NYTT SKOLEBYGG HALDEN VGS - TOSTERØDBERGET. Miljøprogram TOTALENTREPRISE ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE. Østfold fylkeskommune VED
|
|
- Åse Christoffersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Østfold fylkeskommune Miljøprogram TOTALENTREPRISE ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE NYTT SKOLEBYGG VED HALDEN VGS - TOSTERØDBERGET Østfold fylkeskommune, Regnskap og innkjøpsseksjonen Postadresse: Postboks Sarpsborg Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39 Sarpsborg Org.nr Østfold fylkeskommune:
2 1 Innhold 2 GENERELLE KRAV Hovedprinsipp for miljøarbeidet Styrende dokumenter i prosjektet Forhold til kontraktspartners eget styringssystem Forhold til underentreprenører og leverandører Sanksjoner Rapportering Krav... 4
3 2 GENERELLE KRAV 2.1 Hovedprinsipp for miljøarbeidet Følgende hovedprinsipper gjelder for miljøarbeidet generelt: Vektlegging av forebyggende arbeid. Dette gjøres gjennom tidlig kartlegging av risikofaktorer, enten det gjelder påvirkning av ytre miljø eller sikkerhet på arbeidsplassen. Fokus på lederansvaret. Miljø er et lederansvar, både i kommunen og hos våre kontraktspartnere. Det skal leveres et produkt som normalt ville tilfredsstilt BREEAM klasse Good. Prosjektet har p.t ingen planer om å sertifisere bygget iht. BREEAM retningslinjer, men kvalitetene mhp. Miljøaspektet samt dokumentasjon skal være iht. eller bedre enn det som angis i BREEAM. Det er i dette øyemed forhåndsdefinert en rekke kvaliteter i de følgende kap. som skal vektlegges og prises i anbudet. 2.2 Styrende dokumenter i prosjektet Dette dokumentet legger føringer for de spesifikt styrende dokumenter som utarbeides i hvert enkelt prosjekt og for den enkelte kontrakt: Prosjektets mål for ytre miljø Prosjektets miljøoppfølgingsplan Kontraktsparters HMS-planer og miljøhandlingsplaner 2.3 Forhold til kontraktspartners eget styringssystem Det forutsettes at de enkelte prosjekterende, utførende og leverandører (kontraktspartnere) i størst mulig grad utfører miljøarbeid i henhold til firmaenes egne prosedyrer. Miljøkravene i dette dokumentet er likevel nødvendig for å oppfylle kommunens overordnede miljøkrav. Dette vil derfor i noe grad kreve at prosjekterende og utførende tilpasser egne styringssystem. evt. ISO sertifisert. 2.4 Forhold til underentreprenører og leverandører Kontraktspartner plikter å videreføre alle herværende krav til underentreprenører og leverandører i alle ledd for de enkelte prosjekt. 2.5 Sanksjoner Krav i dette dokumentet vil være en del av den enkelte kontraktsparts kontraktsforpliktelser. Mislighold av forpliktelser gitt i dette dokument kan sanksjoneres som angitt i kontraktsbestemmelsene. Ved mangelfull oppfyllelse av krav i dette dokument forbeholder Østfold Fylkeskommune seg retten til å utbedre forholdet for kontraktspartners regning. 2.6 Rapportering Spesielle utslipp og hendelser skal meldes omgående, jf punkt 3.1 Avfall, beskrevet nedenfor. For det enkelte prosjekt skal status for miljøarbeidet rapporteres som del av den ordinære månedsrapporteringen.
4 2.7 Krav Kravdokumemtasjon Mål (krav) 1 Energi 1.1 Energibehov/passivhusnivå Det skal prosjekteres bygg mhp. å tilfredstille krav til passivhus iht. NS 3701 Anbefalt løsning/krav til dokumentasjon Energiberegninger som viser oppnåelse av passivhusnivå/- standard jfr. NS 3701 skal utføres/oppdateres minst én gang pr. prosjektfase. Det skal benyttes simulering vha. SIMIEN. 1.3 U-verdier U-verdier til bygningsdeler skal overholde minstekravene til U-verdier for passivhus oppgitt i NS U-verdi for alle løsninger skal dokumenteres ved beregning, tabell eller godkjent dokumentasjon fra leverandør Kuldebroer Ekvivalent kuldebroverdi skal overholde minstekravet oppgitt for passivhus i NS Tetthet Lekkasjetallet skal være 0,6 h -1 ved 50 Pa trykkforskjell. Energiforsyning Bygget skal ha vannbåren varme. Varme-anlegg, varmt tappevann og evt. snøsmelteanlegg skal ha energileveranser fra fjernvarme undersentral eller en egen energi-sentral for bygget (basert på fornybare energikilder) hvis det er utenfor konsesjons-området for fjernvarme. Det er et absolutt forbud mot installasjon av fyringsanlegg for fossilt brensel. Kuldebroer beregnes i henhold til NS-EN ISO Kuldebroer skal isoleres med minst 15 cm isolasjon. Andre kompenserende tiltak utføres ved behov. Det skal beskrives krav til tetterutiner og lekkasjekontroll i underlag til leverandør. Lekkasjetallet skal måles etter differansetrykk metoden iht. NS-EN ved ferdigstillelse. 1.7 Mengderegulering. Varmeanlegget skal leveres som et mengderegulert anlegg.
5 1.8 VAV Det skal benyttes behovsstyrt ventilasjon, hvor luftmengden til de enkelte rom/soner bestemmes av romluftens kvalitet (CO2-nivå (< 1000 ppm), temperatur, fukt m.v). 1.9 SFP Det skal benyttes utstyr som ivaretar energieffektiv viftedrift. Maksimal SFP for ventilasjonsanlegget skal være < 2,0 kw/m³/s. Bestemmelse og rapportering av SFP som beskrevet i Ventøk 7.04 eller tilsvarende Varmegjenvinner. Type gjenvinner i ulike rom velges iht. krav definert i kravspek B36. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for de ulike typene gjenvinner skal overholde minimumskrav definert i kravspek. Krav til tilfredsstillende løsning beskrives. Temperaturvirkningsgrad for leverte løsninger skal være målt og dokumentert fra leverandør av anlegg TEK Rør, utstyr og kanaler Alle rørledninger, utstyr og armaturer i røranlegget skal isoleres for å forebygge varmetap. Som isolasjonsmateriale skal det benyttes steinull som mantles. Samtlige ventiler, shuntventiler, filtre og pumpehus etc. skal isoleres. For isolering av ventiler og annet utstyr skal det brukes avtakbare, sydde isoleringskapper. Isolasjon skal utføres slik at indremiljø ikke belastes (emisjoner, fiber, etc.) 1.12 Belysning Belysningsanlegget skal leveres med utladningslamper, lysrør og kompaktrør some er utstyrt med høyfrekvente ballaster/trafoer/driver. Hvis PWM(Puls Width Modulation) av lyskilder, f.eks LED forekommer, må dette være høyfrekvent. Det skal utarbeides en spesifikasjonsklausul eller et romdatablad som bekrefter en samsvarende belysningstrategi Lysstyring Det skal leveres et styringssystem for styring av lys, evt. i alle rom som både gir mulighet for, automatisk styring via bevegelsesdetektorer, sentral styring samt lokal lysstyring Energimålere, energioppfølgingssystem (EOS) Det skal skilles mellom (1) Elektrisk energi til teknisk drift, (2) Elektrisk energi til oppvarming, (3) Annen energiforbruk til oppvarming. Det skal etableres energimålere for hver energibærer i fyrhus. Alle målere skal tilkobles UBFs EOS-system
6 2 Materialer TEK , Produktkontrollloven 3a Innhold av farlige stoffer Det skal ikke benyttes materialer og materialsammenstillinger som bidrar til sykdomsframkallende eller sjenerende inneklima. Det skal ikke benyttes materialer med innhold som finnes på Miljødirektoratets liste over prioriterite miljøgifter eller A20 listen som angitt i BREEAM-NOR. Substitusjonsplikten skal overholdes. Miljødeklarering Det stilles krav til miljødeklarasjoner (EPDer) iht ISO for de 10 mest brukte byggematerialene. Alle EPDer skal være utarbeidet iht. ISO14025 og skal være tredjepartssertifisert med signatur. Utenlandske EPDer akspepteres så sant kravene ovenfor er overholdt. som overholder kravene beskrives. Totalentreprenøren skal innhente produktopplysninger og sørge for at de produkter som blir kjøpt inn tilfredsstiller funksjonskravet i beskrivelsen. Totalentreprenøren har ansvar for å utføre substitusjonsvurderinger i henhold til substitusjonsplikten.oppfyllese av krav skal dokumenteres ved bruk av ProductXchange, ECOproduct eller tilvarende. veiledning om materialvalg. Det skal stilles krav ved EPDer for byggematerialene framlegges etter bestilling. 2.3 Lavemitterende materialer Materialer skal være lavemitterende og generere minimalt med støv i levetiden. Minst 80 % av det totale arealet for innvendige materialer skal overholde emisjonsklassifiseringsklasse M1, jfr. Øvrige materialer skal overholde klasse M2. veiledning om materialvalg. Løsninger som overholder kravene beskrives. Det skal stilles krav ved Interiørmaling og lakk har blitt testet mot EN ISO :2006. Innvendige trepaneler, trekonstruksjoner, gulvbelegg, himlingsplater, gulvlim, fugemasser og veggkledninger skal overholde relevante standarder, jfr BREEAM-NOR Hea Robusthet Materialene bør ha tilfredsstillende bestandighet mot termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger. Valgte materialer skal ha lang levetid og lite behov for vedlikehold. veiledning om materialvalg. Løsninger som overholder kravene beskrives. Det skal stilles krav ved Spesiell fokus på bruk av ikke-fuktutsatte materialer, beskyttelse mot fukt i byggefasen, solide utvendige konstruksjoner, bestandig gulvbelegg. Jfr. BREEAM-NOR Mat TEK Mulighet for gjenbruk Materialer skal kunne gjenvinnes ved at de enten kan brukes direkte i fremtidig byggeri, eller inngå i en større resirkuleringsprosess. Ansvarlig innkjøp av materialer Det skal bestrebes ansvarlig innkjøp av materialer for alle viktige bygningselementer. som overholder kravene beskrives. Det skal stilles krav ved innkjøp og i tilbudsfasen. Det skal utarbeides et notat som viser at 80% av relevante materialer er kjøpt inn på en ansvarlig måte. Følgende bygningselementer skal vektlegges. Bærekonstruksjon, Gulv på grunn, Etasjeskiller, Yttertak, Yttervegger, Innervegger, Fundament/grunnmur, trappehus. Jfr. BREEAM-NOR Mat 5 eller tilsv.
7 Trevirke Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, levende skog-sertifisert eller PEFC-sertifisert skog. Tilsvarende tømmer fra regnskog skal ikke benyttes. CITES listen. Betong Der det er mulig skal det benyttes lavkarbonbetong. som overholder kravene beskrives. Det skal stilles krav ved innkjøp og i tilbudsfasen. som overholder kravene beskrives. Det skal stilles krav ved innkjøp og i tilbudsfasen Etikk Produkter skal ikke være produsert av barn eller personer uten tilfredsstillende arbeidsrettigheter iht. FNs og ILOs konvensjoner PVC PVC-holdige produkter skal ikke benyttes med mindre det kan dokumenteres at der ikke finnes alternativer til det spesifiserte bruksområdet. NB: Det må kunne dokumenteres at de alternative materialene har bedre miljøegenskaper enn PVC. som overholder kravene beskrives. Det skal stilles krav ved innkjøp og i tilbudsfasen. som overholder kravene beskrives. Det skal stilles krav ved innkjøp og i tilbudsfasen. 3 Avfall Farlig avfall i eksisterende bygg Det skal foretas kartlegging av bygningsdeler, TEK10 9-7, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. 3.1 forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) I tillegg skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse Rapport og beskrivelse utarbeides som beskrevet 3.2 TEK10 9-6, Avfallshåndtering i byggefase Avfallsplan skal utarebeides for prosjektet. Minst 85 % avfallet skal kildesorteres på byggeplass. Avfallsmengdene på nybygg skal ikke overskride 25 kg avfall /m². Riveavfallet holdes utenfor dette kravet. Beskrives i avfallsplan byggefase. Følges opp ved utbygging. 3.3 Innvendig avfallshåndtering i ferdig bygg (driftsfase) Det skal legges til rette for kildesortering på alle nivåer i de forskjellige formålsbyggene. Minimum 5 fraksjoner. Avfallsrom skal være avkjølt. Avfallsrom med plass for kildesortering plasseres fortrinnsvis i eget bygg og i forhold til sikker henting med bil. Notat om avfallshåndtering i driftsfase skal utarbeides. 3.4 Utvendig avfallshåndtering i ferdig bygg (driftsfase) Det skal tilrettelegges for effektiv avfallshåndtering i driftsfasen. Det skal redegjøres for håndtering og plassering av renovasjon. Sentrale avfallsbeholdere skal plasseres minst 8 m fra fasade, med lett tilgang for renovasjonsbil. Beholdere/containere skal være plassert slik at renovatør, så langt det er mulig, ikke må kjøre inn i oppholdsareal ved henting av søppel. Det skal plasseres rikelig antall avfallsdunker i skolegården. Notat om avfallshåndtering i driftsfase skal utarbeides. Prinsippene i dette skal ivaretas av LARK. 3.5 Kompostering matavfall Tilrettelegging for kompostering av matavfall hvis mulig. Det skal vurderes om kompostering av matavfall er mulig. Krav til tilfredsstillende løsning beskrives.
8 4 Grunnforhold 4.1 TEK10 9-3, Forurensning Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell grunnforurensning skal behandles i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2. Det skal gjennomføres analyser av grunnen i områder der det skal gjennomføres tiltak. Det skal utarbeides "tiltaksplan for arbeider i forurenset grunn". Rådene om handtering av massene skal ivaretas av entreprenør. 4.2 TEK Radon Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. I nybyggprosjekter skal radonvurderinger dokumenteres ved et hvert tiltak. Det skal gjøres en økonomisk vurdering av hvert radontiltak. Det skal tas prøver av massene under bygget, evt også av tilkjørte pukkmasser. Prøveresultatene benyttes som grunnlag for å vurdere behov for supplerende radontiltak 5 Utslipp (klimagasser/støv mm) 5.1 Eget Støv Det skal iverksettes støvreduserende tiltak i byggeprosessen 5.2 Klimagassregnskap Det skal utarbeides klimagassregnskap for bygget. Klimagassregnskapet skal omfatte både direkte og indirekte utslipp for alle innsatsfaktorer og aktiviteter knyttet til et bygg gjennom byggefase, driftsfase og vedlikehold. Det skal utarbeides minimum 3 klimagassregnskap i løpet av prosjektet: Referanseprosjekt utarbeides i forprosjekt. Prosjekteringsfasen utarbeides tidligst i forprosjekt. Ferdigstillelse av bygg/ overlevering. 6 Transport 6.1 Sykkel- og mopedparkering Antall sykkelparkeringsplasser skal være iht den enhver tid gjeldende parkeringsnorm for næring og offentlige formål angitt av ØFK. Det skal settes opp sykkelstativer for personalet og for elever. Disse skal være slik at syklene kan låses fast til stativene. Takoverbygg skal vurderes. Løsninger skal vurderes og anbefalt løsning beskrives Eget 6.5 Eget Tilrettelegging for el-motorvogn Ved nybygg skal ladestasjon for elbil etableres Hovedatkomst Hovedinngangen og hovedadkomst skal skjermes for bilkjøring til og fra. Kollektivdekning Det skal legges til rette for at elever og ansatte kan benytte kollektivtranpsport til skolen. Transport under byggefasen Begrensning av transport til og fra byggeplassen.
9 7 Landskap/økologi Uteoppholdsareal Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god 7.1 TEK kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. Uteoppholdsarealene planlegges og prosjekteres av landskapsarkitekt. Forslag til tilfredsstillende løsning beskrives. 7.2 Eksisterende vegetasjon Eksisterende vegetasjon skal bevares og vernes i byggeperioden. Løsninger vurderes og forslag til løsning beskrives Planter/trær Planter skal være herdige og kreve lite stell. Det skal ikke benyttes fremmede arter som ikke er kjent i det lokale eller regionale artsmangfoldet. Giftige og allergifremkallende planter skal ikke benyttes. Overvann Regnvann (overvann) skal håndteres lokalt slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes, og naturens selvrensingsevne utnyttes. Det skal utarbeides prinsipplaner for overvannshåndtering ved større utbyggings-områder for å sikre miljøriktig overvannshåndtering og vannøkologi. Løsninger vurderes og forslag til løsning Løsninger vurderes og forslag til løsning beskrives. 7.5 Foruresning av vassdrag Forurensingen fra trafikkarealer til vassdrag reduseres med selvrensesystemer og fordrøyningsbasseng. Løsninger vurderes og forslag til løsning beskrives. 8 Vann Vannsparing Valg av tekniske løsninger som gir minimalt forbruk av vann. Vannforbruk for dusjer og for håndvask skal begrenses ved tidsstyring eller ved bevegelsessensor. Vannmåling Det monteres vannmengdemåler på det varme og kalde tappevannet. I tillegg monteres termometer på kaldt- og varmtvann side og temperaturfølere. Se også punktene nedenfor Drikkefontener Det er viktig å kunne tilby kaldt drikkevann ved skolene. Det skal derfor installeres et anlegg for kjølt renset drikkevann for ansatte og elever Håndvask For å unngå unødvendig vannforbruk og vannsøl, skal det leveres håndvask med berøringsfrie tappearmaturer med styring innebygget i armaturet. Vann skal tidsbegrenses til 10 sekunder. 8.5 Dusjer Det leveres sentral termostatstyring av dusj med tidsstyrt av og på batteri i dusjen. Tid for spyling/dusjing skal kunne stilles inn, maks vannforbruk 12 l/min. 8.6 Toaletter Toaletter skal være veggmonterte og vannbesparende
10 9 Inneklima Høyspent Kraftlinjer og andre høyspentinstallasjoner (for eksempel i grunnen) skal kartlegges. Det skal verifiseres at bygning/uteareal (leke-, rekreasjonsareal etc.) er i en slik avstand at magnetisk flukstetthet ikke overstiger de til enhver tid anbefalte grenser fra Statens strålevern. Elektriske/magnetiske felter Trafoer, fordelinger, aggregater, sendere, utstyr etc. skal plasseres med tilstrekkelig avstand til personer/undervisningsplasser slik at de ikke utsettes for uheldig elektriske/magnetiske felter. Evt. skal feltene skjermes der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende avstand. Luftkvalitet For å unngå høytliggende og utilgjengelige støvdeponier, bør horisontale flater over 1,7 m unngås. Dersom det likevel foreslås løsninger som medfører angitte støvdeponier, skal konsekvensene utredes og renholdsplaner forankres. Løsninger vurderes og akseptabel løsning beskrives i anbudsunderlag. Løsninger vurderes og akseptabel løsning beskrives i anbudsunderlag. Skal være beslutningskriterium ved valg av løsninger. 9.4 TEK Termisk komfort i oppholdsareal Byggets oppholdsarealer skal tilfredsstille anbefalt løsning i veiledning til TEK10 eller kategori II gitt i NS EN Vinduer Alle rom med vindusfelt skal ha ett vindu som kan åpnes for lufting. Inneklimasimulering på utsatte rom utføres i forprosjektet. Krav til tilfredsstillende løsning beskrives i anbudsunderlag. 9.6 TEK Solskjerming Utvendig solskjerming på solutsatte fasader, styrt etter utvendig solfluks for å gi tilfredsstillende inneklima. Utvendig plassert værføler (sol/vind) pr fasade skal ivaretas. Hensyn til blending og forstyrrelser av undervisning skal hensyntas ved planlegging av solavskjerming. Det skal være forsinkelse på solavskjerming. Vinduer og dører skal kunne åpnes evt. rømmes samtidig som solavskjerming benyttes. 9.7 TEK Dagslys Kravet til mengde dagslys reguleres gjennom TEK 10. Tilfredsstillende dagslys i oppholdsrom oppnås vanligvis ved at glassarealet (dagslysflate) utgjør minimum 10 % av gulvarealet i rommet, men ved overdekning, vegetasjon eller lignende som skygger for vinduet, må det kompenseres med større vindusareal. Det bør tilstrebes en dagslysfaktor på 5 % i hele rommet. Til sammenligning er kravet til dagslysfaktor i TEK 2 %. Det skal gjennomføres vurderinger av om kravet til dagslys er oppnådd i formidlingsrom/kontorlokaler og andre rom der kravet gjelder. Vær oppmerksom på at 10 %- regelen i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig dokumentasjon, så det anbefales at det gjennomføres dagslysberegninger av relevante rom.
11 Utsyn TEK Formidlingsrom og varige arbeidsplasser uten dagslys 9.8 godtas ikke. Det skal være utsyn både i sittende og stående stilling. Rent-tørt-bygg Det skal gjøres tiltak for å unngå at det oppstår forurensninger og fukt under bygging som belaster 9.9 Eget inneklima i det ferdige bygget. Prinsippene Rent-Tørt- Bygg jfr. håndbok til RIF kategori 2 og renholdsklasse B skal følges. 10 Støy/vibrasjoner 10.1 TEK Tekniske installasjoner (ventilasjon, oppvarming, belysning etc.) Maksimalt tillatt støynivå fra tekniske anlegg, målt i oppholdssonen, skal generelt være i henhold til NS 8175, klasse C. Vurdering av akustiker Eget Støytiltak Nødvendige støytiltak i forhold til nabobygg og -områder gjennomføres. Dersom det er, eller vil være, eksisterende støysensitive områder eller bygninger innenfor en radius på 800 m av den vurderte utbyggingen, skal det utføres en støykonsekvensutredning i samsvar med ISO 1996, som dokumenterer at det spesifikke støynivået fra støykilden(e) fra tomten/bygget er +5 db på dagtid (mellom kl og 22.00), og +3 db på natten (mellom kl og 07.00) sammenlignet med bakgrunnsstøynivået,
Miljøoppfølgingsplan (MOP):
Miljøoppfølgingsplan (MOP): MILJØOPPFØLGINGSPLAN FOR: Bråtenalléen barnehage Entrepriseform: Totalentreprise Opprettet : 18.01.16 Opprettet av: Frode Seglem (PA) Tema spek. Klima og energi 1.1 Energiforbruk
DetaljerMiljø og Livssykluskostnader 2012
Oslo kommune Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Miljø og Livssykluskostnader Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for bygg Lopperud barnehage Prosjektnr: 11380066 Vedlegg X ://WWW.kravspesifikasjon.oslo.kommune.no/
DetaljerMiljø og Livssykluskostnader 2012
Oslo kommune Felles krspesifikasjon Oslo kommune Miljø og Livssykluskostnader Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for hovedbygning og gymbygning på Grindbakken skole Prosjektnr: 11350022 Vedlegg 1 ://www.krspesifikasjon.oslo.kommune.no/
DetaljerKjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013
Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget
DetaljerPASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.
VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerMiljø og Livssykluskostnader 2012
Oslo kommune Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Miljø og Livssykluskostnader Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for SFO-bygget på Kampen skole Prosjektnr: 1135002 Rapport 1 ://WWW.kravspesifikasjon.oslo.kommune.no/
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerMiljøstrategi
Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive
DetaljerGRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise
GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
DetaljerMILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01
MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI
DetaljerBREEAM Nor og produktdokumentasjon
BREEAM Nor og produktdokumentasjon SINTEF Certification, Kontakt- og informasjonsmøte for produktdokumentasjon 06.mars 2012 Silje Wærp Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk silje.warp@sintef.no 1 Kategori i
DetaljerMILJØOPPFØLGINGSSKJEMA
1606M MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA Vår dato: 11.12.2012 Vår referanse: PROSJEKTNR: 11954 PROSJEKTNAVN: HiNT Røstad. Kantineprosjekt i Nylåna PROSJEKTFASE: Byggefasen Fylles ut av Statsbygg Fylles ut
DetaljerNOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk
NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen
DetaljerSjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste
Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig
DetaljerMILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE
MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Torvbråten skole Røyken Eiendom AS Arne Henry Amdal Miljøprogram for regulering av Torvbråten skole Dokumentkode: 1800567-2018-001-20180528
DetaljerMiljøoppfølgingsskjema
Arkivverkets sentraldepot VEDLEGG 1 Miljøoppfølgingsskjema PROSJEKTNR: 12149 PROSJEKTNAVN: ARKIVVERKET SENTRALDEPOT OG NORSK HELSEARKIV DATO: 2.7.2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerDifis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken
Difis miljøkriterier for bygg NKF God grønn prosjektledelse Fornebu 14.3.2018 Hans Olaf Delviken VELG KRAV OG KRITERIER INNHOLDET I KRITERIENE Ambisjonsnivå 1: basis Utslippsfri byggeplass (SP) Styrt
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerBREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning
Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon, SINTEF Certification, 10 februar 2016 Kjersti Folvik, Norwegian
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerProsjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are
YTRE MILJØ 16-06-M Vår dato: Vår referanse: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 1 for prosjekt 01.12.2015 1115401 HIT L-bygget Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad,
DetaljerInger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV
Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles
DetaljerMiljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge
Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold Torfinn Lysfjord, GK Norge Norges bygg og eiendomsforening Energiriktige bygninger i dag og i morgen, 27. februar 2013 26.02.2013 TL Agenda
DetaljerA)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.
1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerInnspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen
Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
DetaljerEnergikonsept Strindveien 4
Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4
DetaljerMiljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013
Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerEr overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS
Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget
DetaljerBREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust
Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerEn presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr
En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr 32 500 m2, 7 000 m2 kjeller Byggeår 1981 Arkitekt FS Platou 7 11 etg. Smale lameller Konstruksjon Metallfasade med integrert tilluftsystem
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerHva kommer rundt neste sving?
Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi
DetaljerEn presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr
En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr 32 500 m2, 7 000 m2 kjeller Byggeår 1981 Arkitekt FS Platou 7 11 etg. Smale lameller Konstruksjon Metallfasade med integrert tilluftsystem
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerUtarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.
Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerSTorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE
STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE Inneklima er så mye... som henger sammen! Funksjonsbaserte Bygg Samspill mellom Bygningsutforming, Installasjoner
DetaljerEnergibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerArnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerMiljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar
Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;
DetaljerDe viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:
SVANEMERKET BOLIG Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av mulig heter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt deg selv, familien
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerÅrsrapport Energi og miljø
Årsrapport Energi og miljø 2018 Energiforbruk + 0.5 Mwh Mål: - 4 Mwh 85 GRESB Green star rating CO² - 5 % Mål: - 3% Avfallsmengde - 77 Tonn Mål: Årlig reduksjon Energi & Miljø 2018 Mål: 2018-2020 Vannforbruk
DetaljerHVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE
HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto
DetaljerByggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15
Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerHva er miljøprogrammering?
Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerBeskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan
MILJØOPPFØLGINGSPLAN FASE: FORPROSJEKT 1.1 Det skal utpekes en miljøansvarlig hos byggherre PD (HFHF) Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Eksisterende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar
DetaljerBREEAM. Mer enn bare energi! Et bredt miljøoppfølgingssystem og mer enn bare energi! Una Myklebust Halvorsen Asplan Viak, energi og miljø
BREEAM Mer enn bare energi! Et bredt miljøoppfølgingssystem og mer enn bare energi! Una Myklebust Halvorsen Asplan Viak, energi og miljø Arkitekter, planleggere og rådgivende ingeniører Plan og Analyse
DetaljerGarantert radonsikkert bygg!
Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig
DetaljerByggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo
Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerNOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
DetaljerRAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.
HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerMILJØSTRATEGI
MILJØSTRATEGI 2016-2020 1 Miljøpolitikk i Omsorgsbygg 2 Miljømål for Omsorgsbygg 2016-20 Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og for valtning av
DetaljerBREEAM versjon 2.0 vil LCC bli mer vektlagt? Sverre Tiltnes 7.2.2014
BREEAM versjon 2.0 vil LCC bli mer vektlagt? Sverre Tiltnes 7.2.2014 Antall bygninger Myndighetenes minimumskrav Pass Very Good Outstanding Good Excellent Bærekraft og kvalitet ercial Management Helth
DetaljerErfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse
Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter
DetaljerBruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg
Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg 2 Adm. dir. Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Prosjekt Eiendom 3 Nøkkeltall
DetaljerMiljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift
Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt
DetaljerEnergivurdering av Marienlyst skole
Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge
SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt
DetaljerAURSKOG-HØLAND HELSEHUS D12 - MILJØPLAN DEL I
Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Miljøplan del I Dato 17.01.2015 AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D12 - MILJØPLAN DEL I AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D12 MILJØPLAN Oppdragsnr.: 1350010887 Oppdragsnavn:
DetaljerTEK 15 - innspill fra Norconsult
TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal
DetaljerMiljøprogram og miljøoppfølgingsplan for prosjekt: DURENDALVEIEN 1
Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for prosjekt: DURENDALVEIEN 1 Prosjektnr: 1305 Vedlegg 04 Side 1 av 14 Oppdateringshistorikk for dette dokument: Rev. dato Kommentar Signatur 1 Miljøprogram... 3 1.1
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerFasader i glass som holder hva vi lover
Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet
DetaljerGodt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.
Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi
DetaljerMiljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014
Miljøhuset GK «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014 Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon - GK Norge AS 09.10.2013 TL Godt innemiljø. Nytt hovedkontor GK -
DetaljerMiljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning
Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?
DetaljerNasjonalt Fuktseminar 2015
Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer
DetaljerEr lufttette hus farlige for helsen?
Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
Detaljer