Avslag på søknad om ekstraordinært uttak av ulv i Agder og Telemark

Transkript

1 Norges Bondelag, Agderkontoret Postboks KRISTIANSAND S Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/3588 ART-VI-KMV Arkivkode: Avslag på søknad om ekstraordinært uttak av ulv i Agder og Telemark Vi viser til søknad om skadefelling av ulv fra Norges bondelag, Agderkontoret datert 4. april 2013 og bekymringsmelding fra landbruksorganisasjonene i Agder og Telemark datert 16. februar Rovviltnemnda i region 2 var mottaker av bekymringsmeldingen og den ble oversendt til direktoratet 11. mars Nemnda ber i sin oversendelse om at direktoratet vurderer ekstraordinære tiltak i regionen innen årets beitesesong. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår Direktoratet for naturforvaltning søknad om ekstraordinært uttak av ulv i Agder og Telemark. Det er lagt avgjørende vekt på at lisensfellingskvoten på ulv er fylt i regionen, og at skadepotensialet kommende beitesesong derfor er betydelig redusert. Bakgrunn Søknaden om skadefelling av ulv vektlegger at det nylig er sikre sportegn av ulv i Aust-Agder, og at felling må gjennomføres mens det ennå er gode snø- og sporforhold. Etter naturmangfoldloven er ulv fredet. Det er likevel mulig å felle ulv med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder 18 første ledd b), for blant annet å forhindre skade på husdyr eller tamrein. Hensynet til levedyktig næringsvirksomhet i landbruket, samt hensynet til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt, medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder. Det er likevel et generelt vilkår at tillatelse til felling bare kan gis dersom fellingen ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse. Besøksadresse: Brattørkaia 15 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Knut Morten Vangen Telefon:

2 Lovgrunnlaget Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for direktoratets beslutning i saken. Formålet i naturmangfoldloven ( 1) lyder: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 1 og 2. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse. Søknaden gjelder ekstraordinært uttak av ulv og det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår knyttet til dette. Direktoratet anser derfor ikke 11 som relevant i saken. Direktoratet legger til grunn at denne beslutningen blant annet bygger på kunnskap om ulvens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Det vises til naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 13, jf. 1 og 3, der det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): 2

3 Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): ( ) Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt for gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det er vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Direktoratets vurdering Generelt: Direktoratet viser til Representantforslag 163 S ( ), og Stortingets behandling av dette den 17. juni 2011 hvor det ble inngått et nytt enstemmig rovviltforlik. Av rovviltforliket i 2011 fremgår det innledningsvis at norsk rovviltforvaltning fremdeles skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. I representantforslag 163 S ( ) punkt heter det: I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte regionene blir prioritert Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak skal igangsettes for så langt som mulig å få tatt ut resterende lisensfellingskvote. Dette skal skje etter drøfting med rovviltnemndene. Rovviltnemndene skal også selv kunne ta initiativ til en slik drøfting. 3

4 I avgjørelse av klagene på vedtak om lisensfelling av ulv for fellingsperioden 2012/2013 (Miljøverndepartementets klageavgjørelse) heter det: Miljøverndepartementet er av den oppfatning at det samlede vedtatte uttaket av ulv som det er åpnet for i lisensfellingsperioden 2012/2013 er høyt, men forsvarlig for å oppnå bestandsmålet for ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Miljøverndepartementet vil imidlertid nøye vurdere om, og i tilfelle hvor, det skal settes i verk ekstraordinære tiltak for å ta ut hele eller deler av kvoten, dersom lisensfellingen ikke gir tilfredsstillende uttelling, jf. rovviltforlikets punkt Direktoratet for naturforvaltning vil på bakgrunn av dette hovedsakelig legge skadehistorikken/skadepotensialet i de ulike områdene til grunn, i en vurdering av behovet for ekstraordinære uttak etter endt lisensfelling. Skadepotensialet vil variere avhengig av om ulvene er fast etablert eller på vandring. Vurderingene blir også sett i sammenheng med iverksatte skadefellingstillatelser og lisensfelling som ikke har gitt ønsket effekt. I perioden vi nå går inn i (april-juni), vil det i tillegg til de ulvene vi nå kjenner til, vandre ut valper fra fjorårets kull i Skandinavia. Flere av disse ungulvene vil dukke opp i prioriterte beiteområder før beitesesongen. Det er normalt sett en lav terskel for skadefelling i prioriterte beiteområder ut fra en vurdering av skadepotensialet, men dette betyr ikke en null-toleranse for tilstedeværelse av ulv før beitesesongen i slike områder. Det må i hvert enkelt tilfelle gjøres en konkret vurdering av skadepotensialet som vil variere ut fra årstid og hvorvidt dyret er fast etablert eller på vandring. Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for ulv ble etter behandling i St.meld. nr. 15 ( ) satt til 3 årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3. Stortinget vedtok gjennom rovviltforliket i 2011, Representantforslag 163 S ( ), at bestandsmålet for ulv videreføres inntil videre. Bestandsmålet for ulv skal oppnås innenfor forvaltningsområdet for ulv (ulvesonen) i rovviltregion 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og rovviltregion 5 (Hedmark), jf. rovviltforskriften 4. Om bestandssituasjonen og overvåking av ulv: Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil vise til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Overvåkingen av ulv i Norge blir utført i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland. Høgskolen i Hedmark på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervåkingen av stasjonære og ynglende ulver i Norge. Statens naturoppsyn følger opp streifdyr og de individene som ikke har etablert egne territorier i Norge. Det rapporteres årlig på overvåking av ulv i Skandinavia, og rapporteringsfristen for dette er 1. september hvert år. Utover dette leverer Høgskolen i Hedmark foreløpige statusrapporter i løpet av året. Foreløpig statusrapport for vinteren 2012/2013 (pr 15. mars) viser at det i vinter er påvist ulver i Norge, hvorav dyr kun er bekreftet på norsk side av riksgrensen. De ulvene registrert i vinter er fordelt på 10 fylker i Sør-Norge. Av disse er dyr påvist i Hedmark fylke, hvorav de aller fleste innenfor ulvesonen. I Akershus, Oslo og Østfold fylker er 4

5 tilsammen ulver påvist, alle innenfor ulvesonen. Dessuten er to ulver påvist både i Akershus og Hedmark. De resterende seks ulvene er påvist i Sør-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest- Agder og Aust-Agder fylker. Tre årskull med ulvevalper født i 2012 er så langt i vinter bekreftet i helnorske revir. Dette gjelder revirene Slettås, Julussa og Letjenna, alle øst for Glomma sentralt i Hedmark fylke. Ulvene i Slettåsreviret og Letjennareviret er kun registrert innenfor ulvesonen. Ulvene i Julussareviret er registrert både innenfor og utenfor ulvesonen. Hittil i vinter er 51 % av revirets areal kartlagt til innenfor ulvesonen. Det er også påvist valpekull i fire grenserevir, dvs. ulveflokker som lever på begge sider av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Gjennom statusrapporter og annen informasjon fra overvåkingen og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv) foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen ulvebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Undersøkelser fra Skandinavia viser at ulovlig jakt er en vesentlig faktor som påvirker den samlede belastningen på ulvebestanden. Det registreres også noe sykdom på ulv og avgang gjennom påkjørsler. Utover dette påvirkes bestanden av den høye innavlsgraden i bestanden, skadefellinger og lisensfellinger. Direktoratet har vurdert den samlede belastningen som ulvebestanden utsettes og vil bli utsatt for, og anser ikke at beslutningen er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. Direktoratet legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har ivaretatt de hensyn som senere er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensingen av områder der ynglinger av ulv kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til bruk i situasjoner der man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Lisensfelling av ulv 2012/2013: Det er åpnet for lisensfelling av totalt 11 ulver i Norge i perioden 1. oktober 2012 til 31. mars 2013 (region 1-6). Etter endt lisensfelling var det felt seks ulver. Rovviltnemnda i region 2 vedtok 18. september 2012 en lisensfellingskvote på to ulver. Fellingsområdet ble avgrenset til fylkene Aust-Agder og Telemark. Kvoten ble sett i sammenheng med vedtak om lisensfelling av ulv i region 1, slik at eventuell felling her (Vest-Agder) vil bli belastet kvoten i region 2. Den 21. mars 2013 vedtok nemnda i region 2 å utvide fellingsområdet til også å omfatte Buskerud og Vestfold fylker. I begrunnelsen for det opprinnelige vedtaket framkommer det at vedtaket er fattet etter en samlet vurdering av forekomst av ulv i regionen, tap av sau på utmarksbeite og potensialet for framtidig skader. Kvoten er begrunnet ut fra kjent forekomst av ulv i regionen og tilgrensende områder i region 1 (Vest-Agder). Etter lisensfellingsperiodens slutt har Direktoratet for naturforvaltning åpnet for ekstraordinært uttak av tre ulver. Et nytt, revirmarkerende ulvepar ble felt i Rendalen kommune (Fuggdalen-reviret) i Hedmark fylke, og en enslig, hannulv ble felt i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag fylke. 5

6 Direktoratet sin vurdering av skadepotensialet i Agder og Telemark: Det er gjennom DNA påvist 4 ulike hannulver av skandinavisk opprinnelse i Agderfylkene og Telemark siden sommeren Det har vært åpnet for lisensfelling av 2 ulver i området, og ulv er felt i Drangedal (Telemark) og Lardal (Vestfold). Vev fra disse er ikke analysert, men ulven felt i Drangedal er nesten 100 % sikkert en av de fire kjente ulvene (ekskrement fra samme plass analysert). Denne ulven er i tilfelle tidligere registrert også i Aust-Agder. En av de fire ulvene er kun registrert med to ekskrementprøver fra juli 2012 i Vest-Agder, og er ikke registrert etter dette. I påskeuka (etter endt lisensfelling) ble det sporet ulv i Froland/Birkeland/Åmli kommuner i Aust-Agder. Ekskrementer fra denne ulven er sendt inn for analyse. Beitesesongen 2012 ble det registrert 81 sau/lam tatt av ulv i fylkene Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder ga flere skadefellingstillatelser sommeren 2012 etter akutte skader (i praksis sammenhengende skadefellingstillatelse fra 13. juli til 30. november i Vest-Agder på en, senere to ulver; flere fellingstillatelser gitt i Aust-Agder fra juli til september). Det ble totalt erstattet 456 sau/lam som drept av ulv i Agder-fylkene og Telemark beitesesongen 2012, 90 % av disse ble erstattet i Vest-Agder. Landbruksorganisasjonene er bekymret for at det etter fellingsperioden fortsatt befinner seg ulv i regionen. De ber derfor rovviltnemnda og direktoratet ta initiativ til å iverksette tiltak som medfører at regionen er fri for ulv før beitesesongen Det er, som tidligere nevnt, normalt sett en lav terskel for skadefelling i prioriterte beiteområder ut fra en vurdering av skadepotensialet, men dette betyr ikke en null-toleranse for tilstedeværelse av ulv før beitesesongen i slike områder. Det må i hvert enkelt tilfelle gjøres en konkret vurdering av skadepotensialet som vil variere ut fra årstid og hvorvidt dyret er fast etablert eller på vandring. I de to tilfellene Direktoratet for naturforvaltning nå har iverksatt ekstraordinært uttak (Fuggdalen-reviret og Snillfjord), er situasjonen knyttet til henholdsvis etablering av revir og stor sannsynlighet for valper denne våren, og en hannulv som er registrert innenfor et forholdsvis avgrenset skadeområde i ca 10 måneder. Når det gjelder situasjonen i Agder og Telemark, er direktoratet av den oppfatning at de to ulvene som er felt gjennom lisensfelling har redusert skadepotensialet betydelig før kommende beitesesong. En ulv er sporet i Froland/Birkeland/Åmli kommuner i Aust-Agder etter at lisensfellingen er slutt. Det er imidlertid lang tid til sau slippes på beite i det aktuelle området, og erfaringer fra tidligere år tyder på at ulver i dette området beveger seg over store områder. Resultatene fra DNA-analysene i 2012 støtter også opp under dette. Konklusjon Direktoratet kan ikke finne at det er grunnlag for å gi fellingstillatelse på ulv i henhold til naturmangfoldloven 18. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår Direktoratet for naturforvaltning søknad om ekstraordinært uttak av ulv i Agder og Telemark. Det er lagt avgjørende vekt på at lisensfellingskvoten på ulv er fylt i regionen, og at skadepotensialet kommende beitesesong derfor er betydelig redusert. Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Direktoratet for naturforvaltning, jf

7 Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Terje Bø e.f. seksjonssjef Knut Morten Vangen Kopi til: Rovviltnemnda i region 1 c/o Fylkesmannen i Rogaland Postboks Stavanger Rovviltnemnda i region 2 c/o Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Fylkesmannen i Vest-Agder Serviceboks Kristiansand S Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Fylkesmannen i Telemark Postboks Skien Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 7