Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes via Osen kommunes hjemmeside, eller til Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkallingen med referatsaker finnes i sin helhet på Osen kommunes hjemmeside, politikk politiske møter hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg. Papirutgave av møteinnkallingen (politiske saker) kan fås ved henvendelse til sentralbordet. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Svein Stjern Medlem OS-KRF/V Kristian Momyr Nestleder OS-UAV Håvard Strand Medlem OS-KRF/V Oddbjørn Ovesen Medlem OS-AP Egil Arve Johannessen Leder OS-AP Hege Green Strøm Medlem OS-AP 1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker: RS 7/18 Årsmelding barnevern 2017 RS 8/18 Høring - NOU 2017:17 På ein søndag? RS 9/18 Rundskriv A-1/17 - Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2018 RS 10/18 Orientering om kommende tertiaslvis rapportering av ventelistetall RS 11/18 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2018 RS 12/18 VS: Dokument 18/ Tilbud og avtale om ungdataundersøkelse i Osen kommune 2018 sendt fra OsloMet - storbyuniversitetet RS 13/18 Flere endringer i Husbankens tilskudd til utleieboliger fra 2018 RS 14/18 Brev til kommunene Et aldrende samfunn har også et folkehelseperspektiv RS 15/18 To leverandører videre i konkurransen om Helseplattformen Politiske møter: PS 2/18 Tilstandsrapport for skolene i Osen 2017 PS 3/18 Skoleruta for skolene i Osen PS 4/18 PS 5/18 Vedtak om vedtekter for Osen kulturskole Søknad om kommunal andel for å kunne bygge musikkbinge ved Strand skole Orienteringssaker: Innvilget startlån forhåndsgodkjenning av Møteplan 2018 ønske om befaring/orienteringer Steinsdalen, den Egil Arve Johannessen / sign. 2

3 3

4 Fra: Brattgjerd Dato: :53:10 Til: Postmottak Osen kommune Tittel: VS: Årsmelding barnevern Fra: Kilen Mari Sendt: 23. februar :43 Til: Angen Sigrid Kopi: Brattgjerd May Emne: Årsmelding barnevern Hei. Vedlagt årsmelding fra barnevern. Med vennlig hilsen Mari Kilen administrativ konsulent Fosen barneverntjeneste Indre Fosen kommune Tlf: / e post: mari.kilen@indrefosen.kommune.no 4

5 Enhet: Fosen barneverntjeneste, 430 Osen kommune Tjenesteyting / samfunn 2017: Barnevernreformen har medført endrede krav og faglig fokus i barnevernet. Tjenestens omorganisering hvor man har delt tjenesten inn i team oppleves delvis å kunne imøtekomme fremtidige krav. Økte krav reformen har er: Kompetanse krav: Ansattes kompetanse skal økes. Intern er dette i 2017 forsøkt imøtekommet med høyt fokus på internkontroll og veiledning. 3 teamledere har tatt veilederutdanningen, 3 ansatte barnesamtalen, 3 Kvello opplæring, 4 kognitiv terapi. Det er gjennomført fagdager med barnevernvakta, Visma, SMISO, Barnehuset, Brobyggerne. Deltakelse på samlinger i regi av Fylkesmannen og introduksjonsdag med Forandringsfabrikken (barnevernproffene). Tjenesten mangler i dag gode tiltak med fokus på endringsarbeid i familien. Bufetat sin reduksjon av bistand til fosterhjem medfører i tillegg at vi står uten tilstrekkelig veiledningskompetanse i fosterhjemmene. Tjenesten har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å gjennomføre alle nødvendige tiltak selv. Løsning for 2017 ut over å drifte enkelte tiltak selv har vært kjøp av eksterne tiltak. Løsningen har ikke vært tilstrekkelig, og det er i 2017 av den grunn blitt meldt avvik pga manglende kapasitet og kompetanse til å ivareta tiltakssakene. Det er kommet økte krav dokumentasjon og brukermedvirkning, noe det jobbes med. Høsten 2017 ble det bl.a gjennomført brukerundersøkelse. Økt krav om samhandling med øvrige hjelpeapparat i forebyggende perspektiv: Fosen kommunenes krav om internkontroll til tjenesten førte til at alle kommunene i samarbeid med tjenesten utarbeidet bestiller brev for Tjenesten har deltatt på kommunenes forebyggende arenaer samt utarbeidet samhandlingsrutiner jfr bestiller brev for Leder i tjenesten har orientert politikerne i Fosen kommunene om barnevernreformen og føringer som er og vil komme i ny barnevernloven. Økt kommunalt ansvar for det forebyggende arbeidet: Det er fortsatt stor forskjell på Fosen kommunene med tanke på hva de selv eier av egne tiltak som kan iverksettes som et lavterskeltilbud til barn og familier. Tjenesten ser stor nytte i at tiltak iverksettes så tidlig som mulig i familier. Totalt antall meldinger: 2011:210, 2012: 299, 2013: 285, 2014: 377, 2015: 347, 2016:282, 2017:289 Totalt antall barn med tiltak pr 31.12: 2012: 269, 2013: 253, 2014: 236, 2015: 270, 2016: 250, 2017:269 Faglige utfordringer på Fosen i 2017: «utenforskap», psykisk helse blant barn, rus, eksponering av egen kropp. Tjenesten avdekket i 2017 avvik på godkjenning av fosterhjem. Avviket er rapportert til Fosen kommunene og Fylkesmannen. Det jobbes fortsatt med å få lukket avviket. Fristoverskridelser i undersøkelser på over 6 mnd på bakgrunn av sakkyndig utredning har vært en stor utfordring i barn er gått over 6 mnd undersøkelsestid. Det gjøres endring i 2018 for å unngå dette. Økt saksmengde og flere akuttsaker våren/sommeren 2017 med redusert bemanning medførte fristoverskridelser på over 3 mnd. Tjenesten har meldt avvik siden våren 2017 på saker hvor tiltak ikke er blitt iverksatt grunnet kapasitetsutfordringer og mangel på egne tiltak. I Osen har det i 2017 vært en roligere år selv om saksmengden har vært stabil. Tjenesten har bidratt med å gjøre kommunens familieteam kjent i fht skole og barnehage samt bidratt i kommunens forebyggende arbeid og folkehelsearbeid. Antall bekymringsmeldinger distrikt Osen: 2011: 1, 2012: 10, 2013: 7, 2014: 12, 2015: 14, 2016: 11, 2017: 13 Ved årsskifte 2017 hadde Osen til sammen 8 barn på tiltak. 5

6 Drift 2017: Flere med erfaring og god kompetanse søker saksbehandler stillinger på Fosen. Vernerunde er også foretatt i 2017, samt samarbeidsmøter. Prosjekt forebyggende arbeid måtte utsettes pga kapasitetsutfordringer Noe tilleggsarbeid i forbindelse med sammenslåing av Indre Fosen Fra mai og ut året har det vært store utfordringer med å fordele tiltakssaker grunnet manglende kapasitet, da listene til ansatte er langt over anbefalt nivå selv, uten vakanser i tjenesten. Det har vært bekymring for ansattes helse som strekker seg langt. Bærbar PC og smart telefoner med mail til ansatte har effektivisert hverdagen og gjort tjenesten mer tilgjengelig. Tjenesten har hatt politistudent Økonomi 2017: Ansvar 430: Regnskap 2017: kr Budsjett 2017: kr Barneverntjenesten har meldt om balanse gjennom hele året. Kommentar: Osen har pr tre barn i fosterhjem og ingen barn på institusjon. Fosen barneverntjeneste felles, regnskapsført Rissa: Fosen barneverntjeneste hadde et mindreforbruk på kr i Årsaken til dette er justering av KLP innbetalinger ved årets slutt. Dette er avsatt på reservefond. Kommunene er derfor fakturert det samme som budsjett. Osen sin andel: 0,5 mill. Vi har 6,8 faste stillinger finansiert av Fylkesmannen. Fondsmidler pr Fosen barneverntjeneste: Kompetansemidler fra Fylkesmannen (nr ): ,- Prosjektstilling fra FM til 2018 (nr ) kr Videreutdanning veiledning fra Bufdir (nr ) kr Reservefond (nr ) midler i reserve til senere år: Midler er tenkt brukt til omstillingsfase fra innleie av eksterne konsulenter til å ansette veileder/ren tiltaksperson i egen tjeneste. Dette er et grep for, til en viss grad, kunne imøtekomme barnevernreformen skal være igjen på fond som buffer til senere år. Positive hendelser 2017: Implementering og drift av den nye organisasjonsmodellen Første året med bestiller brev mellom Fosen bv.tj og kommunene på Fosen og Fosen bv.tj er på plass. Økt kompetanse hos egne ansatte Deltok på Bufetats rekrutteringskampanje for å få nye fosterhjem på Fosen. Sykmeldingsprosenten har gått ned og var i 2017 på 5,98% har dermed vært det året med høyest nærvær i Fosen barneverntjeneste sin seksårige historie. Fokus på arbeidsmiljø to dager samling med overnatting 6

7 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/4936- Dato 25. januar 2018 Høring - NOU 2017: 17 På ein søndag? Kulturdepartementet sender med dette på høring NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar. NOU 2017: 17 gjør rede for konsekvensene av å endre reguleringen av åpningstidene i varehandelen. Utvalget har vært bredt sammensatt og fikk et bredt mandat. Departementet ber om kommentarer til utredningens funn, vurderinger og forslag. Et flertall på 11 av utvalgsmedlemmene har samlet seg om ett forslag til lovendringer. Departementet ber spesielt om kommentarer på hvert av disse konkrete forslagene til lovendringer. Utvalget skisserer fire ulike modeller for regulering av søndagshandel fra faste utsalgssteder. Modell 1 legger vekt på at færrest mulig i varehandelen må arbeide på søn- og høytidsdager, med kun små justeringer i dagens regelverk. Modell 2 legger vekt på å skape likere konkurransevilkår og samtidig skjerme søndag formiddag og de store høytidsdagene. Modell 3 legger opp til frie åpningstider for alle utsalgssteder med avgrenset salgsareal for å skape like konkurransevilkår. Modell 4 innebærer en liberalisering av regelverket. Et flertall av utvalgsmedlemmene pekte på modell 2 som en forbedring og forenkling av gjeldende rett. For å gjøre det lettere å avgi høringsuttalelse og oppsummere høringen er det utarbeidet en nettbasert høringsløsning. Der kan man enkelt gi uttrykk for om man er enig eller uenig i utredningens forslag, og hvor viktig man mener det aktuelle spørsmålet er. Det er i tillegg mulig å formulere egne kommentarer til hvert forslag. Høringsinstansene blir også bedt om å ta stilling til påstander som belyser ulike hensyn ved utforming av åpningstidsreglene, se vedlagte liste over spørsmålene. Det er nødvendig å sette seg inn i NOU-en for å svare på spørsmålene. Departementet ber om at den nettbaserte høringsløsningen benyttes. Postadresse Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Kontoradresse Grubbegata 1 Telefon* Org no Avdeling Avdeling for tro, livssyn og kulturvern Saksbehandler Martin Hill Oppegaard mhop@kud.dep.no 7

8 Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill. Aktører som ikke har fått tilsendt høringssaken direkte, står fritt til å uttale seg om forslagene som legges frem. Vi ber om at høringsinstansene videreformidler høringsbrevet til aktuelle etater, medlemsorganisasjoner mv. som ikke er oppført på høringslisten. Les og svar på høringen: Høringsfristen er 25. april Med hilsen Ingrid Vad Nilsen (e.f.) ekspedisjonssjef Torbjørn Backer Hjorthaug avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Liste over spørsmålene i den nettbaserte høringsløsningen Side 2 8

9 Høringsinstanser Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet (FO) Forbrukerrådet (FR) Konkurransetilsynet Politidirektoratet Regelrådet Riksadvokaten Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) UNIO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidsgiverforeningen Spekter Kommunenes Sentralforbund (KS) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) SAMFO Virke Handel og Kontor i Norge (HK) NHO Handel NHO Reiseliv A/S Norske Shell Coop Norge AS Esso Norge AS NorgesGruppen ASA Reitangruppen Circle K Norge Bunnpris Citycon Norge Olav Thon Gruppen Apotekforeningen Arbeiderbevegelsenes Arbeidsgiverforening Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsforskningsinstituttet Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Bedriftsforbundet 9

10 Den norske Advokatforening Den norske Turistforening Drivkraft Norge Finans Norge Framtiden i våre hender Frivillighet Norge Human-Etisk Forbund KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Kirkerådet KS Bedrift Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Likestillings- og diskrimineringsombudet MERKUR-programmet Naturvernforbundet Norges Bilbransjeforbund Norges bygdekvinnelag Norges Kvinne- og familieforbund Norges Lastebileierforbund Norsk Petroleumsforening Norsk Rikstoto Norsk Sentrumsutvikling Norsk Tipping A/S Norsk transportarbeiderforbund Norske Meierifolk Landsforening Avinor Private Barnehagers Landsforbund Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) TORP Sandefjord lufthavn Voksne for barn 10

11 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no Innledning Avsendernavn (bedrift, organisasjon eller navn) Kontaktperson E-postadresse (slik at departementet kan ta kontakt ved behov) Hvilken høringsinstans tilhører du? Svaralternativer: privatperson, forening/organisasjon, næringsdrivende, kommune, fylkeskommune, departementene, fylkesmann, andre forvaltningsorgan,andre. (Merk at det ikke er nødvendig å svare på alle spørsmålene som følger under her!) Kategori 1: Viktige hensyn (9 spørsmål) 1. Som kunde ønsker jeg tilgang til de fleste typer varer også på søndager og høytidsdager. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 2. Søndagen bør være annerledes enn andre dager i uken. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 3. Det bør være like konkurransevilkår for alle bransjer og butikker, også når det gjelder åpningstider. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 1 11

12 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 4. Åpningstidene bør fortsatt være regulert, i hovedsak som i dag a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 5. Søndag ettermiddag bør være en tid med åpne butikker og aktivt byliv. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 6. På søndager og høytidsdager bør færrest mulig arbeidstakere måtte jobbe. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 7. Åpningstidene bør i større grad enn i dag fastsettes av butikkene selv. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 2 12

13 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 8. Søndagsstengte butikker hjelper meg å skape et klarere skille mellom arbeid og hvile (fritid). a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 9. Butikkene bør være åpne på søndager og høytidsdager av hensyn til turister og reiselivet a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: Kategori 2: Forslagene til lovendringer (17 spørsmål) 1. Flertallet i utvalget foreslår at de små dagligvarebutikkene på 100 m 2 eller mindre (som i dag kan holde åpent når de vil), skal kunne være 150 m 2 (slik at de kan ha samme areal som butikker på bensinstasjonene). a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 3 13

14 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 2. Flertallet i utvalget foreslår at butikker (i alle bransjer) som er 150 m 2 eller mindre skal få holde åpent mellom kl på vanlige søndager (ikke på andre helligdager). a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 3. Flertallet i utvalget foreslår at butikker (i alle bransjer) som er 150 m 2 eller mindre også skal få holde åpent mellom kl på andre påskedag og andre pinsedag. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 4. Flertallet i utvalget foreslår at butikker som selger husflids- og suvenirvarer skal få holde åpent når de vil, så fremt de ikke er større enn 150 m 2. (I dag gjelder ingen arealgrense for slike butikker.) a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 4 14

15 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 5. Flertallet i utvalget foreslår at det ikke lenger skal være et krav om at husflids- og suvenirvarene blir produsert lokalt /id /sec6#KAP5-7 a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 6. Et mindretall i utvalget foreslår at arealgrensen (i spørsmålene ovenfor) skal være 200 m 2, ikke 150 m 2. (Dermed vil enda flere butikker kunne ha åpent når de vil.) a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 7. Et mindretall i utvalget mener det ikke bør gjøres endringer i åpningstidsreglene. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 5 15

16 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 8. Flertallet i utvalget foreslår at det ikke lenger skal gjelde spesielle (friere) åpningstidsregler for butikker som ligger inne på en campingplass. (Oppheve unntaket for slike butikker.) a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 9. Flertallet i utvalget foreslår at unntaket på flyplasser bare skal gjelde innenfor (etter) sikkerhetskontrollen. (Det innebærer at butikker på flyplasser ikke kan selge varer på søndager til fastboende som ikke skal reise.) a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 10. Flertallet i utvalget foreslår at også butikkene på de typiske turiststedene (hvor det i dag er frie åpningstider) skal holde stengt på de store høytidsdagene, dvs. langfredag, første påskedag, 1. mai, 17. mai og første juledag. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 6 16

17 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 11. Flertallet i utvalget foreslår at det bare skal være typiske turiststeder (med frie åpningstider) i distrikts-norge, ikke i sentrale strøk. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 12. Flertallet i utvalget foreslår at departementet skal overta ansvaret (fra fylkesmennene) for reglene om typisk turiststed. (For å få samme praksis i hele landet.) a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 13. Flertallet i utvalget foreslår at departementet skal kunne oppheve forskrifter om typiske turiststeder etter en nærmere vurdering. (Dette kan føre til at turister og hyttefolk noen steder ikke lenger kan handle på søndager og høytidsdager.) a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 7 17

18 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 14. Flertallet i utvalget foreslår å oppheve unntaket som gjør at blomsterbutikker og hagesentre kan holde åpent når som helst. (Disse butikkene vil få samme mulighet som andre til å holde søndagsåpent etter kl. 13 innenfor 150 m2.) a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 15. Flertallet i utvalget foreslår at utsalgssteder skal få lovbestemt rett til å holde stengt på søndager og helligdager (også 1. og 17 mai), selv om leiekontrakten eller franchisekontrakten forplikter dem til å holde åpent. a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 16. Utvalget går imot at kommunene skal bestemme åpningstidene (for å unngå at åpningstidsreglene varierer fra kommune til kommune). a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: 8 18

19 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 17. Et mindretall i utvalget foreslår at butikker skal få lov til å holde åpent på skjærtorsdag fram til kl a) Enig b) Uenig c) Viktig d) Ikke viktig e) Ingen oppfatning Eventuell kommentar: Eventuell kommentar (frivillig): 9 19

20 Fra: Fosby Dato: :42:03 Til: Rikter-Svendsen Thea Kopi: Fosby Geir Tittel: Høring fra Kulturdepartementet Kulturdepartementet sender ut "Høring NOU 2017:17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar" (høringsbrev, høringsinstanser og spørsmålene i nettbasert spørreskjema). Høringsfristen er satt til 25. april Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på "Send inn høringssvar" på denne siden Med hilsen Kulturdepartementet avdeling for tro, livssyn og kulturvern postmottak@kud.dep.no 20

21 Landets kommuner og landets fylkesmenn Deres ref Vår ref 11/5713 Dato 20. desember 2017 Rundskriv A-1/17 - Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2018 Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer ), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2018 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2018 ( pst.1,6). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2018 (satser gjeldende fra 1. januar 2017 i parentes): Enslige kr (kr 5 950) Ektepar/samboere kr (kr 9 950) Person i bofellesskap kr (kr 4 950) Barn 0-5 år kr (kr 2 300) Barn 6-10 år kr (kr 3 000) Barn år kr (kr 3 900) De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, Postadresse Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Kontoradresse Akersgata 64 Telefon* Org no Avdeling Velferdspolitisk avdeling Saksbehandler Bjørn Dølvik

22 strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer punkt Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i NAVkontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet. Det vises for øvrig til rundskriv, Hovednummer punkt om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer. Med hilsen Ulf Pedersen(e.f.) ekspedisjonssjef Bjørn Dølvik avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 22

23 Fra: Fosby Dato: :49:42 Til: Høifoss Elin Tittel: Utsendelse av Rundskriv A-1/17 Oversendelsestekst: Vedlagt følger Rundskriv A 1/17 Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for Rundskrivet ligger også tilgjengelig på Med hilsen Arbeids og sosialdepartementet 23

24 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Verden Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 18/ Saksbehandler: Linda Haugan Dato: Orientering om kommende tertialsvis rapportering av ventelistetall Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre tertialvis rapportering av ventelistetall, jf. vedlagt brev. Oppdraget er som følger: - «Sørge for tertialvis rapportering av antall pasienter og brukere som har vedtak om at de oppfyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som står på venteliste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a. - Legge til rette for tertialvis rapportering av antall pasienter og brukere som står på venteliste for korttidsopphold i sykehjem der dette er tilgjengelig informasjon hos kommunene.» Helsedirektorat vil sende ut questback til kommunene og be om ventelistedata tre ganger i 2018, det vil si per 15. april, 15. august og 15. desember. Dersom telledatoene faller på en helgedag/helligdag telles antallet som står på venteliste siste arbeidsdag før helg/helligdag. Pasienter/brukere som har fått vedtak om langtidsplass, men som har fått tilbud om korttidsplass i påvente av ledig langtidsplass skal inngå som registrert på venteliste. Pasienter/brukere som har fått tilbud om langtidsplass på sykehjem eller tilsvarende bolig, men som ønsker å stå på venteliste i påvente av ledig plass på ett bestemt sykehjem eller bolig skal ikke inngå i denne registreringen. Helsedirektoratet vil i forbindelse med utsendelsen av questbacken presisere og konkretisere spørsmålene. Helsedirektoratet ber om at kommunene forbereder seg på å rapportere, f. eks. ved at det avklares hvem det er som skal svare på questbacken når den kommer. Questbacken vil tentativt sendes ut dagen før det skal rapporteres. Rapporteringsfristen vil være rundt 2-3 dager. Parallelt vil det jobbes med å tilrettelegge for at informasjon om ventelister på sikt vil innhentes direkte fra kommunens registre og inngå i KRP (Kommunalt pasient- og brukerregister). Helsedirektoratet Avdeling statistikk Linda Haugan, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no 24

25 Eventuelle spørsmål kan sendes på e-post til: Vennlig hilsen Beate Margrethe Huseby e.f. Avdelingsdirektør Linda Haugan Seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg 1: Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet

26 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Landets kommuner

27 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref 16/ Dato 18. desember 2017 Tillegg til tildelingsbrev nr. 62 Tertialvis rapportering av ventelistetall, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a m.m. Stortinget har vedtatt endringer i helse- og omsorgstjenesteloven vedrørende kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, jf. Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Endringen gir kommunene plikt til å tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Bestemmelsen pålegger videre kommunene å utforme forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene i forskriften er oppfylt og føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold i tråd med forskriftskriteriene. Lovendringene tydeliggjør retten til slikt opphold og skal gjennom å pålegge kommunene å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling og å føre ventelister bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen. Videre skal pasientens og brukerens rettsstilling bedres gjennom rett til vedtak dersom de oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. På denne bakgrunn ønskes det nasjonal statistikk om antallet pasienter og brukere som oppfyller kommunens kriterier, men der vedkommende er satt på venteliste i påvente av ledig kapasitet ved sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Helsedirektoratet får på denne bakgrunn følgende oppdrag: Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Kontoradresse Teatergt. 9 Telefon* Org no Avdeling Kommunetjenesteavdelingen Saksbehandler Kjersti Sandem

28 - Sørge for tertialvis rapportering av antall pasienter og brukere som har vedtak om at de oppfyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som står på venteliste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a. - Legge til rette for tertialvis rapportering av antall pasienter og brukere som står på venteliste for korttidsopphold i sykehjem der dette er tilgjengelig informasjon hos kommunene. Med hilsen Petter Øgar (e.f.) ekspedisjonssjef Kjersti Sandem rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Riksrevisjonen Side 2 28

29 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref 16/ Dato 18. desember 2017 Tillegg til tildelingsbrev nr. 62 Tertialvis rapportering av ventelistetall, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a m.m. Stortinget har vedtatt endringer i helse- og omsorgstjenesteloven vedrørende kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, jf. Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Endringen gir kommunene plikt til å tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Bestemmelsen pålegger videre kommunene å utforme forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene i forskriften er oppfylt og føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold i tråd med forskriftskriteriene. Lovendringene tydeliggjør retten til slikt opphold og skal gjennom å pålegge kommunene å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling og å føre ventelister bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen. Videre skal pasientens og brukerens rettsstilling bedres gjennom rett til vedtak dersom de oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. På denne bakgrunn ønskes det nasjonal statistikk om antallet pasienter og brukere som oppfyller kommunens kriterier, men der vedkommende er satt på venteliste i påvente av ledig kapasitet ved sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Helsedirektoratet får på denne bakgrunn følgende oppdrag: Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Kontoradresse Teatergt. 9 Telefon* Org no Avdeling Kommunetjenesteavdelingen Saksbehandler Kjersti Sandem

30 - Sørge for tertialvis rapportering av antall pasienter og brukere som har vedtak om at de oppfyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som står på venteliste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a. - Legge til rette for tertialvis rapportering av antall pasienter og brukere som står på venteliste for korttidsopphold i sykehjem der dette er tilgjengelig informasjon hos kommunene. Med hilsen Petter Øgar (e.f.) ekspedisjonssjef Kjersti Sandem rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Riksrevisjonen Side 2 30

31 Fra: Dato: :00:49 Til: Kopi: Elisabeth Vatten; Linda Haugan Tittel: Orientering om kommende tertialvis rapportering av ventelistetall Til landets kommuner. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse og omsorgsdepartementet (HOD) å gjennomføre tertialvis rapportering av ventelistetall, jf. vedlagt brev fra Helsedirektoratet til landets kommuner med nærmere informasjon, samt oppdragsbrev til Helsedirektoratet fra HOD. Med vennlig hilsen Elisabeth Vatten Seniorrådgiver Tlf.: Avdeling Helseregistre Helsedirektoratet Universitetsgt. 2 Pb St. Olavs plass 0130 Oslo 31

32 Alle landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 18/576 Vår dato: Saksbehandler: Tormod Moland Nasjonale mål og hovedprioriteringer for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2018 Formålet med kommunebrevet er å informere om NAVs prioriteringer og utviklingstrekk som er relevante for kommunenes forvaltning av de sosiale tjenestene i Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som har det nasjonale fag- og forvaltningsansvaret for området. Overordnede føringer for de sosiale tjenestene Ett av Regjeringens hovedmål er å styrke det sosiale sikkerhetsnettet. Norge skal være et land med små økonomiske og sosiale forskjeller og Regjeringen ønsker et samfunn der alle får muligheten til å delta. 1 Sosialtjenesteloven inngår i NAVs og kommunens samlede velferdsansvar, og setter rammer for de kommunale tjenestene NAV-kontoret skal utføre og medvirke inn i. Kommunen har et særlig ansvar for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer og hjelpe folk ut av vanskelige livssituasjoner. Formålet med sosialtjenesteloven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgangen til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. NAV og kommunen skal medvirke til at personer som faller utenfor eller får utilstrekkelig hjelp fra andre velferdsordninger blir ivaretatt. Tidlig innsats er vesentlig for å forebygge sosiale problemer. Dette gjelder særlig overfor barn og unge som vokser opp i vanskeligstilte familier, og hvor det er viktig å hindre at oppvekstsituasjonen fører til ytterligere og vedvarende stigmatisering og mangel på de samme mulighetene andre barn har. Andel barn som lever i fattigdom har økt i Norge. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner og NAV-kontoret skal sørge for at barn og unges særskilte behov blir ivaretatt. 1 Prop. 1 S ( ). Proposisjon til stortinget for budsjettåret NAV // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET // ARBEIDS- OG TJENESTEAVDELINGEN Postadresse: Postboks 5 St. Olavs plass // 0130 Oslo E-post: arbeids.og.velferdsdirektoratet@nav.no // 32

33 NAV har behov for kompetente medarbeidere for å møte framtidens utfordringer. Partnerskapet i NAV-kontoret vil være en viktig arena for å videreutvikle kompetansen i NAV-kontorene. En forutsetning for en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning er et godt og likeverdig partnerskap mellom stat og kommune. Brukerne skal møte et NAV-kontor der statlig og kommunal tjenesteyting fremstår som helhetlig og integrert. Begge parter har et gjensidig utbytte av å samarbeide tett om tjenester til kommunens innbyggere. De langsiktige og overordnede føringene for NAV 2 er: Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse Nasjonale satsinger på arbeids- og velferdsområdet Regjeringens viktigste satsinger i arbeids- og velferdspolitikken for 2018 er blant annet: Ungdomsinnsatsen som skal sikre unge ledige raskere oppfølging fra NAV-kontoret for å komme i arbeid eller fullføre utdanning videreføres. Forsterket innsatsen for langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden videreføres. Det er vedtatt en nedtrapping av tiltak for helt ledige. Langtidsledige, innvandrere fra land utenfor EØS-området og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet vil fortsatt bli prioritert. Økt myndighet og handlefrihet til NAV-kontorene. Det gis økte ressurser for å kunne følge opp brukere i kontorene. Utfordringer Sosialtjenesteloven gir rom for utøvelse av skjønn og fleksibilitet i tjenestene. Mange kommuner forvalter de sosiale tjenestene på en god måte. Oppsummeringer av landsomfattende tilsyn har likevel vist at det finnes områder hvor kommunene generelt har et utviklingspotensial. Tilsyn over de siste årene har gjennomgående vist de samme utfordringene. Det går igjen at søknader om økonomisk stønad ikke alltid gis etter en konkret, individuell vurdering, og mange kommuner har ikke gode rutiner for forvaltning av rett til opplysning, råd og veiledning. Tilsyn fra 2015/16 med NAV-kontorenes praktisering av opplysning, råd og veiledning etter lovens 17 og 18 til personer mellom år viser avvik i en betydelig andel av kommune, og bekrefter disse utfordringene. Dette er alvorlig da NAV-kontoret skal kunne fange opp unge som har behov for hjelp og bidra til å hindre at problemer får utvikle seg. Mange kommuner benytter normerte satser for tildeling av økonomisk stønad. Dette må ikke erstatte den konkrete, individuelle vurdering av stønadsmottakers reelle behov. Stønadsmottakere som ikke kan forsørge seg selv ved arbeid eller andre økonomiske rettigheter, skal sikres et forsvarlig livsopphold (sosialtjenesteloven 4). Dersom bruker har 2 Mål og disponeringsbrev for 2018 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til NAV fylke/region 33 Side 2 av 6

34 barn, skal det tas hensyn til barn og unges særskilte behov. Hvert barns situasjon skal vurderes individuelt, i tillegg til familien som helhet. Tilsyn viser også utfordring med å følge forvaltningslov og å sikre god internkontroll. Dette viser at både kompetanse hos ansatte og systemer for å sikre kvalitet i tjenestene er viktig å sette på dagsorden. Vi oppfordrer kommunene til å ta hensyn til dette i planlegging av kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene. De siste årene har det vært en vekst i antall mottakere av økonomisk stønad. Økningen varierer mellom kommunene, og det er både demografiske forskjeller og ulikheter i arbeidsmarkedet som ligger til grunn for dette. Det er viktig at kommunene griper økende utgifter an på en måte som ivaretar økonomisk trygghet for alle mottakere av økonomisk stønad. En del av økningen skyldes at flere mottar økonomisk stønad i lengre enn 6 måneder. Det vil være til beste for kommunene å fortsatt fokusere på hvordan stønadsmottakerne kan forsørge seg på annen måte mens deres økonomiske trygghet ivaretas. Et sentralt virkemiddel er Kvalifiseringsprogrammet (KVP). KVP gir gode resultater for en brukergruppe som har behov for tett og koordinert bistand for å komme i arbeid. Flere bør få tilbud om program, ikke minst langtidsmottakere av økonomisk stønad. Antallet deltakere på introduksjonsprogrammet økte sterkt i 2015 og Mange av deltakerne vil etter endt program gå videre til utdanning eller arbeid, mens enkelte vil kunne ha behov for bistand fra NAV-kontoret i en overgangsperiode. Kommunenes kunnskap om deltakerne i introduksjonsprogrammet vil kunne danne grunnlaget for å tilby de som ikke kommer i arbeid eller utdanning relevant oppfølging fra NAV-kontoret. Økningen vil komme fra 2018 og fortsette i Kommunen bør planlegge for en eventuell andel som vil komme til å søke økonomisk stønad i en overgangsperiode, og tilby relevant oppfølging mot arbeid eller utdanning. Kommunen skal bistå de som selv ikke klarer å skaffe seg et egnet botilbud. Kommunen bør ha særlig fokus på følgende: vedtaksfesting av tjenesten, at botilbudet som benyttes tilfredsstiller de kvalitetskrav som foreligger og rask overgang til varig bolig. Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. Godt kommunalt planarbeid er avgjørende for god måloppnåelse i dette arbeidet. Informasjon om utvikling i NAVs tjenester i 2018 Målsetningene og forventningene beskrevet over, vil være styrende for NAVs arbeid i Det er noen endringer i NAVs tjenesteyting og drift som vi vil orientere om for å understøtte kommunenes overordnede styringsansvar for NAV i Kommunesammenslåing og regionreform De tre neste årene blir preget av store administrative endringer for kommunene, med sammenslåinger av kommuner, NAV-kontor og inndeling i regioner. 119 kommuner er vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner i Regionreformen trer i kraft Også arbeids- og velferdsetaten etablerer regioner. Regjeringen har et overordnet mål om større kontor med mer robuste fagmiljøer. Dette vil kunne gi gode vilkår for faglige utviklingen av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. 34 Side 3 av 6

35 2. Tilgjengelige tjenester Sosialtjenesteloven er samfunnets siste sikkerhetsnett og skal ivareta de vanskeligst stilte. Personer som er i en vanskelig livssituasjon kan ha behov for øyeblikkelig hjelp. Søknader om hjelp i en nødssituasjon må behandles raskt, ofte samme dag som søknaden er mottatt. Dette krever stor grad av tilgjengelighet, også når det gjelder åpningstider. Åpningstidene må ivareta behovene til alle innbyggere i kommunen. Kommunen må sikre at NAV-kontoret yter forsvarlige tjenester etter sosialtjenesteloven. 3. Prosjekt Digitale innbyggertjenester, sosiale tjenester (DIGISOS) Prosjektet utvikler løsninger for de sosiale tjenestene på Prosjektet skal gi digitale løsninger for kommunale sosiale tjenester via Prosjektet lanserte Veiviser for økonomisk sosialhjelp i juni Veiviseren gir søker informasjon som er vesentlig når man skal søke om økonomisk sosialhjelp. Kommunene anbefales å lenke til denne veiviseren fra sine egne nettsider. I 2018 leverer DIGISOS tjenesten digital søknad for økonomisk sosialhjelp. De som mottar flere tjenester fra NAV vil da kunne søke om både kommunale og statlige tjenester på nav.no. Prosjektet planlegger å utvikle flere digitale tjenester. Blant annet en innsyns- og dialogtjeneste som gir søkere digital tilgang til egne saksdokumenter og mulighet for dialog med NAV-kontoret. Dette forutsetter nødvendig finansiering. Informasjon om fremdrift i prosjektet vil publiseres fortløpende på NAV sin nettside. Det vises til Prop.1 S Arbeids- og sosialdepartementet, ; «Samordning av NAV og kommunenes IT-systemer har potensiale til å gi betydelige gevinster for brukerne»[1] og «Økt handlingsrom for NAVkontorene handler i stor grad om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger.» Kommunale målekortindikatorer Arbeids- og velferdsdirektoratet har utviklet en Altinn-løsning som er klar til å motta månedlige målekorttall fra NAV-kontorets kommunale fagsystem. Dersom kommunen ønsker å benytte seg av denne, må kommunen etterspørre automatisk talluttrekk og -innsending fra sin leverandør av fagsystem for sosialtjenesteområdet (Acos, Bouvet, Tieto eller Visma). Ved å benytte seg av løsningen kan kommunens innsats i NAV-kontoret bli synliggjort i NAVkontorets målekort på lik linje med NAVs statlige virksomhet. 5. Utvidet oppfølging i NAV I Statsbudsjettet ønsker Regjeringen at NAV-kontorene får økt myndighet og handlefrihet. Arbeids- og velferdsetaten får bl.a. økte muligheter til å utføre oppfølgingstjenester i egen regi gjennom en fullmakt til å kunne omdisponere inntil 200 mill. kroner fra arbeidsmarkedstiltak til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. NAVs oppfølgingsinnsats i egenregi vil fra 2018 omfatte tiltaksvarianten «Utvidet oppfølging» og Individuell jobbstøtte (IPS). Begge varianter benytter Supported Employment-metodikk. Innsats i egenregi skal rettes inn mot personer som ikke uten videre kan få stillinger på det åpne arbeidsmarkedet, men har behov for jobbutvikling, tilrettelegging og oppfølging. 3 Oppdatert informasjon om prosjektet finnes på følgende lenke: 35 Side 4 av 6

36 6. Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) Fra 1. januar 2018 er det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Den viktigste endringen er at inngangsvilkårene for å motta AAP stiller tydeligere krav til dokumentasjon av sykdom eller skade. I tillegg reduseres maksimal stønadsperiode fra fire til tre år. De som allerede mottar AAP, vil i hovedsak ikke berøres av endringene. Som et resultat av endringene bør kommunen være forberedt på at det kan bli flere som søker økonomisk stønad og at de har andre utfordringer enn det vi tradisjonelt har sett. 7. Andre statlige prosjekter som påvirker felles oppgaveløsning i NAVkontoret Prosjekt Forenklet oppfølging skal forenkle oppfølgingsmetodikken med sikte på økt arbeidsretting, avbyråkratisering og bedre brukermedvirkning. Forenkling innebærer å fjerne eller endre unødvendige og tungvinte arbeidsprosesser, bygge systemstøtte som kan automatisere prosesser og gjøre forbedringer som bidrar til større grad av brukerinvolvering. I 2017 ble digitale aktivitetsplan lansert. I år vil situasjonsbeskrivelsen digitaliseres. Prosjekt Plattform for arbeidsmarkedet skal modernisere CV-database og stillingsregistreringskomponent for å bidra til økt overgang til arbeid. Målet er også å bidra til et mer transparent arbeidsmarked. Arbeidssøkere og arbeidsgivere skal få mulighet til å tilby og etterspørre kompetanse. Matching mellom kandidater og ledige stillinger skal bli enklere og bedre, slik at arbeidsgivere lettere finner aktuelle og passende kandidater til sine ledige stillinger. Selvbetjeningsløsningene skal gjøres tilgjengelig for jobbsøkere, bemannings- og rekrutteringsbransjen og andre aktører. I 2018 lanseres ny, selvbetjent løsning for CVregistrering for arbeidssøkere, ny løsning for stillingsregistrering for arbeidsgivere og yrkesbasert matchfunksjon. Digitalisering av sykefraværsoppfølgingen har to hovedformål: Å digitalisere sykefraværsområdet og å effektivisere utvikling av digitale tjenester i NAV gjennom utarbeidelse av en mer smidig utviklingsmetode. Digitalisering på sykefraværsområdet vil bidra til at NAV blir mer tilgjengelig både for personbrukere og arbeidsgivere. Det vil også bidra til effektivisering av oppfølgingsprosessen for alle involverte aktører. Det blir lagt spesiell vekt på støtte til oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Digital sykmelding, oppfølgingsplan og søknad om sykepenger er allerede levert. Forbedring og utvikling fortsetter i Forskningsprosjektet «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» Viser til tidligere informasjon, og ber om fortsatt understøttelse i de 29 NAV-kontorene der prosjektet er etablert. Underveisrapport fra Høyskolen i Oslo og Akershus vil foreligge i mai 2018, og sluttrapport i juni For mer informasjon henvises det til nav.no: 9. Digital og mobil arbeidsplass For å understøtte endrede behov og bruksmønster, pågår et arbeid med å legge til rette for en moderne digital arbeidsplass. En moderne arbeidsplass vil bestå av en mobiltelefon, en 36 Side 5 av 6

37 bærbar pc og nye moderne samhandlingsløsninger. En effektiv innføring vil forutsette at det gjøres tilpasninger på eksisterende infrastruktur som trådløse nett og utskriftsløsninger. Arbeids- og velferdsdirektoratet har som mål å tilby alle medarbeidere muligheter til å ta i bruk digital og mobil arbeidsplass. Mer detaljert informasjon kommer via Navet og kontaktpersoner i NAV fylker / region. Med hilsen Sigrun Vågeng Arbeids- og velferdsdirektør Kjell Hugvik Arbeids- og tjenestedirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur 37 Side 6 av 6

38 Fra: Moland, Dato: :59:32 Til: Tittel: Nasjonale mål og hovedprioriteringer for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2018 Hei, Vedlagt er kommunebrevet for Formålet med kommunebrevet er å informere om NAVs prioriteringer, og utviklingstrekk som er relevante for kommunenes forvaltning av de sosiale tjenestene i Det er Arbeids og velferdsdirektoratet som har det nasjonale fag og forvaltningsansvaret for området. Vår ref.: 18/576 Med vennlig hilsen Tormod Moland kontorsjef // Forebygging- og deltakelseskontoret Arbeids- og tjenesteavdelingen // Virkemiddelseksjonen NAV // Arbeids- og velferdsdirektoratet (

39 Fra: Hopen Dato: :23:54 Til: Angen Sigrid Tittel: VS: Dokument 18/ Tilbud og avtale om ungdataundersøkelse i Osen kommune 2018 sendt fra OsloMet - storbyuniversitetet Fra: post@hioa.no [mailto:post@hioa.no] Sendt: 14. februar :48 Til: Postmottak Osen kommune <Postmottak@osen.kommune.no> Emne: Dokument 18/ Tilbud og avtale om ungdataundersøkelse i Osen kommune 2018 sendt fra OsloMet storbyuniversitetet Kjære Osen kommune, Dokumentet 18/ Tilbud og avtale om ungdataundersøkelse i Osen kommune 2018 for sak Ungdata Undersøkelse 2018 er blitt sendt fra OsloMet storbyuniversitetet. Se vedlegg for innhold i ekspederingen. Dette er en systemgenereret e postmelding som ikke kan besvares. 39

40 Osen kommune Kommunehuset 7004 TRONDHEIM Dato: Vår ref.: 18/00448 Saksbehandler: Silje Hartberg Deres ref.: Tilbud og avtale om ungdataundersøkelse i Osen kommune 2018 Forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus kan i samarbeid med Kompetansesenter rus - Midt-Norge - KoRus Midt tilby en undersøkelse etter mal fra Ungdata lokale ungdomsundersøkelser. Som vedlegg finner dere kontrakt for gjennomføring av Ungdataundersøkelse i kommunen. Dersom dere aksepterer kontrakten, trenger dere ikke å gi tilbakemelding til NOVA om dette. Dere aksepterer avtalen ved å signere den, og videresende den signerte avtalen til KoRus. Om Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Formålet er å framskaffe kunnskap om ungdoms oppvekst lokalt, og gi et grunnlag for kommunalt og fylkeskommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Temaene i Ungdata spenner fra skole, familie, venner og fritid til spørsmål om helse, rus og problematferd. Spørreskjemaet inneholder obligatoriske, valgfrie og egenkomponerte spørsmål. Besvarelsen foregår elektronisk på skolene, ved at elevene logger seg inn til undersøkelsen via en nettside. Kommuner/fylkeskommuner som har gjennomført en ungdataundersøkelse får kort tid etter gjennomføring tilsendt standardrapporter fra undersøkelsen (normalt er dette svarfordeling, kjønnsfordeling, fordeling etter klassetrinn og nøkkeltall sammenlignet med nasjonale tall). Data fra alle ungdataundersøkelser lagres i en nasjonal database. Ungdata-basen vil bli brukt til forskningsformål, og med jevne mellomrom vil det publiseres nasjonale rapporter basert på dataene. For at kommunen/fylkeskommunen skal kunne sammenligne sine resultater med resultater fra andre undersøkelser, blir en rapport med nøkkeltall fra alle gjennomførte undersøkelser offentliggjort på nettsiden som regel tre måneder etter at datainnsamlingen er ferdigstilt. Kostnadsfri standardløsning Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Velferdsforskningsinstituttet NOVA Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Telefon: , e-post: post@hioa.no, 40

41 Å gjennomføre en ungdataundersøkelse er gratis for kommunen/fylkeskommunen. Den kostnadsfrie standardløsningen omfatter a) hjelp til å sette sammen spørreskjema, b) tilgang til den elektroniske undersøkelsen, c) veiledning i hvordan undersøkelsen skal gjennomføres på skolene, d) kvalitetssikring og oppbevaring av data og e) standardrapporter. Tilbudet forutsetter at spørreskjemaet er bygget opp av spørsmål som er ferdigdefinert i Ungdata (obligatoriske og valgfrie). Ønsker kommunen/fylkeskommunen å inkludere egenkomponerte, lokalt utformete spørsmål tilkommer en kostnad som normalt vil være på maksimalt kr ,- (eks. mva). NOVA vil gi et forpliktende tilbud på dette etter at omfanget av egenkomponerte spørsmål er endelig avklart. Eventuell analyse og rapportskriving ut over standardrapportene avtales og faktureres separat. Rollefordeling Kommunen/fylkeskommunen står for den praktiske gjennomføringen, og må utnevne en koordinator, som leder planleggingen og gjennomføringen av ungdataundersøkelsen. Koordinatoren skal påse at kommunens/fylkeskommunens forpliktelser i ungdatasamarbeidet ivaretas, og er bindeleddet mellom KoRus/NOVA og skolene. Det vil være koordinator sin oppgave å rekruttere, motivere og veilede skoler som skal delta i undersøkelsen. Koordinatoren har videre ansvar for å påse at elever og foresatte informeres om undersøkelsen i forkant av datainnsamlingen. KoRus vil bistå kommunen/fylkeskommunen med planlegging av undersøkelsen og utforming av spørreskjema. KoRus vil videre bistå med å lage informasjonsbrev til elever/foresatte og instruksjoner til kontaktpersoner/andre som administrerer datainnsamlingen på skolene. KoRus kan, etter nærmere avtale med kommunen/fylkeskommunen, delta i den lokale drøftingen av funnene i undersøkelsen. Dette må i så tilfelle avtales spesielt med KoRus. NOVA har ansvar for at undersøkelsen gjennomføres i tråd med lover og regler. NOVA har videre ansvar for at den tekniske løsningen for datainnsamlingen fungerer som den skal. Etter at undersøkelsen er avsluttet, vil NOVA produsere standardrapporter fra undersøkelsen, og legge inn data i den nasjonale databasen. NOVA har også ansvar for eventuell utlevering av data fra undersøkelsen. Eierskap og bruk av data NOVA vil være eiere av dataene som samles inn. Aktører som skal ha tilgang til data må inngå en avtale om utlevering av data med NOVA. Dette gjelder også eventuelle eksterne aktører som skal analysere data fra undersøkelsen på vegne av kommunen/fylkeskommunen. De regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har tilgang til den nasjonale databasen. Etter kontraktsignering vil NOVA/KoRus og kommunen/fylkeskommunen starte prosessen med å avklare konkrete spørsmål rundt undersøkelsen: tidsplan, spørreskjema, informasjonsbrev, hvor mange ungdommer som skal delta etc. Er det behov for ytterligere avklaringer, vennligst send en e-post til ungdata@nova.hioa.no, eller ta kontakt med Ungdata-sekretariatet ved rådgiver Vegard Svagård ( ). Den vedlagte kontrakten er elektronisk signert av NOVA, og de andre avtalepartene får under ingen omstendigheter endre, stryke eller legge til i avtaleteksten. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2 41

42 Vennlig hilsen Silje Hartberg Rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ingen håndskrevne signaturer Høgskolen i Oslo og Akershus side 3 42

43 AVTALE OM GJENNOMFØRING AV «UNGDATAUNDERSØKELSEN I OSEN 2018» MELLOM Osen kommune (heretter kalt Oppdragsgiver), OsloMet storbyuniversitetet (tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus) v/nova (heretter kalt NOVA) og Kompetansesenter rus Midt-Norge (heretter kalt KoRus) Denne avtalen regulerer Oppdragsgivers, NOVAs og KoRus sitt ansvar og plikter i forbindelse med at NOVA, i samarbeid med KoRus, på oppdrag fra Osen kommune skal gjennomføre en ungdomsundersøkelse i kommunen etter mal fra Ungdata lokale undersøkelser. 1. Formålet med undersøkelsen Hovedformålet med «ungdataundersøkelsen i Osen 2018» er å gi et kunnskapsgrunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Det er også et mål å framskaffe data om ungdom som grunnlag for nasjonale og lokale sammenlikninger over tid. Data fra undersøkelsen vil kunne brukes i forsknings- og utviklingsprosjekter, der målet er å framskaffe ny kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår. Data fra undersøkelsen vil bli lagt inn i en nasjonal database Ungdatabasen. Databasen inneholder data fra alle gjennomførte ungdataundersøkelser. Målet med databasen er å kunne framskaffe kunnskap om regionale variasjoner og nasjonale trender når det gjelder ungdoms livsstil, levekår og helse. 2. Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål (tilleggsmoduler), som Oppdragsgiver kan velge fra. Oppdragsgiver kan også supplere med egenkomponerte spørsmål. Undersøkelsene foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA og de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), med støtte fra KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helsedirektoratet på vegne av HOD. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. 1 43

44 3. Partenes roller og forpliktelser 3.1 NOVAs rolle og forpliktelser NOVA er ansvarlig instans for undersøkelsen og har et overordnet ansvar for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer. NOVA har ansvaret for at data oppbevares slik at respondentenes integritet og konfidensialitet er ivaretatt. NOVA vil levere et opplegg for elektronisk gjennomføring, der elevene kan logge seg inn på en nettside med et tilfeldig generert engangskoder. NOVA skal godkjenne og kvalitetssikre den endelige versjonen av spørreskjemaet og vil vurdere hvorvidt undersøkelsen er utformet på en måte som gjør det nødvendig å melde inn prosjektet til vårt personvernombud ved Norsk senter for forskningsdata (NSD). NOVA er ansvarlig for å skaffe til veie eventuelle tillatelser fra NSD før datainnsamlingen kan starte. NOVA skal lage informasjonsmateriell til skolen og elever/foresatte i forbindelse med undersøkelsen. Hvis kommunen ønsker å lage egne varianter av informasjonsmateriellet, skal dette godkjennes av NOVA i forkant av undersøkelsen. NOVA har ansvar for å utarbeide en analyserbar datafil, som vil bli lagt inn i den nasjonale Ungdatabasen. NOVA vil normalt innen tre uker etter ferdigstilt datainnsamling utarbeide et sett av standardiserte rapporter, som viser hovedresultatene fra undersøkelsen. 3.2 KoRus sin rolle og forpliktelser KoRus vil veilede Oppdragsgiver om hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. KoRus vil veilede Oppdragsgiver i valg av spørsmål og utforming av spørreskjemaet. KoRus har ansvar for at Oppdragsgiver får en liste over spørsmål som kan brukes i undersøkelsen. KoRus har ansvar for at Oppdragsgiver får tilgang til informasjonspakken, som består av informasjon til a) skoleledere/skolens kontaktperson, b) de som skal administrere datainnsamlingen i klasserommene og c) foresatte og elever. KoRus har ansvar for at Oppdragsgiver får oversendt standardrapportene som NOVA har utarbeidet og for å informere om tidspunktet for når NOVA betrakter datainnsamlingen som avsluttet. KoRus kan, etter nærmere avtale med Oppdragsgiver, delta i den lokale drøftingen av funnene i undersøkelsen. 3.3 Oppdragsgivers rolle og forpliktelser Oppdragsgiver bør forankre ungdataundersøkelsen på rådmann- eller kommunalledernivå. Oppdragsgiver skal opprette en koordinator, som lokalt vil lede planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsen. Koordinator er bindeleddet mellom NOVA/KoRus og skolene. 2 44

45 Oppdragsgiver skal komme med innspill til hvilke spørsmål og temaer som er ønskelig å ha med (utover en obligatorisk grunnmodul som er med i alle ungdataundersøkelser). Oppdragsgiver skal utarbeide en oversikt over elevtall på de aktuelle skolene som skal være med i undersøkelsen. Oppdragsgiver er ansvarlig for å administrere selve datainnsamlingen på en måte som sikrer at undersøkelsen gjennomføres etter de retningslinjer NOVA/KoRus har satt og at svarprosenten blir høyest mulig. Oppdragsgiver skal informere skoleledere i god tid før datainnsamlingen starter og sørge for at undersøkelsen kan foregå i skoletiden. Oppdragsgiver skal sørge for at nødvendige ressurser stilles til rådighet i skolene (klasserom, datamaskiner og voksne personer som kan administrere undersøkelsen i klasserommet). Oppdragsgiver skal sørge for at det opprettes en kontaktperson på hver skole, som får ansvar for den lokale gjennomføringen på sin skole. Oppdragsgiver skal sørge for at samtlige foresatte er informert om undersøkelsen. Informasjonsbrev må sendes til hjemmene minst to uker i forkant av datainnsamlingen. Dette kan gjøres via vanlig brevpost eller gjennom de kanalene skolene normalt bruker for å nå ut med viktig informasjon, for eksempel via elektronisk post. Ranselpost er ikke tilstrekkelig. Dersom Oppdragsgiver vil benytte andre kanaler for å informere foreldre, må dette avtales særskilt med NOVA. Oppdragsgiver skal sørge for å administrere en ordning hvor samtlige foresatte til barn under 18 har mulighet for å reservere sitt barn fra å delta i undersøkelsen. Dersom det skal samles inn personopplysninger, må Oppdragsgiver etablere en ordning som sørger for at foresatte til barn i ungdomsskolen gis muligheter til å avgi et skriftlig samtykke til at deres barn kan delta i undersøkelsen. Oppdragsgiver har ansvar for at alle elever som deltar i undersøkelsen er blitt tilstrekkelig informert om at det er frivillig å delta, hva som er formålet med undersøkelsen, at deltakere når som helst kan trekke seg og at det ikke vil få noen konsekvenser dersom de ikke vil være med eller ønsker å trekke seg underveis. Dette gjøres ved at en administrator i forkant av selve besvarelsen leser opp en informasjonstekst som NOVA/KoRus har utarbeidet. Oppdragsgiver har plikt til å informere helsesøster og/eller andre relevante hjelpetjenester i kommunen om undersøkelsen før gjennomføringen finner sted. Det må etableres en beredskap for elever som ønsker å ta kontakt med hjelpeapparatet i forbindelse med deltakelse i undersøkelsen. 4. Tidsrammer Prosjektet har oppstart: Antatt starttidspunkt for datainnsamling: Uke 11 Sluttdato for prosjektet er

46 5. Kontaktpersoner Oppdragsgivers kontaktperson for undersøkelsen er: Sissel Blix Aaknes ( ). KoRus sin kontaktperson er: Katrin Øien ( ). NOVAs kontaktperson er: Vegard Svagård ( ). Skifte av kontaktperson skal kun skje etter avtale mellom partene. 6. Bruksrett til og utlevering av data NOVA er eiere av opplysningene som samles inn og har ansvar for å forvalte opplysningene i tråd med formålet med undersøkelsen og etter de retningslinjer som eventuelt er satt av personvernmyndighetene. NOVA har bruksrett til alle opplysninger som samles inn. Data fra undersøkelsen vil sammen med andre ungdataundersøkelser bli lagt inn i en nasjonal database. De regionale kompetansesentrene for rus har bruksrett til Ungdatabasen. Oppdragsgiver står fritt til å samarbeide med eksterne instanser for analyse av data og utforming av rapporter. Oppdragsgiver og andre instanser kan få tilgang til data fra Ungdatabasen etter søknad til NOVA. NOVA vil i slike tilfeller inngå en utleveringsavtale med søker, der det framgår hvilke data som skal utleveres, hvem som skal bruke data, hvordan dataene skal oppbevares og hva som er formålet med bruken av data. NOVA forbeholder seg retten til å fjerne eller grovkategorisere variabler før utlevering av data, dersom dette er nødvendig for å sikre at respondentenes konfidensialitet blir ivaretatt. Det er utformet et søknadsskjema for dette formålet, som kan fås ved henvendelse til NOVA. NOVA og KoRus vil etter ferdigstilt datainnsamling vurdere kvaliteten på data fra undersøkelsen. Dersom det viser seg at svarprosenten er spesielt lav, eller at det er andre forhold som tilsier at analyser av datamaterialet ikke vil være faglig forsvarlig, forbeholder NOVA og KoRus seg retten til å avstå fra å rapportere fra undersøkelsen. 7. Offentliggjøring av resultater Oppdragsgiver står fritt til å avgjøre når og hvordan Oppdragsgiver vil formidle resultatene fra undersøkelsen. Rapportene NOVA leverer omfattes av Offentlighetslovens 3 om rett til innsyn. NOVA vil offentliggjøre en rapport med nøkkeltall fra undersøkelsen på nettsidene tre måneder etter at datainnsamlingen er avsluttet, eventuelt på et annet tidspunkt dersom dette er avtalt mellom partene. NOVA og KoRus står fritt til å publisere resultater fra undersøkelsen tre måneder etter at datainnsamlingen er avsluttet. NOVA og KoRus har full rett til å publisere eller på andre måter offentliggjøre resultater fra prosjektet i de publikasjoner og medier som NOVA og KoRus ønsker. 4 46

47 8. Økonomi og betalingsbetingelser Ungdata har en kostnadsfri standardløsning, som omfatter utforming av spørreskjema ut fra en på forhånd definert liste over spørsmål, tilgang til den elektroniske undersøkelsen, veiledning rundt gjennomføring, kvalitetssikring og oppbevaring av data og standardrapporter med resultater fra undersøkelsen. Ved bruk av egendefinerte, lokalt utformete spørsmål tilkommer en kostnad for Oppdragsgiver til NOVA. Kostnadene vil normalt være maksimalt kr ,- (eks. mva). NOVA vil gi et forpliktende tilbud på dette etter at omfanget av egenkomponerte spørsmål er endelig avklart. Analyser og rapportering utover standardrapporteringene må avtales spesielt, og vil være priset. 9. Stansing av prosjektet Begge parter har rett til å stanse samarbeidet i tilfelle av mislighold fra en av partene. Slik stans skal varsles skriftlig. Partene kan ikke kreve erstatning for tap i forbindelse med slik stans av prosjektet. Ved vesentlige mislighold vil kontrakten kunne sies opp etter å ha vært stanset i 30 dager. En oppsigelse skal være gitt den andre parten skriftlig. 10. Tvist Tvist som gjelder forståelsen av denne kontrakt, eller om forhold som for øvrig begrunnes i kontraktsforholdet, skal søkes løst ved forhandlinger. Hvis enighet ikke oppnås, skal tvisten avgjøres ved voldgift i henhold til reglene i Tvistemålsloven kap. 32. Denne kontrakten er utferdighet i tre eksemplarer. Etter signering beholder Oppdragsgiver, KoRus og NOVA hvert sitt eksemplar. Oppdragsgiver NOVA Kompetansesenter rus - region midt,,, Sted Dato Sted Dato Sted Dato Rådmann Forskningsleder Avdelingssjef Roar Leirset Guro Ødegård Trond Ljøkjell Oppdragsgiver NOVA KoRus Dokumentet er elektronisk signert av NOVA og har derfor ingen håndskrevne signaturer 5 47

48 Vår dato Vår referanse Side 1 av Til kommunene Flere endringer i Husbankens tilskudd til utleieboliger fra 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vedtatt en ny forskrift for tilskudd til utleieboliger som trer i kraft Forskriften erstatter tidligere forskrift og retningslinjer. Ny forenklet modell for utmåling av tilskudd I ny forskrift om tilskudd til utleiebolig fra 2018 er det besluttet å legge om beregningsmodellen. Den vedtatte endringen forenkler og gjør ordningen mer forutsigbar for alle som skal søke om tilskudd til utleieboliger. Utmålingen av tilskuddet til utleieboliger er nå basert på faste satser per kvadratmeter. Kommunene er inndelt i fem grupper. Den maksimale tilskuddsutmålingen vil tilsvare en bolig på 80 kvadratmeter. I tabellen nedenfor finner dere de foreløpige satsene. Vi gjør oppmerksom på at den endelig bekreftelsen kommer i tildelingsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Husbanken i januar. Tilskudd pr kvadratmeter (p-rom) Maksimal tilskuddsutmåling (tilsvarer 80 kvm bolig) Kommunegruppeinndeling Oslo Bærum Bergen, Trondheim, Asker, Drammen, Tromsø, Nesodden, Frogn, Ski, Oppegård, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Stavanger Kristiansand, Sandnes, Bodø, Hamar, Lillehammer, Moss, Tønsberg, Ålesund, Sola, Randaberg Øvrige kommuner Avskrivingstiden forlenges Avskrivingstiden forlenges fra 20 til 30 år. Tilskuddet avskrives med 3,3 prosent per fullført år fra utbetalingsdato. Andre viktige endringer/presiseringer å få med seg er: Det gis ikke lenger tilskudd til oppgradering av bolig. Husbankens retningslinjer blir fjernet og erstattes av ny forskrift. Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Torvgata Bodø Org.nr. post@husbanken.no

49 Vår dato Vår referanse Side 2 av 2 Alle søknader som per i dag er ubehandlet hos oss vil bli saksbehandlet etter den nye forskriften. Søknader som er behandlet og vedtatt kan ikke behandles på nytt etter ny modell. Tilskuddet skal tilbakebetales dersom kravene i forskriften eller vilkårene i tilskuddsvedtaket ikke blir oppfylt. Ved salg av bolig som har fått tilskudd, skal tilskudd som ikke er avskrevet betales tilbake. Kommuner som er med i Husbankens kommuneprogram har ingen søknadsfrister. De få avsatt midler som må brukes innen 1. oktober. Dersom programkommunene ikke benytter seg av de avsatte midlene, vil midlene bli tildelt de øvrige kommunene. Kommuner som ikke er med i kommuneprogrammet har følgende søknadsfrister: 1. april 1. oktober Søknaden må være komplett med vedlegg for å bli behandlet. Med vennlig hilsen HUSBANKEN Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Torvgata Bodø Org.nr. post@husbanken.no

50 Fra: Dato: :46:35 Til: Tittel: Ny forsikrift for tilskudd til utleieboliger 2018 Husbanken har fått ny forskrift for tilskudd til utleieboliger. Vi ber om at dette informasjonsbrevet blir videresendt til ansatte i kommunene som jobber med fremskaffelse av utleieboliger. Med vennlig hilsen Tor Wigulf Christensen Avdelingsdirektør Husbanken øst Besøksadresse: Kirkegata 15, Oslo Postadresse: Postboks 1404, 8002 Bodø Abonner på nyhetsbrev fra Husbanken 50

51 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Verden Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 18/ Saksbehandler: Eva Irene Holt Dato: Brev til kommunene - Et aldrende samfunn har også et folkehelseperspektiv I årene som kommer vil det bli stadig flere eldre i Norge. Dette stiller krav til samfunnet både på statlig og lokalt plan. Det er til nå rettet stor oppmerksomhet mot hvordan kommunene møter den demografiske utviklingen med gode helse- og omsorgstjenester. De fleste eldre vil imidlertid ha mange aktive og gode år foran seg. Den demografiske utviklingen vil derfor også kreve mer bevisst planlegging av kommunene for et mer aldersvennlig samfunn, slik at eldre kan bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet. I 2016 kom regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år flere muligheter. Regjeringens strategi vektlegger utvikling av et samfunn som legger til rette for eldres deltakelse, mestring og muligheter. Eldres kunnskap, erfaring og ressurser kan nyttiggjøres i blant annet nærmiljøet, og i å skape et aldersvennlig lokalsamfunn. I forbindelse med oppfølgingsarbeidet til regjeringens strategi har By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus utarbeidet to rapporter på oppdrag fra Helsedirektoratet. I Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning belyses hvordan situasjonen er i forskjellige kommuner rundt i landet og hvordan et utvalg ulike kommuner forbereder seg og planlegger for en aldrende befolkning. I Lytt til seniorene presenteres og prøves ut en metode for eldres medvirkning og deltakelse i eget nærmiljø. Vi håper at begge rapportene kan gi kunnskap og bidra til inspirasjon for planlegging og tilrettelegging for et aldersvennlig lokalsamfunn som er godt å bo i for alle. Vi vil også minne om SSB-rapporten Framtidens eldre i bygd og by som vil kunne gi nyttig kunnskap om den demografiske utviklingen og utfordringer dette kan medføre for lokalsamfunnene. Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Eva Irene Holt, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no 51

52 Lykke til med arbeidet for et aldersvennlig samfunn! Vennlig hilsen Jakob Linhave e.f. avdelingsdirektør Eva Irene Holt seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk

53 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Landets kommuner

54 Fra: Dato: :59:39 Til: Kopi: Eva Irene Holt Tittel: Brev til kommunene Et aldrende samfunn har også et folkehelseperspektiv Til landets kommuner I årene som kommer vil det bli stadig flere eldre i Norge. Dette stiller krav til samfunnet både på statlig og lokalt plan. I 2016 kom regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år flere muligheter. Regjeringens strategi vektlegger utvikling av et samfunn som legger til rette for eldres deltakelse, mestring og muligheter. Eldres kunnskap, erfaring og ressurser kan nyttiggjøres i blant annet nærmiljøet, og i å skape et aldersvennlig lokalsamfunn. Vedlagt denne e posten følger et brev til landets kommuner om regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn og noen forskningsrapporter utarbeidet i forbindelse med oppfølging av strategien. Vi håper at rapportene kan gi kunnskap og bidra til inspirasjon for planlegging og tilrettelegging for et aldersvennlig lokalsamfunn. Vennlig hilsen Eva Irene Holt Seniorrådgiver Avdeling miljø og helse, Folkehelsedivisjonen Helsedirektoratet Tlf: /

55 Fra: Engen, Sigrun Dato: :55:01 Til: Programkontor Helseplattformen Tittel: Kunngjøring fra Helseplattformen To leverandører videre i konkurransen om Helseplattformen Programmet Helseplattformen skal anskaffe og etablere ny elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt Norge. Konkurransen om å levere løsningen ble kunngjort 29.august Av 11 søkere ble fem leverandører prekvalifisert til å delta i såkalt konkurransepreget dialog, som er metoden som brukes i anskaffelsen. Fire av disse leverte tilbud innen fristen 3. mai Etter evaluering av tilbudene og dialog med leverandørene, ble tre leverandørselskap invitert videre i dialogen i oktober. Disse leverte sine reviderte tilbud 1. desember. Mottatte reviderte tilbud er nå gjennomgått og evaluert etter de tre tildelingskriteriene som er oppgitt i konkurransegrunnlaget: ytelse, risiko og pris. På bakgrunn av den gjennomførte evalueringen er det besluttet at følgende to leverandører (i alfabetisk rekkefølge) inviteres til å være med videre i konkurransen om Helseplattformen: Cerner Norway Epic Systems Corporation Helseplattformen fortsetter nå dialogen med disse to leverandørene i tråd med programmets fremdriftsplan. Helseplattformen eies av Trondheim kommune og Helse Midt Norge. Gjennom Helseplattformen er Midt Norge utpekt som regional utprøvingsarena for det nasjonale målet «Én innbygger én journal». For mer informasjon om Helseplattformen, se midt.no/helseplattformen. Med vennlig hilsen Sigrun Berge Engen Kommunikasjonssjef Helseplattformen Helse Midt Norge RHF sigrun.engen@helse midt.no helse midt.no 55

56 OSEN KOMMUNE Arkiv: 000 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/18 Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE I OSEN 2017 Vedlegg 1 Grunnskolens tilstandsrapport 2017 generert fra Udir Sakens bakgrunn og innhold: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I Osen har vi lagt som praksis at vi rapportere om tilstanden i skolen i etterkant av et kalenderår, i praksis i mars måned. Tilstandsrapporten for 2017 inneholder alle obligatoriske- og anbefalte indikatorer, og i tillegg er det rapportert på andelen spesialundervisning i skolene. Skolenes legger frem sine rapporter i møtet, og disse legges ved som vedlegg til KST-behandling av saken. Rapporten har som mål å gi et bilde av situasjonen i skolen og fremskaffe et bilde over områder som må videreutvikles i skolene våre. Vurdering: Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i den rapportgeneratoren som er laget av Udir. Data hentes direkte ut av det tallmaterialet som rapporteres inn fra skolene. Lokale mål i rapporten er satt sammen med rektorene, mens «skoleeiers egenvurdering» er gjort av saksbehandler. Generelt er tilstandsrapporten et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Når det gjelder de vurderinger og konklusjoner som er gjort, så fremkommer de av den vedlagte rapporten. Det viktigste saksdokumentet i denne saken er altså selve rapporten, og de data som fremkommer i rapporten gjelder ikke enkeltskoler, men hele Osen kommune. På den måten får vi det antall elever med i rapporten som gjør at vi kan publisere rapporten, da denne er en overordnet rapport for begge skolene. Oppsummering: Viser til Sammendrag side 4 og Konklusjon side i rapporten. 56

57 Sektorleders innstilling: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg anbefaler Osen kommunestyre å fatte følgende vedtak: Osen kommunestyre tar rapporten med vedleggene fra de enkelte skoler til etterretning og slutter seg til de konklusjonene som fremkommer av rapporten. Osen kommune som skoleeier vil be om at følgende satsinger tas med i skolenes utviklingsplaner: Relasjonsarbeid lærer/elev: Dette arbeidet vil påvirke forholdet mellom elev og lærer (voksen) og bedre læringsklimaet og skolemiljøet for elevene. Dette vil påvirke både pkt ang grunnskolepoeng, mobbing, støtte fra lærer og motivasjon. Lesing: Fortsatt må det jobbes med lesing som en grunnleggende ferdighet. Leseinnlæringa er et felles ansvar i alle fag. Dette er også en del av arbeidet når arbeidet under SKUsatsingen skal i gang igjen. Skoleeier vil peke på hvor viktig det er at hver enkelt faglærer ser sin rolle i leseopplæringa, og at leseopplæringa har konsekvenser for elevenes forutsetning for å tilegne seg kunnskap i alle fag. Regning: Vi finner ikke at våre resultater i regning (nasjonale prøver) utvikler seg slik som vi gjerne skulle ønske. Når vi i tillegg ser på Realfagsbarometeret, støtter dette om at utviklingen innenfor både matematikk og naturfag ikke er slik vi skulle ønske oss. Dette gjør at vi må ta store grep innen for regning slik at resultatene der blir bedre, og holder seg bedre over tid. Mobbing: Fortsatt er det bekymringsfullt at vi har elever som opplever mobbing i skolehverdagen. Vi har fått sertifisert den ene skolen i tråd med Olweus-programmets retningslinjer, men dette betyr ikke at vi kan slappe av i arbeidet mot mobbing. Ny 9A i oppl.l. hvor aktivitetsplikten er kommet sterkt inn, gir oss et skjerpet krav i arbeidet mot mobbing. 57

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tirsdag 23. januar, 2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet 58

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning i grunnskolen Spesialundervisning i skolehverdagen Spesialundervisning utvikling over år System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for 2017 inneholder alle obligatoriske indikatorer og alle anbefalte indikatorer. Ut over dette har vi igjen tatt inn en lokalt valgt indikator; spesialundervisning. Vi har data som viser at vi fortsatt er meget høyt på statistikken med et stort antall elever som får spesialundervisning. Det er ikke minst viktig å vite hvorfor det er slik. I tillegg har vi tatt med rapport fra fylkesmannen, som vi fikk høsten 2017, og som vi følges opp på. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et overblikk over hvordan det står til i skolene våre. Hva er vi gode på, hva kan vi forbedre? Denne innsikten og kunnskapen skal brukes aktivt i dialogen med skolene og dermed bidra til å skape utvikling i skolene våre. Uten tvil har skolelederne, rektorene, en stor og krevende oppgave med å drive og sikre en god kvalitet for alle i et krevende spenningsfelt mellom mange aktører og interessenter. Svingninger i resultatene som vi fremlegger blir større enn de nasjonale svingningene grunnet lavt elevtall. Dette er det viktig at vi har med oss i bakhodet når vi ser på tallene og gjør et forsøk på analyse om hvorfor det er slik. Samtidig er det viktig at vi ikke lar store de svingningene forklares av lavt elevtall. Vi skal være oppdaterte på arbeidsmetoder, vurderingsformer og relasjonsbygging mellom elev og ansatt, slik at miljøet for læring blir best mulig hele tiden. Samtidig ser vi at vi har mer å jobbe med sett i lys av den oppfølgingen vi får fra Fylkesmannen. Vi har ikke greid å gjøre store endringer innenfor de områdene hvor FM ikke er fornøyd med vår innsats, og her er det viktig at vi jobber godt og målbevist med de tiltakene vi har valgt å sette inn. Oppsummert vil jeg si at vi har mange dyktige medarbeidere i skolene våre som gjør en utmerket jobb og som viser vilje til å finne de gode løsningene for alle. Likevel; det finnes områder som vi har forbedrings- og utviklingspotensial innenfor, noe også skolene er enige i. Vi ønsker det beste for våre elever i framtida. Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Skolene i Osen skal legge til rette for gode læringsmiljø. Trivsel i skolene og kommunen for øvrig, vil kunne sikre bosetting og videre et stabilt elevtall i skolene våre. Osen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 12,9 14,8 15,0 14,5 16,4 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,3 89,9 95,0 93,3 93,7 Osen kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Det er en målsetning for Osen kommune å opprettholde elevtallet gjennom gode skoler med godt læringsmiljø, noe som kan være med på å påvirke et stabilt folketall. De prognosene vi har i dag indikerer en nedgang i elevtallet, noe som er en alvorlig utvikling og en stor utfordring for kommunens framtid. Vi har fortsatt ansatte i skolen som underviser våre elever, uten at de har godkjent utdanning til å kunne utføre dette Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Lærertettheten i Osen skal være god, og innenfor og gjerne bedre enn den nye lærernormen. Det skal satses på videreutdanning for å sikre god, stabil og tidsriktig kompetanse i skolene våre. Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Både i fra foreldrene og fra de ansatte i skolen er det alltid et ønske om en best mulig lærertetthet. Lærertetthet alene er ikke ensbetydende med at resultater og oppfølging blir optimal, dette krever også mye av elever og ansatte og det samspillet som foregår på læringsarenaen. Jo mindre forholdene er, jo vanskeligere er det å sammenligne tallene med kommuner, fylket og landet. Tallene som foreligger viser en god lærertetthet i Osen, og at denne ikke er blitt mindre enn forrige år. Vi har en betydlieg større lærertetthet enn det den nye lærernormen viser at vi skal ha. Kompetansekravene er i stadig endring, slik at videreutdanning er viktig også i fortsettelsen slik at vi har den kompetansen vi til enhver tid trenger. Vi har en lærerstand med høg og god kompetanse Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Målet er at alle elevene i Osen skal ha et optimalt læringsmiljø. Vi skal jobbe med Relasjon mellom lærer og elev for å oppnå dette, og i videreføring av dette skape et godt grunnlag for den enkelte elevs læring. Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering På alle læringsmiljøindekser i elevundersøkelsen har vi hatt en nedgang på 7.trinn sammenlignet med forrige rapport. mens vi har hatt en bedring på 10.trinn har vi hatt en bedring på de indeksene bortsett fra mestring, sammnlignet med forrige rapprot. Skolene må fortsatt analysere sine resultater slik at elevene våre opplever en vedvarende bedring og kanskje enda bedre forhold ved skolen. Mobbetallene i skolene våre kan vi ikke være fornøyde med, og disse viser ingen bedring fra forrige rapport. Vår plikt til å oppfylle ny 9A i opplæringsloven, vil gjøre oss enda mer skjerpet i arbeidet med å følge opp de elevene som opplever at de ikke har det trygt og godt på skolen. Det jobbes med Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Olweusprogrammet i begge skolene, men selv om Olweusrapporten viser andre tall, har vi fortsatt ikke greid å snu tallene i eleveundersøkelsennår det gjelder mobbing Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Alle barn i Osen skal ha et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing. Skolene skal være godt rustet i forhold til ny 9A og aktivitetsplikten. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Vi har svært små tall som grunnlag for denne undersøkelsen i Osen, men samtidig ser vi at andelen mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere går opp. Om denne oppgange skyldes en total nedgang i elevtallet, kan vi ikke være fornøyd med at «de to elevene» eller «den ene eleven» blir mobbet. Hvem er det i fall vi synes det er «greit nok» blir mobbet? Så lenge vi har de tallene vi har, må arbeidet mot mobbing fortsette. Skolene må ta dette på alvor og jobbe grundig med Olweusundersøkelsen. Involvering av både elever, foreldre og ansatte er viktig for at vi skal sikre en trygg og god skolehverdag for alle elevene våre Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Osen har det vært et hovedfokus på lesing som en grunnleggende ferdighet. Ansvaret for å sikre gode leseferdigheter ligger til alle som jobber i skolen og i alle fag. Vi jobber med SOL systematisk observasjon av lesing. Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Selv om vi har små tall som grunnlag for denne undersøkelsen også, ser vi en bedring i resultatene innenfor både lesing, regning og engelsk fra forrige rapport. Vi ser at vi her er under FM s måltall på 40% på nivå 1, og det er vi fornøyde med, men det gjelder å kunne opprettholde dette resultatet, og samtidig greie å få elevene til å prestere enda bedre. Det vi er innlæringen av grunnleggende ferdigheter i skolene våre det her er snakk om, og begynneropplæringa er viktig. Samarbeid mellom barnehage og skole; overgang mellom barnehage og skole er en viktig faktor Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense. finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Osen har det vært et hovedfokus på lesing som en grunnleggende ferdighet. Ansvaret for å sikre gode leseferdigheter ligger til alle som jobber i skolen og i alle fag. Vi jobber med SOL systematisk observasjon av lesing. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene innenfor nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har gått noe ned, og vi ligger fortsatt under FM s måltall med 15% på nivå 1. Vi har ikke lenger noen på nivå 5 i noen av fagene, og vi har en totalt større andel innenfor nivå 1+ nivå 2 i både lesing og engelsk, mens regning er omtrent det samme totalt nivå 1+ nivå 2 som forrige rapport. Det er viktig med grundig analyse og etterarbeid når nasjonale prøver er gjennomført, slik at vi får bedret resultatene, og samtidig får bedre resultater over tid Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Alle elevene skal ha faglige resultater som gjenspeiler elevenes potensiale. Dette skal understøttes av et godt læringsmiljø. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Skolene våre har de siste årene hatt samme eksamensfag i de skriftlige fagene. Foreløpig foreligger ikke tall fra vår kommunegruppe og fra Trøndelag, noe som kan skyldes omorganisering i kommuner og fylker. Vi ser at våre resultater innenfor skriftlig eksamen sist vår ligger noe under de nasjonale måltallene, samtidig som de også er dårligere om vi sammenligner egne resultater fra året før. Det er viktig at vi tar dette med oss i det videre arbeidet inn mot elevene Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Alle elevene skal ha faglige resultater som gjenspeiler elevenes potensiale. Dette skal understøttes av et godt læringsmiljø. Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene fra Osen har over år oppnådd gode sluttresultater ved endt grunnskole. Det er viktig å huske at ikke alle kan oppnå de høyeste scorene i alle fag. Vi ser at årets resultater for grunnskolepoeng har gått noe opp igjen siden forrige år (som vi kan sammenligne oss med), og selv om små elevgrupper gir store utslag på tallene, er det viktig at vi fokuserer på å gi elevene det beste. Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar