iverksettes er det viktig å presisere at dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden." Det er presisert i forskriften at hensikten ikke er å åpne for mulighet til generell bestandsdesimering av de arter som er nevnt i forskriften. Begrunnelse for klage: På bakgrunn av disse bestemmelsene og vilkårene i forskriften, klages det på fellingsløyve på 4 grågjess i Nedre Standal. Det kommer ikke frem i vedtaket fra Flora kommune om det foreligger dokumentasjon på skade eller om det har vært foretatt befaring på stedet for å vurdere den lokale grågåsbestanden. I kommunens vedtak vises det til at forsiktig jakt og felling av enkeltindivider har bedre effekt enn andre skremmetiltak. En slik tilråding er imot 148 av 189

149 prinsippene og vilkårene i forskriften, som krever at andre tiltak skal forsøkes for å avverge skade, og at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Fylkesmannens tellinger av grågåsbestanden i Sogn og Fjordane viser at bestanden fra 2005 har gått jevnt tilbake. I 2005 telte bestanden i tre sjøfuglreservat i Askvoll 1100 grågjess. I 2013 telte bestanden i de samme reservatene 150 individer. Tellinger i 2013 i 54 reservat viste en bestand på 65 hekkende par i Sogn og Fjordane. Flora kommunes bestandsinfo må være basert på gamle opplysninger og forelda data som ikke gjenspeiler realitetene. Det tar lang tid å få endret forvaltning som baserer seg på gamle rapporter, og lang tid før oppdaterte tall kommer inn i systemet. Bestander kan derfor være i tilbakegang i mange år før forvaltningen endres. Dyrevelferdshensyn: Skadefelling av foreldredyr i yngletida innebærer store lidelser for etterlatte og hjelpeløse unger, i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Fylkesmannen viser til at det er vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand. Det kan derfor være fare for å skyte hekkende fugl. Det er ingen form for kontroll med hvilke fugler som felles, og ingen krav til dokumentasjon i form av for eksempel fotografi av felte fugler - noe som burde være et krav når viltet som felles tilfaller søkeren. Dyrevelferdsloven og hensynet til dyrs egenverdi bør i større grad vektlegges. Toleransen for dyrs naturlige adferd, næringssøk og beskyttelse av unger er generelt lav. Her bidrar den omfattende skadefellingen i negativ retning. En skriftlig søknad uten dokumentasjon er tilstrekkelig til at dyr blir skutt i yngletida, og skade på næring og eiendom behøver ikke å være omfattende før dyr drepes. Dyrs liv tilkjennes generelt liten verdi, og i konflikt med menneskelige interesser må dessverre ofte dyrenes interesser og liv vike. Det bør tas mer hensyn til dyrenes egenverdi, og man bør finne andre løsninger enn avliving så snart konflikter mellom naturlig dyreliv og menneskelig eiendom oppstår. Med en grågåsbestand i tilbakegang i Sogn og Fjordane bidrar skadefelling i negativ retning. Forvaltningsplanen for grågås i Flora kommune var i utgangspunktet ment å redusere skadefelling i hekketida, men dette har kommet i tillegg til jaktstart 26. juli. Med skadefelling i hekketida, tidlig jaktstart som driver fuglene på et for tidlig trekk - før ungene er fullt flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter fjørfellingen, og med fare for at en del av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket - er grågåsbestanden utsatt for sterkt press. Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis både av etiske hensyn og av hensyn til grågåsas negative bestandsutvikling i Sogn og Fjordane. Dette er en utvikling som det er svært viktig å stoppe i tide. Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning. Vennlig hilsen 149 av 189

150 Dyrevernlaget Indre Sogn v/jenny Rolness 150 av 189

151 Til Flora kommune Kopi Fylkesmannen I Sogn og Fjordane fmsfpost@fylkesmannen.no Dato: Klage på tillatelse til felling av grågås på Svanøy NOAH - for dyrs rettigheter klager med dette på Flora kommunes vedtak av , der det innvilges skadefellingsløyve på inntil 4 grågjess hos Johan Trygve Solheim, som driver Norsk Hjortesenter på Svanøy. Bakgrunn for klagen: I forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, er det fremsatt som vilkår for skadefelling at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller redusere predasjon. "Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres." "Det er en forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skade. Det er likevel et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er derfor nødvendig at visse kvalifiserte krav må være tilfredsstilt før eventuell felling iverksettes." "Det forutsettes at både de som utsettes for skade og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Dersom skadefelling likevel skal iverksettes er det viktig å presisere at dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden." Det er presisert i forskriften at hensikten ikke er å åpne for mulighet til generell bestandsdesimering av de arter som er nevnt i forskriften. Begrunnelse for klage: På bakgrunn av disse bestemmelsene og vilkårene i forskriften, klager NOAH på fellingsløyve på 4 grågjess i Nedre Standal. Det kommer ikke frem i vedtaket fra Flora kommune om det foreligger dokumentasjon på skade eller om det har vært foretatt befaring på stedet for å vurdere den lokale grågåsbestanden. I kommunens vedtak vises det til at forsiktig jakt og felling av enkeltindivider har bedre effekt enn andre skremmetiltak. En slik tilråding er imot prinsippene og vilkårene i forskriften, som krever at andre tiltak skal forsøkes for å avverge skade, og at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Fylkesmannens tellinger av grågåsbestanden i Sogn og Fjordane viser at bestanden fra 2005 har gått jevnt tilbake. I 2005 telte bestanden i tre sjøfuglreservat i Askvoll 1100 grågjess. I 2013 telte bestanden i de samme reservatene 150 individer. Tellinger i 2013 i 54 reservat viste en bestand på 65 hekkende par i Sogn og Fjordane av 189

152 Flora kommunes bestandsinfo må være basert på gamle opplysninger og forelda data som ikke gjenspeiler realitetene. Det tar lang tid å få endret forvaltning som baserer seg på gamle rapporter, og lang tid før oppdaterte tall kommer inn i systemet. Bestander kan derfor være i tilbakegang i mange år før forvaltningen endres. Dyrevelferdshensyn: Skadefelling av foreldredyr i yngletida innebærer store lidelser for etterlatte og hjelpeløse unger, i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Fylkesmannen viser til at det er vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand. Det kan derfor være fare for å skyte hekkende fugl. Det er ingen form for kontroll med hvilke fugler som felles, og ingen krav til dokumentasjon i form av for eksempel fotografi av felte fugler - noe som burde være et krav når viltet som felles tilfaller søkeren. Dyrevelferdsloven og hensynet til dyrs egenverdi bør i større grad vektlegges. Toleransen for dyrs naturlige adferd, næringssøk og beskyttelse av unger er generelt lav. Her bidrar den omfattende skadefellingen i negativ retning. En skriftlig søknad uten dokumentasjon er tilstrekkelig til at dyr blir skutt i yngletida, og skade på næring og eiendom behøver ikke å være omfattende før dyr drepes. Dyrs liv tilkjennes generelt liten verdi, og i konflikt med menneskelige interesser må dessverre ofte dyrenes interesser og liv vike. Det bør tas mer hensyn til dyrenes egenverdi, og man bør finne andre løsninger enn avliving så snart konflikter mellom naturlig dyreliv og menneskelig eiendom oppstår. Med en grågåsbestand i tilbakegang i Sogn og Fjordane bidrar skadefelling i negativ retning. Forvaltningsplanen for grågås i Flora kommune var i utgangspunktet ment å redusere skadefelling i hekketida, men dette har kommet i tillegg til jaktstart 26. juli. Med skadefelling i hekketida, tidlig jaktstart som driver fuglene på et for tidlig trekk - før ungene er fullt flygedyktige og før de voksne fuglenes vingefjær er fullt utvokste etter fjørfellingen, og med fare for at en del av fuglene ikke er i kondisjon til å klare trekket - er grågåsbestanden utsatt for sterkt press. Det er behov for å endre en altfor liberal skadefellingspraksis både av etiske hensyn og av hensyn til grågåsas negative bestandsutvikling i Sogn og Fjordane. Dette er en utvikling som det er svært viktig å stoppe i tide. Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning. Vennlig hilsen NOAH-for dyrs rettigheter v/madeleine Nor 152 av 189

153 Fra: Madeleine Åleskjær Sendt: 22. juni :59 Til: Postmottak Kopi: Emne: Klage på skadefelling av grågås Vedlegg: Klage på fellingstillatelse på grågås.docx Til Flora kommune med kopi til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane NOAH - for dyrs rettigheter ønsker med dette å klage på skadefelling av grågås i Flora, se vedlagt klage. -- Med vennlig hilsen Madeleine Sofie Nor Ledersekretær NOAH-for dyrs rettigheter 153 av 189

154 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Noah For Dyrs Rettigheter Postboks 680 Sentrum 5807 BERGEN Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-32/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Klage på tillatelse til felling av grågås på Svanøy - Førebels svar Vi viser til dykkar klage av Som det går fram av vedlagt brev er det avgjort at klaga vil verte handsama i kommunen i september Med helsing Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Klage på skadefelling av grågjess i Svortevik og Nedre Standal Førebels svar Dato Kopi til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 154 av 189

155 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Dyrevernlaget Indre Sogn c/o Randi Aarethun Hillegård LÆRDAL Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/229-33/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Jenny Rolness Klage på felling av grågås på Svanøy - Førebels svar Vi viser til dykkar klage av på ovanfor nemnde løyve til skadefelling. Det er avgjort at klaga vil verte handsama i kommunen i september Med helsing Jan Osa sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Klage på skadefelling av grågjess i Svortevik og Nedre Standal Førebels svar Dato Kopi til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Johan Trygve Solheim Njøsavegen LEIKANGER For Norsk Hjortesenter 6914 SVANØYBUKT Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 155 av 189

156 Fra: Alf Per Bareksten Sendt: 31. juli :49 Til: Postmottak Emne: Skadefelling gås Vedlegg: Jan Osa - tilbakemelding gåsefelling.navnløs 1.odt Hei! Eg sender herved ein oversikt på effekten av skadefellingsløyvet eg fekk datert Med helsing Alf Bareksten 156 av 189

157 157 av 189

158 Fra: Johan Trygve Solheim Sendt: 31. juli :33 Til: Osa Jan Emne: Resultat felling grågås 2017 og hjorteslakt mottatt Viktighet: Høy Hei, Viser til skadefellingsløyve grågås som gjør skade på innmark på Svanøy. Deres ref.: 17/229-18/K2 - K40, K2 - K45/JAOS Det ble felt ei voksen ikke hekkende gås den Deretter var vårt problem løst til etter slåtten. Løyvet som ble gitt gjaldt bare for perioden Det har nå begynt å samle seg mye gås i området igjen, og som gjør stor skade på innmarka. Dette er både hekkende par med årsunger og ungfugl. Vi søker herved om utvida løyve slik at vi kan gjøre ett nytt forsøk på å redusere plagen ved å ta ut ett mindre antall fugler og før jakta starter den 10. august. Hjorten som ble felt og sendt til Svanøy veide 92 kilo med skinn da den ble mottatt og etter at innvollene var tatt ut. Den var dessverre vomskutt og kunne derfor ikke feltkontrollør godkjennes. Etter flåing, reinskjæring av skuddskader og fjerning av områder som var forurenset kunne vi nytte vi 64 kilo til eget bruk. OK? Vennlig hilsen Daglig leder Johan Trygve Solheim Svanøy Stiftelse Stiftelsen Norsk Hjortesenter Stiftelsen Svanøy Hus N-6914 Svanøybukt telefon telefaks mobil Skype: johan.trygve.solheim johan@svanoy.com Denne e-postmeldingen er konfidensiell og bare for adressaten. Dersom De mottar denne ved en feiltagelse, bes De kontakte oss omgående. 158 av 189

Vise mer