INNHOLDSFORTEGNELSE side 1

Transkript

1 Prosjekt: Puss-, mebran- og flisarbeider i badeanlegg. Beskrivelsesmal 0 INNHOLD. ORIENTERING INNHOLDSFORTEGNELSE side 1 0. ORIENTERING side 2 1. FORUTSETNINGER OG KRAV side Innledning. Beskrivelsesmal Generelle forutsetninger og krav Krav til underlag. Kontroll av underlag Omfang og prisgrunnlag. Mengderegler Krav til materialer Krav til utførelse Toleranser Kontroll Basseng - Spesielle krav til konstruksjoner, materialer og utførelse Betongkvalitet og herdetid Vannkvalitet Innvendig vanntetting av basseng Utvendig vanntetting av basseng Definisjoner RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS side Generelt Kapitalkostnader Rigg - Opprigging og nedrigging Drift Avsluttende byggrengjøring FORBEHANDLING AV UNDERLAGET side Orientering Forarbeider. Utbedring av underlaget Påstøp på gulv Sårutbedring og avretting av underlaget Pussavretting av underlaget FLISARBEIDER side Flisarbeider i basseng Vanntetting Bassengbunn Bassengvegger Bassengkant Finnland Finnland Wiesbaden St. Moritz Gjennomføringer i bassengkant Flisarbeider i bassenghall Flisarbeider i terapibad (høytemperatur-, kur- og saltvannsbad o.l.) Flisarbeider i badstu Flisarbeider i dusjanlegg Flisarbeider i garderobeanlegg Tildekking og behandling av ferdig fliskonstruksjon i byggetiden VEDLEGG 1: Tegninger Henvisninger [1.1] NS 3420:2005 (utgave 3.4 juni 2005) Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. [1.2] NS 3420:2008 (utgave 4.0 oktober 2008) Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. [2] Byggkeramikkforeningen informerer Nr : Flislagte bassenger og vannkvalitet. Arne Nesje og Stein W. Østerhus, Sintef / Byggkeramikkforeningen, Trondheim [3] Byggforsk Håndbok 52: Bade- og svømmeanlegg. Norges byggforskningsinstitutt, Oslo 2004.

2 0. ORIENTERING Denne anvisningen er utarbeidet av maxit as i samarbeid med Håndverksmur AS og er ment å være et hjelpemiddel for prosjekterende ved beskrivelse av flisarbeider i bade- og svømmeanlegg. Anvisningen gir eksempler på riktig bruk av puss- og avrettingsmasser, smøremembraner, feste- og fugemasser m.m. fra maxit as til flisarbeider med keramiske flisprodukter i bade- og svømmeanlegg. Anvisningen er bygget opp som en beskrivelsesmal basert på standard beskrivelsestekster og krav i NS Beskrivelsestekstene i kap. 2-5 i denne utgaven av beskrivelsesmalen er basert på 2005-utgaven av standarden, NS 3420:2005 (3.4 utgave juni 2005), for å lette gjenkjennelsen av koder og spesifiserende tekster. Beskrivelsestekstene vil senere bli konvertert til 2008-utgaven av NS Alle krav til materialer og utførelse er basert på siste utgave av NS 3420:2008 (utgave 4.0 oktober 2008). For flisarbeider i bade- og svømmeanlegg må det ivaretas spesielle hensyn og krav til materialer og utførelse som ikke er fullt dekket av NS 3420:2008-NH Flisarbeider. Bade- og svømmeanlegg består av ulike bassengtyper (konkurransebasseng, terapibasseng, motstrømsbasseng) og tilhørende servicerom (badstu, dusj- og garderobeanlegg) med svært spesielle bruks- og funksjonskrav. Fliskonstruksjoner og underliggende bygningsdeler i slike anlegg utsettes derfor for spesielle klimapåkjenninger som stiller helt spesielle krav til materialer og utførelse. For spesielle fliskonstruksjoner, og deler av fliskonstruksjoner, som ikke er dekket med egne koder og spesifiserende tekster i NS 3420:2008-NH Flisarbeider, er det etter behov utarbeidet supplerende koder og tekster bygget opp etter de samme forutsetninger. For den beskrivende kan det være vanskelig å spesifisere konkrete materialer, produkter og løsninger tilpasset disse spesielle bruks- og funksjonskrav. Den beskrivende er derfor avhengig av leverandørens fagkunnskap og kompetanse, samt dekkende produktinformasjon fra leverandøren, for valg av hensiktsmessige løsninger. Fliskonstruksjonene i denne anvisningen er forutsatt utført med alle støpe- og fugemasser fra én og samme leverandør, maxit as, der delproduktene er veldokumenterte kvalitetsprodukter som inngår i en gjennomprøvd systemoppbygging. Sammenblanding av delprodukter fra flere ulike leverandører frarådes, da dette kan forringe og skape usikkerhet mht. produktenes samhørighet og totalløsningens funksjonsdyktighet, og komplisere ansvarsforholdene ved eventuelle skadetilfeller. Alle fliskonstruksjoner er forutsatt utført med keramiske flis. maxit as går god for at de løsninger, material- og produktsammensetninger som er spesifisert for de ulike fliskonstruksjoner i denne anvisningen, gir gode helhetsløsninger som tilfredsstiller de grunnleggende funksjonskrav til hver enkelt konstruksjon. Forutsetningen for dette er at materialer og produkter brukes i overensstemmelse med våre datablader, og at blandeanvisninger, lagtykkelser, tørke- og herdebetingelser, samt forutsetninger forøvrig m.h.t. underlagets beskaffenhet m.m. overholdes. Alle illustrasjoner i denne anvisningen skal betraktes som veiledende og kan ikke erstatte en god, dyptgående og grundig prosjektering. Ansvarlige for prosjektet har vært Carl Petter Simonsen og Tom Chr. Gefle fra maxit as, og Hans Fallet fra Håndverksmur AS. Sivilingeniør Finn Madsø as har vært engasjert som fagredaktør for selve beskrivelsesmalen. SINTEF Byggforsk har bistått med kvalitetssikring av de tekniske løsninger som er presentert i anvisningen. Tom Chr. Gefle maxit as Oslo, mars 2009 Hans Fallet Håndverksmur AS Sivilingeniør Finn Madsø as 2

3 1. FORUTSETNINGER OG KRAV 1.0 Innledning. Beskrivelsesmal Denne anvisningen beskriver løsninger og materialer som kan brukes i forbindelse med både nybygging og renovering av fliskonstruksjoner i bade- og svømmeanlegg. Med svømmebassenger menes bassenger i privat eller offentlig regi, inkl. konkurransebassenger, plassert innendørs eller utendørs, og tilhørende dusj-, badstu- og garderobeanlegg, samt ulike former for terapibad o.a.. Alle fliskonstruksjoner er forutsatt utført med keramiske flis evt. mosaikkflis. Underliggende konstruksjoner er i denne anvisningen i utgangspunktet forutsatt utført i betong. For veggkonstruksjoner kan underlaget også være utført som murte konstruksjoner uten større konsekvenser for oppbyggingen av de enkelte poster i beskrivelsen. Nødvendig forarbeid vil da bestå i pussavretting av underlaget, ref. kap. 3 i anvisningen. Lettvegger anses ikke velegnet som underlag for flis i offenlige våtrom, og er derfor ikke dekket av denne anvisningen. I etterfølgende pkt er det gjengitt generelle krav til materialer og utførelse for fliskonstruksjoner fra NS 3420-NH. Kravene er kodet på samme måte som i NS 3420 med en liten bokstav etterfulgt av et tall/løpenummer som følger: a) for omfang - se pkt. 1.3 b) for krav til materiale - se pkt. 1.4 c) for krav til utførelse - se pkt. 1.5 d) for krav til toleranser - se pkt. 1.6 e) for krav til prøving og kontroll - se pkt. 1.7 x) for mengderegler - se pkt. 1.3 Ettersom NS 3420 ikke gir dekkende anvisninger for bade- og svømmeanlegg, er de generelle kravene i NS 3420 supplert med de spesielle kravene for bade- og svømmeanlegg som er lagt til grunn for maxit as sine løsninger. Disse spesielle maxit-kravene er kodet på tilsvarende vis som de generelle NS 3420-kravene, og med påfølgende løpenummer, men for å skille disse fra de generelle NS 3420-kravene, er de spesielle maxit-kravene skrevet i en mørkerød farge. I Kap. 5 er det gitt eksempler på beskrivelse av komplette fliskonstruksjoner for de viktigste konstruksjoner i svømmebasseng og publikumshall (bassenghall), terapibad, samt tilhørende servicerom som badstu, dusj- og garderobeanlegg. Beskrivelseseksemplene dekker ikke alle flisdetaljer som inngår i de ulike romfunksjoner og konstruksjonsdeler, og enkelte flisdetaljer er kun beskrevet for ett av rommene. Eksemplene er imidlertid forsøkt valgt slik at de skal danne et godt utgangspunkt for å sette opp en komplett beskrivelse for flisarbeider i alle rom og bruksfunksjoner i bade- og svømmeanlegg. Beskrivelsesmalen er bygget opp med kapittelinndeling (postinndeling) etter basseng- og romtype, og med underoppdeling for fliskonstruksjoner på de ulike bygningsdeler som vegg, gulv, trapper og ramper, og med komplette beskrivelser for hver aktuell fliskonstruksjon innenfor de enkelte romtyper og bygningdsdeler. For svømmebassenger og terapibad er det dessuten gitt en underoppdeling for selve bassengkanten med alternative utførelser etter de fire vanligst benyttede standardløsningene Finnland 1-2, Wiesbaden, St. Moritz. Bassengkanten, dvs. overgangen mellom selve bassengveggen og hallgulvet rundt bassenget, omfatter flere soner med ulik oppbygging og funksjonskrav av vesentlig betydning for hele anleggets funksjonsdyktighet. Hver av disse alternative løsningene for bassengkanten er derfor illustrert med egen skisse, med komplett produktangivelse for alle materialsjikt som inngår i fliskonstruksjonen, og beskrivelsesmalen inneholder en komplett beskrivelse av hver sone av bassengkanten. Til offentlige bade- og svømmeanlegg er det forutsatt benyttet keramiske fliser med vannopptak på mindre enn 3 vekt-%, dvs. fliser i gruppe NS-EN AI b (våtpressete fliser), eller NS-EN BI a eller BI b (tørrpressete fliser). I bade- og svømmeanlegg inngår det mange spesielle markeringsfelt i flisoverflatene, som utføres med annen flistype enn i hovedflaten for øvrig (border og dekorfelt, vendesoner, kant- og dybdemarkeringer i basseng o.l.). Dette spesifiseres og prises som tilleggsposter, som kun omfatter merkostnad for levering og montering av spesialflis til disse avgrensete deler i forhold til utførelse med standardflis beskrevet og priset i hovedpostene for flislaget, og der selve flisarealet inngår i hovedpostene, ref. pkt. 1.3-a6). Trapper og ramper ned i basseng er beskrevet under kapitlet for terapibad, se post Sivilingeniør Finn Madsø as 3

4 1.1 Generelle forutsetninger og krav Kontrollklasse. Eksponeringsklasse. Toleranseklasse Fliskonstruksjon og tilhørende arbeider skal generelt utføres i hht. NS 3420 mht. krav til materialer og utførelse. Spesifiserte mengder i beskrivelsen er bestemt i henhold til måleregler som fremgår av NS Som hovedregel, når annet ikke er spesifisert, gjelder følgende krav til fliskonstruksjon av våtsoner i badeanlegg i hht. NS 3420-Del N4: Kontrollklasse: Normal kontroll (ref. NS 3420-Del N1, pkt. N1e, samt NS 3475) Eksponeringsklasse: Eksponeringsklasse 2-4 (ref. NS 3420-Del N, Tillegg A). Toleranseklasse: Toleranseklasse B (ref. NS 3420-Del N4, Tabell N4:1). For bassengkant, inkl. skvalpesone i øvre del av bassengvegg, samt for konkurransebasseng, gjelder følgende krav i hht. NS 3420-Del N4: Kontrollklasse: Utvidet kontroll (ref. NS 3420-Del N1, pkt. N1e, samt NS 3475) Eksponeringsklasse: Eksponeringsklasse 4-5 (ref. NS 3420-Del N, Tillegg A). Toleranseklasse: Toleranseklasse A (ref. NS 3420-Del N4, Tabell N4:1). I de tilfeller det vil være relevant, skal løsninger anbefalt i Murkatalogen og Byggforskserien benyttes Sklisikring Klassifisering av sklisikkerhet. I Teknisk forskrift (TEK) til Bygningsloven er det stilt krav til at gulv skal ha tilstrekkelig sklisikkerhet, TEK Det finnes imidlertid ingen ISO- eller EN-standard for testing og klassifisering av flisers sklisikkerhet. I denne anvisningen er det benyttet metoder og klassifiseringer som er basert på tyske retningslinjer Risikogrupper. I industri- og næringsbygninger kan det være mer eller mindre spill av vann, fett, oljer og andre væsker på gulvene, som nedsetter friksjonen og øker sklifaren. I de tyske retningslinjene er industrigulv klassifisert i risikogrupper fra R9 til R13, knyttet til hvor stor helningsvinkel en normert testsko vil beholde festet til gulvunderlaget uten å skli, se Tabell 1.1. R13 angir høyest sklisikkerhet. Tabell 1.1 Risikogrupper for industrigulv med tilhørende helningsvinkler i hht. tyske retningslinjer Risikogruppe Gjennomsnittlig helningsvinkel R R R R R13 over Barfotområder. Vann på gulv i barfotområder i badeanlegg vil nedsette friksjonen og øke sklifaren. Fliser til badeanlegg er derfor inndelt i tre forskjellige sklisikkerhetsgrupper, A, B og C, hvor C har høyest sklisikkerhet. Tabell 1.2 viser aktuelle bruksområder for hver gruppe. Tabellen er veiledende og angir ikke normerte krav. R-merkede flistyper kan også benyttes i barfotområder Dreneringsvolum. På gulv i våtsoner i badeanlegg benyttes spesielle fliser med profilert overflate (ru eller rillet overflate) slik at vann kan dreneres bort fra overflaten og derved bedre kontakten mellom fot og underlag. Flisenes profilerte overflate vil danne et fortrengningsvolum, og jo større fortrengningsvolum desto bedre sklisikkerhet, se Tabell Valg av sklisikkerhetsevne. Hensyn til sklisikkerhet i badedanlegg er absolutt og må alltid ivarets, men dette kan samtidig medføre flater som er vanskelige å rengjøre. Velg derfor ikke høyere sklisikkerhetsklasse enn nødvendig. Sivilingeniør Finn Madsø as 4

5 Tabell 1.2 Sklisikkerhetsgruppering og anvendelsesområder i hht. klassifisering etter tyske retningslinjer (DIN 51097). Sklisikkerhetsgruppe A (sklivinkel ) B (sklivinkel ) C (sklivinkel over 24 ) Anvendelsesområde Barfotområder (i hovedsak tørre) Omkledningsrom Bassengbunn i bassengområde for ikke-svømmende med vanndybde over 0,8 m i hele bassenget. Barfotområder (fliser som ikke kan grupperes under A) Dusjer Områder for desinfeksjonsspraying Gulv i bassenghall rundt bassen Bassengbunn: - i bassengområder for ikke-svømmende, hvis vanndybden - i deler av bassenget er mindre enn 0,8 m - i bassengområder med bølgeanlegg for ikke-svømmende - i bassenger med heve-/senkebunn Plaskebasseng Leidere som fører ned i vann Trapper med bredde på maks. 1 m og med gelender som fører ned i vann på begge sider Leidere og trapper utenfor bassengområdet Trapper og ramper som fører ned i vann, hvis de ikke kan klassifiseres under B Gjennomgangsbasseng Skrå bassengkanter Tabell 1.3 Dreneringsvolum. Sklisikkerhet for flis karakteriseres ved hjelp av risikogruppe og fortrengningsvolum, for eksempel R13 / V10. Betegnelse Dreneringsvolum (cm 2 /dm 3 ) V4 4 V6 6 V8 8 V10 10 Sivilingeniør Finn Madsø as 5

6 1.2 Krav til underlag. Kontroll av underlag Generelle krav I denne anvisningen er det kun beskrevet fliskonstruksjoner på underlag av betong eller mur. Lettvegger anses ikke velegnet som underlag for flis i offentlige våtrom, og er derfor ikke dekket av denne anvisningen Toleransekrav til underlag Underlag som flisentreprenøren skal arbeide videre på, er i denne anvisningen forutsatt utført i hht. normalkrav (normal toleranseklasse) for ferdige overflater i bygg, som angitt i NS :2008: Konstruksjonsflate Normalkrav / Normalklasse Støpte dekker og vegger Toleranseklasse D Påstøp el. puss på gulv Toleranseklasse C Murte og pussete vegger, innv. Toleranseklasse C Flislagte flater Toleranseklasse B (ved evt. rehabilitering, flis-på-flis) I basseng vil det ofte være aktuelt å stille krav til toleranseklasse A for ferdig flislagte bassengvegger, bassengkanter og overløpsrenner. For bassengkanter og overløpsrenner stilles ytterlig strengere krav til total planhet og helningsavvik på maks ± 1 mm, mens det for konkurransebasseng stilles strengere krav til eksakte lengdemål av ferdig flislagt basseng, se pkt Nødvendig oppretting av underlag må planlegges ut fra disse normalkrav, og ut fra angitte toleransekrav til ferdig fliskonstruksjon. Ved liming av flislag med normal limtykkelse på ca. 3 mm kan det ikke forutsettes at limsjiktet kan fange opp toleranseavvik i underlaget, og underlag som er utført i dårligere toleranseklasse enn angitt toleranseklasse til ferdig flislag må derfor avrettes før flislegging. Benyttes limemørtel som festemasse, kan mørtelen påføres i tykkelser opp til mm, og mørtelsjiktet vil da kunne fange opp betydelige avvik i underlaget. Ferdig flislag som er beskrevet utført i toleranseklasse A, på støpte underlag utført i normal toleranseklasse D, nødvendiggjør separat pussavretting av underlaget før flislegging Kontroll av underlag Før flisarbeidene starter må underlaget kontrolleres av utførende entreprenør. Det må kontrolleres at alle mål stemmer overens med beskrivelse og tegninger, og at underlaget tilfredsstiller angitte toleransekrav til retningsavvik, overflateavvik og sprang (maks 5 mm sprang). Betongoverflater skal være ren, jevn og hard og fri for smuss, støpeslam, rester av forskalingsolje o.l. som kan redusere vedheften for festemassen, og fri for skarpe støpegrader, metallgjenstander o.l. som kan redusere funksjonsdyktighet til glidesjikt og membran (punktering). Flisentreprenøren må vurdere nødvendig forbehandling av overflaten i denne sammenheng. Normalt vil det alltid være behov for kraftig sandblåsing av betongunderlaget, eller andre tilsvarende tiltak (fresing, slyngrensing o.a.) Vanntrykktest av basseng Betongunderlag i basseng som skal være vanntett, jfr. [3] side 139, skal testes for lekkasjer før flisarbeidene starter. Vanntrykkstest skal foretas med samme vannkvalitet som bassenget er prosjektert for. Det bør brukes temperert vann for å unngå temperaturspenninger i betongkonstruksjonen. Vanntrykkstest av basseng utføres etter at betongen har herdet i minimum 28 døgn. Det er viktig å fylle opp bassenget sakte, maksimalt 800 mm pr. døgn. Bassenget skal stå fylt med vann helt opp til bassengkanten/overløpsrenna i minimum 14 døgn. I denne perioden skal bassengets utvendige overflater og gjennomføringer jevnlig inspiseres for mulige lekkasjer. Etterfølgende tapping av bassenget skal også gjøres langsomt, maksimalt 300 mm pr. døgn anbefales. En langsom tapping gjør det også lettere å lokalisere eventuelle større lekkasjer. Flisentreprenøren må kontrollere at det foreligger dokumentasjon på forutsatt gjennomført vanntrykkstest av bassenget før flislegging. Eventuell lekkasje er betongentreprenørens ansvar, og må kreves utbedret før flisarbeidene igangsettes. Sivilingeniør Finn Madsø as 6

7 1.3 Omfang og prisgrunnlag. Mengderegler a) Omfang og prisgrunnlag a1) Omfatter innendørs og utendørs harde belegg av fliser festet i festemasse til bygningsmessige konstruksjoner, herunder forarbeider, flislag på gulv, vegger, sokler, trapper og ramper, samt bevegelsesfuger og monteringsenheter i flislag og reparasjon av flislag. a2) Prisgrunnlag skal være i henhold til NS , punkt 5, a). a3) Enhetsprisen skal inkludere - enten mindre utbedringer av underlaget for å sikre god funksjonsdyktighet for glidesjikt/membran (rengjøring, støvsuging, forvanning, fjerning av skarpe støpegrader o.l.). - eller enkle tiltak for å sikre god vedheft for festemassen (rengjøring, støvsuging, forvanning o.l.). MERKNAD 1: Mer omfattende utbedringer som måtte være nødvendig for å gjøre underlaget egnet for påføring av flisbelegg og for å oppnå en jevn overflate tilpasset spesifisert fliskonstruksjon og toleranseklasse, samt korrekt høyde og fall, spesifiseres i de enkelte poster, eventuelt i egne poster, se NS 3420-NH1. Slike tiltak kan være priming, avfetting, sliping, sandblåsing, blastring, fylling av store sår og sprekker i underlaget, fjerning av fremmedlegemer, korrosjonsbeskyttelse av armering/stålkomponenter, oppretting og armering av underlaget o.l.. Eventuell avretting eller påstøp skal være spesifisert som egne arbeidsoperasjoner i egne poster. MERKNAD 2: For svømmebasseng må det ivaretas spesielle hensyn og krav til materialer og utførelse som ikke kan regnes fullt dekket i dette kapitlet. Se for øvrig Bade- og svømmeanlegg (Byggforsk håndbok 52). a4) Selve flisarbeidene er basert på ferdig avrettet underlag klargjort for flissetting. a5) Bevegelsesfuger Plassering av bevegelsesfuger skal fremgå av beskrivelsen. Avsetting av spesifiserte bevegelsesfuger, mykfuger mot tilstøtende konstruksjoner o. l. skal være inkludert i enhetsprisen for selve flislaget eller fliskonstruksjonen, mens levering og fylling av fugene med elastisk fugemasse spesifiseres og prises i egne poster, se NS 3420-SF. MERKNAD: Fugenes plassering bør være angitt på tegning, evt. på egen fugeplan. a6) Border og dekorfelt, kant- og dybdemarkeringer i basseng o.l. Dette er tilleggsposter som kun omfatter merkostnad for levering og montering av spesialflis til avgrensete deler av større flisflater i forhold til priset utførelse med standardflis som beskrevet i hovedpostene for flislaget, og der selve flisarealet inngår i hovedpostene. x) Mengderegler x1) Mengdeangivelsen skal tilfredsstille kravene i NS , punkt 5, x). x2) Arealet av flisflater bestemmes ved å måle langs flissatt flate, eksklusive falser (smyg), sokler og border som er beskrevet i egne poster. Frem- og tilbakesprang måles. x3) Ved åpninger større enn 0,5 m 2 måles det frem til åpningen, jf. fig. N1:4. Bunn-, topp- og sidefalser oppgis i egne poster, se x3). x4) Falser, sokler og border måles i lengde. Lengden bestemmes ved å måle langs detaljenes lengste mål. Ved angivelse av breddemål oppgis flissatt bredde. x5) For reparasjon av flisflater, falser, sokler og border benyttes samme mengderegler som angitt over. Sivilingeniør Finn Madsø as 7

8 1.4 Krav til materialer Generelt b0.1) Materialene skal tilfredsstille kravene i NS , punkt 5, b) Fliser til badeanlegg Generelle krav b1.1) Flisleverandøren skal fremlegge produktdeklarasjon som angir flisenes karakteristiske mål/format, overflate og sklisikkerhetsklasse (risikogruppe, dreneringsvolum), trykkfasthet, densitet, vannabsorpsjon, og med tilhørende toleranseområder. MERKNAD 1: Sklisikkerhet for fliser til gulv i badeanlegg angis med sklisikkerhetsgruppe A, B, C, samt eventuelt flisoverflatens dreneringsvolum, som redegjort for i pkt foran. b1.2) b1.3) b1.4) For fliser som eksponeres for vann, kjemikalier og evt. høye temperaturer (våtrom med gulvvarmeanlegg, badeanlegg og svømmebasseng) skal flisleverandøren fremlegge egen dokumentasjon mht. flisenes reaktivitet og fare for utblomstringer og misfarginger. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling. MERKNAD 1: Eventuelle ikke-vannløselige utblomstringer vil synes lett på flisoverflaten og derfor kunne bli meget skjemmende. MERKNAD 2: Skader som følge av alkali-kiselreaksjoner er oftest knyttet til egenskapene for tilslag og sement i betong og mørtel i våte arealer med høy temperatur, for eksempel gulvvarmeanlegg i våtrom, svømmebassenger, terapibad o.l.. Alkali-kiselreaksjoner i mørtel- og betongunderlag uten beskyttende membran kan gi utsprengning av flisgodsets overflate og ikke-vannløselige utfellinger i mørtelfugene. Det stilles derfor krav til kvalitet for tilslag, mørtel og betong som benyttes i slike anlegg. Faren for utblomstringer og alkali-kiselreaksjoner reduseres betraktelig ved flislag adskilt med en effektiv membran fra underliggende betongkonstruksjon. Fliser til utendørs fliskonstruksjoner som eksponeres for frost (utendørs badeanlegg) skal være frostbestandige. Flisleverandøren skal fremlegge egen garanti mht. flisenes frostbestandighet ved tilsiktet bruk, dokumentert i hht. standardisert prøvemetode. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling. MERKNAD: Det bør benyttes fliser med vannopptak (vannabsorpsjon) mindre enn 3 vekt-%. Glaserte fliser til horisontale flater utendørs bør ha vannopptak mindre enn 0,5 vekt-%. Flisenes frostbestandighet ved tilsiktet bruk testes og dokumenteres i hht. standardisert prøvemetode NS-EN-ISO Mosaikkflis levert i ark skal ikke ha nett pålimt flisenes bakside. MERKNAD: For mosaikkark med nett limt til flisenes bakside, vil nettet og limingen av dette til flisenes bakside kunne gi sterkt redusert heftflate mellom flis og festemasse Fliser av keramikk og glass b2.1) Keramiske gulv- og veggfliser skal tilfredsstille kravene i NS-EN b2.2) Til offentlige bade- og svømmeanlegg skal det benyttes keramiske fliser med vannopptak på mindre enn 3 vekt-%, dvs. fliser i gruppe NS-EN AI b (våtpressete fliser), eller NS-EN BI a eller BI b (tørrpressete fliser) Fliser av betong b3.1) Betongheller skal tilfredsstille kravene i NS-EN Fliser av naturstein b4.1) Plater av naturstein til utendørs bruk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1341 b4.2) Fliser av naturstein til innendørs kledning skal tilfredsstille kravene i NS-EN b4.3) Modulære fliser skal tilfredsstille kravene i NS-EN b4.4) Plater for gulv og trapper skal tilfredsstille kravene i NS-EN Fliser av imitert stein b5.1) Fliser av imitert stein til utendørs bruk skal tilfredsstille relevante krav i NS-EN b5.2) Fliser av imitert stein til innendørs bruk skal tilfredsstille relevante krav i NS-EN Terrassofliser b6.1) Terrassofliser til innendørs bruk skal tilfredsstille kravene i NS-EN b6.2) Terrassofliser til utendørs bruk skal tilfredsstille kravene i NS-EN Sivilingeniør Finn Madsø as 8

9 1.4.7 Bindemidler b7.1) I sementbaserte støpemasser, festemasser og fugemasser skal det brukes portlandsement hvis ikke annet er angitt. b7.2) Portlandsement skal tilfredsstille kravene i NS-EN Vann b8.1) Vann brukt i fliskonstruksjoner skal ikke inneholde forurensninger av en slik art eller i slike mengder at det er skadelig for konstruksjonen Tilslag b9.1) For alle mørtler gjelder det at tilslaget skal ha en egnet korngradering og for øvrig tilfredsstille relevante krav i NS-EN b9.2) Tilslaget skal ikke inneholde bestanddeler som kan gi skadelige reaksjoner i ferdige fliskonstruksjoner under bruk (alkali-kisel-reaksjoner i oppvarmete våtromsgulv o.a.) Festemasser b10.1) Festemasser skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de materialer de skal heftes til og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger. b10.2) Flislim skal tilfredsstille kravene for klasse C2/S1 i NS-EN / b10.3) Limmørtel skal tilfredsstille kravene for klasse C2/S1 i NS-EN / b10.4) Settemørtel skal tilfredsstille relevante krav i NS-EN MERKNAD: I denne anvisningen forutsettes benyttet settemørtel i mørtelklasse M10 eller bedre. b10.5) Alle sementbaserte festemasser til fliskonstruksjoner i badeanlegg skal være fabrikkfremstilt, og tilvirket med lavalkaliesement og ikke-reaktive tilslag. Mørtelleverandøren skal fremlegge egen dokumentasjon mht. mørtelens reaktivitet (alkali-kisel reaksjoner o.a.) ved tilsiktet bruk. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling Fugemørtler b11.1) Fugemørtler skal tilfredsstille kravene i NS-EN b11.2) b11.3) b11.4) Fugemørtler skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de flismaterialene de skal hefte til, og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger. MERKNAD: Det benyttes som oftest sement-baserte, sement-polymer-baserte, eller epoksy-baserte fugemørtler. Alle sementbaserte fugemørtler til fliskonstruksjoner i badeanlegg skal være fabrikkfremstilt, og tilvirket med lavalkaliesement og ikke-reaktive tilslag. Mørtelleverandøren skal fremlegge egen dokumentasjon mht. mørtelens reaktivitet (alkali-kisel reaksjoner o.a.) ved tilsiktet bruk. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling. I skvalpesonen i basseng, ned til 0,5 m under vannflaten, skal det benyttes epoksy-basert fugemørtel dersom annet ikke er angitt Støpemørtler b12.1) Mørtler til støping av påstøp i fliskonstruksjoner skal tilfredsstille relevante krav i NS 3420-L b12.2) All støpemørtel til fliskonstruksjoner i badeanlegg skal være fabrikkfremstilt, og tilvirket med lavalkaliesement (anleggssement) og ikke-reaktive tilslag. Mørtelleverandøren skal fremlegge egen dokumentasjon mht. mørtelens reaktivitet (alkali-kisel reaksjoner o.a.) ved tilsiktet bruk. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling. Sivilingeniør Finn Madsø as 9

10 Pussmørtler b13.1) Det skal benyttes sementbaserte pussmørtler til avretting av betongunderlag for fliskonstruksjoner i badeanlegg. Pussmørtelen skal være fabrikkfremstilt og tilvirket med lavalkaliesement og ikkereaktive tilslag. Mørtelleverandøren skal fremlegge egen dokumentasjon mht. mørtelens reaktivitet (alkali-kisel reaksjoner o.a.) ved tilsiktet bruk. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling. b13.2) Pussmørtler skal tilfredsstille relevante krav i henhold til NS-EN og NS 3420-NE Avrettingsmørtler b14.1) Det skal benyttes sementbaserte avrettingsmørtler til avretting av betongunderlag for fliskonstruksjoner i badeanlegg. Avrettingsmørtelen skal være fabrikkfremstilt og tilvirket med lavalkaliesement og ikke-reaktive tilslag. Mørtelleverandøren skal fremlegge egen dokumentasjon mht. mørtelens reaktivitet (alkali-kisel reaksjoner o.a.) ved tilsiktet bruk. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling. b14.2) Avrettingsmasser skal tilfredsstille relevante krav i henhold til NS-EN for basseng og våtrom. MERKNAD: Følgende fasthetskrav anbefales som veiledende: Bøyestrekkfasthet, N/mm 2 F5 Trykkfasthet, N/mm 2 C20 Overflatehardhet, N/mm 2 SH50 Heftfasthet mellom underlag og avrettingsamsse, N/mm 2 B0,5 Lengdeendring, mm/m < 0, Elastiske fugemasser til bevegelsesfuger b15.1) Elastiske fugemasser skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de flismaterialene de skal hefte til og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger. b15.2) Elastiske fugemasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN-ISO Membran b16.1) Til fliskonstruksjoner i badeanlegg og tilhørende våtsoner, skal det benyttes smøremembraner (påstrykningsmembraner) med dokumenterte og godkjente egenskaper i hht. standardisert funksjonsprøve. MERKNAD 1: Det benyttes som oftest sement-polymer-baserte eller epoksy-baserte påstrykningsmembraner. MERKNAD 2: Kvaliteten kan dokumenteres med en NBI Teknisk Godkjenning el. tilsv.. Dette gjelder imidlertid ikke for membraner i bassengtrau. b16.2) Påstrykningsmembran påføres i minst to lag. Tykkelsen pr. lag, og den totale membrantykkelsen skal være i samsvar med produsentens anvisninger. b16.3) Vanntrykksmembran av folier skal tilfredsstille kravene i NS b16.4) Vanntrykksmembran av asfalt skal tilfredsstille kravene i NS Armeringsstål b17.1) All armering i fliskonstruksjon i badeanlegg og tilhørende våtromsoner skal være av rustfritt eller syrefast stål, hvis annet ikke er angitt, og med øvre karakteristisk flytegrense minst 500 N/mm 2. Utførelsen skal tilfredsstille angitt eksponeringsklasse. b17.2) Armering av kamtråd og kamstenger av rustfritt stål skal tilfredsstille kravene i NS-EN b17.3) Epoksybelagte kamstenger skal tilfredsstille kravene i ISO b17.4) Kamtråd B500A skal tilfredsstille kravene i NS b17.5) Kamstenger B500B skal tilfredsstille kravene i NS b17.6) Kamstenger B500C skal tilfredsstille kravene i NS b17.7) Sveiste armeringsnett skal tilfredsstille kravene i NS Sivilingeniør Finn Madsø as 10

11 maxit-løsninger i badeanlegg Material- og produktoversikt Tabell viser oversikt over maxit-løsninger som er anbefalt benyttet til de ulike funksjoner, rom og konstruksjoner i badeanlegg, og som er lagt til grunn for beskrivelsen av de enkelte poster i kap. 3-5 i denne anvisningen. Tabell maxit-løsninger og bruksforutsetninger i badeanlegg - Materialoversikt Sivilingeniør Finn Madsø as 11

12 1.5 Krav til utførelse Generelt. c1.1) Utførelsen skal tilfredsstille relevante krav i NS , punkt 4, c) Forarbeider. Oppretting av underlag c2.1) c2.2) c2.3) c2.4) Nødvendige forarbeider skal utføres slik at underlaget blir egnet som underlag for utførelse av flisarbeider. MERKNAD 1: Forbehandling av underlaget i form av rengjøring for støv, vanning, grunning, priming m.m. kan være aktuelt. MERKNAD 2: Mer omfattende utbedringer som måtte være nødvendig for å gjøre underlaget egnet for påføring av flisbelegg og for å oppnå en jevn overflate tilpasset spesifisert fliskonstruksjon og toleranseklasse, samt korrekt høyde og fall, spesifiseres i de enkelte poster, eventuelt i egne poster, se NS 3420-NH1. Slike tiltak kan være avfetting, sliping, sandblåsing, blastring, fylling av store sår og sprekker i underlaget, fjerning av fremmedlegemer, korrosjonsbeskyttelse av armering/stålkomponenter, oppretting og armering av underlaget o.l.. Underlaget skal være fast, stabilt og fri for belegninger, som kan nedsette vedheften til underlaget (betongen). Slamlag, sementhud/sintersjikt, forskalingsolje, m.m. skal fjernes, før det opprettes, pusses og/eller limes fliser på underlaget. Det vil vanligvis være nødvendig å foreta en sandblåsing, fresing eller slyngrensing for å sikre tilstrekkelig vedheft til sparkel, puss, membran eller flislim. Utbedring av sår og ujevnheter: Større og mindre hull, svanker, sprang og ujevnheter på vegger og gulv, samt i bunnen av bassenget, sparkles ut med egnet sparkelmasse. MERKNAD: Mindre sår og ujevnheter kan rettes opp med Deitermann KFS/OF (sjikttykkelse 0-5mm). Utsparkling av større arealer på gulv eller i bunnen av bassenget kan utføres med Deitermann AM (sjikttykkelse 5-30 mm). Pussavretting: Oppretting av større skjevheter i underlaget, med lagtykkelser fra 5-30 mm, utføres som pussavretting med egnet pussmørtel. MERKNAD: Pussavretting på både vegger, gulv og i selve bassenget, utføres med Deitermann AM. Er det behov for tykkere opprettingslag for å oppnå en jevn overflate tilpasset spesifisert fliskonstruksjon og toleranseklasse, samt korrekt høyde og fall, f.eks. i bunnen av bassenget, kan dette gjøres med Deitermann ES 4, ES 8 eller maxit HP Grov. Pusslaget skal limes til underlaget med en slemming som opprøres i henhold til databladet. Slemmingen kostes ut på underlaget og Deitermann ES 4, ES 8 eller maxit HP Grov pusslaget legges ut i slemmingen vått i vått. Det er viktig at pusslaget komprimeres godt under arbeidet. Deitermann ES 4, ES 8 eller maxit HP Grov pusslaget skal dekkes med plast tidligst mulig etter at pussearbeidet er avsluttet. Plasten skal ligge i minimum 7 døgn. Etter at plasten er fjernet skal pusslaget være overflatetørt, før det arbeides videre på det med f.eks. membran eller flislegging Inndeling. Bearbeiding og kapping av flis c3.1) c3.2) c3.3) Der det ikke foreligger detaljtegning som angir plassering av fliser, skal flisene om mulig plasseres symmetrisk på den enkelte flaten og symmetrisk i forhold til større åpninger. Flisenes plassering skal også best mulig tilpasses plassering og dimensjoner på sluk, rør og andre gjennomføringer i flislaget. Tilpasningsflis under ½-flismål i bredde og/eller lengde skal så vidt mulig unngås. Det må ikke forekomme skarpe kanter etter kapping av flis. Skjærekanter skal slipes ned med karborundumstein for å fjerne alle farlige grader som kan forårsake kuttskader. Sivilingeniør Finn Madsø as 12

13 1.5.4 Legging og setting i mørtel c4.1) c4.2) c4.3) c4.4) Arbeidet skal utføres på en slik måte at det oppnås tilfredsstillende kontakt mellom mørtel og underlag og mellom mørtel og flis, og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger. MERKNAD 1: Mørtellag av jordfuktige masser og med tykkelse over ca. 15 mm bør komprimeres etter utlegging. Vedheften mellom fliser og mørtellag bør da sikres ved tiltak som omtalt i c4.4). MERKNAD 2: Generelt bør mørtelen være magrere ved sugende enn ved ikke-sugende fliser, og sementrik der de mekaniske påkjenningene er store. Tidspunkt for legging og setting skal være slik at mørtelens festeegenskaper blir fullt utnyttet. For utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for store mekaniske belastninger, eller stor vannbelastning (svømmebasseng, gulv i våt industri og storkjøkken), skal arbeidet utføres slik at det oppnås full kontakt mellom flis og mørtel over hele flisens anleggsflate. MERKNAD: Det anbefales alltid å benytte heftforbedrende tiltak, som beskrevet i pkt. c4.4). Vedheften mellom flislag og underlag kan forbedres ved spesielle tiltak, for eksempel ved at det utlegges en mørtelvelling av sement og finsand vått-i-vått på utlagt, komprimert mørtellag, eventuelt ved at flisenes underside påføres et egnet flislim eller tilsvarende umiddelbart før legging (dobbeltliming). MERKNAD 1: Der slike tiltak forutsettes benyttet, bør dette angis spesielt. MERKNAD 2: Ved bruk av store flisformater på mm eller større, for gulvflis med store belastninger, og for utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for stor vannbelastning, anbefales det å koste på et 1-2 mm tykt grunningssjikt av mørtelen på flisenes underside umiddelbart før legging/setting (dobbeltliming). For gulvflis kan alternativt den utlagte mørtelflaten bestrøs med et tynt lag med sement. Når sementen er blitt gjennomfuktet av mørtelens vanninnhold legges flisene ut på mørtelsjiktet, justeres og presses og bankes på plass Legging og setting i lim c5.1) c5.2) c5.3) c5.4) c5.5) c5.6) c5.7) Sugeevnen for underlag og flis skal være tilpasset limets egenskaper, og skal om nødvendig reguleres ved forvanning eller uttørking. Arbeidet skal utføres på en slik måte at limsjiktet får en jevn og korrekt tykkelse ut fra sin materialsammensetning og forutsatte bruk, og slik at det oppnås tilfredsstillende kontakt mellom lim og underlag og mellom lim og flis, og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger. Tidspunktet for legging og setting skal være slik at limets festeegenskaper blir fullt utnyttet. Limingen kan utføres som enkeltliming i hht. c5.5) eller som dobbeltliming i hht. c5.6). MERKNAD: Valg av festemetode bør spesifiseres. Enkeltliming (limet påføres kun underlaget) Limet påføres underlaget i jevn tykkelse og tannes opp med tannsparkel med tannstørrelse tilpasset flisstørrelse, valgt limtype og spesifisert limtykkelse. Dobbeltliming (limet påføres både underlaget og flisenes bakside) Limet påføres både underlaget og flisenes bakside i henhold til leverandørens anvisninger og spesifisert limtykkelse. Limet påføres underlaget i jevn tykkelse og tannes opp med tannsparkel med tannstørrelse tilpasset flisstørrelse, valgt limtype og spesifisert limtykkelse. Limet påføres også på flisenes bakside med en plan sparkelspade og i ca. 1 mm jevn tykkelse, eller med tykkelse i henhold til leverandørens anvisninger. For utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for store mekaniske belastninger, eller stor vannbelastning (svømmebasseng, gulv i våt industri og storkjøkken), skal arbeidet utføres slik at det oppnås full kontakt mellom flis og mørtel over hele flisens anleggsflate. MERKNAD: Det anbefales alltid å benytte dobbeltliming av flisene, se punkt c5.6), eller liming med egnet flytlim. Slike tiltak bør spesifiseres. Sivilingeniør Finn Madsø as 13

14 1.5.6 Membran, fall til sluk, rørgjennomføringer c6.1) Membran og ferdig flislag på gulv skal ha tilfredsstillende fall til sluk/avløp eller til annen spesifisert avrenning. Membranen skal ha nødvendig oppbrett mot tilstøtende konstruksjoner for å hindre vann i å trenge inn i disse. c6.2) c6.3) c6.4) Tilslutning mellom membran og gjennomføringer (sluk, rør, mansjetter) skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende og dokumentert samhørighet og tetthet mellom disse. MERKNAD 1: Rørgjennomføringer gjennom konstruksjoner i basseng og tilstøtende våtsoner resulterer ofte i utettheter. For å forhindre utettheter kan rørene ved innstøping utføres med forskjellige former for vannstopp, for eksempel i form av tetningsflens som blir sveist til rørene. I tillegg benyttes rørmansjett, som tres over røret mot gjennomføringen og klebes til rør og omliggende betongflate vha. påstrykningsmembran og deretter overdekkes med påstrykningsmembran slik at mansjett-vevet blir helt mettet med membranen. Benyttes påstrykningsmembran av epoksy, skal andre lag bestrøs i den ferske overflaten med ensgradert kvartssand (kornstørrelse 0,7-1,2 mm). Overskytende, løs sand støvsuges etter tørking. Avhengig av rørgjennomføringen kan denne også tettes uten bruk av mansjett. Den rengjorte betongen skal først primes (Deitermann Eurolan FK 28). Røret skal holdes fri for primer. Epoksymembranen (Deitermann Superflex 40 S) skal påføres røret og den primede betongen rundt røret i 2 strøk. Andre strøk skal bestrøs med ensgradert sand (kornstørrelse 0,7-1,2 mm) mens massen fortsatt er våt. MERKNAD 2: Bunnavløp i basseng, overløpsrenner, spylerenner, dusjrenner o.l. kan tettes ved at det støpes rundt avløpet med epoksymasse. Det lages da en kjegleformet fordypning i betongen rundt rørgjennomføringen, enten ved utstøpingen i form av en utsparingskjegle av polystyrén som fjernes etter støping, eller vha. meisling i betongen rundt røret etter støping. Den kjegleformete fordypningen og tilstøtende flate rundt røret tettes med to lag epoksymasse (Deitermann Superflex 41), kombinert med en forsegling med epoksymembran (Deitermann Superflex 40 S). Andre lag epoksymasse bestrøs i den ferske overflaten med ensgradert kvartssand (kornstørrelse 0,7-1,2 mm). Overskytende, løs sand støvsuges etter tørking. Membran i fliskonstruksjon skal tilfredsstille utførelseskravene i NS 3420-SF. Påstrykningsmembran påføres i minst to lag. Tykkelsen pr. lag, og den totale membrantykkelsen skal være i samsvar med produsentens anvisninger. MERKNAD: Smøremembran påføres med malerulle, sparkel eller pensel på ferdig avrettet og rengjort underlag. Når første lag er tørt (normal tørketid minst 90 min for sement-polymer-baserte, opp til 2 døgn for epoksybaserte påstrykningsmembraner, varierende med temperatur o.a.), påføres andre lag over hele flaten. Tetningsbånd og mansjetter skal dekkes helt av membranen Fuging c7.1) Fugene skal være rengjort for rester fra festemassen/limet slik at fugene er åpne i hele flislagets tykkelse. c7.2) c7.3) c7.4) c7.5) Fugemassen skal komprimeres godt slik at hulrom unngås og fugen fylles helt. Dersom annet ikke er spesifisert skal fugeoverflaten være rett og i plan med ferdig flisflate, og med største sprang mellom fugeoverflate og flisoverflate som angitt i NS for spesifisert toleranseklasse. MERKNAD 1: Ved bruk av flis med avfasete kanter vil synlig fugebredde kunne bli større enn avsatt fugebredde. Dette må det tas hensyn til ved valg av flistype og kantavfasing, samt valg av fugeoverflatens beliggenhet i forhold til flisoverflaten, se NS 3420-NH figur N6. MERKNAD 2: Gulvflis med stor avfasing bør ikke brukes i rom med rullende trafikk, eksempelvis varehus, lagre o.a. som trafikkeres med tunge jekketraller o.l.. Det forutsettes at det brukes flis med liten avfasing. Dersom annet ikke er spesifisert skal fugeoverflaten være rett og legges i bunn av avfasingen, men slik at spranget mellom fugeoverflate og ferdig flisflate ikke blir større enn 2 mm uavhengig av toleranseklasse. Fuging med sement-baserte fugemasser kan normalt foretas 1-3 døgn etter at flisene er limt, forutsatt at det benyttes flislim med rask avbinding / hurtigherdende flislim, ref. leverandørens anvisninger. Sivilingeniør Finn Madsø as 14

15 c7.6) Fuging med epoksy-baserte fugemasser krever lengre herdetid for flislimet, ofte døgn. MERKNAD: Epoksy-baserte fugemasser har normalt en bearbeidingstid på ca. 45 minutter ved ca C; lavere temperaturer forlenger, høyere temperaturer forkorter bearbeidingstiden. Fugemassen påføres flisene med en hard kunststoff- eller gummisparkel, som trekkes diagonalt over fugene. Flisene må rengjøres for fugemasse innenfor fugemassens bearbeidingstid. Til rengjøring av flisene brukes enten en skurepad eller en hard epoksybestandig svamp og rikelig med vann, som skiftes ofte. Første avvasking foretas innenfor fugemassens bearbeidingstid på ca. 45 minutter. Vaskeslammet suges opp med en svamp beregnet for epoksy, eller en vannsuger. Til slutt glattes fugene med en fuktig svamp. Restslør på flisene må unngås Armering c8.1) Armering i festemasser/mørtel skal plasseres slik at den kan oppta svinnkrefter og opptredende strekkpåkjenninger. c8.2) Det skal sørges for at armeringen får tilstrekkelig overdekning, og at den blir omsluttet ved riktig bearbeiding og komprimering av festemassen Avslutninger og overganger. Bevegelsesfuger c9.1) Flislaget skal være avsluttet og gitt en overgang til andre bygningskomponenter og materialer på en slik måte at det ikke oppstår skader ved konstruksjons- eller materialskillet. MERKNAD 1: Det bør etableres bevegelsesfuger langs gjennombrytende komponenter og mot tilstøtende konstruksjoner (vegger, søyler, maskinfundamenter, rør m.m.), langs materialskiller og diskontinuiteter i underlaget, og på steder der en har sterke momentkonsentrasjoner og/eller deformasjoner i underliggende bærekonstruksjon (knutepunkter langs oppleggsakser i dekker, både plasstøpte og betongelementdekker m.m.). Ved prosjektering av betongelementdekker for flislegging bør det settes krav til begrensning av nedbøyning og enderotasjon. Det bør legges inn bevegelsesfuger i begge akseretninger ved bjelkeopplegg og endekanter. MERKNAD 2: Det bør etableres horisontale bevegelsesfuger i alle hjørner mellom gulv og vegg i flislaget. MERKNAD 3: Det bør etableres vertikale bevegelsesfuger i alle vegghjørner i flislaget og mot tilstøtende konstruksjoner. Bevegelsesfugene avsettes i plan og lodd og med tilsvarende toleranseklasse som angitt for fliskonstruksjonen. c9.2) c9.3) c9.4) c9.5) c9.6) Bevegelsesfuger i fliskonstruksjon med membran skal gå ned til membranen. For fliskonstruksjoner med armert påstøp, der påstøpens tykkelse er mindre enn 100 mm, kan bevegelsefugene alternativt avsluttes i overkant av påstøp-armeringen (rissanviser). MERKNAD: For påstøp med mindre platetykkelse enn 100 mm vil det være fare for kantreisning langs bevegelsesfuger som føres helt gjennom platetykkelsen ned til underliggende membran. Alle flislag skal være oppdelt med bevegelsesfuger i et slikt omfang at sprekker og andre skader unngås. Fugene avsettes parallelt med legging og setting av flisene. MERKNAD: Bruk og utforming av bevegelsesfuger vil i stor grad bestemmes av valgt fliskonstruksjon, underlagets beskaffenhet, temperaturvariasjoner og bevegelser i underlaget (svinn i betongkonstruksjoner o.a.). Store flater bør generelt deles opp i mindre, mest mulig kvadratiske delflater med bevegelsesfuger ført gjennom flislaget (flis og limsjikt) ned til underliggende konstruksjon, glidesjikt eller membran. Forholdstallet mellom delflatenes største og minste sidekant bør ikke overstige enn 1,5 : 1. For innendørs fliskonstruksjoner med stabile temperaturforhold bør delflatenes størrelse ikke overstige ca. 60 m 2. For utendørs fliskonstruksjoner med store temperaturvariasjoner bør delflatenes størrelse være vesentlig mindre. Der det er konstruksjonsfuge i underlaget, skal det være korresponderende bevegelsesfuge i fliskonstruksjonen. Avsatte bevegelsesfuger skal være rengjort for rester av festemassen, slik at fugene er åpne i hele flislagets tykkelse. Fugekantene skal være faste, tørre og rene, og helt fri for støvrester, fett o.a. bestanddeler som kan nedsette vedheften mellom fugemasse og fugekant. MERKNAD: I badeanlegg, dvs. basseng og tilstøtende våtsoner, dusjanlegg o.a. skal fugekantene generelt påføres egnet primer før fuging. Sivilingeniør Finn Madsø as 15

16 Beskyttelse, temperaturforhold og herdebetingelser c10.1) Det skal tas i bruk nødvendige tiltak for å sikre gunstige klimabetingelser under utførelse og herdning. Minimumstemperaturen i underlag og omgivende luft skal ikke komme under + 5 C. MERKNAD: Lav temperatur forlenger herdetiden for alle støpemasser, festemasser, fugemasser og påstrykningsmembraner, og må tas med i betraktningen ved deloperasjonene. c10.2) c10.3) c10.4) c10.5) I herdetiden dvs. inntil feste- og fugemassen har oppnådd tilstrekkelig fasthet, samt i etterfølgende byggeperiode, skal fliskonstruksjonen beskyttes mot skadelige påkjenninger (trafikkbelastninger, nedsmussing o.a.). MERKNAD: Nødvendige beskyttelsestiltak spesifiseres i egne poster, se NH5. Alle delmaterialer (fliser, membran-, feste- og fugemasser) skal lagres tørt og varmt (minst + 10 C) frem til bruk. Ved fuging med sementbaserte fugemasser, skal ferdig fuget flate beskyttes mot for rask uttørking. MERKNAD: Ferdig fuget flate bør normalt holdes fuktig og tildekket med plastfolie i minst 4 døgn ved + 20 C (lengre tid ved lavere temperatur enn + 20 C). Ved fuging med epoksy-baserte fugemasser, skal ferdig fuget flate stå utildekket og overflateherde i minst 4 døgn under gunstige klimabetingelser, + 20 C (lengre tid ved lavere temperatur enn 20 C). Deretter tildekkes med plast i minst 7 døgn Rengjøring c11.1) Flislaget skal rengjøres på et tidspunkt og på en måte med slike midler at rengjøringen blir effektiv uten at flislagets tekniske kvalitet eller utseende blir forringet Utseende c12.1) Ferdig flate skal være ren og uten flekker. Sivilingeniør Finn Madsø as 16

17 1.6 Toleranser d1) Toleransene skal tilfredsstille kravene i NS , punkt 4, d). d2) Fugebredden (avsatt fugebredde, lysåpning mellom flisene) skal ikke avvike mer enn 20 % fra det som er angitt. d3) For mosaikkflis skal fugebredden mellom de enkelte mosaikk-ark ikke avvike med mer enn 10 % fra mosaikk-arkenes nominelle fugebredde dersom annet ikke er angitt. d4) Overflateavvik måles fra flisoverflaten. Lokale overflateavvik som skyldes flistypens tilvirkningstoleranse, regnes ikke med i fliskonstruksjonens overflateavvik. MERKNAD 1: Spesielle krav til flistypens tilvirkningstoleranse ut over generelle krav gitt i gjeldende produktstandard må spesifiseres. MERKNAD 2: Terrakottafliser, skiferheller med naturlig bruddoverflate o.a. kan ha tilvirkningstoleranse som ligger utenfor tillatt overflateavvik for ferdig flisbelegg. d5) For gulv med fall til sluk aksepteres planhetsavvik ut over toleransekravene i fallsonen rundt sluket. d6) Største tillatte sprang er 1 mm ved mindre fliser og mosaikkfliser, og 2 mm ved større heller og plater. MERKNAD: Grensen mellom mindre fliser og større heller og plater settes til flis med største sidekant 250 mm. d7) Største tillatte sprang er 1 mm for gulv i barfotområder. d8) I basseng skal ferdig flissatt bassengkant mot overløpsrennen ikke ha større helningsavvik enn ± 1 mm rundt hele bassenget. d9) For konkurransebasseng gjelder helt spesielle, internasjonale toleransekrav. For langbanebassenger (50 m) og kortbanebassenger (25 m) skal lengden av ferdig flissatt basseng ikke være mindre enn henholdsvis 50,02 m og 25,01 m. For basseng med installerte berøringspaneler for elektronisk tidtagning er toleransekravet til lengdemålet henholdsvis 0 mm / + 30 mm og 0 mm / + 20 mm, dvs. ikke kortere enn minste lengdemål som angitt over. Kravene gjelder for vegghøyder fra 0,3 m over til 0,8 m under vannspeilet. Toleransekravene til lengde er i prinsippet de samme uten berøringspaneler. d10) Ferdig flislagt gulv i gangareal rundt basseng skal skal ha planhet tilsvarende toleranseklasse A. MERKNAD: Planhetskravet er satt av hygieniske hensyn for å unngå at vann kan bli stående i svanker i gulvet. Sivilingeniør Finn Madsø as 17

18 1.7 Kontroll Innledning Generelle regler for Kontroll og prøving av murverk i hht. NS 3420-NH pkt. e), gjøres gjeldende for fliskonstruksjoner i denne anvisningen, så langt de passer. I etterfølgende punkter er kontrollreglene for murverk omarbeidet og tilpasset fliskonstruksjoner. MERKNAD: Endringer og tilpasninger er skrevet i mørkerød skrift Generelt e1.1) Prøving og kontroll skal tilfredsstille relevante krav i NS , punkt 4, e) Kontrollklasser e2.1) Krav til utførelseskontroll er inndelt i tre kontrollklasser i henhold til NS 3490: Begrenset kontroll Normal kontroll Utvidet kontroll e2.2) Begrenset kontroll utføres av personen eller foretaket som utførte arbeidet. Dette innebærer en kontroll som skal gjennomføres av alt arbeid, en basiskontroll. e2.3) Normal kontroll omfatter i tillegg til basiskontrollen en intern systematisk og regelmessig kontroll med faste rutiner i foretaket som utfører arbeidet, en intern systematisk kontroll. e2.4) Utvidet kontroll omfatter i tillegg til basiskontrollen og den interne systematiske kontrollen som den utførende selv forestår, en kontroll ved et annet foretak, en uavhengig kontroll Krav til omfanget av kontroll e3.1) For konstruksjoner i klasse Begrenset kontroll skal alle flisarbeider og tilhørende arbeidsoperasjoner av betydning for konstruksjonens funksjonsdyktighet aktsomt etterses under arbeidets gang. Det skal i tillegg foretas enkle stikkprøvekontroller av underlaget og av at de benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med spesifiserte krav, kontroll av åpentid for feste- og støpemasser, kontroll av kontaktflate flis - festemasse - underlag, fugeutførelse, gjennomføringer, herde- og beskyttelsestiltak, tverrsnittsdimensjoner, utsettings-, overflate- og retningsavvik o.a.. e3.2) e3.3) For konstruksjoner i klasse Normal kontroll skal den interne systematiske kontrollen omfatte alle flisarbeider ved særlig viktige konstruksjonsdeler som membransjikt, sluk og rørgjennomføringer (tetthet og samhørighet), bassengkanter og overløpsrenner, bevegelsesfuger (rensking for rester etter festemasse og fugemasse). Dette omfatter kontroll av underlaget og av at benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med spesifiserte krav, kontroll av åpentid for feste- og støpemasser, kontroll av kontaktflate flis - festemasse - underlag, fugeutførelse, gjennomføringer, herde- og beskyttelsestiltak, tverrsnittsdimensjoner, utsettings-, overflate- og retningsavvik o.a.. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøvekontroll i et omfang avhengig av deres funksjon, miljøpåkjenning og betydning for hele konstruksjonens funksjonsdyktighet og bestandighet. For konstruksjoner i klasse Utvidet kontroll skal den interne systematiske kontrollen omfatte alle delmaterialer og flisarbeider av betydning for konstruksjonens funksjonsdyktighet. Dette omfatter kontroll av underlaget og av at benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med spesifiserte krav, kontroll av åpentid for feste- og støpemasser, kontroll av kontaktflate flis - festemasse - underlag, fugeutførelse, gjennomføringer, herde- og beskyttelsestiltak, tverrsnittsdimensjoner, utsettings-, overflate- og retningsavvik o.a.. Den uavhengige kontrollen skal minst ha et omfang som beskrevet under Normal kontroll. Kontrolløren skal, i tillegg til selv å gjennomføre kontroll av utførelsen, også påse at den utførende gjennomfører kontroll i henhold til denne standarden. MERKNAD: Kontrollklasse som tilsvarer Utvidet kontroll kan bl.a. omfatte konkurransebasseng og konstruksjonsdeler med særlig strenge toleransekrav (bassengkanter o.a.), badeanlegg og bassenger utsatt for særlig aggressive miljøpåkjenninger (terapibad, utendørs badeanlegg eksponert for frostpåkjenninger o.a.). Sivilingeniør Finn Madsø as 18

19 1.7.4 Kvalifikasjonskrav til utførelse av kontroll Dokumentasjon av kompetanse e4.1.1) Kompetansekravene gjelder for alle arbeider som omfattes av denne standarden. MERKNAD: Kompetanse kan dokumenteres med bevis som bekrefter kompetanse i henhold til de etterfølgende punkter. Det kan stilles krav til dokumenterte kunnskaper i form av fagbrev, mesterbrev, ingeniørutdannelse, tilleggskurs og minste praksistid. Standardiseringen kan vurdere om kravene for å oppnå kompetansebevis oppfyller standardens intensjoner Produksjonsleder e4.2.1) Produksjonslederen har det øverste faglige tilsynet med flisarbeidene og alle tilhørende for- og etterarbeider, riggforhold, materialleveranser og intern transport. Produksjonslederen skal føre tilsyn med arbeidene og forestå de viktigste påvirkningsfaktorene ved tilvirkning/blanding av mørtler, støpe- og fugemasser, utførelse av flisarbeidene, samt etterfølgende herding, som har betydning for fliskonstruksjonenes funksjonsdyktighet, og være fortrolig med bruken av verktøy og maskiner som skal anvendes. Det daglige arbeidet utføres under ledelse av formann og/eller bas, som er underlagt produksjonsleder. e4.2.2) e4.2.3) e4.2.4) Ved arbeider i klasse Begrenset kontroll og Normal kontroll skal produksjonslederen ha relevant fagbrev, yrkesbevis eller tilsvarende kunnskaper, samt den erfaring og praksis som er nødvendig for den aktuelle typen arbeid. Ved arbeider i klasse Utvidet kontroll skal produksjonslederen ha mesterbrev og/eller ingeniørutdannelse med særskilte kvalifikasjoner for ledelse av flisarbeider, samt dokumentert lang og allsidig erfaring i slike arbeider tilsvarende klasse Utvidet kontroll. Formann og bas kan fungere som produksjonsleder om disse tilfredsstiller kompetansekravene til produksjonsleder Formann og bas e4.3.1) Det daglige arbeidet utføres under ledelse av formann og/eller bas med relevant fagbrev, samt den erfaring og praksis som er nødvendig for den aktuelle typen arbeid Kontrolleder e4.4.1) Entreprenørens kontroll av egne arbeider skal gjennomføres i henhold til punkt e2). e4.4.2) e4.4.3) Kontrollederen skal være til stede i den utstrekning det er nødvendig for å påse at arbeidet blir utført etter gjeldende bestemmelser, beskrivelser og arbeidstegninger. Kontrollederen skal videre sørge for uttak av prøver og gjennomføring av prøvinger i det omfang og etter de metoder som er beskrevet i produksjonsunderlaget og/eller kontrollplanene. Kvalifikasjonskravene for kontrolleder er tilsvarende som kravene for produksjonsleder Uavhengig kontrollør e4.5.1) Vedkommende som utfører den uavhengige kontrollen, skal ha tilstrekkelig kjennskap til planlegging og utførelse av fliskonstruksjoner, og skal ha erfaring i kontroll av fliskonstruksjoner Kontroll av delmaterialer - Mottakskontroll e5.1) Flisentreprenøren skal foreta nødvendig kontroll av at benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med beskrivelsen, og at deklarerte materialegenskaper tilfredsstiller spesifiserte krav (mottakskontroll). Spesielt kontrolleres at deklarert toleranseklasse for flismålene samsvarer med spesifisert klasse i beskrivelsen, og at flismålene tilfredsstiller forutsatt toleranseklasse. Mottakskontrollen skal dokumenteres skriftlig og forelegges oppdragsgiver på forespørsel Kontroll av badeanlegg e6.1) Basseng skal utføres i kontrollklasse Utvidet kontroll, og øvrig del av badeanlegg i kontrollklasse Normal kontroll dersom annet ikke er angitt. Sivilingeniør Finn Madsø as 19

20 1.8 Basseng - Spesielle krav til konstruksjoner, materialer og utførelse Betongkvalitet og herdetid For nye bassenger er det en viktig forutsetning at bassenget støpes i en vanntett betong i bestandighetsklasse M40 eller MF 40, med tilsvarende lavt v/c-tall og med minimalt svinn, som foreskrevet i NS-EN Betongvalg må gjøres i henhold til aktuell eksponeringsklasse i hht. NS-EN 206-1, Tabell 4.1 (XD2/XD3 eller XS2/XS3). Det bør benyttes lavalkalisk sement (anleggssement) og ikke-reaktive tilslag til fremstilling av betongen. Etter støping skal betongen herde og tørke til det oppnås et fuktinnhold mindre enn 4 vektprosent og slik at det vesentligste av betongens uttørkings- og herdesvinn er avløpt før flisarbeidene starter. Avhengig av bassengets konstruksjonstykkelse, betongkvalitet og de faktiske uttørkings- og herdebetingelser, bør betongen ha oppnådd en alder på 3-12 måneder etter støping, og restsvinnet vurderes før flisarbeidene starter. For tidlig oppstart av flisarbeidene kan resultere i skader og avsplitting av flislaget etter noe tid pga. stort restsvinn i betongen ved flislegging. Forholdet kan forbedres vesentlig ved å påføre en vanntett membran på hele bassengoverflaten, se senere pkt , så snart fuktinnholdet i betongens yttersjikt er kommet under 4 vekt-%. Membransjiktet vil da begrense videre uttørking av betongen frem til det ferdig, fliskledde bassenget fylles med vann. Betongunderlaget vil derfor stå i et fuktig miljø, med høy likevektsfukt som begrenser betongens restsvinn. I terapibasseng (termal-, kur- og saltvannsbad) anbefaler maxit as at de vanntette betongkonstruksjonene alltid beskyttes med membran, flislim og fugemasse av epoksy i forbindelse med flisbekledningen. Ved renovering av gamle bassenger, som er støpt i betong av ukjent kvalitet og kanskje er nedbrutt og svak, anbefaler maxit as at det som minimum utføres vanntetting av bassenget med en epoksy- eller sementbasert membran. Før arbeidet påbegynnes skal underlaget i det gamle bassenget undersøkes grundig. Dette for å fastslå at den eksisterende betongen er sterk nok til å bære den nye bekledningen, herunder membranen. Sivilingeniør Finn Madsø as 20