Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av jernmalm til sjø og støy i anleggsperioden i Digernessundet - Technip Norge AS

Transkript

1 Saksbehandler, telefon Magne Nesse, Vår dato Deres dato Vår referanse 2016/ Deres referanse Technip Norge AS Postboks Lysaker Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av jernmalm til sjø og støy i anleggsperioden i Digernessundet - Technip Norge AS Fylkesmannen i Hordaland gir Technip Norge AS tillatelse til utslipp av inntil 5,4 tonn / 1 m 3 jernmalm til sjø og støy under anleggsperioden ved klargjøring av skroget til Aasta Hansteen plattformen i Digernessundet. Tiltaket er planlagt gjennomført i perioden fra slutten av juli 2017 til medio oktober Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Vilkår for tillatelsen er gitt i vedlegg som følger tillatelsen. Vi viser til søknad fra Technip Norge AS om tillatelse etter forurensningsloven datert 22. desember 2016 om utslipp av jernmalm og søknad om støyende aktiviteter datert 27. februar Vi viser også til Technip Norges AS sine tilsvar til høringsuttalelser datert 27. februar 2017 (jernmalm) og datert 28. april 2017 (støy). Søknadens innhold Statoil skal montere en gassplattform i Digernessundet i Stord kommune. Plattformtypen kalles SPAR og skal etter montering, ca. 1. april 2018, slepes til Aasta Hansteen feltet på Vøringplatået i Nordland. Statoil har inngått kontrakt med Technip Norge AS om klargjøring av understellet/skroget til plattformen og Technip Norge AS står som søker om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp fra dette tiltaket. Technips del av prosjektet er antatt å vare fra slutten av juli 2017 til midten av oktober Det er søkt om utslipp av jernmalm til sjø og støyende aktiviteter. Når understellet er klargjort skal Kværner Stord AS montere plattformens overbygg til understellet, et tiltak som har antatt varighet fra midten av oktober 2017 til april Kværner Stord delen av prosjektet har tillatelse etter forurensningsloven for midlertidig utslipp av avløpsvann fra arbeidere i boligseksjonen under klargjøring, gitt av Fylkesmannen 2. desember Søknad om tillatelse for støy i anleggsperioden blir sendt på høring i april/mai 2017, når Fylkesmannen mottar dokumentasjon fra Kværner Stord AS. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Utslipp av jernmalm Det er søkt om utslipp til sjø av inntil 5,4 tonn / 1,1 m 3 finpartikulært mineralsk materiale av stoffet Magnetite Hematite. Utsleppet vil være en engangshendelse og vil skje over seks dager (døgnkontinuerlig) med planlagt gjennomføring i august og september Understellet eller skroget til plattformen (ca. 200 meter langt med diameter på ca. 50 meter) blir fraktet til monteringsstedet i Digernessundet flytende i vertikal posisjon med ballasttanker fylt med sjøvann. Skroget blir oppankret. I et bulkskip, oppankret ved skroget, blir tonn ballast/ jernmalm blandet med sjøvatn og pumpet i pumpeledning. Pumpeledningen går via sjø, over en arbeidslekter og inn i skroget ned til nedre ballasttank. Sjøvann i nedre ballasttank vil bli fortrengt og tar med seg ca. 5,4 tonn finpartikulær jernmalm som blir sluppet ut ca. 160 meter under havoverflaten (se figur 2 og 3). Figur 2- skisse av skroget Figur 3 bulkskip med jernmalm-pumpeledning til skroget Miljørisikovurdering og spredningsanalyse Jernmalmen, Magnetite Hematite, utgjør ifølge sikkerhetsdatablad ikke noen risiko for marine organismer. Malmen oppløses ikke i vann, er ikke giftig, vil ikke bli nedbrutt eller være bioakkumulerende. Det som kan utgjøre en risiko er høye konsentrasjoner av partikler som spres ned fra utslippsstedet 160 meter under skroget og ned mot sjøbunn på ca. 250 meter. Partiklene vil dekke til sjøbunnen og de marine organismene som lever der. Partikkelutsleppet kan også medføre negative konsekvenser for andre brukerinteresser i nærheten. 2

3 Statoil har utarbeidet en miljørisikoanalyse for utslippet, basert på en spredningsanalyse 1 utført av DNV GL AS. Spredningsanalysen har lagt til grunn utslipp av 6,5 tonn jernmalm (+ 20 % usikkerhet) og at utslippet skjer over fire dager, og ikke seks dager som planlagt. Dette medfører at beregningene er mer konservative. Brukerinteresser som utslippet kan påvirke, basert på registreringer i offentlige databaser og uttalelser fra høringsinstanser, er et korallrev som ligger ca. 900 meter i nordvestlig retning og et sjøvassinntak for berggylteoppdrett som ligg ca meter i østlig retning fra utslippsstedet. Det er ikke fiskeinteresser i området som er registrert i Fiskeridirektoratets kartløsning. Spredningsanalysen konkluderer med at sannsynlig partikkelkonsentrasjon ved vanninntaket og sannsynlig tykkelse av partikler på havbunnen ved korallrevet ikke representerer noen risiko. Maksimal partikkeltykkelse sedimentert på bunnen som følge av utslippet er beregnet til 0,03 mm og det er forventet langt unna korallrevet. I korallrev-risikometodikk benyttet i Nordsjøen for å vurdere utslipp av borekaks, er en partikkelsedimentering på korallrev i størrelsesorden 0,1-1 mm karakterisert til å gi ubetydelig konsekvens. Grensen for betydelig negativ påvirkning ("significant") er 3-10 mm og vesentlig negativ påvirkning ("considerable") er > 10 mm. Høyeste modellerte konsentrasjon av partikler fra utslippet ved vanninntak for berggylteoppdrett er < 0,06 mg/liter. Det er lagt til grunn at konsentrasjoner < 5 mg/l ikke vil ha skadelige effekter på fiskeegg og larver. Høyeste modellerte partikkelkonsentrasjon utgjør 1 % av laveste effektgrense for egg og larver. På kartet nedenfor er det vist planlagt posisjon for skroget (grønn prikk). Utslippssted for finpartikulært jernmalm vil være under og rundt dette punktet. Dyp på stedet er ca. 250 meter. Rød prikk er vanninntaket og gul prikk er korallrevet. Sannsynlig område som vert tildekket av partikler er vist med grå flate. Tykkelse på sjøbunnen av jernmalm er beregnet til i hovedsak i intervall mellom 0,001-0,005 mm, med maksimal tykkelse på 0,03 mm. Figur 4 Spredningskart akkumulert på sjøbunnen DNV GL AS Spredningsanalyser av partikkelutslipp i Digernessundet. DNV.GL, Rapportnr , 20. desember

4 Støy Forventet støy fra tiltaket (juli oktober 2017) er dokumentert 2 av SINUS AS. Forventet støy er basert på antatt lydeffektnivå fra de ulike støykildene og støy ved omkringliggende boliger er beregnet etter nordisk beregningsmetode for industristøy. Støygrenser for aktiviteten er av Sinus hentet fra støyretningslinjen T-1442/2016 for havner og terminaler. Støygrensene er angitt som ekvivalentnivå L den 58 db for arbeid på dag og kveldstid og ekvivalentnivå L night 48 db for arbeid på natt (kl ), samt maksimalstøy grense natt på L AFmax 60 db. Støygrensene for dag og kveldstid er de samme for hverdager og helg. Arbeidsprosessene som forårsaker støy er delt i to kategorier: Installasjon av kjettinger Installasjon av kjettinger er den mest støyende arbeidsoperasjonen. Det er 17 ankerkjettinger som skal løftes fra båter og inn i kjettingkasser på skroget. Installasjon av ankerkjetting er opplyst å ta 12 timer pr. kjetting og totalt 17 dager for 17 kjettinger. Den delen av kjetting installasjonen som er støyende, er antatt å vare inntil fire timer av de 12 timene hele installeringen tar. Støyberegningene viser at hvis dette arbeidet foregår på natt vil støygrensene overskrides, både ekvivalent- og maksgrenser. Støygrensene overskrides ikke på dag og kveldstid. Generelle byggeaktiviteter De generelle byggeaktivitetene er overflatebehandling av metall, sveising og løfteoperasjoner fra skip til skrog. Støyberegningene for de generelle byggeaktivitetene er basert på at det skal monteres en tre meter høy og tett vindskjerm rundt skroget, noe som gir støyreduksjon i beregningene. Støyberegningene viser at støy fra de generelle byggeaktivitetene kan skje hele døgnet uten at støygrensene overskrides. Men Sinus opplyser at støy fra de dominerende kildene (kranbåtene) er usikre, og mener at dersom det legges opp til arbeid på natt så må det gjennomføres målinger av de aktuelle kranbåtene som skal benyttes for å være sikker på at støygrensene på natt overholdes. Berørt bebyggelse vil være boliger på Apalhaugen og Vombaneset/Grindevika ca. 600 meter nord for tiltaksområdet og boliger på Føynetangen/Nordavika ca meter vest for tiltaksområdet på Føyno. Høring Søknaden ble sendt på høring til kommunelege, planmyndighet, kulturminnemyndighet, fiskerimyndighet, havnemyndighet, fiskarlag og Marine Harvest (berggyltoppdretter). Søknadens dokumenter ble lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside. Fylkesmannen mottok seks uttalelser. Kystverket vest (10. februar 2017) viser til at Kystverket vil behandle søknad om tiltaket etter havne- og farvannsloven. Fiskarlaget vest (13. februar 2017) kjenner ikke til registrerte fiskeriinteresser i omsøkt område. Fiskarlaget viser til sin holdning til utslipp av jernmalm til sjø, uttrykt i en høringsuttalelse gitt til et tilsvarende tiltak (uttale til Hywind prosjektet datert 19. januar 2 Aasta Hansteen støy fra bygge- og ferdigstillingsaktiviteter, Digernessundet. Sinus AS 14. februar

5 2017) der Fiskarlaget mener at da de ikke kjenner til ev. konsekvenser av jernmalmutslipp så er det viktig at prosjektet blir fulgt opp med overvåking, samt at det er utarbeidet en beredskapsplan for tiltaket. Fiskeridirektoratet region vest (2. februar 2017) viser til at det i området er det fiskeplasser for aktive og passive redskap, samt låssettingsplasser. Direktoratet konkluderer med at siden utslippet er begrenset til seks dager, så vil ikke dette skape konflikter vs. fiskeriinteresser. Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum (25. januar 2017) kjenner ikke til marine kulturminner som kan bli påvirket av tiltaket. Museet viser til den generelle plikt etter kulturminneloven om øyeblikkelig stans i arbeid og varsling av kulturminnemyndighet dersom skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner observeres. Stord kommune ved avdeling for regulering, byggesak og oppmåling (20. februar 2017) viser til at Digernessundet er avsatt til "opplagshavn for oljerelaterte aktiviteter" i kommuneplanens arealdel. Tilstøtende landarealer langs Digernessundet er regulert til byggeområde for industri i reguleringsplan for Digernessundet fra 2. oktober 1979, med hensikt å "etablere landfeste, signalordninger og andre installasjoner som er nødvendige for operasjoner med flytende konstruksjoner i Digernessundet". Kommunen ga 20. januar 2017 tillatelse etter plan- og bygningsloven 21-4 for tiltaket. Stord kommune ved kommunelegen (11. april 2017) viser til kjente helseeffekter av industristøy og sier at Fylkesmannen ikke bør tillate montering av ankerkjettinger eller generelle løfteaktiviteter på natt eller i helger. Det må etableres varslingsrutiner om støyende aktiviteter og må det likevel arbeides på natt må de berørte få tilbud om alternativt overnattingssted i de periodene. Kommunelegen mener at støyen må vurderes opp mot grenseverdier for impulslyd, som er 5 db lavere enn det som er satt som grenser i Sinus sin rapport. Technip Norge AS kommentarer til uttalelsene om jernmalm (27.februar 2017): Søknad om tillatelse etter havne- og farvannsloven for bruk av lokasjoner og slep mellom lokasjoner ble sendt Kystverket 14. februar Beredskapsplan som inkluderer ivaretakelse av uønskede utslipp skal utarbeides Operasjonen, pumping av ballast (jernmalm), vil pågå døgnkontinuerlig. Det vil bli visuell overvåking under hele operasjonen. Ballasten vil pumpes med lav volumstrøm. Det er mulig å stoppe pumping ved eventuell lekkasje umiddelbart og begrense forurensning. Technip Norge AS vil kontrollere leverandør av utstyr, fartøy og personell som gjennomfører ballast operasjonen. Alle ankere vil bli fjernet når Aasta Hansteen er tauet vekk i Technip Norge AS kommentarer til uttalelsene om støy (28.april 2017) Technip Norge AS har fått SINUS til å gjøre de akustiske vurderingene av kommunelegens uttalelse. Støygrensene som er lagt til grunn, "Havner og terminaler, T-1442/ ", har ikke skjerpede støygrenser for arbeid i helger. Støygrensene er ikke lempeligere enn det som gjelder for andre typer støykilder, f.eks. vegtrafikkstøy. 3 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016), tabell 3. Klima og miljødepartementet. 5

6 Alle forhold av betydning som kan påvirke lydutbredelse er inkludert i støyberegningene f.eks. refleksjoner og beregningsmetoden regner medvind i alle retninger. Erfaringsmessig gir beregningene 1-2 db høyere nivå enn målt. Kriteriene i T-1442/2016 for impulslyd er ikke oppfylt for de støyende aktivitetene for tiltaket og det er ikke krav til 5 db skjerping av støygrensene. De høyeste støynivåene vil oppstå i forbindelse med installasjon av 17 ankerkjettinger og innenfor fire timer av de 12 timene hver kjetting installasjon er beregnet å vare. Disse fire timene vil ikke foregå på natt. Lydnivåene ved mest støyutsatte boliger vil ikke være så høyt at innendørs lydnivå i disse boligene på natt vil overskride lydnivå som medfører fare for vekking (30 dba), selv når de mest støyende aktivitetene er medregnet ("worst case" beregning). Støyen er dermed ikke av en slik art at alternativ overnatting trenger vurderes Det skal etableres gode varslingsrutiner til beboerne i området om støyende aktiviteter. Begrunnelse for tillatelsen Rettslig grunnlag Etter forurensningsloven 7 må ingen sette i verk noe som kan medføre forurensning uten at det er lovlig etter unntaksbestemmelsene i lovens 8 eller at tiltaket har en tillatelse etter lovens 11. Midlertidig anleggsarbeid er lovlig uten tillatelse når forurensningen fra anleggsarbeidet er vanlig, jf. forurensningsloven 8 første ledd nr. 3. Fylkesmannen har vurdert at utslipp av inntil 5,4 tonn jernmalm til sjø ikke faller inn under begrepet vanlig forurensning og besluttet at tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven 11. Støy fra midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet reguleres normalt gjennom bestemmelser gitt gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven (tillatelser, reguleringsplaner og/eller kommuneplanens arealdel). I denne saken har ikke Stord kommune vedtatt bestemmelser om støy, hverken i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplanen for Digernessundet. Det er derfor hensiktsmessig at Fylkesmannen tar inn vilkår om støy for tiltaket i tillatelsen etter forurensningsloven. Fylkesmannen er delegert myndighet for støy fra virksomheter, jf. pkt. 2.4 i delegeringsrundskriv T-3/12 fra Klima- og miljødepartementet. Fylkesmannen har vurdert de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11 femte ledd. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 og krav i vannforskriften er lagt til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelsen etter forurensningsloven Avgrensing mot annet lovverk Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse etter forurensningsloven 11 dersom dette er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven. Høringsuttalelsen fra Stord kommune ved Etat for regulering, byggesak og oppmåling sier at tiltaket ikke er i strid med gjeldende planer. Området er regulert til formålet gjennom egen reguleringsplan og området er avsatt til "oljerelaterte aktiviteter" i kommuneplanens arealdel. Det må innhentes tillatelse etter havne- og farvannsloven fra Kystverket. 6

7 Fylkesmannens vurdering av søknaden Forutsetningen for risikovurderingen, evt. oppdatering Mengde jernmalm som forventes blir sluppet til sjø er basert på beregninger. Det er beregnet at det er sannsynlig at inntil 5,4 tonn jernmalm, av de tonn jernmalm som skal fylles inn i softtanken (ballasttanken), vil følge med fortrengt sjøvann ut av ballasttanken. Denne beregningen er bl.a. basert på partikkelstørrelsesfordelingen 4 til jernmalmen. Det er de minste og letteste partiklene som vil havne i sjøen. Er det mer finstoff i den jernmalmen som benyttes til ballast vil mer finstoff havne i sjøen, når volumstrømmen (pumpehastighet) inn i softtanken og softtankens overflateareal er fast. Reduseres pumpehastigheten kan utslipp av jernmalm reduseres. Technip Norge AS må få dokumentert partikkelstørrelsesfordeling for den jernmalmen som anskaffes for prosjektet. Beregning av risiko må oppdateres i henhold til den partikkelstørrelsesfordelingen som er i en batch som skal benyttes, dersom partikkelstørrelsesfordelingen avviker fra den som ligger til grunn for risikovurderingen Om jernmalmen Fylkesmannen legger til grunn informasjon gitt i sikkerhetsdatablad for jernmalmen som sier at stoffet ikke klassifiseres som miljøskadelig. Magnetite Hematite inneholder bundne metaller, hovedsakelig jern, men også mindre mengder silisium, kalsium, aluminium, fosfor og svovel. Ingen av disse metallene er blant de nasjonalt prioriterte miljøgiftene, prioriterte stoff angitt i vannforskriften, eller nasjonalt utvalgt vannregionspesifikke stoff, jf. Miljødirektoratets veileder 5 M-608/2016. Forurensningseffekter fra utslippet vurderes som et utslipp av uorganiske partikler som ikke er giftig, vannløselig eller bioakkumulerende. Om risiko forbundet med partikkelutslipp Spredningsanalysen er gjort spesifikt mot ett korallrev og inntaksledning for oppdrett, som er plukket ut som de mest sårbare interessene som kan påvirkes. Fylkesmannen finner at de effektgrenser som DNV GL AS har lagt til grunn for å sammenligne beregningsresultatene opp mot, er basert på vitenskapelige undersøkelser og er lagt til grunn av miljøforvaltningen i tilsvarende saker. Ut fra spredningsanalysen legger Fylkesmannen til grunn at utslippet av jernmalm ikke utgjør noen risiko for korallrev og inntaksledning for oppdrettsanlegg. Utslippet vil medføre økt partikkelkonsentrasjon i vannsøylen over en ukes tid. Utslippet av inntil kg jernmalm vil skje døgnkontinuerlig over seks dager. Vannsøylen under skroget, vil på 160 meters dyp tilføres ca kg jernmalm pr. time, som vil sedimentere mot sjøbunnen påvirket av vannstrøm. Forventet konsentrasjon av partikler i vannet er ikke oppgitt. Sannsynlig retning på partikkelskyen er vist i spredningsanalysen å være mot sør, sørvest, jf. figur 4. I følge Fiskeridirektoratets kartdatabase er det ingen registrerte fiskeområder innenfor sannsynlig påvirket område. Nærmeste registrerte fiskefelt, er et felt for aktive redskaper, ca. 1,4 km før for utslippsstedet og ca. 800 meter sør for påvirket område. Utslippet skjer på 160 meters dyp og vil dermed ikke skje i den mest biologisk aktive delen av vannsøylen. Forskning 6 viser at man forventer at fisk svømmer vekk fra partikkelskyer med forhøyede konsentrasjoner, samt at bunnlevende fisk har høyere toleranse for løste partikler i 4 Vedlegg 2 partikkelstørrelsesfordeling. Miljørisikovurderinger for ballastering av jernmalm i Digernessundet. Statoil 21. desember Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/2016. Miljødirektoratet 6 Marinbiologisk tilleggsundersøkelse i Førdefjorden, pkt DNV-GL AS Rapport

8 vann. Fylkesmannen vurderer at det er liten risiko for at denne tidsavgrensede partikkelskyen i vannsøylen vil ha noen negativ effekt for marine organismer. Utslippet vil medføre nedlamming av sjøbunnen. Arealet som forventes mest nedslammet er vist i figur 4. Areal sjøbunn er ikke oppgitt, men anslås av Fylkesmannen til å være < 100 daa. I følge spredningsanalysen er det forventet en partikkelavsetning på hovedparten av påvirka sjøbunn på mellom 0,001-0,005 mm, og et mindre areal med maksimal tykkelse på 0,03 mm. Klima- og miljødepartementet la til grunn en effektgrense for nedslamming av partikler på 3 mm per år for tillatelsen 7 i Førdefjorden, for påvirkning av sjøbunn utenfor sjødeponiområdet. Erfaringer fra pågående utslipp 8 viser at sedimenteringshastigheter av partikler på < 6 mm per år ikke gir målbare endringer i biodiversitet av bunnfauna. Beregnet maksimal tykkelse på nedslammet sjøbunn er vesentlig lavere enn de effektgrenser miljøforvaltningen har lagt til grunn for permanente utslipp av partikler. Og dette er et engangsutslipp. Fylkesmannen vurderer at det er liten risiko for at nedslamming av sjøbunn vil ha noen negativ effekt for marine organismer. Vannforskriften Tiltaket skal gjennomføres i vannforekomsten Bømlafjorden i vassområde Sunnhordaland. I følge Vann-nett har vannforekomsten en antatt svært god økologisk tilstand og den kjemiske tilstanden er ikke definert fordi det mangler informasjon. Fylkesmannen mener at omsøkt utslipp av inntil 5,4 tonn jernmalm ikke vil påvirke den økologiske tilstanden eller kjemiske tilstanden på en slik måte at miljømålene for vannforekomsten ikke nås, jf. vurderingene ovenfor. Naturmangfold Søk i databasen Naturbase og Artsdatabanken 18. april 2017 ga ingen treff av utvalgte naturtyper, verneområder eller prioriterte arter i nærheten av tiltaksområdet eller innenfor sannsynlig påvirket areal, jf. figur 4. De nærmeste registreringer er forekomster av svartbak på Frøyna (trua art) og sjøområdet rundt Otterøya som har registrert større tareskogforekomster (viktig naturtype). Fylkesmannen vurderer ikke at det er noen risiko for at tiltaket vil ha noen effekt på fugl eller tareskogen pga. avstand mellom utslipp og tareskogforekomsten. Støy Fylkesmannen legger støygrenser for havner og terminaler til grunn for tiltaket. Støygrensene er valgt fordi sjøområdet som arbeidet skal foregå i er av Stord kommune avsatt til opplagshavn i kommuneplanens arealdel, samt at landområdene rundt Digernessundet er regulert til landfaste installasjoner som er nødvendige for operasjoner for flytende konstruksjoner i Digernessundet. SINUS har på vegne av Technip Norge AS beregnet forventet støy fra tiltaket. Sammenlignet med grenseverdiene kan det forventes overskridelse av støygrensene for noen boliger dersom den mest støyende arbeidsprosessen gjennomføres på natt. Den mest støyende arbeidsprosessen er beskrevet til å være ca. 4 timer daglig over 17 dager, der ankerkjetting trekkes inn i plattformens kjettingkasse med en vinsj. I følge Technip Norge AS er denne prosessen planlagt gjennomført på dagtid. Technip Norge AS ønsker å ha mulighet i tillatelsen til å støye mer enn grenseverdiene på natt som en sikkerhet, dersom det oppstår 7 Nordic Mining ASA tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet. Klima- og miljødepartementet. 5. juni Marinbiologisk tilleggsundersøkelse i Førdefjorden, pkt DNV-GL AS Rapport

9 komplikasjoner med installasjon av kjettingene. Dette er en prosess som må fullføres for hver kjetting og som ikke kan avbrytes dersom man ikke er ferdig til kl. 23 under en eller flere av de de 17 installasjonene, som følge av uventede hendelser. Fylkesmannen har forståelse for logistikken i prosjektet og at man ønsker en fleksibilitet i gjennomføringen uten at dette medfører at man "bryter loven". Samtidig er det Fylkesmannens oppgave å sette vilkår som sikrer utsatte beboere støyforhold i samsvar med statlige støygrenser. Fylkesmannen forventer at Technip Norge AS og underentreprenører gjør det som er mulig for å holde den planlagte tidsplanen for kjetting installasjon og at denne aktiviteten ikke forskyves til natt uten at det kan begrunnes i uventede hendelser. Fylkesmannen setter derfor driftstidsbegrensning for den mest støyende delen av kjetting installasjon slik at denne aktiviteten ikke kan gjennomføres på natt, med mindre det skyldes uventede hendelser. Beskrivelse av aktiviteten er gitt i Technip Norge AS sitt brev av 28. april 2017, i punkt 10 (sitat): Resterende kjetting trekkes opp til kjettingkassen ved hjelp av kjettingvinsjen om bord. Skulle det være behov for å gjøre dette arbeidet på natt, skal støyutsatte boliger umiddelbart varsles og Fylkesmannen skal også ha varsel om tid for arbeidet, årsak til den uventede hendelsen og hva som blir gjort for at den uventede hendelsen ikke gjentar seg. Fylkesmannen legger til grunn SINUS sin dokumentasjon på at lydbildet ved de mest støyende arbeidsoperasjonene ikke faller inn under definisjonen av impulslyd og at det dermed ikke er grunnlag for skjerping av grenseverdiene med 5 db. For beboerne som utsettes for økt støy langs Digernessundet så vil det være en ny og uvant støykilde som vil påvirke lydbildet ved boligene fra juli 2017 til medio oktober Det er derfor viktig med god informasjon og gode varslingsrutiner til naboene for tiltaket, og Fylkesmannen har satt krav om dette i tillatelsens vilkår. Fylkesmannen mener at Technip Norge AS har fått dokumentert forventet støy fra tiltaket gjennom en grundig støyprognose utarbeidet av SINUS, og kan basert på denne tilrettelegge arbeidet slik at beboerne i størst mulig grad skjermes for de mest støyende arbeidsprosessene om natt. Støynivået ved de mest støyutsatte boligene er på dag og kveldstid beregnet til maks L den 54 db, der all støyende aktivitet er lagt inn i beregningen, også den mest støyende aktiviteten. Det vil være lange perioder med lavere nivåer. Grenseverdien for støy på dag og kveldstid er L den 58 db. Konklusjon Både forurensningssituasjonen og naturmangfoldet er kartlagt, og kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt og kunnskapsgrunnlaget for tiltaket vurderes som tilstrekkelig, og føre-var prinsippet i 9 i naturmangfoldloven er ivaretatt ved at tiltaket er regulert med vilkår etter forurensningsloven. Vedtak Fylkesmannen gir Technip Norge AS tillatelse til utslipp av finpartikulært materiale i Digernessundet og setter vilkår for støy fra virksomheten i anleggsperioden. Tillatelsen er hjemlet i forurensningsloven 11 jf

10 Tillatelsen er gitt på spesifikke vilkår som er listet i eget vedlegg. Gebyr for saksbehandling Fylkesmannen tar gebyr for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. På bakgrunn av Fylkesmannens ressursbruk i saken, ilegger vi gebyr etter sats 3, kroner , for behandling av søknaden, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf Faktura blir sendt fra Miljødirektoratet. Se forurensningsforskriften kapittel 39 hvis dere vil lese mer om saksbehandlingsgebyret. Endring, omgjøring og ansvar Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At det er gitt tillatelse til forurensning, ekskluderer ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter, er straffbart. Rett til å klage Dere har fått tillatelse til forurensende virksomhet i Digernessundet. Hvis det likevel skulle være noe dere ønsker å klage på, inkludert vedtaket om gebyrsats kan dere klage til Miljødirektoratet, jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt dette brevet. Klagen bør være skriftlig begrunnet, og den skal sendes til Fylkesmannen i Hordaland. Med hilsen Kjell Kvingedal miljøvernsjef Magne Nesse senioringeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: Tillatelse til utslipp av finpartikulært stoff i Digernessundet Kopi med vedlegg sendt til: Stord kommune Stord kommune ved kommunelege Statoil Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Kystverket vest Fiskeridirektoratet, region vest Fiskarlaget vest 10

11 Tillatelse etter forurensningsloven Utslipp av jernmalm til sjø og støy i anleggsperioden Digernessundet Technip Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven 11 jf. 16 Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknader av 22. desember 2016 og 27. februar Tillatelsen gjelder fra dagens dato. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen Dersom dere ønsker endringer utover det som ble opplyst i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning, må dere på forhånd avklare dette skriftlig med Fylkesmannen. Fylkesmannens referanse Tillatelsesnummer Anleggsnummer T Bedriftsdata Bedrift Technip Norge AS Postadresse Postboks 400, 1327 Lysaker Kommune og fylke Stord, Hordaland Org.nummer Org.nummer (eies av) Tillatelse gitt: 2. mai 2017 Endringsnummer: Sist endret: Kjell Kvingedal miljøvernsjef Magne Nesse senioringeniør Tillatelsen er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

12 1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen 1.1 Tillatelsens omfang Tillatelsen gjelder forurensning eller fare for forurensning fra følgende aktiviteter: Utslipp av inntil 5,4 tonn finpartikulær jernmalm til sjø Støy fra midlertidig anleggsvirksomhet Utslippspunkt er angitt med følgende koordinater i søknad om tillatelse: E; N UTM32 WGS84. Tiltaket er forventet å pågå fra slutten av juli 2017 til midten av oktober Dokumenter som ligger til grunn for tillatelsen Søknad om tillatelse for utslipp jernmalm datert 22. desember 2016 Spredningsanalyser av partikkelutslipp i Digernessundet, DNV GL AS, 20. desember 2016 Miljørisikovurderinger for ballastering med jernmalm i Digernessundet, Statoil, 21. desember 2016 Søknad om støyende aktiviteter, Statoil 27. februar 2017 Aasta Hansteen støy fra bygge- og ferdigstillingsaktiviteter, Digernessundet. Sinus 14. februar Varsel om oppstart Fylkesmannen skal varsles om oppstart av arbeidet, minimum en uke før oppstart med en e-post til fmhopostmottak@fylkesmannen.no merket saksnummer 2016/ Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er også omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårene, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra tiltakene, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte grenser, plikter tiltakshaver å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke er satt grenser for i denne tillatelse Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal tiltakshaver sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. Internkontrollforskriften 5 punkt 7.

13 2.4. Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold (for eksempel vind/bølger) eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter tiltakshaver å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Tiltakshaver skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles etter vilkår Andre myndigheter Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum viser til den generelle plikt etter kulturminneloven om øyeblikkelig stans i arbeid og varsling av kulturminnemyndighet dersom skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner observeres under anleggsarbeidet. 3. Internkontroll, beredskapsplan og akutt forurensning 3.1 Internkontroll Virksomheten plikter å ha internkontroll. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven og relevante forskrifter til loven. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter alltid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan føre til forurensning og kunne redegjøre for risikoforholdene. Risikoreduserende tiltak og beredskap for å minimalisere forurensning skal iverksettes. Virksomheten plikter å påse at den som til enhver tid håndterer jernmalm, har internkontroll i tråd med vilkår Beredskap mot akutt forurensning Akutt forurensning er forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt. Tiltakshaver skal utarbeide en beredskapsplan for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningene av eventuell akutt forurensning som kan oppstå i forbindelse med uforutsette hendelser. Beredskapsplanen skal være tilgjengelig og kjent for de som utfører arbeidene. Dersom akutt forurensning oppstår skal dette varsles på nødnummer 110 (brannvesenet). Tiltakshaver skal også informere Fylkesmannen snarest mulig.

14 4. Støy 4.1 Støygrenser Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade: Driftsperiode Dag og kveld Natt Ekvivalent støy Natt Maks støy Klokkeslett Støygrense 58 L den 48 L night 60 L AFmax 4.2 Definisjoner og midlingstider L den er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L night er A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt L AFmax er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) i nattperioden Driftstidsbegrensninger De støyende aktiviteter er definert som installasjon av kjettinger og generelle byggeaktiviteter, jf. Sinusrapport av 14. februar 2017 og Technip Norge AS sitt brev av 28. april Fylkesmannen setter driftstidsbegrensning for den mest støyende delen av kjetting installasjon slik at denne aktiviteten ikke kan gjennomføres på natt (kl. 23:00 06:00), med mindre det skyldes uventede hendelser. Beskrivelse av aktiviteten er gitt i Technip Norge AS sitt brev av 28. april 2017, i punkt 10 (sitat): Resterende kjetting trekkes opp til kjettingkassen ved hjelp av kjettingvinsjen om bord. Skulle det være behov for å gjøre dette arbeidet på natt, skal støyutsatte boliger umiddelbart varsles og Fylkesmannen skal også ha varsel om tid for arbeidet, årsak til den uventede hendelsen og hva som blir gjort for at den uventede hendelsen ikke gjentar seg. 4.4 Krav til varsling Technip Norge AS skal utarbeide varslingsrutiner til berørte støyutsatte boliger om støyende arbeider. Det vises til støyretningslinjen T-1442/2012 pkt. 4.4 for krav til varslingsrutiner, innhold i varsling og tidspunkt for varsling. Varslingsrutinene skal sendes til Fylkesmannen når disse er utarbeidet.

15 5. Utslipp til vann 5.1 Utslippsbegrensninger Følgende utslippsbegrensninger gjelder: Kilde Komponent Utslippsgrense Ballastering av plattform understell Magnetite Hematite kg Utslippsledningen for jernmalm skal føres ut i sjøen til minst 160 meters dyp. 4.2 Miljørisikovurderingen skal holdes oppdatert Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter Technip Norge AS å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Bedriften skal holde sin miljørisikovurdering for utslippet oppdatert. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle forhold ved ballsteringsprosessen som har sammenheng med utslipp av jernmalm til sjø. Følgende forhold nevnes særskilt: Strømhastigheter på utslippsdagene skal dokumenteres og sammenholdes med maksimal forventet strømhastighet som er lagt til grunn i miljørisikovurderingen. Dokumentasjon av partikkelstørrelsesfordeling for den jernmalmbatchen som anskaffes for prosjektet Pumpet volumstrøm av ballast til skroget og sammenheng med mengde partikler som ledes til sjø På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene 6. Avfall Technip Norge AS plikter, så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper, å unngå at det dannes avfall som følge av tiltaket. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet begrenses mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at alt avfall, også farlig avfall, blir håndtert i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften. 7. Overvåkning og rapportering til Fylkesmannen 7.1 Kontroll og overvåking jernmalm Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av tiltaket i henhold til en kontroll- og overvåkingsplan. Planen skal baseres på oppdatert miljørisikovurdering.

16 Under gjennomføring skal Technip Norge AS overvåke ballsteringsprosessen fra bulkskip, via pumpeledninger i sjø, over arbeidslekter og til nedre ballasttank blant annet for å: Påse at de avbøtende tiltakene som utføres fungerer tilstrekkelig for å hindre uønskede effekter Iverksette strakstiltak ved behov Dokumentere at krav i tillatelsen overholdes Det skal føres loggbok, også for støyende hendelser. Kopi av loggboken skal følge som vedlegg til sluttrapporten 6.2 Rapport fra sluttkontroll Technip Norge AS skal sende rapport til Fylkesmannen etter at tiltaket er gjennomført. Der skal resultater fra arbeidene presenteres og det skal dokumenters at vilkårene i tillatelsen er oppfylt. Rapporten skal minst inneholde: Beskrivelse av mengde jernmalm som er sluppet til sjø Kopi av loggbok Oversikt over uønskede hendelser, brudd på krav i tillatelsen, avbøtende tiltak som er gjennomført og hvordan avviket er rettet opp. Brudd på tillatelsen skal også rapporteres underveis 7. Tilsyn Technip Norge AS plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene føre tilsyn med anlegget når som helst.

17 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte miljøgifter, jf. vilkår 2.1. Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorerte organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) Tris(2-kloretyl)fosfat Enkelte tensider Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB TCB PER TRI TCS TCEP DTDMAC DSDMAC DHTMAC Nitromuskforbindelser Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE Dodecylfenol m. isomerer DDP 2,4,6 tri-tert-butylfenol TTB-fenol

18 Per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluorheksansulfonsyre (PFHxS) og forbindelser som inneholder PFHxS Perfluoroktansyre Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer C9-PFCA C14-PFCA Tinnorganiske forbindelser Tributyltinnforbindelser Trifenyltinnforbindelser Dibutyltinnforbindelser Dioktyltinnforbindelser Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Siloksaner Dekametylsyklopentasiloksan Oktametylsyklotetrasiloksan Benzotriazolbaserte UV-filtre 2-Benzotriazol-2-yl-4,6-di-tert-butylphenol 2,4-di-tert-butyl-6-(5-chlorobenzotriazol-2-yl)phenol 2-(2H-benzotriazol-2-yl)-4,6-ditertpentylphenol 2-(2H-Benzotriazol-2-yl)-4-(tert-butyl)-6-(sec-butyl)phenol PFOS, PFOS-relaterte forbindelser PFHxS, PFHxS-relaterte forbindelser PFOA PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA TBT TFT, TPT DBT DOT PAH DEHP BPA D5 D4 UV-320 UV-327 UV-328 UV-350