Takk for at jeg fikk dra til Island

Transkript

1 Takk for at jeg fikk dra til Island Min koffert var pakket og klar til avgang torsdag 6/7-17, og det var jeg og. Sommerfuglene vokste i magen og spenningen økte hver gang tvskjermen i flyet viste bilder av det motoriserte kjøretøyet stadig nærmere destinasjonen. Flyreisen varte i drøye to og en halv time, men føltes uendelig lang. Himmelen over Reykjavik var nokså mørk. Vanndråpene på flyruten gjorde det utydelig å se de lava fylte områdene rundt flyplassen i det vi landet. At det som så ut som merkelige steiner for meg, var lava, forstod jeg egentlig ikke før min vertsmor fortalte det i bilen på vei til Mosfellsbær. Mosfellsbær var bostedet til mine vertsforeldre og lå like ved Reykjavik. De bodde i et stelt og koselig rekkehus med en liten hage og parkeringsplass nok til både campingvogn og bil. Jeg fikk et tydelig inntrykk av at camping var noe de likte veldig godt. Camping ble også brukt til å samle hele deres familie om sommeren, og de var mange! De hadde en gammel familiegård som nå var solgt. Likevel var det en liten del av gården hvor det sto flere hytter og campingvogner som fortsatt var eid av familien. Det var utrolig koselig og virket nesten som en liten landsby da vi gikk rundt. Kun bebodd av mine vertsforelders familie.

2 Min vertsmor het Hrund Hjaltadottir og min vertsfar het Gudmundur Gunnarsson. De var både foreldre og besteforeldre. Flere av deres barnebarn var på min alder og jeg fikk møte to av de. Aleksander som hadde bodd hele sitt liv i Norge kom på besøk første helgen jeg var på Island. Han skulle i et bryllup og bodde derfor hos sine besteforeldre. Dagbjort derimot hadde bodd store deler av sitt liv i Sverige, men hadde nå flyttet til Island for å drive profesjonelt med Islandshester. Jeg var så heldig å få lov til å være med henne å ri. Selv driver jeg en del med hest, men det var noe helt annet å ri på islandshester. Som dere sikkert nå har skjønt ble det brukt mange nordiske språk på kryss og tvers. Det gikk i både norsk, svensk og islandsk. I tillegg ble også dansk og engelsk brukt etter hvert. Dette var fordi søsteren til min vertsfar var vertsmor til ei dansk jente, i tillegg til at et av deres vennepar var vertsforeldre til en gutt fra Belgia og en gutt fra Nederland. I løpet av uken var vi sammen flere ganger, særlig Anok fra Danmark og jeg. Vi satt alle pris på dette fordi ingen av de tre familiene hadde barn boende

3 hjemme. Blant annet var vi alle sammen da vi gikk en tur rundt i Reykjavik. På denne turen gikk vi også opp i kirketårnet til Hallgrimskirkja hvor vi fikk en nydelig utsikt over store deler av byen. Vi var også sammen da vi kjørte ruten som blir kalt The Golden Circel. På denne turen besøkte vi Gullfoss som er en veldig kjent foss og turistattraksjon. Som nordmann kan jeg kanskje si at fossen var det minst interessante, mens det kuleste var Geysiren. En geysir skyter opp en mengde med vann rett opp i luften med kun få minutters mellomrom. Videre var vi i en Nationalpark der du kan se jordplatene Island ligger på sakte flytte seg vekk fra hverandre. De går to centimeter fra hverandre hvert år. Parken har også en stor historisk bakgrunn i forbindelse med at det er plasseringen av det eldste parlamentet i verden. Sist, men ikke minst besøkte Anok og jeg Den Blå Lagune. Da vi skulle kjøpe billetter var det egentlig fult, men fordi en i ledelsen var medlem av Lions fikk vi likevel komme inn. I det vi åpnet døren til bilen kjente vi en tydelig lukt av råtne egg. Det var svovelet fra de varme kildene som luktet. Heldigvis forsvant lukten mer eller mindre da vi gikk inn til Den Blå Lagune. Inne på område krydde det av folk både i vannet, ved solsengene, ved baren som stod i vannet og ved et område du kunne få ansiktsmaske. Likevel var vi enige om at det var en fantastisk opplevelse og vi forstod godt hvorfor det var så mange besøkende. Selv om det var disse dagene som var mest interessante var det også godt å ha noen rolige dager. Ta en kaffe, gå på kino, gå på et kjøpesenter eller besøke badeland ble gjentatt og var veldig hyggelig. Store

4 kjøpesenter var rimelig nytt og noe de var ganske begeistret over. Badeland derimot var, merkelig nok for meg, veldig normalt. I tillegg var de fleste anleggene utendørs, men vannet var alltid varmt. Etter syv interessante, hyggelige og ikke minst minnefulle dager kom dagen hvor jeg skulle dra på camp. En camp sammen med elleve andre ungdommer fra Europa. Bussturen fra Reykjavik til Olavsvik tok rundt fem timer i alt med kjøring, stopp og busskifter. Lokalet som vi nå skulle bo i var en skole. Det var gjort klart et gutterom med fire senger og et jenterom med åtte senger. Etter første natta kunne de fleste være enige om at sengene var relativt vonde. Men funnet av en haug madrasser inne på skolen gjorde de resterende tretten nettene mye bedre. Den første kvelden på skolen var det kun litt praktisk informasjon og hilsning før vi gikk til sengs. De neste dagene derimot bestod av fullt program. Siden vi kun var tolv personer ble vi som regel kjørt i tre biler til de ulike destinasjonene. Det ble kommentert av flere ungdomsutvekslere at sjåførene aldri var de samme. Vi syntes det var koselig at så mange ville hjelpe til. Dessuten var alle hyggelige og prøvde så godt de kunne å kommunisere med oss, selv om språket ble vanskelig for noen. Det første vi gjorde var å besøke et fiskefaktori. Her ble vi vist rundt i de ulike stasjonene hvor fisken ble håndtert. Vi fikk også høre om fiskeindustrien og hvordan den hadde utviklet seg på Island. I tillegg fikk vi et innblikk i hvordan og hvor mye fisk som ble eksportert fra Island til blant annet Belgia. Senere samme uken ble vi også tatt med ut på havet i en stor fiskebåt hvor vi fikk lov til å være med og fiske. Denne båten leverte fisk til et annet fiskefaktori som vi også besøkte. I alt ble det altså fire dager som inneholdt mye fisk. Likevel var de alle ulike, særlig den siste dagen. Denne dagen handlet det mest om fisk som nyttevare Hai- tenner

5 for Island gjennom historien. Blant annet besøkte vi da et fiskemuseum og et haimuseum. På haimuseet fikk vi i tillegg tilbud om å smake på hai. Smaken var nokså enestående, men god var den ikke. Å gå i lavatuneller under jorden synes jeg var det kuleste vi gjorde. I begynnelsen av uke to var vi så heldige å få guidet tur ned i en stor lavatunell. Tunellen var helt mørk, så ved hjelp av lommelyktene vi fikk utdelt så vi hvordan lavaen hadde beveget seg og etter hvert størknet. Det var mønsteret og ulikhetene på veggene som avslørte dette. Vår guide fortalte også et par skrekkhistorier fra før i tiden, hvor flere husdyr hadde ramlet ned i tunellgangene og aldri Veien ned til lavatunellen kommet opp igjen. Blant annet var det et eksempel på dette i tunellen vi var i. Det lå nemlig et gammelt skjelett av en sau i lavatunellen. Bøndene i dag er mer oppmerksomme på problemet enn tidligere, og unngår derfor beiting for husdyr på områdene de vet det er lavatuneller. Guiden på denne turen og hans kjæreste pluss et ungt kjærestepar til var de som passet på oss under oppholdet på skolen. De var veldig morsomme og hyggelige, i tillegg til at de alltid satt fram en god frokost hver morgen. Lunsj og middag derimot ble spist på forskjellige steder hver dag. Måltidene var også på de merkeligste stedene der du kanskje minst forventet de. For eksempel fikk vi en lekker middag midt i skogen og en lunsj på en isbre. Selv om jeg kommer fra Norge hadde jeg aldri vært på en isbre før, men syntes dette var en unik opplevelse. Før vi skulle opp på breen fikk vi utdelt tilpasset utstyr som støvler og pigger til å ha under støvlene. Vi

6 lånte også noen ekstra varme klær, men etter kun kort tid på breen skjønte vi at det ble for varmt. Det var litt overaskende, spesielt var Maria fra Spania overasket. Opp til isbreen kjørte vi en minibuss før vi måtte bytte kjøretøy til en beltevognliknende kasse på grunn av is og snø. Vi satt nokså trangt, men utsikten over breen var fantastisk. Da vi omsider kom fram var det tid for å spasere videre opp. Det var ganske tungt å gå og jeg tror alle var like glade hver gang guiden stoppet for å forklare om sprekkene og snøen på breen. Blant annet fikk vi høre at unormalt lite snø hadde smeltet i år. Turen på isbreen og turen i lavatunellen var helt klart de opplevelsene alle var mest begeistret over. Gå turene på landeveiene, rundt fjell, opp fjell, mot vulkaner og langs havet derimot var de turene vi fikk best kontakt med hverandre og lærte hverandre å kjenne. Siden vi kun var tolv tørr jeg å på stå at det var lett å bli kjent med alle, og de fleste ble gode venner. Det var også morsomt å se at personer med så store motsetninger kunne bli så gode venner. For vi kunne alle være enige om at ingen av oss var like. Danmark, Nederland, Belgia, Ungarn, Spania, Finland, Tyskland, Østeriket, Litauen, Italia, Tyrkia og Norge var landene vi representerte på

7 campen. Selv fikk jeg mest kontakt med Anok fra Danmark, Cedrik fra Belgia, Bart fra Nederland og Dora fra Ungarn. I dag holder vi fortsatt kontakten og er veldig takknemlige for alt vi har opplevd og fått være med på. Takknemlig for alle de flotte og snille menneskene vi har møtt. Takknemlig for den fantastiske naturen vi opplevde. Og selvfølgelig takknemlig for alt dere i Lions har gjort for at denne turen ble så bra! - Nora Brustad