Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Hovedutvalg for Oppvekst MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Grinna 1. etg., Rørvik Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 Det er avtalt kort (maks 30.min) befaring på Palasset med Erik Jakobsen, avd.ing teknisk etat. Denne befaringa foreslås lagt i forkant av møtet kl Bygget er tenkt benyttet som undervisningslokaler for voksenopplæringen, mulig tilholdssted for ungdomsklubb og andre, private(frivillige) aktører. Orienteringssaker Budsjettkontroll per august sektor oppvekst Sykefraværsstatistikk sektor oppvekst Forebyggende tiltak i barnehage og småskole. Kort innledning ved oppvekstsjefen og orientering om tiltaket ved spesialpedagog Wenche Breivik Ungdomstilbudet i Vikna høsten 2012 v/oppvekstsjefen Samarbeid og dialog i sektor oppvekst v/oppvekstsjefen Rørvik, Bjørge Ramfjord

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 11/12 Innhold Saker til behandling Referatsaker RS 19/12 Budsjettrapportering per RS 20/12 Sykefravær per PS 12/12 Saker til behandling Kommunal planstrategi for Vikna kommune. Gjennomgang av 1.utkast Lukket

4 Sakertilbehandling

5 PS11/12Referatsaker

6 Vikna kommune 7901 Rørvik Budsjett og regnskapsrapport per september Oppvekst Budsjett 2012 jan/sept Regnskap 2012 jan/sept Forbr% perioden B årsbudsj Forbruk av årsbudsjett Regnskap 2011 R - jan/sept 2011 Forbr% av regnsk 2011 Artsgruppe 101 Fastlønn Variabellønn inkl Pensjon og arb.g.avg Andre dr.utg uten REF SYKEPENGER/FØDSELSP. ART Inntekter UTEN SYKEPENGER Totalt Avvik: 1. Lønnspostene har samlet et overforbruk på i overkant av Refusjon sykepenger/fødselspenger ligger nesten en million over budsjett. 2. Beregninger knyttet til økonomisk likeverdig behandling av private barnehager viser at vi ligger an til en betydelig budsjettsprekk inneværende år. Foreløpige beregninger antyder et merforbruk her på mellom 1 og 2 millioner for 2012.

7 Kommentar: Ad 1 Skolene har forholdt seg til vedtak om kutt på forbilledlig vis gjennom kreative og mulighetsorienterte grep. Det er likevel viktig å poengtere at ressurssituasjonen for skolene spesielt og sektoren generelt er særdeles krevende. Ad 2 Det er mange og ulike faktorer som til sammen danner grunnlaget for hva som utbetales til den enkelte private barnehage i Vikna. Etter at ordningen med øremerkede, statlige tilskudd ble faset ut i 2010, opplever mange kommuner det som utfordrende å treffe sikkert nok med budsjettanslagene på dette området. Generell kommentar: Fra og med høsten 2012 har vi ikke lenger et ungdomsklubb-tilbud i Vikna grunnet manglende budsjettmidler. Tiltak: Ad 1 Budsjettregulering ved neste hovedregulering i oktober. Ad 2 En grundig gjennomgang av grunnlagsmateriale og beregninger er i gangsatt. Mer konkrete tall legges fram for politisk nivå i forbindelse med hovedregulering i oktober Grethe Andreassen Oppvekstsjef

8

9

10 Sakertilbehandling

11 Sakertilbehandling

12 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/ Arkiv: 130 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Grethe Andreassen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 12/12 Hovedutvalg for Oppvekst Kommunal planstrategi for Vikna kommune -gjennomgang av 1.utkast Vedlagte dokumenter: 1 Kommunal planstrategi for Vikna kommune - 1. utkast 2 Kommunal planstrategi - veileder Dokumenter ikke vedlagt: RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Hovedutvalget for plan- og utvikling vedtar: 1. Rådmannens framlagte forslag til kommunal planstrategi for Vikna kommune tas til orientering. 2. Utvalget vedtar følgende innspill og prioriteringer av planer innenfor sitt ansvarsområde: - - -

13 SAKSGRUNNLAG Plan- og bygningsloven av 2008, veileder om kommunal planstrategi og vedtak i formannskap PS 58/12 og kommunestyre PS 56/12. SAKSOPPLYSNINGER Kommunal planstrategi er en oversikt over kommunen sin prioritering av planoppgaver i inneværende valgperiode. Planstrategien er forankret i plan- og bygningslovens Det er utarbeidet en veileder knyttet til kravet om planstrategi. Oppstarten at arbeidet med kommunal planstrategi er behandlet i formannskap i PS 58/12 og i kommunestyre i PS 56/12. Av vedtakene framgår det at hovedutvalgene skal uttale seg til planstrategien, jfr. punktet under: Hovedutvalgene: Arbeidsmøte der hvert utvalg går igjennom foreløpig utkast til planstrategi, men særlig fokus på planer knyttet til sitt utvalgsområde. Rådmannen legger frem foreløpig utkast til planstrategi sammen med innkomne innspill. I kommunestyret og formannskapet sine vedtak inngår følgende videre framdriftsplan: Formannskapet: Arbeidsmøte med et bearbeidet utkast til planstrategi Kommunestyret: Arbeidsseminar kommunal planstrategi Formannskapet: Innstilling til kommunestyret Kommunestyret: Offentliggjøring av forslaget til vedtak Kommunestyret: Vedtar Kommunal planstrategi for Vikna kommune Rådmannen legger frem foreløpig utkast til planstrategi sammen med innkomne innspill fra hovedutvalgene. Utfordringsdokument og utkast til planstrategi legges frem av rådmannen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Sluttbehandling i kommunestyret. Det ble også i samme sak fattet et prinsippvedtak om at: Utarbeidelsen av kommunal planstrategi skal ikke være en del av arbeidet med oppstart av revideringen av kommuneplanen. Prioriteringer i forhold til en eventuell revidering av kommuneplanen skal det tas stilling til i planstrategien. 2

14 Det er i etterkant av denne behandlingen kunngjort, i lokalavisa og på kommunens hjemmeside, at kommunen har startet opp arbeidet med kommunal planstrategi. Her ber en om innspill til planer som kommunen bør prioritere. RÅDMANNENS VURDERING Kommunal planstrategi er nytt moment i plan- og bygningsloven. Ved oppstart av ny kommunestyreperiode skal politisk ledelse vurdere hvilke planer (kommuneplan, kommunedelplan, tema- og sektorplaner) som bør rulleres i planperioden, hvilke nye planer/fagområder man ønsker å prioritere m.m.. Tema- og sektorplaner skal ha et utviklingsperspektiv utover egen virksomhet/sektor, interne planer omtales i oppsettet over planer, men vurderes ikke her i forhold til rullering/revidering. Dette avgjøres av rådmannen. Kommuneplanen skal vurderes særskilt, og det skal vurderes hvorvidt hele eller deler av kommuneplanen bør rulleres. Kommuneplanens arealdel ble rullert i 2010, mens kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i år. Ingen av disse planene vurderes dermed å være moden for rullering. Kommunen mangler imidlertid en handlingsdel i sin samfunnsplan. Både i plan- og bygningsloven og i kommuneloven står det anbefalt at handlingsdelen og økonomiplanen slås sammen til ett dokument. Det stilles da krav om en årlig rullering, hvor mål, tiltak og økonomi gjennomgås samlet. Kommunedelplaner er planer som gjøres juridisk bindende gjennom at en følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven i forhold til krav til utarbeidelse, medvirkning, høring osv.. Det er spesielt teknisk sektor som har en del kommunedelplaner. Av tema- og sektorplaner er det flere, og en bør vurdere hvorvidt noen av disse skal rulleres, evt. endre status til kommunedelplaner. I forhold til nye planer bør man ha et blikk for nasjonale og regionale føringer. Nasjonale føringer: I medhold av plan- og bygningslovens 6-1 har regjeringen utferdet et forventningsdokument som formelt inngår som del av plansystemet. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføringen av gjeldende nasjonal politikk. Forventningene vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. Regjeringens forventninger er innen følgende tema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regionale føringer/regional planstrategi: Nord-Trøndelag fylkeskommune holder på å utarbeide en regional planstrategi. Den blir det viktigste styringsdokumentet for regional utvikling og politikk denne valgperioden. Fylkestinget vedtok i juni i fjor et høringsutkast for regional planstrategi. Her omtales følgende tema: Felles regional planstrategi for Trøndelag Sentrale utfordringer og muligheter i Trøndelag Prioriterte planoppgaver Planprogram Regional transportplan for Midt-Norge for perioden Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 3

15 Utviklingstrekk i Nord-Trøndelag innen temaene: Befolkning, bosettingsmønster, arbeidsplasser, næringsstruktur, folkehelse, barn og unges oppvekstvilkår, sørsamisk kultur og næringsliv, fornybar energi og arealbruk Sentrale utfordringer og muligheter i Nord-Trøndelag. Tema som tas opp er: Barn og unges oppvekstvilkår, folkehelse, næringsliv, fornybar energi, sørsamisk næringsliv og kultur og arealbruk. Prioriterte planoppgaver Vikna kommune uttalte seg til regional planstrategi i fjor, vedtak i kommunestyret (PS 127/11). Organisering: Kommunal planstrategi er i hovedsak en politisk strategi som omfatter hele kommunen. Rådmannen rapporterer til formannskapet underveis i arbeidet. Rådmannens ledergruppe har arbeidsgruppeansvaret. Prosess: Rådmannen vil innhente planstatus fra alle sektorer slik de foreligger i dag. Arbeidet forankres både bredt administrativt og politisk. Forslaget til kommunens planstrategi vil bli sett i sammenheng med regionale og nasjonale føringer. Medvirkning og allmenn debatt er formålstjenelig når en holder på å utarbeide selve planverket. Planstrategien er ingen plan, men skal legge føringer for hva kommunen skal arbeide med i kommunestyreperioden. Oppstarten av arbeidet med strategien vil derfor bli annonsert og en åpner opp for innspill fra allmennheten. Eventuelle innspill som kommer, tas da med før strategien legges fram til ny politisk behandling. Det er et krav om at forslaget til vedtak skal offentliggjøres minimum 30 dager før kommunestyrets sluttbehandling av planstrategien. Konklusjon: Det er krav til oppstart av kommunal planstrategi etter konstituering av nytt kommunestyre, og vedtak av plan skal være gjort innen ett år etter konstitueringen. Gjennom dette arbeidet blir politikerne kjent med plansystemet, og en vil få anledning til å vurdere hvilket planarbeid man ønsker og prioritere i kommunestyreperioden. Det er utarbeidet en veileder om kommunal planstrategi. Den inngår i Miljøverndepartements samlede veiledning til plan- og bygningsloven av Veilederen utdyper lovkommentaren, og vil gi veiledning til hvordan kommunal planstrategi kan utarbeides etter bestemmelsene i 10-1 i plan- og bygningsloven. Rådmannen rådet utvalgets medlemmer til å sette seg inn i det som står i dette skrivet. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4

16 5

17 VIKNA KOMMUNE KOMMUNAL PLANSTRATEGI Trivsel og vekst! Saksbehandling i hht. Plan- og bygningsloven 2008 Saksnr. Planstrategi - 1. gangs behandling f.skap og k.styre 58/12 og 56/12 Offentlig kunngjøring oppstart Planstrategi 2. gangs behandling i f.skap og k.styre /12 Kommunestyrets vedtak /12 Mnd./År 06/12 /12 /12 Sign. DOP DOP DOP DOP Planen utarbeidet av: Saksnr. Tegnnr. Saksbeh. DOP Vikna kommune August 2012 Rådmannen VEDTATT I VIKNA KOMMUNESTYRE..2012

18 1. INNLEDNING LOVGRUNNLAG MED FORMÅL INNHOLD OMFANG STYRINGSSYSTEM PLANSTRUKTUR PLANVERKTØY KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY Utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunns-utvikling og miljø OVERORDNET ANALYSE AV VIKNA SAMFUNNET... 8 Prioriterte styrker, muligheter, svakheter og trusler BEFOLKNING Mål for befolkningsutviklingen Bakgrunn - utviklingstrekk HOVEDTREKKENE I EN LANGSIKTIG AREALSTRATEGI KLIMA- OG MILJØSTRATEGI STYRINGSSYSTEM ÅRSHJUL FOR VIKNA KOMMUNE Planstatusoversikt med vurdering av sektorenes planbehov Prioriterte planoppgaver Status - overordnete planer Kommunedelplaner Tema- og sektorplaner Styringskort Vurdering av behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Status Begrep som brukes i plandokumentene Avvik fra kommuneplanen Nye satsingsområder Rullering EKSTERNE SAMARBEIDSPARTER Eksterne samarbeidsparter Lokale omgivelser Regionalt nivå

19 1. INNLEDNING 1.1 LOVGRUNNLAG MED FORMÅL Ny plan- og bygningslov trådte i kraft Her stilles det i 10-1 krav til kommunene om å ha en kommunal planstrategi. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Kommunen har nå fått plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode, og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Planstrategien gir kommunestyret mulighet for selv å vurdere og å ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. I planstrategien skal det synliggjøres hvilke planer som skal videreføres, hvilke som skal revideres og hvilke som bør utgå. 1.2 INNHOLD Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden. Strategien skal inneholde: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling), både for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder) Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som del av strategien og danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel. Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklingsretninger i kommunen og områder for særlig utvikling og vern for å ivareta de arealhensynene som framgår av 3 1 i plan- og bygningsloven. Beskrivelsen av miljøutfordringene skal vise hva som er status og hva som er utviklingen de siste fire år, og drøfte kommunens miljøutfordringer i dette perspektivet. Beskrivelsen skal gi en omtale av utslipp av klimagasser, støy og lokal luftforurensning, avfall og energiforbruk, biologisk mangfold og kultur og kulturminner og er tilpasset ut fra lokale forhold. I arbeidet med planstrategien kan kommunen bygge på kommunenes miljøstatus og indikatorer som rapporteres gjennom KOSTRA, samt sektorenes kunnskap om helse- og miljøforhold, jf. 1 4 i kommunehelsetjenesteloven. 3

20 1.3 OMFANG Den enkelte kommune kan selv i stor grad bestemme hvor omfattende og detaljert planstrategien skal være, ut fra de behov som foreligger. Omfanget og detaljeringsgraden skal ikke være mer omfattende enn nødvendig for å ta stilling til om gjeldende kommuneplan fortsatt skal gjelde uten endringer, eller om den skal revideres helt eller delvis. I praksis vil derfor vedtaket om planstrategien måtte angi hovedrammer og viktigste satsinger, og det må legges opp til en fleksibilitet i forhold til endrede behov og forutsetninger underveis. Gjeldende kommuneplan danner utgangspunktet for Vikna sin planstrategi. Planen er nylig vedtatt, og kommunestyret må vurdere om det er behov for om hele eller deler av planen skal revideres eller videreføres uten endringer. Dersom gjeldene kommuneplan videreføres, kan videre planlegging skje gjennom kommunedelplaner eller annen temaog sektorplanlegging. 2. STYRINGSSYSTEM 2.1 PLANSTRUKTUR Kommunal planstrategi Kommuneplan Hjemlet i plan- og bygningsloven Økonomiplan budsjett Hjemlet i kommuneloven Samfunnsdelen: Skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Arealdelen: Juridisk bindende plan for forvaltning av areal- og naturressurser Handlingsplan Fireårig planperspektiv rulleres årlig. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett Del- og tema- /sektorplaner Økonomiplan Skal én gang i året vedtas som en rullerende økonomiplan og omfatte minst de fire neste budsjettår. Skal gi en oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjett Årlige prioriteringer og ressursfordelinger Årsmelding 4

21 2.2 PLANVERKTØY Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. HOVEDANSVARLIG: Rådmannen Samfunnsdel Langsiktig tekstdel, tidshorisont 12 år Arealdel Samfunnsplanen er en overordnet plan som med utgangspunkt i utfordringer og muligheter, beskriver en visjon, overordnede mål, satsingsområder, hovedmål og hva vi vil gjøre for å nå disse målene. Dette danner grunnlaget for veivalg i utviklingen av samfunnet og for kommuneorganisasjonen. Planen skal ta hensyn til de forventede økonomiske rammene for planperioden, og skal bygge på de øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Planen inngår i den kommunale planstrategien og kommunestyret skal én gang hver valgperiode ta stilling til om det er nødvendig med revidering av hele eller deler av kommuneplanen. Handlingsdelen av samfunnsplanen skal revideres årlig. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser hva arealene i kommunenes benyttes/kan benyttes til. Planen skal vise strategier for utvikling av arealer i tråd med prioriteringene i samfunnsdelen. Arealer til formålene bolig, næring og offentlig virksomhet, arealer til landbruk, natur og friluftsliv og båndlagte områder og områder som skal båndlegges, samt arealer, til råstoffutvinning må disponeres i samsvar med planen. Arealplanen omhandler plankart, planbestemmelser og retningslinjer til plankartet. Arealdelen har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn det som er fastsatt i planen. HOVEDANSVARLIG: Etatsjefer/rådmannen Kommunedelplaner Langsiktige planer for ulike områder med en tiltaksdel med en tidshorisont på om lag 4 år. Tema-/sektorplaner kan brukes i stedet for el. som et supplement. Kommunedel-/tema-/sektorplanene: Dekker all kommunal aktivitet, og beskriver samhandlingen med omgivelsene. De kan være både lovpålagte og ikke lovpålagte. Beskriver med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, delmål og prioriterte drifts- og investeringstiltak. Eksempler på slike planer er: tematiske planer for næring, miljø, idrett, kultur, friluftsliv, arealbruk (kommunedelplaer og områderegulering), beredskap, vann og avløp, vei, psykisk helsevern, pleie og omsorg, skole, barnehage, barnevern, IKT m.fl. 5

22 HOVEDANSVARLIG: Rådmannen Delansvar: Avdelings- og virksomhetsledere Handlings- og økonomiplan Kommuneplanens kortsiktige del, tidshorisont 4 år men rulleres årlig, jfr. krav kommuneloven setter. Budsjett 1 år Handlings- og økonomiplanen for kommunens totale virksomhet de neste 4 årene bygger på satsingsområder, hovedmål og veivalg i kommuneplanens samfunnsdel, og utarbeides med utgangspunkt i kommunedel-/tema- /sektorplanenes tiltaksdel. Handlings- og økonomiplanen prioriterer tiltak fra kommunedel-/tema-/sektorplanene. Økonomiplanen er integrert i handlingsplanen og viser sannsynlige inntekter og forventede utgifter ut fra eksisterende og ny drift, samt fordeling av ressursene i samsvar med prioriteringer i handlingsdelen av planen. Et bindende og realistisk plan for kommunens drifts- og investeringsmidler og anvendelse av disse i økonomiplanens første år. Omfatter hele kommunens virksomhet og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. HOVEDANSVARLIG: Rådmannen Delansvar: Avdelings- og virksomhetsledere Styringskort 1 år Overordnet styringskort Styringskort enhet Styringskort avd. Lederavtaler 1 år 1-årig overordnet styringskort følger budsjettet og skal behandles politisk. 1-årig styringskort for enhetene behandles administrativt. Styringskortet for skolene kan følge skoleåret. Formål: Å omgjøre kommunens strategi til operative tiltak. Styringskortet viser det viktigste i handlingsplanen for det enkelte budsjettåret, og følges opp og rapporteres gjennom året. Styringskortet er inndelt i fire perspektiv: Samfunn, Tjenester, Organisasjon og Økonomi. Utgangspunkt: Kommuneplan, kommunedel-/tema- /sektorplaner, handlings- og økonomiplan og styringskort. Fokus: Felles resultatmål for organisasjonen og resultatmål for det enkelte kommunedel-/tema- /sektorplanområdet. Skal angi hvilken støtte rådmannen skal gi for at målene nås. Skal bidra til et godt samarbeid mellom beslutningsnivåene i kommunen. 6

23 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY HOVEDANSVARLIG: Rådmannen Delansvar: Avdelings- og virksomhetsledere Årsmelding, inkl. rapport på styringskort Kvartalsrapporter inkl. rapport på styringskort Månedsrapporter, regnskap Alle enheter og virksomheter rapporterer økonomisk og driftsmessig status siste år. Hovedinnhold i årsmeldingen er hovedtall fra regnskapet, resultatvurdering, avviksbeskrivelse og endringssignaler. Alle enheter rapporterer økonomi, styringskort og driftsmessig status hvert kvartal. Økonomienheten kjører månedlige regnskapsrapporter for enheter og virksomheter med et forbruk over budsjett. 7

24 3. Utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø 3.1 OVERORDNET ANALYSE AV VIKNA SAMFUNNET Vikna kommune satser på trivsel og vekst. For å oppnå våre målsettinger og iverksette nødvendige tiltak, må en analysere hvor en står og ha tanker om hvor en ønsker å være. En SWOT-analyse på overordnet nivå for Vikna kommune er her et nyttig redskap. Prioriterte styrker, muligheter, svakheter og trusler I dag I morgen Styrker Muligheter Sentralt plassert i forhold til skipsleia og Variert næringsgrunnlag, med etableringer godt utbygd infrastruktur. innenfor typiske vekstnæringer oppdrett, telekommunikasjon, inkasso og bank. Store Lokalt eierskap i oppdretts- og fiskerinæringa med utstrakt bruk av lokale underleverandører. Nærøy og Vikna henger funksjonelt tett sammen. Samlet gir dette mange ulike tilbud både i jobbsammenheng og på fritiden. Felles bo- og arbeidsmarked med ca innbyggere. Rørvik har en stadig voksende tjenesteytende næring, særlig innen kreditt og kundeservice. Stabil arbeidskraft og lav arbeidsgiveravgift. En unik skjærgård med rike muligheter for friluftsliv, jakt og fiske. Svakheter Ligger langt unna storbyområdene og dermed uten muligheter for å ta del i storbyenes vekst. Kommunene i Ytre Namdal blir dermed helt avhengige av sin egen næringsutvikling for å skape vekst i befolkningen. For regionen som helhet går folketallet langsomt ned. Veksten i Vikna kompenserer ikke for nedgangen i de andre kommunene. For liten tilgang til risikovillig kapital for å få utviklet næringslivet videre. All erfaring viser at distrikter uten et sterkt og velfungerende regionsenter har store problemer med å opprettholde befolkningen. muligheter innen turisme. Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten. Steder med en utviklingspreget og utviklingsrettet image vinner kampen om kompetansen. En slik image skapes gjennom: Suksess med befolknings- og næringslivsvekst Bostedskvaliteter og kommunal service Kulturelle vannhull og møteplasser Urbane kvaliteter Markedsføring få til positivt omdømme Utvikling av et velfungerende regionsenter er kritisk for regionens bosetting framover Rørvik har muligheten for å bli et slikt senter. Trusler Kompetansesamfunnet overtar. Der gjelder nye lokaliseringsfaktorer for mennesker: Jakten på det gode bosted blir sentral Økt mobilitet gir et stort arbeidsmarked Utviklingspregede bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo. Mangel på attraktive areal for næringsetablering, bolig- og hyttetomter 100-meters belte en hemsko for fortsatt befolkningsvekst! Misnøye med kommunens forvaltning og prioriteringer fraflytting. Sentralisering midlene til samferdsel og annen infrastruktur blir kanalisert til mer sentrale strøk av landet. 8

25 3.2 BEFOLKNING Befolkningsutvikling og sammenhengen mellom kjønn og alderssammensetning i et lokalsamfunn er en indikator på hvor sunt samfunnet er Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl inn- og utvandring Folketilvekst Antall Mål for befolkningsutviklingen I 2015 er befolkingen på innbyggere i Vikna kommune. Innen 2023 har folketallet steget til nærmere innbyggere. Innbyggere pr var I henhold til prognosene for befolkningsutvikling som SSB har utarbeidet, så vil Vikna kommune nærme seg innbyggere i Målet er å nå dette antallet innen Bakgrunn - utviklingstrekk Innbyggertallet i Vikna har vært tilnærmet stabilt de siste 60 år, med en svak positiv trend de siste 10 år. Å forsterke denne utviklingen er viktig for kommunen. I forhold til mange andre distriktskommuner, har Vikna en relativt høy andel i aldersgruppen år. Dette skyldes trolig et godt videregående skoletilbud i området. Opplæring på høgskolenivå innen yrker vi har behov for er et satsingsfelt, og noe som er viktig for både å beholde folk og tiltrekke seg nye tilflyttere. 3.3 HOVEDTREKKENE I EN LANGSIKTIG AREALSTRATEGI Generelt I arbeidet med den gjeldende planen for Vikna kommune , har målet med planen vært å få fram to viktige forhold: Arealet er en begrensa ressurs, der vern om natur og biologiske ressurser skal ivaretas. Det skal legges til rette for levedyktige lokalsamfunn med et livskraftig næringsliv. Dette vil fortsatt være den langsiktige strategien for å ivareta samordning, utbygging og vern av arealene som ligger innefor Vikna sine kommunegrenser. I den forbindelse ble det ved denne rulleringen utarbeidet en ROS-analyse med konsekvensvurderinger for byggeområdene utenfor Rørvik sentrum. Videre ble plandokumentet Byggeskikk og tradisjoner- retningslinjer for byggetiltak og bruksendring i kystsonen revidert. Næring - sjø Det meste av sjøarealene i Vikna er avsatt til fellesområde natur-, fiske-, ferdsel, frilufts-, og akvakulturområde i sjø (NFFFA). I planen fra 2002 var 8,06 km 2 avsatt til akvakulturområde (A). I gjeldende plan er tilsvarende areal 8,65 km 2. NFFFA utgjør et område på 1146,94 km 2. Det er fortsatt et mål for kommunen som har størst mulig fleksibilitet i forhold til arealutnyttelse. Bruken og behovene endrer seg raskt og planen må kunne holde følge med utviklingen. 9

26 Verneområder Totalt, inkl. sjøareal, er daa underlagt en eller annen form for vern etter naturmangfoldloven/(naturvernloven) eller viltloven. Dermed er store naturområder godt ivaretatt gjennom egne bestemmelser hjemlet i lovverket. Det er imidlertid nødvendig med en klarere politikk for næringsvirksomhet i tilknytning til verneområdene. Bestemmelsen i de eldste verneområdene burde ha vært revidert. Ny viten gir ny innsikt, med behov for endret forvaltning. Friluftsliv Allmennheten har til alle tider hatt rett til fri ferdsel og friluftsliv i utmark og på sjø. Opplevelsen av natur- og landskapsverdier er grunnlaget for det allmenne friluftslivet i kystsonen. Disse verdiene er også sentrale for reiselivsnæringa. Videre er dette sentrale elementer for befolkningens bolyst og blilyst. Reindrift Plassering av nye bygninger/byggefelt utenfor Rørvik sentrum, skal vurderes i forhold til de behov reindrifta har for bruk av områdene. Det skal særlig hensyntas områder som brukes til trekklei, drivingslei og oppsamlingsområder. Det er i dialog med aktøren(e) avsatt et område ved Nærøysundbru som oppsamlingsområde for rein. Kulturminner Et større område på/rundt Sør-Gjæslingan, ble fredet av Kongen i statsråd som kulturmiljø i medhold av kulturminneloven. Vikna kommune er systematisk registrert tidlig på 1980-tallet. Alle registreringer ligger på nettstedet I tillegg vil kommunen kunne bruke for å legge inn kulturminner som ikke er registrert i askeladden. Utbygging Vikna kommune vil foreta en analyse av områder egnet for ulike former for utbygging og områder som bør avsettes til natur og friluftsformål ved neste rullering av arealplanen. Særlig Nærøysundet er viktig å tilrettelegge for næringsaktivitet. Andre deler av kommunen er mer aktuell i forhold til bygging av fritidshus, mens atter andre ikke er egnet for utbygging i det hele tatt. Her kommer både natur- og miljøkvaliteter inn i bildet sammen med forhold relatert til havnivåstigning m.m. 3.4 KLIMA- OG MILJØSTRATEGI Vikna kommune har utarbeidet en kommunedelplan for energi og klima som ble vedtatt av kommunestyret. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi, klima og miljø i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Den beskriver kommunen med energibruk, klimagassutslipp, pendling, energiressurser og mye mer. Historikken strekker seg flere år tilbake i tid, og prognosene gjelder frem til år Planen har til formål å gjøre kommunen i stand til og foreta riktige valg når det gjelder framtidig utvikling av energibruk og klimagassutslipp. 10

27 NT-fylke legger opp til en klimagassreduksjon slik at utslippene i 2020 er 30 % lavere enn Rådmannen mener at dette blir for ambisiøst for Vikna kommune, og foreslår følgende hovedmål i perioden mot 2020: 1. Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn klimagassutslippene i Veksten i energiforbruk skal reduseres og enøkpotensialet på 10 % skal realiseres innen Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 % innen 2020 (referanse 2006). 4. Det skal stimuleres til at 3 % av total elektrisk energibruk (referanse 2006) skal legges om til ny fornybar energi. Dersom ikke annet er spesifisert gjelder planens målformuleringer frem til år Men i 2012 og i 2016 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Kommunen legger opp til at dersom ikke målsetningen nås, skal det kjøpes kvoter inntil målet er nådd. Kommunesektoren rår over virkemidler som er knyttet til stasjonær energibruk, areal- og transportplanlegging, landbruk og avfall. Sentralt i dette ligger at det er viktig å gå foran med et godt eksempel. Viktige moment er å stille krav til redusert utslipp, fornybar energi og effektiv energibruk. Utslippene knyttet til offentlige og private aktørers forbruk er betydelig og i kraftig vekst. I dag er 70% av alle kjøreturer kortere enn 3 kilometer, men skal man kunne ta i bruk sykkel i hverdagen må det også tilrettelegges for gang- og sykkelveger. I 1950 produserte hver enkelt av oss 25 kilo avfall årlig dette har vokst til 430 kilo pr. person i 2007, og hele 1/3 av dette er matavfall. Kildesortering og gjenbruk er et område hvor hver enkelts innsats nytter for eksempel kommer bare 1/3 av alle kartonger som kan resirkuleres virkelig til gjenvinning. Vi forbruker varer og tjenester som produseres andre steder på kloden og som transporteres lange avstander før de kommer fram til bestemmelsesstedet. Det er et potensial knyttet til rettferdig handel og mer kortreist mat. Vi forflytter oss i tillegg ofte og langt, både i jobb og fritidssammenheng og gjerne med fly eller bil. Miljøvennlige virksomheter vil både kunne spare kostnader og vinne markedsandeler. Kjente redskaper i denne sammenhengen er miljøsertifisering av egen virksomhet samt å stille virkningsfulle miljø- og klimakrav ved kjøp av varer og tjenester. Kommunesektoren og bedrifter har også et betydelig potensial i forhold til å utarbeide og iverksette en klimavennlig transportplan for egen virksomhet. Veitrafikk sto samlet for 48% av klimagassutslipp til luft i kommunen i 2006, noe som er en økning på 12% siden Ved utvikling av nye boligområder kan det stilles krav til alternative energibærere, samtidig som det legges vekt på en miljøvennlig byggefase, bruk av tremateriale, lavt energibruk i byggenes levetid, og gode kollektive transportløsninger. Barnehager og skoler i Vikna bør ta klima- og energispørsmål inn i undervisningen, kanskje i samsvar med miljøsertifisering (energibruk, forbruk og innkjøp) av virksomhetene. Gjennom undervisningen kan slike aspekter konkretiseres og settes inn i en helhetlig sammenheng. Vikna er ikke selvforsynt med energi i dag, men det er et relativt stort potensial innen ulike energikilder i kommunen (ca 690 GWh) i tillegg til et enøkpotensiale på ca 10 GWh. 11

28 Kommunen har som mål å legge til rette for og ta i bruk noen av de ressurser som finnes i lokale områder, og det er mest formålstjenlig å velge den mest hensiktsmessige energikilden til enhver tid. Mest interessant er utnyttelse av enøkpotensialet, utnyttelse av spillvarmepotensialet, energiuttak skog og biogass. Det er nedfelt i planen at en bør bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. En satsing på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder ligger derfor nedfelt som viktige element. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tar i bruk ulike energikilder og realiserer enøkpotensialet, vil kommunen frigi ca 700 GWh elektrisitet i Nord-Trøndelag fylke. En evt. satsning på fjernvarme (jfr. fjernvarmeutredning) fordrer at man har bygg med vannbåren varme som er lokalisert i sentrale områder. Kommunen vurderer derfor å legge til rette for at evt. nye bygg eller bygg som rehabiliteres utredes med bruk av vannbåren varme. I planen framgår det også at en utnytter tilgjengelige virkemidler i plan- og bygningslov, i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer i klima og miljø sammenheng. Dette gjelder for eksempel ved etablering av nærings-, industri- eller boligområder, hvor det også er aktuelt å lage utbyggingsavtaler med ekstra krav til hvordan feltet skal bygges ut. I forhold til nye byggefelt og ulike energikilder legges det opp til en godt gjennomtenkt politikk. Det er behov for å etablere retningslinjer som sikrer at lokale energiressurser blir sett i et større perspektiv, slik at man til enhver tid benytter det alternativ som anses som mest klimavennlig. I faktadelen ble følgende sektorer belyst spesielt: Energiforsyning (muligheter og ressurser), husholdning, primærnæring (jordbruk og skogbruk), tjenesteytende sektor, industri, transport og kommunen som byggeier og aktør. Av disse ble de viktigste i forhold til potensielle reduksjoner i klimagassutslipp vurdert til å være alternativ energiforsyning, primærnæring, transport, kommunen som byggeier og aktør og husholdninger. Det er ikke dermed sagt at tiltak mot tjenesteytende sektor eller industri skal neglisjeres, men mer at tiltak mot disse vil bli av informativ art. I løpet av arbeidet med energi- og klimaplanen har det blitt avdekket et relativt stort potensial for nye energikilder. Som vist i kapittel 3.3. og i faktadelen er følgende nye energikilder av størst interesse i Vikna kommune: Vindkraft og energiuttak. I tillegg kommer realisering av enøkpotensialet og binding av klimagassutslipp i skog (netto tilvekst). I forhold til Norges klimagassregnskap får man ikke godskrevet binding av klimagass i skog, men det er tatt det med for å vise anslått størrelsesorden. Vindkraft har et betydelig potensial for å gjøre kommunen selvforsynt med energi, i tillegg til å kunne redusere klimagassutslippene fra kullkraftverk i Europa. I forhold til det å ivareta naturmangfoldet, så ansees det som relativt godt ivaretatt gjennom at totalt, inkl. sjøareal, så er daa underlagt en eller annen form for vern etter naturmangfoldloven/(naturvernloven) eller viltloven. Dermed er store naturområder godt ivaretatt gjennom egne bestemmelser hjemlet i lovverket. 12

29 4. STYRINGSSYSTEM ÅRSHJUL FOR VIKNA KOMMUNE Årshjulet viser hvilke styringsverktøy/dokumenter kommunen benytter seg av, hvilke prosesser disse innebærer gjennom året og frister for forslag til de ulike styringsdokumentene. Desember Januar November Februar Oktober Statsbudsjettet Handlingsøkonomiplan Resultatvurdering Mars September Dialog og strategi April August Kommuneproposisjon Mai Juli Juni

30 5. Planstatusoversikt med vurdering av sektorenes planbehov Kommuneplan ID Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Kommuneplan Samfunnsdel Plan- og bygningsloven Kommunestyret /11 Vedtatt Mangler en handlingsdel hvor tiltak og økonomi inngår Kommuneplan Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan (med årsbudsjett) Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Plan- og bygningsloven og Kommuneloven Plan- og bygningsloven Kommunestyret (-årlig) Rulleres årlig med en tidshorisont på 4 år. Handlingsplanen og økonomiplanen anbefales integrert i samme dokument. Anbefales iverksatt i Kommunestyret /10 Vedtatt Anbefales videreført i denne planperioden. Stab- og støttefunksjon ID Virksomhetsområde Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Stab- og støttefunksjon Internplan Reglement/delegasjoner Kommuneloven Kommunestyret? Stab- og støttefunksjon Internplan Plan for kriseledelse Stab- og støttefunksjon Internplan Innkjøpsstrategi Lov om off. anskaffelse Stab- og støttefunksjon Internplan Arbeidsgiverpolitikk Kommune-, arbeidsmiljø-, Hovedavtalen Stab- og støttefunksjon Internplan HMS-plan Arbeidsmiljøloven m.fl. Kommunestyret? Administrasjonsutvalget Stab- og støttefunksjon Internplan Lønnspolitisk plan Hovedavtalen?? Stab- og støttefunksjon Internplan Arkivplan Arkivloven??? 14

31 Stab- og støttefunksjon ID Virksomhetsområde Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Stab- og støttefunksjon Internplan E-forvaltningsplan Stab- og støttefunksjon Internplan Eierskapsmelding Kommuneloven, forvaltningsloven Stab- og støttefunksjon Temaplan Plan for idrett og fysisk Plan- og aktivitet bygningsloven Stab og støttefunksjon Temaplan Nærings- og Plan- og utviklingsplan bygningsloven Stab- og støttefunksjon Temaplan Landbruksplan Plan- og bygningsloven Kommunestyret Kommunestyret 2011-? Kommunestyret Kommunestyret Kommunale foretak ID Virksomhetsområde Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Vikna havnevesen Temaplan Havneplan Plan- og Kommunestyret Rørvik havn KF bygningsloven Museet Midt IKS Vikna kommunale boligutleie KF Teknisk Teknisk Teknisk sektor ID Virksomhetsområde Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Teknisk Kommunedelplan Energi og klima Plan- og bygningsloven Kommunestyret Kommunedelplan Kommunedelplan Hovedplan vann og avløp Hovedplan veg Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Kommunestyret? Kommunestyret? 15

32 Teknisk sektor ID Virksomhetsområde Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Teknisk Kommunedelplabarhetsanalyse Risiko- og sår- Plan- og Kommunestyret 2010 med KU bygningsloven byggeområder (utenfor Rørvik) Teknisk Teknisk Teknisk Kommunedelplan Kommunedelplan Kommunedelplan Risiko- og sårbarhetsanalyse med KU bygningsloven Plan- og hendelser Byggeskikk og tradisjoner Trafikksikkerhetsplan Teknisk Temaplan Estetisk veileder for Rørvik Teknisk Temaplan Brannordningen Vikna Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Kommunestyret Kommunestyret 2010 Kommunestyret 1998 Ikke behandlet politisk. Avventer hovedplan vann og avløp. Helse og omsorgssektoren ID Virksomhetsområde Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Helse og omsorg Sektorplan Plan for helse og sosial Plan- og bygningsloven Helse og omsorg Temaplan Boligsosial handlingsplan? Helse og omsorg Temaplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Helse og omsorg Temaplan Plan for flyktningearbeidet

33 Oppvekstsektoren ID Virksomhetsområde Plantype Navn Lovreferanse Vedtatt - utvalg Fra til Arkivref. Vurdering Oppvekst Sektorplan Plan for oppvekstetaten Plan- og bygningsloven Oppvekst Temaplan Årsplaner barnehager Barnehageloven Oppvekst Temaplan Plan for tilsyn barnehager Barnehageloven Oppvekst Temaplan Kvalitetsutviklingsplan Opplæringslova, Barnehageloven Oppvekst Temaplan Rammeplan for SFO Opplæringslova Oppvekst Temaplan Handlingsplan for elevenes arbeidsmiljø Opplæringslova Oppvekst Temaplan Plan og struktur spesialundervisning Opplæringslova Oppvekst Temaplan Plan for voksenopplæring Opplæringslova Oppvekst Temaplan Plan for pedagogisk bruk av IKT i skolen Oppvekst Temaplan Plan for kvalitetskontroll Oppvekst Temaplan HMS-plan for oppvekstsektoren Opplæringslova Opplæringslova Arbeidsmiljøloven med forskrifter 17

34 6. Prioriterte planoppgaver 5.1 Status - overordnete planer Vikna kommune har oppdatert kommuneplan og det samme er tilfelle for de andre overordnete planene. 5.2 Kommunedelplaner Som en del av kommuneplanarbeidet kan det utarbeides kommunedel-/tema-/sektorplaner for bestemte områder, temaer eller sektorer. Kommunedel-/tema-/sektorplaner skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de påfølgende 4 år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Kommunedelplaner har kommunen relativt få av, med unntak av en del plandokument utarbeidet i forbindelse med rulleringen av arealplanen og planer knyttet til kommunal infrastruktur. Planer som vil bli vurdert utarbeidet er: Sektorplan oppvekst En plan som omhandler og samordner alle oppvekstfaglige forhold og forhold som angår barn i aldersgruppen 0-18 (23) år. Sektorplan helse, velferd, pleie og omsorg En plan som omhandler og samordner alle forhold som gjelder helse, velferd, pleie og omsorg. Sektorplan anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø En plan som omhandler og samordner alle forhold som gjelder tekniske tjenester, anlegg, brann og beredskap, samt plan, byggesak, oppmåling og miljø. Sektorplan støttefunksjoner Plan som omhandler og samordner alle støttefunksjoner i rådmannens stab. Her kan nevnes økonomi, servicekontoret, IKT, næringsrelaterte tjenester m.m. 5.3 Tema- og sektorplaner Kommunen har fra før en del tema- og sektorplaner. Dette er en nærings- og utviklingsplanen , landbruksplanen 2008, og havneplanen Alle disse planene vil bli rullert; særlig er en revisjon av tiltaksdelen påkrevet. En bør vurdere om disse skal få status som kommunedelplaner og være interkommunale. Innenfor helse og omsorg er det nylig vedtatt to planer, disse er: Plan for flyktningarbeidet og rusmiddelpolitisk handlingsplan Ingen av disse har behov for revidering. 5.4 Styringskort Styringskortene utgjør ryggraden i handlingsprogrammet. Her setter en mål for nivå og utvikling av tjenesteområdene: Pleie- og omsorg Oppvekst Tekniske tjenester Støttefunksjoner Som formelt grunnlag for styringssystemet ligger plan- og bygningsloven og kommuneloven, og i tillegg vedtak i kommunestyret om innføring av balansert målstyring. Overordnet

35 styringskort behandles politisk sammen med budsjettet. Enheters og virksomheters styringskort og lederavtaler er administrative verktøy, som kun skal godkjennes av rådmannen. 7. Vurdering av behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 6.1 Status Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i juni Dette er Vikna kommune sin første samfunnsplan og ble behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen ansees som så oppdatert at behovet for revidering ikke ansees å være akutt, men den bør vurderes av det nye kommunestyret Begrep som brukes i plandokumentene Visjon: Vikna en kommune for trivsel og vekst. Hovedmål: Målbeskrivelser for 12 år, hovedmålene er retningsgivende. Tema: De samfunnsforhold planen omhandler. Mål: Det man ønsker å oppnå innenfor en sektor/et tema innen et angitt tidsrom. Vi vil: Angir hvordan vi vil jobbe for å nå våre mål. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i kommunestyret i desember Behovet for en oppdatert arealdel til kommuneplan var stor i Vikna. Den forrige planen var vedtatt i juni Kommunen har enorme strandflater, gruntvannsområder og frodige øyer og har et variert og rikt fugle-, dyre- og planteliv. Kommunen har internasjonalt ansvar for enkelte fuglebestander. Samtidig er det rike fiskeriforekomster, og delvis gode lokaliteter for fiskeoppdrett og betydelige frilufts- og reiselivsinteresser. I arealplanen har en så langt som mulig forsøkt å avklare arealbruken i forhold til bl.a. disse behovene. Det er ingen klare behov for en revidering av arealplanen, men det nye kommunestyret bør vurdere også dette. 6.1 Avvik fra kommuneplanen Rådmannen skal i årsmeldingen vurdere om det i løpet av året er gjort avvik fra kommuneplanen som er så vesentlige at det må gjennomføres en ekstraordinær rullering av planen. I tilfelle må en ekstraordinær rulleringsprosess iverksettes. 6.2 Nye satsingsområder Nye satsingsområder må innarbeides i kommuneplanen. Dette skjer fortrinnsvis ved ordinær rullering. Om det av ulike årsaker haster å innarbeide et nytt satsingsområde, må dette skje ved ekstraordinær rullering. 6.3 Rullering Revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel samt rullering av kommunedelplaner, reguleres gjennom bestemmelser i plan- og bygningsloven. Det samme gjelder kravet om utarbeidelse av en kommunal planstrategi. 19

36 Krav til utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett er hjemlet i kommuneloven. Tema-/sektorplaner, som kan være et alternativ til kommunedelplaner, er ikke underlagt samme krav til planprosess siden slike planer ikke er underlagt et bestemt lovverk. 8. EKSTERNE SAMARBEIDSPARTER 7.1 Eksterne samarbeidsparter Lokale omgivelser Innbyggerne er naturlige deltakere i utforming og videreutvikling av kommunale tjenester og tilbud. Involvering skjer i tilknytning til kommunale planprosesser gjennom grendemøter og brukerundersøkelser. Offentlige aktører og private bedrifter er viktige samarbeidspartnere for kommunene i arbeidet med å legge til rette for utviklingen som kommuneplanen beskriver. Jevnlig kontakt med nøkkelaktører er nødvendig. Kontakt ivaretas gjennom planprosesser og i møter Regionalt nivå Kommuneplanens satsingsområder danner grunnlag for kommunenes deltakelse i planprosesser på regionalt nivå. Vikna kommune utarbeidet et innspill til regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag. Dette ble vedtatt av kommunestyret i oktober 2011 og oversendt fylkeskommunen. 20

37 Kommunal planstrategi for Vikna kommune Prosess og fremdriftsplan Tid Aktivitet Kommentar Formannskapet: Behandler sak vedr. kommunal planstrategi for Vikna kommune Todelt vedtak: Fremdriftsplan og prinsippvedtak i forhold til kopling mot eventuell revidering av kommuneplanen Oppstart av planarbeidet kunngjøres. Annonse i Namdalsavisa, informasjon på kommunens hjemmeside, brev til statlige og regionale myndigheter og nabokommuner til Eksisterende planer og tjenestenes planbehov kartlegges Frist for å komme med innspill til rådmannen. Administrativt arbeid Foreløpig utkast med tjenestenes planbehov publiseres internt Kommunal planstrategi, foreløpig utkast og tjenestenes planbehov gjennomgås Hovedutvalgene: Arbeidsmøte om foreløpig utkast til planstrategi Formannskapet: Arbeidsmøte med et bearbeidet utkast til planstrategi Kommunestyret: Arbeidsseminar kommunal planstrategi Formannskapet: Innstilling til kommunestyret Offentliggjøring av forslag til vedtak i kommunestyret. Uttalefrist 30 dager Kommunestyret: Vedtar Kommunal planstrategi for Vikna kommune Administrativt Rådmann og etatsleder ansvar. Alle innspill skal være skriftlige. 2 uker frist for å komme med skriftlige merknader. Rådmannens ledergruppe. Administrasjonen legger frem foreløpig utkast til planstrategi sammen med innkomne innspill. Administrasjonen legger frem foreløpig utkast til planstrategi sammen med innkomne innspill fra hovedutvalgene. Utfordringsdokument og utkast til planstrategi legges frem av administrasjonen. Innstillingen skal offentliggjøres min. 30 dager før behandlingen i kommunestyret Sluttbehandling i kommunestyret 21

38 Veileder Kommunal planstrategi ILLUSTRASJONSFELT 3

39

40 Veileder Kommunal planstrategi

41

42 Innhold 1. Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi er ikke en plan 6 2. Nærmere om lovbestemmelsen Tidspunkt for utarbeidelse og vedtak av kommunal planstrategi (1. ledd) Vurderingen av planbehovet ( 10-1 første ledd) Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat ( 10-1 andre ledd) Medvirkning ( 10-1 andreledd) Kommunestyrets vedtak om kommuneplanen skal revideres ( 10-1 tredje ledd) Planstrategi som del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen ( 10-1 fjerde ledd) 9 4. Forholdet mellom kommunal- og regional planstrategi og nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Interkommunalt plansamarbeid Det praktiske arbeidet med kommunal planstrategi Status gjeldende kommuneplan Nye overordnede føringer Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker planbehovet Erfaringene med gjeldende kommuneplan Kommunens plansystem og øvrige planlegging Medvirkning i planstrategiarbeidet Arbeidsprosess og koordinering i tid Momenter knyttet til innhold i kommunal planstrategi Kommunal planstrategi og kommuneplanleggingen Hel eller delvis revisjon av kommuneplanen Overgangen fra planstrategi til planprogram og kommuneplanprosess Nærmere om forholdet mellom kommunal planstrategi og planprogram 12 5

43 1. Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging 1.1 Bedre og mer behovsstyrt planlegging Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningsloven 3-1 tredje ledd om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. 1.2 Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene,. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. 1.3 Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestingene skal i løpet av den samme perioden vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Denne samtidigheten åpner for bedre samhandling om planoppgaver, og i tillegg en bedre oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene utarbeide et opplegg som sikrer samordning. Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanalegging og tjenesteyting. 1.4 Kommunal planstrategi er ikke en plan Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. 6

44 Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALSDEL ÅRLIG RULLERING Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommuneplan tema Kommuneplan areal Årsmelding Regnskap Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer Figur 1. Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet. 7

45 2. Nærmere om lovbestemmelsen Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel Tidspunkt for utarbeidelse og vedtak av kommunal planstrategi (1. ledd) Kommunen har etter 10-1 første ledd plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Det er opp til kommunen å vurdere når det er hensiktsmessig å starte opp arbeidet. Det er det nye kommunestyret som er ansvarlig for utarbeidingen. Det kan likevel være hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre konstitueres. Det kan være en fordel å starte tidlig for å få med erfaringene fra sittende kommunestyre. En tidlig oppstart av arbeidet med planstrategien vil bidra til at det nye kommunestyret gis en god mulighet for å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden. Kommunen kan revidere planstrategien i kommunestyreperioden om det er behov for det. 2.2 Vurderingen av planbehovet ( 10-1 første ledd) Kommunal planstrategi utformes etter behovet i den enkelte kommune. Det sentrale i paragrafens første ledd er at det skal ligge en vurdering til grunn for prioriteringene av planbehovet. Første ledd henviser til at denne vurderingen bør bygge på en drøfting av kommunens planbehov i lys av de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon. Kommunen bestemmer selv innholdet i vurderingene. 2.3 Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat ( 10-1 andre ledd) Kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i forbindelse med arbeidet med planstrategien. Samarbeidet med nabokommuner er viktig blant annet fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i plan perioden. I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommunen kunne bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer. 8

46 2.4 Medvirkning ( 10-1 andre ledd) Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Kommunen bør vurdere om det er behov for bred medvirkning og allmenn debatt ut over dette, men loven setter ingen krav. I mange kommuner vil det heller være naturlig å legge opp til en bred medvirkning i planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt, framfor å legge opp til en bred medvirkning om planbehovet. 2.5 Kommunestyrets vedtak om kommuneplanen skal revideres ( 10-1 tredje ledd) Kommunestyret skal gjennom vedtaket av kommunal planstrategi ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres. I tillegg kan kommunestyret ta stilling til om det i valgperioden er behov for andre planer enten dette gjelder arealplaner eller tema- og sektor(fag)planer, eventuelt også vurdere behov for revidering eller oppheving av slike planer Planstrategi som del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen ( 10-1 fjerde ledd) Kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I praksis kan da planstrategien og planprogrammet for kommuneplanen slås sammen. Den kommunale planstrategien må da følge prosessreglene som stilles til planprogrammet jfr Planstrategiarbeidet vil da være en del av selve revisjonen av kommuneplanen slik at selve revisjonsbehovet av kommuneplanen må være avklart. 9

47 3. Kommunal planstrategi og kommuneplanleggingen Det er i kommuneplanen nye mål og strategier skal behandles og vedtas og ikke i den kommunale planstrategien. Dette skillet er viktig blant annet fordi kommuneplanprosessen har helt andre krav til medvirkning, samråd og høring/ offentlig ettersyn enn planstrategiarbeidet. Det er ikke intensjonen at planstrategiarbeidet skal erstatte eller «tømme» kommuneplanprosessen for innhold. En viktig del av grunnlaget for å vurdere om kommuneplanen skal revideres vil være erfaringene med gjeldende kommuneplan, utviklingstrekkene framover og de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon, samt i hvilken grad det nye kommunestyret ønsker en ny eller endret politikk for kommunen. 3.1 Hel eller delvis revisjon av kommuneplanen Gjennom den kommunale planstrategien tar kommunen stilling til om kommuneplanen skal revideres eller videreføres uten endringer. Det er følgelig flere alternative løp mht. hvordan planstrategien kan følges opp gjennom videre kommuneplanlegging. Dette tilpasses kommunens plansituasjon og behov. Gjeldende kommuneplan kan videreføres i sin helhet, slik at videre planlegging for eksempel skjer gjennom kommunedelplaner eller annen tema- og sektorplanlegging, kommuneplanen kan revideres helt eller delvis, eller det kan være behov for revisjon av bare samfunnsdelen eller bare arealdelen. Denne fleksibiliteten er vist i figur 2. PLANSTRATEGI GJELDENDE KOMMUNEPLAN VIDEREFØRES PLANSTRATEGI PLANPROGRAM PLANPROsess og behandling helt eller delvis revidert kommuneplan PLANSTRATEGI PLANPROGRAM PLANPROsess og behandling Revidert arealdel planprogram med PLANSTRATEGI PLANPROsess og behandling Revidert kommuneplan Figur 2. Behovstilpasset revisjon av kommuneplanen. Blå bokser er trinn i en kommuneplanprosess. 10