DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Vår refdato 13/2028. Avgjørelse av ldage på vedtak om skadefelling av en ulv i Sunndal kommune

Transkript

1 013/ 16 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Bygdefolkfor Rovdyr Vikabakken4 2420TRYSIL Deres ref Vår refdato 13/ JUL2013 Avgjørelse av ldage på vedtak om skadefelling av en ulv i Sunndal kommune Miljøverndepartementet visertilklagefra Bygdefolkfor rovdyrdatert 23.mai2013.Det klagespå Direktoratetfor naturforvaltningsvedtakav21.mai2013om skadefellingav en ulvi Sunndalkommune. Sakener behandletetter lovav 19.juni2009nr. 100omforvaltningavnaturens mangfold(naturmangfoldloven) 18og 77og lovkapitteliialminnelige bestemmelserom bærekraftigbruk,jf.forskrift18.mars 2005nr. 242omforvaltningav rovvilt(rovviltforskriften) 13,jf. 1 og 3. Miljøverndepartementet opprettholder vedtaket om skadefelling av en ulv i Sunndal kommune fattet av Direktoratet for naturforvaltning den 21. mai Klagen er dermed ikke tatt til følge. Saksgang Sunndalkommunesøkte 21.mai2013om skadefellingaven ulvi Sunndalkommune etter at det ble funnettil sammen7 kadaveravlami Svisdalender StatensNaturoppsyn konkludertemed at dyrenevar antattdrept avulv.den 21.mai2013fattetDirektoratet for naturforvaltningvedtakmed tillatelsetil skadefellingaven ulvinnenforet nærmere avgrensetområdei Sunndalkommune,jf.e-postdatert 21.mai2013.Skriftligvedtakble sendt den 22.mai2013.Skadefellingsperioden var fra 21.maitil 24.mai.Vedtaketble påklagetavbygdefolkfor rovdyri brevav23.mai2013.direktoratetmener Bygdefolk for rovdyr(heretteromtaltsomklager)ikkehar anførslerellerny informasjoni sin klagesomtilsierat direktoratetsvedtakav21.mai2013bør endres. Direktoratethar derforopprettholdtsittvedtak,og saken ble oversendtmiljøverndepartementetfor Postadresse Kontoradresse Postboks 8013Dep Myntgt Oslo posbnottak@md.dep.no Telefon Org no Avdelingfor naturforvaltning Telefaks Saksbehandler Tommy Andersen

2 endelig avgjørelse den 12.juni 2013.Kopiav oversendelsesbrevet ble sendt til klager. Klagernesanførsler Klager viser til at tillatelse til felling er gitt ut fra antatt angrep på sau. Videre vises det til at to generelle vilkår må være oppfyltfor at felling skal kunne tillates. Klager stiller en rekke spørsmål om lovligheten av vedtaket. Direktoratetfor naturforvaltningsine merknader Klager stiller spørsmål ved lovligheten til fellingsvedtaket. Det vises til Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven,viltlovenmed mer. Direktoratet finner det naturlig at Miljøverndepartementet kommenterer denne delen av klagen. De skadene som var påvist på sau i beiteområdet fikk status antatt ulveskade. Dette betyr at indikasjon på ulv som dødsårsak har en klar sannsynlighetsovervekt, men at andre årsaker ikke kan utelukkes. Direktoratet legger videre til grunn at kvalifisert rovviltpersonellhos Statens Naturoppsyn har gjort vurderingene i denne saken. I direktoratets avgjørelse er begge de to generelle kravene som følger av rovviltforskriften 13ivaretatt. Det følger av direktoratets vedtak at et uttak av en ulv ikke er vurdert å være til skade for ulvebestandens overlevelse, eller å komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv,jf. Innst. S. nr. 174 ( )og rovviltforskriften 3 og 4. Når det gjelder den genetiske statusen til den skadevoldende ulven, er ikke den kjent. Det følger av "Felles retningslinjer for forvaltningav genetisk verdifulleindivider i den skandinaviske ulvepopulasjonen" (Direktoratet for naturforvaltningog Naturvårdsverket, 1. april 2012) at det ikke kan forutsettes at ethvert genetisk verdifulltindividi populasjonen kan identifiseres til enhver tid, for eksempel ved akutte skader på sau og tamrein på somineren, eller i områder uten snødekke. Skadegjørende individbør likevel, så langt det er mulig, identifiseres for i størst mulig grad å fastslå genetisk status. I dette tilfelletoppsto skadene akutt, og det har ikke vært mulig å fastslå individets genetiske status. Andre løsninger er også vurdert i saken. Fylkesmannen og Sunndal kommune har tatt initiativtil iverksetting av tiltak som kan forebygge fremtidig skade i området. Både forsinket slipp og oppsett av enkle elektriske gjerder for å samle sauen er initiert i enkelte besetninger, men er ikke mulig over lengre tid. Det er et betydelig antall sau i området, og en ulv vil utgjøre et betydelig skadepotensial her. Hva som er aktuelle forebyggende tiltak må også vurderes i lys av områdets status i forvaltningsplanen,jf. prinsippet om arealdifferensiert forvaltning. Direktoratets konklusjon Direktoratet finner ikke grunnlag for å ta klagen fra Bygdefolkfor rovdyr til følge. Direktoratet viser til begrunnelsen i skriftligvedtak av 22. mai 2012,samt direktoratets merknader til klagers anførsler. Side 2

3 Miljøverndepartementets vurderinger Saken er behandlet etter naturmangfoldloven 18 og 77 og rovviltforskriften 3, 4 og 13. Videre har departementet, i henhold til naturmangfoldloven 7, lagt prinsippene i loven 8 til 10 og 12 til grunn som retningslinjer. Også forvaltningsmålet for arter i 5 er trukket inn i skjønnsvurderingen. Det samme gjelder 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Naturmangfoldloven 11 omhandler kostnadene ved miljøforringelse. Departementet viser til at denne saken omhandler skadefelling av ulv, og anser 11 ikke relevant i saken. Naturmangfoldloven 5 slår blant annet fast at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. På rovviltfeltet må forvaltningsmålet i 5 ses i sammenheng med de vedtatte bestandsmål, og forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning, jf. Ot.prp. nr. 52 ( ) s Når det gjelder ulv, er bestandsmålet i 5 konkretisert gjennom det fastsatte bestandsmålet på tre årlige helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. rovviltiorskriften 3. Naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b) slår fast at det kan tillates uttak av vilt for å avverge skade på blant annet husdyr og tamrein. Det er et vilkår at slik felling ikke er til skade for bestandens overlevelse, og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte, jf. naturmangfoldloven 18 annet ledd. Hjemmelsgrunnlaget for felling av ulv i denne saken er videre rovviltforskriften 13. Det følger av naturmangfoldloven 8 første ledd at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om blant annet arters bestandssituasjon samt effekten av påvirkninger. Departementet har i sin behandling av saken lagt til grunn informasjon fra Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt (Rovdata) og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv). Overvåkingsresultater for den skandinaviske ulvebestanden blir årlig rapportert i en felles rapport fra Norge og Sverige. I tillegg blir det publisert foreløpige rapporter underveis i året. Den siste foreløpige rapporten kom 15. april 2013, og er tilgjengelig på Rovdata sine nettsider. Departementet viser til at direktoratet har beskrevet bestandssituasjonen for ulv i sitt skriftlige vedtak av 22. mai 2013, og lagt tilgjengelig kunnskap til grunn for sitt vedtak. Departementet anser at kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Det følger av naturmangfoldloven 10 at en påvirkning av en art skal vurderes ut fra den samlede belastning som arten er eller vil bli utsatt for. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for, jf. 10, i form av statusrapporter og annen informasjon fra Skandulv om regulær og irregulær avgang av ulv. De største truslene mot ulvebestanden i dag er ulovlig jakt og innavl, dessuten påvirkes ulvebestanden av skadefellinger og lisensfelling. Direktoratet har i sitt Side 3

4 skriftlige vedtak av 22. mai vurdert denne informasjonen. Departementet anser at vedtaket ikke er i strid med prinsippet i 10i naturmangfoldloven. Føre-var-prinsippeti 9 tillegges stor vekt der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. Det foreligger som nevnt over betydelig vitenskaplig kunnskap om bestandssituasjonen for ulv, og effekten av påvirkninger, og departementet anser i likhet med direktoratet at 9 ikke skal tillegges stor vekt i denne saken. Direktoratet har i sitt vedtak av 22. mai 2012lagt til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv,jf. St.meld.nr. 15( ),Innst. S. nr. 174 ( )og rovviltforskriften 3, har ivaretatt de hensyn som senere ble nedfelt i naturmangfoldloven 12.Direktoratet viser til at dette innebærer at avgrensningen av områder der yngling kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Departementet anser at vedtaket er i overensstemmelse med prinsippet i 12i naturmangfoldloven.også naturmangfoldloven 14har vært trukket inn i departementets vurdering av direktoratets vedtak. Det følger av 14første ledd at tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Direktoratet har i sitt vedtak vektlagt potensialet for skader på beitedyr, og det ivaretar slik sett andre samfunnsinteresser. Departementetsvurderingav klagersanførsler Klager viser til at det ikke foreligger sikkert bevis i form av DNAeller lignende, og at ulven er antatt å være skadegjører på grunnlag av skader og påståtte observasjoner av ulv. Departementet viser til at direktoratet i sitt vedtak la til grunn at de skadene som var påvist på sau i beiteområdet fikk status antatt ulveskade. Dette betyr at indikasjon på ulv som dødsårsak har en klar sannsynlighetsovervekt, men at andre årsaker ikke kan utelukkes. Direktoratet la også til grunn at kvalifisertrovviltpersonellhos Statens Naturoppsyn har gjort vurderingene i denne saken. Direktoratet har i sitt vedtak gjort vurderinger av skadeårsak og funnet en klar sannsynlighetsovervekt for at skadevolder i dette tilfelletvar ulv. Departementet har ingen innvendinger til direktoratets vurderinger. Klager viser til at det etter norsk lovgivningog Bernkonvensjonen er krav om at felling ikke vilvære skadelig for bestandens overlevelse, og at genetikk spiller en viktig rolle. Direktoratet har i sitt vedtak vurdert at et uttak av en ulv ikke vilvære til skade for ulvebestandens overlevelse, eller komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv på tre årlige helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Når det gjelder den genetiske statusen til skadevoldende ulv viser direktoratet til at denne var ukjent på vedtakstidspunktet. Skadegjørende individbør, så langt det er mulig, identifiseres for i størst mulig grad å fastslå genetisk status. I tråd med "Felles retningslinjer for forvaltningav genetisk verdifulle individer i den skandinaviske ulvepopulasjonen"kan det imidlertid ikke forutsettes at ethvert genetisk verdifullt individ i populasjonen kan identifiseres til enhver tid, for eksempel ved akutte skader på sau og tamrein på sommeren eller i områder uten snødekke. Departementet er enig i Side 4

5 direktoratets vurdering på dette punktet, og mener den er i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer. Det ble ikke funnet biologisk materiale som kunne DNAanalyseres i det aktuelle området før eller under den vedtatte skadefellingsperioden. Departementet er kjent med at det i begynnelsen avjuni, etter skadefellingsperiodens slutt, er gjort DNA-analyserav biologisk materiale innsamlet i dette området, og at det er påvist et genetisk viktig ulveindivid.dersom denne informasjonen hadde vært kjent på vedtakstidspunktet skulle dette i tråd med de felles skandinaviske retningslinjene blitt betydelig vektlagt i vurderingene om felling. I situasjoner hvor genetisk viktige ulveindividerpåvises vil dette likevel ikke være til hinder for å tillate felling dersom de samlede kriteriene for felling er oppfylt,andre tiltak er vurdert og konsekvensene for den skandinaviske ulvepopulasjonen er drøftet. Klager viser til vilkåret om formålet ikke må kunne nås på annen tilfredsstillende måte, og mener at ingen annen løsning er prøvd i dette tilfellet.direktoratet viser til at andre løsninger er vurdert i saken, og at Fylkesmannen og Sunndal kommune har tatt initiativ til iverksetting av tiltak som kan forebygge fremtidig skade i området. Videre viser direktoratet til at det er et betydelig antall sau i området (ca 2300på vedtakstidspunktet), og at en ulv vil utgjøre et betydelig skadepotensial. I likhet med direktoratet mener departementet at vurderinger om hva som er aktuelle forebyggende tiltak også må ses i lys av områdets status i forvaltningsplanen,jf. prinsippet om arealdifferensiert forvaltning. Det fastsatte bestandsmålet for ulv er konkretisert til tre årlige helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, og som det framgår av rovviltforliket2011 skal soneinndelingen forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder med stort skadepotensial utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, slik som Sunndal kommune, vil terskelen for å tillate felling av ulv være lav sa=enlignet med innenfor forvaltningsområdet. Ved beslutning om uttak av ulv skal det i tråd med rovviltforliketfra 2011vurderes om det er mulig med flytting dersom individet er særlig verdifullt. Som beskrevet over var denne ulvens genetiske status ukjent på vedtakstidspunktet, og det kan ikke forutsettes at genetisk status er identifisert for ethvert individ til enhver tid. Dersom det på vedtakstidspunktet hadde vært kjent at et genetisk viktig ulveindividbefant seg i området skulle det blitt gjort en konkret vurdering av mulighetene for flytting av ulven. Direktoratet har gjort en helhetlig vurdering av skadepotensialet og mulighetene for å finne andre tilfredsstillende løsninger, og departementet mener vurderingene er i tråd med gjeldende regelverk og prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Klager anser vedtaket som et klart og alvorligbrudd på norsk lov og Bernkonvensjonen, og viser til bestemmelser i naturmangfoldloven og viltloven. Departementet viser til gjennomgangen over, og er av den oppfatning at direktoratets vedtak er fattet i tråd med gjeldende regelverk og føringer for rovviltforvaltningen. Side 5

6 Departementets konklusjon Miljøverndepartementet opprettholder vedtaket om skadefelling av en ulv i Sunndal kommune fattet av Direktoratet for naturforvaltning den 21. mai Klagen er dermed ikke tatt til følge. Med hilsen Solveig-Faulsen (e.f.) fung. avdelingsdirektør /(M2'4,( -e0c- Tommy Andersen rådgiver Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Rovviltnemnda i region 6, Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Side6