66 (132) kv Mauranger-Jukla- Eidesfossen

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 66 (132) kv Mauranger-Jukla- Eidesfossen Kvinnherad og Jondal kommuner i Hordaland fylke

2 Tiltakshaver Haugaland Kraft Nett AS Referanse Dato 5. januar 2018 Notatnummer KN-notat 5/2017 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Katrine Stenshorne Odenmarck Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Haugaland Kraft Nett AS tillatelse for å bygge ny 66 (132) kv kraftledning mellom Mauranger transformatorstasjon, via Jukla pumpekraftverk og frem til Eidesfossen transformatorstasjon. Kraftledningen er ca. 22,5 km lang. NVE har også gitt ekspropriasjonstillatelse for det omsøkte nettanlegget. Dette innebærer utbyggingen Det omsøkte tiltaket innebærer å erstatte eksisterende 66 kv-kraftledning med en ny 66 (132) kv kraftledning. Kraftledningen skal fortsatt driftes på 66 kv, men er dimensjonert for en fremtidig spenningsoppgradering til 132 kv. Ny kraftledning skal hovedsakelig bygges parallelt med eksisterende trasé, og gammel ledning skal rives når ny ledning settes i drift. Ledningen skal bygges med H-master som dagens ledning. Dette betyr at det i driftsfasen av anlegget ikke blir en vesentlig endring sammenliknet med i dag. Anleggsfasen vil medføre ulemper for nærmiljøet rundt anlegget i form av støy, økt trafikk og potensielt negative virkninger for hekkende rovfugl. På strekningen mellom Breidsete og Byrkjeland, søkte Statnett om to alternative traseer. NVE gir konsesjon til alternativ 1 som følger dages trasé parallelt inn til Eidesfossen transformatorstasjon. For å redusere de negative virkningene av tiltaket, har NVE satt vilkår om at Haugaland Kraft Nett AS skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan. Hvorfor har NVE gitt tillatelse? Det foreligger i dag flere planer om økt utbygging av små og store vannkraftverk i Jondal og vestre Ullensvang. Totalt er det allerede konsesjonsgitt i underkant av 55 MW ny vannkraftproduksjon. Dagens 66 kv-kraftledning mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen har ikke kapasitet til å kunne ta imot denne forventede kraftproduksjonen. I tillegg er ledningen bygget på 60-tallet og vil derfor uavhengig av ny produksjon ha ett behov for oppgradering de nærmeste årene. NVE mener omsøkte tiltak er helt nødvendig for å sikre at konsesjonsgitte vannkraftverk kan knyttes til nett, samtidig som nyttevirkningene av tiltaket innebærer både bedre driftssikkerhet av ledningen og stabil kraftforsyning til samfunnet.

4 Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Endring av konsesjonssøker Omsøkte tiltak Traséalternativer som er trukket Utforming av ny 66 (132) kv-ledning NVEs behandling av søknadene Forskrift om konsekvensutredninger Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av behov Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Vurdering av landskap, visuelle virkninger og friluftsliv Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Vurdering av naturmangfold Kunnskapsgrunnlaget Virkninger for fugl Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper Samlet belastning for naturmangfold, Kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 11 og Vurdering av skogbruk Vurdering av utmarksbeite Vurdering av bi-anlegg Miljø- transport- og anleggsplan NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger og konklusjon NVEs vedtak NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden

5 Side 3 1 Søknaden 1.1 Endring av konsesjonssøker I konsesjonssøknaden datert 3. mai 2016 stod Statnett SF oppført som søker av anleggskonsesjon. I brev av 8. desember 2017 søkte Haugaland Kraft Nett AS om å overta som konsesjonssøknaden til Statnett, og opplyste samtidig om at de overtar eierskapet til kraftledningen mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen fra Statnett. Overdragelsen av eierskapet ble iverksatt fra 1. januar NVE har i de neste kapitlene (kap. 1.2 kap. 3.9) omtalt Statnett som søker, da dette var gjeldende under NVEs behandling av konsesjonssøknaden. Vi gjør likevel oppmerksom på at Haugaland Kraft Nett AS nå er konsesjonssøker, og vil derfor være det energiselskapet som meddeles anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse i denne saken.

6 Side Omsøkte tiltak Statnett SF søkte 3. mai 2016 om konsesjon etter energiloven 3-1 til å oppgradere eksisterende 66 kv kraftledninger mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen til 132 kv spenningsnivå. Tiltaket innebærer å bygge en ny ledning parallelt med eksisterende, for så å rive gammelt anlegg når nytt er bygget. Total lengde på den nye kraftledningen vil bli ca. 22,5 kilometer, avhengig av hvilket traséalternativ som velges. Omsøkte tiltak berører Kvinnherad og Jondal kommuner i Hordaland fylke. Statnett begrunner søknaden med at dagens anlegg er gammelt og at det er behov for økt spenningsnivå for å gi nettkapasitet til ny planlagt vannkraftproduksjon i nordre Kvinnherad, Jondal og vestre Ullensvang. Statnett opplyser om at ny kraftledning planlegges bygget for fremtidig drift på 132 kv spenningsnivå, men vil driftes på 66 kv spenning inntil ny vannkraftproduksjon i Jondal og vestre Ullensvang realiseres. Omsøkte tiltak innebærer følgende traséalternativer: En ny ca. 8,5 km lang 66 (132) kv kraftledning fra Mauranger transformatorstasjon til Jukla pumpekraftverk, som erstatter dagens 66 kv ledning (se figur 1). På dette strekket omsøkes kun ett traséalternativ. Figur 1: Kart over omsøkte trasé mellom Mauranger og Jukla. Mørk blå linje viser eksisterende 66 kv ledning og lys blå linje viser ny omsøkt 132 kv ledning. Kilde: NVE Atlas

7 Side 5 En ny ca. 14 km lang 66 (132) kv kraftledning fra Jukla pumpekraftverk til Eidesfossen transformatorstasjon: o Mellom Jukla og Skyrdalsskaret (se figur 2), var det tidligere omsøkt to alternative traseer, men alternativ 2 over Krokaksla er trukket, se kapittel 1.2. Figur 2: Kart over strekning mellom Jukla og Kvanndalsvatnet. Mørk blå linje viser eksisterende 66 kv ledning og lys blå linje viser ny omsøkt (66)132 kv ledning. Traséalternativ 2 over Krokaksla er trukket. Kilde: NVE Atlas

8 Side 6 o Mellom Breidsete og Eidesfossen er det omsøkt to alternative traséer på siste strekket inn mot Eidesfossen transformatorstasjon (traséalternativ 1 og 3f): Figur 3: Kart over strekningen mellom Kvanndalsvatnet og Eidesfossen. Mørk blå linje viser eksisterende 66 kv ledning og lys blå linje viser ny omsøkt (66)132 kv ledning. Kilde: NVE Atlas

9 Side 7 Alternativ 1: Uprioritert i forhold til alternativ 3f. Følger parallelt og vest for eksisterende 66 kv kraftledning fra Breidsete, frem til Eidesfossen. Alternativ 3f: Uprioritert i forhold til alternativ 1. Traseen bygges over vestbredden av Støldalselvi fra Breidsete. Herfra og nordover mot Eidesfossen, bygges ledningen på vestsiden av elven hele veien til Byrkjeland. Ved Byrkjeland krysser ledningen Jondalselvi, like vest for Byrkjelandsvatnet, før den vender mot og frem til Eidesfossen transformatorstasjon. Statnett SF tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. For de tilfeller at frivillige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere ikke oppnås, søkes det om tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningslovens 2 pkt. 19, av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene. Det søkes samtidig om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at arbeidet med anleggene kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt. 1.3 Traséalternativer som er trukket Basert på meteorologisk rapport utarbeidet av Kjeller Vindteknikk i april 2016, og Skredrapport utarbeidet av NGI fra september 2016, trakk Statnett i brev av 23. desember 2016 alternativ 2 nordover fra Jukla på grunn av høye klimalaster. Alternativet vil derfor ikke bli videre kommentert eller omtalt i dette notatet. 1.4 Utforming av ny 66 (132) kv-ledning Statnett har søkt om å bygge luftledningen mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen som H-master i tre, med traverser i galvanisert stål. Det vil være behov for et rettighetsbelte på ca. 30 meter. Figur 4: Figur av et normalt byggeforbudsbelte på 30 meter ved bygging av en 132 kv luftledning som omsøkt. Kilde: Statnett SF, 2016.

10 Side 8 2 NVEs behandling av søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. I tillegg er tiltakene behandlet i tråd med forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Forskrift om konsekvensutredninger NVE vurderte om oppgraderingen av ledningen mellom Mauranger og Eidesfossen ville utløse meldeplikt etter forskrift om konsekvensutredninger i brev av (NVE ref ). NVE vurderte at en ny 66 (132) kv-ledning i tilnærmet samme ledningstrasé som den eksisterende, generelt ville gi små endringer i miljø- og arealinngrep sammenlignet med dagens situasjon. NVE konkluderte derfor med at det ikke var nødvendig å utarbeide en melding for tiltaket. Selv om NVE i 2013 ikke var kjent med behovet for å bygge den nå omsøkte 66 (132) kv-ledningen mellom Eidesfossen og Herand, er det etter vår vurdering en vesentlig forskjell mellom oppgradering av en eksisterende ledning i tilnærmet samme trasé og en ny ledning i ny trasé. NVE mener derfor at de omsøkte ledningsanleggene kan betraktes som to separate anlegg som ikke er underlagt meldeplikt i medhold av forskrift om konsekvensutredninger. NVE legger imidlertid til grunn at alle kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven, omfattes av forskrift om konsekvensutredninger og at utredningene skal oppfylle kravene etter denne forskriften. NVEs krav til søknader etter energiloven dekker kravene i konsekvensutredningsforskriften. 2.2 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 66 (132) kv kraftledning av 3. mai 2016 ble sendt på høring 3. juni Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 26. august De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Hordaland folkeblad og Hardanger folkeblad og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Jondal og Kvinnherad kommuner 27. juni Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte samme dag også et offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden, og gjennomførte en befaring utvalgte områder langs traseene. 2.3 Innkomne merknader NVE mottok totalt 11 høringsuttalelser til søknad om ny 66 (132) kv kraftledning. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Statnett kommenterte uttalelsene i e-post av 25. oktober og 24. november Kort oppsummert er mange av høringsuttalelsene imot traséalternativ 2. Alternativet ble trukket av Statnett på grunn av høye klimalaster på strekningen. Ellers er flere grunneiere og andre bekymret for de visuelle virkningene kraftledningen kunne få både for berørte kulturminner og for friluftslivopplevelsene i området. Jondal kommune er positive til omsøkte tiltak, og Kvinnherad kommune ber om at ledningen legges i eksisterende trasé forbi Kroka nordøst for Godalsvatnet. Flere

11 Side 9 høringsinnspill har også kommentert at tiltaket må bygges med minst mulig påvirkning på viktige naturkvaliteter og kulturmiljø. Spesielt er støls- og kulturmiljøet på Tveddal nevnt flere ganger. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte nettanleggene og innkomne merknader. Først vurderer vi behovet for det omsøkte nettanlegget, dernest de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderer NVE anleggenes visuelle påvirkning på eksisterende bebyggelse, landskap og friluftsliv. I de påfølgende kapitlene vurderer vi tiltakets påvirkning på temaene kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, skogbruk og utmarksbeite. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurdering av avbøtende tiltak. I kapittel 5 er det en oppsummering av NVEs avveininger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 6 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 3.1 Vurdering av behov Dagens nettsituasjon og fremtidig kraftproduksjon Begrunnelsen for søknaden er behovet for økt nettkapasitet for å tilrettelegge for ny kraftproduksjon under Eidesfossen og nye Herand transformatorstasjon. Det foreligger i dag flere planer om økt utbygging av små og store vannkraftverk i området. Totalt er det konsesjonsgitt i underkant av 55 MW ny produksjon i Jondal og vestre Ullensvang. Av disse utgjør Herand kraftverk alene rundt 24 MW. Samtidig som Statnett søker om oppgradering av ledningen mellom Mauranger Jukla Eidesfossen, søker Hardanger Energi om en ny ledning mellom Eidesfossen og Herand og en ny transformatorstasjon på Herand. Denne utbyggingen er nødvendig for at Herand kraftverk skal realiseres og er helt avhengig av at Statnetts omsøkte oppgradering blir gjennomført. Det har også betydning for Statnetts søknad hvor mye kraftproduksjon som blir realisert i fremtiden i området som blir liggende under Eidesfossen transformatorstasjon. NVE vil derfor i dette kapittelet gjøre en felles vurdering av de to omsøkte sakene, men også vurdere hva nytten av oppgraderingen blir, dersom Hardanger Energi ikke får meddelt konsesjon. Eksisterende regionalnett har ikke kapasitet til økt produksjon av vannkraft. Kraftledningen mellom Mauranger og Jukla er allerede fullt utnyttet. Samtidig er kraftledningen fra Jukla og videre frem til Eidesfossen nær fullastet. I Mauranger transformatorstasjon er det noe ledig kapasitet på transformering til 66 kv-nettet mot Jukla og Eidesfossen, men transformeringen fra 22 kv-nivå er fullt utnyttet og begrenser derfor utbygging av ny produksjon under Mauranger. Samtidig er det også et reinvesteringsbehov på 66 kv ledningen mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen som er fra 1960.

12 Side 10 Figur 5: Eksisterende nett er vist med rødt (420 kv), oransje (300 kv) og sort (66 kv). Konsesjonsgitte og konsesjonssøkte kraftverk er illustrert med grønn sirkel. Herand kraftverk er uthevet da dette er det eneste større vannkraftverket. Omsøkte ny 66 (132) kv kraftledning er stiplet sort. Figuren viser også omsøkt ny transformatorstasjon på Herand. Det er totalt 24 MW fordelt på seks kraftverk under Eidesfossen transformatorstasjon som har fått konsesjon. I tillegg fikk Herand Kraft AS i 2014 konsesjon til å bygge Herand kraftverk med en installert effekt på 24 MW. Småkraft AS har også fått konsesjon til Øvre Alsåker kraftverk ca. 7 km nord-øst for Herand. Sett bort i fra Mauranger kraftverk som har egen transformering mot sentralnettet, er det i underkant av 80 MW produksjon i drift i området. I tillegg er det gitt konsesjon til nærmere 61 MW ny kraftproduksjon i området (inkludert produksjon under Eidesfossen), og ytterligere 5 MW produksjon er konsesjonssøkt. Sammenlignet med idriftsatt og konsesjonsgitt kraftproduksjon, er det lokale forbruket i området svært lite, og det forventes ingen store endringer på forbrukssiden.

13 Side 11 Tabell 1 gir en oversikt over idriftsatt, konsesjonsgitt og konsesjonssøkt kraftproduksjon sortert under overliggende transformatorstasjon. Tabell 1: Oversikt over kraftproduksjon som er i drift, konsesjonsgitt og konsesjonssøkt, kategorisert etter overliggende transformatorstasjon. Mauranger [MW] Jukla [MW] Eidesfossen [MW] Nye Herand [MW] Totalt [MW] I drift 18, ,7 (4,9 1 ) 77,1 Konsesjonsgitt 7,3 24,1 29,5 60,9 Konsesjonssøkt 4,7 4,7 Totalt 30, ,8 34,4 142,6 Tabell 2 viser hvordan dagens og mulig fremtidig produksjon belaster berørte transformatorstasjoner og ledninger. Oppgitt kapasitet er basert på informasjon fra Fosweb, og overføringsbehovet er basert på NVEs egne beregninger. Tabellen stemmer overens med Statnetts verdier i konsesjonssøknaden dersom man ser bort ifra oppgitt kapasitet for Jukla Eidesfossen. I Statnetts konsesjonssøknad er denne kapasiteten oppgitt til MVA. Ved nærmere undersøkelser har Statnett kommet frem til at oppgitt kapasitet i Fosweb (14-23 MVA) er korrekt. Tabell 2: Kapasitet og overføringsbehov for utvalgte overføringsanlegg Overføringsanlegg Kapasitet (MVA) Dagens overføringsbehov (MVA) Mulig fremtidig overføringsbehov (MVA) 66 kv Mauranger Jukla kv Jukla Eidesfossen Mauranger treviklingstrafo 300/66/22 kv 80/65/15 - Transformering fra 66 kv Transformering fra 22 kv Tabell 2 viser også tydelig at transformering fra 22 kv-nivå i Mauranger er begrensende for økt kraftproduksjon i Nordre Kvinnherad kommune under Mauranger. For transformeringen til 66 kvnivå i Mauranger er det i underkant av 15 MW ledig kapasitet, men her er kraftledningen mellom Jukla og Mauranger begrensende. Samtidig er Jukla Eidesfossen nær fullastet. Dette betyr at det ikke er plass til ny produksjon under Eidesfossen og nye Herand transformatorstasjoner. Når det gjelder overføringskapasiteten i overliggende 300 kv nett, oppgis denne til å være tilstrekkelig for å ta imot all ny produksjon. 1 Ytre Alsåker kraftverk på 4,9 MW er i dag tilknyttet Bu transformatorstasjon, men vil trolig flyttes over på Herand transformatorstasjon dersom stasjonen bygges.

14 Side 12 Kraftsystemutredningen (KSU), ny produksjon og tilknytningsplikt Flere studier undersøker mulige framtidige nettløsninger for å tilrettelegge for ny produksjon i området. Statnetts konsesjonssøknad baserer seg blant annet på «Regionalnett under Mauranger Konseptvalgutredning» (NVE ref ) av desember 2013, samt en oppdatert samfunnsøkonomisk vurdering fra februar Hardanger Energis konsesjonssøknad inkluderer ikke en samfunnsøkonomisk vurdering, men oppgir i tilleggsopplysninger at de støtter Statnetts samfunnsøkonomiske analyse. Hardanger Energi sin eneste bemerkning til Statnett sin søknad, er at de ikke tar tilstrekkelig høyde for hvor viktig denne kraftledningen er for forsyningssikkerheten til Jondal. Etter NVEs vurdering er det sannsynlig at de omsøkte tiltakene forbedrer forsyningssikkerheten noe i Jondal-området. Det er imidlertid vanskelig å prissette verdien av en slik forbedring. Det prosjektutløsende behovet er uansett økt kraftproduksjon og ikke forsyningssikkerhet. I kraftsystemutredningen fra 2017 er investeringskostnadene for nye Mauranger-Jukla-Eidesfossen oppgitt til 100 MNOK. Dette er i innenfor kostnadsspennet på MNOK som er oppgitt i konsesjonssøknaden. De to konsesjonssøkte tiltakene er i samsvar med gjeldende kraftsystemutredning for området. Kraftsystemutredningen er ingen samfunnsøkonomisk vurdering av systemløsningen, men kun ett kostnadsoverslag som er i samsvar med konsesjonssøknadene. Når det gjelder tidligere gitte konsesjoner har Statnett fått konsesjon på økt transformeringskapasitet i Eidesfossen (NVE ref ) og Mauranger transformatorstasjon (NVE ref ). I Eidesfossen ble det vurdert at en ny 66 (132)/22 kv transformator med 50 MVA ytelse var det beste tiltaket. Herand Kraft AS klagde først på vedtaket i Eidesfossen fordi de mente 50 MVA ikke var tilstrekkelig ytelse for å kunne tilknytte Herand Kraftverk via 22 kv-nettet. Klagen ble trukket etter avklaring om fremtidig nettløsning med områdekonsesjonær. I henhold til konsesjonen har Statnett nå installert en 66(132)/22 kv transformator med ytelse 50 MVA i Eidesfossen. Dette gir etter NVEs vurdering tilstrekkelig kapasitet for tilknytning av konsesjonsgitte småkraftverk i Jondal-området. Oppgradering av Mauranger transformatorstasjon er derimot ikke gjennomført, og i november 2016 søkte Statnett om å endre frist for idriftsetting til 31. desember 2021 på grunnlag av usikkerhet knyttet til når og hvor mye kraftproduksjon som blir realisert i området. NVE ga den 8. juni 2017 Statnett tillatelse til å utsette gjennomføringen av de konsesjonsgitte tiltakene i stasjonen. Begrunnelsen for vedtaket var for å gi aktørene mulighet til å ta en investeringsbeslutning om realisering av tilstrekkelig mengde kraftproduksjon, som i sin tur vil gjøre investeringen samfunnsøkonomisk lønnsom. Småkraft har levert inn en klage på Statnetts krav om garantistillelse for Statnetts utredningskostnader frem til investeringsbeslutning. Utredningskostnadene er knyttet til ny kraftledning Mauranger-Jukla- Eidesfossen og nye transformatorer i Mauranger transformatorstasjon. Småkraft mener Statnett ikke har grunnlag for kreve garanti for disse anleggene. Denne saken er til behandling hos NVE og er per dags dato ikke ferdigbehandlet (NVE-ref: ). I avtalen med krav om garantistillelse oppgir Statnett at ny kraftledning Mauranger-Jukla-Eidesfossen og nye transformatorer i Mauranger forutsetter at Herand kraftverk med minst 20 MW installert effekt realiseres. Uten Herand kraftverk mener Statnett at utbyggingen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Statnett oppgir at de vil søke fritak fra tilknytningsplikten for eventuell ny produksjon dersom Herand kraftverk med nevnt volum ikke realiseres. Dette minstevolumet er lavere enn minstevolumet fra Statnetts samfunnsøkonomiske analyse fra 2016, som ble vedlagt konsesjonssøknaden fra 2016 om ny kraftledning Mauranger-Jukla-Eidesfossen. Her

15 Side 13 vurderte Statnett at utbyggingen krevde realisering av Herand kraftverk samt 30 MW ny småkraft for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dagens nett har ikke tilstrekkelig kapasitet til mer kraftproduksjon, og NVE konstaterer at omsøkte nett og transformatoranlegg er nødvendig for å tilknytte både konsesjonsgitt og konsesjonssøkt ny produksjon. 3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold NVE betrakter konsesjonssøknadene fra Statnett og Hardanger Energi som ett investeringsalternativ med ulike traséalternativer og mulighet for en trinnvis utbygging. NVE ser ikke at det er andre investeringsalternativer som bør utredes. Investeringsalternativet er basert på anbefalinger fra Statnetts konseptvalgutredning Regionalnett under Mauranger (2013) og er del av en større nettinvestering for å tilrettelegge for ny kraftproduksjon i Hardanger. Hardanger Energis søknad må derfor i ses i sammenheng med tiltak for å øke transformeringskapasiteten i Mauranger. NVE har gjennomført en teknisk-økonomisk analyse av de to omsøkte tiltakene til Statnett og Hardanger Energi, som inkluderer identifiserte prissatte virkninger. Virkninger for areal- og miljø er ikke med, men vurderes i kapitel I konklusjonen i kapittel 5 avveies alle identifiserte prissatte og ikke-prissatte virkninger i en vurdering av samfunnsmessig rasjonalitet. Trinnvis utbygging og omsøkte traséalternativer Ettersom det ikke er kapasitet til å ta inn ny produksjon med dagens nett, vil 0-alternativet innebære at det ikke åpnes for ny produksjon innenfor fristen for å få sertifikater til ny produksjon. Ledningene mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen er fra 1969, og Statnett skriver i søknaden at underlaget gir grunn til å tro at forbindelsen uansett trenger betydelig vedlikehold, eller at de må fornyes en gang mellom 2020 og Dersom kraftledningene får stå til tidspunktet for fornyelse, vurderer NVE at det trolig er små ekstrakostnader forbundet med å øke kapasiteten på linjene. Statnett beskriver i konsesjonssøknaden at de ser for seg en trinnvis utbygging av omsøkte kraftledning: Byggetrinn 1 med (66)132 kv ledning mellom Mauranger og Jukla, som blir realisert dersom nødvendig mengde kraftutbygging får konsesjon i Jondal. Byggetrinn 2 med 66(132) kv ledning fra Jukla til Eidesfossen blir realisert avhengig av flere faktorer: - Om Herand kraftverk blir bygget ut med tilhørende 66 (132) kv ledning fra Herand til Eidesfossen vil byggetrinn 2 måtte bygges ut. Dagens ledning har ikke nok kapasitet til å overføre produksjonen fra dette kraftverket (24 MW). - Om Herand kraftverk ikke blir bygget ut, vil gjenværende mengde produksjon som blir realisert i Jondal være avgjørende for når ledningen Jukla Eidesfossen må oppgraderes. Utbyggingsalternativer NVE betrakter konsesjonssøknaden fra Hardanger Energi og Statnetts søknad om oppgradering av Mauranger Jukla Eidesfossen som ett investeringsalternativ med ulike traséalternativer og mulighet for en trinnvis utbygging. Vi kan ikke se at det er andre investeringsalternativer som bør utredes. Investeringsalternativet er basert på anbefalinger i Statnetts konseptvalgutredning Regionalnett under

16 Side 14 Mauranger (2013), og er del av en større nettinvestering for å tilrettelegge for ny kraftproduksjon i Hardanger. Vi ser søknadene fra Hardanger Energis og Statnett i sammenheng med oppgradering av transformeringskapasitet i Mauranger transformatorstasjon. I Statnetts notat Oppdatert samfunnsøkonomisk analyse av ny transformering i Mauranger og oppgradering av Mauranger Jukla Eidesfossen ( ) er den samfunnsøkonomiske verdien av hvert enkelt utbyggingstrinn analysert separat. I motsetning til Statnetts analyse har NVE valgt å summere den samlende samfunnsøkonomiske verdien for hvert utbyggingstrinn inkludert reinvestering. Dette gir følgende nullalternativ og utbyggingsalternativer: Alternativ 0: Reinvestering Dagens 80 MVA 300/66/22 kv treviklingstransformator i Mauranger er fra I nullalternativet er det antatt at det reinvesteres i en tilsvarende treviklingstransformator i 2023/2024. Samtidig er det antatt at det reinvesteres i nytt 66kV-nett for Mauranger Jukla Eidesfossen i Dette innebærer at reinvesteringen ikke gir noen kapasitetsøkning. Alternativ 0+: Reinvestering med økt transformeringskapasitet i Mauranger Statnett oppgir at de mest sannsynlig ville ha reinvestert i samme transformatorløsning som oppgitt i alternativ 1 og ikke som oppgitt i det opprinnelige alternativ 0. Dette på grunnlag av interne krav i Statnett. Alternativ 0+ representerer dermed kun en utsettelse av alternativ 1 til 2023/2024. Alternativ 1: Økt transformeringskapasitet i Mauranger Statnett fikk i 2013 konsesjon til økt transformering i Mauranger transformatorstasjon. Alternativ 1 inkluderer dermed ikke de omsøkte ledningene, men er tatt med for å gi et fullstendig bilde av alternativet. Tiltaket tilrettelegger for all kjent ny kraft i Mauranger (Nordre Kvinnherad) og forventet driftsettelse av nye transformatorer i Mauranger er i Alternativ 2A: Oppgradering av Mauranger-Jukla-Eidesfossen I Statnetts konsesjonssøknad innebærer dette alternativet at kun ledningen Mauranger-Jukla oppgraderes. Tiltaket er ikke avhengig av økt transformeringskapasitet i Mauranger da det fortsatt er rundt 15 MW ledig kapasitet på transformeringen til 66 kv i Mauranger. Tiltaket kan derfor legge til rette for rundt 15 MW ny kraft i Eidesfossen, men som beskrevet tidligere er tilgjengelig kapasitet for ledningen Jukla Eidesfossen mye lavere enn antatt i konsesjonssøknaden. Dette fører til at oppgradering av kun Mauranger - Jukla ikke er aktuelt da Jukla - Eidesfossen uansett vil være begrensende. NVE har derfor tatt utgangspunkt i at alternativ 2A også inkluderer en oppgradering av Jukla - Eidesfossen, slik at hele strekningen Mauranger - Jukla - Eidesfossen oppgraderes for å kunne legge til rette for rundt 15 MW ny produksjon. Alternativ 2B(-): Økt kapasitet i Mauranger og oppgradering av Mauranger-Jukla- Eidesfossen Dette alternativet beskriver Statnett sitt omsøkte tiltak, og innebærer derfor kun en oppgradering av ledningen Mauranger Jukla Eidesfossen. Alternativet forutsetter samtidig at man har økt transformeringskapasitet i Mauranger som beskrevet i alternativ 1. Tiltaket tilrettelegger for all planlagt ny kraft i Eidesfossen og Mauranger.

17 Side 15 Alternativ 2B: Økt kapasitet i Mauranger, oppgradering av Mauranger-Jukla-Eidesfossen, ny ledning Eidesfossen-Herand og ny transformatorstasjon i Herand Dette alternativet inkluderer oppgradering av Mauranger - Jukla - Eidesfossen og utbygging av Eidesfossen - Herand og ny stasjon på Herand. Alternativet forutsetter at man har økt transformeringskapasitet i Mauranger som beskrevet i alternativ 1. Tiltaket tilrettelegger for all planlagt ny kraft i området og er det eneste alternativet som kan realisere Herand Kraftverk og småkraft på Herand. Anslått idriftsettelse er i I planene tilrettelegger Statnett for 132 kv spenningsnivå. Det er imidlertid aktuelt å drifte regionalnettet på 66 kv, såfremt kraftproduksjonen holder seg under MW. Ettersom det er en relativt liten kostnadsforskjell mellom dimensjonering for 132 kv og 66 kv, er ikke oppgradering til 132 kv skilt ut som et eget alternativ. Prissatte virkninger Investeringskostnadene for nett er i sin helhet beskrevet i Statnetts samfunnsøkonomiske analyse og stemmer godt overens med tallene oppgitt av Hardanger Energi. Kostnadsoverslagene ligger riktignok noe høyere enn NVEs egne tall, men vi mener det er fornuftig å benytte noe høyere kostnadsoverslag som i større grad tar høyde for prisoverskridelser. Videre er kostnadsoverslagene som er benyttet i vurderingene, basert på Hardanger Energi sine egne kostnadsoverslag og Statnetts samfunnsøkonomiske analyse av februar Tapsberegninger er utført med NVEs egne analyseverktøy. NVEs langsiktige prisbaner er benyttet for å estimere nytten av ny produksjon, i tillegg til en el-sertifikatpris på 15 øre/kwh. Det er benyttet en kalkulasjonsrente på 4 % for nett, 6 % for produksjon, og et tidsperspektiv på 40 år. Årsaken til at NVE har valgt å benytte en kalkulasjonsrente på 6 % for produksjon, er fordi vi mener det er betydelig systematisk risiko knyttet til kraftproduksjon. Ved å bruke 6 % kalkulasjonsrente er det dermed tatt høyde for risikoen som ligger i usikkerheten om hva kraftprisen blir i fremtiden. I analysen har NVE satt nåverditidspunktet til år NVE vurderer at det er riktig å bruke nåverditidspunkt til det året investeringen skal gjennomføres, i motsetning til Statnett som har benyttet 2015 som nåverditidspunkt i sin analyse. NVE har satt drift- og vedlikeholdskostnader til 2 % av investeringskostnaden per år, men kun for det nettet som bygges nytt. Det vil si at vi kun har beregnet nåverdi av drifts- og vedlikeholdskostnadene for ledningen Eidesfossen Herand og for Herand transformatorstasjon. Overføring av elektrisk energi vil alltid gi elektriske tap i ledninger og transformatorer. I analysen estimerer vi endringen i tapskostnader ved hjelp av lastflytanalyser. Vi antar en brukstid på 1900 timer som overensstemmer med Statnetts konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger fra Netto nåverdi av tapskostandene har vi beregnet ved hjelp av prisbaner for fremtidig kraftpris eksklusiv el-sertifikatpris. NVE har beregnet netto nåverdi for all konsesjonsgitt kraftproduksjon i området. Konsesjonssøkt produksjon er ikke hensyntatt. Kostnadsestimatene for alle konsesjonssøkte kraftverk er hentet fra konsesjonssøknader og er indeksregulert til dagens nivå av NVE. For småkraftverk som har fått konsesjonsfritak, antar NVE en utbyggingskostnad på 4,4 kr/kwh. Drift- og vedlikeholdskostnader er satt til 7 øre/kwh for samtlige småkraftverk (< 10MW) og 4 øre/kwh for Herand kraftverk. I analysen har vi også antatt at all ny produksjon idriftsettes i løpet av Tall for vinterproduksjonen er kun tilgjengelig for Herand kraftverk. NVE har derfor antatt samme

18 Side 16 forholdsmessige andel vinterproduksjon for alle øvrige kraftverk i analysen. I verdsettingen av produksjonens nytteverdi har NVE benyttet tre prisbaner for fremtidig kraftpris frem mot 2030 som inkluderer en estimert el-sertifikatpris på 15 øre/kwh. Det er forutsatt at kraftprisen er flat etter I analysen har vi trukket fra de enkelte småkraftverkene som får negativ bedriftsøkonomisk lønnsomhet i basispris- og lavprisscenariene, siden vi antar at disse ikke vil realiseres under disse forutsetningene. Ikke-prissatte virkninger Etter NVEs vurdering er det sannsynlig at de omsøkte tiltakene forbedrer forsyningssikkerheten noe i Jondal-området. Det er imidlertid vanskelig å prissette verdien av en slik forbedring. Det prosjektutløsende behovet hovedsakelig er ny kraftproduksjon og ikke forsyningssikkerhet. Totalvurdering Tabell 3 viser en forenklet sammenstilling av de prissatte samfunnsøkonomiske virkningene for hvert utbyggingsalternativ. Resultatene for Statnetts søknad er uthevet som alternativ 2A, 2B(-) og 2B. Det er tatt hensyn til reinvesteringer og hvor mye ny produksjon hvert alternativ gir plass til. Tabell 3: Oppsummering av prissatte virkninger i mill.kr. for hvert utbyggingsalternativ. Utbyggingsalterna tiv Alt. 0 Alt. 0+ Alt. 1 Alt. 2A Alt. 2B(-) Alt. 2B Investeringskostnad Drift og vedlikehold Tapskostnader Nytte av ny produksjon Netto nåverdi Relativt alternativ Relativt alternativ Tabellen viser at netto nåverdi relativt alternativ 0 er tydelig negativ for utbyggingsalternativene 1, 2B(-) og 2B, mens alternativ 2A har tilnærmet nøytral lønnsomhet. Bakgrunnen er at 2A er det eneste alternativet som er uavhengig av økt transformeringskapasitet i Mauranger. Utbyggingsalternativet representerer derfor kun en forskuttert reinvestering av Mauranger-Jukla-Eidesfossen. For de øvrige alternativene utgjør investeringskostnaden knyttet til økt transformering i Mauranger en stor andel av investeringskostnadene. Forskjellen mellom alternativ 0 og alternativ 0+ utgjør i underkant av 100 MNOK inkludert endringer i tapskostnader. Tabellen viser også at dersom man sammenligner utbyggingsalternativene med alternativ 0+ fremfor alternativ 0, vil utbyggingsalternativene komme betydelig bedre ut. Netto nåverdiene for alternativene er fortsatt negative selv med alternativ 0+ som referanse. Dette viser at valg av nullalternativ er viktig ettersom dette bestemmer hvilken transformeringsløsning i Mauranger man sammenligner utbyggingsalternativene med. NVE tror at det reelle nullalternativet

19 Side 17 ligger en plass mellom alternativ 0 og alternativ 0+, men nærmere alternativ 0+. Dette skyldes blant annet Statnetts planer om trinnvis oppgradering fra 300 kv til 420 kv fra Samnanger til Sauda. I Statnetts kraftsystemutredning fra 2017 står det at Statnett først har planlagt å oppgradere Blåfalli- Mauranger. Senere vurderer Statnett å bygge ny 300 (420) kv ledning mellom Mauranger og Samnanger. Statnett sendte melding på denne i januar 2017 og planlegger å søke konsesjon i Forventet idriftsettelse er usikkert, men inntil videre satt til NVE mener derfor at det er sannsynlig at transformering i Mauranger må klargjøres for 420 kv. Dette utelukker opprinnelig nullalternativ ettersom en omkoblbar treviklingstransformator ikke er hensiktsmessig. I tillegg sier Statnett selv i konsesjonssøknaden at man mest sannsynlig ville ha reinvestert i alternativ 0+ på grunn av interne krav. NVE velger derfor alternativ 0+ som referansealternativ. Figur 6: Samlet netto nåverdi for utbyggingsalternativene og for tre prisbaner sammenlignet med alternativ 0+. Netto nåverdi forutsetter at kraftproduksjonen kvalifiseres til el-sertifikater. Figur 6 viser netto nåverdi for alternativene sammenlignet med alternativ 0+ ved bruk av NVEs tre prisbaner: lav, basis og høy. Beregningene forutsetter at kraftproduksjonen er i drift innen utgangen av 2021 for å ha krav på el-sertifikater. Uten el-sertifikater har samtlige alternativer negativ netto nåverdi, selv i høyprisscenarioet. Figur 6 viser også at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av alternativene er svært avhengig av fremtidige priser. NVE har basert på dette gjort følgende vurderinger:

20 Side 18 Alternativ 1 kommer dårlig ut, selv i høyprisscenarioet. Det er tydelig at økt småkraftproduksjon i 22 kv-nettet under Mauranger stasjon mest sannsynlig ikke kan forsvare økt transformeringskapasitet i Mauranger alene. I sin analyse konkluderte også Statnett med at alternativet ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Alternativ 2A har tilnærmet nøytral lønnsomhet i basisscenariet og en tydelig positiv netto nåverdi i høyprisscenariet. Høyprisscenariet krever minst 5,5 MW ny småkraft for å gi positiv netto nåverdi. Til sammenligning mener Statnett i sin analyse at tiltaket krever minst 15 MW. De har også kun tatt utgangspunkt i at strekningen Mauranger Jukla oppgraderes og ikke Jukla Eidesfossen. Alternativet gir noe økt forsyningssikkerhet i Jondalsområdet. Alternativ 2B(-) kommer dårlig ut i lavpris- og basisscenarioet. I høyprisscenarioet kreves det i overkant av 11 MW småkraft for å gi en samlet netto nåverdi nær null. Til sammenligning mener Statnett at tiltaket krever minst 35 MW småkraft. Alternativet gir noe økt forsyningssikkerhet i Jondalsområdet. Alternativ 2B har en netto nåverdi som er svært avhengig av kraftprisnivået. I basisscenarioet er ikke tiltaket samfunnsmessig lønnsomt, men med en høy prisbane øker netto nåverdi til 200 mill. kr. Alternativet forutsetter at Herand kraftverk realiseres. Uten dette kraftverket er alternativet ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt når vi kun tar hensyn til de prissatte virkningene. Til sammenligning mener Statnett i sin analyse at tiltaket krever minst Herand kraftverk og 30 MW småkraft. Alternativet gir noe økt forsyningssikkerhet i Jondals- og Herand-området. Krav om minstevolum for kraftproduksjon Det er generelt stor usikkerhet knyttet til lønnsomheten av omsøkt nettløsning. Usikkerheten er spesielt knyttet til fremtidig prisnivå og hvor mye ny kraftproduksjon som realiseres. NVE mener det bør settes krav om et bestemt minstevolum av ny kraftproduksjon for å sikre nytten i utbyggingsalternativene. NVE beregner minstevolumet ved å finne den produksjonsmengden som må realiseres for at kraftversprosjektene er bedre enn de 20 % dårligste konsesjonsgitte og ikke utbygde vind- og vannkraftprosjektene i Norge inkludert nettinvesteringer. Vi benytter basisprisscenariet i denne sammenligningen. Dette gir følgende vilkår om minstevolum for ny kraftproduksjon for de tre aktuelle utbyggingsalternativene: Alternativ 2A krever minst 5,5 MW ny småkraft under Eidesfossen transformatorstasjon. Alternativ 2B(-) krever at minst 17,8 MW ny småkraft under Eidesfossen og Mauranger. Alternativ 2B krever at minst Herand kraftverk (24 MW) bygges ut. NVE konstaterer at minstevolumet stemmer godt overens med det produksjonsvolumet som skal til for at utbyggingsalternativene får positiv netto nåverdi i høyprisscenariet beskrevet i avsnittet ovenfor. Nettanleggets utforming Den omsøkte 66 (132) kv-ledningen er planlagt bygget med kreosotimpregnerte trestolper med tverrsnitt FeAl 240. Selv om dette er tremaster er standard for denne type overføringsanlegg, kan kostnadsreduksjon på komposittstolper gjøre dette til et bedre og billigere alternativ i fremtiden. Med

21 Side 19 komposittstolper vil stolpene normalt bli 2 4 meter høyere og diameteren på stolpene øker med ca. 40 %. Spennlengden øker imidlertid i snitt med 25 % slik at antall mastepunkter kan reduseres. NVEs erfaringer fra andre prosjekter på dette spenningsnivået, viser at kostnadsforskjellen ikke er vesentlig forskjellig over levetiden mellom tre- og komposittmaster. Gitt at mastekonfigurasjonen (H-mast) er den samme, vil den visuelle virkningen i de fleste tilfeller være relativt liten ved å gå fra tremaster til kompositt. Etter NVEs vurdering kan det i en konsesjon legges til rette for at Statnett selv velger mastetype på bakgrunn av detaljplanlegging av anlegget. Dersom komposittmaster velges, forutsetter NVE at mastene utføres som H-master med en farge som ligner kreosotmastene. Oppsummering NVE vurderer at omsøkte nett og transformatoranlegg er helt nødvendig for å sikre at fremtidig ny kraftproduksjon kan knyttes til nett. Det er likevel usikkert om den omsøkte løsningen vil være samfunnsmessig lønnsom da det er knyttet flere usikkerheter til både det fremtidige prisnivået, og hvor mye ny produksjon som vil bygges ut. Ved lave utbyggingsvolum vil prosjektet sannsynligvis ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv i høyprisscenarioet NVEs mener derfor det bør settes vilkår om at det omsøkte nettanlegget kun kan realiseres dersom enten Herand kraftverk (24 MW) blir bygget ut, eller dersom minst 5,5 MW ny kraftproduksjon blir bygget ut under Eidesfossen. Dette vil etter NVEs vurdering være tilstrekkelig til å sikre at tiltakene totalt sett vurderes å være samfunnsmessige rasjonelle. Ved større endringer i forutsetninger, vil det være grunnlag for å gjøre nye vurderinger av minstevolum. 3.3 Vurdering av landskap, visuelle virkninger og friluftsliv Med visuelle virkninger menes hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet og friluftslivet. NVE har valgt å inkludere friluftsliv og reiseliv i dette kapittelet, da visuelle virkninger etter NVEs mening er sterkt knyttet til disse to temaene i denne saken. NVE vil understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves som sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger. Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som landskapselement. Visuelle virkninger mellom Mauranger og Jukla På denne strekningen skal ny trasé hovedsakelig bygges tett inntil og parallelt med eksisterende 66 kv ledning. Når ny 66 (132) kv ledning er bygget vil eksisterende ledning rives. På enkelte steder er topografien slik at Statnett må bygge master i eksisterende trasé. Rett nordøst for Mauranger transformatorstasjon er det planlagt at ny trasé vil krysse dagens, for deretter bygges på vestsiden av eksisterende ledning. Ved Øyredalen vil nytt 132 kv luftspenn også bli om lag meter lengre enn dagens spenn på grunn av topografien. Herfra, og frem til Goddalsvannet er ny ledning planlagt å fortsette på vestsiden av eksisterende trasé, og vil kunne avvike noe fra 66 kv traseen. Siste stykket, fra Goddalsvatnet og frem til Jukla pumpekraftverk, vil den nye ledningen krysse dagens ledning ved Goddalsvatnet, for deretter å følge eksisterende trasé tett inntil og parallelt. For å opprettholde driftssikkerheten på grunn av rasfare i dalen inn mot Jukla, vil mastene på dette strekket bygges med

22 Side 20 ca. 5 meter faseavstand slik at senteravstanden mellom linene blir ca. 20 meter. Den nest siste masten før Jukla skal bygges som en 2-kurs stålmast, slik at det er mulig å skifte kabelanlegg i Jukla pumpekraftverk på ett annet tidspunkt enn den planlagte utkoblingsperioden i Figur 7: Kart over strekningen mellom Mauranger og Jukla. Blå sirkel markerer der Statnett planlegger etablere en 2-kurs stålmast, og en midlertidig t-avgreining ved behov under anleggsperioden. Kilde: NVE Atlas. Ved Goddal krysser dagens trasé ytterkanten av Rosendalsalpene-Folgefonna. Ny trasé er ved krysning av Goddalsvatent planlagt på vestsiden av eksisterende trasé, før den krysser over dagens trasé og følger denne tett inntil og parallelt på nordsiden ett lite stykke. Rosendalsalpene-Folgefonna er et tilrettelagt friluftsområde, som benyttes av både lokalbefolkningen og tilreisende regionalt og

23 Side 21 nasjonal. Området er tilrettelagt med turstier, skiløyper, og turisthytter. Ellers finnes det flere fjellområder mellom Mauranger og Goddalsvatnet, som benyttes til friluftslivsaktiviteter. I høringsprosessen har Knut og Jarle Øverhus kommentert at Breidaskardet er et godt beitelandskap, friluftslivsområde og jaktterreng, og at ny kraftledning vil bli visuelt ødeleggende for ferdene i området. De foreslår derfor at det legges jordkabel fra mastene på kanten ned mot Austrepollen, og frem til Øyresdalen. NVE mener ikke det er grunnlag for å vurdere jordkabel på dette strekket. Ny 66 (132) kv kraftledning skal erstatte dagens kraftledning, og planlegges bygget tett inntil og parallelt med eksisterende trasé på stort sett hele strekket mellom Mauranger og Jukla. NVE vurderer derfor at det ikke vil bli vesentlig nye negative visuelle virkninger som følge av tiltaket. Ny ledning vil få noe større master og bredere ryddebelte der det er skog, men skal ellers utformes tilsvarende som eksisterende ledning. Da 66 kv ledningen blir fjernet, vil dagens trasé etter hvert gro igjen, og området vil etter NVEs mening ikke bli vesentlig mer visuelt negativt belastet enn dagens situasjon.

24 Side 22 Visuelle virkninger mellom Jukla og Eidesfossen Figur 8: Kart over omsøkte tiltak mellom Jukla og Mauranger. Mørk blå linje viser eksisterende 66 kv ledning og lys blå linje viser ny omsøkt 132 kv ledning. Traséalternativ 2 over Krokaksla er trukket. Kilde: NVE Atlas. Ut fra Jukla pumpekraftverk vil ny 66 (132) kv ledning bygges parallelt og tett inntil eksisterende trasé nesten frem til Goddalsvatnet. Herfra og i vinkelen videre nordover vil ny ledning over et kort strekke bli bygget noe lavere i terrenget, for deretter å bygges i eksisterende trasé frem til toppen av

25 Side 23 Skyrdalsskardet. Der ledningen over ett kort strekke bygges litt lavere i terrenget, har Kvinnherad kommune bedt om at denne heller bygges i eksisterende trasé. Statnett har kommentert at årsaken til at ledningen her en planlagt litt lavere, er de topografiske forholdene og at vinkelen på traseen gjør det vanskelig å legge ledningen i eksisterende trasé. Gjennom Skyrdalsskardet derimot er det stor risiko for ras og snøtildekning, og Statnett har vurdert at eksisterende trasé er mindre utsatt enn en parallell trasé. Fra toppen av Skyrdalsskardet og frem til Breidsete er den nye traseen lagt parallelt med eksisterende ledning. Noen steder vil det være behov for at ny ledning krysser eksisterende trasé på grunn av de topografiske forholdene. Der ledningen krysser eksisterende ledning, kan det bli behov for å bygge noe høyere master, men dette vil Statnett vurdere behovet for ved detaljplanleggingen av kraftledningen. Det er ikke fast bebyggelse der kryssingene av ledningene skal gjennomføres, og NVE mener de visuelle virkningene av at det kan komme høyere master på disse punktene er små. Den planlagte kryssingen ved Breidsete vil medføre at ny kraftledning vil bygges ca. 40 meter lenger vekk fra hyttebebyggelsen, noe NVE mener kan være positivt visuelt sett for berørte hytteeiere, selv om endringen totalt sett vil være liten. Det viktigste for opplevelsen av ledningen ved Breidsete er plasseringen av master og de visuelle hensynene bør tillegges vekt når ledningen eventuelt detaljprosjekteres her. Fra Breisete og mot Eidesfossen har Statnett omsøkt to traséalternativer. Traséalternativ 1 følger hovedsakelig dagens 66 kv ledning. Traséalternativ 3f innebærer at ny ledning følger Støldalselvi frem til Byrkjeland. Ved Byrkjeland krysser ledningen Jondalselvi, før den vender mot til Eidesfossen transformatorstasjon. Leidulv Handegard har kommentert at han primært ønsker at traséalternativ 3f får konsesjon fordi han mener de visuelle virkningene av alternativet er bedre for hytta hans og hyttebebyggelsen ved Breidsete og Byrkjeland. Han er også grunneier i Eidesfossen, og er derfor bekymret for de negative virkningene traséalternativ 1 vil få for gårdsbebyggelsen i området. NVE mener begge de omsøkte traséalternativene har sine fordeler og ulemper visuelt sett. I området rundt Byrkjeland (se figur 9) er det bebyggelse som blir berørt av begge de alternativene innføringene mot Eidesfossen. I dag krysser 66 kv ledningen Folgefonnvegen og Byrkjelandsvatnet på østsiden, før den føres inn i Eidesfossen. Nærmeste bolighus (gnr 26 bnr 4) har i dag en avstand på ca. 30 meter fra senterledningen. Traséalternativ 1 planlegges bygget parallelt på vestsiden av eksisterende 66 kv ledning, og vil derfor kunne øke avstanden til nærmeste bolighus med ca. 20 meter. Visuelt sett vil ny ledning bli noe større enn dagens ledning, men utformingen vil ellers være som i dag. Det andre traséalternativet, alternativ 3f, planlegges bygget noe lengre vest, og krysse Byrkjelandsvatnet på nordvestsiden, før den føres inn i Eidesfossen transformatorstasjon. Dette traséalternativet vil hovedsakelig bli noe mer synlig for bebyggelsen som ligger på sørsiden av Folgefonnvegen, og nærmeste bolighus vil ligge ca. 100 meter fra den nye kraftledningens senterpunkt.

26 Side 24 Figur 9: Kartutsnitt over Byrkjeland og Eidesfosssen transformatorstasjon (merket rødt). Lys blå linje viser de to omsøkte traséalternativene, og mørk blå strek viser eksisterende ledning. Kilde: NVE Atlas. Foruten de siste ca. 3 km inn mot Eidesfossen hvor det er søkt om to alternative innføringer, planlegges ny 66 (132) kv kraftledning hovedsakelig bygget tett inntil og parallelt med eksisterende 66 kv ledning mellom Jukla og Eidesfossen. Fordi gammel ledning vil rives når ny er bygget, mener NVE de visuelle virkningene av omsøkte tiltak totalt sett ikke vesentlig vil øke sammenliknet med dagens kraftledning. Ny ledning vil bli noe kraftigere dimensjonert, men ha tilnærmet samme utforming. NVE vurderer at traséalternativ 1 inn mot Eidesfossen vil gi færrest nye visuelle virkninger for nærmiljøet. Alternativ 3f medfører nytt ryddebelte i skogsterrenget på vestsiden av Byrkjelandsvatnet, og vil sees godt for ferdene som kommer østfra og for mesteparten av bebyggelsen i området. For nærmeste bolighus (gnr 26 bnr 4) som er berørt av dagens 66 kv ledning, mener NVE at den visuelle opplevelsen vil bli tilnærmet lik dagens, dersom traséalternativ 1 bygges. Ny kraftledning vil få noe høyere master, men litt lengre avstand. NVE har mottatt negative innspill fra både grunneiere, interesseorganisasjoner og hytteeiere som er bekymret for de visuelle virkningene omsøkte tiltak vil få ved stølsmiljøet ved Breidsete. For vurderinger av dette se kapittel 3.4. NVE mener omsøkte tiltak totalt sett ikke vil gi vesentlige negative nye visuelle virkninger for nærmiljøet, friluftsliv og landskapsopplevelsene mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen. Det går i dag en 66 kv kraftledning her, som vil rives når ny omsøkt ledning er bygget. Ny ledning skal stort sett bygges parallelt med eksisterende trasé og det er kun det siste strekket inn mot Eidesfossen som Statnett har søkt om to ulike traséalternativer. NVE vurderer at traséalternativ 3f vil gi nye visuelle virkninger i terrenget den går igjennom, spesielt for bebyggelsen og folk

27 Side 25 som ferdes i og rundt Byrkjeland. Det er særlig ryddebeltet som vil gjøre denne traseen godt synlig på grunn av skrått terreng og mye vegetasjon. NVE vurderer at traséalternativ 1 vil gi små nye visuelle opplevelser for berørte eiendommer og friluftslivinteresser, men at alternativet gir en mer eksponert ledning som krysser vannet. Totalt sett mener NVE de visuelle virkningene av omsøkte tiltak ikke er avgjørende for hvorvidt tiltaket skal meddeles konsesjon eller ikke, eller for hvilket traséalternativ som bør velges. 3.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen vil ny ledning berøre tre kulturmiljøer som er kategorisert i søknaden med «stor verdi». Disse er Freddal, Breidsete og Tveddal. Det er kun ved Tveddal at konsekvensene ved bygging av ny kraftledning er vurdert som «stor negativ». Freddal ligger nordøst for Store Kvanndalssnuten mellom Nipevatnet og Freddalsvatnet, rundt åtte kilometer sørøst for Jondal sentrum. Området er registrert som et nasjonalt og regionalt viktig kulturlandskap. Det er også et stølsområde her, som i dag ikke er i drift og som ifølge søknaden er preget av noe gjengroing. Ny kraftledning som er planlagt forbi stølen, og vil passere med en avstand på om lag 120 meter, og skal bygges parallelt på østsiden av eksisterende ledning. NVE mener virkningene av omsøkte tiltak vil bli små for kulturmiljøet ved Freddal, og at det i driftsfasen av anlegget vil bli tilnærmet likt som i dagens. Breidsete er et stølsområde som ligger innerst i Stølsdalen, ca. seks kilometer sørøst for Jondal sentrum. Breidsete er preget av tidligere stølsdrift, nyere hyttebygging og ligger i en relativt åpen dal omgitt av høyere fjell. Det er registrert flere freda kulturminner på Breidsete, og disse ligger i dag mellom 40 og 150 meter fra eksisterende ledning. Stølsområdet er i dag ikke i drift og området er ifølge søknaden preget av gjengroing og en del nyere hyttebebyggelse. Ny trasé er planlagt om lag 40 mester vest for eksisterende trasé, og ca meter fra stølsmiljøet. Økt avstand mellom ny ledning og stølsmiljøet vurderes av NVE som positivt og visuelt sett vurderer NVE at oppgraderingen ikke vil medføre vesentlige nye virkninger for næromgivelsene. Tveddal er et område som er registrert som et regionalt og nasjonalt viktig kulturlandskap og ligger i den smale dalen Stølsdalen. Området er omkranset av høye fjell mellom Byrkjeland og Breidsete, og det er registrert tre automatiske freda kulturminner i området. Det ligger en vårstøl her som i dag ikke er i drift, og som ifølge søknaden er preget av gjengroing. Ny planlagt kraftledning vil etter traséalternativ 1 gå relativt parallelt med dagens 66 kv ledning og derfor krysse over de automatisk freda kulturminnene og stølen. Traséalternativ 3f derimot er planlagt flyttet ca meter lenger vest og vil ikke komme i direkte berøring med disse. NVE har mottatt flere høringsinnspill i saken som er bekymret for hvordan omsøkte ledning etter traséalternativ 1 vil være i konflikt med kulturmiljøet og kulturlandskapet på Tveddal. De fleste ønsker at traséalternativ 3f skal få konsesjon i dette området, slik at man unngår å bygge en ledning over de automatisk freda kulturminnene og over stølsmiljøet. NVE vurderer at dersom traséalternativ 1 blir bygget, vil det bli meget små endringer for kulturmiljøet på Tveddal sammenliknet med dagens bilde. Traséalternativ 3f vil medføre at kraftledningen unngår de automatiske freda kulturminnene, men traseen er likevel innenfor det som er definert som ett helhetlig kulturlandskap, og vil også bli synlig fra stølsmiljøet. NVE mener at dersom traséalternativ 1 blir meddelt konsesjon, må det settes vilkår i MTA-planen for hvordan masteplasseringen i området skal gjennomføres for å unngå direkte berøring med de automatiske freda kulturminnene.

28 Side 26 Fylkeskommunen har i sitt i høringsinnspill bedt om at tiltakshaver må gjennomføre arkeologiske registreringer langs traseen mellom Kvanndalsvatnet og frem mot Breidsete. Til dette kommenterer Statnett at de vil ta kontakt med fylkeskommunen å sørge for at arbeidet med arkeologiske registreringer blir gjennomført våren/sommeren NVE minner i den forbindelse om at alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (jf. kulturminneloven 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil ikke pålegge at undersøkelser etter kulturminneloven 9 skal gjennomføres før konsesjonsvedtak, men slike undersøkelser skal være gjennomført i god tid før en eventuell miljø-, transport og anleggsplan kan godkjennes og før anleggsstart. Visuelt sett vil ny omsøkt kraftledning få noe høyrere master, og noe bredere ryddebeltet enn dagens ledning. NVE mener likevel ikke omsøkte tiltak vil utgjøre en vesentlig ny visuell påvirkning i kulturlandskapet når eksisterende ledning blir fjernet. Mellom Mauranger og Jukla vil omsøkte tiltak ikke gi nevneverdige negative konsekvenser for kulturminner eller kulturmiljø. Mellom Jukla og Eidesfossen vil ny kraftledning få direkte negativ konsekvens dersom det blir plassert en mast på kulturminnene ved Tveddal. NVE legger derfor til grunn at Statnett, ved en eventuell anleggskonsesjon, må utarbeide en MTA-plan som skal beskrive hvordan hensynet til disse kulturminnene skal gjennomføres dersom alternativ 1 får meddelt konsesjon. Samlet sett mener NVE at en omsøkte ledningen vil få små akseptable virkninger for kulturminner og kulturmiljø mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen. 3.5 Vurdering av naturmangfold Virkningene for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner av denne størrelsen knytter seg hovedsakelig til risiko for fuglekonsesjoner, elektrokusjon av fugl og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner og elektrokusjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger på beskrivelse av tiltaket og vurdering av konsekvenser i søknaden.

29 Side 27 Statnett har benyttet følgende datakilder i utredningen: - Naturbase - Artskart inkludert artsobservasjoner fra Artsdatabanken - Informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling v/ Olav Overvoll og Gunner Bergo I tillegg ble det som anbefalt i konsesjonssøknaden, gjennomført en supplerende kartlegging i slutten av 2016 av Rambøll på vegne av Statnett, som vurderte verdifulle naturtyper langs deler av traseen (Eidesfossen Kvanndalsvatnet og rundt Mauranger transformatorstasjon). NVE har også undersøkt naturtyper og arter i det aktuelle området i Naturbase og Artsdatabanken, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være tilstede. NVE vurderer at den samlede dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av kraftledningen har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven 8. Etter NVEs vurdering er det viktig at anleggsarbeid som potensielt kan berøre viktige biotoper og leveområder gjennomføres og tilpasses slik at inngrepene i disse områdene blir minst mulige. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en detaljert miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) der blant annet avbøtende tiltak i anleggsperioden blir beskrevet nærmere. Virkninger for fugl I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. I driftsfasen er det fare for kollisjon med linene som er hovedulempen for fugl. Hva som faktisk vil skje dersom ledningen bygges i traseen det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt. Hvorvidt en kraftledning vil ha negativ innvirkning på en art har sammenheng med artens adferd og fysiologi, dvs. hvor sårbar arten er for forstyrrelser, hvor og når arten flyr og hvor god den er til å navigere unna hindringer i luften. Svært mange av Norges fugler, herunder rødlistede arter, vil ha en adferd og fysiologi som gjør at de ikke vil påvirkes av kraftledninger i særlig grad. Dette gjelder for eksempel små spurvefugler. Disse er for små til å være utsatt for elektrokusjon, og har en adferd og flyveevne som tilsier at kollisjoner skjer svært sjeldent og tilfeldig. Slike fugler kan imidlertid bli fortrengt av at kraftledningsgaten ødelegger deres leveområde. Andre fugler har en adferd eller fysiologi som tilsier at de vil bli mer påvirket av kraftledninger, enten fordi de er svært sårbare på hekkeplassen, eller at de har en størrelse, adferd eller flyveevne som tilsier at de er utsatt for elektrokusjon eller kollisjon, for eksempel traner eller rovfugler. Disse artene er ikke nødvendigvis rødlistede, men er etter NVEs syn så fåtallige at en kraftledning likevel vil kunne ha en påvirkning på arten. I dette dokumentet vil NVE vurdere de artene som vi anser en kraftledning kan tenkes å ha en

30 Side 28 reell virkning for. Dette innebærer at mange rødlistede arter i planområdet ikke vurderes av NVE, og at andre arter som ikke er rødlistede kan bli vurdert. Følgende arter som etter NVEs vurdering kan bli påvirket av ledningen er funnet i planområdet: Kongeørn Konsesjonssøknaden viser til syv mulige hekkelokaliteter for kongeørn langs traseen. Hekkestatusen for disse lokalitetene er usikker for de senere årene, men Fylkesmannen informerer om at området mellom Juklavatnet og Mauranger er hekketerritorium for kongeørn. Alle de syv registrerte hekkeplassene er lokalisert såpass nær eksisterende kraftledningsstrasé, at NVE vurderer at disse kan bli forstyrret av anleggsarbeidet til omsøkte tiltak. Kongeørna har ofte et reserve-rede i nærheten av sitt foretrukne rede, og NVE mener det er sannsynlig at ørna har mulighet for å velge en alternativ hekkeplass lenger vekk fra traseen. Hubro Hubro (EN) er stort sett nattaktiv og jakter ved å sitte på et utkikkspunkt for å speide etter bytter. Byttet slås på bakken ved at hubroen seiler etter det i skumringen eller om natten og slår det på bakken. Den nattaktive adferden gjør at hubro er utsatt for kollisjon med kraftledninger, selv om den har svært godt syn. I tillegg vil hubro være sårbar for forstyrrelser på hekkeplassen. Konsesjonssøknaden viser til en mulig hekkelokalitet for hubro i nærheten av eksisterende kraftledningstrasé. NVE mener det er viktig å dokumentere hekkeaktivitet før anleggsarbeidet starter. Dersom det viser seg å være ett aktivt rede, må Statnett beskrive i en eventuell MTA-plan hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å være til minst mulig forstyrrelse for hubro. I høringsprosessen av omsøkte tiltak påpekte Fylkeskommunen i sitt innspill at Statnett bør iverksette tiltak for å redusere sjansen for fuglekollisjoner på ledningen. NVE mener at faren for at fugl skal kollidere med kraftledninger vil alltid være tilstede. Så langt NVE erfarer gjennom søknad og høringsinnspill, er det ikke avdekket vesentlige potensial for konflikter med fugl i traseen mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen. NVE legger likevel til grunn at tilfeldige kollisjoner kan forekomme, men dette vurderes ikke til å true artene hverken på lokalt eller nasjonalt nivå. Omsøkte tiltak innebærer ikke ett ekstra teknisk inngrep mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen, men en oppgradering som vil medføre noe høyere master og ett litt bredere ryddebelte. Da også ny ledning hovedsakelig skal bygges tett inntil eksisterende trasé, vurderer NVE at omsøkte tiltak vil gi små nye virkninger for fugl som følge av omsøkte tiltak i driftsfasen av anlegget. Under anleggsperioden kan det bli forstyrrelser som kan påvirke fuglelivet, men det er kun dersom det påvises hekkeaktivitet for hubro i nærheten av kraftledningen, at NVE mener det kan være hensiktsmessig å sette krav til anleggsarbeid som tar hensyn til hubro i hekkeperioden. Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper For vegetasjon er det anleggsfasen som medfører størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og opparbeidelse av anleggsveier. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter. Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester, skånsomt utført anleggsarbeid og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel begrenset skogrydding.

31 Side 29 Statnett har identifisert noen viktige naturtyper i planområdet basert på informasjon fra Naturbase, Artskart og gjennom kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Disse naturtypene er; Austrepollen: Det første mastepunktet til den nye 132 kv ledningen ut fra Mauranger transformatorstasjon er planlagt noe lenger øst for eksisterende ledning, og spennet vil krysse eksisterende trasé opp lia ved Ospelundsgjelet. Både eksisterende og nytt spenn passerer like øst for den registrerte naturtypen Austrepollen. Naturtypen består av rik edelløvskog, og er verdivurdert som en viktig lokalitet. NVE vurderer at kraftledningen ikke berører naturtypen direkte i form av mastepunkter eller ryddebelte, og således ikke vil ha virkninger. Freddal: Litt lenger nord mot Eidesfossen, ligger Freddal. Dette er en registrert naturbeitemark, som består av en gammel nedlagt sommerstøl. I Naturbase er området karakterisert som lokalt viktig. Ny 66 (132) kv trasé vil passere ca. 60 meter øst for den registrert naturtypen og vil ikke innebære noe arealbeslag innenfor området. NVE vurderer at kraftledningen ikke berører naturtypen direkte i form av mastepunkter eller ryddebelte, og således ikke vil ha virkninger. Tveddal: Etter passeringen av Nipevannet følger traseen dalen videre nordover og passerer Tveddal naturtypeområde. Dette er i likhet med Freddal ett område som er karakterisert som naturbeitemark. Traséalternativ 3f er planlagt øst for den registrerte naturtypen vil ikke innebære noe arealbeslag innenfor området, men traséalternativ 1 vil krysse naturtypen i østre kant, slik dagens trasé gjør. Naturbeitemarka er registrert i Naturbase som ett lokalt viktig område, og NVE vurderer at omsøkte kraftledning etter alternativ 3f vil kunne gi en liten positiv konsekvens for naturtypen. Traséalternativ 1 vil medføre små nye virkninger for området i driftsfasen, men i anleggsfasen vil naturtypen kunne bli berørt negativt. NVE mener derfor det vil være viktig i en eventuell anleggskonsesjon sette vilkår i MTA-planen som beskriver hvordan anleggsarbeidet skal ta hensyn til naturtypen på en skånsom måte. Byrkjelandsvatnet: Traséalternativ 3f vil krysse en registrert viktig naturtypelokalitet kalt Byrkjelandsvatnet vest, som består av gammel fattig edellaugskog. Lokaliteten er registrert på vestsiden av Byrkjelandsvatnet, og ny trasé vil krysse området over ett ca. 130 meter langt strekke. Totalt har Statnett anslått at ca. 4-4,5 dekar av området blir beslaglagt som følge av ny kraftledning. Flere høringsparter er imot at det gis konsesjon til traséalternativ 3f som følge av båndleggingen av areal i denne naturtypelokaliteten. NVE er enig i at traséalternativ 3f vil komme i direkte berøring med edellaugskogen ved Byrkjelandsvatnet, og at en ny tras her vil gi en liten negativ konsekvens for lokaliteten. Det går allerede en annen distribusjonsnett-ledning rett forbi naturtypen i dag, og det er derfor små muligheter for å justere den planlagte kraftledningstraseen ytterligere for å forminske båndleggingen. NVE vurderer at omsøkte tiltak vil gi små nye direkte samlet sett på virkninger på flora, vegetasjon og naturtyper. Traséalternativ 3f vil gi en liten negativ konsekvens for naturtypen ved Byrkjelandsvatnet, og traséalternativ 1 vil gi en liten negativ konsekvens for naturtypelokaliteten på Tveddal. Fordi lokaliteten ved Tveddal allerede er berørt av eksisterende kraftledningen, og fordi det er mulig med skånsomt anleggsarbeid i området,

32 Side 30 vurderer NVE at virkningene ved Tveddal vil bli mindre, sammenliknet om det bygges en helt ny ledning gjennom lokaliteten ved Byrkjelandsvatnet. Samlet belastning for naturmangfold, 10 Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkningene på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. I følge forarbeidene (Ot.prp. 52 ( ) s ) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep. FNF ber om at NVE gjennomfører en sumvirkningsvurdering for energianlegg på Folgefonnhalvøya. De referer da spesielt til utbyggingen av Blåfalli Mauranger, og Sauda - Mauranger Samnanger oppgraderingen. FNF ber om at det ikke blir fattet vedtak i saken før et samlet faglig grunnlag er på plass for planlagte og omsøkte kraftledninger på Folgefonnhalvøya. Når det gjelder oppgraderingen av ledningen mellom Blåfalli og Mauranger innebærer dette kun en temperaturoppgradering, og vil derfor etter NVEs vurdering ikke medføre nye permanente inngrep. NVE vil i det følgende ta utgangspunkt i eksisterende inngrep og planlagte tekniske inngrep på Folgefonnshalvøya som vi har kjennskap til, og vurdere disse inngrepene sammen med det omsøkte nettanlegget med hensyn til belastning på naturmangfoldet. Dette inkluderer planlagte vannkraftutbygginger, den omsøkte 132 kv-ledningen Eidesfossen Herand, konsesjonsgitte tiltak i Mauranger transformatorstasjon og den meldte 420 kv-ledningen Mauranger-Samnanger. Av relevante planlagte vannkraftutbygginger har NVE gitt konsesjon til fem kraftverk i Krossdalen i Jondal. To av disse er kun oppgradering av eksisterende vannkraftverk (Haugafossen og Støldalselvi), mens de tre andre (Vassendelva, Krossdalselvi og Brattabøelvi) er nye konsesjonsgitte, men enda ikke utbygde kraftverk. NVE mener de planlagte kraftverkene hovedsakelig påvirker flora og fauna i umiddelbar nærhet av vannstrengen som berøres. Kraftledninger vil i større grad påvirke fugl og andre dyrearter som er avhengig av større, sammenhengende naturområder i sin livsutfoldelse og derfor gi virkninger for helt ulike arter og funksjoner i økosystemet. I tillegg innebærer oppgraderingen av 66 (132) kv-ledningen mellom Mauranger, Jukla og Eidesfossen å erstatte eksisterende ledning med en ny, og NVE vurderer at tiltaket i liten grad vil medføre vesentlig mer total belastning på naturmangfoldet, enn dagens ledning. NVE legger likevel til grunn at anleggsarbeidet i en begrenset periode vil kunne gi sumvirkninger for dyre- og fugleliv i planområdet i form av økt støy og ferdsel, dersom både Mauranger Jukla Eidesfossen, Eidesfossen Herand og nye småkraftverk bygges samtidig. Statnett har meldt spenningsoppgradering av eksisterende 300 kv-ledning mellom Mauranger og Samnanger 2 til 420 kv. Oppgraderingen kan innebære nye tekniske inngrep i områder på Folgefonnshalvøya som i dag har et urørt preg. Av de meldte traséalternativene går alternativ 1.0 i samme trasé som eksisterende 300 kv-ledning i Jondal kommune og innebærer få nye inngrep, mens alternativ 1.1 og 1.2 går gjennom et større sammenhengende område med urørt preg vest for den eksisterende ledningen. Meldingen har vært til behandling hos NVE i 2017 og NVE har fastlagt et utredningsprogram som skal ligge til grunn for Statnetts konsesjonssøknad med konsekvensutredning. 2 «Melding om ny 420 kv-ledning Mauranger Samnanger som erstatning for eksisterende ledning», Statnett, 2017.

33 Side 31 Det er ikke kjent hvilke av de meldte traséalternativene Statnett eventuelt vil søke om. De meldte traséalternativene gjennom Jondal kommune går hovedsakelig i høyereliggende områder over tregrensa. Etter NVEs vurdering berører de meldte traséalternativene stort sett andre naturmiljøer enn de som kan påvirkes av den omsøkte ledningen mellom Eidesfossen Herand og oppgraderingen av ledningen mellom Mauranger-Jukla-Eidesfossen. Totalt sett vurderer NVE at det ikke vil oppstå vesentlige sumvirkninger på naturmangfoldet som følge av disse planlagte prosjektene i Jondal kommune. Når det gjelder oppgradering av transformeringsytelsen i Mauranger transformatorstasjon skjer dette innenfor eksisterende stasjonsareal. Etter NVEs vurdering vil tiltaket ikke gi noen nye virkninger for naturmangfoldet og dermed ingen sumvirkninger sett i lys av andre planlagte nettanlegg i området. Kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 11 og 12 Naturmangfoldloven 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I naturmangfoldlovens 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Statnett må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven 11 og 12 er hensyntatt. NVE viser til vurderingene gjort i kapitel 3.5 «Naturmangfold» og kapitel 4 «NVEs vurdering om vilkår og avbøtende tiltak». 3.6 Vurdering av skogbruk I omsøkte trasé mellom Jukla og Eidesfossen finnes det mye skog med høy bonitet, spesielt på strekningen langs traséalternativ 3f fra Breidsete og nordover mot Byrkjeland. Statnett beskriver i søknaden at traséalternativ 1 på strekningen mellom Breidsete og Eidesfossen vil berøre ca. 2,5 km med skog av både høy og svært høy bonitet. Ny ledning vil bygges tett inntil og parallelt med eksisterende, og vil kreve ett ryddebelte på ca. 30 meter. Statnett opplyser at dette vil medføre at ca. 75 mål med skog må ryddes, men at en del av denne skogen allerede tatt ut pga. eksisterende trasé. Traséalternativ 3f berøre ca. 3,4 km med skog av samme bonitet, og beslaglegge ca. 100 mål skog. Statnett opplyser om at det på denne strekningen også må ryddes ett bredere felt pga. bratt terreng og fare for trefall fra høyereliggende områder. På strekningen fra Breidsete og sørover, vil ledningen gå igjennom ca. 1,8 km skog av høy og svært høy bonitet og medføre hogst av ca. 50 mål skog. I høringsprosessen har Jondal Felles grunneierlag uttalt at de er imot traséalternativ 3f av hensyn til skogsdriften i området. De skriver at på strekningen mellom Byrkjeland og Tveddal står det sammenhengende granskog, som er hogstmoden i løpet av 20 år. En ny trasé vil gjøre skogskjøring med tømmermaskiner vanskeligere og føre til vindfelling av gran på begge sider av traseen. Grunneierlaget mener også det vil bli dyrere for tiltakshaver å bygge ny trasé her og erstatte skog, enn å benytte eksisterende trasé (traséalternativ 1). Til dette har Statnett kommentert at traséalternativ 3f ble omsøkt på grunn av lokalt ønske om større avstand til, og redusert visuell påvirkning på gårdene på

34 Side 32 sør- og østsiden av Byrkjelandsvatnet. Statnett er klar over at dette alternativet 3f vil medføre større konsekvenser for skogbruket enn alternativ 1. Fylkeskommunen har i sitt høringsinnspill bedt om at flathogst bør unngås i størst mulig grad og at gamle trær og hule eiketrær bør tas vare på. NVE legger til grunn at Statnett gjennomfører anleggsarbeidet og opparbeiding av ryddebelte skånsomt for å begrense skader i terrenget og på naturen. Selve hogsten i ryddebeltet må likevel gjennomføres etter de krav som stilles for å sikre traseen mot trefall og potensielt strømbrudd, og NVE at mesteparten av vegetasjonen vil bli borte og at det kan være vanskelig å sette igjen vegetasjon spesielt i områder med høy bonitet. NVE mener omsøkte kraftledning totalt sett vil små virkninger for skogbruk som følge av nytt ryddebelte til omsøkte trasé. Av de to omsøkte alternativene vurderer NVE at traséalternativ 3f vil gi størst negativ virkning for skogbruket, fordi denne traseen går igjennom ett område med skog av høy bonitet, og i ett terreng som vil gjøre uttak av skogen vanskeligere og sannsynligvis kreve et ekstra bredt ryddebelte i noen områder. 3.7 Vurdering av utmarksbeite Omsøkte trasé berører områder der det slippes sau, storfe og geit på beite om sommeren. I høringsprosessen har Breisete Beitelag kommentert at de er bekymret for støy og forstyrrelser fra anleggsarbeidet. Dette mener de vil kunne redusere slaktevekta på beitedyra, øke omfanget av skårfaste sauer og lam, og endre dyras bruk av området. Det siste vil kunne lede til ekstra arbeid i forbindelse med sanking av dyra. Breisete beitelag er berørt fra Anvere-brua og frem til Juklavatnet. Beitelaget ber om at utbygger må bidra med hjelp i form av kyndig mannskap til å få eventuelle dyr ut av skårfeste, og eventuelt betale erstatning om dyr må skytes som følge av dette. Beitelaget ber også om at tiltakshaver ikke benytter helikopter eller utfører annen arbeid som kan hindre sankearbeidet når dette foregår. Til dette har Statnett kommentert at de ønsker å ha et godt forhold til beitenæringen i området, og vil så langt som praktisk mulig, ta hensyn til dyr på utmarksbeite, sanketidspunkt m.m. Statnett ser det som naturlig at mulig avbøtende tiltak blir nærmere beskrevet i MTA-plan, og at dette blir gjort i samarbeid med lokale beitelag. Anleggsarbeid kan forstyrre beitedyr, men NVE mener ulempene kan minskes betraktelig ved tilpasninger av anleggsarbeidet som tar hensyn til dette. NVE vurderer det som hensiktsmessig at Statnett og beitelaget har en dialog og planlegger sammen hvordan anleggsarbeidet best mulig kan utføres for å minske ulempene for beitedyra. NVE vil derfor i en eventuell anleggskonsesjon sette vilkår i MTA-planen at Statnett beskriver dette forholdet. 3.8 Vurdering av bi-anlegg Langs Kvanndalsvatnet finnes det en del ur og rasmark, og tiltakhaver planlegger å fly inn nødvendig utstyr med helikopter. De planlegger også å rydde en ca. 300 meter lang midlertidig anleggsvei (se figur 10) i vannkanten for å komme til med gravemaskin. Statnett kommenterte at den midlertidige anleggsveien skal tilbakeføres til mest mulig opprinnelig tilstand når anleggsarbeidet er avsluttet. NVE legger til grunn at den midlertidige anleggsveien ved Kvanndalsvatnet er nødvendig og ikke innebærer ett vesentlig stort inngrep i naturen. Tiltaket er midlertidig, og tiltakshaver må i en eventuell anleggskonsesjon beskrive hvordan veien skal tilbakeføres til opprinnelig avstand i en MTA-plan.

35 Side 33 Figur 10: Kartutsnitt av Kvanndalsvatnet som viser hvor den midlertidige anleggsveien er planlagt (merket med rød linje). Kilde: Statnett SF. I tillegg vil eksisterende veier bli benyttet for transport av skogvirke ut fra ledningstraseen og tilkomst for anleggsarbeidere. Statnett skriver at veiene vil bli istandsatt etter bruk, og de vil etterstrebe at anleggsarbeidet ikke hindrer annen bruk av veiene. Videre vil det bli behov for inntil 5 midlertidige riggplasser. Statnett opplyser om at disse vil bli tilbakeført etter nærmere avtale med grunneiere. NVE mener riggplassene i utgangspunktet skal fjernes dersom Statnett ikke har behov for disse til drift av ledningen. Dersom grunneier ønsker at riggplasser som Statnett ikke lenger har behov for skal bli liggende, må dette avklares gjennom kommunal planbehandling. 3.9 Miljø- transport- og anleggsplan Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan, tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak tiltak som reduserer antatt negative virkninger vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer. Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger. Denne er forpliktende for