Årsmelding Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET

Transkript

1 Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET Skog & Miljø

2 S tyrets beretning for 2010 Det norske Skogselskap (DnS) er en landsomfattende, ideell organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. DnS driver sin virksomhet ut fra egne lokaler i Wergelandsveien 23 B i Oslo. 19 fylkesskogselskaper med rundt medlemmer er tilsluttet Det norske Skogselskap. Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon om Det norske Skogselskaps drift pr Regnskapet for 2010 viser et driftsresultat på kr ,- og tilsvarende et årsresultat på kr ,- etter finansposter. Resultatet inneholder blant annet et regnskapsmessig overskudd i forbindelse med salget av Nævestad skog på kr ,- etter avsatt skatteforpliktelse. Dette salget var ikke tatt med i budsjettet for Ser man bort fra salg av anleggsmidler er driftsunderskuddet etter finansposter på kr ,-. De største avvikene fra budsjetterte inntekter finner vi på posten for bidrag. I vurderingen av resultatet er det også et moment at det i år ikke er foretatt overføringer fra legatene. På kostnadssiden har vi et betydelig avvik i forhold til budsjett på kjøp av konsulenttjenester. Dette knytter seg i hovedsak til strategiprosessen som har pågått. Resultatet er satt opp under forutsetning om at det er grunnlag for fortsatt drift. Årsresultatet for 2010 er tilfredsstillende tatt i betraktning de faktiske forhold for året. Det er likevel riktig å understreke at Det norske Skogselskaps økonomi er en åpenbar utfordring. Det er viktig å fortsette arbeidet med å søke alternative måter å finansiere driften på uten at det samtidig går utover selskapets grunnleggende formål. Styret har hatt stor fokus på dette, særlig gjennom arbeidet med strategiprosessen og gjennom å ansette markeds- og utviklingssjef. Styret forventer resultater av satsingen allerede i kommende år. Etter to år med stort fokus på modernisering og fornying i både organisasjonen Det norske Skogselskap og av bygningsmassen i Wergelandsveien, i tillegg til en betydelig innsats i arbeidet med å posisjonere og kartlegge mulige samarbeidsområder for hele skogsektoren, har mye av styrets tid i 2010 vært brukt på arbeidet med en ny strategisk retning for Skogselskapet. Det har vært særlig viktig for styret å spisse satsingsområdene og sørge for at økt samhandling og bedre utnyttelse av ressursene innen hele skogselskapsfamilien skal være godt forankret i strategien. Den første milepelen, på veien mot et nytt strategidokument til vedtak for Landsmøtet 2012, ble nådd under Det norske Skogselskaps Landsmøte Hovedsaken under årsmøteforhandlingene i Sortland juni var nettopp strategien fremover for selskapet. Debatten viste stort engasjement og bar preg av optimisme på vegne av organisasjonen. Et enstemmig landsmøte gikk inn for et retningsgivende vedtak om en ny og langt mer offensiv strategi for Skogselskapet. Styret understreker at det knytter seg risiko til hvor krevende og langvarig omstillingsfasen vil være og viser i denne sammenheng til at Landsmøtet etablerte en ramme for forbruk av egenkapitalen på inntil tre millioner kroner. I kjølvannet av Landsmøtets strategivedtak har styret behandlet flere enkeltsaker som var skissert i beslutningsdokumentet. Det er utarbeidet tilbud til fylkesskogselskapene om å samle arbeidsgiveransvaret, regnskapstjenester og medlemshåndteringen i Det norske Skogselskap. Videre er det jobbet med ytterligere spissing av strategien og det utvikles en modell for deling av kompetanse og ansvar innen utvalgte virksomhetsområder. Styret besluttet i desember 2010 å legge følgende strategiske retningslinjer til grunn: Skogselskapets visjon er ideell, langsiktig og global. I tråd med dette og den strategiske prosessen skal to målområder ha overordnet posisjon, og være rettet mot klima og helse. Virksomheten i Skogselskapet skal fremme skogens enestående egenskaper spesielt innenfor skog/klima og/eller skog/helse. Disse overordnede målområdene skal konkretiseres gjennom basisvirksomhet i form av generelt informasjons- og kunnskapsarbeid, holdnings- og opplysningsarbeid mot de nye skogeierne, utvikling av en sterk kystskognæring og internasjonale skogreisnings prosjekter. Skogselskapets virksomhet skal synliggjøre skogens store samlede verdiskapning for næring, klima og samfunn. Det har vært viktig for styret å sørge for fortsatt trykk i arbeidet med å skape større oppmerksomhet rundt virksomheten og for å ta initiativ på vegne av hele skogsektoren, samtidig med det omfattende strategiarbeidet. Skogselskapet har allerede i 2010 sett gode resultater av arbeidet som er lagt ned med å posisjonere selskapet og gjøre initiativ til samarbeid på tvers av skogsektoren. Et godt eksempel på dette er den reetableringen av Skog og Tre-konferansen som Skogselskapet sto for i samarbeid med Norges Skogeierforbund våren

3 ningen er tillagt Det norske Skogselskap. Det er behandlet 16 legatsaker. Styret består av to kvinner og fem menn, mens det i kontrollkomiteen er ett kvinnelig medlem av i alt tre. Samarbeidet i styret er godt, kommunikasjonen mellom styret og administrasjonen har vært åpen og konstruktiv. Administrasjonen har en svak overvekt av mannlige medarbeidere. Alderssammensetningen i administrasjonen er gunstig. Organisasjonen har ingen aktiviteter som forurenser det ytre miljø. Sykefraværet er totalt på 28 dagsverk. Dette utgjør 1,3 prosent av arbeidstiden. Både det fysiske og mellommenneskelige arbeidsmiljøet anses å være godt. STYRELEDER I DET NORSKE SKOGSELSKAP: Johan C. Løken Styret består av Johan C. Løken (styreleder), Hans Olav Lahus (nestleder), Kirsti Haagensli, Harald Nymoen, Helge Strætkvern, Aud Irene Vatland og Snorre Joakim Synnestvedt (ansattes representant). Styret har hatt 6 styremøter og behandlet 47 saker. Styret er dessuten legatstyre for de legater der forvalt- Styret vil takke alle som har støttet Skogselskapet økonomisk. En spesiell takk til Landbruks- og matdepartementet som har bidratt med driftsstøtte og på ulike måter har brukt vår fagkompetanse for å løse konkrete oppgaver, og slik bidratt til å trygge Skogselskapets totale virksomhet. Takk også til øvrige samarbeidspartnere for god støtte og konstruktivt samarbeid gjennom året. Til slutt vil styret takke administrasjonen for det konstruktive samarbeidet og innsatsen i Oslo, 31. mars 2011 Virksomheten i 2010 Parallelt med en stadig større aktivitet utad for å profilere Skogselskapet og befeste organisasjonens posisjon, har mye tid og krefter i 2010 gått med til interne prosesser. Det har vært viktig å prioritere arbeidet mot en mer samlet og slagkraftig organisasjon samt en mer moderne og målrettet strategi. Første skritt på veien var Landsmøtets (2010) enstemmige vedtak om et mer offensivt strategisk veivalg der administrativ samling av ansatte, felles medlemskapshåndtering og tilbud om felles regnskapsfunksjoner var stikkord. Landsmøtet ga i tillegg sin tilslutning til å gå videre i arbeidet med en ny strategi som skal ende med et endelig vedtak på Landsmøtet Det er brukt mye ressurser fra DnS på å følge opp fylkesskogselskapene i deres interne behandling og den lokale forankringen av strategiprosessen. Administrerende direktør har deltatt på utvalgte styremøter i de fleste fylkene i løpet av høsten og vinteren. Ved årsskiftet (2010/11) gjorde styret i DnS en oppsummering av de strategiske retningslinjene der det blir pekt på skog og klima samt skog og helse som de to målområdene med overordnet posisjon. I styrets vedtak heter det at de to overordnede målområdene skal konkretiseres gjennom basisvirksomhet i form av generelt informasjons- og kunnskapsarbeid, holdningsog opplysningsarbeid mot de nye skogeierne, utvikling av en sterk kystskognæring og internasjonale skogreisingsprosjekter. Det har i tillegg vært fokus på organisasjonens økonomiske situasjon. Aktivitetsnivået er høyt, men ofte mangler de økonomiske forutsetningene. En spissere strategisk prioritering og en mer slagkraftig organisasjon med en mer markedstilpasset og økonomisk bærekraftig aktivitet er derfor hovedmålsetningen 5

4 SKOGBRUKSTUNET: En stolt Bent Roger Hegg mottar prisen for beste stand av Elisabeth Løvold og Stig Hoseth under årets Jakt- og fiskedager. INTERNASJONALT ARBEID: Prikling av skogplanter i Etiopia frem til årsmøtet i Dette vil gi landsmøtet et grunnlag for å vedta en ny og mer offensiv strategi. Flere av Skogselskapets satsinger i 2010 er direkte resultater av det pågående strategiske arbeidet. Ansettelsen av ny markeds- og utviklingssjef i november, satsingen mot Ski-VM 2011, utredninger rundt ny satsing på internasjonale prosjekter samt arbeidet med flere nye og spennende prosjekter med utradisjonelle aktører er gode eksempler. Samtidig har det vært viktig både å opprettholde og skape ny aktivitet med våre tradisjonelle samarbeidspartnere. Samarbeidet rundt arrangementene i forbindelse FNs internasjonale skogår i 2011 med Landbruks- og matdepartementet og resten av skogsektoren samt gjenreisingen av konferansen Skog og Tre i samarbeid med Norges Skogeierforbund er eksempler på dette. Verdt å nevne er også at DnS har utviklet nettstedet og står for informasjonsstrategien for Kystskogbruket. Det norske Skogselskap ser det som viktig å markere seg og sette skogsaken på dagsorden i samfunnsdebatten. Skogselskapet skal opptre som tydelig og være en pådriver for skogens fremme. Av den grunn er det lagt ned betydelig tid i arbeidet mot politisk hold. Skogselskapet har gjort seg bemerket gjennom høringer og politiske møter. Videre har det vært jobbet direkte mot politikere og media med spesiell fokus på klimapolitikk og planteforedling. I debatten om utenlandske treslag og i spørsmål om vern har Skogselskapet i 2010 tatt en viktig rolle og vært en aktør på vegne av hele skogsektoren. Informasjonsavdelingen Informasjonsavdelingen har i 2010 på den ene siden sørget for å utføre Skogselskapets tradisjonelle arbeidsoppgaver som er forventet og til dels pålagt og på den andre siden arbeidet med å utvikle selskapet i ny retning. Det har vært viktig å evaluere hver aktivitet i forhold til inntjening, ressurser og formål. Ved 6 siden av tradisjonell info- og konsulentvirksomhet, har mye av avdelingens ressurser gått med til å utvikle nye arbeidsoppgaver med nye samarbeidspartnere der fokus har vært profilering og posisjonering. Det er videre lagt ned betydelige ressurser i prosessen med å binde fylkesskogselskapene og DnS tettere sammen og avdelingen har hatt tunge utredningsoppgaver i forbindelse med styrets arbeid med ny strategi. De siste års innsats med å utrede muligheter for nye aktiviteter, som både er innenfor vårt formål og som kan gi inntekter, begynner nå å gi resultater. Vi vil neste år samarbeide med nye aktører om gode prosjekter som både vil profilerer selskapet, styrker skogsaken og gir organisasjonen nye inntektsmuligheter. Debatten rundt oss viser at arbeidet med å aktivt jobbe mot media og de politiske miljøene også bærer frukter. Skogselskapet er på banen og blir i større grad sett på som en viktig aktør i arbeidet med å synliggjøre skogens mangesidige muligheter. De siste års arbeid med å synliggjøre organisasjonen i diverse sammenhenger fortsetter og øker stadig i både styrke og omfang. Infoavdelingen hadde også i 2010 oppgaver knyttet til særlig innsalget av prosjekt Skogogklima som vi har stor tro på kan samle skogsektoren rundt et viktig og helt avgjørende tema. Av andre viktige samarbeidsprosjekter kan nevnes at infoavdelingen utarbeidet, ferdigstilte og lanserte hjemmesidene til Kystskogbruket og jobber videre med Kystskogbrukets fremtidige informasjonsoppgaver. Infoavdelingen la i tillegg mye arbeid i planlegging og gjennomføring av konferansen Skog og Tre 2010 som Skogselskapet arrangerte i samarbeid med Norges Skogeierforbund. I siste halvdel av året ble det lagt ned betydelige ressurser i planleggingen av opplegget rundt Ski-VM 2011 og FNs internasjonale skogår 2011.

5 Av andre viktige oppgaver vi utførte i 2010 må nevnes skoleskogdagene i Oslo og på Kongsberg og delaktighet ved Skog og vann-arrangementet og De nordiske jakt- og fiskedagene ved Norsk Skogmuseum. Videre vår- og høstseminar på Ås, markasamling i samarbeid med Oslo og omland friluftsråd, nordisk skoghistorisk konferanse og Østlandske lærerstevne. Det er også DnSs infoavdeling som arrangerer de to infokonsulentsamlingene og er i tillegg sterkt delaktige i arbeidet med styremøtene og rådsmøtet. Planteskoletjenesten Planteskoletjenesten er delt i en administrativ del som ivaretas av DnS og en faglig rådgivingstjeneste lagt til Norsk institutt for skog og landskap. Planteskoletjenesten forestår felles innkjøp av en del driftsmidler til planteskolene, forestår innsamling og analyse av prøver av salgsplanter og ivaretar planteskolenes interesser vedrørende godkjenning og dispensasjoner knyttet til plantevernmidler i skogplanteproduksjonen. I tillegg legger planteskoletjenesten til rette ulike arrangementer i regi av fagrådet og planteskoletjenesten. Det norske Skogselskaps planteskoletjeneste hadde i skogplanteskoler som medlemmer. I praksis betyr dette alle produsenter av skogplanter av betydning. Fagrådet for skogplanteskolene ble gjenoppnevnt i 2010 for 2 år. Fagrådet for skogplanteskolene har hatt 6 møter i løpet av Det ble gjennomført tre regionale fagsamlinger med tema skogkultur i Samlingene samlet rundt 140 mennesker totalt, rimelig likt fordelt på de tre arrangementene. De fleste skogplanteskolene var representert på sommersamlingen i august, i tillegg til representanter fra Skogfrøverket og Landbruks- og matdepartementet. Tidsskriftavdelingen Hovedproduktet er Norsk Skogbruk, et frittstående, uavhengig organ for skogbruksnæringen basert på abonnements- og annonseinntekter. Bladet tar mål av seg til å være det ledende i bransjen, og kom i 2010 ut med 532 sider fordelt på 11 nummer. Dette er 24 sider færre enn året før. Det er en utfordring å holde abonnementstallet oppe. Ved inngangen av 2010 hadde bladet abonnenter, ved utgangen En telefonkampanje mot skogeiere i Hedmark i november ga rundt 50 nye abonnenter, men som tallene viser, er det netto avgang i Det har imidlertid nå lykkes å få tak i et større og forhåpentligvis bedre adressegrunnlag som gir mulighet for bredere salgskampanjer. Regnskapsmessig har Norsk Skogbruk i 2010 et lite underskudd. Annonseinntektene og inntekter på utleie av ansatte var noe over budsjett, mens abonnementsinntektene lå noe under. Vi ble også nødt til å fornye maskin- og programvare for rundt kroner midt i året. Betalte oppdrag for andre (Kretsløpet, Bioenergi og Hjorteviltet) blir en stadig viktigere del av inntektsgrunnlaget. Informasjonsserien Bioenergi, som utgis i samarbeid med Enova og fungerer som medlemsblad for Norsk Bioenergiforening (NoBio), kom i 2010 ut med 5 utgaver med til sammen 140 sider. Interessen for dette bladet er økende, også blant annonsørene. Klimafokuset og økende bruk av bioenergi fra skogen gjør at stoffet i Bioenergi blir stadig mer relevant også for Norsk Skogbruks lesere og dermed gir dette oppdraget stadig bedre synergieffekt. I 2010 ble for sjette gang publikasjonen Hjorteviltet produsert på oppdrag fra Stiftelsen Elgen. Ny kontrakt med Stiftelsen Elgen er tegnet for I tillegg til dette har avdelingen stått for uttegning av Skogselskapets medlemsblad Skog&Miljø, bistått med utlegging av stoff på Skogselskapets hjemmeside og naturligvis sørget for egne hjemmesider. Også i 2010 ble Nøkkelen, en kontaktsamling for hele skogsektoren, utarbeidet og utgitt av tidsskriftavdelingen. Ansatte i Det norske Skogselskap 2010 Administrasjonen: Trygve Enger (administrerende direktør) Reidun Mork (økonomi- og personalansvarlig) Gyöngyvér von Kesselbauer (kontormedarbeider) Informasjonsavdelingen: Gunnar Østmoe (info- og utviklingssjef, fra 1.november kommunikasjonssjef)) Tore Molteberg (informasjonskonsulent, fra 1.november seniorkonsulent) Olav Kaveldiget (seniorrådgiver, sluttet 1.mars) Trond S. Lohre (markeds- og utviklingssjef fra 1.november) Tidsskriftavdelingen: Johs. Bjørndal (redaktør) Per Fossheim (journalist) Line Venn (journalist, 70% - permisjon fra 1.juli) Mari Blokhus (journalist, 50% vikariat fra 1.august) Eli Tangen Eggum (journalist, 90%, fra 1.september 100%) Eldbjørg Merkesdal (abonnement/medlemsregister, timebasert) 7

6 R esultatregnskap 2010 Driftsinntekter og driftskostnader 1 Note Offentlige tilskudd og andre bidrag Kontingenter Salgsinntekter Abonnementsinntekter Andre driftsinntekter Prosjektregulering Husleieinntekter Sum driftsinntekter Direkte driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt Rentekostnad Annen finanskostnad Resultat finansposter Ordinært resultat Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Resultat etter ekstraordinære poster Overføringer Overført til/fra egenkapital Sum overføringer

7 B alanse EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar og annet utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer Kundefordringer Mellomværende med fond og legater Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital pr Årets resultat Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån fra legater og fond Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Prosjektmidler avsatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

8 NOTER TIL REGNSKAPET 1. Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet.transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Offentlige tilskudd til drift føres etter bruttometoden Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet liniært over driftsmidlenes levetid for driftsmidler, for bygninger benyttes det saldoavskrivning. Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter først innførst ut -prinsippet og antatt salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. 2. Bidrag Landbruks-og matdepartementet, statsbidrag Landbruks-og matdepartementet, rentemidler Landbruks-og matdepartementet, støtte til Klimakalkulator/brosjyrer Skog og Klima Landbruks-og matdepartementet, tilskudd til konferanser/arrangement Bidrag fra legatene Sparebankstiftelsen-andel av bidrag til naturinformasjonstiltak Bidrag fra fylkene til medlemsvervekampanje Miljøverndepartementet, tilskudd til FN's naturmangfoldår Andre bidrag Innovasjon Norge - støtte til prosjekt/konferanse Sum Andre driftsinntekter Arrangementsinntekter, deltakeravgift Kursinntekter Administrasjon av legatene Gevinst v/salg anleggsmidler Provisjon/bonus/andel overskudd butikk prosjekt Sum Lønn og sosiale kostnader Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger/honorarer Folketrygdavgift Pensjonskostnader Innleid arb.kraft Gruppeliv/yrkesskade Andre personalkostnader inkl. kurs/fagl. utvikl Sum Antall årsverk: 9,22 9,6 Virksomheten kommer inn under loven om obligatorisk tjenestepensjon. Dette er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring som pr omfatter 11 ansatte og 1 uførepensjonist. Forpliktelsen er ikke balanseført og den årlige premien anses som årets pensjonskostnad. I tillegg foreligger det en usikret pensjonsordning som er finansiert over driften. Utbetalt fra denne pensjonsordningen i 2010: kr Pensjonskostnadene i 2009 ble i hovedsak belastet premiefond i Gjensidige. Ettersom dette var utgifter som allerede var kostnadsført, ble belastningen på 2009-regnskapet spesielt lave. Godtgjørelser Styret Daglig leder Godtgjørelse Premie kollektiv pensjonsforsikring (inkl. merpremie for 2008 og 2009) Annen godtgjørelse Sum Revisjon Lovpålagt revisjon Sum bokførte revisjonskostnader inkl. forholdsmessig fradrag mva

9 5. Avskrivninger Varige driftsmidler Påkostninger bygg Eiendom Driftsløsøre Sum Sum Anskaffelseskost Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Økonomisk levetid Avskrivningsplan år 2 til 5% Inntil 5 år Lineær Saldo Lineær Tomt med anskaffelseskost kr avskrives ikke, står presentert sammen med eiendom. 6. Aksjer og andeler Antall Eierandel Kostpris Bokført verdi Aksjer i Skogbrukets Konferansesenter AS ,40 % Diverse andre Bokført verdi Kontanter og bankinnskudd Av totale bankinnskudd er kr bundne skattetrekksmidler innsatt på egen skattetrekkskonto. I tillegg er kr ,- garantistillelse ovenfor Tollkassereren. 8. Egenkapital Egenkapital Årets resultat Egenkapital Prosjektforpliktelser Det er mottatt tilskudd til følgende prosjekter som ikke er fullført pr Det avsatte beløpet dekker den gjenstående forpliktelsen knyttet til prosjektene Gjør et Spikk Rovviltbrosjyre Helsedepartemtet- Idéhefte Oppdatering infomateriell Markedsføring Norsk Skogbruk Særtrykk LMD Hurdagene Norsk Skogbruk- gave i forb. med 50-årsjubileum Planteskolenes konsulenttjeneste Ski-VM Naturinformasjonssenter Sum Lån fra legater og fond Innfrielse Wrangells legat Senest v/salg Width. Endresens legat Ingen avtale Tandbergs legat Ingen avtale Sum Skatt Avsatt skatt på gevinst ved salg av eiendommen Nævestad Skog. Beregnet på grunnlag av sum vederlag med fratrekk av oppregulert kostpris og salgskostnader. Bokført verdi av eiendommene som er stillet som sikkerhet for denne gjeld utgjør: Wergelandsveien 23 B, Oslo Birkebeinerveien 11, Hamar Sum Lånene fra legater og fond renteberegnes med 3,5-4% rente som utgjør kr

10 OVERSIKT LEGATENE 2010 Pr Pr Grunn- Disponibel Inn- Ut- Adm. Fast Grunn- Disponibel Legat/fond kapital kapital betalinger Utbytte betalinger Utgifter godtgj. kapital kapital Ole Evenstads M.W.Stangs Thorvald Lies N.U. Stangs Einar Nordgaards Haakon S. Weidemanns Johs. G. Heftyes Ivar Bärnholdts Alf Lund og hustrus Width. Endresens Charles C. Tandberg og hustrus Axel Heibergs P.G. Trønnes og S. Trønnes Hallstein Øvergaard og hustrus Christian Heitmanns Thomas Fearnleys Mathiesen Eidsvold Værk Eidsvold Værk Skogpris Signe og Waldemar Wrangells J.A. og T. Sivertsens Flerbruksfondet Jubileumsfondet SUM SUM KAPITAL LEGATREGNSKAPET 2010 Resultatregnskap Inntekter: Renter obligasjonsfond Renter panteobligasjoner Renter bank/likviditetsfond Avkastning livsforsikring Verdiendring finansielle omløpsmidler Utbytte aksjer Kursgevinst Sum avkastning Utgifter: Adm.godtgjørelse DnS Andre utgifter Sum utgifter Netto inntekt Utbetalte bidrag Innbetalt til fond Netto endring kapital Balanse Eiendeler: Finansielle omløpsmidler Obligasjonsfond/Likv.fond Panteobligasjoner Kombinasjonsfond Aksjer Storebrand Livsforsikring Sum finansielle omløpsmidler Påløpte renter Forskuddsbetalt kostnad Bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Egenkapital Kortsiktig gjeld Skyldig til DnS Påløpne, ikke utbetalte bevilgninger Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital