NR ÅRGANG 70 INNHOLD. Bjelland kyrkje.

Transkript

1 NR ÅRGANG 70 Bjelland kyrkje. INNHOLD Prestens penn...s.2 Til ettertanke......s.3 Min salme...s.4 Tre skal bli til èn...s.5 Juleminne frå barndomslandet...s. 6-7 Barnas side...s. 8 Møter og gudstjenester, slekters gang...s.9 Annonser...s Her er en hilsen fra Estland...s.12 Redaksjonen ønsker alle en god jul!

2 2 KYRKJELYDEN MARNARDAL MARNARDAL KIRKEKONTOR Rådhuset Marnardal Nytt telefonnr.: Hjemmeside: epost: post@marnardal.kirken.no Advent Prestens penn Kontortid: Tirsdag kl Torsdag kl Sokneprest: Arild Knutsen Mob: arild.knutsen@marnardal.kirken.no Kyrkjeverge fra 1.12.: Tanja Sævik Husby, Mob: kirkeverge@marnardal.kirken.no Trosopplæring 0-18: Lasse Braadland Mob: Men.sekr.: Kari J. Greibesland Tlf: kari.june.greibesland@marnardal.kirken.no MARNARDAL SOKNERÅD: Soknerådsleiar: Torgeir Hagestad 4534 Marnardal BJELLAND KYRKJE Klokkar: Kari June Greibesland Tlf: Kyrkjetenar: Kari June Greibesland Tlf: LAUDAL KYRKJE: Klokkar: Theodor Tjomsland, Tlf: Organist: Kåre Søyland Tlf: Kyrkjetenar: Matthias Braadland Tlf: ØYSLEBØ KIRKE: Organist: Camilla Wiig Wennesland Tlf: Klokker/kyrkjetenar: Truls Glesne Tlf: Tone Glesne Stoff til neste nummer må vi ha innen Det er forventninger i ordet. Det er jul i ordet. Mer og mer jul som dagene og ukene går. Naturlig nok. Og vi vet noe om hva som venter oss. Enten vi er på konsert eller i på gudstjeneste, så får vi sannsynligvis høre mye av det samme som i fjor på denne tida. Og året før det. Likevel har vi forventninger. For dette kjente og kjære det gjør noe med oss. Om vi har hørt det før, sunget det før: Det er akkurat dette vi trenger, på denne tida. Gjentagelsen fra år til år en kunne tenke at vi gikk lei. Det er en fare for det om juleforberedelsene og julefeiringen starter for tidlig. Eller? Adventstida i kirka har lilla liturgisk farge. Ettertankens farge. Fastens farge. For i den verdensvide kirke er det millioner som bruker adventstida som en forberedelsestid med faste og bønn - ikke i overforbruk, overspising og overkoselige førjulstradisjoner, slik vi har en tendens til. Slik var det også i Norge. Det er lenge siden, men fortsatt henger noe igjen: Juletorsken eller lutefisk på julaften. Slik skulle fasten avsluttes, og inngangen til årets største fest markeres. Forventningene fikk lov til å bygge seg opp på en annen måte slik, tror jeg. Ønsker vi oss tilbake til barndommens jul? For mange har den en egen glans. Det er ikke så rart. Det var lenger mellom festene før. Mer hverdagsslit. Mindre krav. Mindre komfort. Mer varme? Vi får ikke barndommen tilbake. Det er kanskje godt. Men er det noe ved barndommens gode juleminner vi kan ta med oss inn i advents- og juletida? Går vi rundt juletreet lenger? Jeg husker godt juletregangen, særlig julaften. For da ventet jeg så fryktelig på pakkene som lå der og ventet. Fikk jeg boka jeg ønsket meg, eller var det bare votter, denne gangen? Flere enn jeg var nok spente men juletreet skulle alltid fram på golvet, og alle gikk med. Morfar kunne alle versene på alle julesangene. Virkelig alle. Og de skulle helst være med, alle sammen. Det får jeg ikke glemt. Og jeg ønsker ikke å glemme det, heller. Julepresangene er glemt, maten er glemt men juletreet og julesangene, og det å gå rundt treet, hånd i hånd det glemmer jeg ikke. «Du grønne, glitrende tre, goddag, velkommen, du som vi ser så gjerne!» Det er lysende juleminner. For meg. Og en tradisjon vi prøver å ta videre om enn i enklere utgave. For hvem kan vel alle versene: «Når stjernen skinner om Ham oss minner, vårt juletre..» Nå var ikke dette ment som reklame for våre flotte, lokale juletreselgere, men la gå! Måtte du også finne gode, varme hender i ringen, og høre sangen som bærer gjennom tiden. God advent og jul til deg og dine! Vennlig hilsen Arild prest

3 En krybbe var vuggen Norsk salmebok nr 64 T v 1 amerikansk 1885: Away in a manger v 2-3: Eyvind Skeie (1979) O v 1: Agnes Landmark M William J. Kirkpatrick (1895) En krybbe var vuggen En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær. Men stjernene lyste helt inn der han lå, det lille barn Jesus, på leiet av strå. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg! KYRKJELYDEN 3 MIN SALME Det knytter seg et morsomt minne til mitt salmevalg. Førjulstida er gjerne tida da en setter seg ned og formulerer noen velvalgte ord til venner og kjente. Ofte er det snakk om venner fra tidligere år, som en alt for sjelden møter. Kanskje har vi ikke hatt noen kontakt overhodet i løpet av året som er gått. Via julekort eller julebrev klarer vi likevel å opprettholde kontakten. I slike brev er det ikke uvanlig å oppsummere årets store og små begivenheter i familien. Og så avsluttes gjerne brevet med et fromt juleønske gjerne ledsaget av et sitat fra Bibelen eller salmeboka. En av familiene vi fikk julebrev fra, hadde vært ekstra mye på farten dette aktuelle året. De hadde vært på flere flyreiser til varmere strøk, og i tillegg hatt noen kortere turer til steder i Europa. De valgte å avslutte sin hilsen med å sitere fra slutten av v 2: «. Men Jesus ble fattig og jeg er blitt rik.» I lys av de omfattende reisebeskrivelsene ble dette et riktig så muntert innslag i førjulstida og minnene om dette dukker opp hos meg hver gang salmen synges. Om selve salmen kan sies at teksten har fått en nydelig innpakning en enkel og lett sangbar melodi som gjør seg godt i et flerstemt korarrangement. Og de tekstlinjene som trenger dypest inn hos meg er de flotte formuleringene som Eyvind Skeie har tryllet fram: «Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig og jeg er blitt rik. Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.» En god, riktig jul til dere alle! Ole Bjørn Reinertsen

4 4 KYRKJELYDEN Til ettertanke «Husk nåderike Jesus, jeg er din reises årsak» at Guds navn er barmhjertighet. Disippelen Johannes beskriver julens mysterium med disse ordene: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» Vi kaller julens store hendelse for inkarnasjonen, at Gud ble menneske, født som en av oss i en stall. Dette er større enn tanken vår kan fatte. Kirkefader Tertullian sier derfor om dette ufattelige som vi nå skal feire at «dette er så utrolig at det må være sant.» Hva var det som «det sanne lys» viste? Ordet fotografere er sammensatt av de to greske ordene «lys» og «skrive». Direkte oversatt betyr det «å skrive med lys». Jesus fotograferer Gud. Han tegner et sant bilde av hvordan Gud er. Det som ikke var mulig tidligere, å se Gud, ble nå mulig. Jesus sier om seg selv: «Den som har sett meg, har sett Far.» Johannes skriver derfor i sitt evangelium og i sine brev om det han har sett og hørt. Han så hvordan Jesus møtte mennesker med verdighet. Hvordan han førte de som var utenfor fellesskapet inn i fellesskapet. De som kom med skyld, ble tilgitt og satt fri. De som manglet håp, fikk håpet tilbake. De som manglet mening, gav han mening med livet. Det var det de kunne se med egne øyne. De så En kvinne ble en gang spurt: «Hva var det som kjennetegnet Jesus?» Hun svarte: «Han snudde aldri ansiktet sitt bort fra noe menneske.» Julens budskap gir oss bilde av Gud, men det sier også noe mer. I Mozarts Requiem synger koret «Husk nåderike Jesus (pie Jesu), jeg er din reises årsak.» Det var altså menneskenes frelse som var grunnen til at Han som var i begynnelsen hos Gud, la ut på reisen ned til oss her på jorden. Til hyrdene på Betlehemsmarken sier engelen derfor: «I dag er det født dere en frelser i Davids by. Han er Messias, Herren.» Jesus kom ikke bare for å gi oss et bilde av Gud. Han kom for å frelse. I dette året har vi markert at det er fem hundre år siden reformasjonen startet. Et av reformasjonens kjerneord er ordene «troen alene». Det er ved troen på Jesus at Gud tilbyr oss sin frelse. Ikke ved vår egen innsats. Jesus utfordrer oss til å respondere på at han kom til jorden. Sagt med Johannes sin versjon av juleevangeliet: Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Med ønske om en velsignet julehøytid. Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark

5 KYRKJELYDEN 5 Tre skal bli til én Sammenslåing av de tre kommunene får også konsekvenser for den kirkelige organiseringen i Mandal, Lindesnes og Marnardal, med ett fellesråd for hele kommunen. Alle er kjent med at Stortinget har bestemt at Mandal, Lindesnes og Marnardal kommuner skal slås sammen til nye Lindesnes kommune fra Det kanskje ikke alle er like klar over, er at dette får en parallell konsekvens for Den norske kirke. I nye Lindesnes vil det bli fire sokn: Mandal, Holum, Lindesnes og Marnardal. Noen av soknets oppgaver er etter kirkeloven lagt til fellesrådet, bl. a. arbeidsgiveransvar og arbeidsplasser for de ansatte, drift og vedlikehold av kirkene, gravferdsvirksomhet inkl. drift og vedlikehold av gravplassene, og økonomiforvaltningen som følger av dette. Disse oppgavene skal fra 2020 ivaretas av Lindesnes kirkelige fellesråd for alle de fire soknene. Det kirkelige arbeidet i det enkelte sokn, og oppgavene og ansvaret til menighetsrådene blir i utgangspunktet ikke berørt av omleggingen, det er de administrative funksjonene som skal samordnes. For å forberede sammenslåingen slik at det nye fellesrådet kan være operativt fra , er det valgt et interimsstyre med medlemmer fra alle tre (gamle) fellesråd iht. bestemmelsene i kirkeloven, kalt kirkelig fellesnemnd. Fellesnemnda består av to medlemmer fra hvert sted, samt prosten og en kommunal representant (alfabetisk): Roger Greibesland, Mar Per Ragnar Haraldstad, oppnevnt av biskopen Marry Kleiven, Lin Kari Roksvold Lindland, Man Ragnvald Madland, Man leder Ståle Ryste, Lin nestleder Terje Arild Valborgland, Mar Christoffer Westermoen, oppnevnt av kommunal fellesnemnd For å forberede saker til fellesnemnda, og til å bidra til framdriften i arbeidet, har fellesnemnda tilsatt Steinar Moen som prosjektleder i 25% stilling. Møteplan, protokoll fra møtene i nemnda og en del sentrale dokumenter (bl. a. mandat, og kontaktopplysninger til medlemmer og varamedlemmer i fellesnemnda) finnes på fellesnemndas nettside: desnes-kirkelige-fellesnemnd. Der kan du følge med på hvilke saker som fellesnemnda behandler. Møtene i fellesnemnda er åpne på samme måte som møtene i fellesrådet med mindre nemnda velger å lukke møtet i spesielle saker. Har du spørsmål til arbeidet i fellesnemnda, kan du rette dem til prosjektleder på epost som@mandal.kirken.no eller til leder/nestleder. Steinar Moen. Fra venstre: nestleder Ståle Ryste, prosjektleder Steinar Moen, leder Ragnvald Madland.

6 6 KYRKJELYDEN Juleminne frå barndomslandet Mange julehøgtider har eg opplevd. Det er fleire minne som flyt saman. Kor var det? Når tid var det? Minna nedanfor kan eg stadfeste til Øyslebø, men kva for eit år det var, er eg ikkje sikker på. Det må likevel ha vore i siste halvdel av 1930-åra. Då var eg skolegut på Øyslebø folkeskole. Heimen min var banken. Far arbeidde i Øyslebø og Laudal sparebank. Til stillinga høyrde bustad i same huset. Der budde vi; far, mor, søster mi og eg. Like ved dalevegen. Næraste nabohuset var Øyslebø handelslag på hi sida av vegen. Litt austanfor låg kjørka. Der var det gudsteneste 3. kvar søndag. Så var der av og til gravferder og eitt og anna bryllup. Til alle desse samlingane ringde dei med kjørkeklokkene. Om søndagane var det vanleg at vi gjekk til kjørke når der var preike. Då såg eg læraren, Magnus Vestrheim. Han var kjørkesongar og sat framme i koret. Der sat også kjørketenaren, Ola Follerås. Presten på preikestolen var Kristian Nordlid. Så var det blitt desember og mørke dagar. Dei siste skoledagane før juleferien hadde vi lært og repetert mange av julesongane. Ja, Vestrheim hadde fått tak i eit lite hefte med julesongar. Vi kunne kjøpe det for 10 øre, og det gjorde eg. Første verset i den første songen var slik: Det kimer nå til julefest, det kimer for den høye gjest, som steg til lave hytter ned med nyttårsgaver, fryd og fred. Så kom den dagen som ender med julekvelden. Ein lang dag, mykje venting på at det skulle bli kveld. Julegåvene var i tankane. Alt omkring meg syntest å ha falle til ro. Eg bare venta. Kvar skulle eg gjere av meg? Ta deg ein tur ut, sa mor, så får du lufta deg litt. Snart skal jula ringast inn. Du kan glede deg over tonane frå kjørketårnet. Dei innleier heile jula. Eg syntest dette var litt underleg. Kvifor skulle dei ringe med kjørkeklokkene når det ikkje skulle vere noka samling der? Det var nesten mørkt ute, og ingen lys å sjå frå kjørka. Men så fekk eg auge på eit svakt lys som svinga inn på kjørkegarden. Kunne det vere Ola Follerås som var på veg med parafinlykta? Eg tok nokre steg bortover på jordet og sette meg på steingjerdet for å følgje med. Kjørka var ganske mørk lenge. Brått skimta eg ei svak lysstrime frå tårnet, frå luka som vende mot meg. Sanneleg var det liv der oppe! Så høyrde eg første klangen: Ding-dang, ding-dang. Dei skulle altså ringe inn jula. Kven hadde kome på å ringe når det ikkje skulle vere folk i kjørka? Var det Follerås? Presten? Eller kanskje Gud sjølv? Det var fint å høyre på ringinga. Eg gløymde meg nesten bort. Brått stansa klokkene. Det blei så stille! Berre bekken brusa borte ved Kjørkefjellet bak meg. Men så sette klokkene i igjen. Nå var lyden og takten ein annan: Dingdang, dingdang. Nå blei det skikkeleg fart på klangen. Noko slikt hadde eg ikkje høyrt før. Så ny stans og på ny skifte i klangen. Eg hadde lydd lenge då eg høyrde mor rope: John, nå må du kome inn! Det var blitt heller kjøleg på steingjerdet, og eg gjekk straks. Men kva fekk eg høyre i stova? Frå radioen på skrivebordet tona klokkelyd. Mor sa: Nå ringer dei inn jula over heile Norge. Dei begynte nord i Finnmark, og nå høyrer vi klokkene frå mange kjørker sørover. Dei er komne til Trondheim. Det er klokkene i Nidarosdomen vi høyrer. Vi var samla alle kring radioen og lydde på klokkeklangen frå heile landet; frå bygd og by, frå store kjørker og små. Straks før stoveklokka slo 18.00, avslutta dei programmet med kjørkeklokkene frå Vår Frelsers kirke i Oslo. Så song eit mannskor med musikk til: Kling no klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn! Tona om frelsa! Kalla og helsa, kalla og helsa med fred Guds born! Kling no klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn. Far fortalde: Slik ringing frå kjørketårnet kvelden føre juldagen, påskedagen, pinsedagen og nyttårsdagen var gamal skikk frå lang tid tilbake; i Norge så vel som i heile den kristne verda. Dei gjorde det for å ære Gud og takke for hans signing. Det er eit teiken at klokkene ringer frå kjørketårnet, tårnet som peikar oppover mot himmelen.. Klokkeringing kallar vi det når klokka svingar att og fram. Det er kanskje den mest vanlege. Kiming er det når lyden høyrest som han kjem av slag på klokka som då er i ro. Denne ringemåten er uttrykk for fest og glede.

7 KYRKJELYDEN 7 I mellomtida hadde mor duka bordet. Julegrauten smaka framifrå. Til slutt las far juleevangeliet. Dette året las han frå ein ny, stor og gullkanta Bibel. Der fanst mange ord som var vanskeleg å skjøne, t. d. dette: Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en Frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Men til gjengjeld var der bilete: først av keisar Augustus. Deretter ei heil side med engelen som kom med den gode bodskapen, og til slutt eit like stort av hyrdingane som tilbad barnet i stallen. Der var også Maria og Josef med. Denne kvelden har ofte kome til minnes når eg sidan har opplevd julehøgtida. John Lauvdal.

8 8 KYRKJELYDEN

9 KYRKJELYDEN 9 Velkommen til møter og gudstjenester! Bjelland kyrkje Laudal kyrkje Øyslebø kirke DESEMBER: 3. Konsert m/inger Lise Stulien kl Lysmesse i Laudal kyrkje kl Familiegudstjeneste kl Felles gudstjeneste kl Juletrefest, Søndagsskolen og Normisjon kl JANUAR: 3. Pensjonistforeninga kl Gudsteneste m/konfirmantpresentasjon kl Årsmøte, misjonsforeninga/bedehuset kl Årsmøte, Normisjon kl Møte, Normisjon kl FEBRUAR: 4. Gudsteneste kl Gudsteneste kl MARS: 18. Gudsteneste kl Gudsteneste kl Skjærtorsdag. APRIL: 2. Gudsteneste kl på Marnarheimen. 2.påskedag. DESEMBER: 7. Møte Misjonssambandet. 10. Lysmesse kl Familiegudstjeneste kl Kveldssang Laudal kyrkje kl JANUAR: 5. Juletrefest i Øyslebø menighetshus kl Gudsteneste m/konfirmantpresentasjon kl FEBRUAR: 11. Gudsteneste kl Gudsteneste kl Gudsteneste kl Palmesøndag. APRIL: 1. Felles gudsteneste kl påskedag 2. Gudsteneste kl på Marnarheimen. 2.påskedag. HUSK GIVERTJENESTEN TIL UNGDOMSARBEIDET I MARNARDAL! KONTONR.: DESEMBER: 5. «Sprell levende» (søndagsskole) kl Vi synger jula inn, Øyslebø kirke kl Familiegudstjeneste kl Gudstjeneste Marnarheimen kl JANUAR: 5. Juletrefest i Øyslebø menighetshus kl Gudstjeneste kl Gudstjeneste m/konfirmantpresentasjon kl FEBRUAR: 18. Gudstjeneste kl MARS: 1. Fastegudsteneste kl i kirka. Årsmøte etter gudstenesten. 11. Gudsteneste kl Gudstjeneste kl Langfredag. APRIL: 2. Gudsteneste kl på Marnarheimen. 2.påskedag. KYRKJELYDEN for Laudal - Øyslebø - Bjelland UTGJEVE AV SOKNERÅDET I MARNARDAL REDAKSJON: Arild Knutsen, Sidsel B. Skaar og Rune Johansen. Red.sekr. Kari June Greibesland. Gåver til bladet vert motteke med takk! Kontonummer: Trykk: Setesdalstrykk A 4735 Evje JULETREFESTER: Bjelland bedehus 28.desember kl Øyslebø menighetshus 5. januar kl (Felles for Laudal og Øyslebø). Sjekk vår hjemmeside: Slekters gang BJELLAND Døpte: Marie Krogh Gunstveit. Døde: Reidun Irene Homme. LAUDAL Døpte: Jesper Guttormsen Olsen, Emilie Kleveland Hiller. Døde: Karen Ellefsen. ØYSLEBØ Døde: Astrid Grimestad, Ingebjørg Skjævesland.

10 10 KYRKJELYDEN MARNARDAL KOMMUNE Kommunens administrasjon finner du i rådhuset, tlf Ordfører treffes mandag fredag (9 15) tlf Rådmannen tlf Helsesenteret ved rådhuset tlf Helse og omsorgsavdelingen på Marnarheimen tlf Landes Begravelsesbyrå as Mandal Døgnvakt: Evje og Vennesla Begravelsesbyrå as Vi ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner. DØGNVAKT: Magne Kjetså: Snefrid og Einar Dale: Faks: EVJE Vi har bøker og musikk NOMI Bok & media Store Elvegate Mandal Telefon Marnardal folkebibliotek Åpningstider: Øyslebø: Tirsdag Tlf: Onsdag Torsdag Bjelland: (betjent) Tirsdag Tlf: (Bok i butikk, åpent som Joker Bjelland). METTES STRIKKEKAFÈ / GARNBUTIKK 4532 Øyslebø. Tlf Åpent hver mandag fra 15.oo 19.oo Velkommen innom for en hyggelig handel, og ta gjerne med håndarbeid om du ønsker. (Garn kan også leveres etter avtale resten av uken, send gjerne en sms med bestilling.) kan tilby selskapslokaler for inntil 100 pers. brylluper, konfirmasjoner, bursdager, blåturer m/aktiviteter. UTKJØRING AV KOLDTBORD, SNITTER OG KAKER Har også overnatting. Mobil: e-post:information@hogetveitsnaturcamp.no MARNARDAL FYSIKALSKE INSTITUTT Terapiriding - fysikalsk behandling 4534 Marnardal Tlf

11 KYRKJELYDEN 11 Dagligvare kl man-fred kl lør Byggeavd kl man-fred kl lør HVORDAN HAR DU DET egentlig? ØVREBYEN. TLF.: ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST LAUDAL, 4534 MARNARDAL Tlf.: OPPRETTING DEKK REKVISITA ØYSLEBØ Tlf / Kontortid: Mandag, torsdag, fredag kl PETTERSEN VESTBAKKE & CO A D V O K A T F I R M A Advokat Åshild Schmidt Tlf: Hva folk snakket om har de lest i LOKALAVISEN følg med du også! Gravmonumenter og skifer fra Evje Steinindustri Oppussing av gamle monumenter TORGNY SANDLAND Bjelland, tlf: en «sterk fyr» i sør BUA LANDHANDEL 4534 Marnardal - Post i butikk - Tipping Åpningstider: Mandag Fredag Lørdag Tlf:

12 B-blad Returadr: Marnardal kirkekontor 4534 Marnardal Her er en hilsen fra Estland (den er litt forkortet): Saku/Mustamäe, 6. oktober 2017 Kjære NMS-venner og støttespillere i Norge! Det er på tide med nyhetsdrypp fra øst! Først og fremst: Takk for engasjementet for misjon i Estland! En spesiell takk til alle som har vært med på dugnaden i sommer og høst for å hjelpe menigheten i Mustamäe med den pågående kirkebyggingen! Det er samlet inn over en million norske kroner! Lokalt er det fortsatt behov for mer, men samtidig er resultatet av denne aksjonen veldig flott! Mustamäe kirke begynner utrolig nok allerede å bli ferdig utvendig. Nå holder bygningsmennene på med isolering av tak og vegger! Mange har undret seg over at byggingen kom såpass fort igang. Saken er den at Tallinn by fyller hundre år neste år ( tidligere het byen Reval). Samme år er det hundre år siden Estland fikk sin første selvstendighet. Som en fødselsdagsgave til byen har politikerne i Tallinn så å si mot alle odds ønsket å skjenke den folkerike Mustamäe bydel et sakralbygg. For noe slik finnes jo ikke der fra før av. For de fleste politikerne betyr nok kirkebyggets potensiale som konsertbygg, diakoni- og ungdomssenter mest. Men da byen tilbød å være med og betale kirkebygget for å få det ferdig til jubelåret 2018, var det ikke noe annet alternativ for menigheten enn å hoppe på toget, som det heter. Til nå har byen støttet med ca. 14 mill. kroner, om lag halvparten av det kirka totalt er budsjettert til. Utfordringen ligger i at menigheten må skaffe mye penger selv på kort tid, helst innen utgangen av november. Fortsatt mangler ca. 1,8 millioner kroner på å gjøre ferdig og betale for alt arbeidet utvendig og med kirkas skall (som man sier her) - og da gjenstår fortsatt det meste innvendig. Fristen for å betale dette og unngå stopp i arbeidet, er i slutten av november. Så får vi legge dette i Guds hender. I tillegg til pengene fra NMS, har menigheten selv foreløpig samlet inn om lag kroner. Også i Saku jobber vi med kirkebygg, men har ikke kommet så langt som i Mustamäe. Riktignok har vi til sammen samlet inn nærmere en million kroner, inkludert det vi selv har samlet inn lokalt og gaver fra venner i Tyskland, Finland og Norge/NMS. Det er en om lag en tidel av det vi trenger totalt, en åttedel av selve kirkebygget. Kirka i Saku er nemlig mindre og rimeligere, sammenliknet med Mustamäe-kirka. Men vi jobber aktivt med sakene, og er veldig glad for at en ung, flink mann ved navn Ardon Kaerma har påtatt seg å bli prosjektleder for kirkebygging i Saku. Dessverre mangler foreløpig politisk støtte til at det offentlige lokalt i Saku skal bidra økonomisk, annet enn med nikk og velvilje. Den 15. oktober er det lokalvalg i Estland, og jeg ble så seint som i dag tilskrevet av en politiker fra en lokal liste som gjorde meg oppmerksom på at hun og deres parti vil bidra til å bygge kirke i Saku! Så hvem vet hva som er mulig etter valget også her?! Når det gjelder utfordringer i menighetene og dermed også forbønnstemaer så mangler det ikke på det. I både Mustamäe og Saku har vi ønske og behov for flere søndagsskolelærere. I Saku ber vi om velsignelse for et nytt år med Saku bibelskole, samt om ettervekst i fotball-arbeidet, der det akkurat nå er et generasjonsskifte på gang. For begge menigheter ber vi om forbønn for medlemmene våre, for konfirmantene, for frivillige medarbeidere, for diakoniarbeider Ülle (Mustamäe) og ungdomsarbeider Ranno (Saku), for kirkebygging - og for oss som står med det daglige hovedansvaret i menighetene. Be også for søndagsskolelærerne Maris og Laura (Mustamäe) samt Tiina, Eleri og Ave (Saku). Og husk å takke for alt Gud allerede har gjort! Gud velsigne dere og deres menigheter rikelig! På vegne av Ave, Tiina, Anders og andre her. Magne PS: Dersom noen har lyst til å lese flere nyheter, ber jeg dere følge med på Ave og Magne Mølsters blogg molsterestland.blogspot.com