Biografiske opplysninger om M. Selmer

Transkript

1 Fotonettverket Biografiske opplysninger om M. Selmer Ragna Sollied fig.1.

2 Kolofon Forside Fig 1 Photograf M. Selmers Bergensbilleder (E.D.B. Giertsens forlag, Bergen 1974) Fra redaksjonen Artikkelen stod opprinnelig på trykk i Photograf M. Selmers Bergensbilleder (E.D.B. Giertsens forlag, Bergen 1974). Boken er blant de første bidrag til en kvalifisert norsk fotohistorisk monografi. Ansvarlig for boken var Ragna Sollied (Gamle Bergen portrettsamling), Per Jonas Nordhagen (Kunsthistorisk institutt, Universitetet i Bergen) og Susanne Bonge (Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen). Ragna Sollied la sammen med Susanne Bonge et viktig grunnlag for videre norsk fotobevaring og fotohistorie. Ragna Sollied publiserte i 1967 Eldre bergenske fotografer. Susanne Bonge bygget videre på dette arbeidet og ga i 1980 ut Eldre norske fotografer. Denne artikkelen gir et innblikk i deres arbeidsmetodikk og faglige tilnærming. Design About Projects contact@aboutprojects.no 2

3 Fotonettverket Biografiske opplysninger om M. Selmer Ragna Sollied Den 11. september 1852 averterte Marcus Selmer i Bergens Adressecontoirs Efterretninger: Paa en Gjennemreise agter Undertegnede under et kort Ophold her i Staden at aftage Daguerreotyp-Billeder i forskjellige Størrelser. Prøvebilleder ere til Eftersyn hos Hr. Boghandler Mehl på Strandgaden. Tiden og Stedet for mine Arbeider vil nærmere blive bekjendtgjort i dette Blad. Det bemærkes, at ikun fuldkammen tilfredsstillende Billeder udleveres. Bergen, den 10. september M. Selmer, Cand. chem. & pharm. Slik begynte Selmer dette korte ophold på 48 år, under hvilket han fotograferte to generasjoner bergensere og registrerte byens skiftende fysiognomi i en av dens heftigste vekstperioder. Til Bergen kom han over Stavanger på ferietur, medbringende botaniserkasse og daguerreotyp-apparat. I Stavanger bodde hans danske venn Middelthon, og der arbeidet han en tid før han dro videre nordover. Selmer ble født i Randers den 6. oktober Han var sønn av kjøpmann Jacob Selmer og hustru Vibeke Margrete Hee. To av hans fars søstre var gift 3

4 Biografiske opplysninger om M. Selmer med apoteker i Århus Jacob Jonas Kaster, og hos hans sønn som var apoteker i Randers fikk Marcus Selmer sin utdannelse. Han tok farmaceutisk eksamen i 1838, bestyrte apoteket i Randers og reiste til Norge i juni s.å. I Bergen giftet han seg den 19. april 1859 med Ellen Margrethe Rohde, datter av hattemakermester Johan H. Rohde og Anne Johanne Schnell (Snel). Hun ble tidlig foreldreløs og måtte ut og tjene, ingen av de to hadde nære slektninger her, så det ble inspektør Nyssum og bokhandler Beyer som var forlovere. Selmers fikk 10 barn, deriblant trillinger. De to sønner som vokste opp ble fotografer. Selmers virksomhet i Bergen kan følges gjennom avertissementene i byens aviser. Den forlater fotografene Wischmann & Krum sine lokaler hos Madm. Paasche ved Nykirken, og Selmer rykker inn og fotograferer alle søgnedage fra kl. 9 til 4, i hvilketsomhelst veir. Blant de første kundene var Lucie Johannesen (Wolf) og Jomfru Wiese (Prom). Helt tilfredsstillende kan dette atelieret ikke ha vært, det var en primitiv glassveranda. Han beholder det til han reiser til Hamburg , men da han kommer tilbake 14. april 1853 flytter han atelieret til enkemadame Vidsteens hus 12. rode nr. 42 (Engen 8), hvor det var stor hage. Siste gang han bruker denne adressen er I mai samme år averterer han: I mit nye og fuldstendig indrettede Glasatelier i Huset no. 32 i 13. Rode paa Markeveien udføres hver Søgnedag Daguerreotyp-Portraiter, saavel for enkelte Personer som større Grupper, i hviketsomhelst Veir. Konkurransen var stor. Fotografene Renard, Wischmann og v. d. Fehr averterte side om side i hele Men Selmer klarte konkurransen og kjøpte hus, Markeveien 13, som han solgte videre til garvemester Henrich Nielsen i 1870 for 4500 spd. Antagelig flyttet han atelieret i 1857 til 11. rode no. 39 (Store Markevei 35), hvor familien allerede bodde og ble boende til I november 1854 averterer han at han på grunn av årstiden kun kan arbeide fra kl. 10 form. til 2 e. m. Ellers dukker det stadig opp nye oppfinnelser og Selmer følger med. I 1855 averterer han forøvrig at atelieret holdes lukket fra 22. september til oktober, allerede 25. september forlenger han lukningen til november, og først 11. desember averterer han igjen med åpningstid kl I 1857 har han en assistent som heter Knudsen (Knud Knudsen? ) lukker han igjen atelieret til 22. september på grunn av forretningsreise. Den 29. er han tilbake og har lært fotografering av større billeder på papir, samtidig som han fortsetter daguerreotyperingen og oppgir atelierets adresse som Store Markevei 32. Det heter at han skal ha lært papirfotograferingen av fotograf Rousseau som var i fyrst Napoleons følge ved dennes Norgesreise. Den 27. mai 1858 har han ansatt en duelig retoucheur og leverer fuldkomne Billeder. Han kan også levere Daguerreotypier, Ambrotypier og Panotypier. Stereoskopbilleder er allerede god handelsvare. Blant Selmers første papirbilleder er Bjørnstjerne Bjørnson som da var teatersjef i Bergen. I slutten av 1858 reiser han igjen ut, bl.a. til Paris hvor han ble opptatt som æresmedlem av den franske fotografiske forening. Det var han også i den danske forening. Den er han igjen hjemme og opptar arbeidet, men det fremgår av avertissementene at han er sterkt avhengig av dagslys. I 1860 leverer han Godtkjøbs-Billeder paa Glas, og nu på hellingen av Daguerreotypien holder han et foredrag om den i Bergens Haandværkerforening. Der var han medlem fra 1853, og kalles apoteker. Medlem fra 1853 var han også i Den nye Forening, en fortsettelse av Foreningen av 22. dec Ibsen holdt her foredrag om Shakespeare, og Selmer holdt foredrag og Han skulle holde et tredje, men så var Bjørnson blitt innvotert og så ble det uro i foreningen. Selmer hadde forevist 3 av ham selv fremstillede Daguerreo- 4

5 Fotonettverket typer af Maanen og mikroskopiske Fotografier. Den ble en lenge omtalt landtur besluttet avholdt, og Selmer lovet å delta medbringende sine Daguerreotypi-Apparater. Om turen virkelig kom istand før foreningen gikk i oppløsning er ikke godt å si, selv om den først ble formelt oppløst i oktober Selmer var medlem av Kunstforeningen og av sangforeningen Trækfuglen i Fra denne tid skriver de første Selmerske bybilleder seg. Den averterer hans gode venn og landsmann, bokhandler C. Floor at han selger følgende: Bergen fra Walkendorfstaarn, Torvet, Kalfaret, Trondhjem, Parti fra Grynmøllen, Ask, Det nye Veianlæg ved Fjøsanger à 1 Spd. Portrait af Bianca Bills, 72 Sk. à 1 Spd. Garibaldi 16 Sk. og 48 Sk. Kongen, Tordenskjold, Vessel (! ), Holberg, Biskop Brun, m. Fl. à 16 Sk. Fig. 2. I 1861 averterer han efter en liten lett håndvogn. Apparatene var store og tungvinte, og man kan spekulere på om han skulle ha den for å lette byrdene når han dro omkring og fotograferte landskaper. I 1862 averterer Floor, foruten de tidligere nevnte, også prospekter fra Bergen à 30 sk., 36 sk. og 1 spd., Trondhjem og Laathedalen à 1 spd. Gruppe av Victor Emmanuel, Cavour og Garibaldi 24 sk., Napoleonider 24 sk., Kong Carl, Napoleon III, Keiserinde Eugenie, Victor Emmanuel, Cavour, Garibaldi, Sagen, Christie m. fl. I 1862 lukker han sitt atelier, gir Floor fullmakt til forretninger, og reiser til utlandet, hvorfra han kommer hjem Da han dette år fikk en Mentio honorabilis i London kan man formode at han var der. Han deltok i endel utstillinger i årenes løp og fikk Karl 15 s gullmedalje 1860 og medaljer i Stockholm 1866, Paris 1867, København 1872 og Wien I 1863 averterer han fotografier av det brente strøk i Strandgaten til 48 sk. Dessuten flere billeder fra Bergen, bl. a. ett til 36 sk., Madonna efter Rafael og Murillo, sk., Prindsesse Alexandra og Ingemann à 24 sk., Bjørnson 16 sk. 5 Fig. 2. Kat. nr. 51. Utsikt fra Ladegården mot Stølen, Wesselengen og Mariakirken. Før Stor kopi, 16 x 21 cm, på kartong påtrykt ramme. Nedenfor denne trykt Photografi af M. Selmer, Bergen, under dette: Norske Prospecter. No 14. Etikett på fors. Partie af Bergen fra Ladegaard... UBB Billedsaml. nr. 847/2. Er antagelig identisk med billedet av samme tittel i Selmers katalog fra 1872, s. 9, nr. 14. [Fra bokens katalogreferanse, red.anm.

6 Biografiske opplysninger om M. Selmer fig.3. (Det i januar 1863 avbrente strøk like utenfor Muren var farver Jensens bakbygning i Strandgaten samt kjøpmann Kolderup, hattemaker Reichspfarrs og baker Ibsens hus. Samlet brannassuranse 750 spd. Blant leieboerne var Jægers boglade og fotograf Næs). Neste avertissement nevner Jostedal, Nigardsbræen, Laerdal, Borgunds kirke, Nyestueaasen, Valdres, Eidsvold, Christiania. Dette er prospekter han har fotograferti Iøpet av sommeren 1863, da han averterer at han kommer hjem fra forretningsreise Flere av billedene fra reisen og endel Bergens-fotografier utført av Selmer blir gjengitt i xylografi i Illustreret Nyhedsblad i løpet av Den averterer han: Den mig tilhørende, vel vedligeholdte, Eiendom paa Markeveien, hvori er indrettet et stort photographisk Attelier, er tilsalgs, at tiltræde til anstundende Vaar. Med Eiendommen sælges de til Photographien henhørende Apparater og Rekvisiter, samt Plader, hvorover Fortegnelse er til Eftersyn. Conditionerne kan rettes efter en solid Libhabers Ønske, og skal jeg gjerne give vedkommende Kjøber Veiledning i Photographien. Dette averteres to ganger, og man kan fundere over årsaken. Men i det samme og nest efterfølgende nr. averterer fotografene Ludt, Bjørkman, Ulseth, Johan Dahl og Herfordt, så det er vel blitt flere fotografer enn markedet kunne ernære. I slutten av året averterer imidlertid Selmer: Da jeg fra flere Sider har hørt den Mening udtalt at jeg har sluttet mine Forretninger her, saa maa jeg herved gjøre Publicum opmærksom paa, at jeg fremdeles fortsætter mine Arbeider i Photographien. M. Selmer. Så antagelig er vanskelighetene drevet over, og til jul 6 fig.3. Kat. nr. 29. Vågen og Tyskebryggen sett fra Fisketorget. Før Visittkortformat, fra Selmer-mappe Bergen omkring GB [Gamle Bergen, red. anm.] u. nr. Også som stereoskopisk fot., bl.a. GB nr (avfotogr.). [Fra bokens katalogreferanse. Denne versjonen er del av et stereoskopi, red. anm.

7 Fotonettverket averterer han en serie av 12 fotografier av Bergen i mappe til 2 spd. Et nesten komplett sett av denne serien befinner seg i bergensk privateie. fig.4. I løpet av 1864 begynner han å avertere sine colorerede nationaldragter, 12 stk. i mappe til 12 spd. 48 sk. Han averterer fotografiske arbeider til nedsatt pris og seksti billeder av Eidsvoldsmenn (senere kalt Eidsvoldsgalleriet og kopiert sammen på ett fotografi) til 6 og 8 spd. I 1865 averterer han billeder fra fiskeriene og fra Fiskeriutstillingen i Bergen, også som stereoskop-billeder, og i løpet av 1865 ble noen av billedene fra fiskeriene gjengitt som xylografier i Illustreret Nyhedsblad. Til jul i 1865 har han laget Bergen med 10 Randtegninger til 60 sk. og De efterspurgte Cammebilleder, 4 (forskjellige) Portrætter af samme Person på ett Visitkortbillede. Fra til har han igjen vært på forretningsreise, som resulterte i nye stereoskopbilleder og turistprospekter. Nå ved midten av 1860-årene dukker en ny fotograf opp i det bergenske miljø. Det var Knud Knudsen, som efter en læretid hos Selmer og et utenlandsopphold etablerte seg i Bergen i Firmaet K. Knudsen ble Selmers og de andre fotografers sterkeste konkurrent, og dominerte fra begynnelsen av 1870-årene bla. den innbringende by- og landskapsfotograferingen på Vestlandet. I 1872 utga Selmer en Catalog over Fotografier af Norske Nationaldragter, Landskaber og Stereoskopbilleder. Efter Naturen optagne af M. Selmer i Bergen. Bergen, H. T. Jürgensens Officin på 15 sider. Katalogen inneholder en fortegnelse på hele 129 nr. nasjonaldrakter i visittkortformat, hvorav 81 også kunne skaffes i størrelse 9.5 x 7.5 (tommer). By- og landskapsprospekter i stort format, 15 x ll, teller 26 nr. Derefter prospekter i mindre format, 8 x 6, tilsammen 206 nr. fra hele landet. 7 Fig. 4. Sundts forretning i Strandgaten Stor kopi, 16 x 21,5 cm. På kartong påtrykt ramme med påskrift: Photografi af M. Selmer, Bergen. UBB Billedsaml. nr. fol. 847/3. [Fra bokens katalogreferanse. Bildet er ikke i mappen med 12 Bergensmotiver fra 1863, red.anm.]]

8 Biografiske opplysninger om M. Selmer fig.5. Stereoskopbilledene tellet 43 nr., desuden flere hundrede No. fra Romsdalen og andre Steder. Som avslutning tilbys: Eidsvoldsgalleriet i Visitkortformat og opklæbet i Oktavformat. Efter Originalmaleriene paa Eidsvold i 60 Portrætnummer. Han solgte sine billeder foruten hos byens bokhandlere også hos H. Abel, Bennet og C. Petersen hos Cappelen i Kristiania, hos bokhandler Brækstad i Trondhjem og i København hos W. Tryde og Hoffotograf Budtz Müller & Co. fig Fig. 5. Kat. nr. 30. Tyskebryggen sett fra Vågsbunnen. Før ( ) Variant i visittkortformat, m. noe mindre billedutsnitt og andre forgrunnsfigurer [enn kat. nr. 30, red.anm.], bl.a. i Selmers mappe Bergen omkring UBB Billedsaml. nr. 3343/9. [Fra bokens katalogreferanse, red. anm.]

9 Fotonettverket fig.7. fig.8. 9 Fig. 8. Kat. nr. 46. Sontums Hotel ved Tollbodalmenningen, med karjol i forgrunnen. Før Stor kopi, 16 x 21 cm, på kartong med påtrykt ramme. Nedenfor denne trykt Photographi af M. Selmer, Bergen. Etikett på fors.: No. 51. Kjøregreier i Norge. UBB Billedsaml. nr. fol. 847/4. Antagelig identisk med billedet av samme tittel i Selmers katalog fra 1872, s. 9, nr. 23. [Fra bokens katalogreferanse. Flere motiver fra den nevnte serien Kjøregreier i Norge finnes bevart i Billedsamlingen, Nasjonalbiblioteket, red.anm.]

10 Biografiske opplysninger om M. Selmer Hans serie av nasjonaldrakter var vel kjent. På sine reiser hadde han kjøpt endel gamle draktstykker og andre bondesaker. Manglet det noe lånte han det, og dessuten kunne man dengang, i Stevnens tider, studere vestlandsbøndene og strilene i sine bygdedrakter på bytur. Menigmann og byens originaler ville gjerne tjene en tolvskilling på å iføre seg disse merkelige plaggene og stå modell. Fremstillingsmåten kan sees av de i Historisk Museum, Bergen, oppbevarte forhåndsarbeider og billedoriginaler i mappen Photografier af Norske Nationaldragter, efter Naturen udførte af M. Selmer. De fleste ser ut til å være utført ca , men en serie folkedraktdaguerreotypier som Selmer skjenket til Vestlandske Kunstindustrimuseum (deponert i Historisk Museum) [pr. 1974, red. anm.] er utført så tidlig som i årene Han fotograferte først drakten i ganske stort format mot nøytral bakgrunn, med modellen sittende på en krakk eller stol, eller stående ved et bord. Så tegnet han et passende vilt eksteriør med fjell og foss, eller et interiør i en usannsynlig velmøblert og teppebehengt bondestue, f. eks. med dekket bryllupsbord. Derefter klippet han personene løs fra den nøytrale bakgrunn og anbrakte dem på den nye bakgrunn, retusjerte, tegnet skotøy, erstattet evt. stolen med en sten og fikk fjernet hodestøttens fotstykke. Så fotograferte han det hele om igjen i 3 forskjellige formater efter behovet. Efter samme metode laget han i 1872 et billede av en fiskedrager på Bergens torv, med en halvannen meter lang torsk. Unntatt fra denne fremgangsmåte synes draktene fra Gudbrandsdalen, Røros og Trondhjem og billedene av samene fra Salten og Tromsø å være. De er sikkert tatt på stedet og uten særlige arrangementer. Draktene ble kolorert i smagfulde farger, uten nevneverdig hensyn til draktens egentlige farger. Man vet ikke hvem som fargela de eldste, først og igjen averterte han efter en Duelig Retoucheur og efter 1 à 2 Damer som kunne ta kolorering som hjemmearbeide. Senere overtok hans datter Helga arbeidet ved siden av den broderiforretning som hun og den yngre søster Inga drev i fellesskap. I de senere år averterte han meget sjeldnere. Han ble hoffotograf i 1880, og er omtalt i Revyen 1897 (4. årg. nr. 11 a). Han nevnes også i en avisartikkel i Bergenseren for (nr. 45), og opplysninger om hans slekt finnes i H. P. Selmer, Stamtavle over Slægten Selmer, København 1868, s Peter Jessen omtaler ham i Bergens Hverdagsliv i og 60-årene, Kristiania Ved Selmers død 18. januar år 1900 var der nekrologer i to Bergensaviser. En av dem sier: Stille og elskverdig i sin Færd har han altid været, stille og uden Kamp gled han over i Døden.. Enken solgte huset og flyttet ca til Sigurds gt. 28. Platesamlingen ble visstnok tilintetgjort ved Selmers død, men ennå så sent som ca anvendte hans sønn, Waldemar Selmer, noen av de gamle platene. 10

11 Fotonettverket Fig Fig. 9. Eksempel på kolorert draktstudie i visittformat. Ca UBB, Billedsamlingen. Ikke brukt i boken, red.anm.]

12 Biografiske opplysninger om M. Selmer Fig Fig. 10. Kat. nr. 74. Utsikt fra Skivebakken mot Lille Lungegårdsvann og Nygårdshøyden. Omkring Stor kopi 16 x 21 cm. På kartong påtrykt ramme med påskrift Photografi af M. Selmer, Bergen. Etikett på fors.: Partie af Bergen fra Skiven (se Selmers katalog fra 1872, s. 9, nr. 5(?)). UBB Billedsaml. nr. fol. 847/12. Pl. 38. [fra bokens katalogreferanse, red.anm.

13 Fotonettverket Kommentar/etterord Artikkelen er opprinnelig kun illustrert med Selmers Bergensmotiver naturlig nok, etter som det var Bergensbildene boka tok for seg. Også eksempler på Selmers øvrige produksjon finnes bevart, både i flere abm-institusjoner i Bergen (som nevnt i artikkelen) og andre steder. For eksempel har både Nasjonalbiblioteket, Preus museum og Norsk Folkemuseum interessant Selmer-materiale. Bl.a. dukket det for få år siden opp to ukjente daguerreotypier av Selmers folkedraktbilder i Billedsamlingen i Nasjonalbiblioteket. I Fotoregistrene ( ) står Preus museum registrert med tre album med Selmers Norske Prospecter I-III og et album med 85 av Selmers håndkollorerte draktstudier i visittformat. Fotoregistrene har også en lenke til noen av Preus museums Selmer-bilder på nettsiden til prosjektet 80 millioner bilder; (lesedato ). 13

14 Biografiske opplysninger om M. Selmer 14