2 Forord Denne rapporten er en utvidelse og revisjon av SINTEF-rapporten Branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore fra 2005 /1/. Den opprinnelige rapporten er nå omarbeidet og tilpasset målsettingen om at denne nye rapporten skal omfatte materialer i alle områder på offshoreinstallasjoner, ikke bare i boligkvarter. Samtidig er referansene oppdatert, og nytt aktuelt stoff inkludert.
3 Innholdsfortegnelse Sammendrag...6 1 Innledning...12 1.1 Bakgrunn...12 1.2 Målsetting...12 1.3 Grunnleggende krav til brennbare materialer offshore...12 2 Regelverk for branntekniske egenskaper til materialer offshore...14 2.1 Innledning...14 2.2 Innretningsforskriften...14 2.3 Veiledning til innretningsforskriften...14 2.4 Aktuelle NORSOK standarder...15 3 Kritiske faktorer i et brannforløp...17 3.1 Ulike faser i et brannforløp...17 3.2 Kritiske faktorer for mennesker...18 3.2.1 Varmepåvirkning...18 3.2.2 Giftige røykgasser...18 3.2.3 Nedsatt sikt...19 3.3 Brann i boligkvarter...20 4 Brannteknisk dokumentasjon...21 5 Prøvingsmetoder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper...22 5.1 Hvilke egenskaper skal dokumenteres?...22 5.2 Hvilke prøvingsmetoder kan brukes?...22 5.3 Litt om betegnelser på standarder...23 5.4 Klassifisering av bygningsmaterialer...23 5.5 Retningslinjer for valg av prøvingsmetoder med tilhørende kriterier...24 5.6 Dokumentasjon av giftige røykgasser...25 6 Prøvingsmetoder for ubrennbare og begrenset brennbare materialer...26 7 Materialer til varme- og lydisolasjon...27 7.1 Prøvingsmetoder og kriterier for varme- og lydisolasjonsmaterialer...27 7.2 Retningslinjer for valg av materialer til varme- og lydisolasjon...27 8 Materialer til passiv brannbeskyttelse av struktur og utstyr...28 8.1 Prøvingsmetoder og kriterier for materialer til passiv brannbeskyttelse av struktur og utstyr...28 8.2 Retningslinjer for valg av materialer til passiv brannbeskyttelse av struktur og utstyr.28 9 Overflatematerialer på vegger og tak...29 9.1 Prøvingsmetoder for overflatematerialer vegger og tak...29 9.2 Kriterier til overflatematerialer...30 9.2.1 Ulike regelverk for overflatematerialer...30 9.2.2 IMO overflatemateriale med liten evne til flammespredning...30 9.2.3 IMO overflatemateriale med liten produksjon av røyk og giftige gasser...31 9.2.4 IMO Fire-restricting surface material...32 9.2.5 Euroklassene for overflatematerialer...33 9.2.6 Det tidligere nordiske klassifiseringssystemet for overflatematerialer...35 9.3 Retningslinjer for valg av overflatematerialer på vegg og tak:...36
4 10 Presenninger...37 10.1 Prøvingsmetoder for presenninger...37 10.2 Kriterier til presenninger...37 10.3 Retningslinjer for valg av materialer i presenninger...37 11 Støygardiner...38 11.1 Prøvingsmetoder for støygardiner...38 11.2 Kriterier til støygardiner...38 11.3 Retningslinjer for valg av materialer i støygardiner...38 12 Gulv- og dekksbelegg...39 12.1 Prøvingsmetoder for gulv- og dekksbelegg...39 12.2 Kriterier til gulv- og dekksbelegg...39 12.2.1 IMO gulvbelegg med liten evne til flammespredning...39 12.2.2 IMO gulvbelegg med liten produksjon av røyk og giftige gasser...41 12.2.3 Euroklassene for gulvbelegg...42 12.2.4 Det tidligere nordiske systemet for klassifisering av gulvbelegg...43 12.3 Retningslinjer for valg av overflatematerialer på gulv...44 13 Gitterrister (gratings)...45 13.1 Prøvingsmetoder for gitterrister (gratings)...45 13.2 Kriterier til gitterrister (gratings)...45 13.3 Retningslinjer for valg av materialer i gitterrister (gratings)...45 14 Rør- og kanalisolasjon...46 14.1 Prøvingsmetoder for slanger, rør- og kanalisolasjon...46 14.2 Kriterier til rør- og kanalisolasjon...46 14.2.1 NS EN 13823 Single Burning Item...46 14.2.2 Nordtestmetode NT FIRE 036...48 14.2.3 Plastrør: IMO Resolution A.753(18)...48 14.2.4 Materialer i ventilasjonskanaler: IMO FTPC Part 2 og Part...49 14.3 Retningslinjer for valg av rør- og kanalisolasjon...49 15 Elektriske kabler...50 15.1 Prøvingsmetoder for elektriske kabler...50 15.2 Kriterier til elektriske kabler...50 15.2.1 Kabelisolasjon euroklassene...50 15.3 Retningslinjer for valg av elektriske kabler...51 16 Materialer i livbåter...52 16.1 Prøvingsmetoder for materialer i livbåter...52 16.2 Kriterier til materialer i livbåter...52 16.2.1 IMO MSC/Circ. 1006...52 16.2.2 Andre kriterier...53 16.3 Retningslinjer for valg av materialer i livbåter...53 17 Tekstiler og forheng i boligkvarter...54 17.1 Prøvingsmetoder for tekstiler og forheng...54 17.2 Kriterier til tekstiler og forheng...54 17.2.1 IMO Fire Test Procedure Code Part 7 (opphengte tekstiler og folier)...54 17.2.2 Fullskala prøving av gardiner og forheng - NT FIRE 043...55 17.3 Retningslinjer for valg av tekstiler til gardiner og forheng i boligkvarter...55 18 Stoppete møbler og madrasser...56 18.1 Prøvingsmetoder for stoppete møbler og madrasser...56
5 18.2 Kriterier til stoppete møbler og madrasser...57 18.2.1 Stoppete møbler: IMO Fire Test procedure Code Part 8...57 18.2.2 Stoppete møbler: europeisk standard EN 1021-1...58 18.2.3 Stoppete møbler: europeisk standard EN 1021-2...58 18.2.4 Stoppete møbler: britisk standard BS 5852...59 18.2.5 Stoppete møbler: Nordtest Metode NT FIRE 032...60 18.2.6 Madrasser og sengeutrustning: IMO Fire Test procedure Code Part 9...60 18.2.7 Madrasser: europeisk standard EN 597-1...61 18.2.8 Madrasser: europeisk standard EN 597-2...61 18.2.9 Madrasser: British Standard BS 6807...62 18.2.10 Madrasser: svensk standard SS 876 00 10...63 18.3 Retningslinjer for valg av stoppete møbler (stoler og sofaer) i boligkvarter...64 18.4 Retningslinjer for valg av madrasser i boligkvarter...64 19 Prøvingsmetoder for materialer i inventar i boligkvarter...65 19.1 Prøvingsmetoder for materialer i inventar i boligkvarter...65 19.2 Kriterier til materialer i inventar i boligkvarter...65 19.2.1 IMO Fire-restricting materials used for furniture and other components....65 19.2.2 Andre aktuelle kriterier...66 19.3 Retningslinjer for valg av materialer i inventar i boligkvarter...66 20 Oversikt over branntekniske prøvingsmetoder...67 Referanser...74
6 Sammendrag Det er naturlig å stille ulike krav til brennbare materialer avhengig av bruksområde på offshoreinstallasjonen. Brannrisikoen vil være vesentlig forskjellig i boligområder og områder nær eller i prosessområdene. Mulige brannscenarier vil være ulike både med hensyn til antennelseskilder, brannutvikling, spredning av brann og røyk og mulige konsekvenser. Følgende filosofi er lagt til grunn ved vurdering av hvilke krav som bør stilles til brennbare materialer offshore: Brann i boligkvarter Brennbare materialer som benyttes i boligkvarter bør være av en slik brannteknisk kvalitet at en eventuell brann ikke sprer seg fra rommet der brannen startet. En brann i boligkvarteret skal normalt ikke gi overtenning, og materialegenskapene bør inneha egenskaper som gjør at beredskapslaget om bord med stor sannsynlighet klarer å kontrollere brannen. Brann i prosessområder o Det skal ikke kunne oppstå brann i brennbare materialer på offshoreinstallasjoner uten bidrag fra brann i hydrokarboner. o Brennbare materialer skal ikke forverre forholdene vesentlig ved en brann i hydrokarboner. Materialegenskaper som vil være kritiske for utvikling av en brann er først og fremst varmeavgivelse røykproduksjon produksjon av giftige gasser flammespredning produksjon av brennende dråper og biter De prøvingsmetodene som er anbefalt i denne rapporten dokumenterer en eller flere av disse egenskapene for ulike produkter. mener at dokumentasjon av materialer ved bruk av testmetoder som ikke er beskrevet i denne rapporten, ikke uten videre skal aksepteres. Unntaket vil være testmetoder som klart representerer en kraftigere branneksponering i forhold til anbefalingene som er oppsummert i tabellen nedenfor.
7 Bruksområde for materialer varmeisolasjon, lydisolasjon passiv brannbeskyttelse av struktur og utstyr Retningslinjer for materialvalg Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182, eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182, eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 og Part 2 (IMO FTP Code). Om brannrisikoen vurderes som moderat, kan kriteriene til gulv- og dekksbelegg vurderes. Hvis brannrisikoen er betydelig, kan kriteriene til overflater på vegg og tak være relevante. Brennbare materialer som tilfredsstiller euroklasse B-s1,d0 (EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC.90(71) Brennbare materialer som tilfredsstiller In1 (NS 3919) Dersom overflatematerialet skal brukes utvendig i områder der røykeksponering av personer ikke vil representere en risiko, kan det stilles lavere krav til røykproduksjonen. Dette må vurderes i det enkelte tilfellet.
8 Bruksområde for materialer overflatematerialer på vegg og tak presenninger Retningslinjer for materialvalg Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182, eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller euroklasse B-s1,d0 (EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC.90(71) Brennbare materialer som tilfredsstiller In1 (NS 3919) Dersom overflatematerialet skal brukes utvendig i områder der røykeksponering av personer ikke vil representere en risiko, kan det stilles lavere krav til røykproduksjonen. Dette må vurderes i det enkelte tilfellet. Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 eller Part 6 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller euroklasse B-s1,d0 (EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC.90(71), eller kravene til tunnelklassene A-F gitt i Håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler fra Vegdirektoratet
9 Bruksområde for materialer støygardiner overflatematerialer på gulv gitterrister (gratings) Retningslinjer for materialvalg Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182, eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller euroklasse B-s1,d0 (EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC.90(71), eller kravene til tunnelklassene A-F gitt i Håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler fra Vegdirektoratet Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 eller Part 6 og Part 2 (IMO FTP Code) I boligkvarter kan gulvbelegg med følgende klasser være akseptable: Brennbare materialer som tilfredsstiller euroklasse D fl -s1 (EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller klasse G (NS 3919) Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 eller Part 6 og Part 2 (IMO FTP Code)
10 Bruksområde for materialer rør- og kanalisolasjon elektriske kabler materialer i livbåter tekstiler til gardiner og forheng i boligkvarter Retningslinjer for materialvalg Isolasjonsmaterialer som tilfredsstiller euroklasse A1, A2-s1,d0 eller B-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Isolasjonsmaterialer som tilfredsstiller klasse PI ved prøving som beskrevet i NT FIRE 036 anses som akseptabelt for alle bruksområder Brennbare isolasjonsmaterialer i rør og ventilasjonskanaler som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 og Part 2 Brennbare isolasjonsmaterialer i rør og ventilasjonskanaler som tilfredsstiller euroklasse B L -s1,d0 (EN 13501-1) Valg av klasse må ut fra bruksområde og andre brannsikringstiltak. I områder med høy risiko vil det være naturlig å velge kabler med klasse A ca (Commission Decision of 27 Oct 2006), mens kabler i klassene B1 ca - s1a,d0,a1 og B2 ca - s1a,d0,a1 normalt vil være akseptable i boligkvarter. Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 eller Part 6 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC/Circ. 1006 Brennbare materialer som tilfredsstiller klasse I ved prøving som beskrevet i NT FIRE 043 anses som akseptabelt for alle bruksområder. Brennbare materialer i gardiner som tilfredsstiller prøving med liten flamme som beskrevet i IMO FTPC Part 7 anses som akseptabelt.
11 Bruksområde for materialer stoppete møbler (stoler og sofaer) i boligkvarter madrasser i boligkvarter materialer i inventar i boligkvarter Retningslinjer for materialvalg Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med trekrybbe 7 anses som akseptabelt for alle bruksområder Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med sigarett og liten flamme må vurderes ut fra bruksområde og andre brannsikringstiltak Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med trekrybbe 7 eller propanbrenner, 30 kw effekt anses som akseptabelt for alle bruksområder Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med sigarett og liten flamme må vurderes ut fra bruksområde og andre brannsikringstiltak Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182, eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller euroklasse B-s1,d0 (EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC.90(71) Brennbare materialer som tilfredsstiller In1 (NS 3919)
12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn utførte i 2005 et prosjekt på oppdrag fra Statoil og Hydro, der branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore ble vurdert. Dette arbeidet resulterte i SINTEF-rapporten Branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore /1/. StatoilHydro ønsket en utvidelse av denne rapporten, slik at den også skulle omfatte materialer i andre områder enn boligkvarter. Resultatet av videreføringen blir presentert her. mottar stadig henvendelser om hvilke testmetoder og kriterier som skal benyttes for materialer for bruk på innretninger i Nordsjøen. Det er de ulike operatørene som avgjør hvilken brannteknisk dokumentasjon som skal kreves for ulike produkter, med utgangspunkt i Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) /2/. Innretningsforskriften er funksjonsbasert, og krever at materialer som skal brukes i eller på innretninger skal velges med hensyn til blant annet branntekniske egenskaper, uten at det presiseres hvilke kriterier som skal stilles. Listen over relevante testmetoder i veiledningen til Innretningsforskriften (Oppdatert 1. januar 2005) /3/ er ikke oppdatert i henhold til nyere prøvingsstandarder og prøvingsmetoder på brannområdet, og det er heller ikke angitt hvilke kriterier som er akseptable for ulike typer materialer og produkter i ulike anvendelsesområder. Det mangler også forslag til hvilke prøvingsmetoder som skal brukes for enkelte typer produkter. Dette kan medføre at brannsikkerhetsnivået på innretningene i Nordsjøen varierer som en følge av ulik praksis i forhold til krav til brannteknisk dokumentasjon og vurdering av resultater fra prøving. Det er derfor et behov for mer detaljerte retningslinjer om hvordan materialer bør vurderes med hensyn til branntekniske egenskaper. 1.2 Målsetting Målsettingen for prosjektet er å utarbeide retningslinjer og anbefalinger for hvilke krav som bør stilles til dokumentasjon av materialer offshore med hensyn til branntekniske egenskaper. Rapporten skal også beskrive retningslinjer for hvordan denne dokumentasjonen bør vurderes. Retningslinjene skal være i henhold til innretningsforskriften med veiledning, men skal utfylle og gi en presisering av dette regelverket. 1.3 Grunnleggende krav til brennbare materialer offshore Bruk av brennbare materialer offshore kan ha flere positive sider for ulike anvendelsesområder. Slike fortrinn kan være lavere innkjøpskostnader, mindre krav til vedlikehold, lavere vekt og enklere installasjon. Anvendelse av brennbare materialer kan også ha fordeler av sikkerhetsmessig karakter /4/. Om man ønsker å anvende brennbare materialer offshore, er det imidlertid viktig å ha kontroll på hvilke produkter som blir brukt, hvilke bruksområder det er snakk om, og hvor store mengder av produktene som kan tillates.
13 Det er naturlig å stille ulike krav til brennbare materialer avhengig av bruksområde på offshoreinstallasjonen. Brannrisikoen vil være vesentlig forskjellig i boligområder og områder nær eller i prosessområdene. Mulige brannscenarier vil være ulike både med hensyn til antennelseskilder, brannutvikling, spredning av brann og røyk og mulige konsekvenser. Vi har derfor valgt å legge følgende filosofi til grunn ved vurdering av hvilke krav som bør stilles til brennbare materialer offshore: Brann i boligkvarter Brennbare materialer som benyttes i boligkvarter bør være av en slik brannteknisk kvalitet at en eventuell brann ikke sprer seg fra rommet der brannen startet. En brann i boligkvarteret skal normalt ikke gi overtenning, og materialegenskapene bør inneha egenskaper som gjør at beredskapslaget om bord med stor sannsynlighet klarer å kontrollere brannen. Brann i prosessområder o Det skal ikke kunne oppstå brann i brennbare materialer på offshoreinstallasjoner uten bidrag fra brann i hydrokarboner. o Brennbare materialer skal ikke forverre forholdene vesentlig ved en brann i hydrokarboner. Bruk av brennbar plastisolasjon i kjøle- og fryserom er ikke omhandlet i denne rapporten. Slik bruk av brennbar isolasjon kan imidlertid innebære store konsekvenser ved brann. Kjøle- og fryseromselementer bestående av sandwichpaneler med brennbar isolasjon er derfor noe som bør vurderes spesielt.
14 2 Regelverk for branntekniske egenskaper til materialer offshore 2.1 Innledning Dette kapittelet viser regelverket for petroleumsvirksomheten innenfor Oljedirektoratets (OD) og Petroleumstilsynets (Ptil) myndighetsområde. Regelverket består av en ressursforvaltningsdel og en helse-, miljø- og sikkerhetsdel (HMS-delen). Det er HMS-regelverket som er aktuelt når det gjelder branntekniske krav til materialer. Statens forurensningstilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Ptil samarbeider om en helhetlig regulering av helse, miljø og sikkerhet for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. HMSforskriftene er fastsatt i medhold av petroleumsloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, produktkontrolloven, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, smittevernloven og loven om helsemessig og sosial beredskap. I denne sammenhengen er det Forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (Innretningsforskriften) /2/ med veiledning /3/ som er aktuelle, sammen med aktuelle NORSOK-standarder som omfatter materialvalg. 2.2 Innretningsforskriften Innretningsforskriften er en funksjonsbasert forskrift som beskriver overordnede krav for blant annet materialvalg for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Materialers branntekniske egenskaper er kun beskrevet i innretningsforskriftens paragraf 11. Her kreves det at materialer som skal brukes i eller på innretninger, skal velges med hensyn til...d) branntekniske egenskaper. 2.3 Veiledning til innretningsforskriften Innretningsforskriften krever at materialer som skal brukes i eller på innretninger, skal velges med hensyn til blant annet branntekniske egenskaper, uten å presisere hvilke kriterier som skal stilles. Veiledningen til innretningsforskriften utdyper punktet om materialers branntekniske egenskaper slik: Ved valg av materialer med hensyn til branntekniske egenskaper som nevnt i bokstav d, bør det velges ubrennbare materialer. Der det likevel nyttes brennbare materialer, bør disse materialene ha begrenset flammespredningsevne, svak røykutvikling, svak varmeavgivelse og lav giftighet. I boligkvarter bør elektroinstallasjoner utføres i halogenfritt materiale. Materialenes egenskaper med hensyn til flammespredning og røykutvikling bør vurderes når det nyttes tekstiler eller overflatebehandling med maling eller andre belegg. For å bestemme de branntekniske egenskapene til materialer bør følgende standarder brukes: a) ISO 1182 for ubrennbarhet, b) ISO 1716 for begrenset brennbarhet,
15 c) ISO 5657 for antennelighet, d) ISO 5660-1 for varmeavgivelse, e) ISO 5660-2 for røykutvikling 1, f) IMO Resolution A.653 (16) for flammespredning, g) ISO 9705 for prøving av overflateprodukter, h) NT Fire 036 for prøving av rørisolasjon, i) IMO Resolution A.471 (XII) for tekstiler j) IEC 60331 for kabel som skal være funksjonsdyktig under en brann, k) IEC 60332 for selvslukkende kabel i eksplosjonsfarlige områder. Veiledningen til innretningsforskriften utdyper altså funksjonskravet til materialer ved å beskrive hvilke testmetoder som bør benyttes for å dokumentere branntekniske egenskaper. Det er viktig å merke seg at testmetodene i følge veiledningen bør benyttes. Det er med andre ord ikke et endelig krav, men metodene anses som særlig egnet uten at bruk av andre metoder dermed utelukkes. Veiledningen sier imidlertid ingenting om hvilke kriterier som skal gjelde ved bruk av de ulike testmetodene. Kun et fåtall av metodene over har entydige krav for å vurdere om resultatene er gode nok eller ikke, slik som for eksempel IMO Resolution A.471 (XII) for tekstiler. For mange av testmetodene er det utviklet et eller flere parallelle klassifiseringssystemer med flere mulige klasser, slik som ved prøving i henhold til ISO 9705. Noen metoder har ulike kriterier for ulike bruksområder, slik som IMO Res. A.653(16), der kriteriene avhenger om materialet skal brukes som gulvbelegg eller som overflater på vegger og tak. Noen av metodene benyttes vanligvis til vurdering av branntekniske egenskaper, og ikke til klassifisering, slik som ISO 5660. Der det finnes kriterier til prøvingsresultater, gjelder disse vanligvis for andre bruksområder enn offshore, for eksempel om bord på skip eller i bygninger. Dette betyr at det vil kreve en vurdering fra prosjekt til prosjekt hvorvidt et materiale skal kunne anses som tilfredsstillende for bruk offshore. 2.4 Aktuelle NORSOK standarder I henhold til NORSOK-direktiv A-001N /5/ ble NORSOK-standardene utviklet av den norske petroleumsindustrien for å ivareta tilfredsstillende sikkerhet, verdiskapning og kostnadseffektivitet for utbygging og drift i petroleumsindustrien. Det er meningen at NORSOKstandardene så langt som mulig skal erstatte selskapsspesifikasjoner og tjene som referanser i myndighetenes regelverk. NORSOK-standardene er normalt basert på anerkjente internasjonale standarder, med tillegg av bestemmelser som anses nødvendige for å oppfylle omforente krav i den norske petroleumsindustrien. Der det er relevant, vil NORSOK-standardene brukes som den norske industriens innspill i det internasjonale standardiseringsarbeidet. De berørte NORSOKstandardene vil bli trukket tilbake når det utgis dekkende internasjonale standarder. Generelle krav til aktiv og passiv brannbeskyttelse er beskrevet i NORSOK standard S-001N /6/. I kapittel 10 Krav til eksplosjons- og brannbeskyttelse angis det overordnede brannkravet som Aktiv og passiv brannbeskyttelse skal arrangeres på en slik måte at brannspredning til andre områder innen et bestemt tidsrom forhindres... Rømningsveier og evakueringsstasjoner skal være tilstrekkelig skjermet for å sikre rømning fra alle områder samt evakuering fra innretningen. 1 I veiledningsteksten står det ISO 5660-1 for røykutvikling, den korrekte angivelsen skal være ISO 5660-2.
16 Kapittel 10.4 Branntekniske krav til materialer spesifiserer materialegenskaper og hvordan disse skal dokumenteres: Materialer på innretningen skal normalt være ubrennbare. Dersom det vurderes som forsvarlig ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt å bruke andre materialer, som ikke oppfyller kravet til ubrennbarhet, skal slike materialer ha begrenset flammespredningsevne, utvikle lite røyk samt frigjøre lite varme. Det skal foretas en vurdering av giftigheten av gassene som avgis ved brann. Beslutningsgrunnlaget for valg av materialer skal kunne dokumenteres. Materialer som brukes i boligkvarter, bør i størst mulig grad være ubrennbare. Dersom overflatene behandles med maling eller annet belegg, skal det tas hensyn til produktets flammespredningsevne. Det skal også foretas en tilsvarende vurdering av tekstiler. Overflatebelegg på gulv, vegger og tak skal bestå brannprøvingskravene i IMO Resolution A. 653 (flammespredning). I tillegg skal materialene oppfylle kravene i ISO 5660 2 (røyk- og tennegenskaper). NORSOK-standard S-001N Vedlegg I (normativt) gir nærmere opplysninger om utforming og beskyttelse av boligkvarter. Dette omfatter imidlertid kun krav til brannmotstand, og er derfor ikke ytterligere beskrevet i denne rapporten. 2 ISO 5660 angir imidlertid ikke krav til prøvingsresultatene dette er nærmere beskrevet senere i rapporten.
17 3 Kritiske faktorer i et brannforløp 3.1 Ulike faser i et brannforløp Hvordan en brann vil utvikle seg, er avhengig av en rekke faktorer, som for eksempel mengde og type materialer, geometri og ventilasjon. De typiske fasene i et brannforløp i et rom er vist i Figur 3-1 under. Temperatur Fullt utviklet brann Avkjøling Brannutvikling Antennelse Overtenning Tid Figur 3-1 De ulike fasene i et typisk brannforløp i et rom. De to stiplete kurvene viser brannforløp som ikke utvikler seg til overtenning. Ved vurdering av materialers branntekniske egenskaper legges det først og fremst vekt på tiden frem til overtenning i et rom det vil si antennelses- og brannutviklingsfasen. Denne delen av brannforløpet er kontrollert av brenselet, noe som innebærer at det først og fremst er type og mengde materialer, plassering og form som avgjør hvordan brannen vil utvikle seg. Antennelsesfasen er tiden frem til brannen kan fortsette uten medvirkning fra en ytre varmekilde. I de fleste tilfeller blir materialer antent på grunn av eksponering for en ekstern tennkilde, for eksempel en elektrisk gnist eller åpen flamme. I denne fasen vil egenskapene i overflaten av materialene ha stor betydning. Brannutviklingsfasen. Etter antennelsen vil brannutviklingen i første omgang avhenge av materialenes egenskaper, med liten eller ingen innvirkning fra rommets geometri. Dersom temperaturen er høy nok, og det er tilstrekkelig oksygen og brennbart materiale til stede, vil brannen utvikle seg videre. Temperaturen i rommet stiger. Temperaturstigningen skyldes varmeoverføring ved stråling og konveksjon på grunn av brannen, og stråling fra røyksjikt og omhyllende flater. Overtenning og fullt utviklet brann. Brannen vil være brenselsstyrt så lenge brannen er liten i forhold til tilgangen på luft. Overtenning er en rask overgang fra en flammebrann i et rom til en fullt utviklet rombrann der alle brennbare overflater deltar i forbrenningen. Ved overtenning
18 antennes de oppsamlete uforbrente branngassene, og fenomenet kjennetegnes blant annet ved at flammene sprer seg ut gjennom åpninger i rommet. Tiden fra antennelse og frem til overtenning vil i et typisk godt ventilert oppholdsrom i en bolig med standard møblering ofte være mindre enn 5 minutter. De branntekniske egenskapene til overflater på vegger, tak og gulv har stor innvirkning på tiden fra antennelse til overtenning. Materialvalg vil ha betydning for hvor raskt et materiale antennes, og for varmeavgivelsen og røykutviklingen når materialet brenner. Ved å velge overflater med gode branntekniske egenskaper kan overtenning også forhindres. Avkjølingsfasen. Hvis brannen ikke blir slokket, vil den etter hvert dø ut av seg selv, enten på grunn av mangel på oksygen, eller på grunn av tilgang på brensel. Materialegenskaper som vil være kritiske for utvikling og spredning av brann og røyk er først og fremst varmeavgivelse røykproduksjon produksjon av giftige gasser flammespredning produksjon av brennende dråper og biter 3.2 Kritiske faktorer for mennesker I en brannsituasjon vil mennesker kunne påvirkes av varme fra brannen, giftige gasser i brannrøyken, og nedsatt sikt på grunn av tett røyk. Det finnes flere branntekniske prøvingsmetoder for materialer som måler størrelser (varmeavgivelse, røykproduksjon, konsentrasjon av giftige gasser) som er relatert til en eller flere av disse faktorene. 3.2.1 Varmepåvirkning Varmepåvirkningen på mennesker kan skyldes direkte kontakt med varme røykgasser eller eksponering for varmestråling fra flammer og varme røykgasser. Ved direkte kontakt med varme røykgasser kan man bli utsatt for en kombinasjon av konvektiv- og varmestrålebelastning. Høye temperaturer i omgivelsene gjør det vanskelig å puste. Innånding av luft med høy temperatur kan føre til smerter og brannskader i øvre luftveier. En varmestråleintensitet på ca 20 kw/m 2 på bar hud vil resultere i smerter og brannsår etter få sekunder. 3.2.2 Giftige røykgasser Giftige røykgasser deles vanligvis inn i narkotiske og irriterende gasser. Narkotiske gasser vil forårsake nedsatt bevissthet og etter hvert død på grunn av kvelning, mens irriterende gasser kan gjøre ofrene ute av stand til å rømme, hovedsakelig på grunn av at de irriterer øyne og de øvre luftveiene.
19 De narkotiske gassene som har mest betydning i brannrøyk er o karbonmonoksid (CO) o karbondioksid (CO 2 ) o hydrogencyanid (HCN) I tillegg vil lav oksygenkonsentrasjon (O 2 ) i luften virke narkotisk. CO er vanligvis den største trusselen for mennesker, selv om CO ikke er den giftigste av branngassene. Som regel er COkonsentrasjonen i en brann relativt høy sammenlignet med de andre giftige gassene. Karbondioksid er ikke spesielt giftig ved de CO 2 -konsentrasjoner som vanligvis finnes i brannrøyk, men selv moderate CO 2 -konsentrasjoner vil stimulere pustefrekvensen. Dette vil bidra til et økt opptak av andre giftige branngasser. De vanligste irriterende røykgassene er o hydrogenklorid (HCl) o nitrogenoksider (NO x ) o ammoniakk (NH 3 ) o svoveldioksid (SO 2 ) o hydrogenfluorid (HF) o hydrogenbromid (HBr) o akrolein Giftvirkningen av gassene er doseavhengig, der dosen er definert som gasskonsentrasjon multiplisert med eksponeringstid. Noen gasser, slik som CO, følger i hovedsak Habers lov, som sier at produktet av tid og konsentrasjon er lik en konstant dose som gir en bestemt effekt (for eksempel besvimelse eller død). Habers lov sier altså at effekten er uavhengig av om eksponeringen foregår over lang tid ved lav konsentrasjon, eller over kort tid ved høy konsentrasjon. Andre gasser, slik som HCN, følger derimot ikke denne regelen når konsentrasjonen overstiger en viss grense. Kort eksponering for høyere konsentrasjoner av HCN vil ha svært rask effekt. 3.2.3 Nedsatt sikt Nedsatt sikt i røyken vil kunne hindre effektiv rømning fra brannen. Dette kan medføre at mennesker blir utsatt for store konsentrasjoner av varm og giftig røyk. Nedsatt sikt i røyk er den effekten som ofte først blir kritisk ved brann i bygninger, og derfor settes det for mange bruksområder krav til at røykproduksjonen fra materialer skal være lav. Sikten i området bør være på 4-10 m hvis mennesker skal kunne rømme uten store problemer. Nødvendig sikt vil være avhengig av hvor kjent personene er i bygget.
20 3.3 Brann i boligkvarter Ved brann i boligkvarter vil løs innredning kunne ha stor innvirkning på brannforløpet. Særlig utgjør madrasser og stoppete møbler som stoler og sofaer en stor brannrisiko, fordi de finnes i relativt store mengder og ofte antenner relativt raskt avgir mye varme brenner raskt avgir svært mye tett og giftig røyk Prøving gjennomført ved har vist at stoppete møbler og madrasser kan ha en varmeavgivelse over 1 MW. En slik varmeavgivelse kan oppstå 2-3 minutter etter antennelse, og vil i seg selv være tilstrekkelig til å forårsake overtenning i en lugar. Valg av overflater og innredning med gode branntekniske egenskaper er eksempler på passive tiltak for å bedre brannsikkerheten i et rom. Av aktive tiltak vil alarmanlegg og automatiske, vannbaserte slokkesystem være de mest aktuelle i boligkvarter. Alarmanlegg vil først og fremst ha direkte innvirkning på rømningstiden. Automatiske, vannbaserte slokkesystem i lugarer og fellesrom vil imidlertid ha en mer direkte påvirkning av selve brannforløpet. Et sprinklersystem som fungerer som forutsatt, vil etter all sannsynlighet kontrollere brannen i rommet der brannen starter, og derved forhindre videre spredning. I de siste årene har også anvendelsesområdene for vanntåke blitt flere. har arbeidet mye med bruk av vanntåke i turbinrom offshore og maskinrom om bord på skip. Flere leverandører av vanntåkesystem har gjennomført prøving for disse bruksområdene. Det pågår også arbeid der man undersøker hvor effektivt vanntåkesystemer fungerer i bygninger på land.
21 4 Brannteknisk dokumentasjon Brannteknisk dokumentasjon kan utarbeides på flere måter. Resultater fra brannteknisk prøving i henhold til en standardisert metode er et utgangspunkt som ofte blir brukt. Dokumentasjonen kan være i form av en rapport der metode og resultater beskrives, eller den kan være utformet som en vurdering på grunnlag av prøvingsresultatene. Slike vurderinger kan gjøres i forhold til et anerkjent klassifiseringssystem, eller vurderingen kan gå på produktets anvendelighet i et gitt bruksområde. Det er uansett viktig at den branntekniske dokumentasjonen for et produkt står i forhold til bruksområdet og relevante brannscenarier. Om et produkt tilfredsstiller kravene til antennelighet når det utsettes for en fyrstikkflamme, er det ikke sikkert at det vil motstå en større tennkilde. Ulike produkter prøves på ulike måter, og det stilles ulike krav til prøvingsresultatene. Det anvendes for eksempel ofte andre metoder for å prøve overflater på vegger og tak enn de som anvendes for prøving av gulvbelegg. Noen ganger er metoden den samme, mens kriteriene er ulike. Dette skyldes at ulik anvendelse av produkter kan medføre ulike nivå av brannrisiko. De branntekniske egenskapene til overflater på vegger og tak vil for eksempel være mer kritiske enn egenskapene til gulvbelegget, både på grunn av montering og plassering i rommet. Som en hovedregel gjelder at prøvestykker i branntester skal være så like det endelige produktet som mulig. Dette innebærer at et overflatemateriale skal testes på den aktuelle typen underlag, fordi underlaget ofte har stor betydning for testresultatene. Det samme kan gjelde for skjøtemetoder, monteringsdetaljer og lignende. En prøvingsrapport er som regel kun gyldig for produktet slik det er testet. Er for eksempel en type maling testet på ubrennbart underlag, så er testresultatene kun gyldige for denne anvendelsen, og sier ikke noe om hvordan malingen oppfører seg på et brennbart underlag. Noen metoder er svært spesifikke i for produktet som skal prøves, for eksempel de som anvendes ved prøving av madrasser eller prøving av gardiner. Andre metoder er mer produktuavhengige, slik som metoder for ubrennbarhet og brennverdi. Noe som kompliserer den branntekniske verdenen, er at det finnes flere ulike prøvingsmetoder for samme produkttype. Tradisjonelt har hver nasjon hatt sitt eget system for prøving og klassifisering av bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning. Det kan være store ulikheter mellom disse ulike metodene og klassifiseringssystemene. Det er ofte ikke mulig å sammenligne resultater fra en metode med resultater fra en annen. Branntekniske prøvingsresultater er sterkt knyttet til den metoden som er brukt, og til de forholdene prøvingen ble gjort ved. Det er generelt sett heller ikke mulig å oversette en klassebetegnelse i et system til en betegnelse i et annet system. Innenfor EU har det de senere årene blitt utarbeidet et felles europeisk system av metoder og klassebetegnelser, og dette systemet ble innført i hele EØS-området i 2002. Prøvingsrapporter fra de gamle nasjonale metodene vil imidlertid være i omløp i mange år fremover. Det er også verdt å merke seg at enkelte materialer ikke egner seg til prøving i eksisterende metoder. Dette kan for eksempel skyldes materialets fysiske utforming, eller at det smelter eller sveller ved temperaturpåvirkning. En annen faktor kan være at materialet skal anvendes i et atypisk bruksområde. I slike tilfeller kan det være nyttig med alternative dokumentasjonsmåter som for eksempel beregninger og analyser, gjerne basert på prøvingsresultater. Et eksempel på
22 dette er beregning av egenskaper i stor skala basert på prøvingsresultater i liten skala /7,8,9,10,11/. 5 Prøvingsmetoder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper 5.1 Hvilke egenskaper skal dokumenteres? Som beskrevet tidligere i rapporten lister veiledningen til innretningsforskriften opp en rekke testmetoder som kan brukes for å bestemme branntekniske egenskaper til et materiale. I dette kapittelet beskrives disse og andre testmetoder som mener er egnet til dokumentasjon av materialers branntekniske egenskaper for bruk offshore. De branntekniske egenskapene som er viktigst ved valg av materialer er o antennelighet o varmeavgivelse o røykproduksjon o produksjon av giftige gasser o flammespredning o brennende dråper Eventuelle krav til røykproduksjon må stilles ut fra produktets bruksområde. Hvis produktet anvendes slik at røyken vil slippes ut i det fri og ikke utgjøre noen fare for mennesker, er evnen til å produsere røyk mindre relevant enn i tilfeller der mennesker kan bli eksponert for røyken. Dokumentasjon av liten røykproduksjon vil være viktigere for bruksområder i boligkvarter eller innelukkete områder, enn for områder utendørs. 5.2 Hvilke prøvingsmetoder kan brukes? Ved vurdering av hvilke prøvingsmetoder som er relevante og dekkende for bestemmelse av de branntekniske egenskapene, har vi lagt følgende krav til grunn: Metodene bør helst dokumentere mer enn én egenskap. Eksponeringen prøvestykket utsettes for må være i størrelsesorden det samme som materialet vil kunne bli utsatt for i et reelt brannscenario. Resultatene fra prøvingen må kunne sammenholdes med et sett kriterier for klassifisering. Metodene bør foreligge som standardiserte, anerkjente metoder. Resultatene fra prøvingen bør kunne anvendes i branntekniske beregninger og analyser. Det kan være vanskelig å finne frem til metoder som tilfredsstiller alle disse kravene. Prøvingsmetodene som beskrives nedenfor er etter sin mening de eksisterende metodene som er best egnet for formålet i dette prosjektet nemlig å fremskaffe dokumentasjon for å kunne vurdere brennbare materialer for bruk offshore. Kapittelet er delt inn etter bruksområder, og noen metoder vil derfor bli listet opp flere steder. Hvordan disse metodene brukes i ulike klassifiseringssystem er beskrevet senere i rapporten. Avslutningsvis er det gitt en alfabetisk liste over de aktuelle metodene. Listen er ment som en
23 oppslagstabell, og inneholder kun begrenset informasjon om de ulike metodene. I listen inngår også de ulike betegnelsene for samme metode. En mer detaljert beskrivelse av testmetodene er gitt i Vedlegg I. 5.3 Litt om betegnelser på standarder Når et nasjonalt standardiseringsorgan (for eksempel Standard Norge) publiserer den nasjonale versjonen av en EN-standard, blir standarden gitt en betegnelse som viser at dette er en nasjonal publikasjon. I Norge blir betegnelsen da NS-EN, i Sverige SS-EN, i Danmark DS-EN og så videre. Tilsvarende vil en standard fra ISO når den utgis av CEN gis betegnelsen EN ISO. Når denne standarden igjen utgis av nasjonale standardiseringsorganer, får den en nasjonal betegnelse før EN ISO. I Norge blir dette NS-EN ISO, i Sverige SS-EN ISO, i Danmark DS-EN ISO og så videre. Standardene fra CEN er i tabellene under angitt med betegnelsen NS-EN, mens standarder fra ISO kan være angitt som NS-EN ISO. De ulike nasjonale standardene vil være identiske så lenge de har samme opprinnelse, det vil si samme utgave av en ISO- eller CEN-standard. Som et eksempel vil en test i henhold til NS-EN ISO 1182 være likeverdig med tester i henhold til både SS-EN ISO 1182, EN ISO 1182 og ISO 1182. 5.4 Klassifisering av bygningsmaterialer For bygningsmaterialer har hvert enkelt land tradisjonelt hatt sine branntekniske prøvingsmetoder og sitt klassifiseringssystem noe som medførte store kostnader for produsenter som ønsket å eksportere til utlandet. Fra 1990-tallet og frem til nå har det pågått en harmoniseringsprosess under det europeiske byggevaredirektivet, der man har kommet frem til testmetoder som skal gjelde i alle EU- og EØS- land. For bygningsprodukter innenfor EU- og EØS-området gjelder klassifiseringsstandarden NS-EN 13501-1:2007: Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning /12/. Frem til 1. utgave av denne standarden ble publisert i 2002, og i en enda ikke tidsbegrenset overgangsperiode gjelder klassifiseringsstandarden NS 3919. Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater /13/. Disse klassifiseringsstandardene dekker ikke all materialbruk i byggverk. Kravene til produkter som stoppete møbler, madrasser, isolasjon og overflater i tunneler er angitt andre steder. Noen kriterier er angitt i selve prøvingsmetodene (som for stoppete møbler og madrasser), mens andre kriterier er angitt i egne publikasjoner (som for tunnelisolasjon).
24 I de nordiske landene har man opp gjennom årene i hovedsak benyttet de samme metodene for brannteknisk prøving av bygningsmaterialer, også før det felleseuropeiske systemet ble innført i 2002. Kriteriene til klassifisering har også vært like, men det har blitt benyttet ulike betegnelser på klassene. Som et eksempel, vil den svenske Ytskikt klass I tilsvare den norske In1 og den danske klasse A. For materialer til bruk på skip anvendes IMOs (International Maritime Organization) bestemmelser gitt i FTP Code. International Code for Application of Fire Test Procedures /14/. IMO FTP Code beskriver hvilke prøvingsmetoder som skal brukes for ulike materialer til ulike bruksområder på skip, og hvilke kriterier som skal stilles til prøvingsresultatene for alle de ulike metodene. IMO FTP Code er nå under omfattende revisjon (per april 2008), og forventes utgitt i ny utgave i nær fremtid. 5.5 Retningslinjer for valg av prøvingsmetoder med tilhørende kriterier Det er svært vanskelig å sette generelle grenseverdier for akseptabel varmeavgivelse fra et materiale i antall kilowatt. Tilsvarende er det nærmest umulig å sette slike grenser for røykproduksjon og produksjon av giftige gasser. Det som defineres som kritisk bidrag i ett tilfelle kan være harmløst i et annet. Dette avhenger blant annet av hvor stort rommet er, om området eller nærliggende områder er bemannet, hvorvidt rommet er sprinklet, hvordan rømningsveier er plassert i forhold til branncellen og så videre. Vi vil likevel forsøke å gi anbefalinger for hvordan egenskaper til brennbare materialer offshore bør dokumenteres. mener at dokumentasjon av materialer ved bruk av testmetoder som ikke er beskrevet i denne rapporten, ikke uten videre skal aksepteres. Unntaket vil være testmetoder som klart representerer en kraftigere branneksponering i forhold til anbefalingene nedenfor. Retningslinjene for valg av prøvingsmetoder med tilhørende kriterier er delt inn etter bruksområde. Anbefalingene beskriver hvilke klasser materialer må tilfredsstille for å kunne anses som brannteknisk gode nok offshore. Parenteser bak anbefalt klassifisering beskriver i tillegg aktuell klassifiseringsstandard. Dersom kriteriene er gitt i teststandarden, er denne vist i parentes. Der kravene knyttes til spesifikke tennkilder, refereres det til kapittelet i rapporten som beskriver aktuell klassifisering.
25 5.6 Dokumentasjon av giftige røykgasser Både veiledning til Innretningsforskriften og NORSOK standard S001N angir at giftigheten til brannrøyken fra materialer skal vurderes og dokumenteres. De fleste mennesker som omkommer i brann dør på grunn av røykforgiftning, og derfor er giftigheten i røyk en svært viktig brannteknisk egenskap. Et stort problem er at giftigheten til brannrøyken vil avhenge av mange forskjellige faktorer som blant annet: Materialets kjemiske sammensetning Plassering og mengde av materialet Kombinasjon av flere ulike materialer Geometriske forhold Ventilasjonsforhold Type brann (ulmebrann, glødebrann, flammebrann) Tidspunkt i brannforløpet Intensitet av branneksponeringen av materialet Det finnes i dag få metoder der giftighet måles på en enkel måte, en av disse er IMO FTPC Part 2. I denne metoden eksponeres materialet for ulike prøvingsforhold i et kammer. Den optiske tettheten av røyken i kammeret måles, og det tas ut gassprøver til analyse. I forslag til revidert utgave av FTPC blir det krevet at gassanalysen skal utføres med en såkalt FTIR-analysator (FourierTransform InfraRød analysator). I praksis stiller mange sertifiseringsselskaper allerede nå krav om FTIR-målinger av giftighet. Nytteverdien av resultater fra enkle metoder av denne typen kan diskuteres, men de kan fungere som en screening-metode for å luke ut materialer som har potensial for å avgi uakseptabelt store mengder av utvalgte giftige gasser i en brann. En mer fullstendig dokumentasjon av røykens giftighet vil innebære en risikoanalyse av det aktuelle bygget eller brannområdet, og må ta hensyn til faktorene som er nevnt i listen over. I tillegg må det utføres en beregning av ulike sannsynlige brannforløp, inkludert spredning av røyk og eksponering av mennesker og hvordan disse påvirkes fysisk og psykisk. Dette vil imidlertid være en svært omfattende jobb, og vil ikke være en aktuell metode for å dokumentere de enkelte materialenes giftighet. Giftigheten til røyken er likevel en svært viktig faktor når det gjelder personrisiko ved brann. På grunn av kompleksiteten knyttet til fenomenene røykproduksjon og røykspredning, er det vanskelig å gi en endelig og entydig vurdering av hvor giftig røyken fra de enkelte materialene vil være i en brannsituasjon. Det kan imidlertid være mulig å vurdere giftigheten ut fra resultater fra enklere gassanalyser og holde dette opp mot bruksområde, materialmengde og mulige brannscenarier.
26 6 Prøvingsmetoder for ubrennbare og begrenset brennbare materialer Både veiledningen til innretningsforskriften og NORSOK-standard S-001N angir at materialer i størst mulig grad bør være ubrennbare. Prøvingsmetoden for dokumentasjon av ubrennbarhet, ISO 1182 /15/, anvendes i svært mange land, og samme metode benyttes både for bygninger, skip og offshore. For skip og offshore skilles det mellom ubrennbare og brennbare materialer. Dette er imidlertid relative begreper knyttet til metoden ISO 1182. For bygningsmaterialer til landbasert bruk hadde man tidligere også krav til materialer med begrenset brennbarhet. Dokumentasjon av begrenset brennbarhet innebærer først og fremst bestemmelse av et materiales brennverdi det vil si hvor mye energi som avgis ved fullstendig forbrenning, med benevning i MJ/kg, eventuelt MJ/m 2. Testmetodene for dokumentasjon av ubrennbarhet og begrenset brennbarhet er beskrevet i henholdsvis ISO 1182 og ISO 1716 /16/. Ingen av disse standardene inneholder kriterier til prøvingsresultatene eller anbefalinger om hvordan resultatene skal vurderes. IMO FTPC Part 1 Non-combustibility test /14/ beskriver prøving i henhold til ISO 1182, og angir hvilke krav til resultatene som må oppfylles for at et materiale skal kunne aksepteres som ubrennbart i henhold til IMO. I den europeiske klassifiseringsstandarden EN 13501-1 /12/ er prøving i henhold til EN-ISO 1182 grunnlaget for klassifisering i de såkalte euroklassene A1 og A2. Kriteriene til klasse A1 tilsvarer kriteriene i IMO FTPC Part 1, mens kriteriene til klasse A2 er noe lavere, og tilsvarer den tidligere klassifiseringen ubrennbart materiale for bygningsmaterialer til landbasert bruk i henhold til norsk standard NS 3919 /13/. Euroklassene A1 og A2 er i tillegg basert på prøving i henhold til ISO 1716. Kravet til klasse A1 er strengere enn til klasse A2. Standarden ISO 5660 konkalorimeteret /17/ kan også brukes til å dokumentere brennbarheten til ulike produkter. Det er utviklet metoder med kriterier for å vurdere prøvingsresultater fra konkalorimeteret med hensyn til brennbarhet /18,19/.
27 7 Materialer til varme- og lydisolasjon 7.1 Prøvingsmetoder og kriterier for varme- og lydisolasjonsmaterialer Varme- og lydisolasjonsmaterialer offshore skal være ubrennbare. Dette kan prøves og dokumenteres som angitt i avsnitt 6. 7.2 Retningslinjer for valg av materialer til varme- og lydisolasjon Varme- og lydisolasjonsmaterialer skal være ubrennbare som beskrevet i ISO 1182, eller tilfredsstille euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1).
28 8 Materialer til passiv brannbeskyttelse av struktur og utstyr 8.1 Prøvingsmetoder og kriterier for materialer til passiv brannbeskyttelse av struktur og utstyr Varme- og lydisolasjonsmaterialer offshore skal være ubrennbare. Dette kan prøves og dokumenteres som angitt i avsnitt 6. Dersom det av tekniske og praktiske årsaker velges brennbare materialer, skal ha begrenset flammespredningsevne, svak røykutvikling, svak varmeavgivelse og lav giftighet. Dette kan dokumenteres på samme måte som for overflatematerialer for vegger og tak, se avsnitt 9. Dersom den passive brannbeskyttelsen kun skal anvendes på horisontale flater på gulvnivå, kan det vurderes om kriteriene for gulv- og dekksbelegg er tilstrekkelige, se avsnitt 12. Dette kan også være aktuelt dersom arealet av den passive brannbeskyttelsen er lite, eller plasseringen tilsier at brannrisikoen er moderat. 8.2 Retningslinjer for valg av materialer til passiv brannbeskyttelse av struktur og utstyr Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182, eller som tilfredsstiller euroklasse A1 eller A2-s1,d0 (NS 3919, IMO FTP Code og EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller krav til overflatematerialer på vegg og tak i henhold til IMO FTPC Part 5 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller euroklasse B-s1,d0 (EN 13501-1) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC.90(71) Brennbare materialer som tilfredsstiller In1 (NS 3919) Dersom plassering, mengde og geometri av den passive brannbeskyttelsen tilsier at brannrisikoen er moderat, kan man vurdere brennbare materialer som tilfredsstiller krav til gulv- og dekksbelegg i henhold til IMO FTPC Part 5 og Part 2 (IMO FTP Code) Dersom overflatematerialet skal brukes utvendig i områder der røykeksponering av personer ikke vil representere en risiko, kan det stilles lavere krav til røykproduksjonen. Dette må vurderes i det enkelte tilfellet.