Utarbeidet av Asplan Viak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utarbeidet av Asplan Viak"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, juni 24 Utarbeidet av Asplan Viak

2 Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Samarbeidet i Rogaland fortsetter side 3 Samlet vurdering side 4 Norsk og internasjonal økonomi på vei opp side 6 Arbeidsledigheten flater ut side 8 Innenlandsk bruk av naturgass side 1 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 12 Mekanisk industri og prosessindustri side 14 Øvrig industri side 16 Bygg og anlegg side 18 Primærnæringene side 2 Transport og kommunikasjon side 22 Offentlig forvaltning side 24 Offentlig og privat personlig tjensteyting side 26 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting side 28 Varehandel side 3 Hotell- og restaurantvirksomhet side 32 Kildehenvisninger side 34 Et samarbeidsprosjekt Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor for Rogaland Konjunkturbarometeret for Rogaland ble utviklet i 23 som et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Prosjektet blir nå videreført, og dette er første rapport i 24. Også i 24 vil Konjunkturbarometeret bli oppdatert to ganger i oktober og desember. Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av hva som skjer i næringsliv og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Dette året skal det gjennomføres strategiske næringsplanprosesser både regionalt og på fylkesnivå. Rapporten vil i denne sammenheng være et viktig grunnlagsdokument når næringspolitikken framover skal utmeisles.

3 Samarbeidet i Rogaland fortsetter Aetat har igjen gleden av å presentere sin del av et nytt og samordnet Konjunkturbarometer for Rogaland. Aetat har siden 1995 årlig gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant offentlige og private virksomheter. NHO og Sparebank 1 SR-Bank har også i en årrekke gitt ut tilsvarende publikasjoner om næringsutviklingen i Rogaland i egen regi. Vi deltok første gang for et år siden sammen i en felles innsats med andre sentrale aktører i fylket Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet og LO. Partene som fant hverandre i fjor har alle valgt å videreføre samarbeidet i 24, og det seneste resultatet av dette har vi gleden av å presentere her. Dette Konjunkturbarometeret er vesentlig basert på Aetats bedriftsundersøkelse, hvor det i løpet av denne våren er innhentet besvarelser fra mer enn 9 bedriftsledere i fylket. Formålet med Konjunkturbarometeret er å avdekke behov for arbeidskraft, eventuelle rekrutteringsproblemer og andre utviklingstrekk i arbeidsmarkedet. I tillegg er det tatt inn spørsmål om virksomhetenes markedssituasjon og generelle økonomiske utvikling. Asplan Viak har fått fornyet tillit til å supplere Aetats analyse, som tradisjonelt har hatt et forholdsvis kvantitativt preg, med mer kvalitative vurderinger fra ressurspersoner innen enkelte bransjer. Dessuten gir barometeret en bransjevis mer dypgående analyse av tallene og ikke minst har vi igjen samlet resultatene i en presentabel trykksak. Vi har i Rogaland de senere månedene sett en stadig mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. På kort sikt er ledigheten stabil, og vi har for tiden et bedre arbeidsmarked i Rogaland enn i landet ellers. På lenger sikt er det imidlertid mange og store utfordringer i regionen som vi må forholde oss til. Dette gjelder bl.a. utvikling av nye industriarbeidsplasser som kan erstatte de som forsvinner, hvordan arbeidsmarkedet vil tilpasse seg den siste utvidelsen av EU. Det er også en utfordring hvordan vi, snart som universitetsfylke, skal gi våre nyutdannede ungdommer relevant arbeid slik at de blir boende i fylket etter fullført utdanning. I en slik sammenheng er dette Konjunkturbarometeret bare et lite innspill - et øyeblikks inntrykk av hvordan forholdene er og forventes å bli i den nærmeste fremtiden. Derfor er kanskje den største regionale betydningen av Konjunkturbarometeret at sentrale aktører i fylket har funnet hverandre i et varig samarbeid. Dette samarbeidet bør bygges videre på en slik måte at vi også kan stå sammen om å møte de store utfordringene som vi står foran på kort og ikke minst lenger sikt. Vi håper Konjunkturbarometeret faller i smak og vil vise seg å være nyttig for de som ønsker og trenger en oppdatering i forhold til hvordan utviklingen i næringslivet i fylket forventes å bli det nærmeste året. Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef i Rogaland 3

4 Samlet vurdering På samme måte som da forrige Konjunkturbarometer ble lagt fram ved årsskiftet venter store deler av næringslivet økt omsetning og økte investeringer på ett års sikt. Bildet har imidlertid forandret seg når det gjelder bedriftenes vurdering av behovet for ansatte. Nå kommer det relativt tydelige signaler fra flere viktige næringer om behov for bemanningsøkninger. Høye oljeinvesteringer gir høyt aktivitetsnivå innen oljerelaterte virksomheter i flere næringer. Norsk og internasjonal økonomi i bedring Det ser i hovedsak lyst ut for mange norske eksportnæringer fremover. Årsakene er de høye råvareprisene, en bedring for internasjonal økonomi og sterk innenlandsk etterspørsel via husholdningenes høye forbruk. gangen for norsk industri er likevel sårbar for en eventuell nedjustering i råvareprisene, en mulig ny styrking av kronen eller terrorhendelser som rammer det internasjonale oppsvinget. Det største problemet for norsk økonomi i dag er fortsatt manglende investeringsvilje. Fem år med markert nedgang i bedriftsinvesteringene ligger bak oss. Dette er en økning på to prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I samme periode har antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak økt med 6 prosent. Antall personer som er helt ledige er derfor lavere enn i fjor. Nå ventes økt sysselsetting innen flere viktige næringer I forrige Konjunkturbarometer var det kun innen privat personlig tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting at det ble forventet flere sysselsatte. Dette bildet er nå i ferd med å endre seg. Fra bedriftene innen oljeutvinning, mekanisk industri, bygg og anlegg og varehandelen kommer det nå relativt tydelige signaler om at det forventes flere ansatte. Aetat har registrert økt etterspørsel etter arbeidskraft i perioden januar-mai i år sammenlignet med samme periode i fjor. Sammen med signalene fra bedriftsundersøkelsen om bemanningsøkning innen flere næringsgrupper kan dette gi forhåpninger om redusert arbeidsledighet utover høsten. Et bedre arbeidsmarked vil som regel også øke tilbudet av arbeidskraft. Det kan derfor ta noe tid før en generell bedring av arbeidsmarkedet gir utslag i ledighetstallene. Fortsatt venter mange økt omsetning og økte investeringer Når det gjelder omsetning og investeringer er forventningene omtrent de samme som ved utgivelsen av forrige Konjunkturbarometer. Innen de fleste næringer venter et flertall av bedriftene stabilitet eller økning med hensyn til omsetning og investeringer. Positive ringvirkninger av høy oljeaktivitet Petroleumsvirksomheten gir store ringvirkninger i Rogaland. I følge Aetats oljeundersøkelse var det 36 7 sysselsatte innen oljerelaterte virksomheter i fylket i august 23. Disse er sysselsatt innen ulike næringer. Virksomhetene innen oljeutvinning nyter godt av høy aktivitet på norsk sokkel for tiden. Investeringene ventes å komme opp i 7 milliarder kroner i 24, rundt 1 prosent høyere enn fjoråret. Også leteaktiviteten har tatt seg noe opp i løpet av våren. Fortsatt høy ledighet Forrige Konjunkturbarometer, som ble gitt ut ved sist årsskifte, konkluderte med at store deler av næringslivet i Rogaland forventet økt omsetning og økte investeringer i 24 uten at dette ville føre til flere sysselsatte. Ledighetstallene fra Aetat tyder på at dette i hovedsak dessverre har vist seg å slå til. Bruttoledigheten (helt ledige pluss personer på arbeidsmarkedstiltak) i april og mai 24 er noe høyere enn på samme tid i fjor. Ved utgangen av mai 24 var nesten 89 personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Rogaland. De to siste bedriftsundersøkelsene: Bedriftenes forventninger med hensyn til utviklingen i antall ansatte. november/ mars/ desember april Oljeutvinning, bergverksdrift, Stabil Økning kraft og vannforsyning Mekanisk- og Reduksjon Økning prosessindustri Reduksjon Øvrig industri Stabil Stabil Bygg og anlegg Stabil Økning Transport og Stabil Stabil kommunikasjon Reduksjon Offentlig forvaltning - Stabil Privat personlig tjenesteyting Økning Økning Offentlig personlig tjenesteyting - Reduksjon Bank, finans, eiendomsdrift Økning Økning og forretningsmessig tjenesteyting Varehandel Stabil Økning Hotell- og restaurantvirksomhet Stabil Stabil 4

5 Bedriftsundersøkelsen viser at selskapene planlegger å øke antall ansatte. På sikt står næringen overfor store utfordringer, og etterlyser endringer i rammebetingelsene. Også innen mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting er det mange oljerelaterte virksomheter. Det kommer klart fram av bedriftsundersøkelsen at de oljerelaterte virksomhetene innen disse næringene forventer større vekst i år og neste år enn de øvrige. Varierte forventninger i øvrige deler av næringslivet Innen mekanisk industri ser ledigheten ut til å flate ut og for første gang på lenge ventes en svak økning i sysselsettingen. Prosessindustrien står overfor større utfordringer og sysselsettingen ventes samlet sett å gå noe ned. Over halvparten av bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen venter omsetningsvekst inneværende år. Samlet sett ventes det stabil sysselsetting innen øvrig industri. Innen grafisk industri ventes nedgang, mens det innen trevare- og trelastindustri ventes en svak oppgang. 4 prosent av bedriftene venter økt omsetning og lønnsomhet i 24. Like mange venter ytterligere vekst i 25. Den høye aktiviteten innen bygg og anlegg i Rogaland ser ut til å fortsette. Bedriftene rapporterer om høy aktivitet og rekordhøy ordrereserve. I bedriftsundersøkelsen venter 4 prosent av bedriftene økt omsetning og lønnsomhet i 24. En like stor andel planlegger å ansatte flere folk. Optimismen er størst på Haugalandet. Fiskeflåten har hatt et svakt år så langt, som følge av dårlig fangst. I Rogaland står næringen overfor viktige utfordringer framover både med hensyn til fiskeripolitikk og ressursgrunnlag. Etter et dårlig år i fjor er det en generell forventning i oppdrettsnæringen om at 24 skal bli et godt år. Storsatsing på oppdrett av torsk og kveite kan gi milliardomsetning i Rogaland om 3-4 år. Innen landbruket venter de fleste bøndene stabilitet i 24. Innen transportnæringen er framtidsutsiktene preget av stabilitet både med hensyn til omsetning, sysselsetting og lønnsomhet. Det ventes økt konkurranse fra utlandet på godstransport. Posten fortsetter nedbemanningen. I offentlig forvaltning ventes stabil sysselsetting. Flere viktige saker står imidlertid på dagsorden, slik som omstrukturering av statlig forvaltning, kommunesammenslåinger, interkommunalt samarbeid og nye regionsfylker. Innen offentlig tjenesteyting ventes stigende etterspørsel etter gode tilpassede tjenester. Stram kommuneøkonomi gjør imidlertid at det kan være vanskelig å etterkomme kravene. Blant virksomhetene som har svart på bedriftsundersøkelsen ventes svak økning i sysselsetting blant de private og svak nedgang blant de offentlige. Innen privat tjenesteyting venter de aller fleste stabil eller økende omsetning. Innen bank, finans og forsikring er det mange som venter økt omsetning uten at det ventes flere ansatte. Innen forretningsmessig tjenesteyting ventes det både økt omsetning og økt sysselsetting. Lav rente og økt kjøpekraft gjør at virksomhetene innen varehandelen fortsatt ser lyst på framtiden. Rogaland var nummer tre blant landets fylker med størst vekst i detaljhandelen fra 22 til 23. Det ventes økt sysselsetting innen næringen. Innen hotell- og restaurantnæringen er det mange som venter økt omsetning, men få som venter flere ansatte. Så langt i år har det vært flere hotellovernattinger i Rogaland enn i fjor. Økningen har vært spesielt stor blant hotellene i Haugesund. Konjunkturbarometeret følger utviklingen Samordning av Aetats bedriftsundersøkelse, SpareBank 1 SR-Banks Konjunkturbarometer og NHOs bedriftsundersøkelse, med blant annet felles næringsinndeling, gjør det mulig med en tett oppfølging av utviklingen innen næringsliv og sysselsetting i fylket. Barometeret som ble gitt ut i oktober 23 konkluderte med at bunnen var nådd, men forespeilet at arbeidsledigheten sannsynligvis ville øke utover høsten, slik den faktisk gjorde. Barometeret som ble gitt ut ved sist årsskifte ga bud om klare tegn til økt aktivitet i 24 uten at bedriftene hadde planer om å øke bemanningen. I dette barometeret ser vi klare tegn til at det ventes bemanningsøkninger innen flere næringer. Den generelle oppgangskonjunkturen og høy aktivitet innen oljesektoren er hovedforklaringen. Utviklingen i arbeidsledigheten utover høsten vil gi indikasjoner på i hvilken grad forventningene slår til. Denne utgaven av Konjunkturbarometeret bygger hovedsakelig på Aetats bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen ble besvart av over 9 offentlige og private virksomheter med til sammen 8 ansatte. Analysene av undersøkelsen er supplert med annen relevant statistikk og intervjuer med aktører innen de ulike næringene. 5

6 Norsk og internasjonal økonomi på vei opp kv NHO 25 - NHO Totalt Industri Annet Kilde: SSB (AKU) Tyskland Storbr. Euro-omr. USA Japan Sverige 24 - Cons mars Cons april Cons mai 3 Kilde: Consensus Economics, mai 24 Norsk og internasjonal økonomi i 6 bedring Det ser i 5hovedsak lyst ut for mange norske eksportnæringer 4 fremover. Årsakene er de høye råvareprisene, en 3 bedring for internasjonal økonomi og sterk innenlandsk 2 etterspørsel via husholdningenes høye forbruk. gangen 1 for norsk industri er likevel sårbar for en eventuell nedjustering i råvareprisene, en mulig ny styrking av kronen eller terrorhendelser som rammer det BNP internasjonale oppsvinget. Drahjelp fra internasjonal økonomi Høy vekst i USA i 24 følger av stimulanse fra lav rente og ekspansive offentlige budsjetter. En annen positiv effekt er at Japan får drahjelp fra kinesisk oppgang, både på eksport og investeringer. Veksten for de største Eurolandene ser foreløpig ut til å bli moderat BNP-prognoser for 24 Tyskland Storbr. Euro-omr. USA Japan Sverige 24 - Cons mars Cons april Cons mai 3 Kilde: Consensus Economics, mai 24 Samlet markedsvekst hos våre handelspartnere blir bedre i 24 enn i 23. Eurokurs i kroner Utvikling i BNP og privat konsum vekst Utvikling i kronekurs Privat konsum Kilde:SSB/NHO prognose Industriproduksjonen samlet 8,75 for Euroland hadde en marginal 8,5 vekst på,3 prosent i 23. Prognosen for 24 8,25 og 25 er høyere, og det vil gi mer 8, drahjelp for norsk eksportindustri enn i 7,75 fjor. I tillegg har de viktige handelspartnere, Sverige og Storbritannia, 7,5 høyere vekst i vente. Omtrent 7,25 7 prosent av norsk eksport går til EU. I 24 er økningen i råvareprisene kanskje enda viktigere enn volumveksten. Norge ser ut til å bedre bytteforholdet kraftig i år. Prisene på olje, gass og aluminium samt fiskeprodukter har steget som følge av sterk etterspørsel fra USA og Kina. Dermed vil mange eksportbedrifter øke sin lønnsomhet gjennom året. En vedvarende høy oljepris i det siste gir en ekstra usikkerhet til oppgangen i internasjonal økonomi. Selv om dette er positivt for oljefondet og deler av norsk industri, kan en negativ effekt på våre handelspartnere etter hvert gi lavere etterspørsel for våre eksportnæringer totalt. Norsk økonomi opp fra grøften I 23 kjørte Norge svært sakte med en vekst i fastlandsøkonomien på under 1 prosent. Etter hvert har rentereduksjoner 6 Eurokurs i kroner 9, 7, Årlig prosentvis vekst i industriproduksjon internasjonalt Industriproduksjon Euroland Sverige Tyskland USA Japan Industriproduksjon Euroland Sverige Tyskland USA Japan 23,3 1,7,2,3 3,3 24 prognose 2, 4,3 2,5 5, 5,2 Kilde: Consensus Economics mai Endring i årlig sysselsetting (AKU) 1 sysselsatte og ekspansiv finans-politikk satt i gang hjulene. Privat konsum vokser relativt kraftig og boligprisene har steget. Selv med moderat lønnsvekst i 24 vil lav inflasjon sikre reallønnsvekst for husholdningene kv NHO 25 - NHO Inflasjonen er svært lav på grunn av en nylig avsluttet lavkonjunktur og nedgangen i importprisene via fjorårets Totalt Industri Annet sterke kronekurs. Kilde: For SSB (AKU) å få opp inflasjonen til målet på 2,5 prosent og stimulere sysselsetting og produksjon, har sentralbanken senket renten fra syv til 1,75 prosent på et drøyt år. Dette har svekket kronen som er av stor betydning for eksportbedriftene. Mai Sept. Mai Sept. 1 Mai Sept. 2 Mai Sept. 3 Mai Sept. 4 Mai Sept. 25 prognose 2,5 4,8 2,6 5,2 2,4 Utvikling i kronekurs Utvikling i BNP og privat konsum vekst BNP Privat konsum Kilde:SSB/NHO prognose Virkningene på økonomien totalt av store rentereduksjoner er mer usikker siden norsk økonomi har liten erfaring med så lav rente. En effekt som kan skape bekymring er husholdningenes lånevekst som lenge har vært over 1 prosent. Det lave rentenivået stimulerer i tillegg Årlig prosentvis veks intern 23,3 1,7,2,3 3,3 Kilde: Consensus Ec

7 BNP-prognoser for til 2privat konsum også boligbygging og gir bedret kommuneøkonomi. Dermed vil 1skjermet del av norsk økonomi få sterk vekst gjennom 24 og 25. Tyskland Storbr. Euro-omr. USA Japan Sverige Industri, eksport og kronekurs For konkurranseutsatt 24 - Cons mars 3 industri 24 - Cons er en april 3 svakere krone enn for et år siden en 24 - Cons mai 3 positiv konsekvens av rentenedgang til nivå med Kilde: Euroland. Consensus Rentedifferansen Economics, mai 24 har gått ned fra over 4 prosent til rundt null på halvannet år. Det er likevel et problem at kronen har variert så mye de siste 3 årene, og bedriftene er usikre på hvilken kronekurs de skal planlegge ut ifra fremover. Eurokurs i kroner 9, 8,75 8,5 8,25 8, 7,75 7,5 7,25 7, prosentvis vekst i industriproduksjon internasjonalt 23,3 1,7,2,3 3,3 En kraftig eksportvekst (i verdi) på 15 prosent for tradisjonelle varer i første kvartal følger av høye råvarepriser, svakere krone samt økning i volum. Dette er positive signaler for industrien, men er nokså relatert til økt kapasitet for metall og petrokjemisk industri. Hittil i år har også industriproduksjonen tatt seg noe opp igjen etter flere år med nedgang. 24 prognose 2, 4,3 2,5 5, 5,2 Mai Sept. Mai Sept. 1 Mai Sept. 2 Mai Sept. 3 Mai Sept. 4 Mai Sept. 25 prognose Industrisysselsettingen 2,5 ble redusert med 4,8 2,6 5,2 2,4 e: Consensus Economics mai 24. Utvikling i kronekurs rundt 18 personer fra 1. kvartal 23 til samme kvartal i år. gangen i bygging av skip og oljeplattformer stod for over en femtedel av reduksjonen. Svak oppgang i fastlandsinvesteringene Det største problemet for norsk økonomi i dag er fortsatt manglende investeringsvilje. Fem år med markert nedgang i bedriftsinvesteringene ligger bak oss. Ledig produksjonskapasitet i flere bransjer og flere år med svak lønnsomhet tilsier at det vil ta tid før realinvesteringene vil vokse tilnærmet som i forrige oppgangskonjunktur. I følge NHOs økonomibarometer forventes markedsutsiktene i alle bransjer å bedres markert i år og neste år. Derfor svarer klart færre bedrifter i april 24 sammenlignet med oktober 23 at dårlige markedsutsikter er et hinder for økte investeringer i år. I forhold til forrige barometer svarer flere at usikkerhet om kronekursen er negativt for investeringene. Likevel kan bedret lønnsomhet gi økte investeringer i enkelte næringer allerede i år. I de fleste bransjer vil imidlertid fortjenestenivået i 24 fortsatt være lavere enn gjennomsnittet i perioden Det er først i 25 at nivået på lønnsomheten forventes å bli tilstrekkelig til å gi en klar investeringsøkning. Arbeidsmarked med positive signaler På arbeidsmarkedet er det flere positive signaler. Den siste arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) som er gjennomført viste en nedgang i arbeidsledigheten i Norge fra 4,4 til 4,3 prosent. Videre har samlet sysselsettingen økt med rundt 6 siden juni i fjor. gangen i industri-sysselsettingen fortsetter i år, mens deler av tjenestesektoren vil ha 7 høy sysselsettingsvekst. Den svake lønnsomheten i 22 og 23 har tvunget bedriftene til å sette i gang produktivitetstiltak som inntil nå har holdt igjen sysselsettingsveksten. Det er mange unge som har forlenget utdannelsen i påvente av et bedre arbeidsmarked. Det betyr at arbeidstilbudet kan øke samtidig med sysselsettingen, og det vil gi mindre reduksjon i ledigheten i prosent Endring i årlig sysselsetting (AKU) 1 sysselsatte kv NHO 25 - NHO Totalt Industri Annet Kilde: SSB (AKU) Det er ventet at et moderat lønnsoppgjør i 24, sammen med økt etterspørsel på hjemme- og eksportmarkedene, vil bidra til økt sysselsetting gjennom året. Fortsetter utviklingen i norsk økonomi i samme spor vil det, Utvikling i BNP og privat konsum slik NHO ser det, ikke være behov for å vekst stimulere 7 norsk økonomi i 24 og 25. Konsekvensen vil i så fall kunne 6 bli et strammere arbeidsmarked som setter 5 konkurranseevnen i fare. Mer ekspansive budsjetter og press på 4 lønnsveksten kan gi en særnorsk renteøkning, 3 styrket krone og tap av markedsandeler for norsk industri

8 Arbeidsledigheten flater ut Færre helt ledige, og flere i ordinære arbeidsmarkedstiltak i Rogaland ved utgangen av mai 24 Tallene for mai viser reduksjon i antall helt arbeidsledige i Rogaland. Sammenlignet med mai 23 er det nå 7 prosent færre helt ledige i fylket. Vi har det siste halve året hatt en gunstigere utvikling i arbeidsledigheten i Rogaland enn i landet ellers, og har nå et ledighetsnivå som ligger under landsgjennomsnittet. Antall personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak har i vår ligget på et høyt nivå, og var i mai 6 prosent over nivået for ett år siden. Økte bevilgninger til Aetat og derpå følgende økning i bemanningen og endringer i interne prioriteringer er hovedårsaken til den kraftige økningen i tiltaksnivået. Den positive utviklingen vi har sett i langtidsledigheten i Rogaland (15 prosent reduksjon siden mai i fjor) kan også sees i sammenheng med økningen i tiltaksbruken og intensiveringen av oppfølgingsarbeidet overfor arbeidssøkerne. Sesongjusterte tall for bruttoledigheten (summen av helt ledige og tiltaksdeltakere) viser en stabil til svakt fallende trend i Rogaland det siste halve året (3 måneders glidende snitt viser 1 prosents reduksjon i ledigheten i mai), mens trenden er svakt stigende for landet sett under ett. Det er reduksjon i antall helt ledige med yrkesbakgrunn fra bygg- og anlegg og industriarbeid, mens ledigheten for personer med siste registrerte arbeidsforhold innen handelsarbeid og helse- og omsorgsarbeid er høyere enn for ett år siden. Vi ser størst reduksjon i ledighet for menn (12 prosent) sammenlignet med kvinner (1 prosent). Hovedårsaken til dette mener vi ligger i økt etterspørsel etter arbeidskraft innen mannsdominerte yrker som bygg- og anleggssektoren og industrien og tilsvarende reduksjon i kvinnedominerte yrker innen handelsarbeid og helse- og omsorgsarbeid. Stabil ledighet med tegn til reduksjon Ved utgangen av mai 24 var 697 personer, eller 3,4 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt ledige i fylket. Det er en reduksjon på 51 personer (7 prosent) i forhold til samme måned i fjor. Når vi korrigerer for sesongvariasjon, viser våre beregninger at arbeidsledigheten de siste tre Helt ledige fordelt etter kommune. Mai 24. måneder er redusert med 4 prosent. 351 av de helt ledige i mai var permittert. Det er 57 (59 prosent) færre enn for ett år siden personer deltok i mai i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en økning på 78 personer (6 prosent) i forhold til mai 23. Ved utgangen av mai 24 var bruttoledigheten i fylket på 8867 personer (4,3 prosent av arbeidsstyrken). Dette er 198 flere personer (2 prosent) enn det var for ett år siden. Sesongjusterte tall viser imidlertid at trenden i Rogaland nå er stabil eller svakt fallende. Kommune Kvinner Menn Totalt I prosent av Endring fra arb.styrken Forrige mnd Ett år tidl. Bjerkreim ,1 % -1-4 Bokn ,2 % -6-7 Eigersund ,4 % Finnøy ,6 % 5 Forsand ,1 % -8-2 Gjesdal ,9 % Haugesund ,5 % Hjelmeland ,8 % Hå ,1 % Karmøy ,5 % Klepp ,4 % 7 Kvitsøy ,9 % 1 Lund ,1 % 9 11 Randaberg ,3 % Rennesøy ,7 % -1 3 Sandnes ,8 % Sauda ,7 % Sokndal ,6 % -7-9 Sola ,9 % -2 Stavanger ,3 % Strand , % Suldal ,6 % 1 5 Time ,1 % Tysvær ,3 % -4-8 Utsira ,1 % -1-1 Vindafjord , % Ølen , %

9 Høyest arbeidsledighet i nordfylket og i byene Regionalt er det fortsatt høyere arbeidsledighet i nordfylket enn i sørfylket. Vi registrerer også at byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av mai 24 har Haugesund høyest arbeidsledighet i fylket med 4,5 prosent helt ledige (bruttoledighet 5,9 prosent), fulgt av Stavanger med 4,3 prosent helt ledige (bruttoledighet 5,3 prosent). Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av arbeidsledigheten i fylket. Flere ledige stillinger I mai var det registrert en tilgang på 253 ledige stillinger i Rogaland. Akkumulert er det registrert 885 ledige stillinger i fylket hittil i år. Dette er en økning på 864 stillinger (11 prosent) sammenlignet med samme periode i 23. Det er registrert størst økning i antall ledige stillinger innen yrkesgruppene bygg- og anlegg og industriarbeid. Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. Mai 24. I alt Denne I % av Endring Endring i % måned arbeids- fra samme fra samme styrken måned i fjor måned i fjor Østfold ,8 % % Akershus ,9 % % Oslo , % % Hedmark ,1 % % land ,7 % 18 1 % Buskerud ,1 % % Vestfold ,6 % % Telemark ,3 % 1 3 % Aust-Agder ,1 % % Vest-Agder ,6 % % Rogaland ,4 % % Hordaland 7 8 3,4 % % Sogn og Fjordane ,8 % % Møre og Romsdal ,6 % % Sør-Trøndelag , % % Nord-Trøndelag ,5 % % Nordland , % % Troms ,4 % % Finnmark , % % Riket ,7 % % Langtidsledighet Langtidsledigheten reduseres mer enn ledigheten totalt i fylket. I mai var 2118 personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 365 personer (15 prosent) sammenlignet med mai 23. Aetat i Rogaland har siden i fjor høst gjennomført en betydelig innsats for å følge opp de langtidsledige. Arbeidsledigheten i Rogaland. April 23 - mai 24 Antall personer april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai Helt ledige Personer på ordinære tiltak Arbeidsledige fordelt på yrkesbakgrunn Det var 26 prosent færre helt arbeidsledige med yrkesønske innen bygge- og anleggsarbeid ved utgangen av mai 24 sammenlignet med samme tid i fjor. Det er denne yrkesgruppen som har hatt størst relativ nedgang, tett fulgt av industriarbeid der antall helt ledige er redusert med 2 prosent i samme periode. Fordelt på konkrete yrker ser vi størst reduksjon i antall helt ledige hjelpearbeidere i industrien, rørleggere, elektrikere, sveisere og stillasbyggere. I samme periode økte arbeidsledigheten innen handelsarbeid. Arbeidsledighet fordelt på fylke Ved utgangen av mai 24 gikk arbeidsledigheten opp i ti av landets fylker sammenlignet med samme måned i fjor. Akershus har opplevd størst økning i ledigheten det siste året (+13 prosent), mens Finnmark har hatt den største reduksjonen (-11 prosent). Målt i antall helt ledige var det bare Hordaland som hadde større nedgang enn Rogaland det siste året. I landet totalt var det i samme periode bare en marginal endring i antall helt ledige. I prosent av arbeidsstyrken ser vi høyest ledighetsnivå i Finnmark og Oslo (5, prosent i begge fylker). Rogaland har et ledighetsnivå på 3,4 prosent. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av mai 24 på 3,7 prosent. Arbeidsledighet etter kjønn, alder og utdanning I perioden fra mai 23 til samme måned i 24 gikk arbeidsledigheten for menn ned med 12 prosent, mens tilsvarende nedgang for kvinner bare var en prosent. Blant menn går antall helt ledige mest ned i aldersgruppen 3-39 år og under 2 år. Ledigheten i aldersgruppen 2-24 år er stabil. Blant kvinner har det vært stor nedgang i ledigheten i aldersgruppen under 2 år og marginal nedgang i aldersgruppen 4-49 år. I de øvrige aldersgruppene blant kvinnene er det flere helt ledige enn det var i mai 23. Ved utgangen av mai 24 gikk arbeidsledigheten i Rogaland ned for personer innen alle utdanningsgruppene unntatt de med høyere utdanning over 4 år sammenlignet med mai 23. Her gikk antall helt ledige opp med 18 prosent. Mange av de arbeidsledige med høyere utdanning er yngre nyutdannede personer som mangler relevant erfaring. Aetat vurderer det som en særlig utfordring å finne frem til gode praksistiltak for å bistå denne viktige målgruppen. 9

10 Spesialtema: Innenlands bruk av naturgass Fra 1977 har Norge eksportert gass til kontinentet. I 1985 ble den første Nordsjøgassen ilandført i Norge gjennom rør fra Statfjord til Kårstø. Om lag 99 prosent av tørrgassen eksporteres i dag. I Rogaland har to firma etablert seg for å drive med distribusjon av gass, to næringsparker med tilgang på naturgass er planlagt, et gassenter er etablert for å spre kunnskap om gassbruk og forskere arbeider sammen med gassnæringen for å legge grunnlag for næringsutvikling. Rogaland er det geografiske området i Norge hvor det satses mest aktivt på innenlands gassbruk og fremtidsutsiktene bør være gode. Norge produserer svært store mengder gass for salg. Det utgjorde 72 milliarder Sm 3 tørrgass i 23 som er en markedsandel i Europa på 14 prosent. Energimengden tilsvarer nesten fire ganger Norges totale energiforbruk i 23. Gassproduksjonen er i sterk vekst og antas å være opp mot 12 milliarder Sm 3 i 21. En million standard kubikkmeter naturgass (Sm 3 ) tilsvarer om lag ti gigawattimer (GWh) eller det årlige strømforbruket i 5 boliger. Gassressursene til innenlands verdiskaping Det er investert betydelige beløp i infrastruktur og behandlingsanlegg for gass i Norge. Mer enn 6 prosent av gassen som produseres på norsk kontinentalsokkel er innom landanlegg i Norge for prosessering. Andelen øker vesentlig når de nye anleggene på Melkøya (Troms) og Nyhamna (Møre og Romsdal) kommer i drift. I Stortingsmelding nr. 9 (22-23) skriver regjeringen at den ser det som viktig å legge til rette for at naturgass i større grad tas i bruk til innenlands verdiskaping. Innenlands bruk av naturgass er en utfordring, både som energibærer og som råvare i industrien. Rogaland er det fylket som er kommet klart lengst i distribusjon av naturgass. For å styrke arbeidet for økt bruk av naturgass innenlands har regionale selskaper rundt i landet dannet sin egen bransjeforening. Både Gasnor og Lyse gass er representert i styret. Gasnor Gasnor har hovedkontor på Karmøy i Rogaland, og har som formål å distribuere og tilby naturgass til innenlandske brukere. Det er foreløpig bygget distribusjonsnett i Karmøy og Haugesund kommuner. Det er i første rekke industribedrifter og større yrkesbygg som sykehus, hotell etc. som bruker naturgass, men dette endrer seg etter hvert som ledningene når nye områder. Gasnor har også i drift to fyllestasjoner for kjøretøy (komprimert gass). Gasnor ASA ble stiftet i 1989, og ble operativt i 1994 med naturgassforsyningen til Hydro Aluminium Karmøy. Til nå er det bygget ca 56 km gassledning, og i 23 ble det omsatt ca 46 mill Sm 3 naturgass, dette tilsvarer 478 GWh. Gasnor har solide og langsiktige eiere og store energiselskap som Hydro, Haugaland Kraft, Statoil, Ruhrgas, Total og Shell eier ca. 97 %. Gasnor representerer et av de ledende fagmiljøene i Norge hva angår distribusjon og bruk av naturgass. Gassrørledning Distribusjonsnett gass Gasnor er også engasjert i naturgass i andre deler av landet, og deltar på eiersiden i Naturgass Vest AS i Bergen, Naturgass Trøndelag i Trondheim og Naturgass Grenland AS i Porsgrunn. Gasnor fortsetter å bygge ut sitt ledningsnett på Karmøy og i Haugesund, og har i tillegg bygd ett 1

11 LNG (Liquid Natural Gas) anlegg som skal kunne forsyne Stavanger, Jæren og omkringliggende regioner med naturgass. Anlegget sto ferdig i mars 23 og produserer 6 tonn LNG i døgnet, noe som tilsvarer 2 mill Sm 3 i året. Blant annet er det inngått kontrakt om levering av gass med Titania i Sokndal. Lyse Gass Lyses nett for naturgass var driftsklart mars 24. Et ca 5 km langt sjørør transporterer naturgassen fra Kårstø til Risavika i Sola kommune med en avgreining inn til Rennesøy. Det til sammen 3 km lange landnettet vil bli bygd ut i perioden fram til 25. Prosjektet har en investeringsramme på ca 7 millioner kroner. Lyse Gass ble stiftet høsten 2 og er et heleid datterselskap av Lyse Energi AS. Lyse har et regionalt eierskap som er opptatt av næringsutvikling og miljø. Lyses satsing på naturgass gir nye muligheter for vekst og utvikling på Jæren og i Ryfylke. Med naturgass kan Lyse legge til rette for en mer fleksibel og robust energiforsyning. Det er til nå inngått kontrakter for rundt 35 GWh. Sentralsjukehuset i Rogaland var Lyses første kunde og sykehuset vil oppnå betydelige miljøfordeler. Felleskjøpet Rogaland Agder og Skretting AS vil erstatte olje, propan og elektrisitet med naturgass fra Lyse. Dette gir store miljøgevinster og er god økonomi. Lyse Gass har også inngått avtale om gassleveranser med TINE, Figgjo porselen, Kverneland plogfabrikk, avtale med 1 gartnere pluss flere andre bedrifter. Energiparken, Risavika Som et ledd i arbeidet med å utvikle ny næringsvirksomhet, stiftet Shell, Statoil og Lyse ved årsskiftet i 22 Energiparken AS som er lokalisert i Risavika. I Energiparken skal ulike energiproduserende og energiforbrukende bedrifter samlokaliseres. Målet er å kunne ta ut synergieffekter, kople ulike økonomiske sektorer og dermed danne en verdiskapende industri- og teknologiorientert klynge med energi og miljø som et gjennomgående tema. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Lyse, Shell og Rogalandsforskning/ Høgskolen i Stavanger om bruk av gass til forskning og undervisning. Hensyntatt landets anstrengte kraftbalanse, er det nødvendig å vurdere tilgangen på ny strømproduksjon, også basert på naturgass. Nord-Jæren vurderes som velegnet for lokalisering av et gasskraftverk, og styret i Lyse har på denne bakgrunn bedt administrasjonen starte et forprosjekt for å belyse økonomiske, tekniske, miljømessige samt politiske forhold knyttet til bygging av et gasskraftverk. I tilknytning til ilandføringsstedet for gass i Risavika har Lyse kjøpt et 5 da stort område hvor gasskraftverk kan lokaliseres. Naturgass brukt i kogenereringsanlegg (anlegg som produserer strøm og varmtvann) kan også på sikt gi et vesentlig bidrag til kraftbalansen, samtidig som energiutnyttelsen er god (8-9 %). God energiutnyttelse gir mindre miljøutslipp. Samtidig kan slik lokal produksjon gi store besparelser i elnettet. Norsk gassenter, Karmøy Til tross for at Norge i internasjonal målestokk er en av de største produsentene av naturgass, er den innenlandske bruken av gass som energibærer og industriråstoff fortsatt svært beskjeden. Da Stortinget i fjor behandlet regjeringens gassmelding, vedtok politikerne at det skal etableres et nasjonalt kompetansesenter for sluttbrukerteknologi innen naturgass. I mars åpnet Norsk Gassenter AS sin virksomhet på Karmøy. Selskapet skal med Staten som oppdragsgiver stå for kompetanseutvikling og kvalitetssikring i et voksende innenlandsk gassmarked. Det blir lagt spesiell vekt på sikkerhet og miljøhensyn ved transport og bruk av gass. draget har en økonomisk ramme på rundt fire millioner kroner i oppstartsåret, med en opsjon på ytterligere tre år. Haugaland Næringspark, Gismarvik Haugaland Næringspark AS er etablert for å utvikle et over 5 dekar stort næringsområde sentralt plassert på Haugalandet, i nærheten av Kårstø. Målsettingen er å bli et pilotområde når det gjelder industriell anvendelse av naturgass i Norge. Haugaland Gass AS er etablert for å forsyne næringsparken med naturgass. Haugaland Kraft er hovedeier i Haugaland Gass AS. Parken vil enkelt kunne forsynes med naturgass i store mengder og til relativt lave kostnader. Næringsparken er et samarbeid mellom kommunene Tysvær, Bokn, Haugesund og Karmøy. Shell og Knutsen OAS har startet utredingsarbeidet med å etablere havnefasiliteter for utskipning av naturgass fra næringsparken. Prosjektet er basert på komprimert naturgass som skipes ut med båt. 11

12 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning Det er for tiden høy aktivitet på norsk sokkel og investeringene ventes å komme opp i 7 milliarder kroner i 24, rundt 1 prosent høyere enn fjoråret. Også leteaktiviteten har tatt seg noe opp i løpet av våren. Bedriftsundersøkelsen viser at selskapene planlegger å øke antall ansatte. På sikt står næringen overfor store utfordringer, og etterlyser endringer i rammebetingelsene. Oljesysselsettingen går ned Det var 11 4 personer sysselsatt i oljeutvinning og bergverksdrift i Rogaland ved årsskiftet 22/23. Petroleumsvirksomheten gir store ringvirkninger og i følge Aetats oljeundersøkelse (23) var det 36 7 sysselsatte i all olje- og gassrelatert virksomhet i Rogaland. Langsiktig verdiskaping på norsk sokkel Regjeringen la nylig fram oljemelding (St. meld ) hvor det redegjøres for hvilke utfordringer oljeog gassnæringen står over for og hvilke tiltak regjeringen mener er nødvendig for å nå den langsiktige utviklingsbanen. I de siste konsesjonsrundene er næringen tildelt nye leteareal i Norskehavet og i Barentshavet. I juni ble 16 nye utvinningstillatelser tildelt på norsk sokkel. Administrerende direktør Per Terje Vold i Oljeindustriens Landsforening synes det er gledelig at denne runden ble så omfattende og mener tildelingen vil stimulere aktiviteten på norsk sokkel. Regjeringen foreslår å justere petroleumsbeskatningen. Dette vil ifølge regjeringen blant annet bidra til økt leteaktivitet og økt utvinning fra eksisterende felt. Justeringene innebærer blant annet etablering av en ordning der selskapene kan få utbetalt skatteverdien av sine leteutgifter. I følge næringen er dette mindre tekniske justeringer i petroleumsskattesystemet og regjeringen imøtekommet ikke industriens samstemte forslag om reduksjon av skattenivået for ny virksomhet. For å redusere kostnadsnivået lover regjeringen å ta initiativ til en gjennomgang av myndighetsreguleringene. Resten av kostnadskontrollen blir overlatt til næringen selv. For å styrke petroleumsforskningen foreslår regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med en milliard kroner fra 1. juni 24. Petroleumsnæringen venter flere ansatte De siste par årene har mange av olje- og serviceselskapene gjennomført bemanningsreduksjoner. Aetats siste oljeundersøkelse viste også at den oljerelaterte sysselsettingen har gått ned. Det ser imidlertid nå ut som at disse prosessene mer eller mindre er gjennomført og at næringen samlet sett vil øke antall ansatte. Dette viser den siste bedriftsundersøkelsen som omfatter 36 bedrifter med nesten 16 6 ansatte. Vel 4 prosent av disse bedriftene venter økning i antall ansatte. Samlet ventes sysselsettingsvekst på vel 4 personer tilsvarende 2,5 prosent. Dette er klart bedre enn ved forrige undersøkelse, som ble gjennomført i november 23. Da ventet bedriftene uendret bemanning. Andelen som planlegger bemanningsreduksjon har gått ned fra 25 prosent høsten 23 til vel 1 prosent i siste undersøkelse. Det er få som oppgir at de har rekrutteringsproblemer Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 De tre siste bedriftsundersøkelsene - Bedriftenes forventninger til utviklingen i antall ansatte. Økt leteaktivitet Som følge av høy oljepris har leteaktiviteten på norsk sokkel tatt seg opp den siste tiden. Det er nå 15 rigger i aktivitet, mot Oljeutvinning ni ved og årsskiftet. bergverksdrift Høy oljepris 8 gjør det også attraktivt å bygge ut satellittfelt rundt de eksisterende 7 plattformene. Da må det bores nye produksjonsbrønner. 6 I tillegg kommer boring 5 i forbindelse med utbyggingen av Snøhvit og Ormen Lange samt Kristin. 4 I følge næringen er utfordringen at det ikke 3er planlagt noen nye store felt etter 2 Oljeutvinning og bergverksdrift 12 1 Omsetning Resultat Investeringer Eksport

13 5 Oljeutvinning og bergverksdrift Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 Snøhvit og Ormen Lange. Selskapene mener det er for lite attraktivt leteareal, og at skattevilkårene ikke fremmer risikofylt letevirksomhet etter nye felt. Forslagene til endringer i petroleumsskatten fra Regjeringen og den nye oljemeldingen er, i følge næringen, ikke tilstrekkelige i forhold til de utfordringene som næringen står overfor. Den høye oljeprisen gjør at det ventes økt leteaktivitet også internasjonalt. Oljeselskapene har hatt lav funnrate de siste årene, og det er derfor grunn til å tro at de vil øke letebudsjettene. Rundt halvparten av bedriftene som er med i undersøkelsen venter stabil omsetning i 24. Mange av de største selskapene venter imidlertid redusert omsetning. Nesten 4 prosent av de som har mer enn 25 millioner i omsetning venter nedgang, mens bare 15 prosent venter vekst. Med hensyn til neste år ventes i større grad stabilitet. Lavere lønnsomhet En tredel av bedriftene venter et bedre resultat i inneværende år sett i forhold til fjoråret, mens 4 prosent venter De tre siste bedriftsundersøkelsene - Bedriftenes samme forventninger resultat. til utviklingen De store i antall selskapene ansatte. venter i størst grad redusert lønnsomhet. Nesten 4 prosent av disse venter et dårligere resultat i 24. Den siste tids utvikling mot rekordhøy oljepris har trolig endret dette bildet noe Omsetning Oljeutvinning og bergverksdrift Resultat Investeringer Eksport Bedriftsundersøkelsen april/mai 24 - Vurdering av 24 sammenlignet med 23. (N=36) Stabile investeringer I følge Oljedirektoratet vil investeringene på norsk sokkel holde seg høye også i 24. Nivået ventes å komme opp i 7 milliarder kroner, rundt 1 prosent høyere enn fjoråret. 65 prosent av selskapene som er med i vår undersøkelse venter stabile investeringer totalt sett, inkludert utlandet inneværende år. En fjerdedel planlegger økte investeringer. I følge Oljedirektoratet ventes investeringene på norsk sokkel å stige ytterligere i 25 for så å falle betydelig fra 26. Det er Ormen Lange og Snøhvitutbyggingen som bidrar til de store investeringene. Stabilitet innen kraft og vannforsyning Innen kraft og vannforsyning ventes en svak økning i antall sysselsatte. Undersøkelsen omfatter 21 bedrifter med til sammen 125 ansatte. Samlet er det 1315 sysselsatte i denne næringen i fylket. 5 prosent venter stabil omsetning, mens en fjerdedel venter økning. Det er de små selskapene som venter økt omsetning. Etter at flere av kraftselskapene hadde et rekordresultat i 23 venter nå enkelte en nedgang i lønnsomheten i inneværende år. Nye olje- og gassfunn på norsk sokkel Roger D. Wilson, adm. dir., Marathon Petroleum Company (Norway), Stavanger Vi jobber for øyeblikket med innlevering av plan for utbygging og drift for Alvheim, vest for Heimdal. Dette er et resultat av det vellykkede prøveboringsprogrammet som ble gjennomført i 23. Vi planlegger utbygging med et flytende produksjonsskip. Marathons andel i Alvheim er 65 prosent. Vi har fortsatt prøveboringssuksessen i 24 og fant olje og gass i Hamsun-prospektet, som ligger 1 km sør for den foreslåtte Alvheim-utbyggingen. Vi har 65 prosent andel i feltet og evaluerer for øyeblikket utbyggingsstrategien for dette området. Vi ønsker å utvikle virksomheten i Norge og har søkt om nye konsesjoner i 18. runde. Mye vil likevel avhenge av rammebetingelsene, spesielt vedrørende beskatning og kostnadsnivå. 13

14 8 Mekanisk industri 7 Mekanisk industri og prosessindustri Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 Ledigheten innen mekanisk industri ser ut til å flate ut og De for tre siste første bedriftsundersøkelsene gang på - Bedriftenes lenge forventninger til utviklingen i antall ansatte. ventes nå en svak økning i sysselsettingen. Prosessindustrien står overfor større utfordringer og sysselsettingen ventes samlet sett å gå noe ned. Over halvparten av bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen venter omsetningsvekst inneværende år. Størst er optimismen innen oljerelatert mekanisk industri. Mekanisk industri og prosessindustri sysselsetter 17 3 personer i Rogaland. Av disse er sysselsatt i mekanisk industri (produksjon av maskiner og utstyr) og 445 innen prosessindustrien (produksjon av metallvarer). Over halvparten av industrisysselsettingen i fylket er innen mekanisk- og prosessindustri. Det har over lenger tid vært økende ledighet innen denne delen av industrien Mekanisk industri Mekanisk industri Svak vekst innen mekanisk industri Den mekaniske industrien i fylket ser ut til å ha gjennomført de største kapasitetstilpasningene og det ventes nå en sysselsettingsvekst på 2,3 prosent. Dette viser bedriftsundersøkelsen som omfatter 51 bedrifter med 88 ansatte. Det er første gang på lang tid at bedriftene samlet venter oppgang og ikke nedgang i sysselsettingen. Ved forrige undersøkelse ved årsskiftet ventet næringen en nedgang på fem prosent det neste året. Over 4 prosent av bedriftene venter flere ansatte om ett år, mens bare 14 prosent venter nedgang. Økningen ventes i sin helhet å komme i Stavanger-området og Jæren. På Haugalandet ventes sysselsettingen å bli uendret. En av ti mekaniske bedrifter oppgir at de på grunn av rekrutteringsproblemer har lavere sysselsetting enn de ellers ville hatt. Det er særlig rørleggere og sveisere som er etterspurt. 1 Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 De tre siste bedriftsundersøkelsene - Bedriftenes forventninger til utviklingen i antall ansatte. 6 prosent av bedriftene venter omsetningsvekst i 24 sammenlignet med 23. En like stor andel venter ytterligere vekst i 25. Det er få bedrifter som venter nedgang i omsetningen. De store er like optimistiske som Mekanisk de små. industri 3 prosent venter også økt eksport, mens få 8 venter nedgang. 7 Lavere sysselsetting innen 6 prosessindustrien Det 5ventes nedgang i sysselsettingen i prosessindustrien 4 i fylket det neste året. Dette viser den siste bedriftsundersøkelsen som omfatter 33 bedrifter 3 innen 2 metallvareproduksjon. Utvalget 1 1 Omsetning Resultat Investeringer Eksport Bedriftsundersøkelsen april/mai 24 - Vurdering av 24 sammenlignet med 23. (N=51) som til sammen sysselsetter 18 personer venter at sysselsettingen vil gå ned med seks prosent. 3 prosent av bedriftene venter redusert bemanning, mens en like stor andel tror på økning. Bedriftene på Haugalandet venter nedgang og det ble nylig kjent at Hydro planlegger å redusere sin bemanning på Karmøy med 265 ansatte. Bedriftene på Jæren venter samlet sett en økning i antall ansatte. Det er bare et fåtall av bedriftene som oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Til tross for lavere sysselsetting venter prosessindustrien å øke omsetningen i 24. Over halvparten av bedriftene Omsetning Resultat 14 Investeringer Eksport

15 venter vekst, mens 2 prosent venter nedgang. Over 4 prosent venter ytterligere vekst i 25. Økt lønnsomhet Som følge av bedret konkurranseevne venter industrien nå høyere lønnsomhet. Over halvparten av bedriftene innen mekanisk- og prosessindustri venter bedre resultat i 24 enn de hadde i fjor. 25 prosent venter en bedring på mer enn ti prosent. Den positive resultatutviklingen ventes å fortsette i 25. Det lave rentenivået er av stor betydning for en kapitalintensiv næring. Ikke uventet er det særlig eksportbedriftene som venter økt lønnsomhet. Selv om den norske kronen har styrket seg litt i det siste, er valutasituasjonen langt bedre enn tidligere. Dette begynner å gi resultater for industrien. 75 prosent av bedriftene med mer enn 5 prosent av omsetningen knyttet til eksport, venter resultatforbedring i 24. Stabile investeringer Investeringsnivået ser ut til å holde seg relativt lavt i industrien. Det er bare 2 prosent av bedriftene som har planer om å øke investeringene i inneværende år. 6 prosent venter stabile investeringer. Bedriftsundersøkelsen tyder på at investeringene kan ta seg noe mer opp neste år. Fortsatt vekst i oljerelatert En stor del av industrien i fylket et relatert til olje- og gassnæringen. Bedriftene i undersøkelsen som oppgir at over 5 prosent av omsetningen er oljerelatert, står for en sysselsetting på til sammen 7 ansatte. Høye investeringer på norsk sokkel sammen med større grad av internasjonalisering sørger for høy aktivitet i leverandørindustrien. 6 prosent av de oljerelaterte bedriftene venter høyere omsetning i 24 enn i 23. Over halvparten venter ytterligere vekst i 25. Høy aktivitet gjør at rundt halvparten av de oljerelaterte bedriftene venter bedre resultat i 24 enn i 23. Rosenberg Verft planlegger å ansatte 5 nye ingeniører. Ifølge administrerende direktør Agnar Gravdal ser det nå lysere ut for bedriften. Verftet er inne i siste runde med anbud på to offshorekontrakter. Disse blir avgjort før sommeren. Eierne i Rosenberg består av lokale investorer sammen med Aker Kværner. Ledigheten flater ut Tall fra Aetat tyder på at ledigheten innen mekanisk industri er i ferd med å flate ut. Ledigheten i mai i år er samlet gått ned sammenlignet med mai i fjor. Ledigheten blant sveisere er redusert med 18 prosent, mens ledigheten for platearbeidere er redusert med 16 prosent. For hjelpearbeidere er ledigheten redusert med 15 prosent. Tallene kan være påvirket av økning i tiltaksnivået. Høy aktivitet innen oljerelatert industri Hans Petter Hansen, administrerende direktør, R&M Industrier, Sandnes Ordresituasjonen er rimelig god og vi regner med å holde høy aktivitet et stykke inn i 25. For tiden arbeider vi med Kristin Topside som bygges på Stord, Ekofisk 2/4M som bygges i Egersund og KEP 25 på Kårstø. KEP 25 avsluttes i år og Kristin og Ekofisk i løpet av neste år, så vi er avhengig av å få tilført nye kontrakter for å opprettholde aktiviteten. Utbygging av Ormen Lange vil kunne gi oss nye muligheter. I tillegg har vi langsiktige kontrakter på vedlikehold onshore og offshore for blant annet BP, ABB og Statoil. R&M Industrier har rundt 11 ansatte innen innrednings- og installasjonsarbeid på borerigger og moduler. Rundt 4 av disse holder til i Rogaland. 15

16 1 Øvrig industri 8 6 Øvrig industri 4 2 Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 De tre siste bedriftsundersøkelsene - Bedriftenes Samlet sett ventes det stabil sysselsetting innen øvrig industri. Innen grafisk forventninger til utviklingen i antall ansatte. industri ventes nedgang, mens det innen trevare- og trelastindustri ventes en svak oppgang. 4 prosent av bedriftene venter økt omsetning og lønnsomhet i 24. Like mange venter ytterligere vekst i 25. Det er 14 sysselsatte innen øvrig industri i Rogaland. Øvrig industri omfatter nærings- og nytelsesindustri, trelast og trevareproduksjon, produksjon av tekstil og lærvare, grafisk industri, petroleum og kjemisk produksjon og annen industriproduksjon. Størst er sysselsettingen innen nærings- og nytelsesindustri og grafisk industri Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 De tre siste bedriftsundersøkelsene - Bedriftenes forventninger til utviklingen i antall ansatte. Stabil sysselsetting Industribedriftene venter i mindre grad redusert bemanning enn ved årsskiftet. Dette viser den siste bedriftsundersøkelsen som omfatter 173 bedrifter innen Øvrig industri øvrig industri. Utvalget står samlet sett for 1 en sysselsetting på 56 personer. Andelen som venter økt bemanning er på rundt 2 prosent, og litt lavere enn 8 Øvrig industri ved sist undersøkelse i november. Samlet sett ventes uendret sysselsetting det neste året, men det er variasjoner mellom de ulike delene av industrien. Grafisk industri venter en nedgang i sysselsettingen på fire prosent. Innen trevareproduksjon ventes det en økning på 1,5 prosent, mens det innen næringsog nytelsesmiddelindustrien og produksjon av elektriske og optiske produkter ventes stabil bemanning det neste året. Det er få industribedrifter som oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Rundt 1 prosent av bedriftene oppgir at de har problemer med å få tak i riktig kompetanse. Andelen er 25 prosent innen produksjon av elektriske og optiske produkter. Det er særlig ingeniører innen elektronikk og telekommunikasjon som er etterspurt. Også inne trevareproduksjon er det mangel på fagfolk, særlig snekkere. Økt omsetning og bedre lønnsomhet Samlet sett venter 4 prosent av bedriftene økt omsetning og lønnsomhet inneværende år sammenlignet med fjoråret. Like mange venter ytterligere økning i 25. Svært få venter nedgang i omsetning og resultat. Markedsutsiktene ventes imidlertid ikke å endre seg betydelig i år eller neste år. Også eksporten ventes å holde seg stabil. 2 prosent planlegger økte investeringer dette året Omsetning Øvrig industri Resultat Investeringer Eksport Bedriftsundersøkelsen april/mai 24 - Vurdering av 24 sammenlignet med 23. (N=173) Økt lønnsomhet i nærings- og nytelsesmiddelindustrien Totalmarkedet for næringsmidler er av Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) estimert til 162 milliarder kroner i 22. Utviklingen de siste årene har gått fra bruk av basisvarer til økt bruk av varer med høyere foredlingsgrad. Nærings- og nytelsesmiddelindustriens hjemmemarked har vært svakt synkende siden Eksportandelen har også vært synkende, og var på det laveste i 23 med rundt 17,6 prosent. Norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri er konkurranseutsatt og merker økende konkurranse fra utenlandske aktører. I årene framover vil næringen møte store

17 utfordringer og industriens fremtid vil i stor grad avhenge av evne til omstilling og nasjonale og internasjonale handelspolitiske beslutninger. En tredel av bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen venter økt omsetning i 24 sammenlignet med prosent venter stabilitet. 4 prosent venter ytterligere økning i omsetningen neste år. Undersøkelsen omfatter 3 bedrifter innen næringsog nytelsesmiddelindustrien med til sammen 15 ansatte. 4 prosent av bedriftene venter resultatforbedring inneværende år. 45 prosent venter uendret resultat. Samlet sett ventes ingen endring i sysselsettingen. Vidar Kallevik, administrerende direktør i Gilde BS, bekrefter at Gilde og Norsk Kjøtt i likhet med mange andre er inne i en omstruktureringsfase hvor omfattende tiltak settes i verk for å rasjonalisere produksjonen. WTO- avtalen og et eventuelt fremtidig EU-medlemskap vil i følge Kallevik gi næringen skjerpede rammebetingelser. Redusert optimisme innen grafisk industri Til tross for at bedriftene innen treforedling og grafisk industri venter nedgang i sysselsettingen, venter over halvparten av bedriftene som er med i undersøkelsen økt omsetning i 24. Dette viser bedriftsundersøkelsen som omfatter 25 bedrifter med til sammen nesten 9 ansatte. Svært få venter redusert aktivitet. 4 prosent venter ytterligere omsetningsvekst i 25. Over halvparten av bedriftene venter også økt resultat inneværende år. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene innen grafisk virksomhet er mindre optimistiske nå enn ved forrige undersøkelse. Optimisme innen trevare- og trelastproduksjon 55 prosent av bedriftene innen trevareog trelastproduksjon venter økt omsetning inneværende år, til tross for at bare 3 prosent tror på bedre markedsutsikter. 4 prosent venter ytterligere økning neste år. Utvalget omfatter 25 bedrifter med til sammen rundt 11 ansatte. Bare en av bedriften som er spurt venter redusert omsetning inneværende år. Størst er optimismen blant de største bedriftene. Byggenæringens Landsforening forventer at byggevaremarkedet i Norge vil gå ned med en prosent i inneværende år, men øke med tre prosent i 25 og 26. Trevare- og trelastproduksjon er direkte relatert til byggenæringen. En stor del av bedriftene oppgir at de er eksportrettet og derfor avhengig av utviklingstrenden både i Norge og i Europa. En bedret valutasituasjon har styrket bedriftenes konkurranseevne, og halvparten av bedriftene venter bedre resultat inneværende år sammenlignet med 23. Ledigheten flater ut Ledigheten for mange industriyrker har begynt å gå ned. Blant grafikere er ledigheten redusert med nesten 2 prosent de første fire månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor. Ledigheten blant snekkere er redusert med 15 prosent. Innen næringsmiddelsindustrien som har vært gjennom omstruktureringer har ledigheten imidlertid steget med 2 prosent. Vekst i byggevaremarkedet Tore Rasmussen, administrerende direktør, Nordan A/S, Moi Markedet for vinduer og dører har tatt seg merkbart opp i år. Omsetningen har økt med 16 prosent sammenlignet med i fjor. Innenlands er det særlig Østlandsområdet sammen med Trondheim og Nord-Norge som står for økningen. I tillegg har eksporten økt med 5 prosent. Ordrereserven er også vesentlig høyere enn i fjor. Det lave rentenivået er hovedforklaringen på den høye bygge- og rehabiliteringsaktiviteten vi nå ser. Sammen med lyse fremtidsutsikter for store deler av næringslivet gjør dette at vi venter vekst også til neste år. Bemanningen på 8 personer forventes å være stabil. 17

18 Bygg og anlegg Den høye aktiviteten innen bygg og anlegg i Rogaland ser ut til å fortsette. Bedriftene rapporterer om høy aktivitet og rekordhøy ordrereserve. Den siste bedriftsundersøkelsen viser at 4 prosent av bedriftene venter økt omsetning og lønnsomhet i 24. En like stor andel planlegger å ansatte flere folk. Optimismen er størst på Haugalandet. Det er rundt 12 sysselsatte i bygg og anleggsnæringen i Rogaland. Fortsatt høy boligbygging I 23 ble det igangsatt 2865 boliger i Rogaland som er noe lavere enn året før. Et rekordlavt rentenivå sørget for at nedgangen i boligbyggingen i fylket ble mindre enn forventet. I følge prognoser fra Byggenæringens Landsforening (BNL) vil det høye nivået på boligbyggingen fortsette. Både for 24 og 25 ventes en igangsetting på 28 boliger. Også på landsbasis venter BNL en relativt stabil boligbygging i år og neste år. Det har over lenger tid vært svært høy boligbygging i Stavanger-området. Det er fremdeles mange planlagte prosjekter i regionen og en viss fare for overetablering. Det er derfor usikkert om alle prosjektene vil bli realisert. På lenger sikt ventes en nedgang i boligbyggingen. gang innen yrkesbygg Også i 23 var det et relativt høyt nivå innen yrkesbygg. Det ble igangsatt 295 kvm i Rogaland i 23, som er omtrent samme nivå som året før. Planlagte prosjekter tyder på at det blir en nedgang i industribygg og kontorbygg. Selv om det registreres økt etterspørsel etter kontorlokaler vil det trolig ta tid før byggeaktiviteten økes. Innen kjøpesenter og forretningsbygg er det derimot høyere aktivitet og flere planlagte prosjekter. Også innen det offentlige ventes det flere prosjekter. Innen yrkesbygg venter BNL samlet sett en nedgang. Prognosene er 26 kvm i 24 og 27 kvm i 25. Vekst innen anlegg SSBs ordrereserveindeks for anleggsarbeider i private bedrifter tyder på at den høye aktiviteten innen anlegg kommer til å forsette. Det er særlig utbyggingen av Kårstø-anlegget som avsluttes i år, som bidrar til dette. Neste år kan det bli oppstart på flere veiprosjekter, avhengig av finansiering. Det kan også bli start for Saudautbyggingen. På Sola flyplass vil det fortsatt være betydelige investeringer. I følge BNL vil anleggsinvesteringene i Rogaland gå noe opp i år, men synke litt i 25. Sysselsettingen ventes å øke En stadig større andel bygg- og anleggsbedrifter i Rogaland venter økning i antall ansatte det neste året. Dette viser de tre siste bedriftsundersøkelsene. Andelen har økt fra rundt ti prosent høsten 23 til nesten 3 prosent ved årsskiftet og nå 4 prosent. Andelen som venter færre ansatte har gått ned. Den siste undersøkelsen omfatter 6 bedrifter med til sammen 235 ansatte. Utvalget venter en samlet sysselsettingsøkning på to prosent i løpet av det neste året. Økningen ventes å bli høyest på Haugalandet (2,3 prosent) og lavest på Jæren (1,4 prosent) Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 De tre siste bedriftsundersøkelsene - Bedriftenes forventninger til utviklingen i antall ansatte. Nesten 2 prosent av bedriftene som er med i undersøkelsen oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Bygg og anleggyrkesgrupper som er etterspurt er forskalingssnekkere, tømrere, riggere, anleggs- 8 maskinførere, 7 elektrikere, motormekanikere og hjelpearbeidere. 6 Tall 5 fra Aetat viser at ledigheten samlet sett 4 innen bygg- og anleggsfag har gått ned med åtte prosent de første fire 3 månedene i år sammenlignet med samme 2 periode i fjor. Ledigheten har imidlertid steget for hjelpearbeidere. 1 Bygg og anlegg Utenlandsk Omsetningarbeidskraft Resultat Investeringer Eivind Olsen, adm.dir i Block Berge Bygg bekrefter at det er svært høy aktivitet i næringen og at behovet for Bedriftsundersøkelsen april/mai 24 - Vurdering av 24 sammenlignet med 23. (N=6) 18

19 8 Bygg og anlegg arbeidskraft er stort både i sør- og nordfylket. De fleste aktørene har rekordhøy ordrereserve. Denne situasjonen øker muligheten for at det tas inn utenlandsk arbeidskraft. De store entreprenørene har uttalt at de kun vil bruke utenlandske arbeidere i mangel av norske og at de vil bli tatt inn på harmonisert lønn. Det ventes ikke at dette vil presse lønningene nedover, avslutter Olsen resultat 1 er de største bedriftene mer optimistiske enn de mellomstore og små. Høsten 23 Vinteren 23/ 24 Våren 24 Optimismen ser ut til å være størst på Haugalandet. 6 prosent av bedriftene nord for Boknafjorden venter omsetningsvekst i 24, mens andelen på De tre siste bedriftsundersøkelsene - Bedriftenes forventninger til utviklingen i antall ansatte. Jæren er under 3 prosent. Når det gjelder neste år er det flest bedrifter på Jæren som venter vekst. Bedriftene venter stabile investeringer i 24. Bare ti prosent av utvalget har planer om å øke investeringene i år i forhold til fjoråret. Det samme bildet gjelder også for neste år. Økt omsetning og høyere lønnsomhet En av tre bygg- og anleggsbedrifter i fylket ser en positiv markedsutvikling og mener at BA-markedet samlet sett vil være bedre i 24 enn det var i 23. En av fire venter en ytterligere bedring i 25. Nesten 4 prosent av bedriftene venter høyere omsetning dette året sammenlignet med i fjor. Like mange venter høyere lønnsomhet. Utviklingen videre i 25 ventes i stor grad å bli stabil både med hensyn til omsetning og resultat. Bygg og anlegg Omsetning Resultat Investeringer Andelen som venter omsetningsvekst er like stor blant de store som blant de små bedriftene. Når det gjelder forventet Bedriftsundersøkelsen april/mai 24 - Vurdering av 24 sammenlignet med 23. (N=6) Gode tider innen anlegg Inge Jan Thorsen, administrerende direktør, Vassbakk & Stol A/S, Kopervik Vi opplever gode tider innen anleggsmarkedet. Ordresituasjonen er svært god og omsetningen i 24 vil trolig komme opp i millioner kroner. Dette er en svak økning fra 23. En stor del av omsetningen er knyttet til offshore og industriprosjekter utenfor fylket. Det foregår for tiden store arbeider med landanlegget for Ormen Lange på Aukra i Møre og Romsdal. Utbyggingen som skal vare til 27, vil gi mye arbeid for anleggsbransjen fremover. I Rogaland er markedet preget av flere småprosjekter. Vi ser optimistisk på 25 og tror at bemanningen på 25 ansatte vil være stabil fremover. Markedet er i stor grad styrt av langsiktige planer og påvirkes i liten grad av dagens lave rentenivå. Rentenivået har større betydning for boligbygging og næringsbygg. 19

20 Primærnæringene 1 Landbruk Fiskeflåten har hatt et svakt år så langt, som følge av dårlig fangst. Innen oppdrettsnæringen er det en generell forventning om at 24 skal bli 6 et godt år. Storsatsing på oppdrett av torsk og kveite kan gi milliardomsetning i Rogaland om 3-4 år. De fleste bøndene venter stabilitet i Primærnæringene sysselsetter 88 personer i Rogaland. LANDBRUK Bøndenes inntekter øker med tre prosent I jordbruksoppgjøret for 24 får bøndene en inntektsvekst på vel tre prosent. Jordbruket får beholde effektiviseringsgevinsten fra perioden samtidig som det blir lettere for enkeltbruk å vokse seg større og bli mer kostnadseffektive. Det blir minimale endringer i matprisene. Gårdbrukerne venter stabilitet i 24 Årets bedriftsundersøkelse omfatter svar fra 39 gårdbrukere. Blant disse driver 19 storfehold og melkeproduksjon, mens ni dyrker jordbruks- eller hagebruksvekster. De resterende driver innen produksjon av svin, sau og geit eller kombinert husdyrhold og planteproduksjon. De som har svart på undersøkelsen sysselsetter til sammen rundt 13 personer. Nesten 9 prosent venter stabil sysselsetting. Bedriftene i utvalget venter samlet sett uendret sysselsetting det kommende året. Nesten 8 prosent venter stabil omsetning i år sammenlignet med i fjor. I underkant av 7 prosent venter at markedet vil være stabilt fra i fjor til i år. Til neste år venter 35 prosent at markedet vil svekke seg ytterligere, mens omtrent halvparten forventer stabilitet. To tredeler venter stabil omsetning i 25. Også når det gjelder lønnsomhet og investeringer venter de fleste gårdbrukerne stabilitet. Det er imidlertid en klart høyere andel som venter reduksjon både med hensyn til lønnsomhet og investeringer enn som venter økning. At mange venter nedgang i investeringene i 24 kan ha sammenheng med relativt høye investeringer i 23, blant annet i forbindelse med økte konsesjonsgrenser for svin og fjørfe. Når det gjelder utsiktene for 25 venter nesten 3 prosent redusert lønnsomhet, mens i overkant av 6 prosent venter stabil lønnsomhet Ansatte Landbruk Omsetning Resultat Investeringer Bedriftsundersøkelsen april/mai 24 - Vurdering av 24 sammenlignet med 23. Færre og større bruk I 23 Ansatte var det Omsetning 567 driftsenheter Resultat Investeringer innen jordbruket i Rogaland. Dette er en nedgang på i overkant av 5 bruk, tilsvarende åtte prosent fra I Bedriftsundersøkelsen april/mai 24 - Vurdering av samme periode 24 sammenlignet økte jordbruksarealet med 23. per driftsenhet fra 156 til 185 dekar. På landsbasis gikk antall bruk ned med 17 prosent i perioden fra 1999 til 23. Dekar per driftsenhet Jordbruksareal per driftsenhet Utvikling i antall driftsenheter og jordbruksareal per driftsenhet i Rogaland Kilde SSB Antall bruk 8 Antall driftsenheter Økt kjøttproduksjon Rogaland hadde som vanlig landets høyeste kjøttproduksjon også i 23. En femtedel av all kjøttproduksjon skjer her. I 23 ble det produsert tonn kjøtt i fylket. Dette var en økning på tre prosent fra året før

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Rogaland, oktober 2004

Rogaland, oktober 2004 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, oktober 2004 02:2004

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, januar 2005 01:2005

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Situasjonen innen petroleumsnæringen side 12. Bygg og anlegg side 14. Industri side 16. Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 18

Situasjonen innen petroleumsnæringen side 12. Bygg og anlegg side 14. Industri side 16. Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 18 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av Aetat, SpareBank 1 SR-Bank, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, SND Rogaland og LO Rogaland Rogaland, juni 2003 Innhold Felles innsats

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2015

Arbeidsmarkedet nå - august 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidskedet nå - august 215 Arbeidskedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Rogaland, oktober 2003

Rogaland, oktober 2003 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank,, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, SND Rogaland og LO Rogaland Rogaland, oktober 23 Utarbeidet av Asplan Viak Innhold

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer