INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE SKOLEÅRET

Transkript

1 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE Postadresse: Postboks 237, 1702 SARPSBORG Besøksadresse: Hans Nielsen Haugesgt. 33 Tlf. kontor: Hjemmeside: INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE SKOLEÅRET

2 INNHOLD Forord fra enhetsleder/rektor s. 3 Informasjon om Kruseløkka ungdomsskole s. 4 Elevsamtaler og konferansetimer s. 8 Informasjon om foreldreansvar s. 9 Tlf. Administrasjon s.11 Team og romoversikt s.12 Telefon- og adresseliste for personalet og admin. s.13 Vurdering av elever s.16 Ordensreglement for Kruseløkka ungdomsskole s.17 Skolens fem fellesregler s.22 Prosedyre ved fratakelse av elevmobil s.24 Ødeleggelse/tyveri av elevers tøy og eiendeler s.25 Rutiner fravær s.26 Plan for vold og utagerende atferd s.28 Handlingsplan mot mobbing s.29 Skolebiblioteket s.31 Skoleruta s.32 2

3 Forord Kjære elever og foresatte! Jeg ønsker nye og gamle elever og foresatte velkommen til skoleåret 2015/2016 ved Kruseløkka ungdomsskole. Et ekstra velkommen til dere som starter på 8. trinn! En sommerferie går utrolig fort, og nå håper jeg at alle har hatt et avbrekk, fått et pusterom og er klare for ny innsats! Sommeren er forhåpentligvis ikke over, men den 17. august begynner hverdagen. Da har du 190 skoledager foran deg som inneholder læring, hardt arbeid, sannsynligvis både gode og mindre gode resultater, men også mye moro, forhåpentligvis flere nye vennskap og lærere som gjør fagstoffet interessant. Det er viktig at du utnytter evnene dine og gjør ditt beste. Over 530 elever og 65 ansatte tilbringer store deler av dagen på denne arbeidsplassen. Derfor er det viktig at vi har felles regler, lytter til hverandre og viser respekt for hverandres meninger og forskjeller. Prosjekt RRR- ro-respektryddighet er fortsatt svært viktig! «Ungdomstrinn i utvikling» er et stort satsingsprosjekt som er satt i gang av myndighetene for å styrke norske elevers grunnleggende ferdigheter. I Sarpsborg er vi enige om at vi skal satse på grunnleggende ferdigheter i regning. Vi har allerede jobbet mye med lesning på Kruseløkka, spesielt med å lære seg metoder for å forstå det en leser i fagtekstene. I høst skal vi flytte fokus til regning. Vi har allerede lagt store ressurser på de skriftlige fagene. Gruppene er mindre slik at elevene skal få mer hjelp og møte fagene på et nivå og en måte som gir den enkelte økt læringsutbytte. Resultatene på 10. trinn i fjor viste at vi er på rett vei. Men regning er mer enn bare det som skjer i matetikktimene. Vi bruker regning i dagliglivet, til å lese tabeller og til å vurdere mål og vekt. Ved å gjøre elevene mer bevisste på -og ha tydeligere fokus på dette, håper vi kan øke forståelsen og motivasjonen for faget og gjøre elevene bedre rustet for å mestre faget i videregående skole. Det å være foreldre til tenåringer mellom 13 og 16 år er både morsomt og utfordrende. Vi ønsker at vi skal stå sammen i arbeidet. Trenger dere hjelp eller støtte til noe? Ta kontakt med oss før et problem vokser seg stort! Til slutt vi jeg utfordre både deg som elev og deg som foreldre til å utvise nettvett. Hva kan du gjøre for å forhindre digital mobbing? Til deg som er elev: Ikke lik eller send ukritisk videre ting som kommer til din mobil. Dere foreldre må følge med på de nettforumene deres ungdommer er på og være tydelige på hva som ikke er akseptabelt. På slutten av forrige skoleår brukte vi mye tid på å rydde opp i ubetenksom og slem bruk av snap-chat og likes på Facebook. La oss gå sammen om å få en god nettkultur! Vi er klare til innsats, er dere? Jeg ønsker hver enkelt av dere et godt og lærerikt år på Kruseløkka. Lykke til! Hilsen Anne Beth Gulland Konst. rektor 3

4 Informasjon om Kruseløkka ungdomsskole 2015/16. Totalt er det ca 540 elever på Kruseløkka ungdomsskole i år. Elevene er fordelt på 6 stor team med til sammen 21 klasser (storgrupper). Organisering av skolen. Skolens rektor og virksomhetsleder er Kristia Svendsen, men siden årsskiftet har Anne Beth Gulland vært konstituert i denne stillingen Skolen har tre undervisningsinspektører. De er trinnledere for hvert sitt trinn. Samtidig er de også sosiallærere for trinnet. Undervisningsinspektør Dag Telstad for 8.trinn, undervisningsinspektør, Anne Beth Gulland har ansvaret for 9. trinn og Ingunn Grasto 10.trinn. Det er utarbeidet arbeidsinstruks for alle i ledelsen Fronter Skolen bruker Fronter som læringsplattform. Det er viktig at alle foresatte gir sitt mobiltelefonnummer til skolen. Dere vil da kunne bruke dette til pålogging på Fronter. På Fronter finner dere informasjon fra skolen og elevens ukeplaner. I tillegg kan dere få oversikt over elevens fravær. Skolen jobber også med å legge inn prøvevurderinger og tester på Fronter Rådgiver/karriereveileder Svein Sønsteby er skolens rådgiver/karriereveileder. Han har ansvar for yrkesutplassering på 10.trinn, yrkesorientering, info om videregående opplæring, koordinere søknader til videregående skole og koordinere og veileder i utdanningsvalg. Arne -Villy Skrøder er karriereveileder for 9. trinn dette skoleåret Valg av 2. fremmedspråk/tilvalg. Alle elever skal nå ha 2.fremmedspråk. De kan velge fransk, tysk, spansk, engelsk fordypning eller norsk fordypning og arbeidslivsfag. Innværende skoleår kan 8. og 9. trinn også velge kinesisk som et alternativ. Elevene kan også komme opp i faget ved muntlig eksamen i 10.klasse. Valgfag. Elevene skal også velge et valgfag. Vi tilbyr medier og informasjon, fysisk aktivitet og helse, desing og redesign, internasjonale kontakter, produksjon av varer og tjenester, produksjon for sal og scene, natur og miljø, levende kulturarv, reiseliv, kinesisk og forskning i praksis. Elevene må velge 3 ulike valfag, dvs nytt valgfag hvert år. Faget er obligatorisk, og karakterene vil telle ved opptak til videregående skole. Lærebøker. Gjennomsnittsprisen på en ny skolebok er ca kr Matematikkbøkene på 8.trinn koster f.eks 620 kroner. Skolen vil derfor be innstendig om at elevene tar vare på bøkene og setter bind på alle bøker slik at slitasjen blir minimal. De skal ikke legges igjen i hyllene i klasserommene 4

5 NB! Bøker som er unormalt mye slitt/ødelagt eller mistet, må elevene selv erstatte. I år har de aller fleste klassene fått låsbare skap som de kan oppbevare bøker i Samarbeid hjem/skole. Foreldremøter. Felles informajon vil bli gitt på foreldremøtene i september/oktober. Opplæringsloven 13d sier at skolen skal holde kontakt med hjemmet gjennom hele skoleåret. Som aktive medspillere i skolesamfunnet har vi elevråd, klassekontakter, foreldreråd, samarbeidsutvalg og miljøutvalget. Skal vi lykkes i våre målsettinger, er vi avhengig av et godt skole/hjemsamarbeid. Det er viktig at de foresatte viser interesse og bryr seg om skolen og elevene. Ikke vær redd for å ta kontakt med skolen dersom det er noe dere ønsker å ta opp. En forutsetning for all læring er at elevene trives. Vårt felles mål må være å skape en trygg og trivelig arbeidsplass for alle. Dette vil kunne danne et godt grunnlag for læring og utvikling. Kantine/matpakke. Kantina er åpen alle dager i det store friminuttet. Tilbudet varierer fra dag til dag. Hver dag har vi et bredt utvalg av meieriprodukter. I tillegg vil vi ha diverse bakverk som baguetter, varme horn og varme småretter. Elevene kan gjerne spise matpakken sin på kantina. Dette er fortsatt billigst og best. Vi selger også billig melk. Skolematen gir krefter til ny innsats. Den som går hele skoledagen uten mat, har en tendens til å falle av mot slutten av dagen når det gjelder motivasjon og konsentrasjon. Trivselstiltak. Skolen har gjennom ulike prosjekter utviklet flere trivselstiltak for elevene både i og utenom skoletiden. Vi har bl.a. gratis frokost til elevene hver dag, kantinedrift, kjøkkengruppe, snekkergruppe, vaktmestergruppe, ulike aktivitetstilbud på annen arena med miljøarbeider/assistent, aktivitetsdager, Lucia-frokost, juleball for 10.klasse og deltakelse i skoleturneringer i idrett. Skolen har en miljøarbeider som skal bidra med tiltak for at elevene skal trives på skolen.foresatte og kontaktlærere arrangerer også ulike arrangementer som hyggekvelder og turer. Leksehjelp. Skolen vil tilby leksehjelp til alle elevene hver tirsdag og torsdag i 0. time fra kl til Tilbudet vil foregå på skolens bibliotek der en lærere vil være tilstede for å hjelpe elevene. Leksehjelpen starter opp tirsdag 25. august 2015 RRR Ro, Respekt og Ryddighet. Skolen vil også dette skoleåret bruke mye tid og krefter på et prosjekt vi har kalt RRR: Ro, Respekt og Ryddighet. Fokusområdene finner dere i de fem fellesreglene i dette 5

6 heftet. Alle ansatte vil gjøre alt for å følge dette opp. Vi ber om at de foresatte støtter oss og tar tak i problemene, når de dukker opp. Spesielt gjelder dette konsekvenser ved brudd på ordensreglementet og skolens fem fokusregler. Målet er at vi skal få til en trygg og god skole for alle. Mobbing. Skolen vil arbeide aktivt for å forhindre mobbing. Handlingsplanen mot mobbing finner dere også i heftet. På Kruseløkka ungdomsskole, som på alle andre skoler, foregår det mobbing. Vi har spesielt fokus på mobbingen og krenkingen som foregår på digitale media. Det er ikke lett for de ansatte å oppdage alt som skjer elevene imellom. Vi er derfor avhengige av at både elever og foresatte gir skolen beskjed når de får vite om tilfeller av mobbing. Samarbeidspartnere. Skolen har et samarbeid med politiet i forbindelse med konflikter, vold og rusmisbruk. Skolen har en egen politikontakt. Vi samarbeider også med helsetjenesten, utekontakten, PPT og det øvrige hjelpeapparatet i kommunen. Bruk av mobiltelefon i skoletiden. Etter at mobiltelefonen har blitt ganske vanlig blant ungdom, kan misbruk av telefonen i undervisningstiden være et problem. Enkelte elever kan sende meldinger, ta bilder, eller rett og slett ringe til hverandre i timen, mens undervisning pågår. For å unngå forstyrrelse av undervisningen, sier ordensreglementet at det ikke er tillatt å ha mobiltelefonen på i undervisningstiden. Den skal være på lydløs og i sekken! Dersom dette ikke respekteres, må eleven levere telefonen til faglæreren. Prosdyren for dette finner du i heftet. Bruk av kamera på mobiltelefonen er strengt forbudt i skoletiden uten spesiell avtale med lærer Permisjon fra pliktig undervisning. i Opplæringslovens 2-11 Permisjon fra den pliktige opplæringa står det: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til et trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte fra skolen dei dagane trussamfunnet har helgedag. Det er et vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. All planlagt fravær/permisjon skal søkes i eget skjema på kommunens internettside. Under fana «skole» finner du linken «informasjon til foresatte». Her ligger permisjonsskjema under «Søknad om permisjon fra skolen». Søknadsskjema som skal benyttes skal sendes digitalt via kommunens nettsider uansett omfanget av permisjonen. 6

7 Rektor gir ikke permisjon for elever på 10. trinn mellom uke 10 og uke 24. I denne perioden bør elevene ha fokus på avsluttende eksamener. All fravær skal føres på elevens vitnemål. Det kan trekkes fra 10 dokumenterte dager per skoleår, dvs permisjon gitt av rektor, eller fra 4. sykdomsdag med.legeerklæring. Dagene kan ikke overføres til neste skoleår. Timefravær kan ikke gjøres om til hele dager og trekkes fra Elever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan få unntak fra dette ved framleggelse av dokumentasjon fra lege, men de kan heller ikke trekke fra mer enn 10 dager Meldingsboka. Eleven har en meldingsbok som skal brukes til meldinger fra hjemmet til skolen om sykdom og etc.og fra skolen til hjemmet når eleven må gå tidlig hjem p.g.a. sykdom o.l.. Boka skal alltid være med eleven. Beskjeder av mer personlig art bør komme i eget brev. Tapt meldingsbok må erstattes. Helsesøster Helsesøster er på skolen 3 dager hver uke, mandager, tirsdager og onsdager klokken torsdager i ulike uker Fastlege. Det er viktig at skolen vet hvem som er elevens fastlege. Dersom elever blir skadet i skoletiden, er vi pliktig til å oppgi navnet på fastlegen. Hvis eleven bytter fastlege, må skolen få beskjed så raskt som mulig. Organisering av skoledagen. Ringetider. Skolen begynner til vanlig kl og slutter kl eller Spisepausen er felles for alle klasser, og er fra kl til Ringeklokken vil ringe inn til hver time og når timen er slutt. I vårt RRR prosjekt har vi fokus på dette og krever at elevene skal komme presis til timene. Ta kontakt med skolen! Dersom dere har noe dere ønsker å ta opp med lærerne eller skoleledelsen, er dere alltid velkomne til å ta kontakt med oss! Hvis elevene blir fraværenede mer enn tre dager, ønsker skolen at dere tar kontakt med kontaktlærer så snart som mulig. Vi ønsker også at dere informerer oss om andre hendelser som kan påvirke elevens hverdag, f.eks alvorlig sykdom, dødsfall og lignende. Lykke til med skolegangen! Mer informasjon om skolen finner dere på vår hjemmeside: og Fronter 7

8 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE ELEVSAMTALER Alle elevene skal ha 4 utviklingssamtaler i løpet av skoleåret. Det brukes felles skjemaer som elevene får med seg hjem så de kan forberede seg. FORELDREKONFERANSER Foresatte skal, sammen med eleven, ha minst 2 utviklingssamtaler i året. Samme mal/skjema som elevene benytter i utviklingssamtale 2 og 4 gjennomgås. 8

9 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE Postadresse: Postboks 237, 1702 SARPSBORG Besøksadresse: Hans Nielsen Haugesgt. 33 Tlf. kontor: Hjemmeside: INFORMASJON OM FORELDREANSVAR Rundskriv, publisert Rundskriv F Saksnr. 98/ Fylkesmennene Statens utdanningskontorer Fylkeskommunene Kommunene Private grunnskoler Lærerorganisasjonene Informasjon fra skolen til barnets foreldre når disse ikke bor sammen I de fleste grunnskoler går det barn som bor sammen med bare den ene av foreldrene. Dette får betydning for hvordan skolene må forholde seg til hjemmene mht informasjon. Departementet vil i den anledning redegjøre for gjeldende rett på dette området. 1) Informasjon i de tilfellene der foreldrene har felles foreldreansvar I tilfelle der foreldrene har felles foreldreansvar for barnet (kfr lov 8. april 1981 nr 47 om barn og foreldre, heretter kalt barneloven), har også begge foreldrene rett til den samme informasjon om barnets skolegang fra skolens side. Retten til samme informasjon for begge foreldre framgår ikke eksplisitt av barneloven, men må utledes av foreldreansvaret. En konsekvens av at begge foreldrene har rett til samme informasjon, blir at dersom den av foreldrene som barnet ikke bor hos, henvender seg til skolen og ber om å få informasjon direkte til seg selv, plikter skolen å imøtekomme det. Vedkommende forelder trenger heller ikke henvende seg til skolen i hvert enkelt tilfelle der han/hun ønsker informasjon. Det er tilstrekkelig at man helt generelt ber om å få det. Dersom skolen ikke får noen anmodning om å gi slik informasjon, trenger skolen heller ikke gi det på eget initiativ. Når det imidlertid gjelder den mer dagligdags og løpende informasjon mellom skole og hjem, og da i særlig grad praktisk informasjon om skolebøker, gymtøy osv, kan det være svært upraktisk for skolen å formidle den til begge foreldrene når de ikke bor sammen. Det må således i utgangspunktet kunne legges til grunn at skolen ikke trenger å sende informasjon om dette til den av foreldrene barnet ikke bor sammen med. 2) Informasjon i de tilfelle der foreldrene ikke har felles foreldreansvar I tilfelle der foreldrene ikke har felles foreldreansvar for barnet, har også den av de biologiske foreldrene som ikke har foreldreansvar, rett til informasjon om barnets skolegang. I denne situasjonen må man ta utgangspunkt i barneloven paragraf 50 når man tar stilling til rettens innhold. For sammenhengs skyld siterer vi hele paragrafen: Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet. Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private. I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her. Skolens informasjonsplikt etter denne paragrafen inntrer på anmodning i det enkelte tilfelle. Den som ikke har foreldreansvar, kan således ikke kreve generelt å bli holdt løpende orientert om barnets skolegang, slik man kan ved felles foreldreansvar. På den annen side kan det ikke forlanges at anmodningen skal spesifisere hva slags opplysninger som ønskes; det må være nok å spørre mer åpent om hvordan det går med barnet på skolen. Dersom skolen gir avslag på å gi opplysninger, bør det begrunnes skriftlig på grunn av klageadgangen. 9

10 3) Deltakelse på foreldremøter m.m. Foreldre som har felles foreldreansvar, har samme rett til å delta på foreldremøter. Biologiske foreldre som ikke har del i foreldreansvaret, har i utgangspunktet ikke rett til å delta på foreldremøter, men vil kunne delta dersom den som har foreldreansvaret, gir sitt samtykke. Skolen kan imidlertid avtale egne møter med den biologiske forelderen som ikke har del i foreldreansvaret. Opplysningsplikten etter barneloven 50 kan likevel oppfylles ved å gi informasjonen skriftlig. Når det gjelder informasjon (herunder deltakelse på foreldremøter) til andre personer som ikke er biologiske foreldre, kan det gis dersom vedkommende har samtykke til det (fullmakt) fra en som har foreldreansvar. Det kan for eksempel dreie seg om nære familiemedlemmer eller en ny ektefelle eller samboer. Dersom to foreldre med felles foreldreansvar begge ønsker å møte på det samme foreldremøte, må det likevel kunne legges til grunn at hver av dem kan motsette seg at det også møter en tredje person. Dette for å unngå at møtet skal bli preget av en uheldig personbalanse. 4) Øvrige merknader Både når foreldrene har felles foreldreansvar og når de ikke har det, må det tas hensyn til følgende: Det er opplysninger om barnet og barnets forhold som kan kreves gitt. Opplysninger som gjelder den av foreldrene som barnet bor fast sammen med, eller barnets hjemmesituasjon, skal ikke gis. Det kan også oppstå situasjoner der eldre barn har krav på taushet, slik at opplysninger ikke kan gis uten at barnet samtykker. Informasjon fra den forelder der eleven bor til daglig Sett X ved riktig alternativ Mor og far har delt foreldreansvar Mor har foreldreansvaret alene Far har foreldreansvaret alene Jeg gir herved samtykke til at den som ikke har JA NEI foreldreansvaret deltar under barnets skolegang ved Kruseløkka ungdomsskole. Jeg informerer den annen part om møter, JA NEI hendelser og lignende. Ved nei sender skolen informasjon i posten Elevens navn: Født: Sted og dato: Foresattes underskrift: Adresse og telefonnummer til den av foreldrene som ikke har foreldreansvar/hvor barnet ikke bor til daglig: 10

11 Kontortid for administrasjonen: Administrasjonen: Enhetsleder : Kristia Svendsen tlf Teamleder/ fung. enhetsleder : Anne Beth Gulland tlf Teamleder : Ingunn Grasto tlf Teamleder : Dag Telstad tlf Karriereveileder : Svein Sønsteby tlf Spes.ped.koordinator : Kristine S. Halvorsen tlf Kontorbemanning Sekretær: Marie- Christin Folkestad tlf Skolehelsetjenesten Helsesøster: Mona Kristin Tvete tlf / Skolelege: Eva Enger-Olsen tlf Vaktmester Trond Krosvik tlf Trond Skogen tlf Kontaktperson, renholdspersonalet Ann-Kristin Johansen tlf

12 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET GRUPPE KONTAKTLÆRERE ROM GRUPPE- ROM 8 ABCD GEIR AADNESEN ELISE WALENTE LARS BJØRGE THORSEN MARTHE STRAND TORUNN KAUGERUD SIV NORDAL TEAMKO- ORDINATOR TKAU 8 EFG ANNETTE M. JOHANSEN ARNE VILLY SKRØ DER KENNETH ENGEN ERICA KINGSRØD ERK 9 ABCD 9 EFG 10 ABCD 10 EFG ASS+ MILJØ MONICA SØLVBERG OLE P. MARTINSEN ANDERS OMBERG HEGE WILHELMSEN HEIDI GRIBBESTAD METTE PAULSSON ANNE KARI LILLENG EINAR B. HANSEN JAN STIAN JOHANSEN MARTHE LILLEBORGE BENTE FJELLDAL ANNE SIRI REINTON SILJE GRØTVET THOMAS ANDRESEN KRISTOFFER ROSTAD ANDREAS ERICH SEN ERIK SØRLIE BJØRNAR REKVIN ASTRID BAKKE MIRIAM STENHOLT Paal, Siw, Solbjørg Fred, Hilde, Monica, Trond Ivar MSLV MLLB BEFJ ASBA HOL 12

13 Telefon- og adresseliste for personalet og administasjoen Kursiv = permisjon Siw Grete Andresen Fjelldalveien BORGENHAUGEN Strand Thomas Andresen Krusesgate SARPSBORG Andre Maria Sofie Arntzen Yvenlia GRÅLUM Astrid Bakke Fjordgløttveien 1765 HALDEN Hilde Bärnholdt- Olsen Lerkeveien SARPSBORG Xiaoli Duan Vannverksveien 1727 SARPSBORG b Kenneth Engen Lilleborgeveien 1657 TORP Andreas Erichsen Rokkeveien HALDEN Bente Fjelldal Nordkapps Gate 1707 SARPSBORG Cecilie 22 Marie Folkestad Blinken SARPSBORG Christin Ingunn Grasto Hesteskoen SARPSBORG Heidi Gribbestad Lækkertvien SARPSBORG Cathrine Grindahl Enggata SARPSBORG Minge Silje Grøtvedt Bratthammeren 1605 FREDRIKSTAD , Bolignr. U0101 Anne Gulland Østre Skogen SARPSBORG Elisabeth Monica Gundersen Østre Skogen SARPSBORG Petur Halldorsson Sørbybakken BORGENHAUGEN Kristine Halvorsen Kongleberget SARPSBORG Strandem Tone Hammer Roald 1723 SARPSBORG Amundsensgate 43 Einar Hansen Opstadveien 1719 GREÅKER Berggren 91 A Trond Ivar Hansen Østre Skogen SARPSBORG Stein Henriksen Rokkeveien KLAVESTADHAUGEN Inger Holstad Elingårdsveien 1626 MANSTAD Johanne Aasheim 43 Pia Høiberget Bjerkelundsveien 1792 TISTEDAL Christine 2 Remi Ingebrigtsen Damveien 77A 1715 YVEN Annette Johansen Blessomveien SARPSBORG Moen Jan Stian Johansen Hagastuveien HAFSLUNDSØY Torunn Kaugerud Bjerkeveien 11 B 1726 SARPSBORG

14 Erica Kingsrød Dovregata SARPSBORG Christine Ingebjørg Kvam Nordliveien KRÅKERØY Hilde Larsen Signalveien HALDEN Fred Leidland Dikeveien ROLVSØY Marthe Lilleborge Lilleborgeveien 1657 TORP Anne-Kari Lilleng Lislebyvn FREDRIKSTAD Elisabeth Magnussen Platåveien HAFSLUNDSØY Ole-Petter Martinsen Leiegata FREDRIKSTAD Wibeke Von Megan Kirchhoffsvei SARPSBORG Mary-Ann Meszaros Ringg SARPSBORG Ingrid Minge Slabrottveien GRÅLUM Heine Moen Åsgarden SKJEBERG Antonio Siv Hansen Nordal Kongsrudveien 1735 VARTEIG Paal Espen Olsen Myrstadveien GREÅKER Anders Omberg Sørlifjellet HALDEN Mette Paulsson Lavendelstredet 1767 HALDEN Ingun Lie Pettersen Morteskjær SARPSBORG Anne Siri Reinton Gamleveien SALTNES Bjørnar Rekvin Nye Tindlundvei 1718 GREÅKER Monica Roll Ruffen 7C 1739 BORGENHAUGEN Kristoffer J Rostad Opstadveien 13c 1719 GREÅKER Elise Seim Borghildsgate SARPSBORG Wevling Arne-Villy Skrøder Yvenlia GRÅLUM Miriam Stenholt Svingen HAFSLUNDSØY Marthe Strand Løkkeveien 4b 1777 HALDEN Solbjørg Svartdahl Stenklopp 1789 BERG I ØSTFOLD Kristia Svendsen Olav 1707 SARPSBORG Haraldsonsgt. 61A Astri Esther Szava Arne Meidells 1721 SARPSBORG vei 10 Monica Sølvberg Høiendal FREDRIKSTAD Svein Sønsteby Stallveien BORGENHAUGEN Erik Sørlie Bottenlidsv STRØMSTAD Dag Telstad Ruffen 18 B 1739 BORGENHAUGEN Edith Thoresen Batteriveien SARPSBORG Synnøve Lars Bjørge Thorsen Lilleborgeveien 1657 TORP Elise Walente Myrstadveien GREÅKER

15 Veslemøy Westvang Dronningens 1723 SARPSBORG Gate 75 Petter Wichstrøm Bakkelifjellet SARPSBORG Nielsen Hege Wilhelmsen Lærer Nygårds 1710 SARPSBORG Gauslaa Vei 21 B Geir Aadnesen Solheimsvn FREDRIKSTAD

16 VURDERING AV ELEVER På ungdomstrinnet skal elevene, i tillegg til vurdering uten karakterer, ha fagkarakter og karakter i orden og oppførsel. Terminkarakterer er karakterer som vanligvis blir gitt to ganger i året. Standpunktkarakterer er karakterer som gis ved slutten av skoleåret i avgangsfag. Karakterene gis på egne karakterark. I fag skal det brukes tallkarakterer på en skala fra 1 til 6. Karakteren 1 innebærer at eleven har oppnådd liten kompetanse i faget. Karakteren 6 innebærer at eleven har oppnådd ekstra høy kompetanse. Ordlyden i 3-3 i forskrift til opplæringsloven er endret for å understreke elevenes eget ansvar for å gi lærerern godt nok vurderingsgrunnlag i fag. Både elev og lærer har ansvar for at læreren skal ha godt nok grunnlag for å sette fagkarakterer. Eleven skal møte opp og delta i opplæringen, levere oppgaver og presentere fagstoff, slik at læreren får et vurderingsgrunnlag. Stort fravær kan føre til at lærer ikke har grunnlag for å sette fagkarakter. Eleven vil da få IV (ikke vurderingsgrunnlag) som fagkarakter. En elev som har hatt mye fravær gjennom hele året, har ikke automatisk krav på en stor prøve rett før fastsettelse av standpunktkarakter. Skyldes frværet dokumentert sykdom eller liknende, skal læreren imidlertid strekke seg langt for at eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin. Vi har fire utviklingssamtaler i året med underveisvurdering, to uten foresatte og to med. Hvis dere ønsker tilbakemelding fra andre enn kontaktlærer, er det fint om dere gir beskjed om dette på forhånd Orden og oppførsel I orden og oppførsel brukes karakterene: GOD (G): Eleven viser vanlig god orden og oppførsel. NOKSÅ GOD(Ng): Eleven viser under vanlig god orden og oppførsel LITE GOD (Lg): Denne karakteren brukes bare i spesielle tilfeller. Karakter i orden: Her tar man hensyn til om eleven viser vanlig god arbeidsinnsats og følger de ordensreglene som gjelder for skolen. Ugyldig fravær regnes som brudd på ordensreglene. Karakter i oppførsel: Her tar man hensyn til hvordan eleven oppfører seg på skolen og ellers når skolen har ansvaret for elevene. Det legges særlig vekt på hvordan eleven oppfører seg mot andre elever, lærere og andre ansatte. Skoeleveien og arrangementer er en del av skoletiden. 16

17 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune Sarpsborg der barn og unge lykkes. Vedtatt av bystyret i Sarpsborg

18 1. Mål for Sarpsborgskolen. Sarpsborg kommune tar barn og unge på alvor. Sarpsborgskolen har tydelige voksne som har et positivt syn på barn og unge. Sarpsborgskolen fremmer samarbeid, trivsel, respekt og medansvar og gir elevene de beste muligheter for læring og faglig og sosial utvikling. Skolen er lærings- og arbeidsplass for mange mennesker, både barn, unge og voksne. Sammen har vi et ansvar for skoledagen. Det er derfor viktig at alle bidrar til å skape et godt læringsmiljø. 2. Hvorfor har vi et ordensreglement? Ordensreglementet er med på å stille krav og skape forutsigbarhet for elever, foresatte og ansatte og hjelper elevene til å utvikle gjensidig respekt. Regler og rutiner inngår som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom elevene og mellom elevene og de ansatte. Reglene bidrar til trygge rammer i læringsmiljøet. Ordensreglementet er utgangspunkt for vurdering i orden og oppførsel. På trinn kan brudd på ordensreglementet, herunder fravær som ikke skyldes sykdom eller permisjon føre til nedsatt karakter i orden og/eller oppførsel. 3. Forventninger. I Sarpsborgskolen forventer vi at du som elev: viser hensyn, respekt og høflighet for andre i skolesamfunnet gjør ditt beste for å bidra til et godt lærings- og skolemiljø tar godt vare på alt som tilhører skolen, både bygninger og utstyr møter presis til timer og avtaler og deltar aktivt i opplæringen I Sarpsborgskolen kan du som elev forvente: å bli behandlet med respekt og høflighet at din skole tilrettelegger for et godt lærings- og skolemiljø en skoledag og skolevei fri for mobbing derfor kan du ikke: ha med gjenstander som kan benyttes til å skade andre ha med eller bruke tobakk, snus, alkohol, narkotika eller andre rusmidler 18

19 4. Når gjelder ordensreglementet? Dette ordensreglementet gjelder for grunnskolen, SFO og voksenopplæringen i Sarpsborg kommune. Ordensreglementet inneholder forventninger til elevene og retningslinjer om hvilke tiltak som kan brukes dersom elevene bryter reglementet. Ordensreglementet gjelder på skoleveien, i skoletiden, på SFO, under leksehjelp og på alle arrangementer og turer i skolens regi. 5. Utfyllende regler for den enkelte skole. Skolene utarbeider utfyllende skoleregler med utgangspunkt i lokale forhold og behov. Elever og foresatte involveres i prosessen. Skolereglene skal legge til rette for et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Reglene baseres på de føringer som er gitt i denne forskriften og i Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune. Skolens egne regler drøftes hvert år i skolemiljøutvalget ved den enkelte skole. Skolen skal også gjennom en lokal handlingsplan sette seg konkrete mål og ha klare rutiner og prosedyrer for hvordan mobbing forebygges, avdekkes og håndteres. Planen baseres på regjeringens nasjonale Manifest mot mobbing og veileder i arbeid mot mobbing fra Utdanningsdirektoratet, januar Utfyllende regler i orden og oppførsel for Kruseløkka ungdomsskole Punkt 3 inneholder de reglene som er felles for alle elever i Sarpsborg kommune. Punkt 5 i reglementet sier: Skolene utarbeider utfyllende skoleregeler med utgangspunkt i lokale forhold og behov. I tillegg til det som står nevnt i punkt 3, gjelder også disse relgene for deg som går på Kruseløkka ungdomsskole På Kruseløkka ungdomsskole forventes det at du som elev: Møter presis til undervisning/avtaler og gjør skolearbeidet ditt til fastsatt tid. Har med deg og tar vare på nødvendige læremidler og utstyr. Viser respekt for undervisningen og bidrar til å skape arbeidsro i timene. Bidrar til å holde klasserom og fellesareal ryddig og fritt for søppel. Henger yttertøy på gangen, tar av lue og caps før undervisningen starter og tar ansvar for egne verdisaker. Lar mobiltelefon, i-pod, mp3-spiller og lignende være avslått/på lydløs i undervisningstiden. Har tillatelse fra lærer til å filme, fotografere og ta lydopptak i skoletiden. Ikke forlater skolens område uten tillatelse Ikke bruker eller omsetter tobakk/snus, narkotika og andre rusmidler på skolens område eller på arrangementer i skolens regi. 19

20 6. Retningslinjer ved brudd på denne forskrift og skolens regler. Alle konsekvenser ved regelbrudd skal være av en slik art at elevene forstår hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere på dette. Eleven skal, hvis det er mulig, få anledning til å gjøre opp for seg. Skolen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig. Eleven har alltid rett til å uttale seg til den som treffer avgjørelsen før det besluttes sanksjoner.. Kun sanksjoner som følger av lov eller ordensreglement kan benyttes (Opplæringslova 2-9). Brudd på denne forskrift og/eller skolens regler kan medføre følgende tiltak etter sakens alvor: 6.1 Muntlig/skriftlig irettesettelse/advarsel. 6.2 Muntlig/skriftlig kontakt med hjemmet og involvering av foresatte. 6.3 Pålegg om oppgaver for å rette opp skade som er påført skolens eiendom eller eiendeler. 6.4 Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid for samtaler eller pålagte oppgaver. 6.5 Bortvisning av eleven for resten av skoledagen. Foresatte på 1.-7.trinn skal varsles på forhånd. 6.6 Bortvisning av eleven fra skolen inntil 3 dager (8.-10.trinn). 6.7 Klassebytte midlertidig eller permanent. 6.8 Skolebytte midlertidig eller permanent. 6.9 Avbrutt skoletur og tilbakeføring til ordinær undervisning Rusmidler beslaglegges av skolen Gjenstander som kan skade andre eller forstyrre opplæringen kan beslaglegges av skolen Straffbare forhold meldes til politiet. Ved skade eller hærverk på skolens bygninger, materiell eller utstyr kan eleven i tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter dette reglementet, også bli erstatningsansvarlig. Foresatte kan bli erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1-2 for inntil kr Klagebehandling Ved alvorlige regelbrudd der det er aktuelt å vise bort en elev for en eller flere dager vil dette være å forstå som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Elevens foresatte har rett til å uttale seg før slikt vedtak fattes inntil eleven har fylt 15 år. Enkeltvedtak kan påklages av foresatte. Klagen må være skriftlig og skal rettes til skolen som har fattet enkeltvedtaket innen 3 uker fra det tidspunkt de foresatte har mottatt enkeltvedtaket. Dersom skolen finner ikke å kunne omgjøre vedtaket, eller gi klager medhold, vil klagen bli sendt til Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen er endelig klageinstans. 8. Hjemmel Med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr.61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova) 2-9, 2-10 og 4A-9 og i medhold av bystyrevedtak av , sak nr. 52/11, arkivsaknr. 10/07784 fastsettes forskrift om felles ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune. 20