Oppdragsgiver. Ramlo Sandtak AS. Rapporttype. ROS-analyse SØRBORGEN MASSEDEPONI ROS-ANALYSE

Transkript

1 Oppdragsgiver Ramlo Sandtak AS Rapporttype ROS-analyse SØRBORGEN MASSEDEPONI ROS-ANALYSE

2 ROS-ANALYSE 2 (15) SØRBORGEN MASSEDEPONI ROS-ANALYSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Sørborgen massedeponi Dokument nr.: 1 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av Opprinnelig ROS-analyse INEN AEK Kontrollert av Godkjent av Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen N-7493 Trondheim

3 ROS-ANALYSE 3 (15) INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Planområdet METODE Usikkerhet i ROS-analysen UØNSKEDE HENDELSER, ANALYSE AV RISIKO Grunnforhold, Masseras /skred (nr. 1 og 2) Vassdragsområder/ rekreasjonsområder (nr. 12) Skole/idrettsanlegg ulykke ved anleggsgjennomføring (nr. 18 og 44) Fare for akutt forurensing/avrenning til vann og naturområder (nr. 35) Støy og støv fra trafikk (nr. 36) EVALUERING AV RISIKO Risikomatrise Risikoreduserende tiltak KONKLUSJON KILDER... 15

4 ROS-ANALYSE 4 (15) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Formålet med planen er å legge til rette for oppfylling av masser i Sunndalen ved Sørborgen i Klæbu kommune. Planen vil berøre en del av NVEs arbeid med sikring av kvikkleiresonen ved Aunet og Litjugla. Hensikten med planen er å sikre at det er tilstrekkelig tilgang på massedeponi i Trondheimsregionen. Gjennom IKAP er denne lokaliseringen vurdert som positiv. Deponiet skal tilfredsstille en stor etterspørsel etter deponiområder i Trondheimsregionen og samtidig lette tilgjengeligheten for gående og syklende mellom sentrumsområdet i Klæbu kommune og Sørborgen skole. Rambøll har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som vedlegg til planforslaget. Metodikken er basert på identifikasjon av uønskede hendelser og farer gjennom en sjekkliste. Vi vurderer sannsynlighet og konsekvens for de identifiserte hendelsene og sammenstiller dem i en risikomatrise. Det er også fremmet forslag til avbøtende tiltak og foreslått planbestemmelser. ROS-analysen gjennomføres for å tilfredsstille kravet til Plan- og bygningsloven 4-3, og har tatt utgangspunkt i rådende maler for utarbeidelse av ROS-analyse. 1.2 Planområdet Planområdet omfatter ca. 200 daa. I sør er arbeidet med Granmo boligfelt påbegynt og deler av reguleirngsplanen for deponiet vil overlappe med denne. Adkomst planlegges fra fv. 922 Osbakkvegen, langs Osbekken. Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter både planområdet, og eksterne hendelser eller farer som kan få konsekvenser for tiltaket. Det gjelder både hendelser som oppstår på grunn av tiltaket og hendelser som oppstår uavhengig av det, men som kan få konsekvenser for tiltaket.

5 ROS-ANALYSE 5 (15) Figur 1 Oversiktsbilde planområdet.

6 ROS-ANALYSE 6 (15) 2. METODE Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps). Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner, samtidig som risikovurderingene tar utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming m.m., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis virkninger for og virkninger av planforslaget. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen «Aktuelt». Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen er unntaksvis kommentert. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens 4-3. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1 Risikovurdering Virkning: Sannsynlighet: Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene 2.1 Usikkerhet i ROS-analysen ROS-analysen er gjennomført som en skrivebordsstudie på bakgrunn av eksisterende grunnlagsmateriale, kjente data og registreringer, og forslag til regulering. ROS-analysen er

7 ROS-ANALYSE 7 (15) gjennomført på reguleringsnivå og vil følgelig ikke fange opp alle variabler og detaljer som fremkommer på et senere tidspunkt i prosjektet. Dersom forutsetningene endres i etterkant eller nye variabler gjøres kjent, bør ROS-analysen revideres. Generelt sett vil all menneskelig aktivitet innebære en viss risiko. I analysen er sannsynlighet for og konsekvens av ulykker og hendelser forsøkt kvantifisert. I dette ligger det en betydelig grad av usikkerhet, ettersom det mangler både informasjon og metoder som gir eksakte beregninger. Dette er en enkel ROS-analyse. Den er basert på kjent dokumentasjon og faglige vurderinger. Det er ikke gjort spesifikke beregninger eller utredninger. Målet er å identifisere hvilke risikoer som endres som følge av tiltaket og som man skal ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. 3. UØNSKEDE HENDELSER, ANALYSE AV RISIKO Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 2 Mulige uønskete hendelser Hendelse/situasjon Aktuelt Risiko Sannsynlig Virkning ja/nei ja/nei Kommentar Natur-, klima og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Grunnforhold Ja Sannsynlig Svært alvorlig Ja Det er utført geotekniske undersøkelser. Det er kvikkleire i området. Grunnforhold skal følges opp. Se geoteknisk rapport (vedlegg x) og kap Masseras /skred Ja Sannsynlig Svært alvorlig Se geoteknisk rapport (vedlegg 6) 3. Snø / isras Nei Planområdet er ikke utsatt for snø eller isras. 4. Flomras Nei 5. Elveflom Nei 6. Tidevannsflom Nei 7. Radongass Nei 8. Vind Nei 9. Nedbør Nei 10. Sårbar flora eller fauna Nei Sjekket opp mot Miljødirektoratets innsynsløsninger (Naturbase) 11. Naturvernområder Nei Jf. innspill fra fylkeskommunen og innsynsløsninger fra Miljødirektoratet. 12. Vassdragsområder/ rekreasjonsområder Ja Lite sannsynlig Svært alvorlig Ja Under anleggstiden er det vesentlig å ikke

8 ROS-ANALYSE 8 (15) demme opp eksisterende bekk som renner gjennom dalføret. Se kap Fornminner Nei 14. Kulturminner Nei Jf. innspill fra fylkeskommunen og Sametinget, samt utsjekk av SEFRAK og Askeladden. Bygde omgivelser Kan tiltak i planen få virkninger for: 15. Veg, bru, kollektivtransport Ja Nei Se TS-vurdering i vedlegg og kap Havn, kaianlegg Nei 17. Sykehus, Nei omsorgsinstitusjon 18. Skole/idrettsanlegg Ja Sannsynlig Svært alvorlig 19. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 20. Brannslukningsvann Nei 21. Kraftforsyning Nei 22. Vannforsyning Nei 23. Forsvarsområde Nei Forurensningskilder Berøres planområdet av: 25. Akutt forurensing Nei 26. Permanent Nei forurensing 27. Støv og støy; industri Nei 28. Støv og støy; trafikk Nei 29. Støy; andre kilder Nei 30. Forurenset grunn Nei 31. Høyspentlinje Nei 32. Risikofylt industri Nei 33. Avfallsbehandling Nei 34. Oljekatastrofeområde Nei Forurensing Medfører tiltak i planen: 35. Fare for akutt forurensing 36. Støy og støv fra trafikk Ja Lite sannsynlig Mindre alvorlig Ja Sørborgen skole ligger tett opp mot planområdet. Se kap Ja Se kap. 3.4, Risikofaktorene for forurensing er størst i anleggsfasen med utilsiktede utslipp fra anleggsmaskiner. Ja Nei Tiltaket er i den størrelsesorden at støy og støv ikke vil utgjøre et vesentlig problem. Kun avklaring i denne

9 ROS-ANALYSE 9 (15) 37. Støy og støv fra andre kilder Nei 38. Forurensing av sjø Nei 39. Risikofylt industri Nei Transport - Er det risiko for: 40. Ulykke med farlig Nei gods 41. Vær/føreforhold Nei begrenser tilgjengelighet 42. Ulykke i av- og Nei påkjørsler 43. Ulykker med gående - Nei syklende 44. Ulykke ved anleggsgjennomføring Ja Sannsynlig Svært alvorlig Andre forhold - Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 45. Fare for Nei terror/sabotasje 46. Regulerte Nei vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 47. Fallfare ved naturlige Nei terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 48. Andre forhold Nei analysen, Se kap. 3.5 Støyberegning og trafikknotat ligger som vedlegg (nr 4 og 5). Se også kap. 3.5 Ved all transport er det knyttet farer for ulykker. Her vil det settes bestemmelser som spesielt skal trygge området rundt skolen og idrettsanlegget. Det vil også settes bestemmelser om tilstrekkelig sikring av området i anleggsfasen. Se kap.3.3 Følgende hendelser og situasjoner vurderes som aktuelle farer og uønskede hendelser Grunnforhold, Masseras /skred Vassdragsområder/rekreasjonsområder Skole-/idrettsanlegg - Ulykke ved anleggsgjennomføring Fare for akutt forurensing Støy og støv fra trafikk I det følgende kommenteres de overnevnte farene og hendelsene.

10 ROS-ANALYSE 10 (15) 3.1 Grunnforhold, Masseras /skred (nr. 1 og 2) Det er utført geotekniske analyser for området. G-rap (Rambøll, revidert ) Massedeponiet ligger innenfor kvikkleiresonene «1100 Litlugla» og «1099 Aunet», begge registrert med høy faregrad. Sonene er forøvrig registrert med hhv. meget og mindre alvorlig skadekonsekvens. «Litjugla» er registrert med risikoklasse 5 og «Aunet» risikoklasse 2. Ettersom deponiområdet ligger inne i et område med kvikk- og sensitiv leire må den geotekniske utredningen av stabilitetsforholdene utføres iht. Norges Vassdrags- og Energidirektorats (NVE) veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred», ref /1/. Grunnforhold. Utsnitt fra NVEs karttjeneste Under anleggsarbeid er det betydelig risiko for utglidning. Konsekvensen ved en mindre utglidning kan være stor, ved at selv små utglidninger i sprøbruddmateriale kan bre seg til større skred over store områder. ROS-analysen viser at tiltak er nødvendig. For videre arbeid og utførelse forutsettes derfor følgende; Det skal utarbeides gjennomføringsplan, rekkefølgebestemmelser og kontrollplan for utførelsen i samråd med geoteknikker. Endelige planer og bestemmelser skal godkjennes av geoteknikker. Deponiet skal utføres med drenering (pukkstrenger, drenerende lag ol) slik at grunnvannsstanden for ferdig deponi fortsatt ligger i nivå med dagens terreng (eller lavere). Ved heving av bekken må bekketraséen tettes i underkant, slik at vannmassene renner langs bekkeløpet og ikke drenerer ned i underliggende masser Det forutsettes at erosjonssikring av relevante områder ivaretas videre i prosjekteringen av deponiet, og at dette følges opp av geoteknikker i forbindelse med utførelsen. Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvens: Svært alvorlig Konklusjon: Hendelse med lav sannsynlighet så lenge geotekniske vurderinger og forutsetninger følges, men ved avvik fra plan eller annet kan utfallet medføre en vesentlig fare for selve området og omkringliggende skole- og idrettsanlegg.

11 ROS-ANALYSE 11 (15) 3.2 Vassdragsområder/ rekreasjonsområder (nr. 12) Gjennom dalen renner det en bekk som vil ha vesentlig betydning for framtidig rekreasjon i området. Tidligere har NVE gjennomført stabiliserende sikringstiltak i dalen. Bekken renner fra sørvest til nord og treffer Osbekken midt i dalen. De tiltak som er gjennomført av NVE skal avsluttes av tiltakshaver og vider oppfylling av dalen skal hensynta bekkens naturlige løp. Det er viktig at fylling ikke vil demme opp for bekken under anleggsperioden og fylling må derfor skje fra nordvest ved Fv. 921 og ende i sør hvor dalen treffer Ostangen. Om vegsystemer eller oppfylling på tvers av dalen skjer uten at bekkeløpet er tilstrekkelig sikret gjennom naturlig fall vil dette kunne føre til oppdemming av vann og komme i fare for å forringe stabiliteten i området. Når dalen er ferdig fylt opp skal bekken være åpen i dagen og en tursti skal opparbeides i direkte nærhet. Dette vil gjøre det lettere for ferdsel for gående og syklende i området og dermed øke rekreasjonsverdien for området. ROS-analysen gir området rød markering og tiltak må gjennomføres. Disse tiltakene omhandler sikker føring av bekkeløpet i anleggsfasen som vil forhindre oppdemming og dermed forhindre ustabilitet i dalen, spesifisert i følgende: Det skal være tilstrekkelig fall gjennom dalføret slik at en åpen bekk naturlig kan føres ned dalen. Det tillates ikke å hindre Sunndalbekkens vannføringen hverken i anleggs- eller driftsfasen. Det er kun tillatt med fire meters overdekke over spillvannsledning Ved fare for avrenning fra deponiet eller tilslamming av vassdragene, må det etableres fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Oppfyllingsplan skal følges. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvens: Svært alvorlig Konklusjon: Hendelse med lav sannsynlighet, men hvis fylling ikke skjer etter plan vil dette kunne ha alvorlige konsekvenser for stabiliteten i området. 3.3 Skole/idrettsanlegg ulykke ved anleggsgjennomføring (nr. 18 og 44) Sørborgen skole ligger på platået vest for dalen som planlegges oppfylt. I dette henseende vil trafikksikkerhet og grunnforhold være to viktige aspekter for å sikre skoleområdet og de som bruker dette. For at trafikksikkerheten i området skal være tilstrekkelig og gi minst mulig forstyrrelse for elevene og virksomheten på skolen, skal all trafikk inn og ut av planområdet komme sørfra ved Ostangen. Arbeidet med nedleggelse av spillvannsledning må imidlertid gjøres fra gangvegen sør for skoleområdet. Dette arbeidet skal da skje utenfor skoletid og sikres tilstrekkelig for at ikke uhell eller konflikter mellom skole og anleggstrafikk/ arbeid ikke skal forekomme. Avskjerming / sikring av området under anleggsperioden skal derfor gjennomføres og skal være ivaretatt som en del av driftsopplegget for deponiet. Videre må siktforholdene ved utkjørsel til fv. 922 kontrolleres. Ut fra dagens terreng og vegetasjon kan det særlig se ut som at sikt til venstre (mot fv 921) er for dårlig (se trafikksikkerhetsvurdering). ROS-analysen viser at tiltak i forhold til trafikksikkerhet og sikkerhet rundt skolen må gjennomføres. Samtidig som det er viktig at geoteknisk rapport følges og geoteknikker rådføres ved oppfylling av, og inngrep i dalen da stabiliteten i området i verste tilfelle kan føre til større ras og utglidning i skoleområdet (se geoteknisk rapport (vedlegg 6) og kap. 3.1). Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvens: Svært alvorlig Konklusjon: Hendelse med lav sannsynlighet så lenge sikkerhetstiltak for trafikk og avstengning av anleggsområdet gjennomføres tilstrekkelig jf. geotekniske vurderinger og trafikksikkehetsnotat, men ved avvik fra plan eller annet kan utfallet medføre en fare for ulykke med påkjørsel, fall eller

12 ROS-ANALYSE 12 (15) andre personskader. Skolen og idrettsanlegget står også i fare hvis grunnforholdene ikke blir hensyntatt. 3.4 Fare for akutt forurensing/avrenning til vann og naturområder (nr. 35) Risikofaktorene for forurensing er størst i anleggsfasen med utilsiktede utslipp i omliggende naturområder og bekk. En snakker da om utslipp fra ulike anleggsoperasjoner (maskinvedlikehold, drivstoff-fylling, maskinuhell). Generelt må slike hendelser forebygges gjennom planlegging av anleggsvirksomheten, herunder tilrettelegging av og krav til riggområder, styring av entreprenørene gjennom kontrakt, og miljø- og sikkerhetskompetanse i utbyggingsorganisasjonen. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvens: Mindre alvorlig Konklusjon: Hendelse med lav sannsynlighet, men ved uhell kan utfallet medføre en viss fare særlig for omkringliggende naturområde og bekk. 3.5 Støy og støv fra trafikk (nr. 36) Mengden trafikk inn og ut av planområdet (jf. trafikknotat og støyrapport), er ikke stor nok til å generere støy eller støv som vil medføre avbøtende tiltak for denne planen. 4. EVALUERING AV RISIKO 4.1 Risikomatrise Risikomatrisen gir en kvantifiserbar og visuell fremstilling av risiko- og sårbarhetsanalysen, og bygger på resultater som fremgår av sjekklisten. Tallene med nummerering mellom 1 og 54 angir nummer fra sjekklisten. Hendelser i røde felt er ikke akseptable og krever tiltak. Det må vurderes tiltak for hendelser i gule felt, mens hendelser i grønne felt ikke har en signifikant risiko og risikoreduserende tiltak kan vurderes. Virkning: Sannsynlighet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært sannsynlig Sannsynlig 1, 2, 18, 44 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Risikomatrise en kvantifiserbar og visuell fremstilling av risikobilde i planområdet

13 ROS-ANALYSE 13 (15) 4.2 Risikoreduserende tiltak Med utgangspunkt i risikovurderingen i denne analysen anbefales det at følgende tiltak vurderes innarbeidet i reguleringsplan og videre planer for prosjektet: Nr. Hendelse/fare Beskrivelse av tiltak 1,2 Grunnforhold, Masseras /skred Det skal utarbeides gjennomføringsplan, rekkefølgebestemmelser og kontrollplan for utførelsen i samråd med geoteknikker. Endelige planer og bestemmelser skal godkjennes av geoteknikker. Deponiet skal utføres med drenering (pukkstrenger, drenerende lag ol) slik at grunnvannsstanden for ferdig deponi fortsatt ligger i nivå med dagens terreng (eller lavere). Ved heving av bekken må bekketraséen tettes i underkant, slik at vannmassene renner langs bekkeløpet og ikke drenerer ned i underliggende masser Det forutsettes at erosjonssikring av relevante områder ivaretas videre i prosjekteringen av deponiet, og at dette følges opp av geoteknikker i forbindelse med utførelsen. 12 Vassdragsområder/rekreasjonsområder Det skal være tilstrekkelig fall gjennom dalføret slik at en åpen bekk naturlig kan føres ned dalen. Det tillates ikke å hindre Sunndalbekkens vannføringen hverken i anleggs- eller driftfasen. Det er kun tillatt med fire meters overdekke over spillvannsledning Ved fare for avrenning fra deponiet eller tilslamming av vassdragene, må det etableres fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Oppfyllingsplan skal følges. 18, 44 Skole- og idrettsanlegg - Ulykke ved anleggsgjennomføring Avskjerming / sikring av området under anleggsperioden skal gjennomføres og skal være ivaretatt som en del av driftsopplegget for deponiet. Siktforholdene ved utkjørsel til fv. 922 kontrolleres. Ut fra dagens terreng og vegetasjon kan det særlig se ut som at sikt til venstre (mot fv 921) er for dårlig. 35 Fare for akutt forurensing Planlegging av anleggsvirksomheten, herunder tilrettelegging av og krav til riggområder, styring av entreprenørene gjennom kontrakt, og miljø- og sikkerhetskompetanse i utbyggingsorganisasjonen.

14 ROS-ANALYSE 14 (15) 36 Støy og støv fra trafikk Ingen tiltak nødvendig Risikoreduserende tiltak som bør vurderes innarbeidet i reguleringsplan og videre planer for tiltaket Det forutsettes at risikoreduserende tiltak gjennomføres som beskrevet i foregående kapittel. 5. KONKLUSJON Denne risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert fire aktuelle hendelser som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av reguleringsplanen, samt en avklaring i forhold til støy og støv: Grunnforhold, Masseras /skred Vassdragsområder/rekreasjonsområder Skole-/idrettsanlegg - Ulykke ved anleggsgjennomføring Fare for akutt forurensing Støy og støv fra trafikk De identifiserte hendelsene med tilhørende risikovurderinger er basert på at det gjennomføres nødvendige tiltak: 1. Det skal utarbeides gjennomføringsplan, rekkefølgebestemmelser og kontrollplan for utførelsen i samråd med geoteknikker. Endelige planer og bestemmelser skal godkjennes av geoteknikker. 2. Deponiet skal utføres med drenering (pukkstrenger, drenerende lag ol) slik at grunnvannsstanden for ferdig deponi fortsatt ligger i nivå med dagens terreng (eller lavere). 3. Ved heving av bekken må bekketraséen tettes i underkant, slik at vannmassene renner langs bekkeløpet og ikke drenerer ned i underliggende masser 4. Det forutsettes at erosjonssikring av relevante områder ivaretas videre i prosjekteringen av deponiet, og at dette følges opp av geoteknikker i forbindelse med utførelsen. 5. Avskjerming / sikring av området er viktig på grunn av deponiets nærhet til skole og øvrig bebyggelse, og skal være ivaretatt som en del av driftsopplegget for deponiet. 6. Siktforholdene må kontrolleres. Ut fra dagens terreng og vegetasjon kan det særlig se ut som at særlig sikt til venstre (mot fv 921) er for dårlig. 7. Er det fare avrenning fra deponiet eller tilslamming av vassdragene, må det etableres fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Det må rettes spesiell oppmerksomhet om geoteknikk. Andre utpekte tema er vassdrasområder. Det er foreslått gjennomføring av avbøtende tiltak for flere av de identifiserte farer og uønskede hendelsene. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivået holdes uendret eller reduseres på en tilfredsstillende måte når planen skal gjennomføres. Gjennomføringen av planforslaget innebærer at risikoen for uønskede hendelser stort sett reduseres i den permanente situasjonen.

15 ROS-ANALYSE 15 (15) 6. KILDER Forslag til regulering (Rambøll): Plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser, samt vedlegg Arealis nettsted (Statens kartverk) Miljøstatus NVE (kvikkleire) mapserviceid=77&layername=kvikkleirefaregrad&themelist=maringrense Vegdatabanken Kulturminner Klæbu kommune