St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Mai - Juni År n. 3

Transkript

1 Fransk Engelsk Italiensk Portugisisk Norsk CSJournal St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Mai - Juni År n. 3 General rådet Et kall til å leve forsoning Oversikt General rådet Et kall til å leve forsoning Provins/Region/Misjon Forside Første Løfter 2 Brasil: Gå ut og forkynn! 3 Evige Løfter 3 En familie som bor på et område i Nordøst Brasil Pakistan: Feire kvinner i Pakistan USA: En Global samling for Rettferdighet Norge: En erfaring om Kirken i Oslo Nye Helgener S. Sally Hodgdon General rådet Jeg innkalte til General kapitlet 2015 på Himmelfarts torsdagen, en spesiell tid i vårt liturgiske år, en tid fylt med håp om Jesu Oppstandelse, hans himmelfart og feiringen av Åndens komme i Pinsen. Vår forberedelse til Kapitlet som starter de dagene vil bli velsignet. Vårt kapittel tema: Leve Forsoningens og Enhetens Dynamisme i Utkantstrøkene i vår Splittede Verden, kaller oss til å leve på nye måter med større energi, vår forsonings karisma fremmer enhet. Hver dag blir vi oppmerksomme på nye splittede områder i våre omgivelser og overalt i verden. Vi lever med personlige splittelser i våre familier og våre kommuniteter, og vi er vitne til mange brudd i live til dem vi arbeider med og for. I løpet av de kommende måneder frem til São Paulo: Den 25. Moder Theodor Voiron uke Nirmala: Utkant misjon i Nordøst India Lagoa Vermelha: Forvandle ditt arbeide til smil Pakistan: En tid til selverkjennelse og åndelig vekst USA: Åndelig ledelse i utfordrende tider

2 oktober 2015, kommer vi til å reflektere og be over hvordan vi kan være et forsoningens nærvær. Jeg ønsker å dele med dere et eksempel som viser et behov for forsoning. Mens jeg skriver denne artikkelen besøker S. Ieda og jeg våre søstre i Marituba, i Parà staten, Regionene i Nord/ Nordøst Brasil. De er flere grupper som lever i dette område. De slåss for sine rettigheter til å styre over område de bor på. Brasil har en historie om grupper, kompanier og individer som går inn i et landområde som de annekterer som sitt eget. På dette stedet var det en stor Korporasjon som kjøpte et bestemt stykke land samtidig som de tokk besittelse av mer land omkring. De betalte hverken avgifter eller skatter til regjeringen. Til slutt gikk det galt med forretningene grunnet gjeld som de skyldte regjeringen og ubetalte lønninger som de skyldte arbeiderne. Disse tidligere arbeider er en av gruppene som slåss for dette forlatte område. En annen gruppe mennesker som krever det samme området, er enkelt personer og familier som for syv år siden, tok over det tomme området, klarerte det og bygget på det for å åpne et lite foretak eller stifte familier. Noen kan vise til dokumenter som viser at Staten anerkjenner området og det Søster Sally og Ieda i Marituba med to av lederne av Moradores assosiasjonen tilhører ikke korporasjonen mer. Staten ga området til Fylket og den tidligere borgermesteren godkjente at de bodde på dette landet. Nå er den spente situasjonen blant disse forskjellige menneskegrupper som kjemper for samme området meget høy. I dag møtte vi to menn, ledere for en av familie gruppene som forhandler med Fylket om å bli værende på sitt område. Den tidligere lederen av denne grupper var drept på grunn av sin innsats for denne saken. Men disse to mennene sammen med kvinnene og mennene i deres gruppe vet at de har krav til å leve på området. De er ikke villige til å la seg tvinge tilbake ved press fra andre jord eiere eller store utviklings firmaer. Disse menn og kvinner, som er klare og artikulerte, men blir vurdert som lavt stående av dem som har en høyere utdanning, har mot til å fortsette denne kampen til tross for de farene de står overfor. Våre søstre, som er en del av deres samfunn, spør seg selv hver dag i bønn hvordan de kan hjelpe til å redusere spenningene og konfliktene i sin omgang med disse familiene. Våre søstre lever forsoningen på en ny måte. Første Løfter S. Romênia Angela Lima da Silva Nord/Nordøst Regionen 04/01/2014 S. Josiane Garcia Leopoldino Paraná 04/01/2014 S. Dilciane Iung de Jesus São Paulo 04/01/2014 S. Luz Heidy Pierola Guarimo Bolivia 19/01/2014 S. Nirmala Soreng Nagpur 24/05/2014 S. Sushmita Kerketta Nagpur 24/05/2014 S. Maria Madhalai Nagpur 24/05/2014 S. Nisha Matera Tanmaya 29/05/2014 S. Aplonia Lakra Nirmala 31/05/2014 S. Amandeep Toppo Nirmala 31/05/2014 S. Felicita Lakra Nirmala 31/05/2014 S. Agatha Ekka Pachmarhi 01/06/2014 S. Nisha Kisku Pachmarhi 01/06/2014 S. Belven Sujatha Pachmarhi 01/06/2014 S. Veronica Agatha Tirkey Pachmarhi 01/06/2014 S. Clara Francis Pachmarhi 01/06/ CSJournal Mai - Juni

3 Gå ut og forkynn! Provins/Region/Misjon S. Marilene Marcon Caxias do Sul provinsen, Brasil Kalls konferansen i Brasil fant sted 16. til 20. mai 2014, samlet de fire regionene i syd: São Paulo, Paraná, Rio Grande do Sul og Santa Catarina. På denne konferansen hadde vi st. Josephsøstrene og legfolket som danner Kallspastoral teamet i provinsene og bispedømmene,gleden av å møtes på Mariapolis Ginetta Center i São Paulo, Brasil. Konferansens tema var «Gå ut og forkynn! Et mangfold av kall til en stor oppgave». Konferansen hadde som mål å fremme kalls kulturen i Kirken og samfunnet samt å fremme en misjons ånd. Samlingen er for dem som har et kall. Som kalls animator erfarer vi tider vi feirer som utfordrer oss til å elske vårt kall og ønsker å bære vitnesbyrd om gleden i å følge Jesus Kristus. Vi mintes de 50 årene som var gått etter Det Annet Vatikankonsil ( ), 50 årsdagen for opprettelsen av verdens dagen med bønn for kall (1964), og kalls feiringene på vårt eget kontinent, kongresser og andre tilstelninger. Kalls pastoral tjenesten i Brasil har bygget opp et verdifullt pastoral teologisk innhold. Vi utvekslet også rikdommen i Deltakere fra venstre mot høyre: Helio de Jesus Lopes Madruga,søster Helena dos Passos, søster Marilene Marcon, søster Ana Paula Ribeiro, søster Angelina Zampieri, Luciano Schafer og søster Angela Maria Ribas våre erfaringer og initiativer på regions nivået: oppmuntre unge til å benytte seg av sosiale nettverk for å evangelisere, undervisning av konfirmanter; grafisk design kurs for kalls animatorer, pilegrimsferder og yrkesskoler. Bevisste på viktigheten av å utvikle en kalls kultur, skrev vi en erklæring som uttrykte: «Vi går dypere og reflekterte over mangfoldets verdi i enhetens tjeneste.» I dette dokumentet fremhevet vi at,» Kalls animasjon er en tjeneste i Kirken, som krever en ydmyk,lærevillig,pastoral holdning åpen for å vende om og villig til stadig å la seg utdanne. Enhver animator må i sin måte å uttrykke seg på og handler, klart gi uttrykk for verdien av hele Kirkens karisma, alle tjenester som kommer fra Kirkens ånd og gaver.» Som St.Josephsøstre og legfolk, forplikter vi oss til å fremme kall. Dette skal vi ha som en prioritet i vår plan og daglige aktiviteter. Det er vår plikt til å investere i opplæring for alle kommunitetens medlemmer med særlig henblikk på team medlemmer, ved å benytte kreative strategier, som å lede samlinger. Til dette involverer vi prester og Guds folkets samlinger. Vi føler oss særlig motiverte til og oppmuntret av Pave Frans til å forkynne Evangeliets glede i våre liv. S. Rossella Passalacqua Italia 22/02/2014 S. Eliete Dal Molin Caxias do Sul 29/03/2014 S. Snehal Pazhanilath Pachmarhi 10/05/2014 S. Nisha Karekkatt Pachmarhi 10/05/2014 S. Parimala Arul Mariadas Tanmaya 29/05/2014 S. Carmeline Fernandes Nirmala 31/05/2014 Evige Løfter CSJournal År n. 3 3

4 Feire kvinner i Pakistan S. Sumera Emmanuel, Novice Pakistan Den 8. mars 2014, ble det holdt et program i Quetta, Balochistan, over emnet «Kvinner med Mening». Som St. Josephsøstre, er vi kvinner fylt av glede og omsorg gjennomsyret av vår enhets og kjærlighets karisma. Vi organiserte et program sammen med kvinner, for å vise at vi som kvinner kunne bli stemmen til de nødlidende og hjelpeløse som omgir oss. Med mot skal vi lytte til dem som lider, for å hjelpe dem til å bedre sin livssituasjon. Programmet begynte med bønn etterfulgt av en lesning fra 1.Mosebok som berettet skapelsen av kvinnen, nettopp for å fremheve kvinners nærvær i denne verden. Vi mintes at Gud så ned og oppdaget at mannen ikke var fullstendig, det var noe som manglet, derfor skapte Gud kvinnen for å virke ved siden av mannen. Forskjellige fremstillinger, alle sto i forhold til emnet, var en del av programmet. Mange av emnene berørte Pakistans virkelighet, et islamittisk land. Vårt fokus var rett og slett å bruke vår energi for å fremme menneskerettighetene i Pakistan, som er et komplisert og omstridt område, nettopp på grunn av landets mangfold. I flere år er Pakistans kvinner blitt nektet en rekke rettigheter: økonomisk, sosial, sivilt og politisk. Det er ikke bare retten til utdanning som nektes dem, men også at de har ikke rett til å ta avgjørelser forbundet med ekteskap og skilsmisse. Kvinner er ofte offer for vold i hjemmet, fysiske overgrep som voldtekt, påkastet syre og brenning. Æres drap er fortsatt vidt utbredt i Pakistan, og å bli kastet syre på øker. Jenter og kvinner blir fortsatt solgt for å bli kvitt gjeld eller konflikter. Åpent salg av jenter og kvinner på markedet er blitt rapportert i underutviklede områder, inkludert deler av Balochistan. Det er leit å måtte innrømme at selv om det finnes lover og reguleringer, blir disse ikke håndhevet. Kampen for kvinners likestilling har hatt positive fremskritt, men forskjeller er fortsatt stort. Programmet ble avsluttet med leker for kvinner, dette hjalp dem til å forstå at de er en verdifull del av det vakre skaperverket, og at de er i stand til å gjennomføre alt. I Quetta forsøker vi så godt vi kan å få kvinner frem i fronten så de får mot til å arbeide side ved side med mannen i alle livets faser. På den måten kan kommende generasjoner få et godt fruktbart og lykkelig liv. Søster Carmeline Joseph,har vært en utrettelig forkjemper for å fremme alles rettigheter fra sin ankomst i Quetta fra India i 1948, til hun forlot dette livet 10.april Arven om å ha omsorg for de nødlidende, besøke familier, enten de er Kristne eller Muslimer, oppmuntrer familier å utdanne sine barn og å være et glad kjærlig nærvær er en gave hun ga Pakistans folk og søstre som har lært mye av henne. Søster Carmeline sammen med prestene som velsigner det nye sy senteret i Quetta Søster Sadaf leder bønnen Kvinner samlet i Quetta for å følge programmet 8.mars 4 CSJournal Mai - Juni

5 En Global samling for Rettferdighet S. Linda Pepe USA Det Globale Rettferdighet, Freds og Bevaring av Skaperverket (JPIC) gruppen til St. Josephsøstrenes Kongregasjon,dekker alle føderasjoner og kongregasjoner i hele verden. Gruppen møttes i Brentwood NY i tiden 27. april til 2. mai Chambéry Kongregasjonen var representert av S. Nilva Rosen fra Lagoa Vermelha provinsen i Brasils. S. Linda Pepe fra USA provinsen. I tillegg til representantene fra Chambéry, var det søstre som representerte Lyon og Annecy kongregasjonene samt USA, Italia, Kanada og Frankrike, var representert ved føderasjonene samt Argentinas og Australias kongregasjoner. Selv om møtet var programmert med tre språk- engelsk, Fransk og Spansk ble to språk til benyttet Italiensk og Portugisisk.. S. Linda Pepe (USA) og S. Justine Senapati (India-Annecy) arbeider på sine computere Oversetterne hadde det meget travelt, og det manglet ikke på utfordringer til deres ferdigheter. Møtet ble dyktig og overbevisende ledet av S.Griselda Martinez Morales, vår CSJ-NGO representant ved FN, med S.Gloria Philips fra Argentina som ordstyrer. Deltakerne kom fra Haiti, India, Madagaskar, Australia, England, Alge ria, Canada, Italia og USA. Under møtet kunne vi erfare rikdommen i det kulturelle mangfoldet. Deltakerne utvekslet, delte sine misjons erfaringer og realiteten til menneskene Deltakere, oversettere ansvarlige og støtte gruppe CSJournal År n. 3 5

6 S.Griselda Martinez-Morales ønsker Ambassadør Sadjik velkommen Søstre fra Argentina (venstre mot høyre) Argentina, Haiti og Italia arbeider sammen de arbeidet for og sammen med. De sosiale kveldene var utveksling av sanger, danser og noen ganger forskjellig mat fra forskjellige kulturer. Hensikten med denne Globale JPIC gruppen, som møttes for første gang i år 2000, var å samle alle St.Josephsøstre for at vi skulle kunne uttale oss som en»joseph familie» om urettferdighet både menneskelig og med hensyn til miljøet. Dette årets fokus var,vår globale familie og bruken av vår felles røst ved FN for å fremme systematiske endringer for samfunns og bærekraftig utvikling med saker og organisasjoner på både nasjonalt og lokalt nivå. For at deltakerne skulle få en bedre forståelse av møtets fokus, delte S.Margaret Macey,Op., og Amanda Lyons NGO representanter for Dominikanere og Fransiskanere, sine kunnskaper og erfaringer fra FN, med gruppen. Vi tilbrakte en dag i New York City, som også hadde et omvisning i FN bygningen. Før omvisningen fikk vi et innlegg av Presidenten for ECOSOC ( Det Økonomiske og Sosiale Rådet),Ambassadør Sadjik fra Østerrike, om Bærekraftig utviklings mål som FN skal godta i 2015 når MDG utløper. Etter dette fulgte S.Patty Johnson styreleder for USA Føderasjonen, med en presentasjon for Ambassadør Sadjik en erklæring over «Engasjement i kampen for systematiske endringer», som samlingen hadde gitt sin tilslutning til som representanter for St. Josephsøstrenes kongregasjon dagen før. Denne CSJ erklæringen gir uttrykk for St. Josephsøstrenes Føderasjoner, Kongregasjoner og Assosiasjoner, partnerskap og forpliktelse, til å samarbeide med vår NGO representant for å fremme økonomisk og sosialt leveverdige rett for alle mennesker. Før møtet avsluttet valgte representantene en kjerne gruppe blant dets medlemmer med representanter fra Canada, Algerie og Australia. Denne gruppens funksjon kommer til å være å gi retningslinjer og fokus på vår forpliktelse til å samarbeide med vår NGO representant for å fremme Bærekraftige Utviklings mål. En erfaring om Kirken i Oslo S. Martina Gmunder, SSJ Annecy kongregasjonen Jeg hadde privilegiet å kunne tilbringe tre måneder, mars til mai 2014, med søstrene i Norge som endel av sabbats erfaringen min. Dette var en tid hvor jeg kunne erfare mye nytt og hadde mange nye erfaringer, blant disse var feiringen av den Stille Uken,som hadde flere momenter av økumenisk bønn. Som en begynnelse er det muligens interessant å få en forståelse av den Katolske Kirken i Norge. Selv om Katolikker er en meget liten minoritet i et Luthersk land, er de meget dynamiske, unge og internasjonale takket mange innvandrere fra hele verden: Vietnam, Polen, Kroatia, Filippinene for å nevne noen få. Noen er kommet som flyktninger, andre for å finne arbeide i Norge, som på grunn av oljen i Nord sjøen er et meget rikt land. Dette gjør kirken virkelig til et «lappeteppe». Dette er synlig, for hver søndag feires det opp til 14 messer på forskjellige språk: Norsk, Engelsk, Polsk, Vietnamesisk, Tagalog (Filippinene), Spansk, Kroatisk, Fransk, og noen ganger Ukrainsk og Litauisk. For å gi alle 6 CSJournal Mai - Juni

7 S. Marie-Kristin Riosianu (v) fra den Norske provins sammen med S. Martina Gmunder (h) disse menneskene mulighet til å møtes, blir det servert forfriskninger i menighetssalen, mellom messene. Der er det mye liv! Når katolikkene trenger en større kirke for spesielle anledninger, låner Lutheranerne med stor velvillighet ut en av sine kirker. På Palmesøndag møttes Lutheranere, Ortodokse og Katolikker på en gammel kirkegård i nærheten av en liten ortodoks kirke til en økumenisk feiring med utdeling av palmegrener. Dette var en meget fargerik begivenhet: Patriarken med sin antikke drakt, pastoren i violet, presten i rødt, alter guttene i sort og hvitt og ett av korene i røde drakter. De tre celebrantene delte Evangeliet lesningen, velsignelsen av palmene og velsignelsen av folket med vievann. På slutten gikk hver sin vei til sin kirke. Katolikkene hadde den største gruppen. På onsdag i den Stille Uken var jeg med til Mariaholm, et vakkert retrett og møtested, ved en innsjø,eiet av Bispedømmet. Jeg reiste dit sammen med Pater Neve kommunitetens kapellan. Han skulle hjelpe til med skriftemålet for en gruppe på 64 ungdommer i alderen år. Hvert år kommer en slik gruppe sammen i den Stille Uken, som er en meget dyp erfaring for disse unge katolikkene. Det blir fattet sterke bånd mellom dem, en uvurderlig hjelp for disse unge katolikkene som er isolerte i sin katolske tro. Noen kommer fra Nord, distansen derfra til Oslo er like lang som til Roma. De unges glede og iver imponerte meg: Dette er den Katolske Kirken i Norge i dag og i morgen! Langfredag sluttet jeg meg til Korsveien som var organisert av Lutheranere. Samlingen begynte ved Hovedbane stasjonen. De bar et stort kors av tre som ble båret av ulike grupper unge mennesker. Prosesjonen startet der, det ble sunget salmer og sanger. De gikk oppover Oslos hovedgate til Stortinget, Høyesterett, en avis redaksjon, Norske Caritas, Frelsesarmeen og til-slutt til en kirke hvor korset ble dekorert med røde roser. På hver av stoppestedene ble Evangeliet lest med tilpasset bønn. Det var hundrede mennesker i prosesjonen: alle generasjoner, fra små barn i vogner til de som sitter i en rullestol. Til og med noen få hunder gikk ved siden av sine eiere, som om de forstod alvoret i situasjonen. Det var for meg en korsvei som var både mektig og rik. Vi passerte viktige bygninger hvor det ble tatt viktige beslutninger, områder hvor de fattige og ensomme får hjelp. Denne korsveien var folkets innsats. På den måten ofret de omsorgsfull nærhet og beslutnings makt til Herren. Den Stille Uken hadde sin avslutning med Påskenattsfeiringen som ble feiret i kommuniteten for at alle, også de som ikke kan gå ut, kunne delta. Feiringen begynt kl Med strålende solskinn, og påskeilden som var tent. Alt var opplyst! Kirkeklokken fra den Protestantiske kirken i nærheten ringte påske inn og ga oss alle en kveld fylt med Lys, Fred og glede. S. Helma Flora Nadin (85) Lagoa Vermelha 07/05/2014 S. Marie Dominique Morizot (98) Frankrike 25/05/2014 S. Marie Goretti Kallappallil (84) Tanmaya 29/05/2014 S. St. Jeanne d Arc Monticolo (89) Frankrike 07/06/2014 S. Luiza Sartor (75) Caxias do Sul 11/06/2014 S. Maria Yolanda Diduch (97) Paraná 15/06/2014 Nye Helgener CSJournal År n. 3 7

8 Den 25. Moder Theodor Voiron uke S. Vera Lúcia dos Santos São Paulo provinsen, Brasil Fra 18, til 24. mai 2014 ble den 25. moder Marie Theodore Voiron minne uken avholdt i Itu, São Paulo, provinsen Brasil. Målet var å gjøre moder Theodore kjent og å be for hennes saligkåring. Denne minnefesten gleder turist kontoret i Itu som ved turistsjefen har ansvaret for fritid og særlige begivenheter. Et offisielt kommunalt dokument av desember 1989, gjorde minnefesten mulig, begivenheten er forberedt og utviklet sammen med St. Josephsøstrene. Osmar Silveira Barbosa skrev lovteksten,som uttrykker ideen å feire denne begivenheten da moder Theodore ble erklært venerable. I følge ham er det et aspekt i hennes liv som er særlig beundringsverdig: hennes ekspertise innen utdanning, samfunn og religions områder. Han anerkjenner hennes store bidrag til Itu. Blant alle hennes gjøremål er åpningen av en skole for døtre av slaver særlig nevneverdig. Moder Marie Theodore Voiron ble født i Chambéry, Frankrike i hun trådte inn i novisiatet i 1852 og avla de evige løfter i Året 1859 kom hun til Brasil for å erstatte priorinnen Moder Mary Basilia Genon som døde, underveis fra Frankrike til Brasil. Hun var underveis med den første gruppen med misjonærer. Ved ankomsten til Brasil, ville ikke Biskopen i Itu Dom Antônio Joaquim de Mello akseptere henne som forstanderinne, fordi han betraktet henne for å være for ung. Etter hvert som tiden gikk i det han ble kjent med hennes kvaliteter tødde han opp. Hun grunnla College av Vor Frue av Patrocinio som begynte sitt virke i Senere åpnet hun klasser for fargede jenter, slik fikk døtre av slaver mulighet til utdannelse. Dette var meget uvanlig sett fra Brasils Søstrene fra São Paulo provinsen og leg folk tar del i aktivitetene situasjon. Moder Theodore grunnla også flere kostskoler for piker i São Paulo staten. I 1872 ble hun valgt som Provinsial forstanderinne og hadde denne funksjonen i 50 år. Hun led mye de første årene. Hun gjennom gikk store økonomiske vanskeligheter, hadde problemer med å tilpasse seg klimaet og maten. Hun hadde også åndelige vanskeligheter. Hun var en kvinne med en sterk tro en initiativrik person som viet sitt liv til hjelp for sine medmennesker gjennom karitativt arbeide. Med hennes hjelp, kunne St. Josephsøstrene yde hjelp til pasienter, piker og unge kvinner, forlatte barn, foreldreløse, de fattige,de eldre, lepra syke og slaver, i barnehjem, eldre hjem, hjem for spedalske og skoler for fattige jenter. Fra venstre søster Geralda Neuza Hipólita (Sekretær for arbeidet med saligkåringen av Moder Marie Theodore Voiron) Den 25 Moder Marie Theodore uken besto av flere aktiviteter, som Eukaristi feiring, en fremføring av Itu Filharmoniske Orkester, vitnesbyrd fra leg personer om hennes liv og arbeide, intervjuer på lokal radioen og en høytidelig feiring i Råds Salen for utgiving av Moder Marie Theodore medaljen og diplom. Den som mottok æresbevisningen var doktor Luis Fernando Cuter som hjalp med å overføre den kliniske helse rapporten om et barn født i 2007 som lå i en stor dødsfare. Barnet overlevde; denne opplysningen er sendt til Roma for undersøkelse. Salig- og helligkårings prosessen ble åpnet av Den Hellige Stol i Roma 18. februar 1989, Nå venter vi at Roma skal godta et mirakel som fører til at hun blir saligkåret. Moder Marie Theodore Voiron medaljen gikk til doktor Luis Fernando 8 CSJournal Mai - Juni

9 Utkant misjon i Nordøst India S. Harshita Joseph Nirmala provinsen, India Som svar på vår tids åndelige og materielle behov (Konstitusjonene 5) så vel som etter beslutningene i vårt Provinskapittel 2012, utfordret vi i Nirmala Provinsen i India oss til å flytte til en avsides del i Nord Øst India for å arbeide blant de fattige og nødlidende for å sette dem i stand til å heve sine livsvilkår. Den 19.mars 2014 er dagen da den nye misjonen i Nongjri, Meghalaya ble åpnet og velsignet av Biskop Victor Lyndoh, biskopen i Nongstoin bispedømmet og i nærvær av s. Augusta Mylackel, provinsial forstanderinnen og hennes team. Nongjri er en landsby inne ved Khasi fjellene. Fremkomsten er vanskelig grunnet meget dårlige veier. Dette fører til at transport og kommunikasjon er vanskelig, særlig i regntiden. Plassert 1930 km. (1158 mi) fra provinsial huset nær Nagpur, en togreise over landet, tar minst to fulle dager og en natt. Åpningen var meget enkel, folket hadde forberedt liturgien, et måltid samt et kort program. De æret Biskopen og søstrene med sjal og forærte husholdnings gaver utav det lille de eier. De hadde bygget et bambus hus til søstrene og sørget for at de hadde fått dekket de grunnleggende behovene. Det var meget meningsfullt å se og erfare hvordan Khasifolket lever, Nongjri folket som tilhører Khasi stammene er katolikker og har en dyp Guds tro. De er sterke både i sin Khasi kultur og tro. De har et matrilineært samfunn der moren ikke faren eier barna og eiendommen. Et godt sammenbundet folk, som alltid sjenerøst hjelper hverandre, de dyrker ris, poteter, Sr. Augusta og hennes team søstrene Harshita, Felicita, sognepresten og noen søstre fra Pachmarhi provinsen som arbeider i Meghalaya ingefær og gress. Den nye kommuniteten består av tre søstre, en lærer, en sykepleier og en engasjert i pastoralt og samfunnsarbeid. De samarbeider med OFM patrene ( Mindre Brødrenes orden, Bangalore provinsen) som åpnet denne misjonen i februar 2014 og dannet et sogn av Nongjri. Nærværet til søstrene Augusta, Deepika og Ophelia under åpnings feiringen ga den nydannede kommuniteten en dyp følelse av støtte og oppmuntring til å gå inn i denne utfordrende oppgaven i Nongjri. Nærværet av søstrene fra Khasi folk og studenter opptrer for å ønske søstrene velkommen Pachmarhi provinsen som arbeider i nærheten i Mawkynrew, Meghalaya, søstrene Rita, Celine og Nirmala ga stor glede til feiringen og førte til en sterk erfaring av enhetens karisma. CSJournal År n. 3 9

10 Forvandle ditt arbeide til smil S. Andréa Dalaqua Goulart Lagoa Vermelha, provinsen Brasil «La oss samle leketøy og barnebøker som solidaritet og en samfunns gjerning for fattige barn!» Dette var inspirasjonen for å åpne «Leketøy butikken». Et initiativ fra noen mennesker som ønsket å vie en del av sine liv og tid for barn som mangler muligheten til å leve et barne verdig liv. Gruppen ønsket samtidig å utvikle en bærekraftig økologisk innsats, ved å ta vare på omgivelsene som de lever i. Diss anstrengelsene er i en gradvis vekst. Søstre og leg personer er blitt partnere i dette initiativet som involverer ca. 30 personer. Prosjektet har flere mål: å forsvare barnas rettighet til å leke, å fremme at alle barn har samme muligheter; å skape holdninger for barndommen gjennom utdeling av leker og bøker; å samle, reparere og lage dukkeklær; å understreke viktigheten av å drive med gjenbruk for å ta vare på miljøet som vil få alles velvære som konsekvens. Prosjektet har vekket interessen hos mennesker i forskjellig alder, faktisk går alders bredden fra 3 til 95 år. Denne integreringen av generasjoner gjør alle godt, særlig våre søstre, som er de eldste i gruppen. Vi har vitnes byrd fra noen kvinner som tar sine barn med til «Leketøys butikken» med et ønske å vekke i barna følelse av verdi og ansvar for at verden er bærekraftig. Det sørger også for en erfaring i å dele, solidaritet og samfunns engasjement og gir forståelsen at alle barn har rettigheter. Gruppen har sine møter lørdag kveld, i kommuniteten til St. Josephsøstrene Soledad, i Vacaria, i syd Brasil. Hver deltaker arbeider frivillig med det området de ønsker. Frukten av sitt arbeide går til fattige barn. Hver person føler seg frie til å benytte sine evner i barnas tjeneste og for et sunnere miljø. Prosjektet regner med støtte fra kommunen, staten, private skoler, ungdoms leder klubber, kommune grupper i området, kommunens generalsekretær for miljøet, Agenda 21 for innsamlingen av materiell og leker, samt for utdelingen. Alt innsamlet materiell bringes til verkstedet hvor det blir sortert, vasket, sydd, samtidig som dukkeklær blir sydd og teddybjørner reparert. Leketøy med hjul repareres, elektroniske leker sjekkes blant andre aktiviteter som fremmer gjenbruk av lekene. Det arbeider avsluttes årlig med en Innsamling av fille dukker som skal utleveres til barna Søster Andréa ( den andre fra venstre) og frivillige klipper tøye som skal sys utdeling av leker, bøker og smil til barn med behov på barnas dag i oktober måned. Samfunnsverdier er også en del av prosjektet ved å sveise sammen Kristne og menneskelige verdier, ved å understreke viktigheten av bærekraftighet og det å ta vare på naturresursene. Når bøkene og lekene utleveres går gruppen dit hvor barna bor, dette gjøres med smil, glede og feiring. Prosjektets medlemmer er lykkelige over å være i stand til å ha et så fint mål for sine aktiviteter, de føler seg produktive og er glade for å være med på å gi mennesker en følelse av at vi alle er skapt i Guds bilde og til hans ære. 10 CSJournal Mai - Juni

11 En tid til selv-erkjennelse og åndelig vekst S. Jamila Hermas og S. Sana Thomas Pakistan Siste år, fra 2.september 2013 til 30. mai 2014, deltok vi, juniorat søstrene i Pakistan regionen, Jamila Hermas og Sana Thomas i «Felles Kongregasjons Formasjons programmet» i Lahore. Programmet ble organisert for Jesuitter som forbereder seg til sine evige løfter ved Loyola senteret. Disse ni månedene var en tid fylt med nåde innholdsmettet med Guds ord og forberedte oss personlig til å bli ledet av kjærlighet, fred og glede i vårt virke Vi ble godt tatt vare på i samværet med vise, hellige mennesker som utviklet vår forståelse om verden, ordenslivet og oss selv. Alle emner som vi gjennom gikk hjalp oss til å vokse i kjærlighet til Gud, oss selv og vår kjære neste. Programmet var rettet mot alle livets aspekter og hjalp oss til kjenne og utforske hvem vi virkelig er. Dette var en hjelp for oss individuelt til å aktualisere og leve den vi er. Vi ble klare over vår egen identitet ved å svare på følgende spørsmål «Hvem er jeg?», på den måten vokste vår selvbevissthet. Lærerne viste oss mange praktiske måter å finne frem til å bli bevisste på mystikeren og profeten i hver av oss. Aspektet mystiker ledet oss til modenhet og renselse i ordenslivet, det profetiske elementet gir oss mot til å kunne stå ved sannheten og leve et ekte liv. Vi lærte at vitenskapen er en kunst som fører oss til å betrakte hele skaperverket med Guds øyne. På denne åndelige reisen fikk vi forståelse og visdom i å reflektere over våre egne tanker og gjerninger. Alle emnene, inkludert Johannitt litteratur, etikk, ordensliv, lære om misjon, økologi og feminisme, ledet oss til å oppdage Guds nærvær i alt, og hvordan våre gjerninger og ord har makt og kan ha en virkning på hele kosmos. Følgende erklæring fra en av våre lærere:»noen er interessert i dere, og denne noen er Jesus», berørte oss dypt, og gjorde oss mer oppmerksomme på Jesu tilsiktede nærvær i våre liv. Ved å være sammen med søstre fra forskjellige kongregasjoner, fikk vi en dyp stolthet og verdsetting av vår egen karisma. Vår kjærlighet til vår kongregasjon vokste samtidig med vår overbevisning om viktigheten av å møte vår tids utfordringer. I løpet av dette året følte vi støtten fra alle søstrene i Pakistan. De fulgte oss med interesse og bøn. Vi er meget takknemlige overfor søstrene Shakila og Nasreen som bor i Lahore som har ledsaget oss på denne åndelige reisen hvor vi erfarte en personlig endring. Stimulert av dette årets mange nådegaver, er vi åpne for hva Gud enn måtte be oss om. CSJournal År n. 3 11

12 Åndelig ledelse i utfordrende tider S. Barbara Bozak USA Ledelse og en effektiv leders kvaliteter er meget omdiskuterte emner i vår tids samfunn. Blant leder- stiler og modeller anslåes embets ledelse, transformasjonell ledelse og sirkulær ledelse. Ledelses Konferansen for Kvinnelige Ledere i USA slutter seg nå til denne samtalen ved å tilby deres syn gjennom samtaler /drøftelser over «Åndelig Ledelse» som en måte å fungere på i en verden,er basert på kontemplasjon og samarbeide. En dags konferanse i Washington D.C. den 7. juni 2014 for tidligere ledere i religiøse kongregasjoner hadde dette som emne. Konferansen var sponset av «Solidaritet med Søstre» en organisasjon som ble dannet som et svar på den Apostoliske Visitasjonen og Vatikanets Læremessige vurdering som anklaget Ledelses Konferansen for å underminere kirkens lære. Det var et jevnt antall legfolk og ordenspersoner samlet i møtet. Søster Marie McCarthy åpnet møte ved å omtale de tre sammenhenger som åndelig ledelse springer ut av: utvikling i vitenskap, ledelses teorier, og erfaringer fra kvinnelige ordenspersoner idet de fornyet ordenslivet som et svar på Vatikan II. Ut fra dette trakk hun frem fire holdninger som underbygger åndelig ledelse: en kontemplativ holdning for å unngå enhver form for fordømmelse eller fordommer; relasjoner er satt i sentrum ved å legge vekt på inklusivitet og kollegialitet; solidaritet med de fattige og marginaliserte;engasjerte i prosesser for å gå inn i spørsmålene og for å revidere beslutninger. Denne mektige fremstillingen ble fulgt av en ledet samtale med tre tidligere presidenter av LCWR, som kom med et stort antall praktiske forslag og eksempler på hvordan de hadde engasjert seg i åndelig ledelse. De bemerket at når en gruppe er samlet for å gjøre beslutninger er det viktig å være oppmerksomme og vise respekt overfor minoritetens meninger, å få frem frykt og håp fra alle i gruppen samt å være oppmerksom overfor motstand mot endringer. De understreket viktigheten av å være fundert i bønn og stillhet samtidig som en forstår perspektivene Forsamlingen lytter oppmerksomt Marie McCarthy taler til gruppen til den andre samt å gå fremover uten frykt. Deres innsikt ga alle tilstedeværende mot til å utvikle sitt lederskap med en kontemplativ og samarbeids holdning. Redaktør Barbara Bozak Andréia Pires Grafisk design Andréia Pires Oversettelser Agnès Moussière Cristina Gavazzi Joyce Baker Margherita Corsino Maria Elisabete Reis Marie-Kristin Riosianu Marie-Pierre Ruche Distribusjon Rosalia Armillotta E-post icc@csjchambery.org 12 CSJournal Mai - Juni