Transkript

1

2 2 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

3 NORSK IDRETTS NØKKELTALL 2017 Norges idrettsforbund 19. oktober

4 FORORD RAPPORT OM NØKKELTALL 2017 RAPPORTEN Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har utarbeidet rapporten "Nøkkeltall 2017" som del to av spillemiddelrapporteringen. Nøkkeltallsrapporten har som mål å gi en samlet oversikt over sentrale data for norsk idrett, oppdatert pr. 31. desember Nødvendig informasjon er innhentet fram til 1. september Da har alle våre medlemsorganisasjoner avsluttet sine regnskaper og avholdt årsmøter, rapportert medlemsog aktivitetstall, og søkt om momskompensasjon gjennom samordnet rapportering. Rapporten er inndelt i følgende hovedkapitler: 1. Organisasjonstall 2. Medlemskap 3. Aktivitetstallene 4. Ansatte i norsk idrett 5. Kompetanseutvikling 6. Tilrettelegging for idrettsaktivitet 7. Sentralleddenes økonomi 8. Reklame og sponsorinntekter 9. Estimat for idrettens totale omsetning 10. Bidrag til tilrettelegging for idrett 11. Investering i idrettsanlegg 12. Kjønns- og alderssammensetning for de som styrer norsk idrett TI HOVEDFUNN 1. Antall medlemmer økte med over i 2017 og med over på seks år. 2. Antall medlemmer i aldersgruppen 6-19 år økte med i Kvinneandelen er uendret fra 2016, men har steget med 0,9 prosentpoeng siste seks år. 4. Aktivitetstallene økte med nesten i Andelen kvinnelige aktive økte med 0,2 prosentpoeng i 2017 og har økt med 1,2 prosentpoeng på seks år. 6. Veksten i antall kursdeltakere fortsetter. 7. Overføringene til idrettslagene fortsetter å øke, og har økt med nesten 700 millioner kroner på seks år. 8. Kvinneandelen i idrettens styrer ble redusert med 0,4 prosentpoeng til 36,3 prosent. Kvinneandelen i styrene i sentralleddene er høyere enn medlemsandelen. 9. SSB oppgir at det arbeides årsverk dugnad innen idretten og oppgir verdien av dette arbeidet til over 17 milliarder kroner. 10. Idretten står selv bak mellom 75 og 80 prosent av nødvendig «verdiskapning», mens det offentlige bidrar med prosent. 4 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORGANISASJONSTALL SÆRFORBUND GODKJENTE IDRETTER IDRETTSKRETSER IDRETTSRÅD ORDINÆRE IDRETTSLAG IDRETTSLAG I FYLKENE BEDRIFTSIDRETTSLAG STUDENTIDRETTSLAG SÆRIDRETTSGRUPPER MEDLEMSKAP MEDLEMSTALL ORDINÆRE IDRETTSLAG MEDLEMSKAP FORDELT PÅ IDRETTSKRETSENE UTVIKLING I KVINNERS MEDLEMSKAP MEDLEMSKAP BEDRIFTSIDRETTSIDRETTSLAGENE ELEKTRONISKE MEDLEMSREGISTRE AKTIVITETSTALLENE AKTIVITETSTALL KJØNNSFORDELINGEN ALDERSGRUPPENES AKTIVITETSTALL BEDRIFTSIDRETTEN PARAIDRETT AKTIVE I SÆRIDRETTENE AKTIVE I IDRETTSKRETSENE KVINNERS DELTAKELSE I DE FORSKJELLIGE IDRETTSKRETSENE ANSATTE I NORSK IDRETT UTVIKLINGEN I SENTRALLEDDENE FORHOLDET MELLOM REGIONALT OG SENTRALT ANSATTE ANSATTE I NIF KOMPETANSEUTVIKLING INNLEDNING ANTALL KURSTIMER TOTALT ANTALL PERSONER PÅ KURS

6 5.4 ANDELEN KVINNER I KOMPETANSEUTVIKLING ALDERSGRUPPENES DELTAKELSE DE UNGES TRENER- OG LEDERUTVIKLING E-LÆRING TILRETTELEGGING FOR IDRETTSAKTIVITET SPILLEMIDLER FRA NORSK TIPPING MIDLER BEVILGET OVER STATSBUDSJETTET FYLKESKOMMUNALE UTGIFTER TIL IDRETT KOMMUNALE TILSKUDD OG UTGIFTER TIL IDRETT ANDRE TILSKUDD OFFENTLIGE TILSKUDD TILSKUDD TIL IDRETTSLAGENE FRA ENTRPRENØRBINGO SENTRALE OVERFØRINGER OG OFFENTLIGE TILSKUDD TIL IDRETTSLAGENE SENTRALLEDDENES ØKONOMI SENTRALLEDDENES INNTEKTER SENTRALLEDDENES KOSTNADER SENTRALLEDDENES AKTIVITETSKOSTNADER REKLAME- OG SPONSORINNTEKTER ESTIMAT FOR IDRETTENS TOTALE OMSETNING IDRETTSLAGENES TOTTALE OMSETNING IDRETTSRÅDS, SÆRKRETSER OG REGIONENES SAMLEDE OMSETNING IDRETTENS SAMLEDE OMSETNING VERDI AV IDRETTENS DUGNADSINNSATS BIDRAG TIL TILRETTELEGGING FOR IDRETT DET OFFENTLIGES BIDRAG IDRETTENS BIDRAG DE FORSKJELLGE AKTØRENES BIDRAG TIL TILRETTELEGGING FOR IDRETTSAKTIVITET INVESTERINGER I IDRETTSANLEGG KJØNNS- OG ALDERSSAMMENSETNINGEN BLANT DE SOM STYRER NORSK IDRETT LIKESTILLING I STYRINGEN AV NORSK IDRETT STYREDELTAKELSE I FORHOLD TIL ALDER KJØNNSBALANSEN BLANT ADMINISTRATIVE LEDERE VEDLEGG NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

7 ORGANISASJONSTALL SÆRFORBUND NIF hadde 54 særforbund som medlemmer i Dette er ingen endringer fra GODKJENTE IDRETTER NIF hadde 178 godkjente idretter i 2017, hvorav to nye idretter har kommet til i løpet av året. Alle nye idretter tas opp som gren under et særforbund. Følgende idretter ble tatt opp i 2017: Rullebrett, gren innenfor Norges snowboardforbund. Fridykking, gren innenfor Norges dykkeforbund. 1.3 IDRETTSKRETSER NIF hadde 19 idrettskretser i De sammenfaller med landets fylker. Det er ikke opprettet nye idrettskretser eller foretatt sammenslåinger i perioden Nord-Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets ble slått sammen 1. januar IDRETTSRÅD Idrettskrets Antall idrettsråd Antall kommuner Østfold idrettskrets Akershus idrettskrets Oslo idrettskrets 1 1 Hedmark idrettskrets Oppland idrettskrets Buskerud idrettskrets Vestfold idrettskrets Telemark idrettskrets Aust-Agder idrettskrets Vest-Agder idrettskrets Rogaland idrettskrets Hordaland idrettskrets Sogn og Fjordane idrettskrins Møre og Romsdal idrettskrets Sør-Trøndelag idrettskrets Nord-Trøndelag idrettskrets Nordland idrettskrets Troms idrettskrets (inkl Svalbard) Finnmark idrettskrets Sum NIF hadde 375 operative idrettsråd i

8 1.5 ORDINÆRE IDRETTSLAG NIF hadde ordinære idrettslag som medlemmer i Både antall særidrettslag og fleridrettslag er redusert noe i Sett i seksårsperspektiv øker antall særidrettslag, mens det blir færre fleridrettslag. Totalt sett er det relativt små endringer så utviklingen vurderes å være stabil. Det er idrettslag i alle landets kommuner. Den organiserte idrettens lokale tilstedeværelse er svært stabil. Kategori Endring 6 år Særidrettslag ,7 % Fleridrettslag ,3 % Summert ,4 % Endring pr år - 0,4 % 0,5 % -0,2 % 1,5 % 1,1 % -1,0 % 1.6 IDRETTSLAG I FYLKENE Antall idrettslag er varierer fra fylke til fylke. Den første figuren viser utviklingen i antall ordinære idrettslag fylkene, mens figur nummer to viser antall særidrettslag og fleridrettslag i Det er til dels store regionale forskjeller i idrettslagsstrukturen. Dette har sannsynligvis historiske og kulturelle årsaker, men det synes også å være en viss sammenheng mellom bosettingsmønsteret i et fylke og forholdstallet mellom fleridrettslag og særidrettslag. Særidrettslagene er vanligst i byene. Fylker Antall ordinære idrettslag i fylkene Utvikling over 6 år Ant. Endring Østfold idrettskrets ,7 % Akershus idrettskrets ,7 % Oslo idrettskrets ,9 % Hedmark idrettskrets ,5 % Oppland idrettskrets ,5 % Buskerud idrettskrets ,5 % Vestfold idrettskrets ,0 % Telemark idrettskrets ,0 % Aust-Agder idrettskrets ,2 % Vest-Agder idrettskrets ,7 % Rogaland idrettskrets ,2 % Hordaland idrettskrets ,6 % Sogn og Fjordane idrettskrins ,6 % Møre og Romsdal idrettskrets ,4 % Sør-Trøndelag idrettskrets ,5 % Nord-Trøndelag idrettskrets ,0 % Nordland idrettskrets ,4 % Troms idrettskrets ,5 % Finnmark idrettskrets ,5 % Landet samlet ,4 % Det er relativt små endringer i antal ordinære idrettslag i de fleste fylker. Tre fylker; Vest- Agder, Nordland og Østfold skiller seg ut med over fem prosent vekst i antall lag. 8 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

9 1.7 BEDRIFTSIDRETTSLAG Antall bedriftsidrettslag tilknyttet Norges bedriftsidrettsforbund er redusert kraftig de senere årene. Innføringen av samordnet rapportering i 2016 (for 2015) medførte store utfordringer for bedriftsidrettslagene. Norges Bedriftsidrettsforbund har gjort et omfattende arbeid gjennom flere år med å få fram korrekte data. Deler av utviklingen de siste årene må tilskrives opprydding. Det hefter stor usikkerhet ved 2015 og 2016-tallene. Usikkerheten er noe redusert i årets rapportering. Kategori Endring 6 år Bedriftsidrettslag Endring pr år - 0,6 % -7,9 % -4,8 % 1,9 % -9,9 % -14,7 % -30,9 % 1.8 STUDENTIDRETTSLAG Norges studentidrettsforbund har hatt en stabil utvikling de siste årene i medlemmer og aktivitet, og antall idrettslag er det samme som i Reduksjon fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak lokale sammenslåinger på idrettslagsnivå. Kategori Endring 6 år Studentidrettslag Endring pr år

10 Bergensstudentenes idrettslag er et allianseidrettslag. I oversikten over har vi valgt å kun ta med hovedlaget, mens i oversikten over samtlige ordinære idrettslag er alle de underliggende idrettslagene telt med. Studentidrettslagene er svært allsidige og tilbyr aktiviteter og deltakelse innenfor en rekke av særforbundene. Dette organiseres gjennom særidrettsgrupper i det enkelte studentidrettslag. Antall særidrettsgrupper som har rapportert aktivitet har hatt følgende utvikling de siste seks årene: Kategori Endring 6 år Studentidrettsgrupper Endring pr år - 3,9 % 10,1 % -7,6 % -2,3 % -1,7 % 8,8 % 12,3 % 1.9 SÆRIDRETTSGRUPPER Særforbundenes aktivitet organiseres og rapporteres fra særidrettsgruppene i hvert idrettslag (fotballgruppa, skigruppa m.v.). Idrettslagene hadde til sammen særidrettsgrupper i Antall særidrettsgrupper viser en liten nedgang de siste årene, og reduksjonen i antall grupper innenfor fleridrettslag harmonerer med nedgangen i antall fleridrettslag. Det er sannsynligvis rapportert for få fleridrettsgrupper i nøkkeltallsrapporten for Antall særidrettsgrupper er per definisjon likt antall særidrettslag. Kategori Endring 6 år Særidrettsgrupper ,7 % Grupper i fleridrettslag ,0 % Summert Endring pr år - 0,9 % 1,1 % -0,2 % -4,8 % -3,3 % 2,0 % -4,4 % 10 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

11 2 MEDLEMSKAP 2.1 MEDLEMSTALL ORDINÆRE IDRETTSLAG Det er registrert medlemskap i de ordinære idrettslagene ved utgangen av i Antall medlemskap økte med i prosent av idrettslagene har registrert antall medlemmer. Medlemstallet til de 445 idrettslagene som ikke har rapportert er ikke hensyntatt slik at antall medlemskap i realiteten er noe høyere enn det rapporterte tallet. Norsk idrett har medlemmer i alle aldre. Fokus har vært på aldersgruppene fra seks år og oppover og med spesielt fokus på aldersgruppen 6-19 år. Antall medlemskap i de forskjellige aldersgrupper og kjønnsfordelingen ved utgangen av 2017 er vist i tabellen nedenfor. 0-5 år 6-12 år år år 26+ Totalt Jenter/kvinner Gutter/menn Totalt Andel kvinner 51,1 % 46,7 % 43,8 % 38,9 % 36,1 % 41,0 % Andel menn 48,9 % 53,3 % 56,2 % 61,1 % 63,9 % 59,0 % Norsk idrett har hatt en positiv utvikling i antall medlemskap i mange år, og antallet er økt med over på seks år. Kvinner har stått for 60 prosent av medlemsveksten, og kvinneandelen er økt med 0,8 prosentpoeng til 41,0. Kategori Siste 6 år Siste år Kvinner Menn Totalt Medlemsveksten siden 2011 har totalt sett vært noe mindre enn befolkningsveksten. Antall medlemskap er økt med 4,4 prosent, mens befolkningsveksten har vært på 6,2 prosent. Idretten har styrket sin posisjon blant kvinner, mens medlemsveksten har vært lavere enn befolkningsveksten for menn. Utvikling siste seks år Utvikling siste år Medlemskap Befolkning Netto Medlemskap Befolkning Netto Kvinner 6,5 % 5,6 % 0,9 % 0,3 % 0,7 % -0,4 % Menn 3,0 % 6,8 % -3,8 % 0,3 % 0,7 % -0,5 % Samlet 4,4 % 6,2 % -1,8 % 0,3 % 0,7 % -0,4 % BARN Aldersgruppen 0-5 år Antall medlemskap blant de under seks år er redusert med siste seks år hvorav over siste år. Antall medlemskap i denne aldersgruppen økte fram til og med 2014 for så å falle. Det er registrert medlemskap i aldersgruppen. Andelen jenter har vokst i perioden og jentene utgjør nå 51,1 prosent av medlemsmassen. 11

12 Kategori Siste 6 år Siste år Jenter 0-5 år Gutter 0-5 år Summert Andel jenter 50,1 % 50,4 % 50,3 % 50,9 % 50,7 % 51,1 % 51,1 % Det har vært en befolkningsnedgang i denne aldersgruppe. Dette kan forklare noe av medlemsnedgangen, men medlemsutviklingen har vært dårligere enn befolkningsutviklingen. Utvikling siste seks år Utvikling siste år Aldersgruppe Medlemskap Befolkning Netto Medlemskap Befolkning Netto Jenter 0-5 år -5,3 % -2,7 % -2,6 % -5,5 % -1,1 % -4,3 % Gutter 0-5 år -9,2 % -2,6 % -6,6 % -5,3 % -1,1 % -4,2 % Samlet -7,3 % -2,6 % -4,6 % -5,4 % -1,1 % -4,3 % Aldersgruppen 6-12 år Det har vært en stor medlemsvekst i aldersgruppen 6-12 år. Antall medlemskap er økt med nær på på seks år. Jentene står for to tredeler av veksten, og andelen jenter er økt med 2,1 prosentpoeng til 46,7 prosent. Antal medlemskap er økt med knappe sist år og har for første gang pasert Det er registrert medlemskap i aldersgruppen. Kategori Siste 6 år Siste år Jenter Gutter Summert Andel jenter 44,6 % 45,0 % 45,2 % 45,4 % 45,5 % 46,6 % 46,7 % Medlemsveksten har vært vesentlig høyere enn befolkningsveksten de siste seks årene. Befolkningsveksten har vært 4,4 prosent, mens antall medlemskap er økt med hele 10,6 prosent. Medlemsveksten på guttesiden er i samme størrelsesorden som befolkningsveksten, mens idrettslagene har styrket sin posisjon blant jentene. Utvikling siste seks år Utvikling siste år Aldersgruppe Medlemskap Befolkning Netto Medlemskap Befolkning Netto Jenter 6-12 år 15,9 % 5,7 % 10,1 % 2,0 % 0,6 % 1,4 % Gutter 6-12 år 6,3 % 6,5 % -0,2 % 1,6 % 0,8 % 0,8 % Samlet 10,6 % 6,2 % 4,4 % 1,8 % 0,7 % 1,1 % UNGDOM Antall medlemskap i aldersgruppen år viser en beskjeden økning i perioden. Hele veksten har kommet blant jentene. Det er registrert medlemskap i aldersgruppen. Andelen jenter er økt med 1,1 prosentpoeng, og jentene innehar nå 43,5 prosent av medlemskapene i aldersgruppen. Kategori Siste 6 år Siste år Jenter år Gutter år Summert Andel jenter 42,7 % 42,4 % 42,6 % 43,1 % 43,1 % 43,7 % 43,8 % 12 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

13 Medlemsveksten har vært større enn befolkningsveksten både siste seks år og i Utviklingen har vært spesielt god på jentesiden. Utvikling siste seks år Utvikling siste år Aldersgruppe Medlemskap Befolkning Netto Medlemskap Befolkning Netto Jenter år 4,6 % -0,8 % 5,4 % 0,5 % -0,2 % 0,6 % Gutter år -0,2 % -1,0 % 0,8 % 0,2 % -0,2 % 0,4 % Samlet 1,8 % -0,9 % 2,7 % 0,3 % -0,2 % 0,5 % UNGE VOKSNE Antall medlemskap i aldersgruppen år har utviklet seg positivt i seksårsperioden, og det er kvinnene som står for så godt som hele veksten. Det er registrert medlemskap i aldersgruppen. Medlemsutviklingen var negativ i Kvinneandelen er økt med 1,6 prosentpoeng i perioden og 38,9 prosent av medlemskapene innehas nå av kvinner. Kategori Siste 6 år Siste år Kvinner år Menn år Summert Andel kvinner 37,3 % 37,2 % 37,8 % 38,7 % 38,4 % 39,2 % 38,9 % Medlemsveksten var på 8,0 prosent blant kvinner og 0,6 prosent blant menn. Sammenligner en med befolkningsveksten har idretten styrket sin posisjon blant kvinner og tapt terreng blant menn. Utviklingen var negativ for både kvinner og menn i Utvikling siste seks år Utvikling siste år Aldersgruppe Medlemskap Befolkning Netto Medlemskap Befolkning Netto Kvinner år 8,0 % 3,4 % 4,6 % -3,7 % -0,5 % -3,2 % Menn år 0,6 % 6,4 % -5,8 % -2,4 % -0,3 % -2,1 % Samlet 3,4 % 5,0 % -1,6 % -2,9 % -0,4 % -2,5 % VOKSNE Antall medlemskap i aldersgruppen over 25 år var relativt stabilt fram til De to siste årene har det vært en vekst i medlemskap. Utviklingen har vært positiv for både menn og kvinner, men til forskjell fra de fleste andre aldersgrupper har veksten vært størst blant menn. Det er registrert medlemskap i aldersgruppen. Antallet er økt med siden Kvinneandelen er redusert fra 36,4 til 36,1 prosent. Kategori Siste 6 år Siste år Kvinner Menn Summert Andel kvinner 36,4 % 36,1 % 36,2 % 36,0 % 35,9 % 36,1 % 36,1 % Det har vært en samlet vekst i medlemskap på 3,3 prosent i perioden, mens befolkningsveksten har vært på 8,3 prosent. 13

14 Utvikling siste seks år Utvikling siste år Aldersgruppe Medlemskap Befolkning Netto Medlemskap Befolkning Netto Kvinner 26+ 2,4 % 7,6 % -5,2 % 0,4 % 1,1 % -0,7 % Menn 26+ 3,8 % 9,0 % -5,2 % 0,4 % 1,2 % -0,7 % Samlet 3,3 % 8,3 % -5,0 % 0,4 % 1,1 % -0,7 % 2.2 MEDLEMSKAP FORDELT PÅ IDRETTSKRETSENE Det er et mål for idretten å være landsdekkende, og det er idrettslag i samtlige av landets kommuner. Det er til dels store forskjeller i hvordan medlemsutviklingen har vært i de forskjellige deler av landet. Det er også relativ store forskjeller i forholdet mellom antall medlemskap og antall innbyggere i de forskjellige fylkene. Vest-Agder med 13,0 prosent vekst, Finnmark og Oslo med 10,1 prosent og Aust-Agder med 9,5 prosent vekst skiller seg positivt seg positivt ut. Det har vært størst reduksjon i antall medlemskap i Hedmark og Nord-Trøndelag med en nedgang på henholdsvis 7,1 og 6,7 prosent. I tillegg til i disse to kretsene er det kun Østfold og Møre og Romsdal som har nedgang i medlemskap. Nedgangen i Hedmark skyldes feil i rapporteringen de første årene. Idrettskretsene Siste 6 år Siste år Siste 6 år Østfold idrettskrets ,7 % Akershus idrettskrets ,7 % Oslo idrettskrets ,1 % Hedmark idrettskrets ,1 % Oppland idrettskrets ,2 % Buskerud idrettskrets ,3 % Vestfold idrettskrets ,4 % Telemark idrettskrets ,4 % Aust-Agder idrettskrets ,5 % Vest-Agder idrettskrets ,0 % Rogaland idrettskrets ,4 % Hordaland idrettskrets ,9 % Sogn og Fjordane idrettskrins ,8 % Møre og Romsdal idrettskrets ,6 % Sør-Trøndelag idrettskrets ,6 % Nord-Trøndelag idrettskrets ,1 % Nordland idrettskrets ,0 % Troms idrettskrets ,9 % Finnmark idrettskrets ,6 % Landet summert ,4 % Forholdet mellom antall medlemskap i en idrettskrets og antall innbyggere varierer. På landsbasis utgjør antall medlemskap 37 prosent av antall innbyggere. De to trønderfylkene har høyest andel medlemskap fulgt av Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. I alle disse fylkene er andelen medlemskap over 40 prosent. Nord-Trøndelag er nest beste fylke til tross for nedgangen i medlemskap siste seks år. Lavest medlemskapsandel har Østfold, Nordland og Vestfold med rundt 30 prosent. Andre fylker som ligger vesentlig under gjennomsnittet er Vest-Agder og Rogaland. 14 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

15 2.3 UTVIKLING I KVINNERS MEDLEMSKAP Utvikling i kvinneandel er kommentert under hvert av kapitlene, men på grunn av det sterke fokuset på likestilling gis en samlet fremstilling i tillegg. Med unntak av de helt yngste har antall kvinnelige medlemskap steget i alle aldersgrupper og totalt er antallet økt med nesten Kvinneandelen er økt med 0,8 prosentpoeng til 41,0 prosent Siste 6 år Siste år Siste 6 år 0-5 år ,3 % 6-12 år ,9 % år ,6 % år ,0 % ,4 % Summert ,5 % Andel kvinner 40,2 % 40,2 % 40,4 % 40,5 % 40,5 % 41,0 % 41,0 % Veksten i antall kvinnelige medlemskap har vært høyere enn veksten i antall innbyggere. Utvikling siste seks år Medlemskap Befolkning Netto Kvinner 6,5 % 5,6 % 0,9 % Andelen kvinnelige medlemskap har vokst for barn, ungdom og unge voksne, men er redusert for voksne kvinner. 15

16 Aldersguppe Siste 6 år 0-5 år 50,1 % 50,4 % 50,3 % 50,9 % 50,7 % 51,1 % 51,1 % 1,0 pp år 44,6 % 45,0 % 45,2 % 45,4 % 45,5 % 46,6 % 46,7 % 2,1 pp år 42,7 % 42,4 % 42,6 % 43,1 % 43,1 % 43,7 % 43,8 % 1,1 pp år 37,3 % 37,2 % 37,8 % 38,7 % 38,4 % 39,2 % 38,9 % 1,6 pp ,4 % 36,1 % 36,2 % 36,0 % 35,9 % 36,1 % 36,1 % - 0,3 pp. Summert 40,2 % 40,2 % 40,4 % 40,5 % 40,5 % 41,0 % 41,0 % 0,8 pp. 2.4 MEDLEMSKAP BEDRIFTSIDRETTSIDRETTSLAGENE Som beskrevet i kapittel 1.7 hefter det usikkerhet knyttet til antall bedriftsidrettslag. På samme måte er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til antall medlemskap i Norges Bedriftsidrettsforbund. På den ene side er rapporteringen mangelfull, slik at man svært sannsynlig står overfor underrapportering. På den annen side er det også usikkerhet om alle kollektive medlemstilknytninger er effektiv endret, slik at tallene kun inneholder individuelle og personlige medlemskap. Norges Bedriftsidrettsforbund har gjort et omfattende arbeid gjennom flere år med å få fram korrekte data. Tallene for 2017 gir først og fremst et bilde av et meget stort særforbund med et allsidig aktivitetstilbud. NIF har valgt å ikke presentere historiske tall for medlemskap i Bedriftsidrettsforbundet lenger tilbake enn til 2016 i denne rapporten da disse tallene er beheftet med stor usikkerhet. Medlemskap i Kvinner Menn Summert bedriftsidretten Sum K Sum M Totalt Utvikling siste år Utvikling i prosent -10,7 % -45,9 % -7,8 % 20,3 % -16,8 % 0,2 % -10,7 % -0,8 % -5,0 % 2.5 ELEKTRONISKE MEDLEMSREGISTRE Antall medlemskap registrert i det elektroniske medlemsregisteret begynner å nærme seg antallet rapportert i samordnet rapportering, og figuren på neste side viser antall medlemskap sammenlignet med antall innbyggere i det samme årskullet. 16 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

17 Sammenligner man alderskurven og fordelingen mellom menn og kvinner med tallene fra samordnet rapportering så finner man en tilnærmet identisk kjønnsfordeling, mens det er noe avvik i aldersgruppene. Tallene rapportert i samordnet rapportering viser flere medlemskap blant barn i aldersgruppene opp til 13 år og færre medlemskap blant ungdom og unge voksne, mens tallene er relativt like for voksne. 17

18 3 AKTIVITETSTALLENE Alle medlemmer som regelmessig deltar i organisert aktivitet i regi av idrettslaget, eller representerer idrettslaget i idrettskonkurranser eller lignende, skal regnes som «aktivt medlem» med tilhørighet i en konkret gruppe/gren. Med «deltagelse» menes både å selv utøve idretten gjennom trening eller konkurranser, og å tilrettelegge for at andre skal kunne drive aktivitet i idrettslaget. Dette omfatter blant annet trenere, lagledere og andre oppgaver som bidrar til gjennomføringen av trening, konkurranser og annen aktivitet i idrettslaget. Personer som bistår idrettslaget gjennom administrative oppgaver, drift og vedlikehold av anlegg mm. omfattes også. 3.1 AKTIVITETSTALL Norsk idrett har i en årrekke hatt en relativt jevn og positiv utvikling i antall aktive, og antall aktive i de ordinære idrettslagene økte med til På seks år er antall aktive økt med i overkant Aktivitetstallene har økt mer enn befolkningsveksten både sist år og i seksårsperioden. Antall aktive øker også mer enn antall medlemskap noe som betyr at medlemmene blir mer allsidige Siste 6 år Siste år Antall aktive Utvikling pr år 1,5 % -2,6 % 5,3 % -1,3 % 1,1 % 2,8 % 6,8 % 2,8 % 3.2 KJØNNSFORDELINGEN Kvinnenes deltakelse har økt kraftig i seksårsperioden. Kvinnene står for nær 60 prosent av økningen. I 2017 har veksten vært noe høyere blant menn enn blant kvinner. Kvinneandelen er økt med 1,2 prosentpoeng i seksårsperioden og er nå kommet opp i 41,2 prosent. Kvinner står til sammenligning for 41,0 prosent av medlemskapene Siste 6 år Siste år Kvinner Menn Totalt Andel kvinner 40,0 % 39,9 % 40,0 % 40,2 % 40,8 % 41,0 % 41,2 % 58,7 % 48,2 % 3.3 ALDERSGRUPPENES AKTIVITETSTALL BARN Antall aktive synker i den yngste aldersgruppen både sist år og i seksårs perioden. Jenter er i flertall i denne gruppen og har også styrket sin posisjon vis av vis gutter i perioden Siste 6 år Siste år Jenter 0-5 år Gutter 0-5 år Summert Andel jenter 51,4 % 51,2 % 51,2 % 51,7 % 51,7 % 52,2 % 52,0 % 40,6 % 58,9 % Jentene viser også størst vekst blant de mellom 6 og 12 år og antall aktive her er økt med hele 16 prosent. Jenteandelen har kommet opp i 47 prosent. Veksten i aldersgruppen er på 10,3 18 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

19 prosent noe som høyere enn befolkningsveksten. Idretten har således styrket sin posissjon blant denne viktige aldersgruppen Siste 6 år Siste år Jenter Gutter Summert Andel jenter 44,6 % 44,7 % 44,9 % 45,5 % 46,1 % 46,6 % 47,0 % 69,6 % 60,4 % UNGDOM Antall medlemskap har økt med på seks år. Jentene har økt med nesten medlemskap, mens det er færre aktive blant guttene. Antall aktive har økt med 1,4 prosent, mens det har vært en svak nedgang i befolkningen. Dette betyr at idretten har styrket sin posisjon blant begge de viktigste målgruppene. Jenteandelen er økt til 44,3 prosent Siste 6 år Siste år Jenter år Gutter år Summert Andel jenter 42,7 % 42,5 % 42,7 % 43,4 % 43,5 % 44,1 % 44,3 % 163,3 % 52,1 % UNGE VOKSNE Antall aktive har økt med i denne aldersgruppen på seks år. Veksten er på 3,9 prosent som er noe lavere enn befolkningsveksten som har vært på 5,0 prosent. Som for ungdomsgruppen øker kvinnene, mens det har vært en mindre reduksjon blant menn. Veksten blant kvinner er høyere enn befolkningsveksten. Kvinneandelen er kommet opp i 39,4 prosent Siste 6 år Siste år Kvinner år Menn år Summert Andel kvinner 36,3 % 36,7 % 36,9 % 37,7 % 38,9 % 39,3 % 39,4 % 117,0 % 43,7 % VOKSNE Det har vært en vekst på aktive blant de voksne hvorav nesten halvparten er kommet til siste år. I motsetning til i de andre aldersgruppene er det mennene som øker mest i denne aldersgruppen. Veksten er totalt på 9,0 prosent som marginalt bedre enn befolkningsveksten. Kvinneandel er redusert med 0,1 prosentpoeng Siste 6 år Siste år Kvinner Menn Summert Andel kvinner 34,3 % 34,0 % 33,9 % 33,5 % 34,3 % 33,9 % 34,2 % 32,9 % 41,3 % 19

20 3.4 BEDRIFTSIDRETTEN Innenfor bedriftsidretten har en valgt å betrakte aktivitetstallene som sammenfallende med de individuelle og personlige medlemskap. Aktivitetstallet i de forskjellige aldersgrupper er vist nedenfor. Kvinner Menn Summert Sum K Sum M Totalt PARAIDRETT Antall aktive innenfor paraidretten viser en nedgang på tre prosent siste år og en nedgang på tolv prosent siste seks år. Tallene er svært usikre da paraidrettsutøvere ikke registreres særskilt i medlemsregistrene. NIF gjør for ordens skyld oppmerksom på det er det ikke anledning til å gjøre. Tallene vil derfor variere fra år til år. I 2016 økte for eksempel antall aktive med 35 prosent Siste 6 år Siste år Anslag Tallmaterialet bør derfor kun betraktes som et grovt anslag på det samlede omfanget. 3.6 AKTIVE I SÆRIDRETTENE Det er 13 særforbund som har over aktive når en ser bort fra Bedriftsidrettsforbundet. Utviklingen til disse 13 er vist nedenfor. Store og tradisjonelle idretter som håndball, gymnastikk og turn, svømming og skyting har imponerende vekst i seksårsperioden, mens ski og golf viser stor tilbakegang. Også nyere idretter som kampsport og innebandy viser fin framgang. Friidrett og rytter viser størst økning i år. For friidrettsdel skyldes dette trolig en feilrapportering i 2015 og Fotball viser en vekst på fem prosent og holder med et stort sett tritt med befolkningsveksten. Fire forbund har mer enn aktive mot fem årene før. Summerte tall Endring Særforbundene år Siste år Norges Fotballforbund % 2 % Norges Skiforbund % -3 % Norges Håndballforbund % 6 % Norges Gymnastikk- og Turnforbund % 4 % Norges Golfforbund % -1 % Norges Friidrettsforbund % 12 % Norges Svømmeforbund % 3 % Norges Cykleforbund % -2 % Norges Kampsportforbund % 2 % Norges Studentidrettsforbund % 0 % Norges Skytterforbund % -1 % Norges Rytterforbund % 10 % Norges Bandyforbund % 5 % 20 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

21 Tabellen nedenfor viser de 13 særforbundene som har hatt en vekst på mer enn 30 prosent i seksårsperioden. Lista inneholder stort sett nyere idretter, men også noen tradisjonelle idretter viser stor prosentvis vekst. At enkelte små og nye idretter vokser kraftig er ikke overraskende. Det signaliserer fornyelse og tilpasning til nye trender. Ni av de 13 har under aktive. Summerte tall Endring Særforbundene år Siste år Norges Triathlonforbund % 1 % Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund % 0 % Norges Squashforbund % 0 % Norges Amerikanske Idretters forbund % 3 % Norges Klatreforbund % 13 % Norges Fekteforbund % 16 % Norges Hundekjørerforbund % 36 % Norges Bueskytterforbund % 11 % Norges Studentidrettsforbund % 0 % Norges Cricketforbund % 17 % Norges Padleforbund % 13 % Norges Ishockeyforbund % 8 % Norges Styrkeløftforbund % 8 % Utvikling innenfor de forskjellige aldersgruppene Utviklingen innenfor de forskjellige alderssegmentene er vist i tabellene nedenfor. Barn 6-12 år 13 av særforbundene har en vekst på over 40 prosent og fem av de har mer enn doblet antall aktive i seksårsperioden. Lista inneholder både nyere og mer tradisjonelle idretter. Summerte tall Endring Særforbundene år Siste år Norges Ake-, Bob- og Skeletonf % 12 % Norges Fekteforbund % 2 % Norges Triathlonforbund % -7 % Norges Kickboxingforbund % 18 % Norges Amerikanske Idretters fo % 15 % Norges Bokseforbund % 19 % Norges Klatreforbund % 9 % Norges Gymnastikk- og Turnfor % 8 % Norges Cricketforbund % 27 % Norges Roforbund % -17 % Norges Vannski- og Wakeboard % -3 % Norges Bandyforbund % 3 % Norges Ishockeyforbund % 6 % Særforbundene % 2 % Ungdom 21

22 13 særforbund har hatt en vekst på 20 prosent eller mer. Lista inneholder både nyere og mer tradisjonelle idretter. Summerte tall Endring Særforbundene år Siste år Norges Ake-, Bob- og Skeletonf % 0 % Norges Triathlonforbund % -2 % Norges Fekteforbund % 28 % Norges Cricketforbund % 31 % Norges Skøyteforbund % 21 % Norges Softball og Baseballforb % 25 % Norges Bueskytterforbund % 9 % Norges Hundekjørerforbund % 33 % Norges Ishockeyforbund % 13 % Norges Gymnastikk- og Turnfor % 4 % Norges Håndballforbund % 6 % Norges Curlingforbund % 47 % Norges Roforbund % 26 % Særforbundene % 3 % Unge voksne 11 særforbund har hatt en vekst på over 30 prosent. Lista inneholder både nyere og mer tradisjonelle idretter. Summerte tall Endring Særforbundene år Siste år Norges Ake-, Bob- og Skeletonfor % -11 % Norges Triathlonforbund % -45 % Norges Squashforbund % 21 % Norges Amerikanske Idretters forb % 0 % Norges Roforbund % 18 % Norges Studentidrettsforbund % 0 % Norges Hundekjørerforbund % 36 % Norges Volleyballforbund % -3 % Norges Padleforbund % 5 % Norges Badmintonforbund % 21 % Norges Skøyteforbund % 13 % Særforbundene % 1 % 22 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

23 Voksne Hele 17 særforbund kan vise til en vekst på over 40 prosent. Lista inneholder mange tradisjonsrike særforbund, men også noen yngere. Det kan se ut som de nye idrettene ennå ikke har fått likestort innpass blant de eldre som blant yngere utøvere. Summerte tall Endring Særforbundene år Siste år Norges Triathlonforbund % 9 % Norges Ake-, Bob- og Skeletonfor % 1 % Norges Squashforbund % -6 % Norges Amerikanske Idretters For % 17 % Norges Styrkeløftforbund % 10 % Norges Klatreforbund % 16 % Norges Vektløfterforbund % 22 % Norges Hundekjørerforbund % 39 % Norges Bueskytterforbund % 17 % Norges Judoforbundet % -6 % Norges Cricketforbund % 6 % Norges Bandyforbund % 8 % Norges Håndballforbund % 17 % Norges Volleyballforbund % 9 % Norges Ishockeyforbund % 19 % Norges Studentidrettsforbund % 0 % Norges Padleforbund % 13 % Særforbundene % 4 % 23

24 3.7 AKTIVE I IDRETTSKRETSENE Figuren nedenfor viser antall aktive i de forskjellige idrettskretser. Idrettskretsene har svært ulik størrelse i forhold til medlems- og aktivitetstall. Flest aktive er det i Oslo, mens det færrest i Finnmark. Figuren nedenfor viser forholdet mellom aktivitetstallene i hver idrettskrets sammenholdt med befolkningens størrelse. Trøndelagsfylkene og Sogn og Fjordane skiller seg positivt ut, mens Nordland og Østfold henger etter. 24 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

25 Barn og ungdom I figuren nedenfor ser en på aldersgruppen 6-19 år samlet. Her er det igjen Trøndelagsfylkene og Sogn og Fjordane som dominerer, mens Østfold og Vestfold henger etter. 3.8 KVINNERS DELTAKELSE I DE FORSKJELLIGE IDRETTSKRETSENE Det er et viktig mål å oppnå lik mulighet for deltakelse for begge kjønn. Om en ser på aldersgruppen 6-19 år, ser en at det er relativt små ulikheter i kvinners deltakelse mellom de forskjellige idrettskretsene. Andelen varierer mellom 43 og 49 prosent. I Finnmark har en nesten samme antall aktive blant begge kjønn. 25

26 Ser på voksne kvinner i aldersgruppen 20+ er forskjellene noe større. Her varierer kvinnenes andel fra 45 prosent i Nord-Trøndelag til 37 prosent i Østfold. 26 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

27 4 ANSATTE I NORSK IDRETT 4.1 UTVIKLINGEN I SENTRALLEDDENE Ansatte Antall ansatte er vokst med 23 prosent siste fem år. Det er stor forskjell mellom utviklingen i Idrettsforbundet hvor antall ansatte er økt med 3 prosent, idrettskretsene inkludert ansatte i Olympiatoppens regioner hvor antall ansatte er økt med 19 prosent og i særforbundene hvor veksten har vært 29 prosent. Antall ansatte i idrettsforbundet ble redusert med 19 i personer i løpet av For øvrig varierer tallene en del hos alle organisasjonsleddene fra år til år på grunn av midlertidige prosjektansettelser. Ansatte Siste 5 år Siste 5 år Siste år Idrettsforbundet % -19 Idrettskretsene inkl reg ansatte OLT % 11 Særforbund % 30 Samlet sum % Årsverk Utviklingen i antall årsverk følger i stor grad utviklingen i antall ansatte. Både faste og midlertidige årsverk er med i tallene. Årsverk Siste 5 år Sits 5 år Siste år Idrettsforbundet % -17 Idrettskretsene inkl reg ansatte OLT % 0 Særforbund % 12 Samlet sum % -5 27

28 Antall årsverk i sentralleddene Idrettsforbundet Idrettskretsene inkl reg ansatte i OLT Særforbund FORHOLDET MELLOM REGIONALT OG SENTRALT ANSATTE Ansatte 64 prosent av de ansatte er ansatt sentralt, mens 36 prosent arbeider regionalt. Veksten har vært størst blant regionalt ansatte de siste fem årene. Ansatte Andel Siste 5 år Siste 5 år Sentralt % % Regionalt % % Samlet sum % % Årsverk Utviklingen i antall årsverk følger i stor grad utviklingen i antall ansatte. Årsverk Andel Siste 5 år Siste 5 år Sentralt % % Regionalt % % Samlet sum % % 28 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

29 4.3 ANSATTE I NIF Statistikken over antall ansatte er hentet fra NIFs årsberetninger for de aktuelle årene. Idrettskretsene har hatt en jevn vekst. Veksten er stort sett knyttet til prosjektstillinger. Disse er oftest finansiert av det offentlige. Nær halvparten av de ansatte er knyttet til idrettskretsene. Olympiatoppen har hatt en begrenset vekst de siste årene, men ble styrket noe fram til Sentraladministrasjonen er styrket på vitale områder de siste årene, både innenfor økonomi, personal, juridisk, barn og ungdom og organisasjon. Den største styrkingen har vært innenfor idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvor det ble et kraftig løft i Antall ansatte ble redusert med fire i løpet av Fellestjenestene grunnfinansieres fra NIFs budsjett, men er i hovedsak selvfinansierende gjennom fakturering av IT-tjenester, husleie og fakturering av regnskapstjenester. Antall ansatte er sterkt knyttet til utvikling og drift av idrettssystemene og utviklingsprosjekter knyttet til disse. Det ble gjennomført en omfattende nedbemanning innenfor IT i 2017 og antall ansatte er redusert med 15 innenfor området fellestjenester, Ansatte Andel Siste 6 år Siste 6 år Idrettskrets % % Olympiatoppen % 9 14 % Sentraladministrasjonen % 6 11 % Fellestjenester % 3 6 % Samlet sum % % 29

30 5 KOMPETANSEUTVIKLING INNLEDNING Ved omleggingen av Post 3-forvaltningen i 2013 ble gjennomførte kompetansetiltak i organisasjonen en sentral del av beregningsgrunnlaget for støtten til særforbundene. På samme måte registrerer idrettskretsene sine kompetansetiltak for å utløse kompetansetilskudd over Post 1. Det har motivert organisasjonsleddene til en mer systematisk registrering av kurs og klubbutvikling. Dette er viktig for den enkelte deltagers utvikling og idretts-cv, idrettslagenes organisasjons- og aktivitetsutvikling, og for særforbundenes mulighet for å ha oversikt over egen virksomhet og treffe med riktige kompetansetiltak i fremtiden. For NIF gir registreringen en god oversikt over særforbundene og idrettskretsenes samlede arbeid med kompetanseutvikling, og danner grunnlaget for økonomiforvaltning. I tillegg gis det i nøkkeltallsrapporten et totalbilde over norsk idretts arbeid med kompetanseutvikling i 2017, og utviklingen de siste årene inkludert satsningsområder som god kjønnsbalanse og utvikling av unge trenere og ledere er første år hvor all kompetanseutvikling er samlet i nytt registreringsverktøy gjennom idrettskurs.no. Ved overgangen til Idrettskurs har alle kursmaler blitt lagt inn på nytt, og vært gjennom ny godkjenning av NIF for å kvalitetssikre innhold og riktig kategorisering. Dette vil i årene fremover også gi en bedre oversikt, og mer korrekt statistikk. For å øke fleksibiliteten i bruken av malene har mange særforbund valgt å dele opp noen av de lengre kursene i flere mindre moduler. Dette vil delvis forklare en svært stor økning i antall tiltak, og antall personer i 2017 da hver enkelt modul kan registreres som ett kurs. Antall timer gjennomførte kurs og deltagertimer (antall deltagere X antall timer kurs) vil likevel være direkte sammenlignbart med tidligere år. «Andre kurs» I gjennomgangen under benyttes kategorien "andre kurs" i enkelte tabeller. Det gjenspeiler organisasjonen mangfold, både i aktivitet og arbeidsmåter. Eksempler på slike kurs er funksjonærskolering, idrettsanlegg, graderinger, sikkerhet, ferdighetsopplæring og en rekke organisatoriske møter og fellestiltak. Dette omtales i liten grad nedenfor. Nedgangen i denne kategorien skyldes delvis bedre kategorisering i dagens system, og delvis at en del selvutviklingskurs ikke gir økonomisk uttelling og derfor heller ikke blir registrert i idrettskurs. ANTALL TILTAK Antall avholdte kurs i regi av idrettsorganisasjonen fra 2013 til 2017 har hatt en positiv utvikling på 104 prosent, og siste år med 45%. Det er likevel grunn til å anta at økningen skyldes flere forhold omtalt over, og at det i årene fremover vil bli mer sammenlignbare tall med Av tabellen nedenfor ser en at utviklingen har vært positiv de siste årene på alle hovedområder. 30 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

31 Antall tiltak Siste år Trenerkurs % 161 % Lederkurs % 186 % Dommerkurs % 111 % Klubbutvikling % 78 % Andre kurs % -6 % Sum % 102 % 5.2 ANTALL KURSTIMER De ulike kursene og prosessene som gjennomføres har svært varierende timeomfang. De mest omfattende kursene er trenerkurs og disse utgjør i 2017 for første gang over halvparten av alle kurstimer registrert. Dette viser at den omfattende innsatsen idretten har lagt ned for å øke kvaliteten på trenerne bærer frukter. Nedgangen i antall timer på klubbutvikling, må trolig tilskrives at idrettskretsene og særforbundene har fokus på å få innpass i flere klubber over kortere tid, for å i ettertid kunne tilby mer tilpassede kurs og kompetanseheving ut fra klubbens behov. Dette viser også antall klubbutviklingstiltak i tabellen over som øker 44% siste år, til tross for at timeantallet har gått ned siste år. Kurstimer Siste år Trenerkurs % 58 % Lederkurs % 64 % Dommerkurs % 75 % Klubbutvikling % 31 % Andre kurs % -49 % Sum % 17 % Den totale økningen i kurstimer, 17 % i løpet av perioden, gjenspeiler organisasjonens bevisste satsing på utvikling av kompetansen nært utøverne hos klubbene, idrettskretsene og særforbundene. 31

32 5.3 TOTALT ANTALL PERSONER PÅ KURS Antall deltagere på de ulike tiltakene har fortsatt en gledelig økning. Igjen kan noe av den voldsomme veksten i antall deltagere på 28% siste år delvis tilskrives en oppdeling av noen av de lange kursene i enkeltmoduler, hvor dermed de samme deltagerne for telles flere ganger i løpet av et utdanningsløp, f.eks. trenerkurs. Det kan derfor være mer relevant å se på utviklingen mellom de ulike typene tiltak og mellom kjønnene Totalt antall deltagere I tabellen under ser vi utviklingen i antall deltagere fra 2013 til 2017 fordelt på de ulike tiltakene. I denne perioden har kvinnelige deltagere på kurs økt med hele 73%, mens det for menn har vært 29% økning. Det betyr også at kvinneandelen på kurs har gått fra 30% i 2013 til 36% av deltagerne på kurs i Kvinnene øker mest på alle typer kurs, unntatt lederkurs, noe som i seg selv er utfordrende når man kjenner den lave andelen kvinnelige ledere på alle nivåer av idretten. MENN Utvikling Trenerkurs % Lederkurs % Dommerkurs % Klubbutvikling % Andre kurs % Sum % KVINNER Utvikling Trenerkurs % Lederkurs % Dommerkurs % Klubbutvikling % Andre kurs % Sum % 5.4 ANDELEN KVINNER I KOMPETANSEUTVIKLING I programerklæringen i Idrettspolitisk dokument er ett av målene å engasjere flere kvinner og unge i trener- og lederroller. Ett måleparameter for dette er å se på disse gruppenes deltagelse i kompetanseutvikling. Kvinner Figuren under viser andelen kvinnelige deltagere på de ulike tiltakene. Totalen for alle tiltak viser en kvinneandel på 37%, noe under kvinneandelen i medlemsmassen. Deretter er kvinneandelen ganske lik på trenerkurs (38%), dommerkurs (37%) og klubbutvikling (35%). 32 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

33 Her har kvinneandelen økt svakt siden 2013, mens det på lederutvikling (36%) faktisk har vært en nedgang fra 41% i Andel kvinnelige kursdeltagere pr tiltak 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Trenerkurs Lederkurs Dommerkurs Klubbutvikling Total Sorterer man derimot kvinneandelen basert på hvilke aldersgrupper de tilhører tegner det seg et bilde som utdyper virkelighetsbeskrivelsen. I figuren under ser man at kvinneandelen i aldersgruppen opp til 19 år er hele 51%, noe som er gledelig også fordi den har økt fra å ha ligget rundt 45% siden Den neste aldersgruppen år er tenkelig mødrene som engasjerer seg i barnas aktivitet og tilsvarer 39% av kursdeltagerne. Deretter går kvinneandelen drastisk nedover ettersom alderen øker. I aldersgruppen 60 pluss er det ikke registrert én eneste kursdeltager i % Andel kvinnelige kursdeltagere pr aldersgruppe 50% 40% 30% 20% 51% 39% 35% 32% 24% 10% 0% 0% pluss 33

34 5.5 ALDERSGRUPPENES DELTAKELSE Deltakelsen innenfor aldersgruppene viser stor deltakelse i ungdomssegmentet. De yngste jentenes høye deltakelse er strategisk viktig for den langsiktige utviklingen og kjønnsbalansen på alle nivåer i idrettsorganisasjonen. Menn mellom 40 og 49 år dominerer fortsatt som deltakere Aldersgruppenes kursdeltagelse i år år år år år 60 pluss Menn Kvinner Ser vi på diagrammet under viser dette andelen av kursdeltagerne i hver aldersgruppe. Den yngste gruppen under 19 år, utgjør sammen med aldersgruppen år den største andelen med 28% hver av kursdeltagerne. ALDERSGRUPPENES ANDEL AV KURSDELTAGERE 60 pluss; 4% år; 11% 0-19 år; 28% år; 28% år; 13% år; 16% Med målet om å øke antall unge kursdeltagere under 30 år, er det svært gledelig å se av figuren under at det er gruppen år (87%), og 0-19 år (72%) som øker mest fra 2013 til Dette viser at fokuset på å øke unge kursdeltagere virkelig er fulgt opp i organisasjonen. 34 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

35 Det er kun aldersgruppen 60 pluss som går ned, og det med hele 72% fra 2013, uvisst av hvilken grunn. Aldersgruppenes utvikling % 87% 80% 60% 72% 65% 66% 56% 40% 20% 0% -20% 0-19 år år år år år 60 pluss -40% -60% -80% -72% Utvikling Aldersgruppe Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner % 97 % % 75 % % 76 % % 68 % % 41 % 60 pluss % -100 % Ikke oppgitt % -83 % Sum % 73 % 5.6 DE UNGES TRENER- OG LEDERUTVIKLING Trenerutvikling Trenerutvikling innenfor de unge aldersgruppene er viktig med tanke på grunnlaget for å ta et aktivt ansvar for utviklingen av aktivitetstilbudet. Deltakelsen blant de unge har doblet seg siden Det siste året også trolig forsterket av endrede registreringsrutiner av kurs Utvikling Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner % 91 % % 117 % Sum % 99 % I gruppen under 19 år er kvinnene i flertall, mens det i aldersgruppen er mennene som dominerer. Begge disse mønstrene forsterkes i perioden For å bedre forstå omfanget og utviklingen i trenerutviklingen er det relevant å se på deltagertimer. (Antall deltagere x antall timer kurs) I figuren under ser vi at det både i 35

36 aldersgruppen 0-19 år og år har vært en positiv utvikling siden 2013 med henholdsvis 2,4% og 30%, til tross for en svak nedgang det siste året. Deltagertimer unge på trenerkurs Lederutvikling Når det kommer til lederutvikling blant unge viser tabellen under en nedgang i antall under 19 år på lederkurs i 2017 kontra Mens det i aldersgruppen år har vært en svært positiv utvikling. I årene frem mot Ungdoms-OL i 2016 ble det gjort en særskilt innsats med å utdanne unge ledere som fungerte som frivillige på Lillehammer under lekene. Det er trolig grunnen til at kurven ser ut slik den gjør i denne aldersgruppen Utvikling Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner % -28 % % 180 % Sum % 14 % Her vil det også være relevant å se på deltagertimer for å få det komplette bildet. Diagrammet under viser det samme bildet med en stor oppsving i omfanget med lederkurs for gruppen under 19 år inn mot Ungdoms-OL i Gruppen år har hatt en jevn stigning fra NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

37 Deltagertimer unge på lederkurs Sum 5.7 E-LÆRING E-læringen har de siste årene fått en stadig mer sentral plass i kompetansehevingen i organisasjonen, og særlig på trenerutvikling. Samtidig som antallet tilgjengelige e-kurs har økt, har også utviklingen i unike brukere i idrettens e-læringsportal eksplodert, og det er per 1/ over unike brukere. Forventningen er at dette tallet vil fortsette også de neste årene etter hvert som flere av særforbundene tar i bruk e-læring som supplement til kompetanseutviklingen Unike brukere e-læring /

38 6 TILRETTELEGGING FOR IDRETTSAKTIVITET 6.1 SPILLEMIDLER FRA NORSK TIPPING Hovedfordelingen Norsk Tippings overskudd til idrettsformål fordeles av Regjeringen. Det ble fordelt millioner kroner i Tilskuddene fordeles på seks hovedposter. Fordelingen er vist i tabellen nedenfor. Hovedfordelingen 2017 Post 1 Idrettsanlegg Post 2 Nasjonalanlegg Post 3 FoU Post 4 Spesielle aktiviteter (inkl. ADN) Post 5 NIF (inkl SF og IK) Post 6 Lokale aktivitetsmidler Samlet sum ) Post 2 ble i tillegg tilført 30 mill.kroner i disponible midler Det har vært en stor økning i spillemidler fordelt til idrettsformål. Tilskuddene er økt med millioner kroner siden 2011 noe som utgjør 67 prosent. Prisstigningen har til sammenligning vært 13 prosent i perioden. Økningen kommer som et resultat av Norsk Tippings økede overskudd, og av endringen av tippenøkkelen. Overføringene er økt med 175 millioner kroner fra Utviklingen er vist i figuren under. 38 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

39 Hovedpostenes utvikling Figuren nedenfor viser utviklingen for de forskjellige hovedpostene. Nær 95 prosent av midlene fordeles til: Post 1 idrettsanlegg Post 5 NIF (inkl. særforbund og idrettskretser) Post 6 lokale aktivitetsmidler Utvikling for de forskjellig hovedpostene har vært svært forskjellig. Utvikling i post 1 idrettsanlegg Overføringene til post 1 er økt med 706 millioner kroner til millioner kroner. Dette er nær en fordobling på seks år. 56 prosent av spillemidlene ble fordelt til idrettsanlegg i Dette er en økning på syv prosentpoeng siden

40 Utvikling i post 5 NIF (inkl. særforbund og idrettskretser) Overføringene til post 5 er økt med 118 millioner kroner siden dette tilsvarer en vekst på 21 prosent. 26 prosent av spillemidlene ble fordelt til post 5 i Dette er en nedgang på ti prosentpoeng siden Utvikling i post 6 lokale aktivitetsmidler Tilskuddene til idrettslagene gjennom post 6 er økt med 181 millioner kroner siden 2011 og er kommet opp i 337 millioner kroner. Dette er mer enn en fordobling i perioden. 13 prosent av spillemidlene ble fordelt til dette formålet i 2017 noe som er en økning på tre prosentpoeng. 40 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

41 Postene 3 og 4 har også hatt en god utvikling med en vekst på henholdsvis 40 og 82 prosent i perioden. Post 2 har hatt en nedgang på 45 prosent siden Dersom en tar hensyn til tilleggsbevilgningen på 30 millioner kroner som ble gitt samtidig med hovedfordelingen har tilskuddene over denne posten økt med nær 60 prosent. Utvikling innenfor post 5 NIF (inkl. idrettskretser og særforbund) Post 5 omhandler tildelingen til idrettsorganisasjonen. Tildelingen er fordelt på fire underposter. Totalt ble det fordelt 686 millioner kroner over post 5 i prosent av midlene fordeles som grunnstøtte til særforbundene, 21 prosent går til toppidrett, NIF inkludert idrettskretsene mottar 19 prosent, mens 23 prosent fordeles til barn, ungdom og breddeaktiviteter. Post 5 NIF - millioner kroner 2017 Andel av post 5 Post 5.1 Grunnstøtte NIF 130,0 19 % Post 5.2 Grunnstøtte særforbund 248,0 36 % Post 5.3 Barn, ungdom og bredde 161,0 23 % Post 5.4 Toppidrett 145,0 21 % Samlet sum 686,0 100 % Det har vært en stor forskjell i utviklingen for disse fire postene siden Tilskuddene til de såkalte aktivitetspostene 5.3 og 5.4 er økt med henholdsvis 39 og 22 prosent, mens grunnstøtten til særforbundene og NIF er økt med henholdsvis 18 og syv prosent. Prisstigningen i perioden har vært 13 prosent. Årlig tildeling til de forskjellige formålene er vist nedenfor. Post 5 NIF - millioner kroner Siste 6 år Siste 6 år Post 5.1 Grunnstøtte NIF 121,0 117,0 120,0 122,0 130,0 135,0 130,0 9,0 7 % Post 5.2 Grunnstøtte særforbund 209,5 209,5 212,5 215,0 232,0 237,0 248,0 38,5 18 % Post 5.3 Barn, ungdom og bredde 131,5 131,5 134,5 139,0 146,0 153,0 161,0 29,5 22 % Post 5.4 Toppidrett 104,0 108,0 113,0 117,0 128,0 135,0 145,0 41,0 39 % Samlet sum 566,0 566,0 580,0 593,0 636,0 660,0 684,0 118,0 21 % Årlig vekst 0,0 % 2,5 % 2,2 % 7,3 % 3,8 % 3,6 % 41

42 Utviklingen innenfor post 5.1 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt Tilskuddene over post 5.1 fordeles internt til fire formål. Disse er: NIF sentralt Idrettskretsene Idrett for personer med nedsatt funksjonsevne Fellestjenester NIF sentralt utgjøres av NIFs politiske og administrative ledelse, administrasjon og fagavdelinger. Idrettskretsenes rammetilskudd og tilskudd til regionalt kompetansearbeid har en egen ramme med egen fordelingsmodell. I 2008 ble ansvaret for idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne overført til NIF og særforbundene. NIF overtok den nasjonale rådgiverfunksjonen og ansvaret for de regionale utviklingskonsulentene. Dette området ble kraftig styrket ved tildelingen av spillemidler i Fellestjenestene omfatter felles IKT-tjenester og deler av driften av Idrettens Hus på Ullevaal Stadion. Tabellen nedenfor viser årlig bruk av midler på tiltakene beskrevet over. Post 5.1 Grunnstøtte NIF Siste 6 år Siste 6 år NIF sentralt % Idrettskretsene % idrett for funksjonshemmede % Fellestjenester % Samlet sum % Idrett for funksjonshemmede ble styrket ved spillemiddeltildelingen i 2015 og økningen innenfor dette området har vært på nær åtte millioner kroner eller 150 prosent. Tilskuddene til idrettskretsene har stort sett fulgt prisstigningen i perioden, mens det kun har vært gitt en liten økning til fellestjenester. 42 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

43 Tilskuddene til NIF sentralt er redusert med 11 prosent eller nær fem millioner kroner. Tar en hensyn til prisstigningen er reduksjonen reelt sett på over 10 millioner kroner og tilsvarer et kutt på nesten 25 prosent. Grasrotandelen Grasrotandelen ble innført i 2009 og er en viktig inntektskilde for mange idrettslag. Det ble totalt fordelt 455 millioner kroner i 2017 hvorav 266 millioner kroner gikk til kategorien idrett. I tillegg til idrettslagene inneholder denne kategorien noen få andre organisasjoner som ikke er medlem av NIF. NIF har valgt å benytte totaltallet for gruppen i oversiktene i denne rapporten. Idrettens andel av grasrotmidlene har vært jevnt synkende og var i 2017 lavere enn andelen NIF mottar gjennom tippenøkkelen. Til tross for at andelen er redusert er tilskuddene til idrettslagene økt med 75 millioner kroner i perioden. Grasrotandelen (mill kroner) Utbetalt totalt Utbetalt til idrett Prosentvis økning til idrett 14,7 % -2,3 % 3,7 % 8,1 % 11,3 % -0,4 % Idrettens andel av totalen 65 % 64 % 63 % 62 % 61 % 60 % 58 % Belago Belago ble innført i 2012 og er samling interaktive spill som tilbys på Norsk Tippings spillterminaler. Spillterminalene er utplassert i bingohaller i hele landet. Belago genererte totalt 65 millioner kroner til gode formål i Idrettens andel av disse midlene er ennå ikke kjent for NIF, men basert på idrettens andel de siste årene har NIF antatt at idretten har mottatt 32 millioner kroner. Overskuddet fra disse spillene fordeles ikke gjennom tippenøkkelen, men fordeles til de organisasjoner som får inntekter fra den aktuelle bingohall Siste 6 år Belago Totale midler generert av Norsk Tipping Norsk Tipping genererte nær 2,9 milliarder kroner til idrettsformål i Dette tilsvarer rundt kroner pr medlemskap. Det har vært en vekst på millioner kroner siden 2011 noe som tilsvarer 66 prosent. Prisstigningen har til sammenligning vært 13 prosent. Overføringene var i 2017 over 900 millioner kroner høyere enn de ville vært dersom en kun hadde fått kompensert prisstigningen siden

44 6.2 MIDLER BEVILGET OVER STATSBUDSJETTET Kompensasjon for vare- og tjenestemoms Idretten mottok 487 millioner kroner i momskompensasjon i Idrettslagenes andel av dette var 357 millioner kroner. Sentralleddene pluss noen aksjeselskap fikk kompensert 105 millioner kroner, mens øvrige organisasjonsledd mottok til sammen 382 millioner kroner NIF Aksjeselskaper Idrettskretser Særforbund Bedriftsidrettslag Bedriftsidrettskretser Særkretser Regioner Idrettsråd Klubber Sum Godkjente søknadsbeløp ble avkortet med 23 prosent. Ved full kompensasjon ville idretten mottatt ytterligere 182 millioner. Idrettslagene mistet på denne måten en kompensasjon verdt 133 millioner kroner. Innvilgelsesgraden økte fram til og med 2014, men har blitt redusert de tre siste årene. 44 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

45 Utviklingen fra 2011 er vist i tabellen nedenfor og er illustrert i figuren på neste side. mva komp varer og tj. (mill kron Søknadsgrunnlag Utbetalt til lokalledd Utbetalt til andre ledd Utbetalt totalt Innvilgelsgrad 51,2 % 48,9 % 70,0 % 80,9 % 78,2 % 75,3 % 72,8 % Kompensasjon for moms ved bygging av idrettsanlegg Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg ble innført i Ordningen omfatter alle anlegg som faller inn under spillemiddelordningen. Alle godkjente søknader ble innvilget fullt ut i 2017 og det ble utbetalt 169 millioner kroner i momskompensasjon til idrettslagene som hadde bygget egne anlegg. Det var en nedgang i søknadsbeløpet i 2017 sammenlignet med året før. Med unntak av i 2012 har alle søkere fått kompensert betalt merverdiavgift fullt ut. mva komp idrettsanlegg (mill kroner) Total ramme Antall godkjente søknader Søknadsgrunmnlag Utbetalt Innvilgelsgrad 100,0 % 89,3 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 99,8 % 100,0 % 6.3 FYLKESKOMMUNALE UTGIFTER TIL IDRETT Fylkeskommunenes bruk av penger på idrett er hentet fra SSBs KOSTRA tall. Tallene har variert kraftig og uforklarlig fra år til år. Det er usikkert om tallet representerer fylkeskommunes bruk av midler det enkelte år på en god måte. 45

46 Ordningene for fylkestilskudd til idrett er svært ulike rundt i landet. Det vanligste er at fylkene tideler midler gjennom idrettskretsene. Mottatte midler er i ulik grad øremerket. Noen fylkeskommuner bidrar også med støtte til idrettslag som bygger egne anlegg. Fylkeskommunen (mill. kroner) Idrett (kilde:kostra) KOMMUNALE TILSKUDD OG UTGIFTER TIL IDRETT Mange kommuner yter direkte støtte til idrettslag. SSBs Kostra tall oppgir samlet støtte til idretts- og skytterlag. NIF har i rapporten benyttet tallet som tilskudd til idrettslag. Kommunene bidro med tilskudd på til sammen 428 millioner kroner til idrettslagene i Dette er en økning på 151 millioner kroner på seks år. Tabellen nedenfor viser kommunenes samlede netto driftsutgifter og brutto investeringer i idrett. Tilskuddene inngår i kommunenes netto driftsutgifter. Tallene er hentet fra SSB (KOSTRA tall) for funksjonskodene 380 idrett og 381 kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg. Tidligere år har NIF kun tatt med funksjonskode 380 for investeringer. Tabellen er omarbeidet i år og også investeringer ført på funksjonskode 380 er inkludert. Driftsutgiftene viser en jevn økning i perioden, mens investeringene falt de første årene før de igjen har begynt å stige. Netto driftsutgifter passerte for første gang fire milliarder kroner og har steget med nær 1,5 milliard kroner på seks år. Investeringene økte med 600 millioner kroner fra 2016 og har økt med nær 800 millioner på seks år. Investeringene nærmet seg 4 milliarder kroner i Kommunale midler (mill.kroner) Siste 6 år Brutto investering, (f ) Utvikling (%) -7,4 % -7,7 % 6,2 % 0,2 % 16,7 % 17,8 % 25 % Netto drift, (f ) Utvikling (%) 7,6 % 7,6 % 5,4 % 4,0 % 9,9 % 11,2 % 55 % 46 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

47 6.5 ANDRE TILSKUDD OFFENTLIGE TILSKUDD Idretten mottar også noen andre tilskudd fra det offentlige. Disse er det ikke redegjort for i denne rapporten, men tilskuddene skal i prinsippet være inkludert i totaltallene som presenteres for de forskjellige organisasjonsleddenes økonomi. 6.6 TILSKUDD TIL IDRETTSLAGENE FRA ENTRPRENØRBINGO Deler av overskuddet fra entreprenørbingo tildeles gode formål. Idretten har de siste årene mottatt omtrent halvparten av disse midlene. Entreprenørbingoen genererte totalt 176 millioner kroner til gode formål i Dette er en liten nedgang fra NIF er ikke kjent med hvor stort beløp som gikk til idretten, men basert på tidligere års andeler har vi estimert tilskuddene til å utgjøre 86 millioner kroner. Disse tilskuddene er halvert på seks år Siste 6 år Siste 6 år Entreprenørbingo (mill.kr) % 6.7 SENTRALE OVERFØRINGER OG OFFENTLIGE TILSKUDD TIL IDRETTSLAGENE Det har vært en vekst på nær 700 millioner kroner i overføringer til idrettslagene de siste seks årene, og overføringene utgjør nå millioner kroner. Veksten har vært på 70 prosent. Prisstigningen har i samme periode vært på 13 prosent. Som redegjort for under beskrivelsen av de enkelte tilskuddene går en liten del av disse til andre enn idrettslagene, men i og med at samme metodikk er benyttet for alle årene mener NIF at tabellen gir et godt bilde på utviklingen. 47

48 Tilskudd til idrettslag (mill.kroner) Siste 6 år Siste 6 år Kommunale tilskudd % Mva. varer-/tjenester % Mva. idrettsanlegg % Lokale aktivitetsmidler % Grasrotandelen % Belago Bingo % Sum % 48 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

49 7 SENTRALLEDDENES ØKONOMI Sentralleddene rapporterer nøkkeltall til NIF hvert år som en del av oversendelsen av revidert og vedtatt årsregnskap, samt styrenes årsberetning. Nøkkeltallene er lagt ved som vedlegg til denne rapporten: Vedlegg 1: Sentralleddene nøkkeltall 2017 summert Vedlegg 2: Idrettskretsenes nøkkeltall Vedlegg 3: Særforbundenes nøkkeltall SENTRALLEDDENES INNTEKTER Tabellen nedenfor viser hvilke inntekter som ligger igjen i sentralleddene etter at spillemidlene er fordelt. I tillegg ligger både lokale aktivitetsmidlene (LAM) og vare- og tjenestemomsen inne i NIFs tall over andre offentlige tilskudd og prosjektmidler. Inntekter NIF sentralt Idrettskretsene Særforbund Sum Andel Overføringer ,7 % Andre offentlige tilskudd og prosjektmidler ,7 % Markedsinntekter ,3 % Lisenser, kurs- og medlemsinntekter ,2 % Spill og lotterier ,2 % Andre inntekter ,3 % Sum driftsinntekter ,3 % Finansinntekter ,7 % Sum inntekter ,0 % Inntektene domineres av overføring av spillemidler fra Norsk Tipping, samt markedsinntekter, som i hovedsaker tilhører særforbundene og toppidretten. Disse to inntektskildene står for henholdsvis 31 og 25 prosent av samtlige inntekter. 49

50 7.2 SENTRALLEDDENES KOSTNADER Tabellen nedenfor viser kostnadene til NIF, idrettskretsene og særforbundene. 45 prosent av kostnadene er klassifisert som «andre kostnader». Lønn utgjør 25 prosent av samlede kostnader. Omfanget av summerte tilskudd til underliggende ledd er 30 prosent. Posten direkte tilskudd til underliggende ledd inneholder både lokale aktivitetsmidlene (LAM) og vare- og tjenestemomsen. Kostnader NIF sentralt Idrettskretsene Særforbund Sum Andel Varekostnad ,6 % Lønn ,7 % Direkte tilskudd underliggende ledd ,5 % Andre driftskostnader ,9 % Sum driftskostnader ,7 % Finanskostnader ,3 % Sum kostnader ,0 % 7.3 SENTRALLEDDENES AKTIVITETSKOSTNADER Tabellen nedenfor viser summerte aktivitetskostnader i NIF, idrettskretser og særforbund fordelt i forhold til hovedoppgaver. Den største hovedposten er toppidrett og prestasjonsrettet talentutvikling. Her brukes 35 prosent av midlene. 14 prosent brukes til administrasjon og ledelse. Aktivitetskostnader NIF sentralt Idrettskretser Særforbund Sum % Toppidrett og prestasjonsrettet talentutvikling ,2 % Barne-, ungdoms- og breddeidrett ,2 % Organisasjons- og kompetanseutvikling ,6 % Arrangementer og aktivitetsadministrasjon ,7 % Markedskostnader ,0 % Rammvilkår og samfunnskontakt ,6 % Administrasjon og ledelse ,7 % Sum kostnader fordelt på sektorene ,0 % Fordelingen vises grafisk på neste side. 50 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

51 51

52 8 REKLAME- OG SPONSORINNTEKTER Sponsor Insight har kartlagt det norske sponsormarkedet siden 2009, og NIF har samarbeidet med selskapet hvert annet år for å få best mulig data om sponsorinntektene sentralt og på klubbnivå. Hovedundersøkelsene er foretatt annet hvert år og nå sist i NIF har utarbeidet estimater for partallsårene basert på tidligere data. Tallene for 2016 ble således utarbeidet basert på historiske data fram til og med Idretten står for 71 prosent av de samlede inntektene fra sponsormarkedet i Norge, og inntektene har økt jevnt. Med unntak av sponsing av toppserieklubber innenfor fotball, håndball og ishockey har alle hovedkategoriene økt sine sponsorinntekter. Sponsing av arrangementer, utøvere og breddeidrett har styrket sin posisjon, mens sponsing av særforbund/serieforeninger og sponsing at toppserieklubbene har fått redusert sin andel av idrettsmarkedet. Område Andel Siste 6 år Siste 6 år Arrangementer % % Personlige avtaler % % Breddeidrettens avtaler % % Forbund og serieforeninger % % Toppserieklubber % % Sum % % Fotball er den dominerende idrett innenfor sponsormarkedet og mottar 46 prosent av inntektene. I 2011 gikk halvparten av sponsorinntektene til fotball. Område Andel Fotball % Øvrig idrett % Sum % Sponsor Insights undersøkelse skiller ikke mellom sponsing av topp- og breddeidrettsarrangementer. NIF har laget et estimat over fordelingen av sponsorater mellom topp- og breddeidretten. NIF har for året 2017 antatt at 67 prosent av arrangementssponsingen gjelder toppidrett. Tidligere år er sponsorinntektene delt likt mellom de to gruppene. Denne endringen medfører at toppidretten samlet sett øker sine sponsorinntekter også i Arrangementssponsingen utgjør kun åtte prosent av totalen. Område Andel Siste 6 år Toppidrett % 224 Breddeidrett % 430 Sum % 654 Sponsor Insight opererer i sin rapport med sponsorinntekter for forbund. NIF har i denne rapporten valgt å betrakte det som dekkende for sentralleddene i norsk idrett. NIF har videre antatt at det er klubber og deres tilknyttede selskaper som i hovedsak eier arrangementene. Dette gir følgende inntektsfordeling mellom utøvere, forbund og klubber. Område Andel Siste 6 år Personlige avtaler % 95 Forbundenes avtaler % 95 Idrettslagenes avtaler % 463 Sum % NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

53 Særforbundene oppgir, gjennom nøkkeltall basert på regnskap, vesentlig høyere inntekter innenfor kategorien "markedsinntekter" enn de summene Sponsor Insight presenterer. Det skyldes i hovedsak at en rekke inntektstyper som for eksempel medierettigheter faller utenfor det Sponsor Insight har kartlagt. Særforbundenes markedsinntekter har falt merkbart i 2017 sammenlignet med året før. Område Andel Merkantil virksomhet % Sponsorater % Sum markedsinntekter % 53

54 9 ESTIMAT FOR IDRETTENS TOTALE OMSETNING 9.1 IDRETTSLAGENES TOTTALE OMSETNING Idrettslagenes samlede omsetning er estimert basert på opplysninger hentet ut fra lagenes mva. kompensasjonssøknader. Totalt ordinære idrettslag søkte om momskompensasjon, hvorav 366 i ordningen for lag med over 5 millioner in omsetning. Idrettslagene som søkte om momskompensasjon hadde 91 prosent av medlemsmassen. Det er antatt at samtlige idrettslag over 5 millioner kroner i omsetning har søkt slik at de manglende medlemmene hører til i idrettslag med under fem millioner kroner i omsetning. Gjennomsnittskostnaden for per medlemskap i denne gruppen er kroner. Denne kostnaden er i beregningen tillagt de resterende medlemmene. Gjennomsnittskostnaden per medlemskap innenfor bedriftsidretten er basert på de lag som har søkt kroner. Estimatet for den totale omsetningen for disse lagene baserer seg på dette tallet. Den totale omsetningen for idrettslagene er beregnet til snaut 10 milliarder kroner. Inntektsestimat *) Omsetning - IL < 5 mill. i omsetning IL > 5 mill. i omsetning Bedriftsidrettslagene 195 Samlet *) Estimat basert på mva-søknadene (mill.) 9.2 IDRETTSRÅDS, SÆRKRETSER OG REGIONENES SAMLEDE OMSETNING Disse organisasjonsleddenes oppga en samlet omsetning på 448 millioner kroner i sine momssøknader. Denne omsetningen er brukt som et estimat på totalomsetningen da en antar at det store flertallet av disse har søkt momskomensasjon. 9.3 IDRETTENS SAMLEDE OMSETNING Idrettens samlede omsetning er beregnet til 14,2 milliarder kroner. Idrettens aksjeselskaper er ikke tatt med i beregningen. mill.kr NIF Idrettskretser 270 Særforbund Region/særkretser/IR 448 Idrettslag Personlige avtaler utøvere 251 Total omsetning Enkelte offentlige tilskudd fremkommer som en del av omsetningen både hos NIF og i underliggende ledd. 54 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

55 9.4 VERDI AV IDRETTENS DUGNADSINNSATS Dugnadsinnsats er selve bærebjelken i driften av idrettslag rundt om i hele landet. Den frivillige innsatsen er halt avgjørende for norsk idrett. I følge Statisk sentralbyrås satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner for 2016 som ble offentliggjort i oktober 2018 ble det utført frivillige årsverk, hvorav innenfor idretten. SSB oppgir verdien av disse årsverkene til 17,3 milliarder kroner. 55

56 10 BIDRAG TIL TILRETTELEGGING FOR IDRETT I tidligere nøkkeltallsrapporter har NIF utarbeidet et estimat over idrettens samlede inntektsstrømmer. I år har NIF forsøkt å få frem de forskjellige aktørenes bidrag til tilrettelegging for idrettsaktivitet DET OFFENTLIGES BIDRAG Disse er hentet fra tidligere kapitler i denne rapporten og beløper seg til 7,7 milliarder kroner. Finansiering av tilretteleggeing for idrettsaktivitet mill.kr Staten-Mva varer og tjenester 487 Staten-Mva Idrettsanlegg 169 Norsk Tipping-Spillemidler Norsk Tipping-Grasrot og Belago 298 Fylkeskommunale midler 24 Kommunale driftstilskudd 428 Kommunale driftskostnader Totalt IDRETTENS BIDRAG Deler av disse beløpene er inntekter for idretten. De deler av det offentliges bidrag som gis som direkte støtte til idretten er trukket ut av idrettens bidrag slik at idrettens bidrag ikke skal inneholde offentlig støtte. Fra spillemidlene er 28 prosent av post 1.1 idrettsanlegg i kommunene trukket ut sammen med post 1.4 utstyrsmidler, post 4.2 inkludering i idrettslag og postene 5 og 6. Aksjeselskapenes andel av momskompensasjonen er heller ikke trukket ut. Totalt er i overkant av 2,8 milliarder kroner av idrettens omsetning trukket når idrettens eget bidrag skal beregnes. mill.kr Staten-Mva varer og tjenester 480 Staten-Mva Idrettsanlegg 169 Norsk Tipping-Spillemidler Norsk Tipping-Grasrot og Belago 298 Fylkeskommunale midler Kommunale driftstilskudd 428 Kommunale driftskostnader Totalt Videre er alle overføringer til underliggende ledd kun tatt med i inntekten til det leddet hvor tilskuddet faktisk benyttes. 56 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

57 Idrettens økonomiske bidrag er beregnet til 10,6 milliarder kroner. For å få fram idrettens totale bidrag må også verdien av dugnadsinnsatsen tas med. Denne er beregnet til 17,3 milliarder slik at idrettens totale bidrag blir 27,9 milliarder kroner DE FORSKJELLGE AKTØRENES BIDRAG TIL TILRETTELEGGING FOR IDRETTSAKTIVITET Den totale pengemessige verdien av tilretteleggingen er beregnet til 18,3 milliarder kroner og fordeler seg som vist i tabellen og figuren nedenfor. Idretten er selv den klart største bidragsyter og står for 58 prosent av kostnadene. Kommunene bidrar med 23 prosent, mens staten bidrar med 19 prosent inkludert midler generert av Norsk Tipping. Finansiering av tilretteleggeing for idrettsaktivitet mill.kr prosent Statsbudsjettet 656 3,6 % Norsk Tipping ,8 % Fylkeskommunene 24 0,1 % Kommunene ,6 % Idrettens egne inntekter ,9 % Totalt ,0 % Kostnadfsfordeling tilrettelegging for idrettsaktivitet totalt 18,3 milliarder kroner Statsbudsjettet Norsk Tipping Fylkeskommunene Kommunene Idrettens egne inntekter Inkluderes også verdien av dugnaden blir idrettens eget bidrag helt dominerende og idretten framskaffer nesten 80 prosent av verdien tilretteleggingen for idrettsaktivitet selv. 57

58 Bidrag til tilrettelegging for idrettsaktivitet mill.kr prosent Statsbudsjettet 656 1,8 % Norsk tipping ,1 % Fylkeskommunene 24 0,1 % Kommunene ,5 % Idrettens egne inntekter ,3 % Idrettens dugnadsarbeid ,2 % Totalt ,0 % I tabellen nedenfor er statens to bidrag slått sammen. Det samme er kommunenes og fylkeskommunenes. Bidrag til tilrettelegging for idrettsaktivitet mill.kr prosent Staten inkl Norsk Tipping % Kommunene % Idretten inkl dugnad % Totalt % 58 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

59 Det vil alltid være en del usikkerhet knyttet til de forskjellige størrelsene i slike beregninger, men det kan ikke herske noen tvil om at idrettens bidrag både pengemessig og verdimessig, når dugnaden inkluderes, er vesentlig større enn tilskuddene fra det offentlige. 59

60 11 INVESTERINGER I IDRETTSANLEGG Det er tre hovedgrupper som investerer i idrettsanlegg. Det er: Det offentlige som i praksis er kommunene Idrettslag Gruppen «andre 1» Kommunenes investeringsutvikling presentert i kapittel 6.4 passer godt med kommunenes spillemiddelsøknader Kommunale investeringer (mill.kr) Figuren nedenfor er hentet fra NIF og KUDs felles rapport Anlegg og spillemidler 2017 som viser utviklingen i nye spillemiddelsøknader for de samme årene. Investeringene vil komme dels i samme år som søknaden fremmes første gang og dels i de påfølgende årene noe som betyr at i perioder hvor søknadssummene faller vil investeringene ligge noe høyere enn søknadssummen, mens investeringene vil være lavere enn søknadssummen i perioder med vekst i søknadssum. For å komme fram til et estimat over totale investeringer i idrettsanlegg må også idrettslagenes og gruppen «andres» investeringer tas med. NIF er ikke kjent med at det finnes statistikk som viser disse investeringene. Basert på utvikling i nye spillemiddelsøknader fremmet av disse anslår NIF at det totale investeringsnivået i 2017 lå på 5,5-6,0 milliarder kroner. 1 Gruppen «andre» kan være stiftelser, aksjeselskap eller andre frivillige organisasjoner som ikke er en del av NIF systemet. Typiske eksempler er lag tilknyttet Det Frivillige Skyttervesen og forskjellige friluftslivsorganisasjoner 60 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

61 12 KJØNNS- OG ALDERSSAMMENSETNINGEN BLANT DE SOM STYRER NORSK IDRETT 12.1 LIKESTILLING I STYRINGEN AV NORSK IDRETT Det er et mål at styringen av norsk idrett skal gjenspeile medlemsmassen. Det er i september 2018 foretatt en gjennomgang av styresammensetningen i nær organisasjonsledd som er registrert i Frivillighetsregisteret. Disse organisasjonsleddene har tilsammen styremedlemmer. Kvinneandelen utgjør 36,3 prosent. Dette er en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra forrige undersøkelse (september 2017). Kvinneandelen har økt med 4,5 prosentpoeng til 43,6 prosent i de sentrale ledd (NIF/særforbund/idrettskretser), mens den er noe redusert for gruppene særkrets/region og klubb/idrettsråd. I og med at klubber og idrettsråd utgjør 96 prosent av enhetene blir den totale utviklingen svært lik utviklingen innenfor denne gruppen. I fjorårets undersøkelse inngikk noen flere organisasjoner enn NIF/SF/IK i gruppen «sentrale ledd». I sentralleddene er andelen kvinner med styreverv høyere enn andelen kvinner i medlemsmassen. Kolonne1 Antall enheter Kvinner Menn Totalt % kvinner % menn NIF+SF+IK ,6 % 56,4 % Særkrets/Region ,5 % 60,5 % Klubb + idrettsråd ,1 % 63,9 % Sum ,3 % 63,7 % Ser en kun på styreledere er menn sterkt overrepresentert. Dette gjelder på alle nivåer, men kvinneandelen er spesielt lav blant styreledere i sentralleddene. Kvinner innehar kun 21 prosent av styreledervervene i NIF/SF/IK. Til tross for denne lave andelen er dette en økning sammenlignet med forrige undersøkelse. Totalt sett er det en ubetydelig økning av andelen kvinnelige styreleder. Andelen går opp med 0,1 prosentpoeng fra 24,4 prosent til 24,5 prosent. Antall enheter Kvinner Menn Totalt %kvinner % menn NIF+SF+IK ,8 % 79,2 % Særkrets/region ,7 % 71,3 % Klubb + idrettsråd ,4 % 75,6 % Sum ,5 % 75,5 % 61

62 12.2 STYREDELTAKELSE I FORHOLD TIL ALDER De middelaldrene (36-50 år) innehar halvparten av alle styreverv i organisasjonen. 25 prosent av styremedlemmene er under 35 år. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra siste undersøkelse. 25 prosent av styrevervene innehas av personer over 50 år. Dette er en nedgang på 3 prosent siden siste undersøkelse. til styremedlemmene er redusert siste år. Mye tyder på at gjennomsnittsalderen Ser en på kjønnsbalansen for de forskjellige alderssegmentene så faller kvinneandelen etter hvert som alderen øker helt til en kommer til aldersgruppen 80+. Kvinner innehar 40 prosent av alle styreverv som innehas av de under 51 år. Dette gjelder 75 prosent av samtlige styreverv. Alder 0-25 år år år år år 80+ Sum Antall styreverv kvinner Antall styreverv menn Antall styreverv aldersgruppen Aldersgruppens andel 8,3 % 17,1 % 49,5 % 20,5 % 4,6 % 0,1 % 100,0 % Kvinneandel 48,9 % 41,9 % 38,4 % 25,1 % 19,7 % 34,8 % 36,3 % 12.3 KJØNNSBALANSEN BLANT ADMINISTRATIVE LEDERE Menn er i stor grad overrepresentert blant daglige ledere på alle nivåer i organisasjonen. Kvinneandelen utgjør kun 24 prosent. Til tross for det lave nivået er kvinneandelen økt med 1,5 prosentpoeng siste år. Kvinneandelen er høyest for særkrets/regionnivået, mens økningen er størst innenfor gruppen NIF/særforbund/idrettskrets. Antall enheter Kvinner Menn Totalt % Kvinner % Menn NIF+SF+IK ,6 % 71,4 % SK/Region ,8 % 64,2 % Klubb+idrettsråd ,0 % 77,0 % Sum ,0 % 76,0 % 62 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund

63 13 VEDLEGG Vedlegg 1 Sentralleddenes økonomi Vedlegg 2 Idrettskretsenes økonomi Vedlegg 3 Særforbundenes økonomi Vedlegg 4 Idrettskretsenes medlemstall Vedlegg 5 Særforbundenes aktivitetstall Vedlegg 6 Særforbundenes utvikling Vedlegg 7 Særforbundenes utvikling 6-12 år Vedlegg 8 Særforbundenes utvikling år Vedlegg 9 Særforbundenes utvikling år Vedlegg 10 Særforbundenes utvikling 26 år pluss Vedlegg 11 Aktivitetstall Norges Bedriftsidrettsforbund Vedlegg 12 Fylkenes aktivitetstall 63

64 64 NØKKELTALL 2017 / Norges idrettsforbund Vedlegg 1 Sentralleddenes økonomi

65 65