INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE SKOLEÅRET

Transkript

1 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE Postadresse: Postboks 237, 1702 SARPSBORG Besøksadresse: Hans Nielsen Haugesgt. 33 Tlf. kontor: Hjemmeside: INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE SKOLEÅRET

2 INNHOLD Forord fra enhetsleder/rektor s. 3 Informasjon om Kruseløkka ungdomsskole s. 4 Elevsamtaler og konferansetimer s. 8 Informasjon om foreldreansvar s. 9 Tlf. Administrasjon s.11 Team og romoversikt s.12 Telefon- og adresseliste for personalet og admin. s.13 Vurdering av elever s.15 Føring av fravær s.16 Ordensreglement for Kruseløkka ungdomsskole s.18 Skolens fem fellesregler s.23 Prosedyre ved fratakelse av elevmobil s.24 Handlingsplan mot mobbing s.25 Skolebiblioteket s.27 Skoleruta s.28 2

3 Kjære elever og foresatte! Nå håper jeg at dere føler at dere har hatt et skikkelig avbrekk, fått et pusterom og er klare for ny innsats! Så velkommen til skoleåret på Kruseløkka ungdomsskole. Et ekstra velkommen til alle nye elever på 9. og 10. trinn og til alle dere som starter i de seks klassene på 8. trinn. 520 elever og 65 ansatte tilbringer store deler av dagen på denne skolen, og vi skal være sammen mange timer dette året. Læring er hardt arbeid og krever utholdenhet fra deg som elev, og vi som jobber her, er opptatt av at du hver dag skal lære, glede deg, trives og mestre mange nye ting. Fra 1. august er det blitt gjort endringer i regelverket om elevenes skolemiljø. Det som heter 9A er innskjerpet, og sier at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold diskriminering og trakassering. For alle som arbeider på Kruseløkka har det å skape et godt lærings-, skole- og klassemiljø alltid vært svært viktig, og alle lærere og assistenter er klar over hva de skal gjøre hvis de oppdager mobbing. Spørreundersøkelser blant elever sier at Kruseløkka er en skole med lite mobbing, men vi har alltid som mål å bli flinkere til å forebygge og avsløre. De mobbeepisodene vi har hatt, forgår nesten alltid på nettet. Ved skoleårets slutt i fjor hadde vi et par tilfeller av hatmeldinger mellom elever som var så stygge at politiet ble varslet. Å utvise nettvett i det digitale rom er et prosjekt hjem og skole må samarbeide om. Sarpsborg er en realfagskommune. Det er en del av en statlig satsing for å forbedre barn- og unges resultater i realfag. Det merkes også på Kruseløkka. Koding/programmering er et svært populært valgfag på 9. og 10. trinn, så i år har vi utvidet tilbudet med en gruppe. På 8. trinn og 9. trinn tilbyr vi fordypning i matematikk som et alternativ til språkfag. Dette faget passer for de elevene som ikke har fått med seg det grunnleggende og som etter hver finner ut at et nytt fremmedspråk i tillegg til engelsk er vanskelig. Vi fortsetter også med tilbudet til elever som ønsker utfordringer i matematikk. De kan jobbe med videregående pensum med egen lærer et par timer i uka. Regning som grunnleggende ferdighet er også dette skoleåret en satsing i alle fag. Vi bruker regning i dagliglivet, til å lese oppskrifter og tabeller, til betaling og til å vurdere mål, vekt og avstand. Dette er viktig kunnskap videre i livet. Eksamensresultatet i matematikk i fjor er det beste vi har hatt på mange år, så vi ser at arbeidet vi legger ned gir resultater. Men skole er mer enn fag! Kruseløkka er en stor skole med en sammensatt elevgruppa. Mange elever ønsker å utvide nettverket sitt, og særlig i løpet av 8 trinn oppstår mange nye vennskap. Alle har et ansvar for å bidra til at alle har det bra på skolen. I fjor svarte alle ungdomsskoleelever i Sarpsborg på en undersøkelse som kalles «Ungdata». Her svarer de på spørsmål om blant annet skole, fritidsaktiviteter, rus og psykisk helse. Undersøkelsen viste at en av fem elever på ungdomstrinnet føler seg ensomme. Alle skoler i Sarpsborg skal inn i et prosjekt som kalles «Tett på». Her skal det jobbes målrettet med inkludering for å forhindre utenforskap og radikalisering på alle skoler og i alle klasser. Barnehagene skal også med. Elever som føler tilhørighet og blir sett, trives og får også gode faglige resultater! Vi er klare til innsats, er dere? Er du klar til start og til å bidra til at skoledagen blir best mulig for deg og alle andre på Kruseløkka? Lykke til! Hilsen Anne Beth Gulland rektor 3

4 Informasjon om Kruseløkka ungdomsskole 2018/19. Organisering av skoledagen. Ringetider. Skolen begynner til vanlig kl og slutter kl eller Spisepausen er felles for alle klasser, og er fra kl til Ringeklokken vil ringe inn til hver time og når timen er slutt. I vårt RRR prosjekt har vi fokus på dette og krever at elevene skal komme presis til timene. Totalt er det ca 520 elever på Kruseløkka ungdomsskole i år. Elevene er fordelt på 6 stor team med til sammen 20 klasser (storgrupper). Organisering av skolen. Skolens rektor og virksomhetsleder er Anne Elisabeth Gulland (Anne Beth) Skolen har tre undervisningsinspektører. De er trinnledere for hvert sitt trinn. Samtidig er de også sosiallærere for trinnet. Undervisningsinspektør Per Harald Vik-Haugen for 8. trinn, Kristine S. Halvorsen for 9. trinn og Ingunn Grasto for 10.trinn Fronter og OneNote Skolen bruker Fronter som læringsplattform. Det er viktig at alle foresatte gir sitt mobiltelefonnummer til skolen. Dere vil da kunne bruke dette til pålogging på Fronter. På Fronter finner dere informasjon fra skolen og elevens ukeplaner. I tillegg kan dere få oversikt over elevens fravær, orden og oppførselsesanmerkninger. Fronter brukes også til innleveringer, prøver og andre vurderinger. OneNote brukes i økende grad i samspill med Fronter. Dette er en digital arena der elevene jobber med oppgaver og lærerne veileder dem/kan gi tilbakemelding direkte i skriveprossesen. OneNote er en slags digital kladdebok som etter hvert vil erstatte tradisjonelle kladdebøker. Rådgiver/karriereveileder Svein Sønsteby er skolens rådgiver/karriereveileder. Han har ansvar for yrkesutplassering på 10.trinn, yrkesorientering, info om videregående opplæring, koordinere søknader til videregående skole og koordinere og veileder i utdanningsvalg. Arne -Villy Skrøder er karriereveileder for 9. trinn dette skoleåret Valg av 2. fremmedspråk/tilvalg. Alle elever skal nå ha 2.fremmedspråk/tilvalg. De kan velge fransk, tysk, spansk, matematikk fordypning, engelsk fordypning eller norsk fordypning og arbeidslivsfag og ha faget gjennom 3 år. Elevene kan også komme opp i faget ved muntlig eksamen i 10.klasse. Valgfag. Elevene skal også velge et valgfag. Vi tilbyr medier og informasjon, fysisk aktivitet og helse, desing og redesign, internasjonale kontakter, produksjon av varer og tjenester, produksjon for sal og scene, natur og miljø, levende kulturarv, reiseliv, 4

5 kinesisk, koding, innsats for andre og forskning i praksis. Tilbudet til elevene varieier litt på de ulike trinnene. Inneværende skoleår er Kruseløkka u.skole også med i et prosjekt med St.Olav videregående skole. Elevene på 9. og 10. trinn kan i tillegg til de overnevnte valgfagene også velge fysisk aktivitet og helse med toppidrett. Elevene må velge 3 ulike valgfag, dvs nytt valgfag hvert år. Faget er obligatorisk, og karakterene vil telle ved opptak til videregående skole. Lærebøker. Gjennomsnittsprisen på en ny skolebok er ca kr Matematikkbøkene på 8.trinn koster over 400 kroner. Skolen vil derfor be innstendig om at elevene tar vare på bøkene og setter bind på alle bøker slik at slitasjen blir minimal. De skal ikke legges igjen på pulten i klasserommene NB! Bøker som er unormalt mye slitt/ødelagt eller mistet, må elevene selv erstatte. Alle klassene har fått låsbare skap som de kan oppbevare bøker i. Samarbeid hjem/skole. Foreldremøter. Felles informajon vil bli gitt på foreldremøtene i august-oktober. Opplæringsloven 13d sier at skolen skal holde kontakt med hjemmet gjennom hele skoleåret. Som aktive medspillere i skolesamfunnet har vi elevråd, klassekontakter, foreldreråd, samarbeidsutvalg og miljøutvalget. Skal vi lykkes i våre målsettinger, er vi avhengig av et godt skole/hjemsamarbeid. Det er viktig at de foresatte viser interesse og bryr seg om skolen og elevene. Ikke vær redd for å ta kontakt med skolen dersom det er noe dere ønsker å ta opp. En forutsetning for all læring er at elevene trives. Vårt felles mål må være å skape en trygg og trivelig arbeidsplass for alle. Dette vil kunne danne et godt grunnlag for læring og utvikling. Frokost/Kantine/matpakke. Hver dag serverer vi gratis frokost til elever som ønsker det. Kantina er åpen to dager i det store friminuttet. Tilbudet varierer fra dag til dag. Hver dag har vi et bredt utvalg av meieriprodukter. I tillegg vil vi ha diverse bakverk som baguetter, varme horn og varme småretter. Elevene kan gjerne spise matpakken sin på kantina. Dette er fortsatt billigst og best. Vi selger også billig melk. Skolematen gir krefter til ny innsats. Den som går hele skoledagen uten mat, har en tendens til å falle av mot slutten av dagen når det gjelder motivasjon og konsentrasjon. Leksehjelp. Skolen vil tilby leksehjelp til alle elevene hver tirsdag og onsdag i 0. time fra kl til og onsdager Tilbudet vil foregå på skolens bibliotek der en lærere vil være tilstede for å hjelpe elevene. Leksehjelpen starter opp tirsdag 28. august

6 RRR Ro, Respekt og Ryddighet. Skolen vil også dette skoleåret bruke mye tid og krefter på et prosjekt vi har kalt RRR: Ro, Respekt og Ryddighet. Fokusområdene finner dere i de fem fellesreglene i dette heftet. Alle ansatte vil gjøre alt for å følge dette opp. Vi ber om at de foresatte støtter oss og tar tak i problemene, når de dukker opp. Spesielt gjelder dette konsekvenser ved brudd på ordensreglementet og skolens fem fokusregler. Målet er at vi skal få til en trygg og god skole for alle. Mobbing. Skolen vil arbeide aktivt for å forhindre mobbing. Handlingsplanen mot mobbing finner dere også i heftet. På Kruseløkka ungdomsskole, som på alle andre skoler, foregår det mobbing. Vi har spesielt fokus på mobbingen og krenkingen som foregår på digitale media. Det er ikke lett for de ansatte å oppdage alt som skjer elevene imellom. Vi er derfor avhengige av at både elever og foresatte gir skolen beskjed når de får vite om tilfeller av mobbing. Samarbeidspartnere. Skolen har et samarbeid med politiet i forbindelse med konflikter, vold og rusmisbruk. Skolen har en egen politikontakt. Vi samarbeider også med helsetjenesten, utekontakten, PPT og det øvrige hjelpeapparatet i kommunen. Bruk av mobiltelefon i skoletiden. Etter at mobiltelefonen har blitt ganske vanlig blant ungdom, kan misbruk av telefonen i undervisningstiden være et problem. Enkelte elever kan sende meldinger, ta bilder, eller rett og slett ringe til hverandre i timen, mens undervisning pågår. For å unngå forstyrrelse av undervisningen, sier ordensreglementet at det ikke er tillatt å ha mobiltelefonen på i undervisningstiden. Hovedregelen er at Den skal være på lydløs og i sekken! Etter avtale med lærer kan telefonen brukes i enkelte undervisningssituasjoner. Dersom dette ikke respekteres, må eleven levere telefonen til faglæreren. Prosdyren for dette finner du i heftet. Bruk av kamera på mobiltelefonen er strengt forbudt i skoletiden uten spesiell avtale med lærer Permisjon fra pliktig undervisning. i Opplæringslovens 2-11 Permisjon fra den pliktige opplæringa står det: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til et trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte fra skolen dei dagane trussamfunnet har helgedag. Det er et vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. 6

7 All planlagt fravær/permisjon skal søkes i eget skjema på kommunens internettside. Under fana «skole» finner du linken «informasjon til foresatte». Her ligger permisjonsskjema under «Søknad om permisjon fra skolen». Søknadsskjema som skal benyttes skal sendes digitalt via kommunens nettsider uansett omfanget av permisjonen. Rektor gir ikke permisjon for elever på 10. trinn mellom uke 11 og uke 24. I denne perioden bør elevene ha fokus på avsluttende eksamener. All fravær skal føres på elevens vitnemål. Det kan trekkes fra 10 dokumenterte dager per skoleår, dvs permisjon gitt av rektor, eller fra 4. sykdomsdag med.legeerklæring. Dagene kan ikke overføres til neste skoleår. Timefravær kan ikke gjøres om til hele dager og trekkes fra Elever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan få unntak fra dette ved framleggelse av dokumentasjon fra lege, men de kan heller ikke trekke fra mer enn 10 dager Helsesøster Helsesøster er på skolen 4/5 dager hver uke, mandager, tirsdager, onsdager og torsdag klokken fredager i ulike uker Fastlege. Det er viktig at skolen vet hvem som er elevens fastlege. Dersom elever blir skadet i skoletiden, er vi pliktig til å oppgi navnet på fastlegen. Hvis eleven bytter fastlege, må skolen få beskjed så raskt som mulig. Ta kontakt med skolen! Dersom dere har noe dere ønsker å ta opp med lærerne eller skoleledelsen, er dere alltid velkomne til å ta kontakt med oss! Hvis elevene blir fraværenede mer enn tre dager, ønsker skolen at dere tar kontakt med kontaktlærer så snart som mulig. Vi ønsker også at dere informerer oss om andre hendelser som kan påvirke elevens hverdag, f.eks alvorlig sykdom, dødsfall og lignende. Lykke til med skolegangen! Mer informasjon om skolen finner dere på vår hjemmeside: og Fronter 7

8 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE ELEVSAMTALER Alle elevene skal ha 4 utviklingssamtaler i løpet av skoleåret. Det brukes felles skjemaer som elevene får med seg hjem så de kan forberede seg. UTVIKLINGSSAMTALER Foresatte skal, sammen med eleven, ha minst 2 utviklingssamtaler i året. Samme mal/skjema som elevene benytter i utviklingssamtale 2 og 4 gjennomgås. 8

9 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE Postadresse: Postboks 237, 1702 SARPSBORG Besøksadresse: Hans Nielsen Haugesgt. 33 Tlf. kontor: Hjemmeside: INFORMASJON OM FORELDREANSVAR Rundskriv, publisert Rundskriv F Saksnr. 98/ Fylkesmennene Statens utdanningskontorer Fylkeskommunene Kommunene Private grunnskoler Lærerorganisasjonene Informasjon fra skolen til barnets foreldre når disse ikke bor sammen I de fleste grunnskoler går det barn som bor sammen med bare den ene av foreldrene. Dette får betydning for hvordan skolene må forholde seg til hjemmene mht informasjon. Departementet vil i den anledning redegjøre for gjeldende rett på dette området. 1) Informasjon i de tilfellene der foreldrene har felles foreldreansvar I tilfelle der foreldrene har felles foreldreansvar for barnet (kfr lov 8. april 1981 nr 47 om barn og foreldre, heretter kalt barneloven), har også begge foreldrene rett til den samme informasjon om barnets skolegang fra skolens side. Retten til samme informasjon for begge foreldre framgår ikke eksplisitt av barneloven, men må utledes av foreldreansvaret. En konsekvens av at begge foreldrene har rett til samme informasjon, blir at dersom den av foreldrene som barnet ikke bor hos, henvender seg til skolen og ber om å få informasjon direkte til seg selv, plikter skolen å imøtekomme det. Vedkommende forelder trenger heller ikke henvende seg til skolen i hvert enkelt tilfelle der han/hun ønsker informasjon. Det er tilstrekkelig at man helt generelt ber om å få det. Dersom skolen ikke får noen anmodning om å gi slik informasjon, trenger skolen heller ikke gi det på eget initiativ. Når det imidlertid gjelder den mer dagligdags og løpende informasjon mellom skole og hjem, og da i særlig grad praktisk informasjon om skolebøker, gymtøy osv, kan det være svært upraktisk for skolen å formidle den til begge foreldrene når de ikke bor sammen. Det må således i utgangspunktet kunne legges til grunn at skolen ikke trenger å sende informasjon om dette til den av foreldrene barnet ikke bor sammen med. 2) Informasjon i de tilfelle der foreldrene ikke har felles foreldreansvar I tilfelle der foreldrene ikke har felles foreldreansvar for barnet, har også den av de biologiske foreldrene som ikke har foreldreansvar, rett til informasjon om barnets skolegang. I denne situasjonen må man ta utgangspunkt i barneloven paragraf 50 når man tar stilling til rettens innhold. For sammenhengs skyld siterer vi hele paragrafen: Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet. Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private. I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her. Skolens informasjonsplikt etter denne paragrafen inntrer på anmodning i det enkelte tilfelle. Den som ikke har foreldreansvar, kan således ikke kreve generelt å bli holdt løpende orientert om barnets skolegang, slik man kan ved felles foreldreansvar. På den annen side kan det ikke forlanges at anmodningen skal spesifisere hva slags opplysninger som ønskes; det må være nok å spørre mer åpent om hvordan det går med barnet på skolen. Dersom skolen gir avslag på å gi opplysninger, bør det begrunnes skriftlig på grunn av klageadgangen. 9

10 3) Deltakelse på foreldremøter m.m. Foreldre som har felles foreldreansvar, har samme rett til å delta på foreldremøter. Biologiske foreldre som ikke har del i foreldreansvaret, har i utgangspunktet ikke rett til å delta på foreldremøter, men vil kunne delta dersom den som har foreldreansvaret, gir sitt samtykke. Skolen kan imidlertid avtale egne møter med den biologiske forelderen som ikke har del i foreldreansvaret. Opplysningsplikten etter barneloven 50 kan likevel oppfylles ved å gi informasjonen skriftlig. Når det gjelder informasjon (herunder deltakelse på foreldremøter) til andre personer som ikke er biologiske foreldre, kan det gis dersom vedkommende har samtykke til det (fullmakt) fra en som har foreldreansvar. Det kan for eksempel dreie seg om nære familiemedlemmer eller en ny ektefelle eller samboer. Dersom to foreldre med felles foreldreansvar begge ønsker å møte på det samme foreldremøte, må det likevel kunne legges til grunn at hver av dem kan motsette seg at det også møter en tredje person. Dette for å unngå at møtet skal bli preget av en uheldig personbalanse. 4) Øvrige merknader Både når foreldrene har felles foreldreansvar og når de ikke har det, må det tas hensyn til følgende: Det er opplysninger om barnet og barnets forhold som kan kreves gitt. Opplysninger som gjelder den av foreldrene som barnet bor fast sammen med, eller barnets hjemmesituasjon, skal ikke gis. Det kan også oppstå situasjoner der eldre barn har krav på taushet, slik at opplysninger ikke kan gis uten at barnet samtykker. Informasjon fra den forelder der eleven bor til daglig Sett X ved riktig alternativ Mor og far har delt foreldreansvar Mor har foreldreansvaret alene Far har foreldreansvaret alene Jeg gir herved samtykke til at den som ikke har JA NEI foreldreansvaret deltar under barnets skolegang ved Kruseløkka ungdomsskole. Jeg informerer den annen part om møter, JA NEI hendelser og lignende. Ved nei sender skolen informasjon i posten Elevens navn: Født: Sted og dato: Foresattes underskrift: Adresse og telefonnummer til den av foreldrene som ikke har foreldreansvar/hvor barnet ikke bor til daglig: 10

11 Kontortid for administrasjonen: Administrasjonen: Enhetsleder : Anne Beth Gulland tlf / Teamleder 8. trinn: Per Harald Vik-Haugen tlf / Teamleder 9. trinn : Kristine S. Halvorsen tlf / Teamleder 10. trinn: Ingunn Grasto tlf / Karriereveileder 10. trinn: Svein Sønsteby tlf / Karriereveileder 9. trinn: Arne-Villy Skrøder tlf Kontorbemanning Sekretær: Marie- Christin Folkestad tlf Skolehelsetjenesten Helsesøster: Mona Kristin Tvete tlf / Skolelege: Karim Vega Delgado tlf. Kontaktperson, renholdspersonalet Ann-Kristin Johansen tlf

12 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET GRUPPE KONTAKTLÆRERE ROM GRUPPE- ROM 8 ABCD SIV NORDAL ELISE WALENTE LARS BJØRGE THORSEN INGEBJØRG KVAM ARNE VILLY SKRØDER TEAMKO- ORDINATOR SINO 8 EFG GEIR AADNESEN ANNETTE M.JOHANSEN KENNETH ENGEN ERICA KINGSRØD ERK 9 ABCD MONICA SØLVBERG OLE P. MARTINSEN METTE PAULSSON REMI KASPERSEN MONICA GUNDERSEN MSLV 9 DEF ANNE KARI LILLENG JAN STIAN JOHANSEN KJERSTI ASEN HEIDI GRIBBESTAD JAJN 10 ABCD 10 EFG ANNE SIRI REINTON BJØRNAR REKVIN ASTRID BAKKE KRISTOFFER ROSTAD MATS VESTBERG BENTE FJELLDAL SILJE GRØTVET THOMAS ANDRESEN ANDREAS ERICHSEN MARTIN EIVIK ASBA BEFJ ASS+ MILJØ Paal, Siw, Solbjørg Fred, Hilde, Monica, Trond Ivar HOL 12

13 Telefon- og mailliste for personalet og administasjoen Kursiv = permisjon Siw Grete Strand Andresen sisa@sarpsborg.com Thomas Andre Andresen thoa@sarpsborg.com Maria Sofie Arntzen maar@sarpsborg.com Astrid Bakke asba@sarpsborg.com Hilde Bärnholdt-Olsen hol@sarpsborg.com Elin Didrichsen etdi@sarpsborg.com Xiaoli Duan xid@sarpsborg.com Martin Aleksander Eivik maeiv@sarpsborg.com Kenneth Engen kee@sarpsborg.com Andreas Erichsen ande@sarpsborg.com Bente Cecilie Fjelldal befj@sarpsborg.com Marie Christin Folkestad mcf@sarpsborg.com Ingunn Grasto inwi@sarpsborg.com Maria Gretland mele@sarpsborg.com Heidi Gribbestad hand@sarpsborg.com Cathrine Minge Grindahl camg@sarpsborg.com Silje Grøtvedt silgr@sarpsborg.com Anne Elisabeth Gulland aneg@sarpsborg.com Monica Gundersen mgun@sarpsborg.com Petur Halldorsson peha@sarpsborg.com Kristine Strandem Halvorsen ksh@sarpsborg.com Trond Ivar Hansen trih@sarpsborg.com Remi Ingebrigtsen Kaspersen rein@sarpsborg.com Annette Moen Johansen anoj@sarpsborg.com Jan Stian Johansen jajn@sarpsborg.com Torunn Kaugerud tkau@sarpsborg.com Erica Christine Kingsrød erk@sarpsborg.com Ingebjørg Kvam inkv@sarpsborg.com Fred Leidland frle@sarpsborg.com Marthe Lilleborge mllb@sarpsborg.com Anne-Kari Lilleng akli@sarpsborg.com Elisabeth Magnussen elmg@sarpsborg.com Ole-Petter Martinsen opma@sarpsborg.com Mary-Ann Meszaros mame@sarpsborg.com Ingrid Minge inmi@sarpsborg.com Heine Antonio Moen hamo@sarpsborg.com Siv Hansen Nordal sino@sarpsborg.com Paal Espen Olsen paeo@sarpsborg.com Mette Paulsson mepa@sarpsborg.com Ingun Lie Pettersen inlp@sarpsborg.com

14 Anne Siri Reinton Bjørnar Rekvin Monica Roll Kristoffer J Rostad kriro@sarpsborg.com Arne-Villy Skrøder avs@sarpsborg.com Miriam Stenholt mirs@sarpsborg.com Solbjørg Svartdahl ssla@sarpsborg.com Astri Esther Szava assz@sarpsborg.com Monica Sølvberg mslv@sarpsborg.com Svein Sønsteby svso@sarpsborg.com Erik Sørlie eris@sarpsborg.com Edith Synnøve Thoresen edth@sarpsborg.com Lars Bjørge Thorsen lbth@sarpsborg.com Eileen Torp eitor@sarpsborg.com Mats Vestberg vew@sarpsborg.com Per Harald Vik-Haugen pehv@sarpsborg.com Therese Vissås thvi@sarpsborg.com Elise Walente ewa@sarpborg.com Veslemøy Westvang vew@sarpsborg.com Petter Wichstrøm- Nielsen pwn@sarpsborg.com Hege Gauslaa Wilhelmsen hega@sarpsborg.com Jørgen Tvete Aabol jtaa@sarpsborg.com Geir Aadnesen geaa@sarpsborg.com Kjersti Aasen kjaa@sarpsborg.com

15 VURDERING AV ELEVER På ungdomstrinnet skal elevene, i tillegg til vurdering uten karakterer, ha fagkarakter og karakter i orden og oppførsel. Terminkarakterer er karakterer som vanligvis blir gitt to ganger i året. Standpunktkarakterer er karakterer som gis ved slutten av skoleåret i avgangsfag. Karakterene gis på egne karakterark. I fag skal det brukes tallkarakterer på en skala fra 1 til 6. Karakteren 1 innebærer at eleven har oppnådd liten kompetanse i faget. Karakteren 6 innebærer at eleven har oppnådd ekstra høy kompetanse. Ordlyden i 3-3 i forskrift til opplæringsloven er endret for å understreke elevenes eget ansvar for å gi lærerern godt nok vurderingsgrunnlag i fag. Både elev og lærer har ansvar for at læreren skal ha godt nok grunnlag for å sette fagkarakterer. Eleven skal møte opp og delta i opplæringen, levere oppgaver og presentere fagstoff, slik at læreren får et vurderingsgrunnlag. Stort fravær kan føre til at lærer ikke har grunnlag for å sette fagkarakter. Eleven vil da få IV (ikke vurderingsgrunnlag) som fagkarakter. En elev som har hatt mye fravær gjennom hele året, har ikke automatisk krav på en stor prøve rett før fastsettelse av standpunktkarakter. Skyldes frværet dokumentert sykdom eller liknende, skal læreren imidlertid strekke seg langt for at eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin. Vi har fire utviklingssamtaler i året med underveisvurdering, to uten foresatte og to med. Hvis dere ønsker tilbakemelding fra andre enn kontaktlærer, er det fint om dere gir beskjed om dette på forhånd Orden og oppførsel I orden og oppførsel brukes karakterene: GOD (G): Eleven viser vanlig god orden og oppførsel. NOKSÅ GOD(Ng): Eleven viser under vanlig god orden og oppførsel LITE GOD (Lg): Denne karakteren brukes bare i spesielle tilfeller. Karakter i orden: Her tar man hensyn til om eleven viser vanlig god arbeidsinnsats og følger de ordensreglene som gjelder for skolen. Ugyldig fravær regnes som brudd på ordensreglene. Karakter i oppførsel:her tar man hensyn til hvordan eleven oppfører seg på skolen og ellers når skolen har ansvaret for elevene. Det legges særlig vekt på hvordan eleven oppfører seg mot andre elever, lærere og andre ansatte. Skoeleveien og arrangementer er en del av skoletiden. 15

16 Føring av fravær i grunnskolen Sarpsborg kommune Vedlegg: Forskrift til opplæringsloven 3-41 Iverksetting: Kruseløkka ungdomsskole Dato for siste revisjon: s.1 av 1 Formål: Oppfylle lovens krav i forbindelse med føring av fravær på vitnemålet Lik praksis for føring av fravær for alle elever Utføres av: Trinn: Dato: Beskrivelse: NB! Viktige merknader: Hele 1. Alle Fører elevfravær i Fronter innen skoledager personalet utløpet av skoledagen Kontaktlærer Kontaktlærer 2. To ganger pr uke 3 Terminoppgjør Disse betegnelsene brukes: S- syk B- borte P- permisjon U- ugyldig fravær A- annet- dvs BUPP, tannlege, lege Endrer enkelttimer til hele dager når det er aktuelt Registrerer meldinger Kontakter foresatte ved ulovlig fravær (skulk) Gir beskjed til trinnleder Teller opp fravær uten å trekke fra dager Fører fraværet for hånd på karakterutskriften Fra 8. Trinn skal alt fravær føres på vitnemålet Enkelttimer konverterest ikke til hele dager. Det vil si at alt fravær fra enkelttimer summeres opp og føres på vitnemålet Ved starten av 8.trinn fyller foresatte ut et skjema der de ber om at inntil 10 dager pr år kan trekkes fra. Dette skjemaet gjelder for hele ungdomsskoleperioden Skulk går i utgangspunktet på ordenskarakteren Eleven eller foresatte kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Dette gjelder bare når eleven har lagt fram dokumentasjon for årsaken til fraværet. Når fraværet overstiger 15 dager, skal trinnleder, og det vurderes om foresatte skal innkalles til møte sammen med eleven Dager og timer hver for seg Fraværet tas opp med foresatte på konferansetimen 16

17 Kontakt- Lærer/ rektor Kontaktlærer Eleven/fore satte 4 Termin - sommer Teller opp fravær for hele året Trekker i fra inntil 10 dager Legger resultatet inn i Skolearena 5 Juni IKT- ansvarlig skriver ut rapport over fravær for alle klasser og leverer det på kontoret. Kontaklærere tar ut rapport på enkeltelever med stort fravær og legger det i elevmappa. 6 Hele året Finner skjema for å søke permisjon på kommunens hjemmeside Dokumentert fravær som skyldes helsegrunner. Det er bare fravær fra og med 4. dag som kan strykes. Det siste gjelder ikke ved kronisk sykdom eller funksjonshemming.(lege attest) Innvilget permisjon etter opplæringslovens 2 11 Rektor vil ikke gi permisjon i ukene på 10. trinn Den oppbevares så lenge elevene går på Kruseløkka ungdomsskole Skjema finner du under vedlagte link etorget/tjenesteralfabetisk/skole-ogutdanning/grunnskoleopplaring/g runnskole/grunnskolene-i- Sarpsborg/Artikler-tilkampanjeboks-skole/Artikkel-to-ikampanjeboks/Soknad-ompermisjon-fra-skolen/ 17

18 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune Sarpsborg der barn og unge lykkes. Vedtatt av Bystyret i Sarpsborg

19 1. Mål for Sarpsborgskolen. Sarpsborg kommune tar barn og unge på alvor. Sarpsborgskolen har tydelige voksne som har et positivt syn på barn og unge. Sarpsborgskolen fremmer samarbeid, trivsel, respekt og medansvar og gir elevene de beste muligheter for læring og faglig og sosial utvikling. Skolen er lærings- og arbeidsplass for mange mennesker, både barn, unge og voksne. Sammen har vi et ansvar for skoledagen. Det er derfor viktig at alle bidrar til å skape et godt læringsmiljø. 2. Hvorfor har vi et ordensreglement? Ordensreglementet er med på å stille krav og skape forutsigbarhet for elever, foresatte og ansatte og hjelper elevene til å utvikle gjensidig respekt. Regler og rutiner inngår som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom elevene og mellom elevene og de ansatte. Reglene bidrar til trygge rammer i læringsmiljøet. 3. Forventninger. I Sarpsborgskolen forventer vi at du som elev: viser hensyn, respekt og høflighet for andre i skolesamfunnet gjør ditt beste for å bidra til et godt lærings- og skolemiljø tar godt vare på alt som tilhører skolen, både bygninger og utstyr møter presis til timer og avtaler og deltar aktivt i opplæringen I Sarpsborgskolen kan du som elev forvente: å bli behandlet med respekt og høflighet at din skole tilrettelegger for et godt lærings- og skolemiljø en skoledag og skolevei fri for mobbing derfor kan du ikke: ha med gjenstander som kan benyttes til å skade andre ha med eller bruke tobakk, snus, alkohol, narkotika eller andre rusmidler benytte hodeplagg som dekker hele eller deler av ansiktet dersom dette er til hinder for kommunikasjon mellom elev og lærer. Brudd på bestemmelsen skal håndteres etter reglementets pkt Når gjelder ordensreglementet? Dette ordensreglementet gjelder for grunnskolen i Sarpsborg kommune. Ordensreglementet inneholder forventninger til elevene og retningslinjer om hvilke tiltak som kan brukes dersom elevene bryter ordensreglementet. Ordensreglementet gjelder på skoleveien, i skoletiden og på alle arrangementer og turer i skolens regi. Også det som skjer i det digitale rom på skolens intranett, læringsplattform, sms eller lignende vil kunne omfattes av ordensreglementet. Selv om krenkelsene skjer utenfor 19

20 skolens område og utenfor skoletiden, vil disse kunne sanksjoneres etter skolens ordensreglement dersom de har tilstrekkelig sterk tilknytning til skolen og skolemiljøet. 5. Utfyllende regler for den enkelte skole. Skolene utarbeider utfyllende skoleregler med utgangspunkt i lokale forhold og behov. Elever og foresatte involveres i prosessen. Skolereglene skal legge til rette for et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Reglene baseres på de føringer som er gitt i denne forskriften, i Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune samt Rundskriv Udir Skolene kan utarbeide anbefalinger for elevenes mulighet til å sykle på skoleveien, basert på en vurdering av den aktuelle skoleveien. Skolens egne regler drøftes hvert år i skolemiljøutvalget ved den enkelte skole. Skolen skal også gjennom en lokal handlingsplan sette seg konkrete mål og ha klare rutiner og prosedyrer for hvordan mobbing forebygges, avdekkes og håndteres. Planen baseres på regjeringens nasjonale «Manifest mot mobbing » og veilederen «Arbeid mot mobbing» fra Utdanningsdirektoratet, Utfyllende regler i orden og oppførsel for Kruseløkka ungdomsskole I tillegg til det som står nevnt i punkt 3, gjelder også disse reglene for deg som går på Kruseløkka. På Kruseløkka forventes det at du som elev: Møter presis til undervisning/avtaler og gjør skolearbeidet ditt til fastsatt tid. Har med deg og tar vare på nødvendige læremidler og utstyr. Viser respekt for undervisningen og bidrar til å skape arbeidsro i timene. Bidrar til å holde klasserom og fellesareal ryddig og fritt for søppel. Henger yttertøy på gangen, tar av lue og caps før undervisningen starter og tar ansvar for egne verdisaker. Lar mobiltelefon, i-pod, mp3-spiller og lignende være avslått i undervisningstiden. Har tillatelse fra lærer til å filme, fotografere og ta lydopptak i skoletiden. Praktiserer godt nettvett Ikke forlater skolens område uten tillatelse. Ikke bruker eller omsette tobakk/snus, narkotika og andre rusmidler på skolens område eller på arrangementer i skolens regi. 6. Retningslinjer ved brudd på denne forskrift og skolens regler. Alle konsekvenser ved regelbrudd skal være av en slik art at elevene forstår hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere på dette. Eleven skal, hvis det er mulig, få anledning til å gjøre opp for seg. 20

21 Skolen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig. Eleven har alltid rett til å uttale seg til den som treffer avgjørelsen før det besluttes sanksjoner.. Kun sanksjoner som følger av lov eller ordensreglement kan benyttes. Brudd på denne forskrift og/eller skolens regler kan medføre følgende tiltak etter sakens alvor: 6.1 Muntlig/skriftlig irettesettelse/advarsel. 6.2 Muntlig/skriftlig kontakt med hjemmet og involvering av foresatte. 6.3 Pålegg om oppgaver for å rette opp skade som er påført skolens eiendom eller eiendeler. 6.4 Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid for samtaler eller pålagte oppgaver. 6.5 Bortvisning av eleven for resten av skoledagen. Foresatte på 1.-7.trinn skal varsles på forhånd. 6.6 Bortvisning av eleven fra skolen inntil 3 dager (8.-10.trinn). 6.7 Klassebytte midlertidig eller permanent. 6.8 Skolebytte midlertidig eller permanent. 6.9 Avbrutt skoletur og tilbakeføring til ordinær undervisning Rusmidler og gjenstander som kan skade andre eller forstyrre opplæringen kan beslaglegges av skolen Ulovlige gjenstander og ulovlige rusmidler, som våpen og narkotika, overlates til politiet Straffbare forhold meldes til politiet. Ved skade eller hærverk på skolens bygninger, materiell eller utstyr kan eleven i tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter dette reglementet, også bli erstatningsansvarlig. Foresatte kan bli erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1-2 for inntil kr På trinn kan brudd på ordensreglementet, herunder fravær som ikke skyldes sykdom eller permisjon føre til nedsatt karakter i orden og/eller oppførsel. 7. Klagebehandling Ved alvorlige regelbrudd der det er aktuelt å vise bort en elev for en eller flere dager vil dette være å forstå som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Elevens foresatte har rett til å uttale seg før slikt vedtak fattes inntil eleven har fylt 15 år. Enkeltvedtak kan påklages av foresatte. Klagen må være skriftlig og skal rettes til skolen som har fattet enkeltvedtaket innen 3 uker fra det tidspunkt de foresatte har mottatt enkeltvedtaket. Dersom skolen ikke finner å kunne omgjøre vedtaket, eller gi klager medhold, vil klagen bli sendt til Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen er endelig klageinstans. 8. Hjemmel Med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr.61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova) 2-9 og i medhold av bystyrevedtak av , sak nr. 100/15, arkivsak 15/06164 fastsettes forskrift om felles ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune. Denne forskriften er utarbeidet etter de anvisninger som er gitt i Rundskriv Udir , om ordensregler i grunnskolen og videregående skole. 21

22 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft Forskriften erstatter Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune, vedtatt av bystyret Kunngjøring Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune og skolens egne regler gjøres kjent for elever, foresatte og ansatte hvert år ved skoleårets begynnelse. Reglementet skal være tilgjengelig på skolens og kommunens Internettsider. 22

23 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLES FEM FELLESREGLER- ORDENSREGLEMENTET I KORTVERSJON På Kruseløkka: 1. plager vi hverandre ikke med sårende ord, utestengelse eller negative handlinger, og vi snakker til hverandre på en hyggelig måte. 2. møter vi alle presis til timene. 3. har vi fokus på læring, har med nødvendig utstyr og forstyrrer ikke undervisningen. 4. har vi fokus på godt nettvett. 5. holder vi det rent rundt oss og i fellesarealene, Regelbrudd følges opp så raskt som mulig med disse konsekvenser: 1. Elever får først en advarsel/anmerkning. 2. Så egen samtale med kontaktlærer. 3. Foresatte varsles. 4. Samtale med trinnleder. 5. Møte med kontaktlærer, foresatte og ved behov- trinnleder. 23

24 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE Postadresse: Postboks 237, 1702 SARPSBORG Besøksadresse: Hans Nielsen Haugesgt. 33 Tlf. kontor: Hjemmeside: PROSEDYRE VED FRATAKELSE AV ELEVMOBIL All mobilbruk er forbudt i undervisningstid, den skal være på lydløs i denne tiden. Blir ikke dette overholdt skal mobilen fratas eleven. 1. gangs fratakelse: Faglærer leverer mobilen til trinnleder. Elev kan hente denne etter skoletid. Elev vil da bli informert om konsekvensene ved en evt. neste fratakelse 2. gangs fratakelse: Faglærer leverer mobilen til trinnleder. Trinnleder ringer foresatte som må hente mobilen på skolen. Foresatte vil da bli informert om konsekvensene ved en evt. neste fratakelse 3. gangs fratakelse: Faglærer leverer mobilen til trinnleder. Trinnleder ringer foresatte som må hente mobilen på skolen. Foresatte blir nå informert at eleven ikke får ha med sin mobil på skolen resten av inneværende semester/termin. 24

25 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sarpsborg kommune - oppveksttjenester - grunnskolen - brukerrettet rutine - saksbehandling Vedlegg: 1. Opplæringsloven 9a 2. Spørreundersøkelse 3. Elevundersøkelsen 4. Elevsamtalen 5. Logg Iverksetting: Dato for siste revisjon: s.1 av 1 Mobbing aksepteres ikke! Formål: Utføres av: Beskrivelse: NB! Viktige merknader: Rektor uke 33/34 Teamleder Lærerne Setter tidsplan for gjennomføring Går igjennom planen med personalet uke 34 Går igjennom kommunens ordensreglement og skolens regler med elevene Utarbeider sammen med lærere og elever interne regler for trinnet Uke 37/39 Uke 49 Uke 10 Ledelsen Uke 13 Alle ansatte Kontaktlærer Kontaktlærer/ læreren Uke 14 Hele året Vår og høst Gjennomfører undervisningsopplegg med mobbing som tema Oppsummerer elevlogg Iverksetter tiltak ved behov Elevundersøkelsens spørsmål om mobbing gjennomgås. Gjennomfører spørreundersøkelse om mobbing Oppsummerer undersøkelsen Levere resultatet til teamleder Behandler resultatene Legger fram oppsummeringen for personalet Følger med Griper inn Varsler kontaktlærer og ledelse Undersøker Tar opp mobbing i utviklingssamtalene Faglærer gir beskjed til kontaktlærer ved bekymring Varsler ledelsen Materialet trykkes opp. Se informasjonsbrosjyrer Deles ut til alle elever Den enkelte klasse kan utarbeide egne regler for sitt rom Se spesielt på sanksjonene Ledelsen er behjelpelig med opplegg Elevene skriver logg i etterkant av opplegg. Undersøkelsen gjennomføres for hele skolen i samme uke Det er viktig å følge prosedyren som er beskrevet i vedlegg 2 Klassebildene blir gjennomgått Tiltak diskuteres Den enkeltes ansvar er forsterket. Alle observerer nøye når de går i korridorer, skolegård, har inspeksjon og i klasserommet og på alle skolens områder. Tegn å se etter: 1. Dårlige skoleresultater 2. Kommer tidlig eller for sent til skolen 3. Går omveier 4. Ødelagte klær og skolesaker 5. Stort pengeforbruk 6. Vegrer seg for å stå opp 7. Isolerer seg 8. Vondter og dårlig matlyst 9. Angst og depresjon 10. Språkbruk og knuffing Elevens subjektive opplevelse fører til at tiltak iveksettes 25

26 Foresatte/ elev/ Lærer Rektor Henven delser Skriver og leverer hendvendelsen til skolen Videresender henvendelsen til skolens ledelse Vurdere henvendelsen Vurdere å hente inn fagkunnskap fra eksterne instanser Kort beskrivelse av hva en klager på. Den bør være så konkret som mulig. Skolen har alt ansvar i forhold til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til eleven Rektor Teamleder Foresatte Elev Kontaktlærer Kontaktlærer for elevråd Lager aktivitetsplan med tiltak Tidsfester tiltakene Evaluering 9a-5 Organiserer valg av tillitsvalgte Organiserer valg av to miljøtillitsvalgte til representasjon Rektor 9a Vernerunden vurderer også elevene psykososiale miljøhvilke steder på skolen elevene kan være utsatt for mobbing Beskrive problemet Planlagte tiltak Tidspunkt for gjennomføring Ansvarlig for gjennomføring Tidspunkt for evaluering Det anbefales at disse sitter i elevrådet Elevene skal være representert i skolens arbeidsmiljøutvalg og overfor eksterne myndigheter Se inspeksjonsplan. Forsterket inspeksjon der erfaring og undersøkleser viser at elever kan være utsatt for mobbing. 26

27 Skolebiblioteket Skolebiblioteket har mange gode og nye bøker for ungdom. Det er viktig at det leses ofte også på ungdomsskolen! Det vil utvikle evnen til å kommunisere på ulike måter, ordforrådet samt skrivegleden. For å låne bøker bruker elevene samme lånekort som de brukte på barneskolen og som de også bruker på Sarpsborg Bibliotek. Er dette mistet, kan nytt fås på sistnevnte sted eller hos oss. Mistes dette igjen, må eleven betale kr. 20 for å få nytt. Det legges opp til at undervisningen noen ganger foregår på skolebiblioteket. Der vil elevene finne tilrettelagte bord for gruppeundervisning, samt sofagrupper. Vi har også flere PC er, en printer og en kopimaskin til bruk for elever. Dette skal kun brukes til skolearbeid. Når eleven skal levere en bok, må denne legges i en av de to innleveringsskapene. Bøkene kan lånes for 4 uker av gangen. Det er viktig at bøkene kommer inn i tide, slik at andre elever får glede av dem. Tapte eller skadde bøker skal erstattes av eleven. Ønskes det å vite om skolebiblioteket har en bok, kan denne søkes etter på websøk: Dette er også linket fra hjemmesiden vår/bibliotek. Velkommen til skolebiblioteket vårt! 27

28 SKOLERUTA AUGUST Planleggingsdager tirsdag 14., onsdag 15., torsdag 16. og fredag 17. august. Første skoledag for elever mandag 20.august. SEPTEMBER 10 skoledager + 4 planleggingsdager 20 skoledager OKTOBER Høstferie uke 40.F.o.m mandag 1. t.o.m fredag 5. oktober. NOVEMBER 12.nov. planleggingsdag for lærere 12. nov. fridag for elevene 18 skoledager 21 skoledager + 1 planleggingsdag DESEMBER Siste skoledag fredag 21. desember. 15 skoledager JANUAR Planleggingsdag onsdag 2. januar Første skoledag torsdag 3. januar 21 skoledager + 1 planleggingsdag FEBRUAR Vinterferie uke 8. F.o.m mandag 18. februar t.o.m fredag 22. februar. 16 skoledager MARS APRIL Påskeferie f.o.m mandag 15. april til og med mandag 22. april 21 skoledager 16 skoledager MAI Arbeidernes dag 1. mai Grunnlovsdagen 17. mai. Kristi Himmelfartsdag 30. mai Fridag for lærer og elever fredag 31. mai 19 skoledager JUNI 2. pinsedag 10. juni Siste skoledag før sommerferien fredag 21. juni. 46 skoledager SUM Høsthalvåret Vårhalvåret Totalt for skoleåret 2018/ skoledager 106 skoledager skoledager 28