SLUTTINNLEGG TIL OSLO TINGRETT

Transkript

1 Oslo, 10 april 2018 SLUTTINNLEGG TIL OSLO TINGRETT Sak nr: TVI-OTIR/08 Saksøker: Prosessfullmektig: Rettslig medhjelper: Stiftelsen WWF Verdens naturfond Kristian Augusts gate 7A 0164 Oslo Advokat Carl Philip F Fleischer Arntzen de Besche Advokatfirma AS Postboks 2734 Solli 0204 Oslo Advokat Ea Herstad Saksøkt: Prosessfullmektig: Rettslig medhjelper: Staten v/klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Regjeringsadvokaten v/ advokat Elisabeth Stenwig Postboks 8012 Dep 0030 Oslo Advokat Asgeir Nygård Partshjelpere: 1 Utmarkskommunenes sammenslutning, 2 Norges Bondelag, 3 Norges skogeierforbund og 4 Norskog

2 Prosessfullmektig nr 1: Prosessfullmektig nr 2-4: Advokat Stein Erik Stinessen Advokatfirmaet Lund & Co Postboks 1148 Sentrum 0104 Oslo Advokat Erlend Stabell Daling Bondelagets Servicekontor AS Postboks 9354 Grønland 0135 Oslo Saken gjelder: Gyldigheten av KLDs vedtak om lisensfelling av ulv i rovviltregion 4 og 5 for perioden 2017/2018 * * *

3 1 INNLEDNING Det vises til rettsbok fra planmøte 20 februar 2018, der det er besluttet at sluttinnlegg skal inngis to uker før hovedforhandling WWF vil i dette sluttinnlegget angi påstand og bevis samt overordnet angi hovedanførslene og det rettslige grunnlaget Det vises forøvrig til stevningen 2 PÅSTAND WWF har nedlagt slik påstand: 1 Klima- og miljødepartementets vedtak 1 desember 2017 om lisensfelling av ulv utenfor etablerte revir i region 4 og 5 er ugyldig 2 Klima- og miljødepartementets vedtak 1 desember 2017 om lisensfelling av revirene Julussa og Osdalen er ugyldig 3 Klima- og miljødepartementets vedtak 7 februar 2018 om felling av tre ulvevalper i revirene Julussa og Osdalen er ugyldig 4 WWF tilkjennes sakens omkostninger 3 PÅSTANDSGRUNNLAG OG RETTSREGLER 31 Innledning WWF gjør gjeldende at vedtakene om lisensjakt, både innenfor og utenfor revir, strider mot Grunnloven 112, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen Det er tilstrekkelig for retten å fastslå at unntakshjemmelen i naturmangfoldloven 18 ikke gir hjemmel for så omfattende felling av ulv som det her er tale om Dette gjelder både perioden 2017/2018 isolert, men også sett hen til den kumulative effekten av at dette rutinemessig gjøres år etter år Retten må ta stilling til hvilket vern norsk fauna, og spesielt ulv, har i medhold av Grunnloven 112, naturmangfoldloven 1 og 5 og Bernkonvensjonen art 1 og 6 mv På bakgrunn av disse grunnleggende forpliktelsene til å sikre en genetisk sunn og levedyktig bestand av ulv i Norge på lang sikt og for fremtidige generasjoner, må retten tolke innholdet i den snevre unntakshjemmelen i naturmangfoldloven 18 og Bernkonvensjonen art 9 Det er WWFs anførsel at unntakene som er gjort ved lisensjakt for 2017/2018 dels ikke har hjemmel og dels går ut over den kompetanse unntakshjemmelen gir Fraværet av kunnskap om hvilke langsiktige konsekvenser vedtakene har for ulvebestanden medfører også at vedtakene strider mot kravet til kunnskapsbasert forvaltning, føre varprinsippet og aktsomhetsplikten

4 32 Vedtaket utenfor ulvesonen/revir litra b) WWF gjør gjeldende at nml 18, litra b) som gir hjemmel for skadefelling for å avverge skade på husdyr, ikke gir hjemmel for en så omfattende ikke-selektiv lisensjakt at kvoten omfatter all ulv som til enhver tid befinner seg eller kan komme til å befinne seg utenfor ulvesonen Loven gjelder fullt ut for området utenfor ulvesonen (som utgjør 95 % av Norges fastland) WWF antar at det ikke strider mot loven at terskelen for skademotivert felling er noe lavere utenfor ulvesonen og tilsvarende forhøyet innenfor Men når terskelen utenfor settes så lavt at det regelmessig skal skytes absolutt all ulv som streifer utenfor ulvesonen, gjør WWF gjeldende at Departementet har gått ut over den kompetansen unntaksregelen gir hjemmels for Lovens grunnleggende hovedregel og formål blir da undergravd og tilsidesatt Lisensjakt skiller seg fra skadefelling (som har samme hjemmel), som retter seg mot spesifikke individer og et konkret skadepotensiale Vedtakene for 2017/2018 innebærer en saneringspolitikk utenfor ulvesonen, uavhengig av individenes konkrete skadepotensiale og om de overhodet ville befunnet seg i beiteprioritert område når beitesesongen starter En lojal tolkning av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen gir ikke hjemmel for denne typen unntak Hvor omfattende unntak som kan gjøres må ses i sammenheng med tilstanden til bestanden det er tale om Den norske ulvebestanden er kritisk truet på norsk Rødliste for arter, hvilket innebærer at den har ekstremt høy risiko for å dø ut innen de nærmeste 100 år Den har videre alvorlige problemer med innavl og ulovlig jakt I en slik situasjon er kompetansen til å gjøre unntak i form av å fastsette lisensjaktkvoter, snever Det følger av Bernkonvensjonen, og således også naturmangfoldloven, at det må være proporsjonalitet mellom skadepotensiale og middel for å avverge skade WWF fastholder at det bryter med kravet til proporsjonalitet å fastsette lisensjaktkvoter som er så høye at de overstiger det antallet ulv som faktisk finnes utenfor ulvesonen 33 Vedtaket innenfor ulvesonen/revir litra c) WWF gjør gjeldende at vedtaket strider mot nml 18 fordi begrepet ʺoffentlige interesser av vesentlig betydningʺ i litra c) er tolket feil og at terskelen er lagt vesentlig for lavt Det gjøres videre gjeldende at de hensyn vedtaket oppgir å bygge på, faktisk ikke er oppfylt Det gjøres gjeldende at det er en rettsanvendelsesfeil og saksbehandlingsfeil å bygge på generelle betraktninger om konflikt mellom ulv og andre interesser, uten å gjøre noen konkret vurdering av om og i hvilken grad, disse hensynene overhodet er relevant for ulvene omfattet av avlivingsvedtaket Ved å benytte den snevre unntakshjemmelen for å avlive ulv basert på helt generelle betraktninger uten noen konkret eller særskilt relevans for de aktuelle ulvene, så uthules lovens formål og det vern som loven nettopp har til formål å gi den kritisk truede ulvebestanden Vedtaket om å skyte Osdalen og Julussa fjerner enhver forutsigbarhet i forvaltningen idet ulv skal felles helt uavhengig av skade eller dokumentert negativ innvirkning på samfunnsinteresser fra de to flokkene

5 Ulvesonen er kun arrondert ut ifra to hensyn; hensynet til ulv og hensynet til beitedyrsnæringen Når ulv nå er skutt uten at den utgjorde noen konkret trussel mot beitedyrsnæringen, så er det vilkårlig å benytte ulvesonen som begrunnelse I denne sammenheng bemerker WWF at soneforvaltningen kun fremgår av rovviltforskriften og fungerer som føringer innenfor de rammer loven setter Forskriftens soneregler endrer således på ingen måte at naturmangfoldlovens vilkår må være oppfylt, jf lex superiorprinsippet Vedtaket bryter ned tilliten til forvaltningen ved at det saklige hensynet til å oppfylle den todelte målsetningen om å ha både beitenæring og store rovdyr i levedyktige bestander er brutt 34 Det generelle vilkåret om at unntak ikke må true bestandens overlevelse - 18, annet ledd Norges ansvar etter nasjonal lov og Bernkonvensjonen er selvstendig Selv om den norske bestanden biologisk er samme bestand som den svenske og ikke skal vurderes i et vakuum, så kan ikke Norges ansvar av den grunn overføres til Sverige WWF fastholder at det er en rettsanvendelsesfeil at det nasjonale perspektivet unnlates i KLDs vurdering av vedtakene Allmennheten har krav på informasjon om hva lisensjaktvedtak har å si for den norske delen av bestanden, det er dette som først og fremst er relevant for befolkningen i Norge WWF fastholder at den norske Rødlisten er det naturlige utgangspunktet for vurderingen slik at positiv og negativ effekt på Rødlistestatusen fremkommer og vurderes og at betydningen for hele den sørskandinaviske bestanden samlet også vurderes Den norske delen av ulvebestanden er kritisk truet (CR), mens den svenske delen av bestanden er truet i kategori sårbar (VU) på svensk rødliste Hele den sørskandinaviske ulvebestanden er således kategorisert som truet og ikke levedyktig etter gjeldende vitenskapelig standard Ny forskning viser videre at bestanden heller ikke oppfyller kriteriet gunstig bestandssituasjon (ʺgynnsam bevarandestatusʺ/ʺfavourable conservation statusʺ) En hovedårsak til at bestanden ikke er levedyktig er den genetiske utarmingen og at immigranter fra den finsk-russiske bestanden ikke i tilstrekkelig grad har bidratt med nye gener i bestanden (se rapport fra NINA i bilag 52 og 53) WWF gjør gjeldende at lisensjakten er skadelig for bestandens overlevelse Det vises for det første til at lisensjakten forverrer bestandssituasjonen for en art som allerede er kritisk truet For det andre forverrer lisensjaktvedtakene innavlsproblemet ved at mangfoldet av familiegrupper reduseres og at de svært fåtallige genetisk viktige ulvene blir skutt Det vises til at de to eneste kjente genetisk viktige ulvene som kom til Norge i 2016 og 2017 begge ble skutt på lisensjakt Det vises videre til at jevnlig genetisk innvandring til den skandinaviske bestanden er en klar forutsetning for vurderingen av hvor mange dyr som inngår i en levedyktig bestand WWF viser til at lisensjakt utenfor ulvesonen ikke er individspesifikk, men fastsettes vilkårlig uten å ta hensyn til hvilke dyr som blir skutt eller hvilken langsiktig effekt en slik praksis vil ha for ulvebestanden (både den norske bestanden isolert og den felles sørskandinaviske)

6 WWF gjør gjeldende at det som et minimum skulle vært foretatt en vurdering av hvordan en slik generell årlig utskyting av ulv utenfor ulvesonen påvirker Norges evne til å ivareta en levedyktig bestand av ulv på sitt territorium Endelig bemerker WWF at heller ikke Sverige oppfyller sine forpliktelser etter Habitatdirektivet, og har mottatt kritikk for dette fra EU-kommisjonen Det er da følgelig heller ingen mulighet for Norge å hvile seg på Sverige for å oppfylle den norske forpliktelsen 35 Det generelle vilkåret om at formålet ikke kan nås på andre tilfredsstillende måter - 18, annet ledd Alternative vilkår er med svært god effekt implementert både innenfor og utenfor ulvesonen, samt i andre rovviltprioriterte områder WWF oppfatter det imidlertid slik at alternative løsninger og virkemidler rettet mot ulv i praksis ikke vurderes utenfor ulvesonen (dvs i 95 % av Norges fastlandsareal) WWF gjør gjeldende at dette er en rettsanvendelsesfeil og at alternativer skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, slik at felling alltid er siste utvei I denne sammenheng viser WWF til at forskningen viser at omfattende lisensjaktuttak som den som ble gjennomført i 2017/2018 paradoksalt nok kan føre til økt tap av beitedyr til ulv kommende sesong 36 Vedtakene strider mot kravet til kunnskapsgrunnlag og aktsomhetsplikten WWF gjør gjeldende at vedtakene bygger på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag idet det ikke er gjort noen vurdering av hvilke kumulative og langsiktige konsekvenser vedtakene/vedtakspraksisen vil ha for ulvebestanden i Norge og Sørskandinavia Dette strider mot aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven 6, kravet til kunnskapsgrunnlaget i 8 og føre var-prinsippet i 9 Vedtakene strider også mot 10 om at den samlede belastningen av flere vedtak alltid skal vurderes i sammenheng Det vises i denne sammenheng til at vedtaket utenfor sonen har lisensfellingskvote på flere ulv enn det som antas å eksistere i områdene 4 BEVIS WWF vil benytte de dokumentbevis som er fremlagt i saken WWF har varslet følgende vitner: 1 Petter Wabakken 2 John Linnell 3 Tore Hauge 4 Ketil Skogen 5 Øystein Flagstad * * *

7 Oslo, 10 april 2018 Carl Philip F Fleischer Dette sluttinnlegget er elektronisk signert ved opplasting i Aktørportalen