Vedlegg I REGIONAL ORGANISERING AV NORGES KLATREFORBUND

Transkript

1 Vedlegg I REGIONAL ORGANISERING AV NORGES KLATREFORBUND Foreløpig utredning av behovet for, og konsekvensene av en regional organisering av Norges Klatreforbund

2 Innhold 1. Bakgrunn Bestilling fra styret og Klatretinget NIFs lov og organisering Metode Arbeidsgruppe Klubbsamling Spørreundersøkelse Regionale ledermøter Statistikk NIF Intervju andre særforbund Resultater Spørreundersøkelse klubber Regionale ledermøter Oppsummering resultater fra regionale ledermøter og spørreundersøkelse Statistikk medlemsregistrering Særforbund, kretser og antall medlemmer Særforbund, kretser og antall klubber Intervju med andre særforbund Særforbund Særforbund Særforbund Særforbund Diskusjon Modeller for organisering Inndeling av regioner Nåværende organisering Inndeling i fremtiden Forslag til inndeling Forslag til inndeling Starte med få Oppgaver som kan fylles av en region Økonomi Oppsummering Videreutvikle oppgaver som allerede delvis er regionalisert Starte smått... 23

3 5.3 Organisk løsning Anbefaling til styret Kilder

4 1. Bakgrunn 1.1 Bestilling fra styret og Klatretinget 2016 Arbeidsgruppas oppdrag er bestilt av klatretinget i 2016 og formulert i Norges klatreforbunds strategidokument , del 3, punkt 1 om organisasjonsutvikling: «utrede 1) behovet og 2) konsekvenser for et idrettspolitisk og/eller administrativt organ på regionalt nivå, slik at dette kan behandles på neste klatreting.» Utredningen må ses i sammenheng med hovedmålene for NKF og klubbene i strategidokumentet: «NKF skal være en effektiv støtteorganisasjon for klatreklubbene og for utøvere på alle nivåer innenfor alle grener av klatresporten.» «Klatreklubbene star for det viktigste arbeidet for klatreres interesser. NKF skal arbeide for a tilføre klubbene ressurser i form av økonomi, anlegg, kompetanse og veiledning, slik at de kan gi et attraktivt tilbud til alle klatrere, inkludert barn, unge, flerkulturelle og personer med funksjonsnedsettelser. Sunn og sikker klatring skal fremmes gjennom a tilby gode HMS-verktøy og arbeide for en rein idrett. Frivillig arbeid skal være en bærebjelke i NKF.» I tilknytting til oppdraget fra klatretinget har styret har reist fire sentrale spørsmål knyttet til NKFs regionale tilbud og organisering. Det er ønskelig at arbeidsgruppa ser på disse under arbeidet: 1. Hvordan kan vi best utvikle regionale nettverk og møteplasser? Dette er kjernespørsmålet i oppdraget fra klatretinget, med to hovedformål: å få til en best mulig kommunikasjon mellom NKF og medlemsklubbene, og i tillegg skape gode vilkår for samarbeid direkte mellom klubbene. 2. Hvordan bør vi utvikle selve innholdet i tilbudet til klubbene? Dette spørsmålet bør ses i lys av strategidokumentets mål om å sette klubbene selv i stand til å gi gode tilbud til alle medlemmer gjennom å tilføre dem ressurser. To utfordringer er særlig viktige: Hvordan vi kan komme over fra enkelttiltak til mer utviklingsorienterte tiltakspakker, og hvordan klubbene enkeltvis eller gjennom samarbeid kan overta gjennomføringsansvaret for arrangementer og andre tiltak fra NKF. Føringene som er knyttet til finansieringen av slike tiltak må tas med som forutsetning (dvs. post 3-midler og midler fra Norsk friluftsliv), sammen med de økonomiske rammene totalt sett. 3. Hvordan bør administrasjon, klubbutviklere og regionkoordinatorer organiseres for å få en best mulig formidling av NKFs ytelser til klubbene? Her må det spesielt ses på hvordan kapasiteten til NKF sine knappe personalressurser brukes best, og på hvordan det konkrete samarbeidet mellom klubbene, eventuelle regionledd og NKF selv bør legges opp. Forholdet til idrettskretsene og NIFs øvrige ressurser bør berøres. 4. Hvordan kan vi innpasse konkurransesatsingen som en del av det regionale arbeidet? Dette spørsmålet springer ut av strategidokumentets mål om å erstatte tidligere, nasjonalt rekruttlag med «en offensiv regionsatsing» og å utvikle det regionale konkurransetilbudet. 3

5 1.2 NIFs lov og organisering Over er en oversikt over den formelle organiseringen av Norges Idrettsforbund, som klatreforbundet og medlemsklubbene er en del av (hentet fra NIFs hjemmesider). I oversikten er «særkrets», altså fylkes- eller regionsledd i et forbund, ført opp som et standard organisasjonsledd. Særkretser og regioner er også omtalt i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov, kapittel 7: Kapittel 7: Særkretser/regioner 7-1.Opprettelse - Sammenslåing - Nedleggelse (1) Særkretser/regioner opprettes, sammenslås og nedlegges av særforbundet. (2) Særkretser/regioner kan opprettes av særforbundet når det er minst fem lag som utøver vedkommende idrett. Særkretsens/regionens grenser fastsettes av særforbundet. Særforbundet kan også opprette egne konkurranseområder. Organisering av bedriftsidretten er beskrevet i kapittel 9. (3) Med region menes sammenslåtte særkretser og særkretser som har et geografisk område som er større enn et fylke. 7-2.Oppgaver Særkretsens/regionens formål er å arbeide for idrettens utvikling innen kretsen/regionen og å fremme samarbeidet mellom lagene. Den skal bistå sitt forbund i alle spørsmål som gjelder idretten innen kretsen/regionen. 7-3.Lover Særforbundene utarbeider en egen lovnorm for sine særkretser/regioner basert på lovnorm for særkretser/regioner utarbeidet av Idrettsstyret. Særkretsenes/regionenes lover 4

6 godkjennes av Idrettsstyret etter innstilling fra særforbund. For øvrig gjelder reglene i 2-2 annet ledd. Dette er det som eksisterer av formelle retningslinjer for krets- eller regionsledd i NIFs lover og retningslinjer, og de er ganske åpne. Det er dermed i stor grad opp til hvert enkelt særforbund om de skal ha krets- eller regionsledd, og hvilke arbeidsoppgaver og organisasjonsformer de skal ha. 5

7 2. Metode Under følger en beskrivelse av de metodene som er brukt for å skaffe informasjonen i rapporten. 2.1 Arbeidsgruppe Sommeren 2017 ble det satt sammen en arbeidsgruppe med representanter fra sentrale områder for arbeidet til NKF; konkurranse, klubbdrift og -organisering, barne- og ungdomsidrett. Arbeidsgruppen består av: Nina Skaugvoll: Utviklingskonsulent i NKF administrasjon, medlem av Oslo Klatreklubb. Eirik Birkelund Olsen: Leder i Tromsø klatreklubb, tidligere klubbutvikler i NKF. Marianne Norland: Styremedlem i NKF, leder av Barne-, ungdoms- og klubbkomiteen (BUK). Medlem av Urburhedlaren Fjellsportlag. Stein Slyngstad: Med i konkurransekomiteen i NKF, medlem av Kolsås klatreklubb. Arbeidsgruppen har jobbet sammen fra august 2017 frem til ferdigstillelse av rapport i mars Klubbsamling 2016 Under Klubbsamling 2016, en nasjonal samling for klatreklubber, holdt Marianne Norland (da representant fra styret i NKF og BUK) et innlegg om regional organisering av NKF, og tok imot innspill fra klubbene på ønsker for regionalt arbeid. 21 klubber var representert på klubbsamlingen. 2.3 Spørreundersøkelse I forbindelse med regionale ledermøter ble det gjennomført en spørreundersøkelse i alle klubbene i Norge. Vi fikk svar fra 83 av 176 inviterte klubber, i alt 47 %. Målet med spørreundersøkelsen var å få innspill til arbeidet med strategiplan for kommende tingperiode ( ), samt innspill til arbeidsgruppen som jobbet med regional organisering. 2.4 Regionale ledermøter Regional organisering ble også tatt opp som tema på regionale ledermøter som ble gjennomført i august og september Det ble i alt holdt seks regionale møter, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Lillehammer og Oslo. I alt 22 klubber var representert på møtene. Møtene ble på samme måte som spørreundersøkelsen, brukt til å få direkte innspill fra klubbene til neste strategiplan og til regional organisering av NKF. 2.5 Statistikk NIF Hvert år gjennomfører Norges idrettsforbund en registrering av medlemmer i alle idrettslag og idrettsforbund i Norge. Klatreforbundet har tilgang til denne statistikken, og har hentet ut en del som bakgrunnsmateriale til å se på regional organisering. NKF har utarbeidet en rapport i 2017 med statistikk fra 2016 (Statistikkrapport for Norges klatreforbund 2017) 2.6 Intervju andre særforbund I Norges Idrettsforbund er det 54 særforbund. Særforbundene varierer i størrelse fra flere hundre tusen medlemmer til under 1000 medlemmer, og fra flere tusen klubber til bare 11 klubber. Av de 54 særforbundene er det bare 11 som ikke har kretser/regioner (20 %). Det er bare ett særforbund som har flere medlemmer enn Klatreforbundet som ikke har kretser/regioner, og det er ingen særforbund som har flere klubber enn Klatreforbundet som ikke har kretser/regioner. Det er lite føringer fra Idrettsforbundet sentralt når det gjelder kretser og regioner, vi har derfor valgt å intervjue andre særforbund for å høre om deres erfaringer med kretser og regioner. Vi har 6

8 gjennomført intervjuer med fire andre særforbund i sammenlignbar størrelse, hvorav tre hadde kretser og regioner, og ett hadde valgt å ikke ha det. 7

9 3. Resultater Her er en oppsummering av resultatene fra spørreundersøkelsen og fra regionale ledermøter, fra statistikken hentet ut fra medlemsregistreringen til NIF, og fra intervjuer med andre særforbund. 3.1 Spørreundersøkelse klubber 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Vår klubb samarbeider med andre klubber i regionen/nærområdet om: Over 70 % av klubbene svarte på spørsmålet. De fleste klubbene som svarte (mellom 35 og 40 %) samarbeidet med andre klubber om konkurranser og utdanning av trenere og instruktører. En fjerdedel samarbeidet om samlinger og en fjerdedel om barne- og ungdomsaktiviteter. 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Samarbeid med andre klubber i regionen/nærområdet kan gjøre det lettere for klubben å få til: 8

10 På spørsmål om hva samarbeid med klubber i regionen eller nærområdet kan bidra til, svarte et flertall av klubben utdanning av trenere og instruktører, konkurranse, etterfulgt av barne- og ungdomsaktiviteter og samlinger. 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Hva er de beste møteplassene for å utvikle og koordinere et regionalt samarbeid? Årlige og jevnlige regionsmøter ble trukket frem som den beste møteplassen for å utvikle og koordinere et regionalt samarbeid, etterfulgt av regionale konkurranser og/eller arrangementer. 60,00% Hvor viktig er det for klubben å ha en fast koordinator/klubbutvikler i regionen? 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Uviktig Lite viktig Veldig viktig Viktig På spørsmål om hvor viktig det er for klubbene å ha en fast koordinator/klubbutvikler i regionen svarte de fleste at det var viktig. 90 % av klubbene svarte på spørsmålet, og to tredjedeler av de mente det var viktig. 9

11 I undersøkelsen ble det også stilt spørsmål om tiltak hvor flere klubber samarbeidet burde prioriteres over tiltak for enkeltklubber. Her var responsen ganske delt, med rundt en tredjedel som sa ja, en tredjedel som sa nei og en tredjedel som mente både ja og nei. Tiltak som gavnet flere burde telles positivt, men samtidig mente klubbene det var viktig at ingen skulle falle utenfor ordningen, hvis de f.eks. ikke hadde mulighet til å samarbeide med andre. 3.2 Regionale ledermøter Tilbakemeldinger fra de regionale ledermøtene som ble gjennomført høsten Ønsker for et regionalt ledd - Samlingspunkt for samlinger og kurs - Spesielt samarbeid om kurs - Et ønske om at NKF kommer mer ut - Et politisk organ som kan representere regionen Utfordringer med regionalt ledd - Samarbeid på tvers av klubber ikke prioritert for klubbledere med mye annet arbeid - Kanskje viktigere å styrke sentralt fremfor egne regionsledd? - Store klubber order selv, mer et behov for små klubber - Klubber kan ordne det meste selv, trenger bare «et spark bak» - Et regionsledd kan ta bort engasjementet fra klubbene - Ikke alle regioner har behov for regionalt ledd - Økonomi vil være viktig - Vil ikke legge mye penger i et regionalt ledd - Nærhet viktig i definisjon av region Oppsummert - Varierende respons - Positiv i nord, lunken i midt-vest, negativ i sør-øst - Økonomi og finansiering sentralt - Vurdering av reiseavstander viktig - Ulike behov i ulike områder og for ulike klubber - Kurs ble kanskje oftest nevnt som samarbeidsområde - Vanskelig for klubbene å se hva et regionalt ledd skal føre til 10

12 Norges Skiforbund Norges Gymnastikk- og Norges Friidrettsforbund Norges Cykleforbund Norges Norges Rytterforbund Norges Tennisforbund Norges Fleridrettsforbund Norges Seilforbund Norges Klatreforbund Norges Luftsportforbund Norges Ishockeyforbund Norges Basketballforbund Norges Amerikanske Norges Skøyteforbund Norges Badmintonforbund Norges Bordtennisforbund Norges Bueskytterforbund Norges Roforbund Norges Cricketforbund Norges Squashforbund Norges Vektløfterforbund Norges Curlingforbund Norges Vannski- og Norges Rugbyforbund Norges Ake-, Bob-, og 3.3 Oppsummering resultater fra regionale ledermøter og spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen har betydelig flere deltakere enn møtene, og kan derfor anses å representere klatreklubbene bedre og bør vektes tyngre. Samtidig fikk vi en del informasjon fra møtene som ikke ble etterspurt i undersøkelsen. I undersøkelsen ble det f.eks. ikke spurt om klubbene var villig til å flytte på ressurser, men det dukket opp på noen av møtene. Tilbakemeldingene på regional organisering var ganske sprikende. Dette kan bety at det vil være behov for en del lokale tilpasninger. Et regionalt ledd skal ta seg av oppgaver NKF sentralt ikke gjør, og visa versa. Fra spørreundersøkelse kom det frem noen hovedarbeidsområder et regionalt ledd kan bidra med: - Konkurranser - Kurs, utdanning av trenere og instruktører - Samlinger - Barne- og ungdomsaktiviteter Klubber etterspør hjelp og kontakt. Det er et tydelig kurs- og kompetansebehov i klubbene som ikke blir oppfylt nå, og de ønsker også å se mer av NKF. Det er ikke en entydig positiv tilbakemelding om å organisere klatreforbundet regionalt. Vi har spurt ganske åpent om regional organisering, og mange ser ikke helt hvordan en regional organisering vil se ut og hva det vil ha å si for dem. Det er også en frykt for å miste støtte og midler hvis man starter ny organisering. Spesielt små klubber er redd for å falle utenfor økonomiske støtteordninger. Samtidig er det også små klubber som etterspør regional organisering fordi de vil være en del av et større miljø og få hjelp til ting de ikke har kapasitet til å ta. 3.4 Statistikk medlemsregistrering 2016 Antall medlemmer

13 Diagrammet viser en oversikt over alle særforbund (SF) i NIF med antall medlemmer. Fotball er tatt ut fordi de har så mange flere medlemmer enn de som har nest mest. Det er flere forbund som er mindre enn Klatreforbundet enn større. Klatreforbundet har de siste 6 årene hatt en vekst på 61 %, og er på femte mest voksende forbundet i perioden (Statistikkrapport Norges Klatreforbund 2017). Antall SF ingen kretser kretser kretser kretser 5 16 og over 11 Av 54 særforbund er det 11 som ikke har kretser. Bare to forbund som har flere medlemmer enn klatreforbundet har ingen kretser, og klatreforbundet er det forbundet med flest klubber som ikke har kretser. Av de 13 nyeste forbundene er det bare tre som har kretser. Dette henger også delvis sammen med at de nyere forbundene gjerne er mindre enn de eldre forbundene. 12

14 3.4.1 Særforbund, kretser og antall medlemmer Antall medlemmer Antall SF SF med krets Andel med krets < % % % % % > % Særforbund, kretser og antall klubber Antall klubber Antall SF SF med krets Andel med krets < % % % % > % 80 % av særforbundene har kretser eller regioner. Om et forbund har krets eller ikke ser ut til å først og fremst henge sammen med størrelsen for på forbundet målt i antall klubber. 3.5 Intervju med andre særforbund Vi intervjuet ansatte i fire ulike særforbund, og fikk mange gode tilbakemeldinger på deres erfaringer. Det var flere ulike modeller for organisering, ulike oppgaver som særkretsene oppfylte, og veldig ulike erfaringer med hvordan organiseringen fungerte. Under er en gjennomgang av responsen fra hvert av de ulike særforbundene Særforbund 1 Særforbundet har rundt medlemmer og 350 klubber. Det er et ganske gammelt særforbund, og har lenge hatt nærmest uforandret størrelse. De ønsker vekst i antall medlemmer, og har stort fokus på det i sitt strategiske arbeid. De har 17 kretser som for det meste følger fylkesinndelingen, med noen unntak. Kretsene er ganske ulike i størrelse, med mellom 9 og 49 klubber i hver krets. Kontaktpersonen var usikker på hvor lenge de har hatt kretsinndeling, den har i hvert fall hvert der så lenge tilbake som noen av de nåværende ansatte kunne huske. Ikke alle kretsene er like gamle, noen ble sammenslått for rundt 10 år siden, og en ny krets opprettet rundt samme tid. De skal utrede om kretsene skal slås sammen til færre, større regioner. Ved å ha færre regioner vil det kanskje være mulig å få administrativt ansatte i alle regionene. Ansatte vil gjøre det mulig å få mer kontinuitet i arbeidet til kretsene, og mulighet til å få kompetanse som de frivillige kanskje ikke har. Med styrking av dette mellomleddet vil også kommunikasjonen ut til medlemmene bli bedre. Kretsinndelingen er godt innarbeidet i organisasjonen, og det er en del motstand mot å slå sammen kretser til større regioner. I kretsene er det bare frivillige som jobber i styrene, og ingen administrativt ansatte. 13

15 Forbundet har laget kretshåndbok som beskriver de viktigste arbeidsoppgavene til kretsene. Kretsstyrene lager egne handlingsplaner med utgangspunkt i forbundets sentrale strategidokument. Hovedoppgaven til kretsene er å være bindeleddet mellom klubber og forbundet sentralt. Mer konkret er oppgavene kretsen tar for seg følgende: - Sportslig organisasjon og utvikling - Tilrettelegging av stevneaktiviteter - Utdanning - Sportslig talentutvikling, der det er aktuelt - Stimulere klubbene til bredde- og rekrutteringstiltak Det er to årlige møter mellom forbundet sentralt og kretsene. Møtet skal være en arena for faglig påfyll og gi kretsene en mulighet til å påvirke. Det er alltid 2-3 kretser som ikke møter, men det er likevel en stor andel som møter. Forbundet opplever store variasjoner i hvordan det fungerer i kretsene. Noen gjør mye og har stor aktivitet, mens andre har lite aktivitet og gjør bare minimum av det som skal gjøres. Handlingsplanene til kretsene varierer veldig i hvor omfattende de er. En annen utfordring er stor turnover i kretsene. Ikke alltid lett å få noen til å stille i styrer, og kan også være problemer med å få rett kompetanse inn i kretsene. Styrene i kretsene velges enten årlig eller annet hvert år, det er opp til kretsene å avgjøre. Det har tidligere vært flere utfordringer med at kretsen vil noe annet enn NRYF sentralt, men dette har blitt bedre etter de har innført de to årlige møtene med kretser. Den største fordelen med kretser er arbeidsfordeling, og mulighet for kontakt ut mot klubbene. Det hadde ikke vært mulig for forbundet sentralt å ta over de oppgavene som kretsstyrene nå tar seg av, spesielt i forhold til koordinering av stevner. Kretsene er selvfinansierte. Inntektskildene er: - Kontingent fra klubbene (går bare til krets) - Kontingent fra medlemmene - Kan søke om egne midler fra andre kilder (fylke, legater, idrettskrets osv.) - Om det er midler igjen på post 3 kan kretser søke om å få tilbakebetalt for aktiviteter de har gjort i året som har vært Særforbund 2 Særforbundet har rundt medlemmer og 140 klubber. De har fire regioner som til sammen favner hele landet. For 5 år siden var regionene i stor grad nede, og de har brukt mye tid de siste årene på å få regionene oppe og fungerende. Regionene er ganske store, og derfor krevende å nå ut til alle. De har også en opplevelse av at noen av regionene er delt inn feil. 14

16 Styrene i regionene blir valgt annet hvert år. Tidligere var det årlig, men det ble mye ekstra jobb med det, og lite kontinuitet. Det er utfordrende å få folk til å sitte i styrene. Det er fremdeles opp til regionene å avgjøre hvor ofte styrer velges. De har ingen administrativt ansatte i regionene. Hvis det er for små stillinger ute i regionene (f.eks. 20 %) vil det være vanskelig å få kontinuitet i arbeidet, og følge opp med planer og rapportering. Det er også problemer med å kombinere et frivillig verv med en betalt stilling i organisasjonen. Forbundet har erfaring med at det er tungt å få opp regioner, og at det tar tid. Prosessene er treige, og det kommer veldig an på de personene man får med. Det innebærer mye arbeid fra administrasjonen for å følge opp. De påpekte at for å nå ut til de i regionene er det viktig med samlingspunkter regionalt. Forbundet gjennomfører blant annet ledersamlinger i regioner. Årsmøter i regionene er krevende å organisere. Det er regionene selv som organiserer dette, men administrasjonen sentralt hjelper mye til. Om det er nye styrer som er etablert i regionen, jobber administrasjonen sentralt mye inn mot det nye styret for å få det oppe og gå. Det er krevende, og man har ofte bare kapasitet til å ta for seg en region på den måten av gangen. Tar rundt to år å bygge opp en region med nytt styre. Regionene sliter med å finne sin rolle i organisasjonen. Det er store forskjeller i regionene, både ut fra de behovene som er i ulike regioner, det miljøet som er og de personene man får inn i organisasjonen. En stor del av arbeidsoppgavene til regionene er å koordinere stevneaktivitet. Det er også kommet mer ønske om at regionene skal ta seg mer av breddeaktivitet. Regionene har ganske god økonomi til aktivitet. Som region har de tilgang til å søke på en del midler fra flere kilder, og om man er aktiv kommer man raskt opp i et par hundre tusen i året til aktivitet. Forbundet har brukt regionene til å teste ut nye konkurransekonsepter. Det bruker være attraktivt for regionene, og gir forbundet mulighet til å se på ulike måter å ha konkurranser på, også nasjonalt. Med å ha regioner kan man også definere regionen som «lokalt» konkurransemiljø, slik at barn har muligheten til å dra på flere konkurranser. Nødvendig for mindre sporter hvor det er mindre aktiviteter som skjer på hver plass Særforbund 3 Forbundet har rundt medlemmer og 180 klubber. De har ingen regioner eller kretser. Har tidligere hatt en krets som de la ned i De jobbet med kretssystemet i , og endte med å legge ned den eneste kretsen de hadde. Forbundet er ganske stort, og er det største forbundet etter antall medlemmer i NIF som ikke har særkretser. De har imidlertid ikke så mange klubber, noe som betyr at det er mindre administrativt arbeid på forbundet med å håndtere alle medlemmene. Kretser krever mye ressurser, både i folk og i penger. En annen fare er at de kan bli «konge på haugen», og følger sitt eget løp i stedet for føringer fra Tinget og forbundet sentralt. Siden de ikke har kretsledd har de jobbet mye med å etablere flere ulike fora for å møte klubbene. De har Ting annet hvert år, og lederforum de årene de ikke har Ting. De har regionale lederforum, i alt 7 stykker. Forbundet sentralt reiser ut til klubbene. Rundt en tredjedel av klubbene deltar på disse forumene, som er en ganske vanlig oppmøteandel blant klubbene på slike typer møter. 15

17 Det har etter hvert blitt opprettet flere interesseorganisasjoner som for de som jobber i klubbene og på anleggene, som igjen har sine egne møteplasser. En periode ble det litt for mange møteplasser for klubbene, og noen av de ble kansellert på grunn av for få deltakere, og så ikke arrangert igjen. Forbundet har testet ut en prøveordning med regionale kompetansesentre. En klubb i et område som er «vertsklubb», og fungerer som et sentrum for miljøet omkring. Hovedfokuset har vært på aktivitet. De har også vurdert muligheten for å bygge talentutvikling regionalt, og har hatt positive erfaringer med å bruke klubber som slike kompetansesentre. Forbundet har gjort en del arbeid for å få mye av de samme rettighetene som forbund som har regionalt ledd. De har sørget for klubbrepresentasjon i alle idrettskretsene. Forbundet har tilgang til tilskudd til aktivitet i de fleste kretsene. Det er litt ulike holdninger i de ulike kretsene til hva de synes om dette, men det ser ut til å være i endring til det positive. Det er enda ikke så bra som ønskelig, men mye har skjedd i positiv retning. Forbundet har utfordringer med å nå en del av klubbene, spesielt de små som er drevet på ren frivillig basis. De har prøvd alternative måter å nå ut til dem, med f.eks. skypemøter og nettbaserte kurs, men det er lite eller ingen respons. Det som fungerer er å dra direkte ut til dem. De fleste setter pris på disse møtene, og har også mye de ønsker av forbundet. Men det er stort spenn på hva de ønsker, og det er håpløst å kunne tilby nok og nå ut til alle disse enkeltbehovene. Og de klubbene de ikke når, er kanskje de klubbene som har det største behovet for hjelp fra forbundet Særforbund 4 Forbundet har rundt medlemmer, og rundt 160 klubber. De har for det meste siden forbundet ble opprettet for rundt 50 år siden hatt stabil mengde medlemmer, med unntak av en oppsving på slutten av 90-tallet, som i etterkant ble en nedgang., De har tidligere vært delt inn i fylkesvise kretser, men gikk på midten av 2000-tallet over til fem regioner. Det er stor forskjell i størrelsen på regionene, fra nesten medlemmer, til i underkant av 300 medlemmer. Inndelingen nå er ok. Det er geografisk store regioner, så det er noen utfordringer med avstander. Samtidig er det små regioner i antall medlemmer. Prosessen da de gikk fra krets til region var preget av at den var planlagt, men ikke styrt fra forbundet sentralt. Det kom mer som et pålegg «ovenfra», og hvor ingen fra forbundet var ute i kretsene for å jobbe med overgangen. Klubbene opplevde at forbundet ikke var til stede i prosessen. Regionstyrene består av mellom 4-6 personer, og de velges annet hvert år. Noen har hatt samme styreleder lenge, andre har litt mer utbytting. Generelt er styrene ganske stabile. Gjør at det blir ganske bra kontinuitet i arbeidet, men fører også til en del stagnasjon. Regionene nedsetter i tillegg komiteer for ulike områder av idretten. I en region har det vært rundt 100 frivillige engasjert i ulike verv i regionen. Fører til at mye blir gjort, men også veldig mye rot. Tre av de fem kretsene har daglige ledere som er ansatt av forbundet sentralt, i tillegg til klubb- og trenerkoordinator. Daglige ledere følte veldig at de var i «spagaten» mellom å jobbe for regionen og for forbundet sentralt. Med de kravene til arbeid som blir gjort ute i regionene ser de ikke for seg at det skal være mulig å drive de uten å ha noen som er ansatt i tillegg til de frivillige. Regionene har vært veldig selvstendige enheter. De har egne strategiplaner, som ikke alltid har hengt sammen med planene til forbundet sentralt. Forbundet har de siste årene jobbet en del med 16

18 regionene og felles strategi, og i å inkludere dem i forbundet som helhet. De gjennomfører rundt tre årlige møter med regionene, med litt ulike målgrupper som skal møte. Regionene har flere klubbledermøter i løpet av året (opp til 4). I stor grad møter klubbene opp på dette. Klubbene støtter opp under regionene. Det har vært noen tilfeller med bråk, men for det meste føler klubbene at det går bra. Det er blitt sett på muligheten for å legge ned regionene, men det har møtt en del motstand. 17

19 4. Diskusjon Under følger en diskusjon om ulike aspekter rundt regional organisering basert på den informasjonen vi har skaffet (se forrige kapittel), samt diskusjoner i arbeidsgruppen. 4.1 Modeller for organisering Det finnes mange ulike modeller for organisering og med mange ulike kombinasjoner, men kort oppsummert er det tre hovedformer for organisering: Regionsledd med politisk valgt styre Egne regionsstyrer med representanter fra klubber i regionen. Kan følge fylker eller andre inndelinger, og det trenger ikke være en regional inndeling av hele landet. «Kraftsenter» Regionsindeling med en sterk klubber som tar ansvar for driften av arbeidet i regionen, og som jobber for klubbene i regionen. Administrativt ansatte i regionen Administrativt ansatte koordinatorer som jobber i regionene. Ansatt av NKF sentralt, men jobber mot konkrete regioner. Regionsstyrer vil også kunne ansette egen administrasjon, og det er også mulig å ha ansatte i regionen som er underlagt sentraladministrasjonen. Styrene kan ha egne strategiplaner, eller de kan bare følge forbundets sentrale strategiplan. 4.2 Inndeling av regioner Forbundet er nå løst organisert i regioner allerede med fordeling av klubbutviklere som har ansvar for ulike fylker. Dette varierer en del, hvor noen klubbutviklere i hovedsak har ansvar for bare et fylke, mens andre har flere fylker, og andre igjen samarbeider med flere fylker. Andre klubbutviklere har igjen spesialkompetanse som gjør at de reiser rundt i hele landet på oppdrag Nåværende organisering Det er ingen formell regional inndeling av klatreforbundet. Tidligere har det vært prøvd ut en ordning med regionskoordinatorer, men som nå er avviklet. Det har vært en inndeling av regioner etter ansvarsområder til klubbutviklere ansatt rundt i landet. Under er den organiseringen som klubbutviklerne er delt inn i per nå: Nord Midt - Svalbard - Finnmark - Troms - Nordland - Nord-Trøndelag - Sør-Trøndelag 18

20 Vest Øst Sør - Møre og Romsdal - Sogn og Fjordane - Hordaland - Rogaland - Østfold - Oslo - Akershus - Hedmark - Oppland - Aust-Agder - Vest-Agder - Rogaland - Telemark - Buskerud Inndeling i fremtiden For inndeling av regioner er det noen faktorer som er viktig å ta hensyn til. Noen sentrale punkter er: Tilhørighet. hvilke klubber og fylker er det som allerede samarbeider og som man føler en tilhørighet til allerede? Reiseavstand. hva er akseptabel reiseavstand for ulike oppgaver og målgrupper? Det er store forskjeller i fylkene, og det vil også være forskjeller i hva man regner som akseptabel reiseavstand. Ulike oppgaver og målgrupper vil også ha ulike ønsker og begrensninger for reiseavstand. Sterkt klubbmiljø. Det bør være minst en klubb som har et bra anlegg og et sterkt miljø i regionen, som kan virke samlende og sørge for at regionen har et anleggs- og kompetansetilbud på høyere nivå. Vi har liten systematisk informasjon om hvor sterkt et miljø er, og tar derfor utgangspunkt i antall medlemmer. En stor klubb regner vi som en som har mer enn 300 medlemmer. Størrelse. Det er viktig at man har en viss andel klubber og medlemmer for å danne grunnlag til en region. Hvis man skal ha et politisk styre i regionen bør det være nok klubber til å ha grunnlag for å ha nok frivillige, og om man skal ha en ansatt koordinator bør det være nok arbeidsoppgaver å fylle for koordinatoren. 19

21 4.2.3 Forslag til inndeling 1 Klubber Medlemmer Store klubber Nord: Finnmark Troms Tromsø klatreklubb Nordland Bodø klatreklubb Totalt klubber Midt: Trøndelag Møre og Romsdal Klatreklubben Ålesund Kristiansund Fjellklubb Totalt klubber Vest: Sogn og Fjordane Hordaland Bergen klatreklubb Rogaland Bratte Rogalands venner Haugaland Klatrelag Vest-Agder Christianssand klatreklubb Aust-Agder Risør klatreklubb Totalt klubber Sør: Telemark Vestfold Buskerud Ringerike klatreklubb Oppland Hedmark Hedemarken klatreklubb Oslo Kolsås klatreklubb Oslostudentenes IK Oslo klatreklubb Akershus Vestby klatreklubb Østfold Totalt klubber Medlems- og klubbtall fra medlemsregistreringen fra

22 4.2.4 Forslag til inndeling 2 Klubber Medlemmer Store klubber Nord: Finnmark Troms Tromsø klatreklubb Nordland Bodø klatreklubb Totalt klubber Midt: Trøndelag Møre og Romsdal Klatreklubben Ålesund Kristiansund Fjellklubb Totalt klubber Vest: Sogn og Fjordane Hordaland Bergen klatreklubb Rogaland Bratte Rogalands venner Haugaland Klatrelag Totalt klubber Sør: Vest-Agder Christianssand klatreklubb Aust-Agder Risør klatreklubb Telemark Totalt klubber Øst: Buskerud Ringerike klatreklubb Vestfold Hedmark Hedemarken klatreklubb Oppland Oslo Kolsås klatreklubb Oslostudentenes IK Oslo klatreklubb Akershus Vestby klatreklubb Østfold Totalt klubber Medlems- og klubbtall fra medlemsregistreringen fra

23 4.2.5 Starte med få Erfaringer fra andre særforbund, og fra kommuner og fylker i Norge, er at det ikke alltid er så greit å slå sammen mindre enheter til en stor. Det er dermed rimelig å tenke at man bør starte med færre store regioner, for med tiden å se på muligheten for flere regioner som dekker mindre områder hver. 4.3 Oppgaver som kan fylles av en region Dette er noen av de oppgavene vi ser for oss at et regionalt ledd vil kunne ta ansvar for, samt i parentes er det indikert hvilke(n) rolle i et regionalt ledd som vil kunne ha ansvaret for jobben. De tre rollene er et politisk valgt styre, en ansatt koordinator, eller en ansatt trener i regionen. - Konkurranser (trener/koordinator/styre) - Møteplasser (koordinator/styre) - Regionslag (trener) - Utdanning/kurs og Klubbutvikling (koordinator/styre) - Politisk. Noen som er kontaktpunkt og stemme inn mot idrettsråd, idrettskretser og fylke. (styre) - Kommunikasjon mellom klubber og særforbundet sentralt (styre, koordinator) Ulike oppgaver vil kunne utføres av ulike personer og organisasjonsformer. Hvilken organisasjonsform som er mest hensiktsmessig henger dermed sammen med hvilke oppgaver man ønsker at et regionalt ledd skal ta for seg. 4.4 Økonomi Med å ha regionale styrer får man tilgang på midler fra idrettskretser. Det er store variasjoner i hvor mye man kan søke om, men felles for alle er at det er en fordel å ha et valgt styre for å få tilgang til disse midlene. Regionene kan få støtte til å drive en administrasjon (men det vil ikke være fullfinansiert), og får anledning til å søke på aktivitetsmidler fra kretsene. Under er en oversikt over mulige kostnader for ulike regionale tiltak, og sammenligning av kostnader for forbundet om det er et sentralledd som står for gjennomføringen, og om det er et regionalt ledd. Kostnad for NKF hvis: Tiltak: Klubb/region tar ansvar NKF sentralt tar ansvar Regionscup Regionslag Trener (20%) Møteplass

24 5. Oppsummering Det er lite føringer fra NIF sentralt på hva et idrettspolitisk regionalt ledd skal være. I NIFs lov er det definert at: «Særkretsens/regionens formål er å arbeide for idrettens utvikling innen kretsen/regionen og å fremme samarbeidet mellom lagene. Den skal bistå sitt forbund i alle spørsmål som gjelder idretten innen kretsen/regionen.» Dette gir særforbundene stor frihet i å fylle det regionale leddet med innhold tilpasset deres behov, men gir også få argumenter for eller imot å ha et regionalt ledd. Tilbakemeldingene fra klubbene på spørsmål om regional organisering har vært varierende. Mye av det kommer nok av at konseptet har vært veldig vagt og vanskelig å se for seg hva det skulle føre til. Vi fikk ganske god tilbakemelding på spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant klubbene, med en svarprosent på nesten 50, mens det generelt har vært lav oppmøteprosent blant klubbene på fysiske møter som Klatreting, Klubbsamling og Regionale ledermøter. Rundt 10 % av klubbene bruker stille på disse møtene. Dette i seg selv kan tyde på utfordringer i kommunikasjon og stor avstand mellom klubber og forbundet sentralt. De særforbundene vi har snakket med har blandede erfaringer med regionale ledd, og det er tydelig at særforbundet selv må gjøre et grundig arbeid med å se på om de skal ha regionalt ledd. Å etablere en regional organisering som er kjent og støttet opp under, og som fungerer på et optimalt nivå vil ta mye tid å implementere, og krever mye ressurser av forbundet sentralt. Det vil være viktig å få endringer forankret ut i klubbene, og at det skjer i samarbeid mellom klubber og forbundet sentralt. Om forbundet skal jobbe regionalt må oppgavene som flyttes ut i regionene virke meningsfulle, og kunne gi et bedre resultat enn om de blir forvaltet sentralt. Det vil være viktig å legge opp til at man lykkes med det man gjør, spesielt tidlig i en omorganiseringsfase. 5.1 Videreutvikle oppgaver som allerede delvis er regionalisert Klatreforbundet har allerede klubbutviklere som er ansatt ute i ulike regioner av landet. De har kontakt med klubber og utfører oppgaver på vegne av forbundet ut mot klubbene. Slik klubbutviklingsordningen er nå består størstedelen av oppgavene deres av å gjennomføre kurs ute i klubbene, og arbeidet deres ut over det i regionen er ikke fastsatt og varierer en del fra region til region. Et mulig tiltak for å styrke regional tilhørighet, og kontakt med klubber, er å videreutvikle klubbutviklingsordningen og tillegge klubbutviklerne flere ansvarsoppgaver. Med å utvide stillingene deres vil det styrke NKFs tilstedeværelse ute i klubbene, og gi klubbutviklerne større handlingsrom i jobben de gjør ute mot klubbene Regionale cuprunder er også et allerede eksisterende tiltak som fremmer samhandling mellom klubber i en region. Cuprundene har mindre regionalt omfang enn de regionsmodellene som er skissert tidligere i dette dokumentet med 4 eller 5 regioner, noe som er naturlig i forhold til rimelig reiseavstand. Med å styrke de regionale cupene vil man også styrke samarbeidet imellom flere klubber, og med tydeligere konsepter og terminlister vil man også åpne for at flere deltar på konkurransene på tvers av cup-områder. 5.2 Starte smått Om man ønsker å gå for en ny type organisasjonsmodell, som for eksempel politisk valgte styrer eller kraftsenterklubber, vil det være en fordel å starte smått. Et nytt organisatorisk ledd vil kreve mye 23

25 oppfølging og evaluering fra forbundet sentralt for å sikre god kommunikasjon og forankring. En mulig modell for å se om en ny type modell vil fungere er å starte et pilotprosjekt. Man velger ut en region som er spesielt positiv til prosjektet, og jobber med å prøve ut en organisatorisk modell der. Det vil være viktig at sentrale miljøer og personer i regionen er interessert og ønsker å delta på et slikt prosjekt. På samme måte er det også viktig at nøkkelpersoner i forbundet sentralt også er interessert i prosjektet og kan følge opp med interesse. Med erfaringer fra et slikt prosjekt vil man kunne ha et større grunnlag for å vurdere om man skal etablere flere regioner, og hva som fungerer bra og ikke. 5.3 Organisk løsning Hvis man starter med noen få kjerneoppgaver som kan løses i en region, er det større sjanse for å lykkes og forankre regionalt arbeid. Oppgaver som skal ut i regioner må tilpasses de behovene som er blant klubbene, og man må tenke langsiktig på hvordan man ønsker at regionene skal utvikles. 24

26 6. Anbefaling til styret Styrke oppgaver som allerede i stor grad løses regionalt, som klubbutvikling og regionale cuper. Videre utrede behov og ønske for andre organiseringsmodeller, som regionale styrer eller kraftsenterklubber, og vurdere om det vil være aktuelt med et pilotprosjekt. 25

27 7. Kilder Norges idrettsforbunds hjemmesider, - Organisering: ( ) - Lov: ( ) Strategidokument for Norges klatreforbund , ( ) Statistikkrapport for Norges klatreforbund 2017, Vedlegg J, Klatreting ( ). Norges Idrettsforbunds Idrettspolitiske dokument , ( ) Norges Idrettsforbund, Nøkkeltall rapport 2016, apport-2016_s.pdf ( ) 26