Årsmelding Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET

Transkript

1 Årsmelding 2009 Det norske Skogselskap SKOGSELSKAPET Skog & Miljø

2 S tyrets beretning for 2009 Det norske Skogselskap (DnS) er en landsomfattende, ideell organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. DnS driver sin virksomhet ut fra egne lokaler i Wergelandsveien 23 B i Oslo. 19 fylkesskogselskaper med rundt medlemmer er tilsluttet Det norske Skogselskap. Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon om Det norske Skogselskaps drift pr Regnskapet for 2009 viser et negativt driftsresultat på kr 9.141,- og tilsvarende et negativt årsresultat på kr ,- etter finansposter. Resultatregnskapet inkluderer de kostnadene som er påløpt i forbindelse med utvikling og implementering av ny intranettløsning for Det norske Skogselskap og fylkesskogselskapene. Videre omfatter det ressurser medgått til utvikling av prosjekt Skogogklima. Samlet kostnad for disse postene er om lag kr ,-. Styret foreslår at årets underskudd dekkes av egenkapitalen. Resultatet er satt opp under forutsetning om at det er grunnlag for fortsatt drift. Årsresultatet for 2009 er tilfredsstillende tatt i betraktning de faktiske forhold for året. Styret ser dessuten underskuddet i 2009 i sammenheng med overskuddet for 2008 og det positive resultatet for legatene. Uansett er det riktig å påpeke at Det norske Skogselskaps økonomi er en utfordring. Det er viktig å fortsette arbeidet med å søke alternative måter å finansiere driften på uten at det samtidig går utover selskapets grunnleggende formål. Styret vil ha stort fokus på dette fremover, særlig gjennom arbeidet med strategiprosessen. DnS har i 2009 hatt fokus på å synliggjøre selskapet og å finne nye plattformer. Dette for å styrke selskapets posisjon og gjøre det sterkere og mer sentralt. Samarbeid og samhandling, både internt i Skogselskapet og med andre aktører i vår sektor, har vært stikkord. Dette arbeidet er tidkrevende og gir på kort sikt liten inntjening. Det er lagt ned store ressurser i å utvikle et felles prosjekt for skogsektoren knyttet til skog og klima. Arbeidet med gjennomføringen av dette vil fortsette utover i det nye året og ser nå ut til å bære frukter. Videre er samarbeidet både med Norges Skogeierforbund, Skogbrukets Kursinstitutt og Norsk Skogmuseum styrket gjennom flere konkrete samarbeidsprosjekter. Det har også vært jobbet aktivt mot politisk hold og media med særlig vekt på klimapolitikk og planteforedling. Økt samhandling internt i Skogselskapsfamilien har i tillegg opptatt styret. Ved hjelp av selskapet Induct Software AS har Skogselskapet utviklet en felles intranettløsning. Denne gir muligheter for bedre kommunikasjon mellom våre 19 fylkesskogselskaper og sentralleddet DnS. Verktøyet kan også fungere som en plattform for utvikling av ideer og utveksling av erfaringer for hele sektoren og inngår som en del av det tidligere omtalte prosjektet rundt skog og klima. Styret mener videre at en bedre tilpasset hjemmesideløsning og et mer vel redigert og innholdsrikt medlemsblad gjør at Skogselskapet er på rett vei i forhold til arbeidet med å bygge en tydeligere og mer profesjonell profil utad. Året 2009 er det første året uten landsmøte i Det norske Skogselskap. Landsmøte vedtok i 2007 å avholde landsmøter hvert annet år fra Styret er tilfreds med ordningen der Rådsmøtet på høsten fungerer som det retningsgivende organ for prioriteringer i det kommende år. Styret vil i tillegg understreke verdien av den jevnlige kontakten til fylkesskogselskapene gjennom samlingene for informasjonskonsulentene. Selv om DnS de siste årene har vært gjenstand for flere organisasjonsprosesser har styret startet arbeidet med å spisse selskapets strategi. Styret mener det er viktig å ha en solid forankret og klar strategi for hele skogselskapsfamilien. Bare på den måten kan organisasjonens mål nås. Det arbeides med en prosess som, via et retningsgivende vedtak på landsmøtet i 2010, skal ende i et nytt strategidokument som vedtas på landsmøtet i Styret består av Johan C. Løken (styreleder), Hans Olav Lahus (nestleder), Kirsti Haagensli, Harald Nymoen, Helge Strætkvern, Aud Irene Vatland og Hans Chr. Brede (ansattes representant). Styret har hatt 5 styremøter og behandlet 40 saker. Styret er dessuten legatstyre for de legater der forvaltningen er tillagt Det norske Skogselskap. Det er behandlet 23 legatsaker. Styret består av to kvinner og fem menn, mens det i kontrollkomiteen er 33 prosent kvinneandel. Samarbeidet i styret er godt, kommunikasjonen mellom styret og administrasjonen har vært åpen og konstruktiv. Administrasjonen har en svak overvekt av mannlige medarbeidere. Alderssammensetningen i administrasjonen er gunstig. Organisasjonen har ingen aktiviteter som forurenser det ytre miljø. Sykefraværet er totalt på 40 dagsverk. Dette utgjør 1,8 prosent av arbeidstiden. Både det fysiske og mellommenneskelige arbeidsmiljøet anses å være godt. 4 Årsmelding 2009

3 STYRET I DET NORSKE SKOGSELSKAP: F.v. Harald Nymoen, Hans Olav Lahus, Kirsti Haagensli, Johan C. Løken, Aud Irene Vatland, Hans Chr. Brede og Helge Strætkvern. Styret vil takke alle som har støttet Skogselskapet økonomisk. En spesiell takk til Landbruks- og matdepartementet som har bidratt med driftsstøtte og på ulike måter har brukt vår fagkompetanse for å løse konkrete oppgaver, og slik bidratt til å trygge Skogselskapets totale virksomhet. Takk også til øvrige samarbeidspartnere for god støtte og konstruktivt samarbeid gjennom året. Til slutt vil styret gi en takk til administrasjonen for det konstruktive samarbeidet og innsatsen i Oslo, 12. mars 2010 Johan C. Løken Styreleder Hans Olav Lahus Nestleder Hans Chr. Brede Harald Nymoen Kirsti Haagensli Helge Strætkvern Aud Irene Vatland Trygve Enger Adm.direktør Virksomheten i 2009 Samarbeid og samhandling internt i Skogselskapsfamilien og med andre aktører samt å bygge en klarere og mer omfattende profil har vært prioriterte oppgaver for Det norske Skogselskap i Dette har ført til en rekke nye aktiviteter og nye samarbeidspartnere. Samarbeidet med Induct Software AS om utviklingen av Skogselskapets nye kommunikasjons- og innovasjonsplattform, er et godt eksempel. Aktivitetsoversiktene viser en rekke andre aktiviteter som er gjennomført enten for å styrke samarbeidet i sektoren eller for å styrke Skogselskapets merkevare. DnS ser det som viktig å markere seg i samfunnsdebatten. Opptre som tydelige å være en pådriver for skogens fremme. Av den grunn er det lagt ned betydelig tid i arbeidet mot politisk hold. Skogselskapet har gjort seg bemerket gjennom høringer og politiske møter. Videre har det vært jobbet direkte mot politikere og media med spesiell fokus på klimapolitikk og planteforedling. Med vår spesielle historie og formål, skulle det være naturlig for DnS å være den samlende kraft i temaer som gjelder alle miljøer og organisasjoner i skogsektoren. Dette ønsker DnS å utnytte. Skog og klima er et slikt tema. DnS har i 2009 lagt ned betydelig arbeid i å samle sentrale aktører til et felles prosjekt Skogogklima. Arbeidet med å kartlegge mulighetene for et samlet løft i dette svært viktige temaet for skogsektoren fortsetter inn i neste år. Dette er et tidkrevende og til dels vanskelig arbeid som tar store ressurser, men som forhåpentligvis vil svare seg på sikt. Økonomi, drift og utleie av Wergelandsveien og organisasjonsutvikling har også i 2009 vært viktige oppgaver. Det har vært lagt ned mye arbeid i å få oversikt over hele Skogselskapet for å kunne vurdere hvordan organisasjonen står rustet for fremtidens oppgaver. Videre er det satt fokus på å utvikle økonomiske systemer som fortløpende gir god oversikt og det er jobbet frem en felles kontoravtale for alle ansatte i DnS. Årsmelding

4 STATSRÅDEN I SKOGEN: Tidligere Barne- og likestillingsminister, Anniken Huitfeldt, fikk planteråd av Elisabeth Grønnlund og Daniel Westengen under åpningen av skoleplanteaksjonen. Informasjonsavdelingen Informasjonsavdelingen har i 2009 på den ene siden sørget for å utføre Skogselskapets tradisjonelle arbeidsoppgaver som er forventet og til dels pålagt. Samtidig har det vært viktig å evaluere hver aktivitet i forhold til inntjening, ressurser og formål. Ved siden av ren info- og konsulentvirksomhet, har mye av avdelingens ressurser gått med til utvikling av selskapet. Avdelingen har bidratt i arbeidet med å utvikle nye arbeidsoppgaver med nye samarbeidspartnere der fokus har vært profilering og posisjonering. Avdelingen har videre lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med å binde fylkesskogselskapene og DnS tettere sammen. Det er i første rekke infoavdelingen som sørger for å være bindeleddet mellom våre 19 fylkesskogselskap og sentralorganisasjonen DnS. Infoavdelingen har derfor, ved siden av ut givelsene av medlemsbladet Skog&Miljø samt drifting og videreutvikling av selskapets hjemmesider og felles butikktjeneste, den daglige oppfølgingen av fylkesskogselskapene. Den nye intranettløsningen, med opplæring, oppfølging og bruk, har vært av arbeidsoppgavene i Avdelingen har i tillegg vært pådrivere og utarbeidet planer for vervekampanjen, stått for infokonsulentsamling og arrangert starten på Skoleskogplanteprosjektet med statsråd Anniken Huitfeldt. Det har vært viktig å søke etter samarbeidspartnere og lete etter nye og mer framtidsrettede plattformer. Infoavdelingen hadde i 2009 store arbeidsoppgaver knyttet til utarbeidelsen, presentasjonen og innsalget av prosjekt Skogogklima. Det er å håpe at arbeidet på sikt setter Det norske Skogselskap i førersetet på et viktig tema og gir en ny solid og spennende plattform å jobbe ut fra. Av andre viktige samarbeidsprosjekter kan nevnes at infoavdelingen, i samarbeid med SKI, ferdigstilte Skogbrukets klimakalkulator. Videre utarbeidet et sett brosjyrer rundt temaet skog og klima og var kunnskapsleverandører til vandreutstillingen Skog&CO 2 som er et samarbeidsprosjekt mellom flere museer i Norge. Avdelingen har jobbet aktivt for å få en rolle i Kystskogbruket og har, i samarbeid med SKI, utarbeidet et tilbud om å håndtere informasjonsdelen av prosjektet. Det har i tillegg i beretningsåret blitt lagt ned en del jobb rundt Skogselskapets prosjekter i utviklingsland og mulighetene dette kan gi. Av andre viktige og avgjørende oppgaver vi utfører må nevnes skole skogdagene i Oslo og på Kongsberg samt delaktighet ved Skog og vann-arrangementet og De nordiske jakt- og fiskedagene ved Norsk Skogmuseum, markasamling i samarbeid med Oslo og omland friluftsråd og Østlandske lærerstevne. Videre arbeidet med Nordisk skoghistorisk konferanse og den internasjonale skog- og helsekonferansen Ecology and Forests for Public Health. Ansatte i infoavdelingen har i tillegg hatt omfattende arbeidsoppgaver rundt planteskoletjenesten og Det norske Skogfrøverk. Arbeidet har ligget både på sekretærfunksjon og tilrettelegging av kurs, fagsamlinger og temadager og det administrative rundt felles innkjøp av en del driftsmidler til plante skolene, innsamling og analyse av prøver av salgsplanter og ivaretakelse av planteskolenes interesser vedrørende godkjenning og dispensasjoner knyttet til plantevernmidler i skogplanteproduksjonen. Produksjon av brosjyren Skogplanting - for økt skogproduksjon og bedre klima, ble også utarbeidet. Det er rimelig klart at avdelingen trenger å tilføres ressurser for å kunne utføre arbeidsoppgavene som forventet løst i forbindelse med de nye arbeidsoppgavene og rollene DnS ønsker seg i fremtiden. Produksjoner Sentrale produksjoner informasjonsavdelingen har stått for alene, eller utarbeidet i samarbeid med andre i 2009: Fire utgivelser av medlemsbladet Skog og Miljø. Skog - en del av løsningen på klimaproblemet, 16 siders brosjyre. Fem foldere om skog og klima (firesiders foldere om aktuelle temaer). Profilerings-/vervebrosjyre for Skogselskapet. Skogbrukets klimakalkulator. Plantebrosjyre. Vandreutstillingen Skog og CO 2. 6 Årsmelding 2009

5 Arrangementer Sentrale arrangementer som informasjonsavdelingen enten sto for alene, eller var delaktige i i 2009: Samling for informasjonsmedarbeiderne. Kampanjestart skoleskogplanting med statsråd Anniken Huitfeldt. Skog og vann, skolearrangement på Norsk Skogmuseum. De nordiske jakt- og fiskedagene på Norsk Skogmuseum. Skoleskogdager i Oslo. Skoleskogdager i Kongsberg. Nordisk skoghistorisk konferanse. Markasamling i samarbeid med Oslo og omland friluftsråd. Ecology and Forests for Public Health internasjonal. skog- og helsekonferanse. Østlandske lærerstevne. Åpningen av utstillingen Skog og CO 2 på Norsk Skogmuseum. Tidsskriftavdelingen Hovedproduktet er Norsk Skogbruk, et frittstående, uav hengig organ for skogbruksnæringen basert på abonnements- og annonse inntekter. Bladet tar mål av seg til å være det ledende i bransjen, og kom i 2009 ut med 556 sider fordelt på 11 nummer. Dette er 36 sider mer enn året før. Det er en utfordring å holde abonnementstallet oppe. Ved inngangen til 2009 hadde bladet abonnenter, ved utgangen Betalte oppdrag for andre blir en stadig viktigere del av inntektsgrunnlaget for avdelingen. Redaktøroppgavene for Kretsløpet og Hjorteviltet er tunge oppdrag og utgjør en stor del av avdelingens virksomhet. Videre gir avdelingen ut tidsskriftet Bioenergi, som er et medlemsblad for Norsk Bioenergiforening (NoBio). Interessen for bladet er økende, også blant annonsørene. I tillegg gjør klimafokuset at stoffet i Bioenergi stadig blir mer relevant også for Norsk Skogbruks lesere og gir dette oppdraget stadig større synergieffekt. I tillegg til dette har avdelingen stått for uttegning av Skogselskapets medlemsblad Skog&Miljø, bistått med utlegging av stoff på Skogselskapets hjemmeside og naturligvis sørget for egne hjemmesider. Også i 2009 ble Nøkkelen, en kontaktsamling for hele skogsektoren, utarbeidet og utgitt av tidsskriftavdelingen. Ansatte i Det norske Skogselskap 2009 Administrasjonen: Trygve Enger (administrerende direktør) Reidun Mork (økonomi- og personalansvarlig) Gyöngyvér von Kesselbauer (kontormedarbeider) Informasjonsavdelingen: Gunnar Østmoe (info- og utviklingssjef) Tore Molteberg (informasjonskonsulent) Olav Kaveldiget (seniorkonsulent) POPULÆRE: De fem brosjyrene produsert av Det norske Skogselskap. Tidsskriftavdelingen: Johs. Bjørndal (redaktør) Per Fossheim (journalist) Line Venn (journalist, 70 prosent) Eli Tangen Eggum (journalist, 70 prosent, 90 prosent fra 1. september 2009) Eldbjørg Merkesdal (abonnement og medlemsregister, timebasert) Årsmelding

6 R esultatregnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 1 Note Offentlige tilskudd og andre bidrag Kontingenter Salgsinntekter Abonnementsinntekter Andre driftsinntekter Prosjektregulering Husleieinntekter Sum driftsinntekter Direkte driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt Rentekostnad Annen finanskostnad Resultat finansposter Ordinært resultat Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer Overført til/fra egenkapital Sum overføringer Oslo, 12. mars 2010 Johan C. Løken Styreleder Hans Olav Lahus Nestleder Hans Chr. Brede Harald Nymoen Kirsti Haagensli Helge Strætkvern Aud Irene Vatland Trygve Enger Adm.direktør 8 Årsmelding 2009

7 B alanse EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar og annet utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer Kundefordringer Mellomværende med fond og lagater Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital pr Årets resultat Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån fra legater og fond Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Prosjektmidler avsatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Årsmelding

8 NOTER TIL REGNSKAPET 1. Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet.transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Offentlige tilskudd til drift føres etter bruttometoden Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.ordinære avskrivninger er beregnet liniært over driftsmidlenes levetid for driftsmidler, for bygninger benyttes det saldoavskrivning. 3. Andre driftsinntekter Arrangementsinntekter, deltakeravgift Kursinntekter Administrasjon av legatene Gevinst v/salg anleggsmidler (aksjer og andelsleilighet) Provisjon/bonus/andel overskudd butikk prosjekt Sum andre driftsinntekter Lønn og sosiale kostnader Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger/honorarer Folketrygdavgift Pensjonskostnader Avsetning for påløpt lønn/pensjonskostnader Innleid arb.kraft Gruppeliv/yrkesskade Andre personalkostnader inkl. kurs/fagl. utvikl Sum Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter først innførst ut -prinsippet og antatt salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres 2. Bidrag Landbruks-og matdepartementet, statsbidrag Landbruks-og matdepartementet, rentemidler Landbruks-og matdepartementet, støtte til Klimakalkulator/brosjyrer Skog og Miljø Landbruks-og matdepartementet, tilskudd til konferanser/arrangement Bidrag fra legatene Norges Forskningsråd, bidrag til konferanse Bidrag fra fylkene til medlemsvervekampanje Støtte til Skog og Helse/Mitt tre Andre bidrag Innovasjon Norge - støtte til prosjekt/konferanse Sum Antall årsverk: 9,6 8,56 Virksomheten kommer inn under loven om obligatorisk tjenestepensjon. Dette er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring som pr omfatter 10 ansatte og 1 uførepensjonist. Forpliktelsen er ikke balanseført og den årlige premien anses som årets pensjonskostnad. I tillegg foreligger det en usikret pensjonsordning som er finansiert over driften. Utbetalt fra denne pensjonsordningen i 2009: kr Godtgjørelser Styret Daglig leder Godtgjørelse Premie kollektiv pensjonsforsikring Annen godtgjørelse Revisjon Lovpålagt revisjon Særattestasjoner Bistand Revisjon av legater og fond Sum bokførte revisjonskostnader inkl. forholdsmessig fradrag mva Årsmelding 2009

9 5. Avskrivninger Varige driftsmidler Påkostninger bygg Eiendom Driftsløsøre Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Økonomisk levetid Avskrivningsplan år 2 til 5% Inntil 5 år Lineær Saldo Lineær Tomt med anskaffelseskost avskrives ikke, står presentert sammen med eiendom. 6. Aksjer og andeler Antall Eierandel Kostpris Bokført verdi Aksjer i Skogbrukets Konferansesenter AS ,40 % Diverse andre Bokført verdi Kontanter og bankinnskudd Av totale bankinnskudd er kr bundne skattetrekksmidler innsatt på egen skattetrekkskonto.i tillegg er kr ,- garantistillelse ovenfor Tollkassereren. 8. Egenkapital Egenkapital Årets resultat Prinsippendring Egenkapital Prosjektforpliktelser Det er mottatt tilskudd til følgende prosjekter som ikke er fullført pr Det avsatte beløpet dekker den gjenstående forpliktelsen knyttet til prosjektene Gjør et Spikk Rovviltbrosjyre Helsedepartemtet- Idéhefte Oppdatering infomateriell Markedsføring Norsk Skogbruk Særtrykk LMD Hurdagene Vervekampanje Norsk Skogbruk- gave i forbindelse med 50-årsjubileum Planteskolenes konsulenttjeneste Skoleskogdag Lån fra legater og fond Innfrielse Wrangells legat Senest v/salg Width. Endresens legat Ingen avtale Tandbergs legat Ingen avtale Sum Bokført verdi av eiendommene som er stillet som sikkerhet for denne gjeld utgjør: Wergelandsveien 23 B Birkebeinerveien 11, Hamar Lånene fra legater og fond renteberegnes med 3,5-4% rente som utgjør kr ,- Årsmelding

10 OVERSIKT LEGATENE 2009 Pr Pr Grunn- Disponibel Inn- Ut- Adm. Fast Grunn- Disponibel Legat/fond kapital kapital betalinger Utbytte betalinger Utgifter godtgj. kapital kapital Ole Evenstads M.W.Stangs Thorvald Lies N.U. Stangs Einar Nordgaards Haakon S. Weidemanns Johs. G. Heftyes Ivar Bärnholdts Alf Lund og hustrus Width. Endresens Charles C. Tandberg og hustrus Axel Heibergs P.G. Trønnes og S. Trønnes Hallstein Øvergaard og hustrus Christian Heitmanns Thomas Fearnleys Mathiesen Eidsvold Værk Eidsvold Værk Skogpris Signe og Waldemar Wrangells J.A. og T. Sivertsens Flerbruksfondet Jubileumsfondet SUM SUM KAPITAL LEGATREGNSKAPET 2009 Resultatregnskap Inntekter: Renter obligasjonsfond Renter panteobligasjoner Renter bank/likviditetsfond Avkastning livsforsikring Verdiendring finansielle omløpsmidler Utbytte aksjer Kursgevinst Sum avkastning Utgifter: Adm.godtgjørelse DnS Andre utgifter Sum utgifter Netto inntekt Utbetalte bidrag Innbetalt til fond Netto endring kapital Balanse Eiendeler: Finansielle omløpsmidler Obligasjonsfond/Likv.fond Panteobligasjoner Kombinasjonsfond Aksjer Storebrand Livsforsikring Sum finansielle omløpsmidler Påløpte renter Bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Egenkapital Kortsiktig gjeld Skyldig til DnS Påløpne, ikke utbetalte bevilgninger Påløpne utgifter Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Årsmelding 2009