Enda en nydelig vintur for Econa Buskerud Piemonte denne gang av Erik A. Schyberg tekst og foto

Transkript

1 Enda en nydelig vintur for Econa Buskerud Piemonte denne gang av Erik A. Schyberg tekst og foto For andre år på rad har 16 glade vininteresserte vært på vintur i Italia i Econa Buskeruds regi. E<er =orårets suksess >l Venetodistriktet, var det Piemonte lengre vest i Nord- Italia som var målet denne gang. Bjørn Edvardsen hadde nok en gang lagt opp et flo< program basert på god lokalkunnskap og god forhåndsundersøkelse. Basen i Alba var behagelige hotell Calissano Vi befinner oss da en >mes >d re< syd for Torino i åslandskapet øst for de franske alper. Tidspunktet var april. Hovedprogrammet var dagsturer >l hhv. Barolo og Barbaresco. Noen i reisefølget hadde egne reiseruter Alba. Noen kom fra Bergen, noen fra Sogn og noen fra Tromsø. Men de fleste var fra Buskerud. Den største gruppen på ni personer benyhet seg av LuJhansa/ Air Dolomi@ fra Gardermoen via München på vei ned (og via Frankfurt på hjemreisen). Vel framme på Caselle- flyplassen nordvest for Torino, ventet sjåfør Roberto på oss med en nesten ny Mercedes minibuss (km. stand 1500). På hotellet møhe Bjørn oss. Han hadde allerede vært i Italia en uke. Hele gruppen som nå var samlet på hotellet, ble ønsket hjertelig velkommen og fikk en gjennomgang av programmet Så spiste vi det første fellesmål@det på hotellet, en firerehers med kalvesteik forreh, risoho med soppsaus, svinenakke som hovedreh og en Panna dessert. En hvit og en rød vin merket DistreHo di Barolo akkompagnerte mål@det. De var ikke DOC, men var av absoluh akseptabel kvalitet.

2 Viner Piemonte ( Ved foten av berget ) er et av Italias mest berømte områder for vindyrking. Det ligger i NV opp mot Alpene. Over halvparten av regionens 700 km² vinmarker bærer kvalitetsklassifiseringen Denominazione di Origine Controllata (DOC), og regionen har i Jllegg en tredel av alle Italias Denominazione di Origine Controllata e GaranJta (DOCG) den høyeste kvalitetsklassifiseringen i Italia. Begge nivåer krever at produksjonen skjer i et angip geografisk område, ved hjelp av klart definerte metoder. Dessuten må kvalitet JlfredssJlle en streng standard. Vinene er gjerne basert på druetypen Nebbiolo, men også på Barbera, DolcePo, Moscato. I Jllegg de mindre kjente Freisa, Grignolino og BrachePo. Blant de mest berømte vinene som produseres i Piemonte er Barolo og Barbaresco. Vi skulle få gleden av å teste ut nepopp noen av disse. Barolo stammer fra landsbyen Barolo i provinsen Cuneo. Andre landsbyer i depe området er Monforte, La Morra, CasJglione FallePo, Gallo, Verduna og Serralunga (som vi besøkte). Vinene i Italia blir ove sammenlignet med franske viner. Barolo blir ove sammenlignet med Burgund (mens viner fra Toscana er kravigere og sammenlignes derfor med Bordeauxviner). Barbaresco stammer fra landsbyene Barbaresco (som vi besøkte) og Neive, der druene dyrkes. Denne vinen blir noe mindre kravig og mer silkemyk enn Barolo. Dag 1 Barolo Forventningene hos undertegnede var stor. I dag skulle kanskje Italias mest kjente vindistrikt. Barolo klinger i alle fall godt i mine ører. På polet koster de fleste vinene fra dehe toppdistriktet over 400 kroner. Minibussen var klar utenfor hotellet Forventningsfulle norvegesi ble landsbyen Serralunga d Alba som ligger ca. 10 km sydvest for Alba. Terrenget underveis er ganske kupert. Vi passerte vingårder, hassellunder - og en strutsefarm. Serralunga er en liten landsby fra det 12. århundre med 500 innbyggere på en åstopp på 414 meter med utsikt 360 grader. Her ventet vår finske ver@nne Riikka Maria Sukula som tok oss på en liten omvisning i den pihoreske landsbyen. På toppen tronet middelalderslohet som Faled- familien. Nå er den statseid. hhp://provinciadicuneoinfoto.blogspot.no/2010/10/il- castello- di- serralunga- alba.html

3 Nydelig vinopplevelse hos finske entusiaster Vår bor like utenfor fra landsbyen med sin mann Jyrki Sukula. Her driver de en liten vingård som produserer vinen som selvsagt bærer deres familienavn. hhp:// De anskaffet vingården i Den første vinen som de lagde, kalte de La LanghePa. Det består av klassiske Piemonte druene Nebbiolo og Barbera. I 2011 kom den første Barolo- vinen deres ut på markedet - Meriame. Som loven krever, er den 100 % Nebbiolo. Før vi smakte på disse vinene, tok Riikka oss på en liten spasertur ut på vinmarken. Hun er en god formidler, som eher eget sigende bare hadde åhe års kunnskaper og erfaring med vindyrking. Men hun var overbevisende nok. På et perfekt engelsk (basert på studier i Toronto, Canada) forklarte hun inspirerende om hvordan drueplantene pleies. Jordsmonnet er sandstein og leire. Druerankene hadde så vidt begynt å spire. Våren har vært sen her også. EHer hvert vil spirene vokse 10 cm i døgnet. Riikka viste oss hvorledes hun kniper vekk villskudd slik at de gjenværende stenglene skal få mest mulig kraj. Så vil de vokse seg høye. Da blir de beklippet slik at de ikke vokser høyere enn 2,4 meter. Det legges ned masse manuelt arbeid med druene høstes inn i september. Du kan ikke ligge på latsiden hvis du er vinbonde. var målet for spaserturen. På spaserturen videre holdt de på med nyplan@ng av et jorde på et par mål. For at vinrankene skal stå rehlinjet og i rik@g avstand, ble all måling foretah med GPS (i gamle dager var det snorer og målebånd). Resultatet blir da at både vinbonden selv og staten kan sjekke hvor hver eneste enkeltplante står (med eksakt posisjon) og at beplantningen ikke maksimalt antall planter pr. kvadratmeter. DeHe er vik@g for at kvaliteten på vinen skal bli topp. Nabobonden Paulo Manzone var målet for spaserturen.

4 Photo: Riikka Sukula/Bjørn Edvardsen Paulo presenterte vinproduksjonen. Fra ferdig Barolo på flaske tar det ca. tre år. Manzone lager vinen sin selv, mens Sukula- vinen blir produsert på et vineri i nærheten. Tilbake på Sukula- gården var Jyrki i full gang med lunsj. Han er en meget kjent TV- kokk i Finnland. I et kjøkken på ca. 40 m 2 sto et langbord med god alle oss. På langveggen var det en diger komfyr. På menyen var tunfisksalat, kalvtartar, tørket og røkt oksekjøh, ar@sjokker med hollandaisesaus, salat av ost og selleri, risoho (di primavera) med erter og asparges, brød og grissine (brødpinner). RisoHoen er laget av Acquerello- ris. Så kom hovedrehen som var helstekt pahegris. Nydelig kjøh, var en enstemmig dom fra gruppa. Vinene som akkompagnerte denne utsøkte gårdslunsjen var Ca Di Pien 2009 (Barbera d AsJ), Pira 2010 (Nebbiolo), Paolo Manzone Magna 2011 (DolcePo d Alba), Paolo Manzone Serralunga Barolo 2007 og Sukula Barolo Meriame Under lunsjen ga Bjørn norsk vertskapet som en gave, noe kokken sahe stor pris på. Så framførte undertegnede selvkomponerte Barolo Sisu på munnharpa.

5 EHer gikk vi ut på gårdsplassen hvor kaffe espresso, Moscato d As@ og grappa ble servert. Og så var det dans! Jyrki sahe på That s Amore med Dean Mar@n på musikkanlegget. Første linje i denne gamle slager lyder: When the moon hits your eye like a big pizza pie, that s amore og flere av oss svingte oss energisk i denne høyintellektuelle sangen. Bussen var avreise eher lunsj, og vi ble hotell Calissano i Alba. Alba Kvelden hadde vi for oss sjøl. For undertegnede og frue ble det en spasertur Albas sentrum. Alba ligger på 172 moh. og har innbyggere. Den regnes som hovedstaden i Langhe- området, og er kjent for sin hvite trøffel, fersken og vinproduksjon. Den mest kjente vinen her heter Barbera d Alba. Ved byen torg, Piazza Savona fikk vi bl.a. se et korps bestående av 10 karer og en kvinne, nærmest karakterisert av meg som janisjarjazz i en spektakulær kostyme, med godt innøvd drill og floh musikk. De framførte bl.a. Dovregubbens hall i en jazzifisert versjon - helt annerledes enn slik vi er vant med. Et morsomt opptrinn.

6 Dag 2 Barbaresco Supersmaking hos Gigi Bianco Så var det samling utenfor vineriet hvor vår ver@nne Susanna Bianco møhe oss. Her fikk vi en omvisning i vinkjelleren i eh hus og vineriet i et annet. Også Susanna behersket engelsk godt. Jeg registrerte at det antakelig er en viss konkurranse mellom dehe området og det vi hadde besøkt dagen før. Humoris@sk sa hun at Barbaresco- viner er Jl for å bli drukket, mens Barolo er Jl for å bli smakt. Vingården Bianco ble etablert av faren Luigi som nå er død. Vineriet og bu@kken drives av Susannes mor, Susannes mann Salvatore og Susanne selv. Vinen blir produsert med minst mulig behandling, for eksempel ikke filtrering av vinen. Barbaresco lagres på franske eikefat i 18 måneder og helles dereher over i ståltanker for yherligere lagring før tapping på flaske. Enklere viner lagres bare på ståltank. Siden det er Vårherre som bestemmer kvaliteten på druene fra år, vil kvaliteten variere. Jeg antar at variasjonene er fra helt nesten helt på topp. Susanna er 1990, 2000 og Vingården Bianco ble etablert av faren Luigi som nå er død. Vineriet og bu@kken drives av Susannes mor, Susannes mann Salvatore og Susanne selv. Vinen blir produsert med minst mulig behandling, for eksempel ikke filtrering av vinen. Barbaresco lagres på franske eikefat i 18 måneder og helles dereher over i ståltanker for yherligere lagring før tapping på flaske. Enklere viner lagres bare på ståltank. Siden det er Vårherre som bestemmer kvaliteten på druene fra år, vil kvaliteten variere. Jeg antar at variasjonene er fra helt nesten helt på topp. Susanna er 1990, 2000 og Bianco leverer druerestene eher et lokalt koopera@v som produserer en grappa uten merkenavn.

7 Smakingen hos Bianco besto av seks viner, servert med skinke, ost og brød. I s@gende kvalitet var det disse som ble skjenket i vinglasset: 1. DolceHo d'alba Enkel. Kan lagres 6-8 år. Lite syre. Produksjon 1800 flasker 2. Barbera d'alba Høyt alkoholinnhold, 15 %. Kan lagres år flasker 3. Barbaresco Ovello 2009 tradisjonell s@l. 14% fl. 4. Barbaresco Ovello % 6000 flasker 5. Barbaresco Pora ,5% Nydelig vin, krydder. Lagres gjerne 15 år. 6. Barbaresco Pora % fikk 5 stjerner vinutmerkelse i magasinet "Slow Wine". På polet selges kr Vertskapet under smakingen var moren, Salvatore og Susanna selv. På samme måte som ved gårsdagens smaking (og lunsj), ble vertskapet overbrakt en pakke klippfisk fra Bjørn. DereHer denne gang var det Gigi Heaven som undertegnede spilte på munnharpe under avslutningen av vinbesøket.

8 Lunsj i det fri Så var vi klare for mer mat på restaurant TraHoria An@ca Torre som lå bare noen meter fra Gigi Bianco. Uteserveringen var en fire- rehers. Først fikk vi en nydelig kalvetartar med hakket løk og olivenolje. DereHer en Tajarinpasta en Piemontespesialitet. HovedreHen var perlehøns med spinat, gulrøher og poteter. Til sluh en Panna CoHa med jordbær. Vinene var begge fra Gigi Bianco: DolceHo d'alba 2011 og Barbaresco Ovello Så begynte det å regne, men parasollene var store at bare noen få måhe flyhe på seg for å unngå å bli våte. Da noen bes@lte en kaffen, oppsto det en liten diskusjon om forskjellen på En lille og En lille en. Heldigvis hadde vi en ekspert på dansk med på turen. Middag Ny samling utenfor hotellet og restauranten ute på landet en halv@me unna, La Tagliata hhp://bit.ly/19kxj2m som har spesialisert seg på grillmat. Vårt selskap inntok et langbord og stemningen var høy fra første stund. EHer tre kvelder sammen er vennskap knyhet. Utenfor blåste det og regnet høljet ned, og vi sto nå foran et langt mål@d. Velkomst med en musserende Bortolomio Valdobbiadene prosecco superiore. DereHer en spinatpaté servert med en DolceHo di Diana d'alba superiore Så var det pasta og dereher en rekke tallerkener i en mixed grill. Her var vinfølget en Nebbiolo Lange Ginestrino Roastbiff og salat, pølse, flesk og stek fulgte i behagelig tempo. Til suh var det en sukkerbombe som undertegnede sto over fordi kveldens karbohydratkvote allerede var nådd. Til sluh kaffe med grappa og limonella (sitronlikør). På bussen hjem var det en meh og fornøyd gjeng som så å køye. Ikke desto mindre var det noen som eherspurte et nummer på munnharpa eller scarpapensieri som det heter i Italia. En oppstemt Byssan lull ble det.

9 Hjemreise Så var det avskjed og hjemreise på mandag. Bjørn og Berit skulle bruke en på veien Kongsberg. LuJhansa brakte de fleste av oss Gardermoen eher en pause i Frankfurt. Det er ikke akkurat veldig spennende på en flyplass, men Jussi Adler Olsens bok Journal 64 gjorde vente@den akseptabel. Ved ankomst på Gardermoen fikk våre venner fra Sogn vite at deres Ålesund var avlyst, noe som resulterte at de ville være hjemme neste morgen. Vi andre var hjemme i på kvelden. Enda en gang: Arrivederci é grazie mille (som betyr Vi møtes igjen og tusen takk, Bjørn). DeHe var en nydelig tur som vi virkelig koste oss på. Med et gjennomtenkt opplegg som ikke kan gjøres bedre av noen profesjonell vinturarrangør.