STYRETS ÅRSBERETNING Styret i Drammen Travbane AS 2013.

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2013

2 STYRETS ÅRSBERETNING Styret i Drammen Travbane AS Bak fra venstre: Knut Gunnholt, Kim Are Sveen (1. varamann - frem til ), Roar Schinnes og Oddmar Nilsen. Foran fra venstre: Dag Torp Syvertsen (nestleder), Trygve Bjørge (leder) og Hans R. Bakken (daglig leder). Bilde over: Flyfoto Drammen Travbane høsten Forside foto: Gylden Balder og Tekno Odin i tidenes kaldblodstrav på Drammen Travbane Drammen Travbane AS

3 Om selskapet STYRETS ÅRSBERETNING STYRETS ÅRSBERETNING Drammen Travbane AS (DT) ble stiftet hvor formålet var anlegg, bortleie og drift av travbane på Åssiden i Drammen. I forbindelse med omorganisering av hestesporten i 1996/97 ble selskapet endret til både et drifts- og eiendomsselskap. Konsesjon for totalisatorkjøringer ble tidligere gitt fra Landbruks- og matdepartementet direkte til de totalisatorkjørende selskaper ved totalisatorbanene. Ved Drammen Travbane var dette tidligere Drammen og Opland Travselskap, og deretter Buskerud Travforbund. Konsesjon ble f.o.m overført samlet til Norsk Rikstoto (NR). NR har med hjemmel i konsesjonsvilkårene opprettet driftsavtaler ved de tilsvarende baner og driftsselskaper. Drammen Travbane AS har inngått avtale for perioden Aksjonærer Selskapet har totalt aksjer. Buskerud Travforbund er den største aksjonæren med aksjer, som utgjør 88.7 % av antall aksjer. Ingen styremedlemmer, daglig leder eller revisor eier aksjer i selskapet. Det har ikke skjedd endringer i aksjesammensetningen i Aksjonær Antall aksjer % Aksjonærer Buskerud Travforbund % 1 Andre travorg % 12 Private % 30 Sum % 43 Styret og styringsorganer Etter generalforsamlingen har styret hatt følgende sammensetning: Trygve Bjørge (leder), Dag Torp Syvertsen (nestleder), Roar Schinnes, Knut Gunnholt og Oddmar Nilsen. Varamedlemmer til styret Kim Are Sveen (1. varamann) og Cecilie Almquist (2. varamann). Kim Are Sveen meddelte at han trakk seg som varamedlem som følge av engasjement i DNT. I henhold til vedtektene skal ett av styre- medlemmene velges etter innstilling fra Buskerud Travforbund. Oddmar Nilsen er valgt etter innstilling fra forbundet. Valgkomiteen har etter siste generalforsamling hatt følgende sammensetning: Trond Jarness ( ) leder, Per Erik Gravdal ( ) nestleder, og Endre Storhaug ( ). Ansatte. Det har ikke vært endringer i selskapets administrasjon, som ved utgangen av året bestod av: Daglig leder: Hans R. Bakken. Sport- og arrangmentsansvarlig: Tron Gravdal. Sekretær/forbundssekretær: Birthe Austevoll (60%+40%). Regnskapamedarbeider: Tone Johansen (40%). Markedsmedarbeider: Torill Svendsrud (20%) Bane- og vedlikeholdspersonell: Baneansvarlig: Leif Arne Kleven. Fagarbeidere: Steinar Stabæk (50%) og Sigmund Tandberg. Der inngått avtale med Det norske Travselskap/ Buskerud Travforbund om at selskapet yter service som forbundssekretær. Dette er beregnet til en stillingsprosent på 40, og inngår i stillingen til Birthe Austevoll. Gjennomsnittlig antall ansatte, inkludert løpsfunksjonærer og totalisatorpersonell i løpet av regnskapsåret har vært 40. Dette utgjør samlet ca 10,5 årsverk. Av det totale antall er det ca 45% kvinner og ca 55% menn. Alle styremedlemmer er menn, varamedlemmer er av begge kjønn. Selskapet har innarbeidet policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn. Helse, miljø og sikkerhet. Det råder et godt arbeidsmiljø i selskapet. Styret kjenner ikke til at selskapet forurenser det ytre miljø, eller har bygningsmasse med skadelige stoffer. Totalt sykefravær i løpet av året er registrert til 26 dager. Andel sykefravær i forhold til antall årsverk utgjør 0,1 %. Det har for øvrig ikke vært skader eller ulykker med personskade i løpet av året. Drammen Travbane AS

4 STYRETS ÅRSBERETNING Økonomi OMSETNING 2012 et rekordåret for omsetning på hest i Norge. Totalomsetning endte på 3,88 milliarder som var en økning på 66 mill fra året før. Siden 2009 har omsetningen økt hvert år, men i 2013 opplevde vi en tilbakegang på 105 mill kr. For region Drammen er toppåret på omsetning 2011 med 275 mill kr. Nedgang med 8,6 mill kr i 2012, og en ytterligere nedgang med 19,6 mill kr i 2013, hvor samlet omsetningen ble 246,7 mill kr. År Hele landet Region Drammen Volummessig er V75-spillet størst med en omsetning på 57,5 mill kr i region, en tilbakegang på 8 mill kr. På landsbasis hadde V75 spillet en tilbakegang på 108 mill kr, og endte på 857 mill kr. V75 er spillproduktet som gir høyest provisjonsinntekter, og nedgangen i omsetningen på dette produktet er følgelig merkbar. Spillet hos kommisjonærene hadde en nedgang på over 29 mill fra foregående år, og utgjorde 159,4 mill kr. Nettspillet økte med 10,6 mill kr, til 81,6 mill kr. Nedgangen i kommisjonærspillet har vært økende, mens økningen på nettspillet har stagnert noe i forhold til ønsket utvikling. I 2010 ble alt praktisk og direkte ansvar for oppfølgning av kommisjonærer sentralisert til Norsk Rikstoto. Driftsselskapene har - dessverre - ikke lenger dette som en viktig oppgave. Både banespillet og krysspillet utgjør en liten del av omsetningen, til sammen bare 5,9 mill kr, som er 2,3 % av samlet omsetning. 19 av 40 løpsdager i Drammen var lunsjtrav, dette gir naturlig nok samlet en lav baneomsetning i forhold til baner med stort sett bare kveldstrav. Antall ukedager med krysspill ble fra redusert til to dager - onsdager og lørdager. Omsetningen på øvrige dager var så lav at de ikke ga noen dekningsbidrag. På nyåret 2014 har krysspillet i puben på Travkroa opphørt, og det er etablert nytt spill på kafeen i Hesteringen. Åpningstidene er igjen utvidet. PROVISJONER - INNTEKTFORDELINGS- MODELL "Inntektsfordelingsmodellen", tidligere benevnt "økonomimodellen", har vært gjenstand for flere endringer de siste årene. Modellen er grunnlaget for overføring av provisjoner til driftsselskapene. Den største endringen skjedde for 2012, hvor andelen av provisjon som er øremerket premier - premiematrisen - ble overført direkte fra Norsk Rikstoto og til Det norske Travselskap. Denne andelen utgjorde i ,7 mill kr. Den regnskapsmessige konsekvens av denne endringen er at premier som genereres ved løp på de enkelte baner ikke kommer frem i driftsselskapenes regnskaper - unntatt det selskapene selv klarer å legge til av ekstra premier. For 2012 ble provisjoner i sin helhet overført som "variabel provisjon", dvs at selskapene selv avgjorde disponering av disse midlene. Noen selskaper/baner mente (alltid mener) at de får for liten andel av den samlede pott som fordeles i provisjoner i driftsselskapene - fordelingsmodellen er "alltid feil". Som følge av dette ble nedsatt ei gruppe som fremmet forslag til endret modell, som av Norsk Rikstoto ble vedtatt og gjort gjeldende for Modellen ble inndelt i tre hovedgrupper: a) variabel provisjon b) basisbeløp (baneareal og bygninger) c) arrangementsbidrag For Drammen har endringen i modellen slått svært negativt ut. I løpet av en to-års periode reduseres provisjonsinntektene - som følge av endring i selve modellen - med 2 mill kr, som fordeles over to år. Modellen slår også negativt ut dersom du har arealer du leier ut og skaffer ekstra leieinntekter på, dette gis det fratrekk for. Videre så er "arrangementsbidrag" delt inn i tre hovedgrupper, hvorav lunsjtrav gir lavt bidrag - for lavt - i forhold til kveldstrav. Drammen er utenom Bjerke banen med flest lunsjtrav, og får som følge av dette lavt arrangementsbidrag. I 2013 ble inntektsført 14,8 mill kr i provisjonsinntekter, en reduksjon på 1,5 mill kr (se oversikt over nøkkeltall for utvikling i provisjonsinntekter). ANDRE INNTEKTER Selskapet søker bevisst å utnytte muligheter til å skaffe andre inntekter enn provisjonsinntekter. Leieinntekter, samt reklame- og sponsorinntekter ligger på ca 2 mill kr. Reklame- og 4 Drammen Travbane AS

5 STYRETS ÅRSBERETNING sponsorinntekter byr på store utfordringer med sammensetning av den type løpsdager banen har. Inntektene på dette området er synkende. Faste leieinntekter har økt, bl.a. som følge av avtale med Buskerud fylkeskommune om utleie av lokaler til privatisteksamener to perioder i året. I 2013 ble også gjennomført en større messe - REN-metodedager - for e-verk og kraftstasjoner i landet. Messen gikk over to-tre dager og samlet over 100 utstillere og deltakere. REGNSKAP Regnskapsmessig resultat før skatt ga et underskudd på kr Grunnlaget for årets skattekostnad i regnskapet er dog kr , og skattekostnaden utgjør kr Skattekostnaden består av endring i utsatt skattfordel og betalbar skatt. Årsresultatet etter skattekostnad gir et underskudd på kr Styret foreslår at dette underskuddet dekkes av annen egenkapital, som etter dette viser en opptjent sum på kr Det henvises til note 8 - skatt, for nærmere detaljer. I året er mottatt 0,5 mill kr i overføring fra premiefondet i Norsk Rikstoto. Ved utgangen av året 2013 har selskapet netto overført 3,7 mill kr til premiefondet. Årsregnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift, og det bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. FELLESREGISTRERING - MERVERDIAVGIFT Fra 2011 etablerte Norsk Rikstoto en felles registrering i merverdiavgiftsregisteret for enheter innen hestesporten. Grunnlaget for dette var at overføringen innen enhetene i hestesporten ikke skal bli grunnlag for avgiftsberegning. Drammen Travbane AS vedtok også å være med i fellesregistreringen med virkning fra Konsekvensen av denne fellesregistrering er dog at ved anskaffelser til bruk både innenfor og utenfor avgiftspliktig virksomhet får en ikke forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift. For selskapet utgjør dette før skatt ca kr i kostnad pr år. Det er en løpende vurdering om selskapet bør fortsette å være med i fellesregistreringen, men en har valgt å ikke gjøre noen endringer i året. Revisjon Revisjon er utført av revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers. Ansvarlig for revisjon er statsautorisert revisor Paal Ødegård. Premier til hesteeiere. Selskapets har som et hovedformål å bidra til høyest mulig utbetaling av premier til sportens utøvere, dvs til hesteeiere, oppdrettere, trenere og kusker. I 2013 ble det utenom "premiematrise" overført 2,0 mill kr i "egenfinansierte premier" - og i tillegg kommer gjenstandspremier. I 2012 var tilsvarende egenfinansiering på 2,7 mill kr. Via premiematrisen som forvaltes av DNT ble overført 14,6 mill kr i løpspremier. Selskapet egenfinansierte 1,8 mill kr, slik at samlet sum løpspremier ble 16,4 mill kr. Tilsvarende i 2012 var 16,9 mill kr. I tillegg til løpspremiene utbetales oppdretterpenger, som er 12 % av løpspremiene. Samlet utbetaling av oppdretterpenger er vel 1,9 mill kr, hvorav selskapets andel utgjorde kr Nedgangen i utbetalinger skyldes bl.a. at banen hadde to færre løpsdager i Terminliste Drammen Travbane gjennomførte 40 løpsdager i 2013, to færre enn året før. Antall V75 dager samme som året før - 4, 19 dager med lunsjtrav og 17 kveldsarrangementer. Antall avviklede løp var det samme med 291. Det var i 2010 at terminlista bød på de største endringer for banen. Norsk Rikstoto ønsket en betydelig økning i antall dager med lunsjtrav. Drammen stilte seg positiv til å se hestesportens totale behov, og dette resulterte i økning i antall dager med lunsjtrav fra 7 til hele 27 dager. En av forutsetningene for denne aksepten var at lunsjtrav premiemessig ble opprettholdt likeverdig med kveldstrav - den forutsetningen blir fra sentralt hold ikke lenger imøtekommet. TERMINLISTE 2014 Arbeidet med terminlista for 2014 startet tidlig på året Drammen - Jarlsberg og Klosterskogen samarbeidet om et felles forslag som ble oversendt Norsk Rikstoto og Drammen Travbane AS

6 STYRETS ÅRSBERETNING Det norske Travselskap. Forslaget var basert på erfaringer fra to-tre foregående år samt en analyse av hestemateriellet. Det ble fremmet forslag om antall løp per kvartal, koordinering av løp mellom banene samt løpsfrie perioder. Det første utkast til terminliste for 2014 var at DNT styret hade vedtatt å redusere antall V75 stevner på Drammen og Klosterskogen fra fire til tre. Begrunnelser for reduksjon var bl.a. en nyprodusert statistikk som viste at det galopperes mer på 800-meters baner enn på landets øvrige baner, og at en av dyrevernmessige hensyn ikke kan arrangere elitestevner på 800-meters baner. Videre var antall løpsdager ved begge banene redusert fra 40 til 32. Etter flere runder med underbygd argumentasjon, møter med Norsk Rikstoto (som ansvarlig for fastsettelse av endelig terminliste) og skriftlig dokumentasjon, ble den endelige terminlista for 2014 fastsatt med 36 arrangementer for Drammen Travbane, hvorav 4 V75-dager. En av løpsdagene er fastsatt med dobbeltarrangement - både lunsjtrav og kveldstrav. SENTRAL GRUPPE FOR LØPSUTSKRIVNING Det norske Travselskap har opprettet ei sentral gruppe for koordinering av løpsutskrivning. De enkelte baner skal i henhold til gjeldende driftsavtale med Norsk Rikstoto utarbeide utkast til proposisjoner for løp ved egen bane. Det er inngått avtale mellom DNT og Drammen Travbane om at sportsansvarlig ved banen deltar i den sentrale gruppa for løpsutskrivning, og med spesielt ansvar å koordinere løpsutskrivning for Drammen, Jarlsberg og Kosterskogen. BANEPROGRAMMER Selskapet har vært sentralt i arbeidet med endring i produksjon av baneprogrammer. Forus Travbane har på vegne av alle baner stått for felles opplegg og avtale vedr selve trykkingen eller kopieringen. Det er inngått produksjonsavtale med NetPrint, som har avdelinger over hele landet. Drammen har stått for etablering av avtale med firma XStore i Bø i Telemark om selve dataene og utforming av løpsoppsettene. Oppsett for ponniløp er også inkludert i løsningene. Drammen har videre organisert kurser i opplæring for produksjon av selve trykkgrunnlagene. Alle baner unntatt Leangen gjør seg nytte av opplegget. Det nye opplegget bidrar til en reduksjon i kostnader med baneprogram på anslagsvis et par mill kr. Investeringer og vedlikehold TEKNISKE FORHOLD Lydanlegget har over flere år vært en stor utfordringen ved banen, og det har pågått en kontinuerlig prosess for utbedringer. Anlegget er ytterligere forbedret i Det er utarbeidet et forprosjekt med sikte på digital styring av lyden, tilpasset ulike arrangementer. Det er ikke tatt stilling til om prosjektet skal gjennomfæres. BILER OG TRAKTORER Det er ingen endringer i løpet av året. Ny startbil ble tatt i bruk i 2010, og denne fungerer meget bra. BYGNINGER OG ANLEGG Kafe Bristol i Hesteringen fikk nytt takbelegg i 2011, og den innvendige oppussing med maling og nytt gulvbelegg er gjort ferdig Takbelegget på tribune og spillehall/forretningsbygg er lite utbedret siden det ble bygget i siste del av 1970-årene. Dette har medført vannlekkasjer, samt at deler av takbelegget over tribunen ble tatt av storm på høsten. Det er lagt nytt belegg (ca m2) over den delen som er utleid til bilforretning. REHABILITERING AV LØPSBANE. I 2013 ble en lenge etterlengtet rehabilitering av selve løpsbanen prioritert. Rehabilteringen besto først og fremst i å øke doseringen i svingene fra 13 til 15 %, mens tverrfallet på rettstrekningene, dvs langsidene ble redusert fra 3 til 2 %. Særdeles viktig var også overgangskurvene mellom rettstrekkene og svingene. Det var firmaet Sageie Consulting ved Jostein Sageie fra Bø i Telemark som var ansvarlig for selve prosjekteringen og konstruksjon av ny profil. Rundt m³ masse ble flyttet, og arbeidet ble meget godt utført av O.K. Lie fra Skotselv. Etter rehabiliteringen er mottatt svært mange positive tilbakemeldinger fra såvel, kusker, trenere og andre brukere. Sammen med Bjerke og Bodø er profilene betegnet som de best i landet. Det er Sageie Consulting som har stått for alle prosjekteringene. 6 Drammen Travbane AS

7 Eiendomsutvikling I 2006 ble undertegnet avtale om utvikling av området ut mot Rosenkrantzgata, ca 40 mål, for eiendomsutvikling. Avtalen innebærer i hovedtrekk at deler av eiendommen stilles til disposisjon for utbygging. Hele eiendommen er på ca 130 mål. ÅSSIDEN UTVIKLING AS. I 2007 ble Åssiden Utvikling AS etablert som et felles utviklingsselskap, hvor Drammen Travbane AS har 50% av aksjekapitalen, og øvrige aksjonærer er Sjølyst Utvikling AS v/ola Mæle og Arkitekt Nils Tveit Holding AS v/nils Tveit gjennom selskapet Åssiden Bydelssenter AS. VEDTAK BYSTYRET 2008 Høsten 2008 fattet Bystyret i Drammen et positivt vedtak om at Arealbruk for planområdet mellom Rosenkrantzgata og dagens travbane kan avklares gjennom reguleringsplan med konsekvensutredning. Grunnlaget for dette vedtaket var da også basert på avtalen av 2006 mellom partene. Etter vedtaket i Bystyret ble det jobbet med å få frem et grunnlag hvor en kunne starte med det virkelige planarbeidet. Men etter hvert erfarte en at det ikke var mulig å få til noen gode løsninger. Bl.a. var det beregnet storhandel med et areal på m², men dette måtte tas ut prosjektet. Kommunen ønsket heller ikke en tung boligutvikling på "stripetomta" ut mot Rosenkrantzgata, da disse boligene ville ligge i mellom en trafikkbelastet vei, og en aktivt drevet travbane. Kommunen ønsket at også denne del av prosjektet kom inn under en helhetlig planprosess for hele området. Det vil si at man ønsket en samlet plan for hvordan området skulle utnyttets på det tidspunkt Travbanen eventuelt besluttet å flytte sin virksomhet. ANDRE AREALDISPONERINGER I 2010 ble andre arealdisponeringer vurdert, men styret i Drammen Travbane AS konkluderte senere med at løsningene økonomisk sett ikke var forsvarlig, og derved stanset. Da en ikke fikk gjennomslag for arealer til storhandel falt også grunnlaget vekk for store arealer til boligbygging. STYRETS ÅRSBERETNING HELHETLIG PLANLEGGING Fra kommunens, og våre samarbeidspartneres side var det et ønske om en helhetlig områderegulering, hvor også arealene til kommunen for Berskaugområdet ble inkludert. Fra travets side har det opprinnelig vært en klar forutsetning at selve baneområdet (løpsbanen og Hesteringen) ikke skulle reguleres til noe annet enn travvirksomhet. Avtalen av 2006 ga ikke åpning for noe annet, hverken av planmessige eller økonomiske grunner. Men i 2011 kom frem nye planer knyttet til Berskaug idrettsanlegg. For Marienlyst Idrettspark i sentrum av byen er vedtatt planer som innebærer at fri-idrettsbanen planlegges flyttet til Berskaug. Dette vil i stor grad da også ha innvirkning på travbanens fremtidige planer, og behovet for å se dette i en større sammenheng har vokst frem. For å få til en evt utbygging på deler av banens område, er det nødvendig med en planlegging av hele området for å se dette under ett, inkludert områdene på Berskaug idrettsanlegg. TILLEGG TIL AVTALEN AV 2006 Hovedforutsetningen for å gå videre med en slik områderegulering har fra selskapets side vært at sporten selv har det avgjørende ordet m.h.t. disponering av området, dvs hvor lenge det skal drives trav på dagens bane. En annen avgjørende forutsetning har vært et tillegg til avtalen av 2006, som ikke tok høyde for en slik regulering, og ikke sikret selskapet og sporten økonomiske og andre interesser på en god nok måte. TILLEGGSAVTALE UNDERTEGNET Etter omfattende og vanskelige forhandlinger med Åssiden Bydelssenter AS (ÅB) kom en frem til en tilleggsavtale i februar Advokatfirma Kluge i Oslo utformet avtalen, og bistod under forhandlinene. Tilleggsavtalen sikrer både de planmessige, økonomiske og tidsmessige perspektiver for å kunne gå videre med en helhetlig planlegging. Et viktig punkt i tilleggsavtalen er at punktet som ÅB mente ga dem opsjon til "evig tid" på banen er avklart og falt bort. SAMARBEID MED KOMMUNEN - MULIGHETS- STUDIE OG PARALLELLOPPDRAG Etter at tilleggsavtalen ble undertegnet har det vært et nært samarbeid med kommunen. Men i dette samarbeidet ønsker nå kommunen å Drammen Travbane AS

8 STYRETS ÅRSBERETNING vurdere ulike planalternativer fordi den har fått hastverk i forhold til vedtak om at friidrettsbanen på Marienlyst planlegges flyttet til Berskaug. ÅB er også svært aktiv i å komme raskt videre i planarbeidet. Som følge av dette er det utarbeidet en "mulighetsstudie" som omfatter både travbanen og Berskaugområdet. Studien er utført av konsulentselskapet Rambøll etter oppdrag fra vårt felles utviklingsselskap - Åssiden Utvikling AS, men hvor også Drammen kommune har vært premissleverandør. Mulighetsstudien skisserer som det ligger i betegnelsen ulike muligheter for området. Bed bakgrunn i denne mulighetsstudien er neste trinn i planutviklingen å skissere hvordan fremtidige løsninger kan se. Tre arkitektfirmaer er invitert til å komme med forslag til løsninger - gjennom "parallelle oppdrag". INTEGERTE LØSNINGER I samarbeidet med kommunen har planalternativer blitt tatt opp. Kommunen har et tydelig og uttalt behov for forutsigbarhet i planalternativer, og i realiteten om vi går for en felles utbyggingsplan eller ikke. Tilnærmingene til dette er at en fra travets side må ta stilling til å gjennomføre et plansamarbeid basert på: a) uten integrerte løsninger b) delvis integrerte løsninger c) integrerte løsninger hvor dette sees i et langsiktig perspektiv, f.eks. 10 år. INFORMASJONSMØTER MED AKSJONÆRER Det er i 2013 gjennomført to informasjonsmøter med aksjonærer, det første i februar etter undertegning av tilleggsavtale, og det andre i desember med presentasjon av mulighetsstudie og videre fremdriftsplaner. PÅLØPNE PROSJEKTKOSTNADER Avtalen som ble inngått i 2006 inneholder prinsipper om kostnader som påløper i utviklingsarbeidet, fordeling av disse, samt finansiering. Hovedprinsippet er at hverken Drammen Travbane AS (DT) eller Åssiden Bydelssenter AS (ÅB) skal belaste Åssiden Utvikling AS (ÅU) med kostnader til eget arbeid, herunder kontor, reiser eller andre interne kostnader ved gjennomføringen av planarbeidet. Eksterne kostnader, som kostnader til konsulenter, arkitekter eller andre eksternt engasjerte skal ikke pådras ÅU uten at dette er besluttet av felles styringsgruppe. Nødvendig kapital til å finansiere (felles) kostnader som påløper ÅU har ÅB forpliktet seg til å skaffe. Felles påløpne utviklingskostnader vil bli trukket fra "utviklingsgevinsten" når prosjektet realiseres, dvs delt likt mellom partene. Dersom reguleringsstatus ikke oppnås, og arbeidet med reguleringen avsluttes, tilfaller alt utredningsmateriale DT kostnadsfritt, dvs ingen felles utredningskostnader påløper DT. I tilleggsavtalen som ble inngått , er inntatt bestemmelser om fordeling av merkostnader knyttet til en helhetlig regulering av hele eiendommen. Det henvises til eget avsnitt om videre utviklingsarbeid. Kostnadsbildet er slik sett todelt; a) interne påløpne kostnader, og b) andel av felles utviklingskostnader som blir fratrukket fremtidig utviklingsgevinst. Samlede bokførte interne kostnader, i hovedsak til juridisk rådgivning, samt noe rådgivning på eiendomsutvikling, er i perioden (8 år) på ca 1,3 mill kr. Påløpne felles kostnader i samme periode er ca 3,4 mill kr (det er enkelte uavklarte poster). Disse kostnadene fordeles i hovedsak likt mellom partene når prosjektet realiseres. Regionsamarbeid Det er etablert samarbeid mellom driftsselskapene ved Klosterskogen - Jarlsberg og Drammen på den sportslige siden. Samarbeidet har i første omgang vært koordinering ved terminlistearbeid og løpsutskrivning. Det er videre et utstrakt samarbeid ved bruk av funksjonærer ved løpsavvikling, samt totalisatorpersonale. På styrenivå har det vært utvidet kontakt og samarbeid når det gjelder økonomiske utfordringer og kontakt med Norsk Rikstoto og Det norske Travselskap. 8 Drammen Travbane AS

9 Videre utvikling OMSETNING OG PROVISJONSINNTEKTER 2013 ble en tilbakegang for spill på hest i Norge. En nedgang på 105 mill kr til en samlet omsetning på 3,77 mrd kr. Sett i en større sammenheng så er dette bare 66 mill kr høyere enn omsetningen i Høyest omsetning var i 2012 med 3,88 mrd kr. Region Drammen hadde sitt toppår i 2011 med en omsetning på 275 mill. I 2012 falt omsetningen med 9 mill kr i region, og i 2013 falt omsetningen ytterligere med 19,6 mill kr, til 246 mill kr. Størst nedgang i omsestning er på V5-spillet, men dette er i stor grad erstattet av V64 og V65. V75 spillet er lokomotivet i spillet, og nedgangen på 105 mill kr skaper utfordringer. Spillet gir høyest bidrag tilbake til sporten, og er spillet som markedsførest mest med sikte på å rekruttere nye spillere samt lyntotospillere. Stor utfordring er også at nedgangen er størst gjennom spill hos kommisjonærer, uten at dette er kompensert gjennom spill via internett og mobil. Med virkning fra 2014 har Norsk Rikstoto på nytt foretatt endringer i inntektsfordelingsmodellen. Den har nå en todelt inndeling; - omsetning på bane og region - arrangmentsbidrag Denne endringen medfører igjen større risiko for de enkelte driftsselskaper ved at provisjonsinntektene i sin helhet påvirkes av svingende omsetning i region. Norsk Rikstoto sentraliserte i 2010 ansvar for oppfølgning av spill i region, og dro samtidig inn de ressurser selskapene hadde til oppfølgning, og organiserte dette i store regioner. Styret vil på nytt vurdere om det kan være lønnsomt å sette inn igjen egne ressurser for å bidra til oppfølgning av spill hos kommisjonærer. I tillegg til endringen i sammensetningen av inntektfordelingsmodellen får Drammen i 2014 en nedgang på ca 1 mill kr som følge av endringen som ble foretatt i En særdeles stor utfordring for alle driftsselskaper er at Norsk Rikstoto i budsjett for 2014 har kuttet dramatisk i samlede overføringer til selskapene. For enkelte selskaper kan STYRETS ÅRSBERETNING konsekvenser være at de må innstille deler av virksomheten. I utgangspunktet en redusering i overføringer med 20 %, og hvor sentrale enheter opprettholder sine budsjettnivåer. Når denne beretningen skrives er de endelige budsjett og overføringer ikke vedtatt. ØKONOMI OG LIKVIDITET Styret mener at selskapet har vært drevet på en økonomisk forsvarlig måte, men med særdeles stram likviditet. På slutten av året 2012 ble eiendommen "Buskerudveien 186" solgt, og dette har bedret likviditeten. Investeringer i 2013, med bl.a. oppgradering av løpsbane, er dog i sin helthet dekket gjennom egne midler. Selskapet har lav arbeidskapital, og gjør bruk av løpende kassekreditt. INVESTERINGER OG VEDLIKEHOLD I 2011 og 2012 ble mange etterlengtede investeringer og større vedlikeholdsoppgaver ferdigstilt. I 2013 ble selve løpsbanen rehabilitert. For 2014 er det ikke planlagt større investeringer. Men det er behov for nytt takbelegg over tribune og resten av spillehallen for å unngå ytterligere vannlekkasjer. Videre vil samordning av bruksarealer for totalisator og og kiosk bli sluttført. Dette innebærer at nåværende spillehall på 500 m2 og m3 kan holdes stengt på lunsjtrav, og sannsynligvis de fleste kveldstrav. EIENDOMSUTVIKLING Styret viser til den informasjon som er beskrevet om eiendomsutvikling, og at det er gitt nærmere informasjon til aksjonærer gjennom to møter i Samarbeid med Drammen kommune og Åssiden Bydelssenter AS er inne i en særdeles aktiv fase. Våren 2014 må det tas stilling til hvilke planalternativer som skal velges, integrerte løsninger eller ikke. Det er aksjonærene og fremfor alt travsporten i Buskerud, gjennom travlag og Buskerud Travforbund, som må gi sin klare anbefaling om dette. Saken vil bli lagt frem på selskapets generalforsamling. TODELT PROSESS Overfor aksjonærer er prosess eiendomsutvikling skissert som en todelt prosess: - planprosess selve eiendommen - alternative baneløsninger Planprosessen for selve eiendommen skjer gjennom avtaler med Åssiden Bydelssenter Drammen Travbane AS

10 STYRETS ÅRSBERETNING og Drammen kommune. Alternative baneløsninger og hvordan travsporten i Buskerud - og i et større perspektiv - skal formes og utvikles tilligger den travpolitiske foreningsdelen. Det må utformes et samarbeid med Buskerud Travforbund som tar hovedansvar for denne prosessen. Prosessen må intensiveres og samkjøres med plan- og beslutningsprosess for selve eiendommen. VIDERE PROSJEKTKOSTNADER Tilleggsavtalen som ble inngått inneholder bestemmelser om evt merkostnader som ÅU blir påført som følge av at "Baneområdet" (løpsbanen + Hesteringen) inkluderes i reguleringsarbeidet skal fordeles. Dersom dette området i fremtiden frigis og selges til ÅB, skal ÅB dekke merkostnadene. Dersom slikt salg ikke finner sted, skal DT dekke merkostnadene. Partene er i forhandlinger om en fordelingsnøkkel om hvor stor andel i reguleringsarbeidet skal betraktes som merkostnader. Styret i Drammen Travbane AS er av den oppfatning at det er særdeles viktig at både selskapet og Buskerud Travforbund/travlagene engasjerer seg sterkt i den videre to-delte prosessen. Travsporten selv vil på denne måten bidra til å sikre best mulige løsninger. Dette vil i de nærmeste årene dog kreve egne kostnader/ investeringer på flere mill kr. SKILLE DRIFT OG EIENDOM I SEPARATE SELSKAPER I arbeidet med utvikling av eiendommen har det vært vurdert flere ganger å skille drift og eiendom i separate selskaper. Da driftsselskapene ble opprettet fra ble tidligere Drammen Travbane AS utvidet fra et rent eiendomsselskap til et kombinert eiendomsog driftsselskap. Buskerud Travforbund hadde frem til denne dato totalisatorbevillingen, og var slik sett det tidligere driftsselskapet. Styret har vurdert det dithen at i de ulike prosesser som skjer innen travsporten at det nå vil være fordelaktig å skille eiendom og drift i separate selskaper, og fremmer forslag om dette til generalforsamlingen REGIONSAMARBEID I 2012 ble påbegynt et samarbeid mellom Klosterskogen - Jarlsberg og Drammen Travbaner. I 2013 er etablert sportslig samarbeid. Styret tar sikte på at dette samarbeidet over tid utvikles nærmere. MILJØ OG GODE TILBUD Styret har som mål at det både på banens løpsdager og virksomhet for øvrig, skal være et godt miljø hvor både sportens utøvere, øvrige "kunder" og publikum trives. Ved den oppgradering og vedlikehold av anlegget som er gjort de siste årene, samt god og hyggelig service, mener styret at selskapet styrer mot dette målet. Styret har som mål at Drammen Travbane skal fremstå med en god image og service overfor alle grupper av kunder ved banen, så vel hesteeiere, spillere som publikum. 10 Drammen Travbane AS

11 STYRETS ÅRSBERETNING Kartoversikten viser eiendommen til Drammen Travbane AS, og betegnelsen på de ulike planområdene. Tilleggsavtalen om eiendomsutvikling undertegnet Fra venstre: Roar Schinnes, Trygve Bjørge, Ola Mæle og Nils Tveit. Drammen Travbane AS

12 REGNSKAP Resultatregnskap pr 31. desember Note DRIFTSINNTEKTER Provisjonsinntekter Leieinntekter Reklame- og sponsorinntekter Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Premier Løpsdagskostnader Personalkostnader 1,7, Avskrivninger Øvrige driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat RESULTATDISPONERING: Overført fra/til (-/+)annen egenkapital Sum disponert Drammen Travbane AS

13 REGNSKAP Balanse pr 31. desember Note EIENDELER Anleggsmidler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 2, Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 2, Sum varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER Omløpsmidler Varer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Drammen Travbane AS

14 REGNSKAP Balanse pr 31. desember Note EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Aksjekapital Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 3, Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen Travbane AS

15 NOTER Noter til regnskapet 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Provisjons- og salgsinntekter Provisjon fra spill på hest og andre inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget. Inntektsføring av provisjon fra spill på hest og salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etterhvert som de leveres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er knyttet til varekretsløpet er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld i norske kroner med unntak av andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Varige driftsmidler Tomter avskrives ikke. Øvrige varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Utgifter til leie av driftsmidler kostnadsføres. Forskuddsbetalinger balanseføres som forskuddsbetalt kostnad og fordeles over leieperioden. Investeringer i andre selskap Investeringer i andre selskap vurderes etter kostmetoden. Varelager Lager av innkjøpte varer verdsettes til det laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner Pensjonsforpliktelser knyttet til AFP-ordning for selskapets ansatte balanseføres ikke før den ansatte tar ut pensjon. Forpliktelser eller pensjonsmidler knyttet til selskapets tjenestepensjonsordning balanseføres ikke. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, er begrunnet med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skattefordel som kan balanseføres og utsatt skatt er oppført netto i balansen. Drammen Travbane AS

16 NOTER Note 1. Spesifikasjoner Provisjonsinntekter -Variabel provisjon Basisbeløp Arrangementsbidrag Sum provisjonsinntekter Øvrige driftsinntekter Messer og utstillinger Kioskinntekter Vinning avgang anleggsmidler Andre inntekter Sum øvrige driftsinntekter Premier Ordinære premier Oppdretterpenger Gjenstandspremier Ovf fra premiefond Sum premier Løpsdagskostnader inkl personalkostnader Løpsdagskostnader Lønn funksjonærer Anslag lønn fast ansatte (20%) Anslag sosiale kostnader av lønn Sum løpsdagskostnader inkl personalkostnader Øvrige driftskostnader Strøm og kommunale avgifter Driftsmateriell og vedlikehold Honorarer Kontorrekvisita, tlf og porto Drift biler og redskaper Markedsføringskostnader Forsikringer Messer og utstillinger Tilskudd forbund Andre kostnader Sum øvrige driftskostnader Drammen Travbane AS

17 NOTER Note 2. Varige driftsmidler Tomter Bygninger Baneanlegg Maskiner og anlegg Totalt Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Refunderte avskrivninger fra NR Sum avskrivninger i regnskapet Bygninger og baneanlegg avskrives med 4% - 20%. Maskiner og anlegg avskrives med 10% - 33%. Note 3. Fordringer og gjeld Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Note 4. Bundne midler Note 5. Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen på kr ,- består av aksjer à kr. 250,-. Alle aksjer har like rettighter. Oversikt over de største aksjonærene Herav bundne bankinnskudd Navn Antall aksjer Eierandel Buskerud Travforbund ,7% Drammen og Opland Travselskap 781 9,8% Sum ,4% Øvrige 125 1,6% Totalt ,0% Note 6. Pantstillelser og garantier Gjeld som er sikret ved pant o.l Gjeld til kredittinstitusjoner Sum Balanseført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld Driftsløsøre, inventar, maskiner m.v Tomter, bygninger Sum Drammen Travbane AS

18 NOTER Note 7. Pensjoner Selskapet har en kollektiv pensjonsforsikring som omfatter alle faste ansatte (8 personer). Ordningen er en innskuddsordning. Årets pensjonspremie, korrigert med eventuelle innbetalinger til eller trekk på innskuddsfondet, er regnskapsført som pensjonskostnad. Innskuddsfondet pr er kr Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har i løpet av 2013 avvikklet sin kollektive ytelsespensjonsordning for de to personene som denne omfattet. Gjenværende premiefond i den avviklede forsikringsordningen på opphørstidspunktet på kr er overført til innskuddsfondet i den nåværende kollektive innskuddspensjonsordningen. Selskapets ansatte har i tillegg en tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (usikret ordning). Selskapets ansatte kan velge å gå av med AFP fra fylte 62 år. Forpliktelsen i følge ordningen er ikke regnskapsført som gjeld. Ordningen omfatter 8 ansatte. Selskapet har for tiden 1 nåværende og ingen tidligere ansatte som helt eller delvis benytter seg av AFP-ordningen. - fra 30 til 40 år: 0 stk - fra 50 til 62 år: 2 stk - fra 40 til 50 år: 4 stk - over 62 år: 2 stk Note 8. Skatt Beregning av skatt/utsatt skattefordel Midlertidige forskjeller Endring Driftsmidler Fordringer Regnskapsmessig avsetning Gevinst og tapskonto Netto midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel Utsatt skatt/skattefordel (28%) Herav ikke balanseført Utsatt skatt/skattefordel i balansen Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Resultat før skattekostnad Kostnader som ikke gir skattefradrag Grunnlag for årets skattekostnad Endring i midlertidige resultatforskjeller Anvendelse av fremførbart underskudd Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt på årets resultat (28%) For lite/mye avsatt tidligere - - Samlet betalbar skatt Endring utsatt skatt Skattekostnad Drammen Travbane AS

19 NOTER Note 9. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.v. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte, inkludert løpsfunksjonærer og totalisatorpersonell i løpet av regnskapsåret har vært 40. Dette utgjør samlet ca 10,5 årsverk. Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5% av selskapets egenkapital. Kostnadsført godtgjørelse til revisor Revisjon Revisjonsrelatert bistand Annen bistand Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva) Note 10. Egenkapital Aksjekapital Annen Sum egenkapital Egenkapital Årets resultat Egenkapital Note 11. Investering i andre selskap Drammen Travbane AS har i 2007 stiftet Åssiden Utvikling AS. Selskapet er stiftet sammen med Åssiden Bydelssenter AS og de to stifterne eier hver 50% av aksjene og kan stemme for samme prosentdel. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på kr hvorav Drammen Travbane AS har betalt inn halvparten. Åssiden Utvikling AS har forretningskontor i Drammen kommune. Det har ikke vært aktivitet av betydning i selskapet i Det vises for øvrig til nærmere omtale av Åssiden Utvikling AS i årsberetningen. Drammen Travbane AS

20 REVISJONSBERETNING Revisjonsberetning. 20 Drammen Travbane AS