Årsmelding Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET

Transkript

1 Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET Skog & Miljø

2 S tyrets beretning for 2011 Det norske Skogselskap (DnS) er en landsomfattende, ideell organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. DnS driver sin virksomhet ut fra egne lokaler i Wergelandsveien 23 B i Oslo. 19 fylkesskog selskaper med rundt medlemmer er tilsluttet Det norske Skogselskap. Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon om Det norske Skogselskaps drift pr Regnskapet for 2011 viser et negativt driftsresultat på kr ,- og tilsvarende et negativt årsresultat på kr ,- etter finansposter. De største avvikene fra budsjetterte inntekter finner vi på posten for bidrag. På kostnadssiden har vi de største avvikene på posten knyttet til direkte driftsutgifter. Når alle forhold hensyntas er det reelle resultatet i 2011 bedre enn i Resultatet er satt opp under forutsetning om at det er grunnlag for fortsatt drift. Det er gjort en grundig gjennomgang av selskapets økonomi og styringssystemer. Den økonomiske utviklingen i Det norske Skogselskap i perioden fra 2004 til 2011 er analysert. Det norske Skogselskaps økonomi er en åpenbar utfordring. Likevel er det mange tegn som tyder på at selskapet er på rett vei. Det er gjort grep i organisasjonen for å redusere kostnadene og det er arbeidet målrettet med å skape tillit rundt Skogselskapet gjennom konkrete aktiviteter og det har vært viktig å skaffe oppmerksomhet rundt Skogselskapets kjernesaker. Summen av dette gir oss velbegrunnet forventning om en mer økonomisk bærekraftig virksomhet i årene fremover. Både de organisatoriske og de strategiske grepene som er gjort de siste årene, har gitt resultater. De kostnads- og innsatskrevende arrangementene Skogselskapet gjennomførte både i forbindelse med Ski-VM og FNs internasjonale skogår, har gitt resultater på en rekke områder. Gjennom aktivitet ble oppmerksomheten rundt Skogselskapet skjerpet og nye kontakter knyttet. Kontakter som igjen har gitt oss nye spennende prosjekter og oppgaver som er godt fundert. Den omfattende jobben som de siste årene er gjort i forhold til å så ideene om skogens mange muligheter blant landets beslutningstakere, har også kastet av seg. Årets Nasjonalbudsjett hadde, som historiens aller første, regnet inn skogens CO 2 -binding i det nasjonale klimaregnskapet. Dette har vært en fanesak for Skogselskapet gjennom flere tiår. Vi ser nå svært positive utviklingstrekk. Oppmerksomheten rundt Skogselskapet er økende og posisjonen styrket gjennom skog og klimaengasjementet. Det ble fremlagt for Stortinget omfattende uttalelser til så vel Statsbudsjettet som Landbruksmeldingen. Landsmøtets vedtak fra 2010 om å modernisere og effektivisere organisasjonen, har også dette beretningsåret opptatt mye av styrets tid. Det har skjedd på to plan. Omorganisering av selskapets drift og samtidig et arbeid mot et nytt strategidokument. Det har vært full gjennomgang av hele virksomheten med gjennomføring av nødvendige tiltak og det er gjort vedtak for å legge til rette for tiltak for å skape et mer samlet Skogselskap. Det norske Skogselskap har blant annet etablert utenlandssatsingen som eget virksomhetsområde og det er lagt til rette for felles medlemshåndtering. Videre har styrets medlemmer også i dette beretningsåret jobbet med å profilere Skogselskapet gjennom en rekke foredrag og innspill i skogdebatten. Gjennom arbeidet knyttes kontakter til nye miljøer og gjennom nye miljøer kan Skogselskapet finne verdifulle samarbeidspartnere som kan gi fornyet styrke, både organisatorisk og økonomisk. Styrets sammensetning og måte å jobbe på ble endret etter Landsmøtet i 2008 og det er gjennomført en evaluering av styrets arbeid. Konklusjonen viser at styremedlemmene er godt fornøyde med måten arbeidsoppgavene blir løst på. Styreinstruksen er gjennomgått og justert i overensstemmelse med evalueringen. Styret består av Johan C.Løken (styreleder), Hans Olav Lahus (nestleder), Kirsti Haagensli, Harald Nymoen, Helge Strætkvern, Aud Irene Vatland og Snorre Joakim Synnestvedt (ansattes representant). Styret har hatt 5 styremøter og behandlet 37 saker. Styret er dessuten legatstyre for de legater der forvaltningen er tillagt Det norske Skogselskap. Det er behandlet 10 legatsaker. Styret består av to kvinner og fem menn, mens det i kontrollkomiteen er ett kvinnelig medlem av i alt tre. Samarbeidet i styret er godt, kommunikasjonen mellom styret og administrasjonen har vært åpen og konstruktiv. Administrasjonen har en svak overvekt av mannlige medarbeidere. Alderssammensetningen i administrasjonen er gunstig. Organisasjonen har ingen aktiviteter som forurenser det ytre miljø. 4

3 Sykefraværet er totalt på 28,5 dagsverk. Dette utgjør 1,2 prosent av arbeidstiden. Både det fysiske og mellommenneskelige arbeidsmiljøet anses å være godt. MED MINISTEREN: Skogselskapet har samarbeidet tett både med den politiske og den administrative delen i Landbruks- og matdepartementet. Her er styreleder i DnS, Johan C. Løken og landbruksminister Lars Peder Brekk i forbindelse med Ministerkonferansen i Oslo i juni. Styret vil takke alle som har støttet Skogselskapet økonomisk. En spesiell takk til Landbruks- og matdepartementet som har bidratt med driftsstøtte og på ulike måter har brukt vår fagkompetanse for å løse konkrete oppgaver, og slik bidratt til å trygge Skogselskapets totale virksomhet. Takk også til øvrige samarbeidspartnere for god støtte og konstruktivt samarbeid gjennom året. Til slutt vil styret takke administrasjonen for det konstruktive samarbeidet og innsatsen i Oslo, 15. mars 2012 Virksomheten i var FNs internasjonale skogår. Ved siden av innsatsen rundt Ski-VM i Holmenkollen, sto ulike aktiviteter i forbindelse med skogåret mye i fokus har vært preget av høy aktivitet både internt, med egen organisasjon, og med store profilerings- og omdømmemessige aktiviteter utad. Arbeidet mot en mer samlet og slagkraftig organisasjon har vært nødvendig på to plan. Organisasjonen skal rustes opp i tråd med Landsmøtets vedtak i 2010, samtidig som Skogselskapet har stått i spissen for flere store arrangementer. Videre har det vært viktig å fortsette arbeidet med å jobbe med budskapet vårt opp mot opinionen og ikke minst pressen og beslutningstakerne. Ved årsskiftet gjorde styret i DnS en oppsummering av de strategiske retningslinjene der det blir pekt på skog og klima samt skog og helse som de to målområdene med overordnet posisjon i organisasjonen. Internasjonale skogreisingsprosjekter ble videre valgt ut som en av basisvirksomhetene. Dette har ført til en satsing på det internasjonale arbeidet med egen ansatt utenlandssjef og stor innsats i arbeidet med å skaffe nye prosjekter og samarbeidspartnere. Det har også vært av betydning å få en global dimensjon inn i flere av aktivitetene våre. Å samle og styrke Skogselskapsfamilien som organisasjon har videre vært en prioritert oppgave. Administrasjonen har brukt mye tid på den praktiske gjennomføringen av blant annet felles arbeidsgiveransvar og felles medlemsregistrering. Videre er det brukt tid og krefter på en grundig gjennomgang av hele virksomheten, med bakgrunn i nye krav og forventninger. Mye arbeid er lagt ned i en ny organisering av administrasjonen i DnS der tradisjonelle skillelinjer mellom avdelingene skal hviskes bort og hvor ulik kompetanse i større grad kan benyttes på tvers av avdelingene. Dette innebærer en omlegging fra en forvaltningsorganisasjon til en mer prosjektrettet organisasjon. Tiltak for oppfølging av Landsmøtets vedtak i 2010 om en mer offensiv satsing har gitt gode resultater for Skogselskapet i Aktiviteten har vært større og det er satset på nye områder med også andre samarbeidspartnere og finansielle bidragsytere enn 5

4 FOLKEHAV: Ski.VM i Holmenkollen ble en stor folkefest. Det var til tider trangt om plassen rundt gapahuken. Og Skogselskapet benyttet anledningen til å skaffe seg oppmerksomhet. tidligere. Ski-VM i Holmenkollen i mars med hele ski-norge som samarbeidspartnere, utvikling av en tur-applikasjon med en rekke friluftslivsorganisasjoner på laget og konkurransen Tre om tre der skoleverket er viktigste samarbeidspartner er alle gode eksempler. Aktivitetene har gitt Skogselskapet mange nye venner og ikke minst økonomiske støttespillere. I alle aktivitetene har det selvsagt også vært viktig å fronte skogens mangesidige betydning og muligheter. Økonomisk bærekraft og tydelig profilering av Skogselskapet og skogsaken har vært grunnleggende. Arbeidet med å finne nye aktiviteter og utviklingsområder har samtidig styrket forholdet til våre tradisjonelle samarbeidspartnere i skogsektoren og i Landbruks- og matdepartementet. Planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter knyttet til Ministerkonferansen Forest Europe i Oslo i juni og planlegging mot aktiviteten i forbindelse med Grüne Woche i januar 2012, er begge gode eksempler på dette, der Skogselskapet har samlet hele skogsektoren til store felles løft på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Nasjonalbudsjettet for 2011 ble det store politiske gjennomslaget for skogen i norsk klimapolitikk. For første gang ble skogens binding tatt med i klimaregnskapet. Skogselskapet har i årtier jobbet med å synliggjøre skogens muligheter i kampen for et bedre klima og har lagt ned betydelige krefter i arbeidet med å informere og påvirke. Skogselskapsfamilien skal ha stor ære for at beslutningstakerne ser skogens muligheter. Oppgaven fremover blir å befeste posisjonen som kompetansesenter for skog og klima og gjennom det skape et økonomisk lønnsomt virksomhetsområde. Informasjonsavdelingen Med økt fokus på marked og utvikling og et klarere mål om økonomisk gevinst, har 2011 på mange måter representert et veiskille for Skogselskapets informasjonsarbeid. Det har vært viktig å satse på oppdrag som kan forsvares også økonomisk. Inntjening har vært en forutsetning for aktiviteten. Dette er også bakgrunnen for at kommunikasjon, som i utgangspunktet 6 FORNØYD: Prosjektleder samt markeds- og utviklingssjef i Det Norske Skogselskap Trond Lohre var fornøyd etter innsatsen under Ski-VM. ikke kan generere inntekter, i den nye organisasjonsplanen (fra 2012) er omdefinert som en stabsfunksjon. Den nye avdelingen blir en ren prosjektavdeling. Viktige aktiviteter for avdelingen har i 2011 blant annet vært Ski-VM i Holmenkollen, Ministerkonferansen i Oslo, turapplikasjon og skolekonkurransen Tre om Tre. I tillegg må nevnes forprosjektet rundt et skog- og klimasenter i Flå i samarbeid med Thon-gruppen. Skogselskapet jobber nå med planene om et stort kunnskaps- og opplevelsessenter. Dette skal binde all aktivitet rundt temaet skog og klima sammen. Mye arbeid er gjort i forhold til landets vitensentre og mot Norsk Skog museum som også planlegger utstillinger og aktiviteter rundt samme tema. Skogselskapet ønsker å bidra til gode synergieffekter i dette viktige arbeidet. Avdelingen gir ut medlemsbladet Skog & Miljø fire ganger per år og har ansvaret for Skogselskapets websider. Nettsidene har fått økt brukervennlighet og en helt ny webportal blir presentert våren Avdelingen utarbeidet også brosjyrer til bruk i forbindelse med Ministerkonferansen på oppdrag av Landsbruks- og matdepartementet og har gjort enkelte oppdrag for Kystskogbruket. Store ressurser i avdelingen legges også ned i forhold til Skogselskapets påvirkning og holdningsskapende aktivitet. Videre ligger ulike utredningsoppgaver for administrasjonen og styret til avdelingen. Kontakt og service mot fylkes skogselskapene gjennom løpende informasjon og samling er er også blant avdelingens oppgaver. Planteskoletjenesten Planteskoletjenesten er delt i en administrativ del som ivaretas av Det norske Skogselskap og en faglig rådgivingstjeneste lagt til Norsk institutt for skog og landskap. Planteskoletjenesten forestår felles innkjøp av en del driftsmidler til planteskolene, forestår innsamling og næringsanalyse av prøver av salgs planter. Videre ivaretar den planteskolenes interesser vedrørende godkjenning og dispensasjoner knyttet til plantevernmidler i skogplanteproduksjonen. I tillegg legger planteskoletjenesten til

5 POPULÆRT: Kjøtt fra helgrillet rein var populært. Mange tok turen innom Spikersuppa i Oslo sentrum i forbindelse med Ministerkonferansen i juni. Ola Gram Dæhlen var grillsjef. PLANTET: Kronprins Haakon plantet et tre i Skogselskapets hage i Wergelandsveien som en symbolsk start på Ministerkonferansen i juni. rette ulike arrangementer i regi av fagrådet og planteskole tjenesten. Det norske Skogselskaps planteskoletjeneste hadde i skogplanteprodusenter som medlemmer. I praksis betyr dette alle produsenter av skogplanter av betydning. Fagrådet for skogplanteskolene ble gjenoppnevnt i 2010 for 2 år. Fagrådet har hatt 5 møter i løpet av Det ble gjennomført tre regionale fagsamlinger med tema skogkultur i Samlingene samlet rundt 110 mennesker totalt, rimelig likt fordelt på de tre arrangementene. Det ble i 2011 igangsatt et kompetanse hevingsprosjekt for personell i skogplanteskolene, delvis finansiert gjennom et tilskudd fra Skogbrukets Verdiskapingsfond. Prosjektet løper i 2011 og I 2011 er det gjennomført 3 kompetansehevingskurs med god deltagelse fra skogplanteskolene. Prosjektet følges opp med 3 kurs i Tidsskriftavdelingen TIDSSKRIFTER: Skogselskapet står bak en rekke titler. Informasjonsserien Bioenergi, som utgis i samarbeid med Enova og fungerer som medlemsblad for Norsk Bioenergiforening (NoBio), kom i 2011 ut med 5 utgaver med til sammen 140 sider. Interessen for dette bladet er økende. Klimafokuset og økende bruk av bioenergi fra skogen gjør at stoffet i Bioenergi blir stadig mer relevant også for Norsk Skogbruks lesere og dermed gir dette oppdraget stadig bedre synergieffekt. I 2011 ble publikasjonen Hjorteviltet produsert på oppdrag fra Stiftelsen Elgen for syvende gang. Ny kontrakt med Stiftelsen Elgen er tegnet for I tillegg til dette har avdelingen stått for uttegning av Skogselskapets medlemsblad Skog & Miljø, og oppdatert egne hjemme sider. Også i 2011 ble Nøkkelen, en kontaktsamling for hele skogsektoren, utarbeidet og utgitt av tidsskriftavdelingen. Hovedproduktet for tidsskriftavdelingen er Norsk Skogbruk, et frittstående, uavhengig organ for skogbruksnæringen basert på abonnements- og annonseinntekter. Bladet tar mål av seg til å være det ledende i bransjen, og kom i 2011 ut med 556 sider fordelt på 11 nummer. Dette er 24 sider mer enn året før. Ansatte i Det norske Skogselskap 2011 Det er en utfordring å holde abonnementstallet oppe. Men for første gang i dette årtusen hadde bladet i 2011 flere abonnenter ved utgangen av året (3155) enn ved inngangen (3121). En viss aktivitet med telefonsalg gjennom året har gitt rundt 130 nye abonnenter, mens avgangen ved forfall ligger rundt 100. Man forventer at omleggingen av skogeiersamvirkets publikasjoner, med nedleggelse av andelslagenes blader og omlegging av Skogeieren til det noe mindre faglig orienterte Skog vil kunne gi rom for å verve flere skogeiere som abonnenter til Norsk Skogbruk i Informasjonsavdelingen: Gunnar Østmoe (kommunikasjonssjef) Tore Molteberg (seniorrådgiver) Trond S. Lohre (markeds- og utviklingssjef) Regnskapsmessig har Norsk Skogbruk et underskudd på i underkant av tohundrede tusen kroner i Både annonse inntektene, abonnement og utleie ligger under budsjett, men også kostnadssiden er kuttet noe. Administrasjonen: Trygve Enger (administrerende direktør) Reidun Mork (økonomi- og personalansvarlig) Gyöngyvér von Kesselbauer (kontormedarbeider) Tidsskriftavdelingen: Johs. Bjørndal (redaktør) Per Fossheim (journalist) Mari Blokhus Nordtun (journalist, 50 prosent - vikariat til 30. juni) Line Venn (journalist, 70 prosent - tilb. fra permisjon 1. juli) Eli Tangen Eggum (journalist, 90 prosent - permisjon fra 8. juni) Astri Kløvstad (journalist, 100 prosent - vikariat fra 1. september ) Eldbjørg Merkesdal (abonnement og medlemsregister, timebasert) 7

6 R esultatregnskap 2011 Note Driftsinntekter og driftskostnader 1 Offentlige tilskudd og andre bidrag Kontingenter Salgsinntekter Abonnementsinntekter Andre inntekter Prosjektregulering Husleieinntekter Sum driftsinntekter Direkte driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt Rentekostnad Annen finanskostnad Resultat finansposter Ordinært resultat Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Resultat etter ekstraordinære poster Overføringer Overført til/fra egenkapital Sum overføringer Skog & Miljø

7 B EIENDELER alanse NOTE Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar og annet utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Aksjekapital SKS AS Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer Kundefordringer Mellomværende med fond og lagater Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Legatenes eiendeler Aksjer og andeler Markedsbaserte aksjer/aksjefond Markedsbaserte obligasjoner/obligasjonsfond Andre markedsbaserte finansielle investeringer Bankinnskudd Sum legatenes eiendeler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital pr Årets resultat Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån fra legater og fond Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Prosjektmidler avsatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Gjeld til legatene ihht eiendeler Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

8 NOTER TIL REGNSKAPET 1. Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Offentlige tilskudd til drift føres etter bruttometoden. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/ kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet liniært over driftsmidlenes levetid for driftsmidler, for bygninger benyttes det saldoavskrivning. Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter "først inn-først ut"-prinsippet og antatt salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. 2. Bidrag Landbruks-og matdepartementet, statsbidrag Landbruks-og matdepartementet, rentemidler Landbruks-og matdepartementet, tilskudd til konferanser/arrangement/ planteskoletjenesten Bidrag fra legatene Sparebankstiftelsen-andel av bidrag til naturinformasjonstiltak Sparebankstiftelsen - tilskudd til arrangement Bidrag fra fylkene til arrangement Øvrige bidrag fra fylkene Miljøverndepartementet, tilskudd til FN s naturmangfoldår Sparebankstiftelsen Skogbrukets Verdiskapingsfondplantekonsulenttjenesten Andre bidrag Sum Salgsinntekter Annonser, annonsemateriell Info.materiell Konsulenttjenester/utleie ansatt Plantekonsulenttjenesten Fellesinnkjøp/salg v/plantekonsulenttjenesten Salg av materiell i forb. med VM på ski Andre salgsinntekter Sum Lønn og sosiale kostnader Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger/honorarer Folketrygdavgift Pensjonskostnader Innleid arb.kraft Gruppeliv/yrkesskade Andre personalkostnader inkl. kurs/fagl. utvikl Sum Antall årsverk: 10 9,22 Virksomheten kommer inn under loven om obligatorisk tjenestepensjon. Dette er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring som pr omfatter 11 ansatte og 1 uførepensjonist. Forpliktelsen er ikke balanseført og den Årlige premien anses som årets pensjonskostnad. I tillegg foreligger det en usikret pensjonsordning som er finansiert over driften. Utbetalt fra denne pensjonsordningen i 2011: Daglig Godtgjørelser Styret leder Godtgjørelse Premie kollektiv pensjonsforsikring Annen godtgjørelse Sum Revisjon Lovpålagt revisjon Sum bokførte revisjonskostnader inkl. forholdsmessig fradrag mva

9 5. Avskrivninger Påkostninger Varige driftsmidler bygg Eiendom Driftsløsøre Sum Sum Anskaffelseskost Nyanskaffelser Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Økonomisk levetid Avskrivningsplan år 2 til 5% Inntil 5 år Lineær Saldo Lineær Tomt med anskaffelseskost kr avskrives ikke, står presentert sammen med eiendom. 6. Aksjer og andeler Ant. Eierandel Kostpris Bokført verdi Aksjer i Skogbrukets Konferansesenter AS ,40 % Diverse andre Bokført verdi Kontanter og bankinnskudd Av totale bankinnskudd er kr bundne skattetrekksmidler innsatt på egen skattetrekkskonto. I tillegg er kr ,- garantistillelse ovenfor Tollkassereren. 8. Egenkapital Egenkapital Årets resultat Egenkapital Lån fra legater og fond Innfrielse Wrangells legat Senest v/salg Width. Endresens legat Ingen avtale Tandbergs legat Ingen avtale Sum Bokført verdi av eiendommene som er stillet som sikkerhet for denne gjeld utgjør: Wergelandsveien 23 B; Oslo Birkebeinerveien 11, Hamar Sum Lånene fra legater og fond renteberegnes med 3,5-4% rente som utgjør kr Prosjektforpliktelser Det er mottatt tilskudd til følgende prosjekter som ikke er fullført pr Det avsatte beløpet dekker den gjenstående forpliktelsen knyttet til prosjektene Rovviltbrosjyre Helsedepartemtet- Idéhefte Oppdatering infomateriell Markedsføring Norsk Skogbruk Særtrykk LMD Hurdagene Norsk Skogbruk- gave i forb. med 50-årsjubileum Planteskolenes konsulenttjeneste Ski-VM Anderssen-Ryst legat - Skogplanting på Island Naturinformasjonssenter Sum Legatenes eiendeler Aksjer Avkastning Kostpris Virkelig Bokført og andeler /utbytte verdi verdi i 2011 DnB NOR 2008/ Storebrand Livsforsikring Delphi Kombinasjon Alfred Berg Stat Aker Solution ASA Kværner ASA fisjonert ut fra Aker Solutions ASA i Orkla ASA DnBNOR ASA Yara International ASA Sum Legatenes eiendeler er bokført i DnS da disse er registrert i DnS sitt navn hos finansforetakene. Se tilsvarende balanseføring av gjeld til legatene. Eiendelene skal sikres med pant i DnS, pr. i dag er det ingen sikkerhet knyttet opp mot legatene. 11

10 OVERSIKT LEGATENE 2011 Pr Pr Grunn- Disp. Inn- Ut- Ut- Adm. Fast Grunn- Disp. Legat/fond kapital kapital bet. bytte bet. Utgifter godtgj. kapital kapital Ole Evenstads M.W.Stangs Thorvald Lies N.U. Stangs Einar Nordgaards Haakon S.Weidemanns Johs. G.Heftyes Ivar Barnholdts Alf Lund og hustrus Width. Endresens Charles C.Tandberg og hustrus Axel Heibergs P.G. Tr nnes og S.Trønnes Hallstein ÿvergaard og hustrus Christian Heitmanns Thomas Fearnleys Mathiesen Eidsvold Værk Eidsvold Værk Skogpris Signe og Waldemar Wrangells J.A. og T. Sivertsens Flerbruksfondet Jubileumsfondet SUM SUM KAPITAL LEGATREGNSKAPET 2011 Resultatregnskap Inntekter Renter obligasjonsfond Renter panteobligasjoner Renter bank/likviditetsfond Avkastning livsforsikring Verdiendring finansielle omløpsmidler Utbytte aksjer/aksjefond Kursgevinst Sum avkastning Utgifter: Adm.godtgj relse DnS Andre utgifter Sum utgifter Netto inntekt Utbetalte bidrag Innbetalt til fond Netto endring kapital Balanse Eiendeler: Finansielle omløpsmidler Fordring på Det norske Skogselskap Obligasjonsfond/Likv.fond Panteobligasjoner Kombinasjonsfond Aksjer Storebrand Livsforsikring Sum finansielle omløpsmidler Påløpte renter Forskuddsbetalt kostnad Bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Egenkapital Kortsiktig gjeld Skyldig til DnS Påløpne kostnader Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital