Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 6 i 2014/2015

Transkript

1 DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 6 i 2014/2015 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag 13. juli 2014 over Rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak 26. juni 2014 om kvote for lisensfelling av ulv i deler av region 6 for lisensfellingsperioden 2014/2015. Klima- og miljødepartementet opprettholder rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak av 26. juni 2014 om kvote på to ulv for lisensfelling av ulv i region 6 i 2014/2015. Departementet har lagt vekt på at det ikke skal være ynglende ulv utenfor forvaltningssonen for ynglende ulv, at det tidligere er registrert skade på husdyr forårsaket av ulv og at det er et skadepotensial. Departementet anser at en lisensfellingskvote på totalt to ulver i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal ikke vil være til hinder for å nå bestandsmålet i 2015 og heller ikke vil true bestandens overlevelse. Videre viser departementet til de svensk-norske retningslinjene for forvaltning av verdifull genetisk ulv. Det følger av retningslinjene at det er et mål å søke at det unngås å felle genetisk viktige individer, og at genetisk status bør fastslås, så langt det er mulig, for de individer som vurderes felt. Departementet pålegger derfor rovviltnemnda ved mistanke om at en ulv i fellingsområdet representerer et genetiske verdifullt individ, å oppheve adgangen til lisensfelling midlertidig inntil DNA-prøve er tatt og analysert. Dersom analysen bekrefter mistanken om at ulven er genetisk viktig, skal nemnda vurdere andre løsninger enn felling. Klagene er dermed ikke tatt til følge, men vedtaket er presisert med hensyn til genetisk viktig ulv. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelinge Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate n Torkel Ramberg NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

2 Saksgang Rovviltnemnda i region 6 vedtok 26. juni 2014 en kvote for lisensfelling av ulv i deler av region 6 for lisensfellingsperioden Kvoten ble satt til 2 ulv og lisensfellingsområdet ble nærmere avgrenset. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag påklaget vedtaket 13. juli Rovviltnemnda opprettholdt 20. august 2014 sitt tidligere vedtak. I tråd med rovviltforskriften 18 første ledd annet punktum har Miljødirektoratet gitt en faglig tilrådning i brev datert 20. september Klagersanførsler Klager mener det ikke bør åpnes for lisensfelling av ulv i region 6. I den grad det er nødvendig med felling av ulv i regionen, er det helt vesentlig at en klarlegger opphavet til aktuelle ulver før det blir gitt skadefellingstillatelse på spesielle individer som har gjort stor skade, og der ingen andre tiltak har virket. Klagerne viser til faren for å skyte genetisk verdifulle individ gjennom lisensfelling. Rovviltnemndasmerknader Rovviltnemnda viser til at det ikke er mål om ynglende ulv i noen del av region 6, men at det forekommer streifende individer. På grunn av økende ulvebestand i Skandinavia og Sverige er det grunn til å anta økende frekvens av streifende ulv i region 6. Nord-Trøndelag har ikke hatt samme økning i ulveregistreringer som de to andre fylkene. Nemnda har derfor valgt å åpne for lisensfelling i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Nemnda kan ikke se at felling av to ulv i regionen vil være til hinder for å nå det nasjonale bestandsmålet eller true bestandens overlevelse. Nemnda viser til at det i Møre og Romsdal er dokumentert eller antatt 10 sau og lam drept av ulv i Det er ikke dokumentert skader forvoldt av ulv i Møre og Romsdal etter 30. mai 2014, og skadene er mest sannsynlig forvoldt av den ulven som ble felt i Sykkylven 5. juni Miljødirektoratetsmerknader I sin faglige tilrådning 20. september 2014 uttaler Miljødirektoratet blant annet at det ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnda gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/lisensfelling, øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes. Direktoratet vurderer at den kvote som er vedtatt for lisensfelling av ulv i region 6 (2 ulver), ikke er til hinder for å nå bestandsmålet for ulv i Det er bestemt at det i Norge skal fødes 3 kull med ulvevalper i helnorske revir innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge hvert år. Det ble i 2013 født 3 ulvekull og bestandsmålet er oppnådd. Det er ikke mål om yngling av ulv innenfor region 6, og Miljødirektoratet anser at en effektuering av kvoten på 2 ulver i region 6 ikke vil ha en direkte innvirkning på oppnåelse av det nasjonale bestandsmålet for ulv. Side 2

3 For øvrig vises til tidligere avgjørelse i klagesak vedrørende forholdet til genetisk viktige ulver som opptrer i region 6 (departementets sak /SPA). Direktoratet forutsetter at de momenter som der er berørt vektlegges også ved løpende vurderinger knyttet til lisensfelling. Klima-og miljodepartementetsvurdering Saken er behandlet etter naturmangfoldloven (nml.) 18 og 77 og rovviltforskriften 3,4, 7 og 10. Departementet legger, i henhold til nml. 7, prinsippene i loven 8-10 og 12 til grunn som retningslinjer. Også forvaltningsmålet for arter i nml. 5 er trukket inn i den skjønnsmessige vurderingen av saken. Det samme gjelder nml. 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippene i nml. 11 anses ikke som relevante i denne saken fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår. Departementet skal ta stilling til om man skal tillate uttak av ulv for å avverge skade på husdyr eller tamrein, jf. nml. 18 første ledd bokstav b. Rovviltnemnda viser til at det i Møre og Romsdal er dokumentert eller antatt 10 sau og lam drept av ulv, at det ikke er dokumentert skader forvoldt av ulv i Møre og Romsdal etter 30. mai 2014, og at skadene mest sannsynlig er forvoldt av den ulven som ble felt i Sykkylven 5. juni Ifølge Rovbase er 20 lam og sau dokumentert eller antatt tatt av ulv i region 6 så langt i Departementet legger til grunn at det er sannsynlig at det også i vil opptre streifulv innenfor region 6, og at det vil oppstå skade på husdyr eller tamrein. Vilkåret i nml. 18 første ledd om å avverge skade er dermed oppfylt. Det er et vilkår at felling ikke truer bestandens overlevelse, og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte, jf. nml. 18 aimet ledd. I den sistnevnte vurderingen vil prinsippet om arealdifferensiert forvaltning, som for ulv er konkretisert gjennom forvaltningsområdet for ynglende ulv, veie tungt. Forvaltningsområdet for ulv ligger i sin helhet utenfor region 6 som derfor ikke har noe mål om ynglende ulv. Av rovviltforliket 2011 framgår det at soneinndelingen må forvaltes tydelig, noe som blant annet innebærer at beitenæring skal tilpasses rovvilt i de områder der rovvilt har prioritet, mens det i prioriterte beiteområder skal være lav terskel for uttak av rovvilt som gjør skade på beitedyr. For å begrense skadeomfanget på husdyr og tamrein forvoldt av ulv er bestandsregulerende tiltak nødvendig. De nasjonale bestandsmålene er et resultat av grundige vurderinger både knyttet til dagens utbredelse og fremtidige gode leveområder for de ulike artene, og til konfliktene kan artene skape, jf. St.meld. nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur. I løpet av vinterens lisensfellingsperiode kan ulv vandre inn i regionen, og det er et mål i forvaltningen at bestanden av ulv hovedsakelig skal reguleres gjennom lisensfelling. Departementet mener på denne bakgrunn det ikke foreligger andre tilfredsstillende løsninger enn å vedta lisensfellingskvote på ulv i region 6, og anser dermed vilkåret om at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte som oppfylt. Ulven er fredet i Norge og er klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter Det innebærer at arten har ekstremt høy risiko for utdøing. Når det gjelder bestandssituasjonen for ulv, har departementet i sin behandling av saken lagt til grunn informasjon fra Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (Rovdata) og Det Side 3

4 skandinaviske ulveforskningsprosjektet (Skandulv). Siste rapport om bestandsstatus for ulv (Ulv i Skandinavia og Finland. Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren Høyskolen i Hedmark, oppdragsrapport nr ) viser at ble totalt registrert 43 familiegrupper av ulv i Skandinavia vinteren Valper ble dokumentert i 38 av disse familiegruppene. Tre familiegrupper var helnorske og fem hadde tilhold på begge sider av riksgrensen, alle åtte med valp(er). De resterende 35 familiegruppene hadde helsvensk tilhold, hvorav 30 med valper. Resultatene fra vinterens registreringer av ulv kan brukes til grove estimater av vinterstammens bestandsstørrelse etter samme modell som tidligere års beregninger. Beregningene forutsetter at det er et samsvar mellom antall ynglinger og totalbestand (inkluderer både ulver på vandring og stasjonære dyr). Vinteren ble det totalt i Sverige og Norge dokumentert 40 fødte valpekull, inkludert 2 kull i helsvenske revir der det ikke var mulig å påvise noen familiegruppe, men kun valp(er) ble påvist gjennom vinteren. Dette gir en beregnet totalbestand på ca. 400 ulver i Skandinavia for vinteren Nasjonalt fordelt hadde omtrent 50 ulver tilhold i begge land, ca. 30 dyr hadde helnorsk tilhold og ca. 320 ulver hadde tilhold kun i Sverige. På skandinavisk nivå har bestandsstørrelsen gått litt opp, fra 380 ulver vinteren til cirka 400 dyr vinteren Den siste 16-årsperioden har den skandinaviske ulvebestanden hatt en gjennomsnittlig årlig tilvekst på 15 prosent. Bestanden har økt fra totalt ti til familiegrupper og par, og antall valpekull har økt fra 6 til 40 i perioden. I region 6 er det ikke mål om ynglende ulv, men man må forvente at streifindivider av ulv kan dukke opp. Statusrapporten fra Høyskolen i Hedmark om bestandsovervåking av ulv vinteren 2013/2014, viser at det i region 6 vinteren ikke er revirmarkerende par og det er heller ikke registrert annen stasjonær ulv i området. Effekten av påvirkningen behandles under nml. 10 nedenfor. Departementet anser at kunnskapsgrunnlag er basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Kravet i nml. 8 er dermed oppfylt. denne saken foreligger det tilstrekkelig kunnskap og føre-var-prinsippet i nml. 9 tillegges derfor mindre vekt. På rovviltfeltet må forvaltningsmålet i nml. 5 forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning jf. Ot.prp. nr. 52 ( ) s Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur, fastsatte Stortinget det nasjonale bestandsmålet for ulv til tre helnorske årlige ynglinger innenfor det nærmere avgrensede forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ), som er lokalisert i rovviltregion 4 og 5. Forvaltningsmålet i nml. 5 er konkretisert gjennom det fastsatte bestandsmålet på tre årlige ynglinger, jf. rovviltforskrifien 3. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for, jf nml. 10, i form av statusrapporter og annen informasjon fra Skandulv om regulær og irregulær avgang m.m. Rapporter fra det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet (Skandulv) viser at ulovlig avliving utgjør om lag halvparten av dødeligheten for ulv i Skandinavia. Overvåkingsresultatene for den skandinaviske ulvestammen blir årlig rapportert i felles skandinaviske rapporter. 1tillegg gjøres det betydelig forskning på ulv i Skandinavia i regi av Side 4

5 Skandulv. Gjennom studiene er blant annet dødeligheten og betydningen av ulike faktorer nærmere beskrevet. De største truslene mot ulvebestanden i dag er ulovlig jakt og innavl. Dessuten påvirkes ulvebestanden av skadefellinger og lisensfellinger. Miljødirektoratet konkluderer med at den kvote som er satt for lisensfelling av ulv i region 6 ikke er til hinder for å nå bestandsmålet i Departementet slutter seg til denne vurderingen og kan heller ikke se at en kvote på to ulv vil true bestandens overlevelse. Departementet har derfor ikke tillagt prinsippet om samlet belastning stor vekt i denne saken. Klager er opptatt av faren for å skyte genetisk verdifulle individer. I forvaltningsplanen til region 6 heter det at man skal ha en høyere terskel for uttak av individer som er viktige for det genetiske mangfoldet til den skandinaviske ulvebestanden. For best mulig å kunne ta vare på de genetisk verdifulle individene i den skandinaviske ulvepopulasjonen, ble det i januar 2012 utarbeidet felles retningslinjer mellom daværende Direktoratet for naturforvaltning og Naturvårdsverket. Her er det blant annet gitt felles definisjon på genetisk verdifulle individer og flere aktuelle tiltak. Disse retningslinjene ligger til grunn for norsk forvaltning av ulv. Det er et mål å søke å unngå å felle genetisk viktige individer. Av retningslinjene framgår det at genetisk status bør fastslås, så langt det er mulig, for de individer som vurderes felt. Dette inkluderer også lisensfelling. Miljødirektoratet viser i sin tilrådning til departementet til tidligere avgjørelse i klagesak vedrørende forholdet til genetisk viktige ulver som opptrer i region 6, og skriver blant annet at direktoratet forutsetter at de momenter som der er berørt vektlegges også ved løpende vurderinger knyttet til lisensfelling. I departementets avgjørelse av klage på vedtak om skadefelling av ulv i Nord- Trøndelag 18. oktober 2010 skriver departementet blant annet: "På bakgrunn av den genetisk vanskelige situasjonen for den sør-skandinaviske ulvebestanden og artens fåtallighet i Norge, anser departementet DNA-analysen av det konkrete individet som "vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon". Departementet vil understreke at [naturmangfoldloven] 8 ikke innebærer noen generell plikt til å innhente DNA-analyse av ulv før vedtak om felling. I dette tilfellet ville det imidlertid vært rimelig å trekke fellingstillatelsen tilbake i påvente av analyseresultatet, tatt i betraktning at DNA-prøve allerede var tatt, analyseresultatet var nært forestående og skadesituasjonen begrenset." Departementet ønsker å understreke at disse føringene er like aktuelle under lisensfellingsperioden 2014/2015. Så langt i 2014 er to genetisk viktige individer felt i Norge. På denne bakgrunn pålegger departementet rovviltnemnda, ved mistanke om at en ulv i fellingsområdet representerer et genetisk verdifullt individ, å oppheve adgangen til lisensfelling midlertidig inntil DNA-prøve er tatt og analysert. Dersom analysen bekrefter mistanken, skal nemnda vurdere andre løsninger enn felling. I forvaltningsplan for rovvilt i region 6 står det blant annet: "Rovviltnemnda skal i planen legge vekt på en langsiktig geografisk differensiering som innebærer et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt basert på en avveining av de kryssende hensyn som skal ivaretas.- Departementet legger til grunn at rovviltnemnda i region 6 med sin geografiske differensiering har ivaretatt de hensyn som er nedfelt i nml. 12. Side 5

6 Ved en avveining av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser, jf. nml. 14 første og annet ledd, vises det til at det ikke skal være ynglende ulv i regionen, og at det er dokumentert skader på husdyr forvoldt av ulv i regionen. Hensynet til husdyr og tamrein er derfor tillagt vekt i saken. Konklusjon Klima- og miljødepartementet opprettholder rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak av 26. juni 2014 om kvote på to ulv for lisensfelling av ulv i region 6 i 2014/2015. Departementet har lagt vekt på at det ikke skal være ynglende ulv utenfor forvaltningssonen for ynglende ulv, at det tidligere er registrert skade på husdyr forårsaket av ulv og at det er et skadepotensial. Departementet anser at en lisensfellingskvote på totalt to ulver i Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal ikke vil være til hinder for å nå bestandsmålet i 2015 og heller ikke vil true bestandens overlevelse. Videre viser departementet til de svensk-norske retningslinjene for forvaltning av verdifull genetisk ulv. Det følger av retningslinjene at det er et mål å søke at det unngås å felle genetisk viktige individer, og at genetisk status bør fastslås, så langt det er mulig, for de individer som vurderes felt. Departementet pålegger derfor rovviltnemnda ved mistanke om at en ulv i fellingsområdet representerer et genetiske verdifullt individ, å oppheve adgangen til lisensfelling midlertidig inntil DNA-prøve er tatt og analysert. Dersom analysen bekrefter mistanken om at ulven er genetisk viktig, skal nemnda vurdere andre løsninger enn felling. Klagene er dermed ikke tatt til følge, men vedtaket er presisert med hensyn til genetisk viktig ulv. Med hilsen! 0.,1/) (/--4q1,9 Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør / Torkel Ramberg spesialrådgiver Side 6

7 Kopi til: v Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i Nord STEINKJER Trøndelag, Postboks 2600 Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Side 7

8 Adresseliste Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag Postboks 132 Sandgata TINGVOLL 7702STEINKJER 7012TRONDHEIM Side 8