Presentasjon av foreleserne og synopsis

Transkript

1

2 Camilla Collett levde i en tid hvor grensene for kvinners ytringsfrihet, demokratiske rettigheter og kunstneriske utfoldelse var markante. De stoppet ikke henne. Hun forlot kvinnenes stumme leir og skrev Norges første roman. I et ras av brev, dagbøker og artikler forvandlet hun sine private erfaringer til rike europeiske tidsbilder, og ble en viktig stemme i norsk samfunnsliv. Hennes forfatterskap snakker til oss fra en overgangsperiode i det moderne Europas historie, hvor nye stemmer og nye erfaringer fikk plass i litteraturen og offentligheten. På konferansen i anledning 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel vil vi belyse hennes litterære, kritiske og feministiske stemme fra ulike perspektiver, og diskutere hva den betyr for oss i dag. Program Registrering 09: Velkommen! 09: Toril Moi: Camilla Collett og kjærligheten. En lesning av Amtmandens Døttre 10: Kaffe Torill Steinfeld: Ridder eller bisk porthund? Språk, skrift og livsforståelse i korrespondansen mellom Camilla og Jonas Collett Kristin Ørjasæter: Den forstandige Feminists kamp for retten til en offentlig stemme Trond Haugen: Når ble Camilla Collett forfatter? Lunsj Annegret Heitmann: Camilla Colletts genrer Jens-Petter Kollhøj: Nok av stygge bilder. Camilla Colletts blikk på seg selv 14: Kaffe Susanne Christensen: Camilla Collett som feministisk litteraturkritiker Tone Selboe: Mannlige melankolikere og kvinnelige opprørere: litteraturhistorikeren Camilla Collett Marius Wulfsberg: Camilla Colletts tre liv og biografene

3 Presentasjon av foreleserne og synopsis Susanne Christensen er litteraturkritiker i Klassekampen, fast spaltist i Vagant og årets kritiker Siste utgivelse: Den ulne avantgarde. Kritiske tekster fra 00-tallet (Flamme Forlag, Oslo 2011). Camilla Collett som feministisk litteraturkritiker I artikkelen Kvinden i Litteraturenˮ (Fra de Stummes Leir, 1877) henvender Camilla Collet seg til et fellesskap av kvinnelige lesere. Hennes intensjon er å lese samtidens romaner og på den måten belyse kvinnenes aktuelle stilling i samfunnet. Med uhørt skarphet kritiserer hun tidens kvinnesyn med røtter i romantikken, både i den litterære kanon (Goethe, Ibsen), men også i triviallitteraturen. Sistnevnte kaller hun dydsmanifester som er medvirkende til å sementere kvinnens underlegne posisjon. Kvinner fremstilles som vegeterende ikke-eksistenser, som overjordiske sylfider, oppofrende og forsagte. Collett er bevisst at romanene portretterer «vor dages kvinnetype», og at denne fremstilles som en naturlov. Hun forstår med andre ord at kvinnesynet er historisk betinget, og dermed foranderlig. Collett avkler den kvinnemorderiske ånd som går gjennom forfatternes skrifter, og slutter med et dystert sitat fra Alexander Dumas: Tue-la!ˮ drep henne. Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, dr. art. i litteraturvitenskap. Siste publikasjon: Litterære forstyrrelser I IVˮ i Vinduet 1 4/2012 Når ble Camilla Collett forfatter? Sommeren 1837 møttes to unge europeiske intellektuelle i Hamburg. Han tilhørte det unglitterære Tyskland, og skulle snart forsvinne ut av historien som en mindre viktig figur. Hun skulle skrive Norges første moderne roman og legge grunnlaget for kvinnens deltakelse i vårt samfunns offentlige samtale. Både Camilla Collett og Theodor Mundt skrev om de dagene de tilbrakte sammen. Colletts Otte dage i Hamburgˮ ble første gang presentert i det andre nummeret av den håndskrevne fanzinen den 24 år gamle Camilla Wergeland redigerte sammen med venninnen Emilie Diriks. Mundts Denkblätter für die nordische Sylphideˮ sto på trykk i den litterære almanakken som hadde tittelen Der Delphin fra De to skildringene gir et fasettert innblikk i 1800-talets intellektuelle liv og viser fram to helt ulike skrivemåter i overgangen mellom romantikk og realisme.

4 Når blir egentlig en forfatter en forfatter? Hva kjennetegner Camilla Collett tidlige skrivemåte? Haugen mener det er mulig å betrakte dette tidlige trykket som selve startpunktet for hennes litterære karriere. Annegret Heitmann er professor i Nordische Philologie ved Ludwigs-Maximilans- Universität i München. Sidste bokutgivelse: Am Rand. Zur Poetik des skandinavischen Aphorismus, (med Katarina Yngborn og Annette E. Doll) Camilla Collets genrer Camilla Collett er kjent for sin usedvanlig bruk av sjangre. Ved siden av en stor roman har hun fortrinnsvis skrevet i korte prosaformer, som er blitt betegnet som feuilleton eller essay, såvel som i forskjellige selvbiografiske former. Heitmann vil vise at det ligger en høy sjangerbevissthet til grunn for valget av de respektive sjangrene. Fokuset ligger på fortellingen En gammel Sag og en gammel Landevej. Jens-Petter Kollhøj er etnolog og fotokulturhistoriker. Han arbeider som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Nok av stygge bilder. Camilla Colletts blikk på seg selv Med teksten «Det smukkeste Billede» (1868) uttrykte Camilla Collett en tydelig interesse for bildekunst og fotografi, og for de nye produksjons- og distribusjonsarenaene for bilder som vokste fram i andre halvdel av 1800-tallet. Personlig tok og fikk hun også plass i de nye formene for visuell kultur og kommunikasjon. Hun oppsøkte fotografer, og portretter av henne ble gjengitt på trykk som stålstikk og xylografier. Imidlertid finnes det få fotografier og portretter av Camilla Collett. Kan noe av forklaringen på dette ligge i hvordan hun vurderte bilder av seg selv? Toril Moi er James B. Duke professor i litteratur og romanske språk, professor i engelsk, teaterstudier og filosofi ved Duke University, i North Carolina og leder for Dukes Center for Philosophy, Arts, and Literature (PAL). Hennes siste bokutgivelse er Ibsens modernisme (2006). Se også

5 Camilla Collett og kjærligheten. En lesning av Amtmandens Døttre Den som vil vite hva som skjer med kvinners følelser i et mannsdominert samfunn, bør se nærmere på virkeligheten, skriver Camilla Collett: Lad [Virkeligheden] fortælle dig sine Hemmeligheder, sine triste Hemmeligheder, alt dette Ubehagelige, Brydsomme, som Verden stræber at glemme ved hårdnakket at negte, at det eksisterer. Moi skal ta for seg Camilla Colletts kjærlighetssyn. Hvorfor fremstiller hun kvinners kjærlighet som noe som verden nekter å se? Hva har samfunnet med kvinnehjertets innerste følelser å gjøre? Med andre ord: Hva er det egentlig som går galt i forholdet mellom Sophie Ramm og Georg Cold? Og til slutt: hvordan skriver Amtmandens Døttre seg inn i den europeiske kjærlighetsromanens historie? For å få fram det historisk spesifikke ved denne romanen, som ble oppfattet som noe helt nytt da den først kom farende inn i norsk kulturliv, vender Moi tilbake til førsteutgaven fra Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hennes siste bokutgivelse er Den norske litterære kanon ( ) sammen Erik Bjerck Hagen, Jon Haarberg, Jørgen Sejersted og Petter Aaslestad i Hun utgir en bok om essayisten Camilla Collett i Mannlige melankolikere og kvinnelige opprørere: litteraturhistorikeren Camilla Collett Med Camilla Collett får vi en kvinnelitteraturhistorie lenge før noen hadde kommet på betegnelsen, og en feministisk historieskrivning på et tidspunkt da historikerne utelukkende var menn. I dette foredraget skal jeg forfølge Colletts litteraturhistoriske opptegnelser, og i lys av hennes kritikk av Brandes, vise hvordan hun formulerer en maskulinitetskritikk som fortsatt er høyst aktuell. Torill Steinfeld er professor i nordisk litteratur og norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Siste bokutgivelse er Den unge Camilla Collett (1996), som kommer i ny utvidet utgave i Ridder eller bisk porthund? Språk, skrift og livsforståelse i korrespondansen mellom Camilla og Jonas Collett Foredraget tar opp den debatten om språk, skriving og livsforståelse som kan følges gjennom Camilla og Jonas Colletts brev fra forlovelses- og ekteskapsårene. Det fokuseres på hvilke konsekvenser forholdet fikk for Camilla Collett som skribent, på forskjeller mellom de to i

6 holdning til språk og på den debatten om livsholdning som preget forholdet. Blant annet drøftes uenigheten om eventyrene og forholdet til Asbjørnsen og Moe. Det er et sentralt poeng i foredraget at det livssyn og den estetiske grunnholdning som Jonas Collett arbeidet seg fram til, ble bestemmende for hans oppdragelses- og disiplineringsprosjekt overfor Camilla Wergeland. Konklusjonen er at det tradisjonelle bildet av forholdet mellom Camilla og Jonas Collett ikke er holdbart ut fra vår tids normer for forholdet mellom de to kjønn. Tittelen henspiller på Hans Ørn Bloms påstand om at Jonas Collett kom til å spille en bidsk Porthunds Rolle i Litteraturenˮ og på Jonas og Camilla Wergeland/Colletts ridderfantasier, samt det kanoniserte bildet av Jonas Collett som sin hustrus ridderlige støtte og læremester. Marius Wulfsberg er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, dr. art i litteraturvitenskap. Hans siste publikasjon er «Smak av mat» i Mat/viten. Tekster fra kunnskapens kjøkken (2012). Camilla Colletts tre liv og biografene Camilla Colletts romantiske, ekteskapelige og omflakkende liv er omtalt av en rekke biografer. Særlig er hennes oppvekst som Nicolai Wergelands datter og det romantiske forholdet til Welhaven utførlig beskrevet. Biografene forteller oss langt mindre om ekteskapet med Jonas Collett og deres fire sønner. Vi får heller ikke vite mye om hennes rotløse tilværelse på kontinentet etter at hun ble enke, oppløste familiehjemmet i Christiania og ble forfatter. Hvorfor er vårt bilde av Collett så sterkt forbundet med den første fasen av hennes liv og ikke med de senere? Hva ville skje med vårt bilde av Collett om vi flyttet fokuset til hennes liv som forfatter og feminist? I dette foredraget skal Wulfsberg diskutere spørsmålene ved å se nærmere på et utvalg biografiske fremstillinger og diskutere hvilke bilder de tegner av det hun selv kalte sitt dobbeltliv som menneske og forfatter. Kristin Ørjasæter er direktør for Norsk barnebokinstitutt og adjungeret lektor ved Aarhus Universitet. Hun er dr. art. med en doktoravhandling om Camilla Collett og redigert flere antologier hvorav den siste er: Globalizing Art. Negotiating Place, Identity and Nation in Contemporary Nordic Art (2011).

7 Den forstandige Feminists kamp for retten til en offentlig stemme I Fra de Stummes Leir (1877) diskuterer Camilla Collett hva feminisme er. Der går hun i rette med Alexander Dumas jr., som i sin bok L homme-femme, hevder følgende: Les féministes (Kvindeforsvarerne) vil paastaa at alt det onde kommer af, at man ikke vil erkjende, at Kvinden er Mandens Lige, at man bør give hende den samme Opdragelseˮ. Collett svarer kontant: Nei, det forlanger forstandige Feminister ikke; de forlanger ikke den samme Opdragelse som Manden; men de forlanger den samme Grad af Udvikling for hendes Evner, som Manden nyder for sine.ˮ Colletts forskjellsfeminisme hviler på en særskilt fortolkning av kristendommen. I Mot Strømmen (1879) forklarer hun at et likeverdig forhold mellom mann og kvinne er nedlagt i kristendommens egentlige grunnvoll. I foredraget presenterer Ørjasæter Colletts religiøst begrunnede feminisme og diskutere sammenhengen mellom hennes kvinnesyn og forfatterskap.