EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE"

Transkript

1 EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE

2 EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE I LYS AV FOLKETS VEIKRAV 1. Veiene skal være gode 2. Veiene skal være sikre 3. Veiene skal være godt vedlikeholdte 4. Veiene skal utvikles med hensyn til miljø 5. Veiene skal ha god fremkommelighet 6. Veibrukerne skal ha god informasjon Veivalg 2009, en allianse av 16 landsdekkende organisasjoner innenfor bil- og veitrafikk, har evaluert partiprogrammene til de syv stortingspartiene for stortingsperioden Et sentralt mål for Veivalg 2009 er at Stortingsvalget i september blir et valg som setter veiutfordringene sentralt. Det norske folk har helt siden forrige Stortingsvalg engasjert seg i kampen for et bedre samferdselstilbud, og det er særlig kravet om gode veier som har stått på agendaen. Veivalg 2009 har samlet seg bak Folkets veikrav. Dette er seks konkrete krav til veiene som er formulert med utgangspunkt i Veglovens formålsparagraf: Veiene skal være gode, sikre, være godt vedlikeholdte, utvikles med hensyn til miljø og ha god fremkommelighet. I tillegg skal veibrukerne ha god informasjon om veistandard og trafikkforhold av betydning for sikkerhet og fremkommelighet på veiene. I programevalueringen har vi fokusert kun på hvor godt programmene svarer på Folkets veikrav, og det er kun veipolitikken som teller. Vi har altså i denne omgang valgt å se bort fra trafikantforhold og bilpolitikk, selv om en helhetlig veipolitikk må ha målrettede, effektive tiltak både mot bil, vei og fører for å fremme de overordnede målene i transportpolitikken. Vi har også valgt å se bort fra sannsynlighetsbetraktninger knyttet til gjennomføringsevne- og vilje, regjeringserfaring og lignende. Dette vil vi i stedet vurdere å komme tilbake til i forbindelse med Stortingsvalget i 2013 og partiprogrammene for Veikravene er spesifisert i underpunkter. Det er bare forhold knyttet til vei som er tatt med. Vi har også sett på hvilken rolle de ulike partiene mener samferdsel, infrastruktur og veistandard har i forhold til andre mål i samfunnet, herunder næringsutvikling og distriktspolitikk og klimapolitikk. For hvert veikrav har vi gitt et sammendrag for hvert parti. I tillegg har vi ut fra de underpunkter som er valgt, lagt opp til å illustrere med trafikklys hvordan programformuleringene stemmer med Folkets veikrav. Følgende fargekombinasjoner er brukt: Vil fremme en utvikling i tråd med Folkets veikrav. Litt dårligere enn bare grønt. Usikkert om dette vil fremme en utvikling i tråd med Folkets veikrav. Litt bedre enn bare rødt. Vil ikke fremme en utvikling i tråd med Folkets veikrav. 3

3 SAMMENDRAG Partienes rekkefølge er basert på dagens mandatfordeling på Stortinget. I sammendraget har vi gjort om alle grønne og gule lys til lysegrønne, og de gule og røde lysene til lyserøde, for å gjøre oppsummeringen enklere. Arbeiderpartiet mener at god kommunikasjon er en forutsetning for samfunnsutviklingen og for at folk skal leve slik de vil. Partiet mener tiden har kommet for et samferdselsløft med en sterkere satsing på både vei, jernbane og sjøvei for å sikre fremkommelighet, sikkerhet og miljø. Partiets politikk er imidlertid lite offensiv med hensyn til å komme med konkrete veiløfter, noe som tolkes til at de vil gå inn for en satsing innenfor rammen av Nasjonal transportplan Bedre veier er en av Fremskrittspartiets viktigste saker. FrP vil fornye Norge ved å investere deler av oljeformuen i bedre veier og jernbane. Fremskrittspartiet mener at spredt bosetting og næringsliv i Norge krever at veinettet må være konstruert for at befolkning og varer kan transporteres effektivt, sikkert og miljøvennlig. Fremskrittspartiet mener at alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder og vil bygge et høyhastighetsveinett som binder byer og regioner sammen. Bedre og tryggere veier er en av hovedsakene til Høyre i årets valgkamp. Høyre er opptatt av bedre veier og god kollektivtransport som binder landet bedre sammen. For å få dette til vil Høyre øke bevilgningene og ta i bruk nye løsninger som OPS. Høyre mener bilen spiller en helt sentral rolle i norsk samferdsel, og vil derfor sikre gode og trafikksikre veiløsninger over hele landet. Høyre er offensive på veipolitikken, og vi merker oss løftet om at en egen opptrappingsplan for stamveinettet skal utarbeides. Konkrete løfter knyttet til kvaliteten på veiene mangler. Valgkamputspillet der Høyre lover at ingen skal dø som følge av dårlige veier innen 2020, er ikke tatt hensyn til, da dette ikke ligger inne i programforpliktelsene. SVs hovedmål for transportpolitikken er å gjennomføre en grønn modernisering og klimaomstilling av norsk samferdsel, først og fremst ved å redusere samfunnets transportbehov. SV mener samferdselssatsingen skal øke i kommende tiårsperiode, og vil prioritere å modernisere og utbedre jernbanenettet. Et av SVs hovedgrep for næringspolitikken er en bedre infrastruktur ved å ruste opp veinettet i distriktene, bedre fergetilbudet og en storsatsing på jernbaneutbygging. Partiets veipolitikk er således meget sterkt differensiert mellom by og distrikt, og innebærer veiforbedringer kun i distriktene. I byer og tettbygde strøk er partiets hovedgrep økt togsatsing. Gode veier er ikke en av KrFs kjernesaker, ei heller hovedsak i valgkampen. Likevel kommer KrF med et av de bedre, og mest konkrete løftene i veipolitikken; gul midtlinje på alle stamveier. Vei og infrastruktur er en del av KrFs næringspolitikk og distriktspolitikk. KrF er opptatt av bedre og mer langsiktig finansiering, miljø, sikkerhet og fremkommelighet. KrF har utarbeidet Barnas Transportplan og vil fremme tryggere skolevei. KrF mener de statlige investeringsrammene må økes og at dette vil utløse nasjonal og regional verdiskaping. Partiet vil ha bedre fergetilbud fremfor dyre bru- og tunnelløsninger. Moderne infrastruktur, herunder veier, er en av Sps fire viktigste saker i valgkampen. Sp ser på bedre infrastruktur som virkemiddel for å dempe sentraliseringen og skape levende og attraktive lokalsamfunn, og ønsker en storstilt satsing på veier, kollektivtransport og jernbane i by og bygd. Sp mener mange i Norge er avhengige av å kjøre bil og vil gjøre det mulig å kjøre bil uten å forurense og uten klimautslipp. Sp mener en større del av oljeformuen bør investeres i grunnleggende infrastruktur i Norge, herunder veier, for å sikre bedre balanse mellom investeringer i offentlig realkapital og statens finansinvesteringer i utlandet. Partiet lover gode økonomiske rammer for fylkene i forbindelse med overføring av øvrig riksveinett. Venstre ønsker en utslippsfri samferdselssektor og går ikke offensivt inn for god veistandard. Venstre vil gjennomføre en reform for at Norge skal bli et moderne lavutslippssamfunn. Venstre vil trappe opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslipsskjøretøy. På veisiden begrenses Venstres veisatsing til vedlikehold av de mest trafikkerte veiene, fremskyndet utbygging av E39 og forbedring av E6 nord for Trondheim, samt økt satsing på rassikring. Venstre åpner for å fase inn oljepengene tilpasset konjunktursituasjonen, og mener at krisetider må brukes til en kraftig satsing på miljøvennlige løsninger, herunder infrastruktur. Dette kan gi noe bedre veistandard på kort sikt, men ikke løse de strukturelle problemene knyttet til manglende utbygging og veivedlikehold. 4 5

4 VEIKRAV NR 1: VEIENE SKAL VÆRE GODE

5 VEIKRAV NR 1: VEIENE SKAL VÆRE GODE Norge skal ha et godt og helhetlig veinett som sikrer tilgjengelighet for alle. Veistandarden må tilfredsstille offentlige krav. Arbeiderpartiet mener tiden har kommet for et samferdselsløft. Fremskrittspartiet mener det er behov for en storsatsing på infrastruktur, og vil omdisponere deler av oljeformuen til infrastruktur. Høyre mener at både veier og jernbane preges av et betydelig etterslep, og vil derfor sikre et betydelig løft i investeringer og vedlikehold. SV mener at store deler av veinettet i distriktene er preget av dårlig veistandard, som smale veier, dårlig kurvatur, flaskehalser og aksellastbegrensninger. KrF mener at stamveinettet i Norge bærer preg av for dårlig standard og møter ikke kravet til dagens trafikkmengde. Senterpartiet mener at deler av veinettet er underdimensjonert i forhold til dagens behov, og vil bruke av oljeformuen til realinvestering i vei. Venstre mener at stamveinettet må opp på en standard som kreves for å sikre framtidig verdiskaping. Veistandarden må oppgraderes i perioden. Ap vil gjennomføre et samferdselsløft som innebærer mer penger til samferdsel, og påpeker at veinettet utenfor storbyene må ha en høy standard. Samtidig vil partiet prioritere vedlikehold og trafikksikkerhet vesentlig høyere innenfor veibevilgningene, noe som kan medføre reduksjon i investeringsmidlene. FrP mener at alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder. Samtidig mener de det er behov for en storsatsing på infrastruktur. Høyre mener det er nødvendig å investere i bedre veier både i byene og distriktene og lover en kraftig økning av investeringstakten i Nasjonal transportplan. SV vil prioritere opprustning av veinettet i distriktene gjennom mer penger til standardheving, fjerning av flaskehalser, rassikring med mer. KrF mener at god og fremtidsrettet samferdselspolitikk krever økte statlige rammer i Nasjonal transportplan , og at det må foretas en målrettet satsing for utbedring av veinettet. Vil at alle stamveier får tofelt. Sp vil oppfylle Nasjonal transportplan for investeringer og sørge for at fylkene får tilført midler for å løse oppgavene knyttet til overføring av ansvar for øvrig riksveinett. Venstre vil prioritere en forsert utbygging av kyststamvei Stavanger Trondheim og tilgrensende veinett, samt prioritere utbedring av gjenværende flaskehalser og dårlige partier på E6 nord for Trondheim. Gode veier må brukes som virkemiddel for distrikts- og næringsutvikling. Arbeiderpartiet mener at god kommunikasjon er en forutsetning for samfunnsutviklingen og for at folk skal leve slik de vil. FrP mener at spredt bosetting og næringsliv i Norge krever at veinettet må være konstruert for at befolkning og varer kan transporteres effektivt, sikkert og miljøvennlig. Høyre sier: En sterk satsing på veier og kollektivtrafikk vil både sikre mer tilgjengelige arbeidsmarkeder, styrke norske bedrifters konkurranseevne og øke trafikksikkerheten SV mener god infrastruktur er viktig for å skape bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. KrF mener at en kraftig opprusting av jernbanen og veinettet er nødvendig for at transporten til markedene for bedrifter i distrikts-norge skal være tidsriktig, sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig. KrF vil øke investeringer i jernbane, stamveinettet og veiene i distrikts-norge. KrF vil at avstandskostnadene i distriktene skal reduseres gjennom bedre infrastruktur. Sp mener at et bedre veinett er avgjørende for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Vil satse på infrastruktur for å dempe sentraliseringen. Innenfor vei- og sjøtransport vil Venstre satse på bedre fremkommelighet mellom regionene for å fremme verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og for å dekke næringslivets transportbehov. 8 9

6 VEIKRAV NR 1: VEIENE SKAL VÆRE GODE, FORTS. Norge skal ha et godt og helhetlig veinett som sikrer tilgjengelighet for alle. Veier som ikke tilfredsstiller en viss standard, må oppgraderes kontinuerlig. Ap lover et samferdselsløft og vil sikre rasjonell framdrift av større samferdselsprosjekter gjennom prosjektfinansiering. FrP mener at alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder og ha periodisk veikontroll. Høyre er opptatt av langsiktige finansieringsløsninger, og ønsker flere OPS-prosjekter. SV vil prioritere standardheving av veinettet i distriktene. Partiet er ikke opptatt av standarden på veier i byer, byområder og tettbygde strøk. KrF vil fremme bedre og mer langsiktig finansiering slik at større prosjekter kan gjennomføres i sammenheng og vil ha flere OPS-prosjekter. Sp lover å oppfylle Nasjonal transportplan for investeringer og gjennomføre et krafttak for økt vedlikehold og investeringer på region- og stamveier. Ikke omtalt, men Venstre vil bruke oljeformuen til infrastruktur i krisetider. Veiene skal oppgraderes til god kvalitet på kortest mulig tid og innenfor en definert tidsperiode. Tidsaspektet er ikke omtalt. Tidsaspektet er ikke omtalt. Tidsaspektet er ikke omtalt. Tidsaspektet er ikke omtalt. Tidsaspektet er ikke omtalt. Tidsaspektet er ikke omtalt. Tidsaspektet er ikke omtalt. Vår kommentar Aps programformulering om tidenes samferdselsløft, fokus på rasjonell og sammenhengende utbygging, gir forventninger om økt veisatsing over hele landet. Løftet er imidlertid lite konkret, og ikke forpliktende ut over nivået i NTP Frp skaper forventninger fordi de lover at alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatt standard. Standarden er imidlertid ikke definert. Partiet vil omdisponere deler av oljeformuen til realinvestering i veier. Periodisk veikontroll er et interessant forslag, men gir ikke nødvendigvis flere gode veier. Høyres veiløfter om kraftig økning av investeringstakten i NTP og en egen opptrappingsplan for utbygging av stamveinettet er offensive og vitner om vilje til å satse på bedre veistandard. Partiet mangler et nasjonalt perspektiv når veiene kun skal rustes opp i distriktene. Partiet ser bort fra behovet for bedre veier i byer og tettsteder. Selv med en betydelig overføring av transporten fra vei til tog, slik partiet ønsker, vil det være behov for gode veiforbindelser over hele landet, ikke bare i distriktene. Det gir uttelling at KrF vil ha høyere statlige rammer enn NTP og at de går inn for at alle stamveier skal ha to felt. Dette vil innebære en betydelig utbygging på store deler av stamveinettet, blant annet en dobling av satsingen på E39. Sp lover en satsing på vedlikehold og utbygging av stamveiene, samt nok midler til fylkesveiene. Det trekker ned at den økonomiske rammen skal være på NTP-nivå, noe som innebærer at et betydelig omfang av veinettet vil fortsatt ha lav standard om ti år. Det trekker opp at Sp vil omdisponere deler av oljeformuen til realinvesteringer i veier. Krafttak, ikke kontinuitet, trekker ned. Venstres veisatsing er svært begrenset og mangler et nasjonalt perspektiv. Tydelig på å bruke veisatsing som motkonjunkturtiltak i krisetider, noe som ikke trekker i retning av kontinuitet i veisatsingen

7 VEIKRAV NR 2: VEIENE SKAL VÆRE SIKRE

8 VEIKRAV NR 2: VEIENE SKAL VÆRE SIKRE Veiene må være utformet slik at menneskelige feil i trafikken ikke får fatale konsekvenser. Veier må utformes slik at de hindrer alvorlige ulykker og reduserer skadeomfanget hvis uhellet likevel er ute. Ap vil arbeide etter visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. FrP vil bygge og drive alle veier i Norge i henhold til fastsatte standarder. Høyre vil ha bedre og sikrere veier og mener at overbelastning av veinettet utenfor byene gir stor risiko for ulykker. Nullvisjonen ligger til grunn for SVs trafikksikkerhetsarbeid. KrF mener at sikkerheten langs stamveinettet ikke samsvarer med dagens trafikkmengde. Sp vil sørge for flere fysiske tiltak på veiene. Venstre vil innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring. Veiene skal beskytte trafikantene mot alvorlige konsekvenser hvis de likevel gjør feil. Ap vil ha målrettede investeringer for å redusere ulykkesfrekvens, som for eksempel midtdeler på to- og trefeltsveier, utbedringer av farlige kryss og punkt, og gang- og sykkelstier. FrP vil på stamveinettet i større grad satse på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene, og mener det også bør være fysisk skille mellom kjøreretningene på andre høytrafikkerte veier. Høyre vil prioritere midtdelere for å skape tryggere veier og iverksette strakstiltak på de mest ulykkesutsatte veistrekningene. SV vil prioritere økt utbygging av midtdelere og andre fysiske tiltak for å trafikksikre veinettet. SV legger stor vekt på tiltak for å få ned veksten i biltrafikken og overføre gods fra vei til bane for å øke sikkerheten. KrF vil prioritere tiltak som øker trafikksikkerheten særlig på høyt trafikkbelastede veier, blant annet ved fysisk skille mellom motgående kjørefelt og utbedring av ulykkespunkt. Sp ønsker risikoreduserende tiltak på veiene, som gul midtstripe, midtskille og rullemerking og punktvis bredere veiskulder i uoversiktlige partier for å redusere risiko for kollisjoner og utforkjøring. Venstre vil intensivere bruken av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier, og bedre vedlikeholdet av de mest trafikkerte veiene. Vår kommentar Partiet prioriterer fysiske tiltak på veinettet. Fysisk skille mellom kjøreretningene og løftet om å bygge og drifte veiene i Norge i henhold til fastsatte standarder er bra. Men nivået på denne standarden er ikke definert og trekker litt ned. Offensive. Det trekker opp. Midtdelere og strakstiltak er bra, og partiet er offensive på vei. Prioritering av fysiske tiltak på veinettet er bra. Manglende satsing på motorveier der det er høy trafikk kan imidlertid være en svakhet. Prioritering av fysiske veitiltak, særlig på høyt trafikerte veier og utbedring av ulykkespunkt er bra. Prioriterer fysiske tiltak på veinettet. Målrettede tiltak for sikrere veier er bra

9 VEIKRAV NR. 3: VEIENE SKAL VÆRE GODT VEDLIKEHOLDTE

10 VEIKRAV NR. 3: VEIENE SKAL VÆRE GODT VEDLIKEHOLDTE Veiene skal vedlikeholdes fortløpende og utbedres når de ikke er i henhold til fastlagt standard. Det store etterslepet av forsømt veivedlikehold må erkjennes. Arbeiderpartiet mener at tiden er kommet for et samferdselsløft og vil prioritere vedlikehold innenfor veibevilgningene. FrP ser ingen grunn til at avstandsulempene skal forsterkes av dårlig infrastruktur, og mener det er behov for en stor satsing på infrastruktur. Høyre mener at både veier og jernbane i dag preges av et betydelig etterslep. SV mener at store deler av veinettet i distriktene er preget av dårlig veistandard. KrF vil at Nasjonal transportplan i større grad gjenspeiler det reelle behovet for investeringer og vedlikehold for å få et realistisk og riktig bilde av dagens standard og utfordringer innen samferdsel. Sp mener den sterke veksten i veitransporten gir økt slitasje og behov for vedlikehold. Venstre vil bedre vedlikeholdet av det mest trafikkerte veinettet. Veiene skal vedlikeholdes fortløpende. Arbeiderpartiet vil prioritere vedlikehold innenfor veibevilgningene. FrP vil at alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder. Høyre vil sikre et betydelig løft i investeringer og vedlikehold. KrF mener det må foretas en målrettet satsing på utbedring av veinettet. Sp vil gjennomføre et krafttak for økt vedlikehold. Veibevilgningene må økes betraktelig for å ta igjen forsømt veivedlikehold. Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til samferdsel, og vil prioritere vedlikehold og trafikksikkerhet vesentlig høyere innenfor rammene. FrP mener det er behov for en storsatsing på infrastruktur og vil omdisponere deler av oljeformuen til realinvestering i infrastruktur. Alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder. Høyre vil sikre et betydelig løft i investeringer og vedlikehold og opprette et eget vedlikeholdsfond for vei og jernbane. Dersom bevilgningene skal økes, vil SV ha det til jernbane. KrF vil øke de statlige rammene i Nasjonal transportplan, og få et bedre beslutningsgrunnlag i ny NTP, men er ikke tydelige på hva de vil gjøre med forsømt veivedlikehold. Sp vil gjennomføre et krafttak for økt vedlikehold. Vil bruke oljepengene til realinvesteringer i infrastruktur, herunder vei. Venstre går ikke inn for økte veibevilgninger, men vil av trafikksikkerhetshensyn bedre vedlikeholdet av det mest trafikkerte veinettet. Vår kommentar Ap vil øke bevilgningene og prioritere vedlikeholdet. Forplikter seg ikke til å håndtere vedlikeholdet løpende. FrP lover at alle veier skal drives i henhold til fastsatte standarder. Dette sikrer kontinuitet i vedlikeholdet, men det trekker ned at nivået på standarden ikke er definert. Høyre erkjenner problemet og lover et betydelig løft. Ingen konkret forpliktelse om løpende vedlikehold, men eget fond vil kunne sikre større grad av kontinuitet enn vi ser i dag. SV erkjenner et vedlikeholdsbehov, men de er ikke offensive på å gjøre noe med det. Veinettet i distriktene prioriteres på bekostning av sentrale byområder. KrF erkjenner problemet. Vil øke rammene og ha fakta på bordet i NTP. Mangler forpliktelser på løpende veldikehold av veiene. Sp erkjenner problemet og vil gjennomføre et krafttak. Positivt at de vil se vedlikehold og nybygg i sammenheng. Lover ikke løpende vedlikehold. Venstre omtaler kun vedlikeholdet på de mest trafikkerte veiene. Ingen forpliktelser om løpende veivedlikehold

11 VEIKRAV NR. 4: VEIENE SKAL UTVIKLES MED HENSYN TIL MILJØ

12 VEIKRAV NR. 4: VEIENE SKAL UTVIKLES MED HENSYN TIL MILJØ Veiene må utvikles slik at trafikkens negative miljøpåvirkning blir minst mulig. Det må erkjennes at gode veier, som sikrer jevn fart og reduserer kø, minker utslippene. FrP vil øke kapasiteten på landets veinett og lede trafikken unna byene. Høyre mener at det i byene er mange flaskehalser som skaper forsinkelser og unødvendig forurensning. KrF vil prioritere prosjekter som reduserer kjørelengde. Sp vil sørge for sammenhengende god standard på lengre strekninger for å stimulere et kjøremønster som gir reduserte utslipp. Det må være differensierte miljøtiltak mellom by og land. Ap ser på kollektivtransporten som en viktig del av løsningen på transportutfordringene i storbyene, mens bilen fortsatt vil være det dominerende transportmidlet utenfor byene. FrP vil ha løsninger som leder trafikken unna byene. Høyre vil investere i bedre veier både i byene og distriktene, for å løse ulike problemer. Utbygging av kollektivfelt skal prioriteres i de store byene. SV mener kollektivtransporten må være ryggraden i transportsystemet i byene og deres nærområder. Kollektivtilbudet premieres mens bilbruk straffes gjennom rushtidsavgift som øremerkes kollektivtransport. Kollektivtilbudet må være godt også i distriktene, men mange steder er det likevel ikke noe alternativ til privatbilen, som tilsier satsing på klimanøytrale drivstoff samtidig som framkommeligheten og sikkerheten på mange veier må bedres. SV vil prioritere veibevilgninger i distriktene. KrF vil at miljøhensyn skal være grunnlag for transportutviklingen i byene, og mener at en sterkere satsing på kollektivtrafikk særlig i og rundt storbyene, er viktig. Sp vil prioritere kollektivtransporten i byene, innføre veiprising i større byområder når tilfredsstillende kollektivløsninger er på plass, tilrettelegge for minst mulig bilbruk i sentrum. Samtidig ser partiet på et bedre veinett i distriktene som viktig for å motvirke sentraliseringen. Venstre vil gi byene og de store tettstedene frihet til å bruke rushtidsdifferensiering og andre nødvendige virkemidler for å nå miljømål for transportsektoren. Det bør satses på gangog sykkelveier. Ap vil satse på sammenhengende sykkelveinett i byområder FrP vil at gang- og sykkelveier prioriteres utbygget. Høyre vil utvikle en nasjonal strategi for økt utbygging av sykkelveier og sykkelparkering. SV mener det bør legges langt bedre til rette for gående og syklende, og mener at alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere skal ha en plan for et sammenhengende sykkelveinett innen KrF vil fremme en aktiv politikk for å tilrettelegge for sykling, herunder legge til rette for et sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder og tilpasning av trafikkreglene for å gjøre sykling tryggere og mer attraktivt. Sp vil prioritere utbygging av gang- og sykkelveier i gangavstand til skolene og sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder. Venstre vil at andelen reiser med sykkel skal være 12 prosent innen 2020 og satse langsiktig og forpliktende på utbygging av sammenhengende gang og sykkelveinett. Vår kommentar Ap har mange gode og målrettede tiltak, men mangler tiltak for å sikre jevnere kjøring og jevnere fart på veier. FrP vil prioritere sykkelveisatsing, men er mer defensive enn de andre partiene her. Positivt at de vil lede trafikken unna byene. Svake på kollektiv infrastruktur. Høyre er gode på bilog veirettede tiltak og sykkelveisatsing. Vil fjerne flaskehalser i byene, noe som vil bidra til jevnere flyt. Effekten forutsetter at kollektivsatsingen gjennomføres. SV har mange gode og målrettede tiltak, men også med sterk differensiering i bilens disfavør utenfor distriktene. Mangler tiltak for å sikre jevnere kjøring og jevnere fart på veier. KrF har mange gode og målrettede tiltak. Prioritering av prosjekter som gir redusert kjørelengde gir noe uttelling, men partiet mangler tiltak for å sikre jevnt kjøremønster. Sp har mange gode og målrettede tiltak. Positivt at partiet vil sørge for godt kollektivtilbud før evt innføring av veiprising i by. Positivt at partiet vil fremme et veinett med sammenhengende god standard som tiltak for å redusere utslipp. Venstre er gode på blant annet sykkelveisatsing, men mangler tiltak for å sikre jevnere kjøring og jevnere fart på veier

13 VEIKRAV NR. 5: VEIENE SKAL HA GOD FREMKOMMELIGHET

14 VEIKRAV NR. 5: VEIENE SKAL HA GOD FREMKOMMELIGHET Veiene skal ha en standard tilpasset dagens behov slik at det er mulig å planlegge og gjennomføre reisen som forutsatt. Det er viktig å fremme et effektivt veinett med god fremkommelighet som en del av næringslivets og distriktsbefolkningens rammebetingelser. Ap mener gode kommunikasjoner er en forutsetning for samfunnsutvikling og en forutsetning for at folk skal kunne leve slik de vil. FrP mener at spredt befolkning og næringsliv krever et veinett som er konstruert for effektiv, sikker og miljøvennlig transport av befolkning og varer. Høyre mener Norge er avhengig av moderne samferdselsårer som gjør at personer og gods kan fraktes på en trygg og effektiv måte. Høyre vil styrke norsk næringsliv ved blant annet å satse sterkere på utbygging av vei og annen infrastruktur. SV mener god infrastruktur er viktig for å skape bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge, og vil bedre veistandarden på veinettet i distriktene. KrF mener en kraftig opprusting av jernbane og veinettet er nødvendig for at transporten til markedene for bedrifter i distrikts- Norge skal være tidsriktig, sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig. Sp vil bruke samferdsel som middel til å dempe sentralisering, redusere avstandskostnader, bygge gode bo- og arbeidsregioner og sikre bærekraftig vekst. Venstre vil satse på bedre fremkommelighet mellom regionene for å fremme verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og for å dekke næringslivets transportbehov. Reisehastigheten mellom de største byene er for lav og må økes. Ap vil ha en sterkere satsing på vei, bane og sjø for å sikre framkommelighet, sikkerhet og miljø. FrP vil øke kapasiteten på landets veinett og herunder bygge et høyhastighetsveinett som binder byer og regioner sammen på en effektiv, sikker og miljømessig måte. Høyre vil utarbeide en egen opptrappingsplan for stamveinettet, herunder en nasjonal motorveiplan, for å binde sammen regionene og storbyene. SV vil bedre veistandarden i distriktene. Flaskehalser i og rundt byene blir imidlertid ikke prioritert. KrF vil utvide alle stamveier til to felt. KrF vil at avstandskostnadene i distriktene skal reduseres gjennom bedre infrastruktur. KrF vil prioritere prosjekter som reduserer kjørelengde. Sp vil gjennomføre et krafttak for økt vedlikehold og investeringer på region- og stamveiene og oppfylle Nasjonal transportplan for investeringer. Venstre vil prioritere en forsert utbygging av E39 og utbedre gjenværende flaskehalser og dårlige partier på E6 nord for Trondheim. Påliteligheten på veinettet må bedres (rassikring, bedre fergetilbud, lengre åpningstider på fjelloverganger, fjerning av flaskehalser og kø). Ap mener det er viktig med et effektivt og sikkert stamveinett med pålitelighet for næringslivets transporter, og vil øke satsingen på vei. Vil arbeide for fornyelse av fergeflåten. FrP vil satse på rassikring og viltsikring av veinettet og bedre betingelsene for fergeavløsningsprosjekter. Høyre vil øke satsingen på rassikring og stimulere til fergefrie forbindelser ved å utvide og forbedre ordningen med bruk av fergesubsidier i fergeavløsningsprosjekter. SV vil prioritere rassikring og god vinterregularitet i distriktene, og gjøre tilbudet med ferger bedre gjennom flere avganger og lavere billettpris. KrF vil prioritere frekvens, åpningstid og kapasitet i fergetilbudet, og vil ha nattferge på stamveinettet og andre trafikkerte samband. Gode fergeforbindelser er et alternativ til bru- og tunnelprosjekter. De vil sikre midler til rassikring av riks- og fylkesveier. Sp vil ha gratis riks- og fylkesveiferger og øke frekvens og kapasitet for å sikre heldøgns veinett. De vil intensivere arbeidet med rassikring av farlige veistrekninger både på region- og stamveinettet. Venstre vil øke satsingen på rassikring. Vår kommentar Ap er rause på målformuleringer, men er defensive og lite konkrete på tiltak. FrPs forslag om bygging av høyhastighetsveinett som binder byer og regioner sammen, gir meget god fremkommelighet. Ikke like gode på pålitelighetstiltak. Høyre går inn for en egen opptrappingsplan for stamveiene og tiltakene for økt pålitelighet er positive. SVs prioritering av infrastruktur i distriktene vil ramme tettbygde strøk og høytrafikkerte deler av stamveinettet. KrFs løfte om å utvide alle stamveier til to felt gir høy uttelling på fremkommelighet. Bra på pålitelighetstiltak. Trekkes for manglende plan for motorveier. Sp lover kun å oppfylle NTP-rammen, som innebærer at bare 1/3 av potensialet for redusert fremkommelighet tas ut. Heldøgns fergetilbud er positivt. Venstre er svake på utbygging av fremkommelighetshensyn; vil kun fremskynde utbygging av E39 og utbedre E6 nord for Trondheim. Fremmer få tiltak for økt pålitelighet, kun rassikring

15 VEIKRAV NR. 6: VEIBRUKERNE SKAL HA GOD INFORMASJON

16 VEIKRAV NR. 6: VEIBRUKERNE SKAL HA GOD INFORMASJON Veibrukerne har krav på god og korrekt informasjon om vei- og førerforhold. Veiforvalterne skal sørge for at veibrukerne får god og korrekt informasjon om veistandard. Sp har et eget avsnitt om forbrukerpolitikk, og vil styrke den offentlige forbrukerinformasjonen. Hvordan veibrukernes informasjon skal bedres, omtales imidlertid ikke. Tilgjengeligheten til informasjon om trafikk- og førerforhold skal bedres gjennom ITS-teknologi. Vår kommentar Ingen av partiene har programformuleringer knyttet til økt informasjon og bruk av ITS som trafikkregulerende virkemiddel eller for å fremme bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken. Ingen av partiene har programformuleringer knyttet til økt informasjon og bruk av ITS som trafikkregulerende virkemiddel eller for å fremme bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken. AVSLUTTENDE KOMMENTARER Evalueringen av programmene har tatt utgangspunkt i Folkets Veikrav og Veglovens formålsparagraf som sier: 1a. Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles. Totalt sett viser evalueringen at partiprogrammene i stor utstrekning svarer på de fleste av kravene. Veikravet om god informasjon er unntaket. Det har vært en utfordring å evaluere hva som ligger i lite konkrete formuleringer som samferdselsløft, et betydelig løft eller et krafttak for å komme med noen eksempler. Dette illustrerer to forhold vi savner spesielt i programmene. Det ene er en konkretisering av løftene knyttet til nivået på veisatsingen eller kvaliteten på veiene. Det andre vi savner er knyttet til tidsaspektet; når skal veiene bli bedre, og hvor raskt skal etterslep og utbyggingsbehov dekkes inn. Alle partiene har anerkjent utfordringene knyttet til årlige bevilgninger, og foreslår tiltak for å gjøre noe med dette i større eller mindre grad. Dette er en positiv utvikling. Når det gjelder tidsaspektet, har vi i denne evalueringen valgt å se bort fra finansieringsløsninger som fremmer kortere byggetid, herunder prosjektfinansierng og OPS. Økt bruk av bevilgninger til hele veiprosjekter og/eller bevilgninger over flere år, vil bidra til at målet om gode og sikre veier nås raskere. Her ligger det et avgjørende forbedringspotensial for kommende partiprogram fra alle partiene. I tillegg håper vi partiene vil etterstrebe programendringer som gir grønne lys der de ikke har oppnådd det i denne omgang

17 Organisasjonene bak Folkets veikrav og alliansen Veivalg 2009: Autobransjens Leverandørforening (ABL) Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) Bilimportørenes Landsforening (BIL ) Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV) Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) Landsforeningen for trafikkskadde (LTN) MA rusfri trafikk og livsstil Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Norges Automobil-Forbund (NAF) Norges Bilbransjeforbund (NBF) Norges Biloppsamleres Forening Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Norges Taxiforbund Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) Trygg Trafikk Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) Design og foto: Cornelia Henne Braathen Veivalg 2009 sekretariat: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A 0154 Oslo Telefon

Flere og mer fornøyde kunder

Flere og mer fornøyde kunder Flere og mer fornøyde kunder Kollektivtransport for å møte framtidens transportutfordringer Utgiver: Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Februar 2012 Foto: Anne Lise Norheim/Kolumbus: side 2,

Detaljer

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Juni 2010 Forord Fylkesordfører-/rådslederkollegiet drøftet i 2008 behovet for å styrke fylkeskommunenes innsats for økt kollektivtransport.

Detaljer

KVALITETEN PÅ VEINETTET. Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB)

KVALITETEN PÅ VEINETTET. Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB) KVALITETEN PÅ VEINETTET Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB) FORORD INNHOLD Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) ønsker å bidra til at landets veinett blir bedre. OFVs

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 VED EGNE KREFTER For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 FORORD Kjært barn har mange navn, Harstad er i ulike perioder blant annet kalt for verftsbyen, forsvarsbyen, kulturbyen i nord, arktisk

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer

En jernbane for framtiden. Perspektiver mot 2040

En jernbane for framtiden. Perspektiver mot 2040 En jernbane for framtiden Perspektiver mot 2040 2011 1 En jernbane for framtiden (oppsummering) 4 Jernbanen blir enda viktigere 5 Del 1: Status og utfordringer 6 Jernbanenettet i 2011 8 Status persontransport

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Foto: Steinar Svensbakken 3 4 Forord Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på

Detaljer

Et innspill til regjeringens arbeid med en strategi for norsk nærskipsfart

Et innspill til regjeringens arbeid med en strategi for norsk nærskipsfart Et innspill til regjeringens arbeid med en strategi for norsk nærskipsfart Sjøtransportprosjektet/ Sjøtransportalliansen 1 INNHOLD 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 3 3. Hva er situasjonen i dag?...

Detaljer

Frihet og trygghet for alle. De Kristnes handlingsprogram for perioden 2013-2017 DE KRISTNE

Frihet og trygghet for alle. De Kristnes handlingsprogram for perioden 2013-2017 DE KRISTNE De Kristnes handlingsprogram for perioden 2013-2017 Innhold De Kristne ble stiftet for å ta vare på de grunnleggende verdiene som har gjort Norge til et trygt, stabilt og fremgangsrikt samfunn gjennom

Detaljer

FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET

FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET RAPPORT FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET Opplysningsrådet for Veitrafikken FORORD Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har engasjert Rambøll Norge AS til å utarbeide en rapport som redegjør

Detaljer

Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER

Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER Innhold Forord 5 1 Samfunnsoppdraget 7 2 Behovet for transport i 2050 9 2.1 Befolkningen forventes å øke med 30 prosent

Detaljer

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg t e m p o Hvor dan reg ner vi ut kli ma ef fek ten av våre transportvalg? Og hvor dan på vir ker det reg ne styk ket om en også tar hen syn til an tall pas sa

Detaljer

Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk?

Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk? Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk? Aker Sykehus Venner og Fagforbundet Aker har samarbeidet tett i flere år for å bevare Aker sykehus. Kampen om Oslo-sykehusenes

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11 Kommuneplan 2011 2022 FORORD Det er med glede jeg som ordfører presenterer kommuneplanen for perioden 2011-22. Planen viser hva Ski kommune ønsker å fokusere på de kommende 12 årene, både som lokalsamfunn

Detaljer

Strategi. Mer gods på sjø. Regjeringens strategi for økt nærskipsfart

Strategi. Mer gods på sjø. Regjeringens strategi for økt nærskipsfart Strategi Mer gods på sjø Regjeringens strategi for økt nærskipsfart Forsidefoto: Oslo Havn Strategi Mer gods på sjø Regjeringens strategi for økt nærskipsfart Innhold Innhold Forord...7 Innledning...8

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEPLAN for. Namdalseid kommune. Langsiktig del

KOMMUNEPLAN for. Namdalseid kommune. Langsiktig del KOMMUNEPLAN for Namdalseid kommune 2001 2012 Langsiktig del Vedtatt av Kommunestyret den 21.06.2001 1 Innholdsfortegnelse KAP 1. INNLEDNING 3 1.1. PLANPROSESSEN 3 1.2 PLANENS OPPBYGNING 4 KAP 2. SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer

ITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger

ITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS på veg En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS veileder En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger Produksjon: Statens Vegvesen i samarbeid med Sweco Layout & grafisk produktion:

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Sluttrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1 Utvalgets mandat og arbeid... 4 1.1 Mandat og sammensetning av ekspertutvalget... 4 1.2 Utvalgets forståelse

Detaljer

Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer

Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer Del 1 Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer Forord Kommuneplanens samfunnsdel Bakgrunn og forutsetninger Profil og prioriteringer Saksframlegg Innholdsfortegnelse LARVIK I VERDEN

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

UTREDNING AV FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 1, GENERELL DEL

UTREDNING AV FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 1, GENERELL DEL Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Felles Parkeringspolitikk i Skien og Porsgrunn Del: 1 Generell del Dato: 2009-11-11 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: CRH UTREDNING AV FELLES

Detaljer

En mor og en far mister sitt barn, et barn mister sin mor og far...

En mor og en far mister sitt barn, et barn mister sin mor og far... En mor og en far mister sitt barn, et barn mister sin mor og far... Nei til Frontkollisjoner E-mail: per-kaare@holdal.no Kontaktperson: Per-Kaare Holdal tlf.: + 47 91106045 www.per-kaare.holdal.no 05.12.2009

Detaljer

OPS som mulighet for gjennomføring

OPS som mulighet for gjennomføring Ruterrapport 2011:12 Rapport utarbeidet av KPMG på vegne av Ruter AS Juni 2011 OPS som mulighet for gjennomføring av Fornebubanen Forord Når Fornebu utviklingsområde står ferdig, vil det bestå av ca 20.000

Detaljer

SØRLANDET I VERDEN - verden på sørlandet. Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet

SØRLANDET I VERDEN - verden på sørlandet. Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet SØRLANDET I VERDEN - verden på sørlandet Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet Sørlandsutvalget www.sorlandsutvalget.no Opplag:

Detaljer

LENGDE PÅ NYE TRIKKER /// FORSTUDIE

LENGDE PÅ NYE TRIKKER /// FORSTUDIE LENGDE PÅ NYE TRIKKER /// FORSTUDIE RAPPORT /// NOVEMBER 2011 OPPDRAGSGIVER Ruter AS KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no Forsidebilde: Strasbourg Alle fotografier: Plan Urban Kartgrunnlag:

Detaljer

Godstransport på bane. Jernbaneverkets strategi

Godstransport på bane. Jernbaneverkets strategi Godstransport på bane Jernbaneverkets strategi 1 Innhold Forord 3 Sammendrag 4 1. Bakgrunn 12 2. Formål 13 3. Overordnede mål og strategier 14 4. Godstransport på bane utfordringer og muligheter 15 5.

Detaljer