Vedlegg til ST 01/18. Side 1 av 54

Transkript

1 Vedlegg til ST 01/18 Vedlegg 1 Orienteringer... 3 Orientering fra Arbeidsutvalget:... 3 Orientering fra Jonas ST Orientering fra Frida ST Orientering fra Halvor ST Orientering fra Tom ST Orientering fra Kjersti ST Orientering fra Are ST Orientering fra Bjørn-André ST Orientering fra Velferdstinget Vest... 7 Orientering til medlemslag NSO... 7 Orientering fra Studentrådet i Haugesund... 8 Orientering BTS... 9 Orientering Kronbar... 9 Vedlegg 2 Høringssvar administrativ organisering Høyringsspørsmål og svar oversikt Funksjonsplaner og invitasjon til høring Vedlegg 3 Behandling av vedtekter Vedlegg 4 Behandling av Forretningsorden Vedlegg 5 Behandling av Valgreglement Vedlegg 6 Behandling av prinsipprogram Side 1 av 54

2 Prinsipprogram for Studenttinget på Vestlandet Prinsipprogram for Studenttinget på Vestlandet (med endringer). 23 Vedlegg 7 Kandidatskjema Vedlegg 8 Behandling av handlingsplan Vedlegg 9 Samarbeidsavtale Vedlegg 10 Regnskap Regnskap 2017 Studenttinget på Vestlandet Oversikt Økonomisk status Regnskap Merknader til regnskap Inngående balanse Inntekter Kostnader Fordringer/gjeld Resultat Vedlegg 11 budsjett Revidering av budsjett Studenttingsmøter Vedlegg 12 Retningslinjer for fond Vedlegg 13 Behandling av økonomireglement Vedlegg 14 Valgresultat Side 2 av 54

3 Vedlegg 1 Orienteringer Orientering fra Arbeidsutvalget: Orientering fra Jonas ST Siden forrige orientering har jeg blant annet vært med på å arrangere studenttingsvalget, vært i møte med høgskolens strategigruppe og møtt Studvest og Bergens Tidene. Jeg har også vært med å hjulpet studentene ved nye fakultet for økonomi og samfunnsvitskap i Bergen med å starte et nytt studentråd. Videre har jeg bidratt med å utforme et nytt telefonsystem, der Studenttinget skal får et felles førstelinjenummer. Særlig positivt siden sist er at høgskolen etter søknad fra Studenttinget øker studentdemokratiets bevilgning til 1,9 millioner kroner i Det ble også overført 1,9 millioner for 2017, noe som er en årlig økning på ca kroner fra Det bør også nevnes at økningen dessverre finansieres via høgskolens midlertidige fusjonsmiddelpott. De to første ukene på jobb i år har gått med på å gjøre forfallende arbeid som har dukket opp over ferien, planlegging av politisk påvirkning dette semesteret og forberedelser til studenttingsmøtet. Utenom dette går dagene i hovedsak med til samarbeid med arbeidsutvalget, møter med studenter og representasjonsarbeid. Samtidig som den vanlige driften går har arbeidsutvalget i disse dager et særlig økt fokus på å jobbe opp mot høgskolen når det gjelder gratisprinsippet, timeplaner, pensumlister, si ifra-system og leseplasser. Orientering fra Frida ST Godt nytt år og vel møtt til nytt studenttingsår! Tiden før jul ble i stor grad brukt på studenttingsvalget, ansettelsesprosesser for nye prodekaner og forberedelser til dette møtet. I oppkjøringen til studenttingsvalget la jeg inn betydelige krefter for å rekruttere mange gode kandidater og under selve valget stod jeg og andre i AU på stand nesten hver dag, samt drev oppsøkende valgpromotering. Jeg tok kontakt med personer jeg har bemerket meg på studentrådsmøter og i andre fora og hadde personlige samtaler med mange av disse for å snakke om valget til Studenttinget samt andre relevante ting. Arbeidet hele AU og flere representanter la ned førte til at vi fikk svært mange gode kandidater til å stille til studenttingsvalget dette året. Jeg er svært fornøyd med arbeidet vi gjorde rundt rekrutteringen til studenttingsvalget og håper det blir like bra neste år. Ellers ser jeg at det til neste år kan jobbes mer helhetlig på forhånd med promotering av valget forøvrig. Arbeidet med forberedelser til ST 01 inkluderte en nøye gjennomgang av Studenttingets styringsdokumenter, noe dere ser noen av fruktene av i disse sakspapirene. Dette har vært møysommelig arbeid som vi i AU er ganske fornøyd med. Vi har tatt en avgjørelse om å ikke Side 3 av 54

4 presentere alle endringene til dette møtet, da det ville tatt for lang tid å behandle, men disse vil samles opp til et møte senere i år. Da vi ikke fikk inn noen kandidater til innstillingsutvalgene på FLKI tok jeg på meg å være med i innstillingsutvalget for prodekaner der. På grunn av det gikk det med en del tid til intervjuer og møter rundt dette. Etter jul har jeg vært mye syk og bortreist, så den lille tiden jeg har vært på jobb har gått med på å skrive sakspapirer til ST 1. Jeg gleder meg til det nye året og ser frem til et godt samarbeid med mer og mindre Orientering fra Halvor ST Hei igjen til dere «gamle» og velkommen til nye studenttingsmedlemmer! Godt nytt år til dere alle! Siden sist studenttingsmøte i November har det skjedd mye. Mye av tiden før jul gikk naturligvis til arrangering og gjennomføring av valget til ST. Et studentting vi er veldig fornøyd med da det var mange gode kandidater som var med i valget. Jeg har vært med på ledersamling til NSO på Hamar, hvor den største saken var NSO sine statsbudsjettprioriteringer for Vi diskuterte studentkravet blant annet, og også andre momenter som studentkravet ikke dekker som for eksempel fokus på psykisk helse. Etter det reiste jeg og Jonas ned til Kristiansand for å delta på studentrådsmøte til UH-Nett Vest. Der planla vi studentkonferansen som skal finne sted i Bergen 8. februar. Temaet under konferansen vil være seksuell trakassering innenfor akademia. Lokalt i Sogndal er det nå bestemt at Høgskuleparken skal fornyes for 5-10 millioner, og de endelige skissene er straks ferdige. Da vil studentene ved Sogndal få store grøntområder mellom byggene å boltre seg på. Sammen med styreleder i Saman og leder i VT-Vest hadde vi et møte med ordfører i Sogndal kommune, hvor vi ble enige om ett felles møte mellom studentdemokratiet og ordfører i året. Her skulle vi lage saksliste for å diskutere det som er viktig for studentene i Sogndal. Har hatt studenthenvendelser på kontoret hvor de fleste har omhandlet problemstillinger rundt praksis ved HVL. Har her hatt et møte med pro-rektor Bjørg Kristin hvor vi fikk lovnader om at retningslinjene for økonomi, tildeling av plasser og generell informasjon rundt praksis skal bli bedre. Videre har vi hatt flere møter med de lokale studentorganisasjonene angående tildeling av semesteravgiften i Sogndal og Førde, når vi nå skal under mandatet til VT-Vest. Hadde et møte med VT-Vest leder i Bergen for å sikre oss at den nye tildelingen går så bra som mulig for organisasjonene, og har derfor blitt enige om å avholde et kurs i region Nord med hjelp av Saman. Januar har for det meste gått til å avklare saker som har dukket opp gjennom ferien og arbeid med ST1. Orientering fra Tom ST Hei alle sammen, Side 4 av 54

5 Først av alt vil jeg gratulere alle de som er valgt til Studenttinget. Jeg ser frem til å jobbe sammen med dere og at vi kan utrette gode ting sammen for studentene. Siden forrige møtet har det skjedd litt av hvert. Før jul så var det valg som tok det meste av tiden, og siden jeg sitter for to campus så ble det en del ekstra reising i den perioden for å få flest folk til å stemme. Vi prøvde ulike måter på å få studentene til å stille og vi har tatt med oss erfaringer som kan hjelpe de som overtar etterpå. Jeg sitter også i en arbeidsgruppe for retningslinjer for trakassering og mobbing mellom studenter. Der hadde vi noen møter før jul og har fortsatt etter nyttår med arbeidet, og det skal leveres i løpet av denne måneden. Det har også vært en del arbeid med å planlegge semesteravgiftfordelingen, men nå ser det ut til å gå bra og at vi får gjennomfør det på en god måte. Ellers har det gått i å arbeide med sakspapirene til ST 1. Orientering fra Kjersti ST Siden sist møte har det naturlig nok skjedd mye, siden siste møte i fjor var i midten av november. Regionråd midt hadde et møte i midten av november, men på grunn av uklarheter rundt retningslinjer for fond, og andre forhold som krever mer klarhet ble det ikke avholdt flere møter i Ved studenttingsvalget brukte jeg mye av tiden min på å kontakte og snakke med engasjerte studenter, og under selve valget brukte jeg mye tid på å promotere valget ved å stå på stand, dele ut flyers og motivere studenttingskandidater. I november og desember gikk flere dager med til tilsetningsutvalg for tilsetning av prodekaner og viseinstituttleder ved Fakultet for helse- og sosialfag. Jeg har også vært i møter sammen med Tom i utvalget som fikk i oppdrag i å lage retningslinjer for høgskolens håndtering av konflikter, mobbing og trakassering mellom studenter. Dette arbeidet ferdigstilles i disse dager, og hvis våre endringer blir vedtatt tror jeg høgskolen vil ha tydelige og gode retningslinjer for både studenter og ansatte som leser dem. Jeg har også vært på styreseminar i forbindelse med strategiprosessen i kraft av strategigruppen. Der arbeidet vi blant annet med høgskolens visjon for tiden fremover. Jeg har også vært på møte med eksterne interessenter (les: helseforetak, bedrifter og institusjoner i Bergensområdet) for å få innspill fra dem om hvordan de ønsker at høgskolen skal samarbeide med dem bedre. Dette var veldig spennende, og jeg har stor tro på at hvis høgskolen får til et bedre samarbeid med "omverden" så vil studentene ved HVL få et bedre studietilbud. Rett etter juleferien snakket jeg med BT i forhold til et høringssvar som var sendt inn før jul. Jeg tok utgangspunkt i politikken til ST, men ser at det er problematisk at høringer skal ettergodkjennes av tinget, samtidig som påvirkningskraften er mens saken fortsatt er aktuell. AU har blitt gitt tillit til å tale på studentenes vegne, og jeg håper jeg ikke misbrukte den tilliten jeg har blitt gitt ved å uttale meg. Jeg gleder meg utrolig mye til årets første studenttingsmøte, og ser frem til å samarbeide med dere alle. Side 5 av 54

6 Orientering fra Are ST Før nyttår var jeg med på valg av nye studenttingsmedlemmer, og har tatt stor del i planleggingen av fadderuka som var i januar for de nye sykepleierstudentene. Ved oppstarten av et nytt år med nye studenter fikk jeg ønske de nye studentene velkommen. Jeg holdt og en infostand samme dag. Jeg har hatt samtaler med representantene fra Førde og svart på spørsmål om hva Studenttingsmøtene typisk går ut på. Er i samtaler med Studentrådgiver på campus om å få til en samling med alle tillitsvalgte, tanken med dette er at hun skal vite hvem som er i verv på skolen, og de kan bli litt bedre kjent med henne og hennes stilling på skolen. Ellers har det vært å jobbe med henvendelser som har kommet underveis. Orientering fra Bjørn-André ST Hei, alle sammen! Det har nå gått en stund siden forrige Studenttingsmøte, og vi har blant annet avholdt valg til Studenttinget. Under valget hadde vi stands på Campus Haugesund og Campus Stord, samt utdeling av pepperkaker og klementiner til studenter i eksamensrushet på skolen i regi av Sammen. Det var veldig hyggelig å møte så mange medstudenter på stand, og det var kjekt å se alt engasjementet dette bidro til. I løpet av januar måned har jeg sett på alternativer for å få utviklet en ny nettside for Studenttinget. Nettsiden vi har nå er laget i wordpress, og den er ikke fullt så lagt til rette for Studenttinget sin funksjon som vi skulle ønske. Det hadde f. eks vært gøy om den var lagt godt til rette for video og bildegallerier, synlige og fine nyhetsbolker fra alt ang. studenttinget, og litt mer profesjonalisert. Idéer og innspill er selvfølgelig veldig velkommen! Utover dette går mye av min funksjon ut på å bistå Tom som sitter på 100% i Region Sør, en slags potet med andre ord. Enkelt-student saker er også noe jeg liker veldig godt å jobbe med, så det er en naturlig dag av arbeidshverdagen, og det er saker elsker å jobbe med! Foruten dette vil jeg ønske dere hjertelig velkommen i Studenttinget på Vestlandet! Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med dere, og se dere utvikle Studenttingets politikk og potensial dette halvåret. Side 6 av 54

7 Orientering fra Velferdstinget Vest Til STVL-møtet helgen januar Kjære nye STVL-representanter! Gratulerer med valget! Som leder av Velferdstinget Vest håper jeg dere stiller også til Velferdstinget, da det er et kjempespennende organ med store muligheter for å påvirke og bedre studenthverdagen for mange tusen studenter. Kort fortalt er Velferdstinget en sammensetning av studentdemokratier ved alle utdanningsinstitusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen/Saman). Dette semesteret skal vi være 33 representanter, som skal representere hele studenter fra Haugesund i sør til Førde i nord i velferdssaker. Vi jobber opp mot kommuner, fylker og stat, i tillegg til Sammen/Saman. Det er også Velferdstinget som velger studentene i styret til samskipnaden, der studentene har flertall. Sjekk gjerne ut nettsiden vår for å lære mer! Velferdstinget har fått ny nestleder! Han heter Aron Hagos, og kan kontaktes på aron@vtvest.no. Både jeg og Aron er dessverre bortreist på samling med Velferdstingene i Norge hele helga det også er studenttingsmøte, så vi har dessverre ikke anledning til å være tilstede. Kasper Valestrand, styremedlem i VT Vest (kasper@vtvest.no) møter på vegne av Velferdstinget. På bakgrunn av dette vil vi også komme med en skriftlig orientering. Økonomi: På VT-møtet i desember ble budsjettet for VT Vest 2018 vedtatt. Budsjettet og sakspapirene finnes som vanlig på vtvest.no/sakspapirer. Nytt fra 2018 er kr til velferdsutgifter til region nord og sør, altså kr per region. Dette er tiltenkt brukt til mat til semesterfordelingsmøtene, og til kursing og lignende. Det er opp til regionene selv hva de ønsker å prioritere pengene på, så lenge det er brukt innenfor hovedhensikten. Tom og Halvor er informerte. Organisasjonskurs region nord og sør: I samarbeid med studentombodet på HVL og Sammen studentliv skal vi arrangere organisasjonskurs i region sør og nord. Region midt, Bergen, har allerede et godt utviklet tilbud med organisasjonskurs for studentorganisasjoner, som også kan bookes for region nord og sør. Det har derimot muligens ikke vært like relevante kurs for alle organisasjoner, som er bakgrunnen for et eget kurs som skal ta utgangspunkt i behovene for hvert campus. I godt samarbeid med Tom og Halvor, forsøker vi å gjennomføre disse kursene snarest mulig dette semesteret, og det vil være åpent både for STVL-representanter og studentorganisasjoner. Hovedlinjene i kurset vil være søknadsskriving, økonomi, vedtekter, kompetanseoverføring, markedsføring og lignende, litt ut fra behovene på hvert campus. Send gjerne e-post til mia@vtvest.no dersom du har noen spørsmål eller tips til ting som bør gås igjennom. Ta eventuelt kontakt med AU STVL. Oppstartsseminar for nye representanter: Vi har planlagt å ha oppstartsseminar dagen før semesterets første VT-møte, altså fredag 2. februar. Dette er frivillig, men sterkt anbefalt å delta på. Mer informasjon kommer når det nærmer seg. Foruten dette vil det komme en grundig orientering til neste Velferdstingsmøte som er 3. februar. Orientering til medlemslag NSO Denne orienteringen følger vår handlingsplan for året 2017/2018 og er en forkortet versjon av vårt arbeid fra 1. desember til den 12. januar. For mer informasjon kan dere gjerne følge oss på Facebook, Twitter eller abonnere på vårt månedlige nyhetsbrev på Side 7 av 54

8 LIK RETT TIL UTDANNING Vi jobber med å påvirke husbanken sin revideringsprosess av kostnads- og tilskuddsrammen for studentboliger i forslag til revidert satsbudsjett. KVALITET I UTDANNING Her har vi brukt fokuset i media på seksuell trakassering og #metoo i akademia for å vise at studenter har for dårlig rettsikerhet og at vi trenger en læringsmiljølov. Vi har fått Universitets- og høgskolerådet (UHR) skal nå sette ned en komité som skal jobbe med mobbing og trakassering i akademia. INTERNASJONALT OG SOLIDARITET I desember ble det avholdt styremøte i den europeiske studentunionen (ESU), der blant annet langtidsstrategien skulle vedtas. NSO fikk her gjennomslag for at ESU fortsatt skal satse på den globale studentstemmen. Vi har også jobbet med å få på plass en god erstatning for kvoteordningen som ble utfaset i VALG 2017 I møter med politikere trekker vi hovedsaklig frem studiefinansiering, gradsstipendiering, studentboliger og kvoteordningen. Vi har også fulgt med på hva som kan komme ut av regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Venstre og FRP. Trolig kommer det en erklæring snart. ORGANISASJON Vi fortsetter å ha nyhetsbrev på video som man kan abonnere på ved å gå inn på våre nettsider. På Sentralstyremøte 3. vedtok vi blant annet resolusjon om internships og Israel/Palestina, tolkning plattform for organisering av UH-sektoren og mer. Sentralstyret besluttet også at NSO ikke skal bli miljøfyrtårnsertifisert, men heller skal iverksette tiltak innad i organisasjonen. Sakspapirene til SST kan leses her og resolusjonene finnes her. Orientering fra Studentrådet i Haugesund Studentrådet i Haugesund vil ikke gjennomføre sitt første møte før dette året, og Studentrådsledelsen har på grunnlag av dette fokusert på saker som er kommet opp på siste møte før nyttår. Studentrådsledelsen har benyttet 2017 til å bl.a. fremarbeide alternativer for ny logo. I tiden etter siste møte i 2017 har Studentrådsledelsen mottatt alternativer Studentrådsledelsen er optimistiske til at vil bli vedtatt på det førstkommende møtet. Disse alternativene er presentert for Studentrådet gjennom Studentrådets Facebook-gruppe, og har fått gode tilbakemeldinger. Studentrådsledelsen forbereder også utvelgelsen av det utvidede Regionrådet for Region Sør som må foreligge før innstillingsmøtet. Studentrådsledelsen har her en god kommunikasjon med Arbeidsutvalget i Region Sør, og vil få Studentrådet i Haugesunds representanter på plass på førstkommende møte. Av åpenbare årsaker vil ikke leder for Studentrådet gjøres tilgjengelig for valg til det utvidede Regionrådet. Studentrådsledelsen i Haugesund ønsker å takke for samarbeidet i 2017, og vi ser frem til en god dialog og et godt samarbeid på vegne av studentene også for det kommende året. Med Vennlig Hilsen Morten Nordvik Hovland Studentrådet i Haugesund - Leder Side 8 av 54

9 Orientering BTS BTS Studentersamfundet ved HVL, er Norges nest eldste studentersamfunn og har røtter tilbake til Vårt virke er å skape et sosialt tilbud for studentene ved HVL nærregion Bergen. Vi driver ved mange av de store tingene ved skolen som Karrieredag, idrett, Vinterlekene, Avslutningsball, 17-mai prosesjon og revyen. Vi har nylig gjennomført Vinterlekene på Storefjell med stor success. Vi er nå klar for Karrieredag og Generalforsamling i Februar. Revy i mars og rosettball i april, samt Spillkveld og andre arrangement i mindre scala utover våren. Om dere ønsker mer informasjon om organisasjonen sjekk ut vår facebook eller bergents.org. Takk for meg og godt møte! Mvh Sebastian Kvamme Bech Formand BTS Orientering Kronbar Vi har nettopp åpnet for det nye semesteret. Tålelig fornøyd med antall gjester og oppmøte, håper på bedring utover semesteret. Vi har fremover noen spennende kvelder. Førstnevnte er konsert med Jon Olav, by:larm aktuell norsk artist. Videre er det Harry Potter fest i tillegg til et par spennende konserter utover våren. I juleferien har vi fått i orden stoltraller under scenen, hylle til mikrobølgeovnene vi bruker på dagtid og endelig har vi fått pusset bardisken vår og lakkert den på nytt. Leder for Kronbar, Nicholai Titlestad Side 9 av 54

10 Vedlegg 2 Høringssvar administrativ organisering Hva: Side: Høringssvar 7 Funksjonsplaner og invitasjon til høring 11 Høyringsspørsmål og svar oversikt Studenttingets svar er merket i gult. Her finn du oversyn over alle spørsmåla i questback-høyringa om funksjonsplanar for den administrative verksemda. NB! Det nyttast eiga lenke til å svare på questback-høyringa. Denne er sendt til leiarar/kontaktpersonar for høyringsinstansane. Les høyringsbrevet for viktig informasjon og oversyn over høyringsinstansar. Bibliotek Les heile funksjonsplanen for bibliotek på hvl.no Nokre av spørsmåla for biblioteket gjeld berre for medarbeidarar i biblioteket, og underståenade spørsmål reflekterer også rutinga i questbacken for desse. 14) Arbeider du i biblioteket? Ja Nei 15) Er det målsettingar for funksjonsområde bibliotek som ikkje har kome med (ref. funksjonsplan s. 2.)? 16) Er det utfordringar for funksjonsområde bibliotek som ikkje har kome med (ref. funksjonsplan s. 3.)? 17) Kva synest du om inndelinga i 4 seksjonar som går på tvers av regionar (ref. funksjonsplan s. 3-5.)? 18) Ivaretek organiseringa brukarane sine behov? 19) Legg organiseringa til rette for samarbeid med fakultet og administrasjon? 20) Støttar du prosjektgruppa sitt forslag til organisering av bibliotekverksemda? Ja Nei 21) Har du innspel til forslag til leiing av biblioteket (ref. funksjonsplan s. 6.)? 22) Har du innspel til forslag til einingar i biblioteket (ref. funksjonsplan s. 7-11)? 23) Du svarte nei til at du støttar prosjektgruppa sitt forslag til organisering. Kva type organisering ser du som mulig, i høve til føringar i beslutningsvedtak frå rektor ( )? 24) Ser du noko som bør justerast i funksjonsplanen til biblioteket og evt kvifor? 25) Er det arbeidsområde som ikke er teke vare på i denne funksjonsplanen? 26) Kva tenkjer du er det viktigaste for å få til god leiing av biblioteket? 27) Kva behov ser du for team på tvers av seksjonane? 28) Kommentarar til samarbeid og felles kulturbygging internt i HVL-biblioteket? 29) Andre kommentarar? Forskingsadministrasjon Les funksjonsplanen for forskingsadministrasjonen på hvl.no 31) Er det sider ved målbildet for forskingsadministrasjonen som ikkje er beskrive (kap. 1)? Vi savner tydeligere, mer konkrete mål på dette området. De fire målene som er skrevet opp kunne godt inneholdt delmål, da de er noe svevende. Studentene ønsker seg et større fokus på studentaktiv forskning på alle nivå, samt fokus på open access. 32) Er det sider ved utfordringsbildet for forskingsadministrasjonen som ikkje er beskrive (kap. 2)? Side 10 av 54

11 33) Har du innspel forslag om organisering av forskingsadministrasjonen (kap. 3)? 34) Har du innspel til forslag om leiing til funksjonsplanen for forskingsadministrasjonen (kap.4)? 35) Har du innspel til forslag om einingar og delfunksjonar for forskingsadministrasjonen (kap. 5)? 36) Har du øvrige innspel til funksjonsplan for forskingsadministrasjonen? Studentene vil gjerne bruke muligheten til å spille inn ideen om å opprette forskerlinjer ved HVL likt det UiB har. Ut fra funksjonsplanen vil ansvaret for slike eventuelle linjer kunne ligge til fakultetene, men fellesadministrasjonen her kan fungere som en initierer og utgreier av mulighetene m.m. 37) Korleis kan forskingsadministrasjonen profilere seg for å bli kjent i organisasjonen slik at alle veit kva vi arbeider med, kven dei skal snakke med og kor dei finn oss? Internasjonalt forskings- og utdanningssamarbeid Les heile funksjonsplanen for internasjonalt forskings- og utdanningssamarbeid på hvl.no 39) Er det sider ved mål- og utfordringsbiletet for internasjonalt forskings- og utdanningssamarbeid som ikkje er beskrive (kap.1)? 40) Har du innspel til kap. 2 kompetanse og kapasitet? 41) Har du innspel til forslag til organisering og leiing av funksjonsområdet internasjonalt forskingsog utdanningssamarbeid (kap. 3)? 42) Har du innspel til forslag for einingar og delfunksjonar på funksjonsområdet internasjonalt forskings- og utdanningssamarbeid (kap. 4)? 43) Korleis sikrar vi kobling mellom fellestenesta og fagmiljøa/ forskarane? Kva kan være aktuelle møtepunkt? Behøver ein nye møtepunkt? 44) Kan eit «utvekslingsnettverk» på tvers av dei fire fakulteta, koordinert av fellesteneste, bidra til å sikre kobling/ god dialog mellom fellestenesta og studierettleiarane i arbeidet med studentutveksling? Dersom ikkje, kva er ditt forslag? Ja 45) Korleis kan seksjon for internasjonalt samarbeid bli kjent og profilere seg i den nye organisasjonen? 46) Har du fleire innspel til funksjonsplanen for internasjonalt forskings- og utdanningssamarbeid? Økonomi Les heile funksjonsplanen for økonomi på hvl.no 48) Har du innspel til kap 1. målbilete for funksjonsområdet økonomi? 49) Frå din ståstad, ser du andre utfordringar for økonomifunksjonen ut over dei som er teikna i utfordringsbilete kap 2? 50) Har du innspel til forslag for organisering av funksjonsområdet økonomi kap. 3? 51) Vil organiseringa av økonomifunksjonen bidra til å gi gode økonomifaglege tenester? 52) Vil organiseringa av økonomifunksjonen dekke HVL sitt behov for operativ og strategisk støtte i økonomistyringa? 53) Har du innspel til forslag til leiarstruktur for funksjonsområdet økonomi kap. 4? 54) Har du innspel til forslag til einingar og delfunksjonar for økonomi kap. 5? 55) Har du øvrige innspel til funksjonsplanen for økonomi? Arealforvaltning, drift og prosjekt Les heile funksjonsplanen for Arealforvaltning, drift og prosjekt på hvl.no 57) Har du innspel til målbiletet til funksjonsområdet Arealforvaltning, drift og prosjekt (kap 1.)? Måla er greie, men vi saknar ein presisering av kven "brukarar" er. Skulle gjerne sett at studentane vart nemd. Eit døme er under funksjonsområdet IT sitt målbilete der dei skriv "IT skal støtte opp under studentanes læring". Ein kan også godt skrive "læringsmiljø" der ein nyttar "arbeidsmiljø". 58) Har du innspel til utfordringsbiletet til funksjonsområdet Arealforvaltning, drift og prosjekt (kap. 2)? Side 11 av 54

12 Studenttinget er spesielt opptatt av digitale verktøy for å kunne melde inn behov, og at desse er opne for studentane også. Aller helst bør ein ha eit felles innmeldingssystem for alle avdelingar på HVL, slik som "Sei ifrå". Det kan til dømes vere utfordrande for ein student å skilje mellom areal/drift og IT. Dette kan takast med i utfordringsbilete. 59) Vil organiseringa (kap.3) av Arealforvaltning, drift og prosjekt bidra til å møte målsettingane om å levera gode tenester til brukarane, samstundes som det ivaretek eit godt arbeidsmiljø med tydeleg rolle- og ansvarsdeling? 60) Har du andre innspel til forslag til organisering av funksjonsområdet Arealforvaltning, drift og prosjekt (kap.3)? 61) Har du innspel til forslag til leiing av funksjonsområdet Arealforvaltning, drift og prosjekt (kap. 4)? 62) Har du innspel til forslag om einingar og delfunksjonar for funksjonsområdet Arealforvaltning, drift og prosjekt (kap. 5)? 63) Er det andre funksjonsområder der ein ser det naudsynt å komplementere føreslåtte funksjonsområder innanfor Arealforvaltning, drift og prosjekt (er det noko som er utelatt eller som ligg hjå andre i dag)? 64) Er det andre eigedomsrelaterte oppgåver som bør leggjast til funksjonsområdet? 65) Har du øvrige innspel til funksjonsplan for Arealforvaltning, drift og prosjekt? Intern og ekstern samhandling Les heile funksjonsplanen for intern og ekstern samhandling på hvl.no 67) Har du innspel til målbiletet for funksjonsområdet intern og ekstern samhandling (kap.1)? 68) Har du innspel til utfordringsbiletet for funksjonsområdet intern og ekstern samhandling (kap. 2)? 69) Har du innspel til forslag for organisering av funksjonsområdet intern og ekstern samhandling (kap. 3)? 70) Har du innspel til forslag for leiing av funksjonsområdet intern og ekstern samhandling (kap. 4)? 71) Har du innspel til forslag for einingar og delfunksjonar i funksjonsområdet intern og ekstern samhandling (kap. 5)? 72) Samhandling er nytt som eige funksjonsområde ved høgskulen, og vi har prøvd å avgrense det i funksjonsplanen. Er denne avgrensinga forståeleg? Er det lett å forstå kva intern og ekstern samhandling er? 73) Vi har lista opp ein del overordna arbeidsoppgåver som ligg under funksjonsområdet (sjå kap. 1.4). Er det tenester som de meiner bør ligge til funksjonsområdet som ikkje er med i denne lista? 74) Det er nemnt nokre hovudpunkt frå det vi meiner er utfordringar knytta til funksjonsområdet (sjå kap. 2). Er det noko som mangler her eller nokre punkt som burde vært meir detaljerte? 75) Har du øvrige innspel til funksjonplanen for intern og ekstern samhandling? Senter for nye medier Les funksjonsplanen for Senter for nye medier på hvl.no. 77) Har du innspel til målbiletet for Senter for nye medier (kap. 1)? 78) Har du innspel til utfordringsbiletet for Senter for nye medier (kap 2.)? 79) Har du innspel til forslag til organisering for Senter for nye medier (kap.3)? 80) Har du innspel til forslag til leiing for Senter for nye medier (kap. 4)? 81) Har du innspel til avsnitt om einingar og delfunksjonar for Senter for nye medier (kap. 5)? 82) Har du øvrige innspel til funksjonsplan for Senter for nye medier? Utdanningsadministrasjon Les heile funksjonsplanen for utdanningsadministrasjonen på hvl.no 84) Har du innspel til forslag til målbilete for utdanningsadministrasjonen som er presentert her (kap. 1)? Side 12 av 54

13 85) Har du innspel til utfordringsbilete for Utdanningsadministrasjonen som er skissert her (kap. 2)? 86) Har du innspel til forslag til organisering av Utdanningsadministrasjonen (kap. 3)? 87) Har du innspel til forslag om leiing av Utdanningsadministrasjonen (kap. 4)? 88) Har du innspel til forslag om einingar og delfunksjonar i Utdanningsadministrasjonen (kap. 5)? Eining for opptak og rekruttering Internasjonale studenter (særlig på gamle AIØ i Bergen), har blitt møtt med fagsammensetningen deres viser seg å ikke gå opp fordi flere av fagene går samtidig. Dette er ofte deres første møte med HVL, og de får ikke tilstrekkelig hjelp verken før eller etter de ankommer HVL. Her har HVL er ansvar om å sørge for at fagsammensetningen som de internasjonale studentene har fått godkjent faktisk er gjennomførbar. Eining for eksamen, studentsaker og fyrstelinjeteneste: Studentene ønsker at det her skal implementeres noe om ambisjoner for sensorveiledning. Det er tidligere i dokumentet nevnt at enhetene må forholde seg til retningslinjer fra KD m.fl., og her har det kommet tydelige signal om at det er ønskelig at universiteter og høgskoler i større grad benytter seg av sensorveiledninger. Ansvaret for å utarbeide generelle føringer for disse burde etter studentenes mening ligge hos fellesadministrasjonen. Det står at et viktig satsningsområde er digitalisering. Hvordan ivaretar HVL universell utforming og eventuelle behov for tilrettelegging når alt skjer digitalt? Eining for utdanningskvalitet, studieportefølje og analyse Det står at eininga skal "utarbeide rapportar, analyser og utgreiingar til leiing og interne utval i saker om utdanningskvalitet". Her er det også viktig at det blir laget gode evalueringer som kan følges opp og sammenlignes over tid. En annen tilbakemelding er at det haster å få utdanningsutvalg etablert. Eining for læringsmiljø og læringsstøtte: Studentene stiller spørsmålstegn ved at læringsmiljø ikke er plassert også på studiestedsnivå. Studenter i sårbare situasjoner har behov for et lett tilgjengelig sted å henvende seg der de har en eller noen få personer å forholde seg til. Dette kan dreie seg om fysiske situasjoner, psykiske situasjoner eller en blanding mellom disse to. Spesielt i situasjoner hvor studenter opplever psykiske plager i forbindelse med læringsmiljø er det viktig at høgskolen framstår som en tydelig støttespiller og er fysisk tilstede og lett tilgjengelig. Eining for etter- og videreutdanninger Det står at samfunnsoppdraget skal følges opp både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det ser ut til at det blir lagt veldig stor vekt på kompetanseutvikling, men det er også viktig å ha fokus på det som står om dialog, seminarer og konferanser, som også står under denne eininga sitt ansvarsområde. Regionens næringsliv og kommunale samarbeidspartnere har etterlyst mer samarbeid, mer partnerskap, mer workshopbaserte grupper, og et tettere forhold til utdanningene, og da kanskje spesielt til videreutdanningene. Med dette i bakhodet vil det være nødvendig å ha en lokal kontaktflate opp mot arbeidsliv og regionalt engasjement. Fakultetsadministrasjonen FIN, FHS, FLKI og FØS Under "Studentsaker/Studierettleiing" mangler det noe om studentkontakt og rettleing. Så lenge sakene man behandler omhandler så alvorlige vedtak i en students liv, så er fakultetet også nødt til å ta inn over seg ansvaret de har i forkant, underveis og i ettertid. Det er også viktig å ta med inn under "Praksis" at man husker på tildelingen av særplass og annen tilrettelegging. 89) Har du øvrige innspel til funksjonsplan i Utdanningsadministrasjonen? IT Les heile funksjonsplanen for IT på hvl.no 91) Har du innspel til forslag til målbilete for IT (kap1.)? 92) Har du innspel til utfordringsbilete for IT (kap. 2)? Studentar bør ha ein felles innmeldingsportal for problem til IT. Det er spesielt utfordrande sidan eit problem med EndNote skal til biblioteket, eit problem med WISEflow skal til eksamenskontoret, eit (framtidig)problem med Canvas skal til "einig for Side 13 av 54

14 læringsmiljø og læringstøtte" eller til fagmiljøet. Det er rett og slett vanskeleg å ha full kontroll på ansvarsfordelinga. 93) Har du innspel til forslag for organisering av IT (kap. 3)? Det må samkøyrast mellom avdelingane i administrasjonen kva ein kallar for "avdeling", "seksjon" og "eining". Det kan verke som IT brukar "seksjon" der Studieadministrativ avdeling brukar "eining". Dersom det er ein tanke bak det så er den ikkje tydeleg forklart. 94) Har du innspel til forslag for leiing av funksjonsområdet IT (kap. 4)? 95) Har du innspel til forslag til einingar og delfunksjonar for IT (kap. 5)? 96) Har du øvrige innspel til funksjonsplanen for IT? Organisasjon-HR Les heile funksjonsplanen for Organisasjon-HR på hvl.no 98) Har du innspel til målbilete for funksjonsområdet Organisasjon-HR (kap. 1)? 99) Har du innspel til utfordringsbiletet for funksjonsområdet Organisasjon-HR (kap. 2)? 100) Kva ulemper/fordelar ser ein ved å organisere arbeidsområda i ulike seksjonar (kap. 3)? 101) Har du øvrige innspel til forslag til organisering av funksjonsområdet Organisasjon-HR? 102) Har du innspel til forslag for einingar og delfunksjonar for funksjonsområdet OrganisasjonHR (kap. 4)? Når det gjelder lønn bemerkes det at honorar ikke er nevnt. Studentene håper at dette blir ivaretatt på en god måte i enhetene. 103) Er dei foreslåtte oppgåvene på campus dei riktige identifiserte oppgåvene som må være fysisk på campus (kap. 4)? 104) Har du innspel til forslag for leiing for funksjonsområdet Organisasjon-HR (kap. 5)? 105) Støttar funksjonsplanen opp under målsetningar for avdelinga og kjerneverksemda? 106) Blir prinsippet om god forvaltning og kvalitet ivaretatt? 107) Sikrar planen effektivitet i dei administrative tenestene? 108) Har du øvrige innspel til funksjonsplanen for Organisasjon-HR? OU og digitalisering Les heile funksjonsplanen for OU og digitalisering på hvl.no som vedlegg til funksjonsplanen for Organisasjon-HR. 110) Har du innspel til målbilete for OU og digitalisering (kap.1)? 111) Har du innspel til utfordringsbilete OU og digitalisering (kap. 2)? 112) Har du innspel til forslag til organisering av OU og digitalisering (kap. 3)? 113) Har du innspel til forslag til leiing OU og digitalisering (kap. 4)? 114) Har du innspel til forslag til einingar og delfunksjonar OU og digitalisering (kap. 5)? 115) Har du andre innspel til funksjonsplanen for OU og digitalisering? Funksjonsplaner og invitasjon til høring Side 14 av 54

15 Vedlegg 3 Behandling av vedtekter Vedlegg 4 Behandling av Forretningsorden Gjeldende forretningsorden: Vedlegg 5 Behandling av Valgreglement Gjeldende valgreglement: Side 15 av 54

16 Vedlegg 6 Behandling av prinsipprogram Hva: Side: Prinsipprogram Prinsipprogram med endringer 20 Prinsipprogram for Studenttinget på Vestlandet 2018 Dokumentet Prinsipprogram Opprinnelse ST-1/18 Versjon 3.0 Vedtatt Implementert Forkortingar: STVL = Studenttinget på Vestlandet HVL = Høgskulen på Vestlandet Saman = Studentsamskipnaden på Vestlandet LMU = Læringsmiljøutvalet 1.0 Innleiing Prinsipprogrammet fastsett STVL sine grunnprinsipp. Det er STVL sitt øvste politiske dokument, og andre politiske dokument kan ikkje strida med dette. Prinsipprogrammet vert behandla på det konstituerande møtet. Prinsipprogrammet skal skildra dei overordna politiske prioriteringane til organisasjonen. Prioriteringane skal vera tilpassa den studiekvardagen som er, og den som kjem for framtidige studentar. Fusjonen skal sjåast på som ei moglegheit, og skal føra til arbeid for betring av studentar sine rettar. 2.0 Generelt Staten har i samband med HVL det overordna ansvaret for utdanningstilbodet ved høgskulen. Staten, fylkeskommunane og kommunane i alle HVL sine nærregionar har i samband med Saman og HVL eit overordna ansvar for velferdstilbodet for høgskulens studentar. Saman og HVL sine tilbod skal vera eit supplement til, og ikkje ei erstatning av det offentlege velferdstilbodet. 3.0 Studentrepresentasjon Det skal vera studentrepresentasjon i alle organ kor ein diskuterer og/eller vedtek saker som gjeld studentar. Side 16 av 54

17 Det er studentane sjølv som avgjer om eit organ handsamar saker som gjeld dei. Høgskulen skal ikkje kunna påleggja geografisk kvotering i kollegiale organ. 4.0 Lik rett til utdanning Det er eit statleg ansvar å sørgja for at alle skal kunne byrja på, og fullføre høgare utdanning. Lik rett til utdanning skal gjelda uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn og alder, og det skal vera fokus på universell utforming. Gratisprinsippet ligg til grunn for høgare utdanning. Dette gjeld også for internasjonale studentar. 4.1 Studentøkonomi Studiestønaden bør vere tilstrekkeleg til å dekke reelle utgifter studentane har, utan å måtte ta arbeid ved sida av studia på grunnlag av ein vanskeleg økonomisk situasjon. Studentar skal, gjennom Statens lånekasse for Høyere Utdanning, ha rett på økonomisk stønad for å kunna gjennomføra studium i inntil åtte år. Studiefinansieringsordninga skal lønna progresjon og resultat ved at store delar av lånet vert gjort om til stipend ved godkjend eksamen. Høgare utdanning skal, på lik linje med ordinært arbeid, gje utteljing i form av pensjonspoeng. Studiestønaden skal vera knytt til grunnbeløpet i folketrygda (G), og skal tilsvara minimum 1,5G. Studiestønaden skal utbetalast over 11 månader. 4.2 Studentbustadar Studentbustadar må vera eit satsingsområde lokalt så vel som nasjonalt. Staten og kommunane i kvar nærregion skal, i samarbeid med Saman, arbeida for å dekkja dei lokale behova for studentbustadar. Saman må ta omsyn til studentmassen sine forskjellige føresetnader slik at kvar student opplever eit tilbod som er tilpassa deira behov. Kommunane i kvar nærregion skal i samarbeid med Saman arbeida for å nå målet om 30% dekningsgrad på studentbustadar i kvar nærregion innan Studentbustadar skal byggjast i rimeleg nærleik til studiestadane. 4.3 Studenthelse Saman sine lågterskeltilbod som vedrørar helse og trening skal vera lett tilgjengeleg for alle studentar. Dei skal ha kort ventetid og prisar som er tilpassa studentar sin økonomi. Side 17 av 54

18 Rabattert eigenandel på lege og tannhelsetenester er ein viktig føresetnad for at studentar skal ha likt høve til å få nødvendig helsehjelp. Saman sine psykologhelsetenester skal vera gratis for alle studentar, og skal maksimalt ha to veker ventetid. Psykisk helse er eit aktuelt tema i studiekvardagen og bør arbeidast med, førebyggjande og informativt. Å leggja til rette for gode trenings og idrettstilbod for studentar er eit viktig førebyggjande tiltak for god helse, og skapar i tillegg ein sosial arena for studentane. Saman og HVL skal samarbeida for å dekkja studentane sine behov for treningslokale i nærleiken av studiestadane. Treningsavgifta til Saman skal vera den same for alle studentar innanfor same nærregion, uavhengig av studiestad. 5.0 Etablering av ny institusjon I etterkant av fusjonen av dei tre gamle høgskulane vil det vera ein fase kor den nye institusjonen skal etablerast. I denne fasen skal STVL og HVL sjå til at ingen studentar mistar rettar som følgje av samanslåinga, uansett studiestad. 6.0 Samferdsel og kollektivtransport Fylkeskommunane må ta ansvar for at alle studentar skal kunna dra nytte av eit breitt og trygt kollektivtilbod med godt rabatterte prisar, uavhengig av studentar sin alder. Dette gjeld også på nattetid og i helgene. Det skal vera enkelt og tilgjengeleg å reisa mellom Høgskulen sine lokale i same nærregion. HVL vil bidra med mange studentar til nærregionene, og dette må takast omsyn til i arbeid med alle formar for by og bygdeutvikling. 7.0 Læringsmiljø Universell utforming skal leggjast til grunn i alle delar av HVL si verksemd. HVL er ansvarleg for å sikra eit godt læringsmiljø for studentane ved institusjonen. Maksimal utnytting av tilgjengelege ressursar og areal, samt tilrettelagde undervisnings og vurderingsformer er essensielt for å sikra studentane ei god studietid. Studentar skal ha høve til å nytte spesialrom som er relevant for gjennomføring av studia. HVL skal leggja til rette for utanomfaglege aktivitetar utanfor kjernetida for å fremja trivsel blandt studentane. HVL skal sørgja for at studentane ved institusjonen har tilgong på rettsleg vern gjennom eit studentombod. Side 18 av 54

19 Studentombodet skal hjelpa studentar med å finna løysingar på dei problema som kan oppstå i eit utdanningsløp, og skal vera eit lågterskeltilbod. STVL og HVL skal sikra og betre samarbeidet mellom campus, og sjå til at studentar i alle nærregionar vert ivaretekne i lik grad Høgskulen skal forsikra og verna studentar mot ulykker og skadar på lik linje med arbeidstakarar. 7.1 Kommunikasjon Informasjon om rettar, plikter og tilbod må vera godt kjend og lett tilgjengeleg for studentar og tilsette. Eksamensreglement og andre forskrifter skal vera oversiktlege, tilgjengelege og lette å setja seg inn i for studentane. Timeplanar, terminplanar, pensumlister og informasjon om eksamen skal gjerast tilgjengeleg i god tid før semesterstart for alle studentar. Eit klårt språk må leggjast til grunn for all kommunikasjon som rettar seg mot studentane for å byggja ned kommunikasjonsbarrierar og hindra misforståingar. 7.2 Studenttal Talet studentar som vert tekne opp ved HVL må kontinuerleg sjåast opp mot dei faglege og strukturelle ressursane som er tilgjengelege. Talet studentar per fagleg tilsett skal ikkje liggja over 15, og HVL skal ha som mål å få det ned til 12. HVL skal vurdera å stagnera den stadige auka i studenttalet, om dei ser at dei samstundes ikkje kan kompensera med faglege og ressursar og fysisk plass. Alle studentar ved HVL skal ha tilstrekkeleg plass til å gjennomføra studiet sitt. 7.3 Tilrettelegging for studentengasjement HVL skal leggja til rette for organisasjonsarbeid på høgskulen. Det skal vera samstundes undervisningsfri demokratitid for heile HVL. Fakulteta skal prioritera, samt leggja til rette for, studentdemokratiet når det kjem til rekruttering og val av tillitsvalde. Høgskulen har ansvaret for å driva opplæringa av fagutvala. 7.4 Rekruttering og mangfald I akademia skal offentlege og formelle kvalifikasjonskrav utgjera dei viktigaste seleksjonskriteria. Generell studiekompetanse skal vera hovudvegen inn i høgare utdanning, og karakterar skal vera den primære seleksjonsmekanismen. Tiltaka skal som hovudregel ikkje strida med prinsippet om formell likskap. Side 19 av 54

20 For å hindra kjønnsforskjellar i akademia og arbeidslivet bør målretta rekruttering nyttast som eit verkemiddel. HVL bør nytta tiltak som kjønnskvotering og/eller kjønnspoeng ved opptak til studium som vert sortert under kategorien kritisk ubalanse. Eit studium er i kritisk ubalanse når eitt av kjønna utgjer mindre enn 25 prosent av studenttalet i klassen. 7.5 Studietid og plass til å studera Undervisning i ordinære studieløp skal ikkje skje utover 16:00. Som hovudregel skal det ikkje vera obligatorisk oppmøte i undervisning. Det skal avklarast saman med studentane om obligatorisk oppmøte er naudsynt. Søndagsåpne campus og døgnåpne lesesalar er naudsynt for eit godt læringsmiljø. 8.0 Forsking og utvikling i undervisning Akademisk fridom skal liggja til grunn for all fagleg og forskingsrelatert verksemd. HVL skal ikkje vera ein utdanningsinstitusjon som berre gjev opplæring i dugleikar, men også ein stad kor ein gjennom kritisk tenking basert på vitskaplege metodar fører fram samfunnsutvikling. Vitskapleg tilsette og studentar skal fritt kunna søkja svar på dei spørsmål eller utfordringar dei ser på som viktige. Forsking og utvikling skal danna grunnlaget for all undervisning som føregår på HVL. Kunnskapsfronten innan emnene skal vera tema i alle kurs som vert tilbode ved HVL, og om hensiktsmessig skal forelesarar sine forskingsområde inkluderast i undervisninga. Alle studentar ved HVL skal få ei basisinnføring i bruk av vitskaplege metodar og hjelpemiddel innanfor sitt fagområde. Studentane skal koma teitt innpå aktive forskarar, og skal sjølv få høve til å delta aktivt i forskingsarbeidet som føregår når det er naturleg. Studentane skal verta gjort kjende med forsking og utvikling samt høve til å forska, tidleg i sitt eige studieløp. Studentane er sentrale i arbeidet med å finna ut kor god kvaliteten til ei kvar tid er. Studentane skal heile tida ha høve til å koma med konstruktiv kritikk gjennom formelle og uformelle kanalar. Ein kultur der slike innspel vert sett på som noko positivt som fører institusjonen vidare, skal utviklast og førast vidare. Formidling av forsking i samband med undervisning er viktig for at HVL skal driva forskingsbasert undervisning. Forsking og utvikling ved HVL spelar ei viktig rolle i utviklinga av kunnskapssamfunnet, men skal ikkje gå ut over undervisningskvaliteten. Det skal heller vera eit supplement for å oppretthalda og vidareutvikla kvaliteten. Side 20 av 54

21 9.0 Internasjonalisering HVL skal leggja til rette for mobilitet blant studentar og tilsette, både gjennom utveksling og innveksling. Alle utdanningar som varar 3 år eller meir skal vera tilrettelagt for eit semester utveksling, utan at ein må endra fagplanen eller ta ekstrafag i dei andre semestera. HVL skal sørgja for at søkjarar og studentar får tilfredsstillande informasjon om kva for høve til utveksling som faktisk eksisterer på emnene dei tek. HVL skal sørgja for at det opprettast retningslinjer for alle informasjonskanalar, og omsett informasjon der studentane er målgruppa. Alle utdanningar på høgskulen må kunna tilby heile semester på engelsk Pedagogisk merittering Høg kvalitet i undervisning skal premierast minst like godt som høg kvalitet i forsking, då dette er ein av kjerneaktivitetane til HVL. Difor er løysingar som pedagogisk merittering naudsynte for å lønna dei som driv undervisning med høg kvalitet Sensur og grunngjeving For å støtta studentane som vurderer å klaga på original sensur og for at desse skal ha så godt vurderingsgrunnlag som mogleg skal automatisk grunngjeving innførast ved HVL. Det skal utarbeidast felles minstekrav til kvalitet som alle grunngjevingar skal halda. Ved brot på lov eller forskrift i saker som vedrører studentar, kan Høgskulen påleggja aktuelle institutt mulkt som skal overførast til LMU. Gode sensorrettleiingar skal utarbeidast i alle fag og emne. Blindsensur skal vera praksis ved klagesensur ved HVL Praksis Alle studentar ved studium som inneheld praksis, har rett på praksisplass. Studentar som får praksisplass langt vekke frå studiestaden sin, og som må nytta mykje tid og pengar på reise og opphald, skal få dette dekka. Eventuelle satsar for godtgjersle skal oppdaterast jamleg, slik at studentar ikkje vert lidande for andre utviklingar i samfunnet. Studentar kan ikkje påleggjast arbeid utanfor dei fastsette rammene for praksis. Utanfor dei fastsette rammene har studentar krav på betaling for det arbeidet dei gjer. Side 21 av 54

22 Så langt det lar seg gjere skal praksisplassar leggjast nær studiestaden. Studentar med tungveiiande forpliktelsar og helsemessige årsakar skal ha rett på praksisplass nær studiestaden. Studentar som enten sitter med tyngre verv i studentpolitiske organisasjoner, har barn eller venter barn i løpet av skuleåret, har fysiske eller psykiske utfordringar som krev oppfølgjing har rett på praksisplass nær studiestaden sin. Praksis ved reelle arbeidsplassar bør bli tilbode ved alle utdanningar der dette vil vere føremålstenleg for studentane. Flest mogeleg studentar bør ha moglegheit til å ha minst ein praksisperiode i utdanninga. Kvalitetssystemet skal sørgja for ein kontinuerleg kvalitetssikring i praksis. HVL skal samarbeide godt med bedrifter, institusjonar, samfunnsaktørar og andre relevante aktørar på Vestlandet Undervisarar Alle som skal driva undervisning må ha tilstrekkeleg pedagogisk, didaktisk og teknologisk kompetanse som jamleg skal oppdateres. Undervisarar ved institusjonen skal driva relevant og oppdatert opplæring til profesjonen slik han er, og ikkje slik han har vore. Dette krev at undervisarane har oppdatert realerfaring frå den næringa eller den profesjonen han/ho utdannar til Studieløp Dei ulike studiestadane ved HVL skal ha høve til å setja sine særpreg på utdanningane dei tilbyr, men obligatoriske fag skal vera like innanfor same studieprogram, uansett studiestad. Studentar skal ikkje påleggjast å endra studiestad i løpet av studietida Digitalisering Det skal sikrast naudsynt teknologisk utstyr og kompetanse for kommunikasjon og strøyming av undervisning. All undervisning skal i hovudsak også gjerast tilgjengeleg for studentane som er oppmeld i faget på nett. Dette skal ikkje gå ut over kontakt med faglærarar. I alle fag og emne kor det vil vera fagleg hensiktsmessig, skal digital vurdering nyttast ved HVL. Vurdering i fag der bruk av digitale verktøy står sentralt bør gjennomførast med dei verktøya som vert nytta i utdanninga. Studentar som har behov for utskrift av eksamensoppgåva på digital skuleeksamen skal få det. Side 22 av 54

23 Prinsipprogram for Studenttinget på Vestlandet (med endringer). Dokumentet Prinsipprogram Opprinnelse ST-1/17 Versjon 2.0 Vedtatt ST-1/17 Implementert Forkortingar: STVL = Studenttinget på Vestlandet HVL = Høgskulen på Vestlandet Saman = Studentsamskipnaden på Vestlandet LMU = Læringsmiljøutvalet 1.0 Innleiing Prinsipprogrammet fastsett STVL sine grunnprinsipp. Det er STVL sitt øvste politiske dokument, og andre politiske dokument kan ikkje strida med dette. Prinsipprogrammet vert behandla på det konstituerande møtet. Prinsipprogrammet skal skildra dei overordna politiske prioriteringane til organisasjonen. Prioriteringane skal vera tilpassa den studiekvardagen som er, og den som kjem for framtidige studentar. Fusjonen skal sjåast på som ei moglegheit, og skal føra til arbeid for betring av studentar sine rettar. 2.0 Generelt Staten har i samband med HVL det overordna ansvaret for utdanningstilbodet ved høgskulen. Staten, fylkeskommunane og kommunane i alle HVL sine nærregionar, Saman og HVL har eit overordna ansvar for velferdstilbodet for studentane ved HVL. Saman og HVL sine tilbod skal vera eit supplement til, og ikkje ei erstatning av det offentlege velferdstilbodet. 3.0 Studentrepresentasjon Det skal vera studentrepresentasjon i alle organ kor ein diskuterer og/eller vedtek saker som gjeld studentar. Det er studentane sjølv som avgjer om eit organ handsamar saker som gjeld dei. Høgskulen skal ikkje kunna påleggja geografisk kvotering i kollegiale organ. 4.0 Lik rett til utdanning Side 23 av 54

24 Det er eit statleg ansvar å sørgja for at alle skal kunne byrja på, og fullføre høgare utdanning. Lik rett til utdanning skal gjelda uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn og alder, og det skal vera fokus på universell utforming. Gratisprinsippet ligg til grunn for høgare utdanning. Dette gjeld også for internasjonale studentar. 4.1 Studentøkonomi Det skal vera mogleg å studere på heiltid utan å vera nøydd til å ta på seg arbeid ved sida av studia. Arbeid ved sida av studia skal vera basert på eit ønskje frå studenten sjølv, og ikkje vera tvungen fram av ein vanskeleg økonomisk situasjon. Studentar skal, gjennom Statens lånekasse for Høyere Utdanning, ha rett på økonomisk stønad for å kunna gjennomføra studium i inntil åtte år. Studiestønaden må sikra at det er mogleg å studera på heiltid, og skal reflektera dei reelle utgiftene studentane har. Studiestønaden bør vere tilstrekkeleg til å dekke reelle utgifter studentane har, utan å måtte ta arbeid ved sida av studia på grunnlag av ein vanskeleg økonomisk situasjon Studiefinansieringsordninga skal lønna progresjon og resultat ved at store delar av lånet vert gjort om til stipend ved godkjend eksamen. Høgare utdanning skal, på lik linje med ordinært arbeid, skal gje utteljing i form av pensjonspoeng. Studiestønaden skal vera knytt til statens grunnbeløp i folketrygda (G), og skal tilsvara minimum 1,5G. Studiestønaden skal utbetalast over 11 månader. 4.2 Studentbustadar Studentbustadar må vera eit satsingsområde lokalt så vel som nasjonalt. Staten og kommunane i kvar nærregion skal, i samarbeid med Saman, arbeida for å dekkja dei lokale behova for studentbustadar. Saman må ta omsyn til studentmassen sine forskjellige føresetnader slik at kvar student opplever eit tilbod som er tilpassa deira behov. Kommunane i kvar nærregion skal i samarbeid med Saman arbeida for å nå målet om 30% dekningsgrad på studentbustadar i kvar nærregion innan Studentbustadar skal byggjast i rimeleg nærleik til studiestadane. 4.3 Studenthelse Side 24 av 54

25 Saman sine lågterskeltilbod som vedrørar helse og trening skal vera lett tilgjengeleg for alle studentar. Dei skal ha kort ventetid og prisar som er tilpassa studentar sin økonomi. Rabattert eigenandel på lege og tannhelsetenester er ein viktig føresetnad for at studentar skal ha likt høve til å få nødvendig helsehjelp. Saman sine psykologhelsetenester skal vera gratis for alle studentar, og skal maksimalt ha to veker ventetid. Psykisk helse er eit aktuelt tema i studiekvardagen og bør arbeidast med, førebyggjande og informativt. Å leggja til rette for gode trenings og idrettstilbod for studentar er eit viktig førebyggjande tiltak for god helse, og skapar i tillegg ein sosial arena for studentane. Saman og HVL skal samarbeida for å dekkja studentane sine behov for treningslokale i nærleiken av studiestadane. Treningsavgifta til Saman skal vera den same for alle studentar innanfor same nærregion, uavhengig av studiestad. 5.0 Etablering av ny institusjon I etterkant av fusjonen av dei tre gamle høgskulane vil det vera ein fase kor den nye institusjonen skal etablerast. I denne fasen skal STVL og HVL sjå til at ingen studentar mistar rettar som følgje av samanslåinga, uansett studiestad. 6.0 Samferdsel og kollektivtransport Fylkeskommunane må ta ansvar for at alle studentar skal kunna dra nytte av eit breitt og trygt kollektivtilbod med godt rabatterte prisar, uavhengig av studentar sin alder. Dette gjeld også på nattetid og i helgene Det skal vera enkelt og tilgjengeleg å reisa mellom Høgskulen sine lokale i same nærregion. HVL vil bidra med mange studentar til nærregionene, og dette må takast omsyn til i arbeid med alle formar for by og bygdeutvikling. 7.0 Læringsmiljø Universell utforming skal leggjast til grunn i alle delar av HVL si verksemd som rettar seg mot studentane. HVL er ansvarleg for å sikra eit godt læringsmiljø for studentane ved institusjonen. Universell utforming, maksimal utnytting av tilgjengelege ressursar og areal, samt tilrettelagde undervisnings og vurderingsformer er essensielt for å sikra studentane ei god studietid. Studentar skal ha høve til å nytte spesialrom som er relevant for gjennomføring av studia. Side 25 av 54

26 HVL skal leggja til rette for utanomfaglege aktivitetar utanfor kjernetida for å fremja trivsel blandt studentane. HVL skal sørgja for at studentane ved institusjonen har tilgong på rettsleg vern gjennom eit studentombod. Studentombodet skal hjelpa studentar med å finna løysingar på dei problema som kan oppstå i eit utdanningsløp, og skal vera eit lågterskeltilbod. STVL og HVL skal sikra og betra samarbeidet mellom alle campus, og sjå til at studentane i alle nærregionar vert tekne vare på i lik grad. Saman må ta omsyn til studentars ulike føresetningar og behov i utforminga av studenbustadar. Høgskulen skal forsikra og verna studentar mot ulykker og skadar på lik linje med arbeidstakarar. 7.1 Kommunikasjon Informasjon om rettar, plikter og tilbod må vera godt kjend og lett tilgjengeleg for studentar og tilsette. Eksamensreglement og andre forskrifter skal vera oversiktlege, tilgjengelege og lette å setja seg inn i for studentane. Timeplanar, terminplanar, pensumlister og informasjon om eksamen skal gjerast tilgjengeleg i god tid før semesterstart for alle studentar. Eit klårt språk må leggjast til grunn for all kommunikasjon som rettar seg mot studentane for å byggja ned kommunikasjonsbarrierar og hindra misforståingar. 7.2 Studenttal Talet studentar som vert tekne opp ved HVL må kontinuerleg sjåast opp mot dei faglege og strukturelle ressursane som er tilgjengelege. Talet studentar per fagleg tilsett skal ikkje liggja over 15, og HVL skal ha som mål å få det ned til 12. HVL skal vurdera å stagnera den stadige auka i studenttalet, om dei ser at dei samstundes ikkje kan kompensera med faglege og ressursar og fysisk plass. Alle studentar ved HVL skal ha tilstrekkeleg plass til å gjennomføra studiet sitt. 7.3 Tilrettelegging for studentengasjement HVL skal leggja til rette for organisasjonsarbeid på høgskulen. Det skal vera samstundes undervisningsfri demokratitid for heile HVL. Fakulteta skal prioritera, samt leggja til rette for, studentdemokratiet når det kjem til rekruttering og val av tillitsvalde. Høgskulen har ansvaret for å driva opplæringa av fagutvala. 7.4 Rekruttering og mangfald Side 26 av 54

27 I akademia skal offentlege og formelle kvalifikasjonskrav utgjera dei viktigaste seleksjonskriteria. Generell studiekompetanse skal vera hovudvegen inn i høgare utdanning, og karakterar skal vera den primære seleksjonsmekanismen. For å dekkja viktige samfunnsbehov er det likevel ikkje naudsynt å innføra tiltak for å hindra og motverka uformell diskriminering i akademia. Tiltaka skal som hovudregel ikkje strida med prinsippet om formell likskap. For å hindra kjønnsforskjellar i akademia og arbeidslivet bør målretta rekruttering nyttast som eit verkemiddel. HVL bør nytta tiltak som kjønnskvotering og/eller kjønnspoeng ved opptak til studium som vert sortert under kategorien kritisk ubalanse. Eit studium er i kritisk ubalanse når eitt av kjønna utgjer mindre enn 25 prosent av studenttalet i klassen. 7.5 Studietid og plass til å studera Undervisning i ordinære studieløp skal ikkje skje utover 16:00. Som hovudregel skal det ikkje vera obligatorisk oppmøte i undervisning. Det skal avklarast saman med studentane om obligatorisk oppmøte er naudsynt. Søndagsåpne campus og døgnåpne lesesalar er naudsynt for eit godt læringsmiljø. 8.0 Forsking og utvikling i undervisning Akademisk fridom skal liggja til grunn for all fagleg og 174 forskingsrelatert verksemd.» HVL skal ikkje vera ein utdanningsinstitusjon som berre gjev opplæring i dugleikar, men også ein stad kor ein gjennom kritisk tenking basert på vitskaplege metodar fører fram samfunnsutvikling. Vitskapleg tilsette og studentar skal fritt kunna søkja svar på dei spørsmål eller utfordringar dei ser på som viktige. Forsking og utvikling skal danna grunnlaget for all undervisning som føregår på HVL. Kunnskapsfronten innan emnene skal vera tema i alle kurs som vert tilbode ved HVL, og om hensiktsmessig skal forelesarar sine forskingsområde inkluderast i undervisninga. Alle studentar ved HVL skal få ei basisinnføring i bruk av vitskaplege metodar og hjelpemiddel innanfor sitt fagområde. Studentane skal koma teitt innpå aktive forskarar, og skal sjølv få høve til å delta aktivt i forskingsarbeidet som føregår når det er naturleg. Studentane skal verta gjort kjende med forsking og utvikling samt høve til å forska, tidleg i sitt eige studieløp. Studentane er sentrale i arbeidet med å finna ut kor god kvaliteten til ei kvar tid er. Side 27 av 54

28 Studentane skal heile tida ha høve til å koma med konstruktiv kritikk gjennom formelle og uformelle kanalar. Ein kultur der slike innspel vert sett på som noko positivt som fører institusjonen vidare, skal utviklast og førast vidare. Formidling av forsking i samband med undervisning er viktig for at HVL skal driva forskingsbasert undervisning. Forsking og utvikling ved HVL spelar ei viktig rolle i utviklinga av kunnskapssamfunnet, men skal ikkje gå ut over undervisningskvaliteten. Det skal heller vera eit supplement for å oppretthalda og vidareutvikla kvaliteten. 9.0 Internasjonalisering HVL skal leggja til rette for mobilitet blant studentar og tilsette, både gjennom utveksling og innveksling. Alle utdanningar som varar 3 år eller meir skal vera tilrettelagt for eit semester utveksling, utan at ein må endra fagplanen eller ta ekstrafag i dei andre semestera. HVL skal sørgja for at søkjarar og studentar får tilfredsstillande informasjon om kva for høve til utveksling som faktisk eksisterer på emnene dei tek. HVL skal sørgja for at det opprettast retningslinjer for alle informasjonskanalar, og omsett informasjon der studentane er målgruppa. Alle utdanningar på høgskulen må kunna tilby heile semester på engelsk Pedagogisk merittering Høg kvalitet i undervisning skal premierast minst like godt som høg kvalitet i forsking, då dette er ein av kjerneaktivitetane til HVL. Difor er løysingar som pedagogisk merittering naudsynte for å lønna dei som driv undervisning med høg kvalitet Sensur og grunngjeving For å støtta studentane som vurderer å klaga på original sensur og for at desse skal ha så godt vurderingsgrunnlag som mogleg skal automatisk grunngjeving innførast ved HVL. Det skal utarbeidast felles minstekrav til kvalitet som alle grunngjevingar skal halda. Ved brot på lov eller forskrift i saker som vedrører studentar, kan Høgskulen påleggja aktuelle institutt mulkt som skal overførast til LMU. Gode sensorrettleiingar skal utarbeidast i alle fag og emne. Blind sensur skal vera praksis ved klagesensur ved HVL Praksis Alle studentar ved studium som inneheld praksis, har rett på praksisplass. Studentar som får praksisplass langt vekke frå studiestaden sin, og som må nytta mykje tid og pengar på reise og opphald, skal få dette dekka. Side 28 av 54

29 Eventuelle satsar for godtgjersle skal oppdaterast jamleg, slik at studentar ikkje vert lidande for andre utviklingar i samfunnet. Studentar kan ikkje påleggjast arbeid utanfor dei fastsette rammene for praksis. Utanfor dei fastsette rammene har studentar krav på betaling for det arbeidet dei gjer. Så langt det lar seg gjere skal praksisplassar leggjast nær studiestaden. Studentar med tungveiiande forpliktelsar og helsemessige årsakar skal ha rett på praksisplass nær studiestaden. Studentar som enten sitter med tyngre verv i studentpolitiske organisasjoner, har barn eller venter barn i løpet av skuleåret, har fysiske eller psykiske utfordringar som krev oppfølgjing har rett på praksisplass nær studiestaden sin. Praksis ved reelle arbeidsplassar bør bli tilbode ved alle utdanningar der dette vil vere føremålstenleg for studentane. Flest mogeleg studentar bør ha moglegheit til å ha minst ein praksisperiode i utdanninga. Kvalitetssystemet skal sørgja for ein kontinuerleg kvalitetssikring i praksis. HVL skal samarbeide godt med bedrifter, institusjonar, samfunnsaktørar og andre relevante aktørar på Vestlandet Undervisarar Alle som skal driva undervisning må ha tilstrekkeleg pedagogisk, didaktisk og teknologisk kompetanse som jamleg skal oppdateres. Undervisarar ved institusjonen skal driva relevant og oppdatert opplæring til profesjonen slik han er, og ikkje slik han har vore. Dette krev at undervisarane har oppdatert realerfaring frå den næringa eller den profesjonen han/ho utdannar til Studieløp Dei ulike studiestadane ved HVL skal ha høve til å setja sine særpreg på utdanningane dei tilbyr, men obligatoriske fag skal vera like innanfor same studieprogram, uansett studiestad. Studentar skal ikkje påleggjast å endra studiestad i løpet av studietida Digitalisering Det skal sikrast naudsynt teknologisk utstyr og kompetanse for kommunikasjon og strøyming av undervisning. All undervisning skal i hovudsak også gjerast tilgjengeleg for studentane som er oppmeld i faget på nett. Dette skal ikkje gå ut over kontakt med faglærarar. I alle fag og emne kor det vil vera fagleg hensiktsmessig, skal digital vurdering nyttast ved HVL. Vurdering i fag der bruk av digitale verktøy står sentralt bør gjennomførast med dei verktøya som vert nytta i utdanninga. Studentar som har behov for utskrift av eksamensoppgåva på digital skuleeksamen skal få det. Side 29 av 54

30 Vedlegg 7 Kandidatskjema t?usp=sharing Side 30 av 54

31 Vedlegg 8 Behandling av handlingsplan Handlingsplan 2018, Studenttinget på Vestlandet Handlingsplanen tek føre seg Studenttinget sine fastsette mål og prioriteringar. Studentdemokratiet Studenttinget skal: Profilere studentdemokratiet via medier, aktivitet og arrangement, på norsk og engelsk. Utarbeide ein heilskapleg kommunikasjonsplan for profilering og rekruttering. Auke engasjement rundt verv ved å drive oppsøkjande og oppmuntrande rekruttering. Utarbeide ein heilskapleg kurs- og seminarplan for opplæring av tillitsvalte. Leggje til rette for fora for informasjons- og kompetansedeling på tvers. Internt på Høgskulen Studenttinget skal: Arbeide for at alle studentar har ein døgnopen lesesal tilgjengeleg alle dagar i semesteret. Følgje opp ulike kvalitetssystem, og sørgje for ein gjennomgang av rutinar knytt til fagutval. Arbeide for at det kjem gode rutinar for sensorrettleiing og grunngjeving på all vurdering. Arbeide for auka studentaktiv forsking og at ein større del av forskinga kjem grunnutdanningane til gode. Arbeide for betre tilrettelegging av individuelle utvekslingsavtalar. Sjå til at alle praksisrelaterte ekstrakostnadar for studentar vert dekka. Arbeide for at fleire utdanningar skal ha moglegheit for praksisordningar. Arbeide for at det kjem gode rutinar for evaluering og erfaringsutveksling rundt praksis. Arbeide for å innføre prøveundervisning med studentdeltaking for fagleg tilsette. Arbeide for føreseielegheit for studentane i studieløpet der pensumlister, timeplanar, terminplanar og eksamensdatoar vert tilgjengeleggjorte så tidleg som mogleg. Arbeide for å opprette obligatoriske oppfølgingskurs i pedagogikk, didaktikk og bruk av teknologiske hjelpemidlar for tilsette i undervisningsstillingar. Arbeide for at «sei-ifrå»-systemet er brukarvenleg og lett tilgjengeleg. Arbeide for at Høgskulen bidreg til ei berekraftig utvikling av samfunnet. Arbeide for at Høgskulen lagar klimarekneskap, og miljøfyrtårnsertifiserer alle campus. Arbeide for å innføre eit meriteringssystem for framifrå undervisarar. Nasjonalt Studenttinget skal: Delta i NSO sine nasjonale kampanjar med relevans for arbeidet lokalt. Engasjera seg nasjonalt i prosjekt og kampanjar som fremjar studentsolidaritet. Side 31 av 54

32 Arbeidsutvalgets endringsforslag til Handlingsplan Handlingsplan 2017, Studenttinget på Vestlandet Studenttinget på Vestlandet (STVL) skal ivareta dei overordna ansvars- og arbeidsområder som dei tidligere studentparlamenta ivaretok. Studentdemokratiet Studenttinget skal: Profilere studentdemokratiet i medier, gjennom aktivitet og arrangement, både på norsk og engelsk. Utarbeide ein helhetleg kommunikasjonsplan for profilering og rekruttering. Arbeide for auka engasjement rundt verv ved å drive oppsøkjande og oppmuntrande rekruttering. Opprette ei kursgruppe og utarbeide ein helhetleg kurs- og seminarplan for opplæring av tillitsvalte i demokratiet. Leggje til rette for fora for informasjons- og kompetansedeling på tvers. Arbeide for å ha minst ett kontor per campus for studenttinget. Internt på Høgskulen Studenttinget skal: Arbeide for at alle studentar har ein døgnåpen lesesal tilgjengeleg alle dager i semesteret. Aktivt drive oppfølgjing av det nye kvalitetssystemet og sørgje for ein gjennomgang av rutiner knytta til fagutval, sensorrettleiing og begrunna vurderingsform. Arbeide for auka studentaktiv forsking og at ein større del av forskninga ved institusjonen kjem grunnutdanningane til gode. Arbeide for betre tilretteleggjing av individuelle utvekslingsavtalar. Sjå til at alle praksisrelaterte ekstrakostnadar for studentar vert dekka av HVL. Arbeide for at fleire utdanningar skal ha moglegheit for praksisordningar. Sjå til at det er gode rutinar for gjennomføring, evaluering og erfaringsutveksling rundt praksis. Arbeide for å innføre prøveundervisning med studentdeltaking for alle tilsette som skal undervise. Arbeide for forutsigbarheit for studentane i studieløpet der pensumlister, timeplanar, terminplanar og eksamensdatoar vert tilgjengeliggjorte innan fristar sett av ST. Sjå til at studiekvaliteten ikkje vert svekka i form av tilgang på fagpersonell, rettleiing, undervisningstimar, praksis eller romtilgang som følgje av fusjon. Arbeide for å opprette obligatoriske oppfølgingskurs i pedagogikk, didaktikk og bruk av teknologiske hjelpemidler for ansatte i undervisningsstillingar. Arbeide for at studentane får eit "sei ifrå"-system, der avvik og behov kan meldast. Arbeide for at Høgskulen bidreg til ei berekraftig utvikling av samfunnet. Arbeide for at Høgskulen lagar klimarekneskap, og miljøfyrtårnsertifiserer alle campus. Arbeide for å innføre eit meriteringssystem for framifrå undervisarar. Nasjonalt Studenttinget skal: Delta i NSO sine nasjonale kampanjar med relevans for arbeidet lokalt. Engasjera seg nasjonalt i prosjekt og kampanjar som fremjar studentsolidaritet. *Tilleggsforslag markert i rødt Side 32 av 54

33 Vedlegg 9 Samarbeidsavtale Avtale mellom Høgskulen på Vestlandet og Studenttinget på Vestlandet 1. Hjemmel I henhold til Lov om universiteter og høyskoler 4-1 (3) skal «Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan». 2. Formål og gyldighetsområde Denne avtalen omhandler studentdemokratiet og studentorganisasjoner jf. punkt 3, og plikter og retter partene har, samt økonomiske rammebetingelser for studentdemokratiet og krav til disse. 3. Definisjoner Studentdemokratiet forstås i denne avtalen som: Studenttinget (institusjonsnivå) inkludert regionale råd (nærregion) og studentrådene (studiested/fakultet). Studenttinget: Øverste studentorganet ved høgskolen. Studentråd: Studentorgan på fakultets- og/eller campus-nivå. Arbeidsutvalget: Et utvalg av frikjøpte personer. Tillitsvalgte: Tillitspersoner i klasse. Studentorganisasjoner: Selvstendige organisasjoner uavhengig av studentdemokratiet. Linjeforeninger: Arbeider med faglig og sosial trivsel i studentmiljøet (studiested eller studium). Interesseorganisasjoner: Arbeider med faglig og sosial trivsel innenfor et bestemt fagområde eller studentgruppe. Fagorganisasjoner: Lokallag av nasjonale interesseorganisasjoner. 4. Fristasjon og andre ytelser Studentdemokratiet disponerer egne kontorarealer med tilfredsstillende fysiske rammer og digital infrastruktur ved de fem studiestedene, samt tilgang til høgskolens nettverk og IT-støtte. Studentdemokratiet har fri kopiering og frankering tilknyttet kontorarealene. Side 33 av 54