SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Anne Steen Hansen (SINTEF NBL) Per Jostein Hovde (NTNU) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning Oversettelse av nasjonale klasser til Euroklasser. Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Anne Steen Hansen (SINTEF NBL) Per Jostein Hovde (NTNU) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A00827 Åpen Wiran R. Bjørkmann GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 22N sider (1 bilag) ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport prosjekt 22N184 versjon doc Anne Steen Hansen Per Jostein Hovde ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen, direktør Rapporten gir en beskrivelse av bakgrunnen for det nye felles europeiske systemet for klassifisering av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. De ulike prøvingsmetodene som inngår i systemet blir beskrevet. Euroklassene blir også gjennomgått, og det blir gjort en vurdering av hvilke betegnelser som tilsvarer dagens nasjonale klasser Ut fra denne bakgrunnen er veiledningen (REN) til teknisk forskrift til plan-og bygningsloven 1997 gjennomgått med hensyn på å oversette dagens krav og klassebetegnelser for materialers egenskaper ved brannpåvirkning til de nye Euroklasse-betegnelsene. Forslaget til oversettelse er gitt i Vedlegg A. NB! Vedlegg A er et dokument som er ment til internt bruk for Statens bygningstekniske etat i det videre arbeidet med å innføre Euroklassene i det norske regelverket. Vedlegg A er derfor ikke lagt ut i denne versjonen av rapporten. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Forskrifter Regulations EGENVALGTE Brannklassifisering Fire classification Euroklasser Euroclasses

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 4 Definisjoner, symboler og akronymer Innledning Status for de harmoniserte standardene per Metoder for brannteknisk prøving innenfor Euroklasse-systemet pren Kondisjonering og valg av underlagsmateriale...13 pren ISO 1182 Metode for prøving av ubrennbarhet pren ISO 1716 Metode for prøving av kalorimetrisk verdi ISO 9705 Metode for prøving av overflatematerialer i storskala brannrom pren (SBI) Metode for prøving av overflatematerialer pren ISO Metode for prøving av antennelighet pren ISO Metode for prøving av gulvbelegg pren Metode for prøving av kledning Nasjonale klasser og Euroklasser Gjeldende nasjonale klasser Bakgrunnen for valget av Euroklassene pren Brannteknisk klassifisering av materialer Beskrivelse av Euroklassene for bygningsmaterialer unntatt gulvbelegg Klassifisering av brennende dråper og røykproduksjon Euroklasse A Euroklasse A Euroklasse B Euroklasse C Euroklasse D Euroklasse E Euroklasse F Beskrivelse av Euroklassene for gulvbelegg Klassifisering av røykproduksjon Euroklasse A1 fl Euroklasse A2 fl Euroklasse B fl Euroklasse C fl Euroklasse D fl Euroklasse E fl Euroklasse F fl pren Brannteknisk klassifisering av kledninger Kledning klasse K Oversikt over mulige kombinasjoner av Euroklasser og tilleggsklasser Oversettelse fra gjeldende norske branntekniske klasser til Euroklasser Bygningsmaterialer unntatt gulvbelegg...48

3 Klassifisering av brennende dråper Klassifisering av røykproduksjon Ubrennbart materiale Begrenset brennbart materiale Overflate In1 og Ut Overflate In2 og Ut Kledning K1-A, K1 og K Takbelegg Ta Gulvbelegg G Oversettelse av klasser i de nordiske landene ENDRINGER I TEK ENDRINGER I REN Referanser Vedlegg A: Oversettelse av REN. Forslag til oversettelse av dagens krav til materialers egenskaper ved brannpåvirkning til de nye Euroklasse-betegnelsene. NB! Vedlegg A er et dokument som er ment til internt bruk for Statens bygningstekniske etat i det videre arbeidet med å innføre Euroklassene i det norske regelverket. Vedlegg A er derfor ikke lagt ut i denne versjonen av rapporten.

4 4 Sammendrag og konklusjoner Euroklasser er betegnelsen på de ulike klassene i det nye europeiske systemet for klassifisering av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Anvendelse og betegnelse av de enkelte Euroklassene og tilleggsklassene blir som følger: Bygningsprodukter unntatt gulvbelegg: A1, A2, B, C, D, E og F med tilleggsklassene d0, d1 og d2 for brennende dråper, og tilleggsklassene s1, s2 og s3 for røykproduksjon. Gulvbelegg: A1 fl, A2 fl, B fl, C fl, D fl, E fl og F fl med tilleggsklassene s1 og s2 for røykproduksjon. Kledning: K, som angir evnen til å beskytte bakenforliggende materiale mot antennelse Prøvingsstandardene som gir grunnlaget for klassifiseringen er : G G G G G G G G pren Reaction to fire tests for building products Conditioning procedures and general rules for selection of substrates. pren ISO 1182 Reaction to fire tests for building products Non-combustibility test pren ISO 1716 Reaction to fire tests for building products Determination of the gross calorific value pren (SBI) Reaction to fire tests for building products Building products excluding floorings Thermal attack by a single burning item. pren ISO Reaction to fire tests for building products Part 2: Ignitability when subjected to direct impingement of flame. pren ISO Reaction to fire tests for flooring Part 1: Determination of the burning behaviour using a radiant heat source. pren 1187 Test method for external fire exposure to roofs pren Coverings Determination of fire protection ability Klassifiseringsstandarden for materialer har betegnelsen

5 5 G pren Fire classification of construction products and building elements- Part 1: Classification using test data from reaction to fire tests. Klassifisering av kledninger er gitt i klassifiseringsstandarden for konstruksjoner: G pren Fire classification of construction products and building elements- Part 2: Classification using data from fire resistance tests. Gjeldende klassifiseringssystem i henhold til norsk standard NS 3919 er vurdert opp mot det nye europeiske systemet av Euroklasser. Følgende oversettelse fra nåværende til nye betegnelser er utarbeidet: Gjeldende klassifisering Nye Euroklasse-betegnelser (NS 3919) (pren ) Materialer Ubrennbart A1 Begrenset brennbart A2-s1,d0 Overflater In1 B-s1,d0 In2 D-s2,d2 Ut1 B-s3,d0 Ut2 D-s3,d2 Gulvbelegg G D fl -s1 Oversettelsen gir et sikkerhetsnivå som skal være tilnærmet likt dagens nivå. Gjeninnføring av krav til brannteknisk funksjon for kledning i veiledningen (REN) til teknisk forskrift (TEK) medfører at gjeldende klassifiseringsbetegnelser oversettes til nye på følgende måte: Gjeldende klassifisering Nye Euroklasse-betegnelser (NS 3919) Kledninger K1-A K A1 K A2-s1,d0 K1 K B-s1,d0 K2 K D-s2,d2 Takbelegg vil bli prøvet og klassifisert i henhold til en tredelt standard i det felles europeiske systemet. Denne standarden består av tre sidestilte prøvingsmetoder, som er basert på henholdsvis dagens tyske metode, franske metode, og nordiske metode. Dette innebærer at vi kan beholde de gjeldende norske branntekniske krav til takbelegg, og før klassifiseringsstandarden for takbelegg foreligger, beholder vi betegnelsen Ta for takbelegg. Med bakgrunn i oversettelsene av klassebetegnelsene over, er veiledningen gjennomgått. Gjeldende krav til materialers egenskaper ved brannpåvirkning er oversatt til de nye Euroklasse-betegnelsene. Forslaget til oversettelse av REN er gitt i Vedlegg A.

6 6 Definisjoner, symboler og akronymer BE Statens bygningstekniske etat CEN Comité Européen de Normalisation, Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENELEC European Committee for Electrotechnical Standardization, Den europeiske komite for elektroteknisk standardisering. CEN/TC 127 Technical Committee CEN/TC 127 Fire safety in buildings CHF Critical Heat Flux at extinguishment, kritisk varmestrålingstetthet [kw/m 2 ] (pren ) CRF Critical Radiant Flux, kritisk varmestrålingstetthet [kw/m 2 ] (pren ) m Massetap [%], (pren ISO 1182) T Temperaturdifferanse [K], (pren ISO 1182) FIGRA Fire Growth Rate Index, Indeks for hastighet for brannutvikling [W/s], (pren (SBI)) FRG Fire Regulators Group, nasjonale forskriftsmyndigheter på brannområdet Fs Flammespredning [mm], (pren ISO ) HF-30 Heat Flux at 30 minutes, varmestrålingsfluksen som prøvestykket eksponeres for der flammene har nådd etter 30 minutters prøving [kw/m 2 ] (pren ). Homogent produkt (Homogeneous product) Et produkt som består av ett enkelt materiale, og har uniform tetthet og sammensetning gjennom hele produktet. (pren ) Ikke vesentlig bestanddel (non-substantial component) Et materiale som utgjør en ubetydelig del av et inhomogent produkt. Et sjikt med masse per arealenhet mindre enn 1,0 kg/m 2 og en tykkelse mindre enn 1,0 mm kan betraktes som en ikke vesentlig bestanddel. (pren )

7 7 Indre ikke vesentlig bestanddel (internal non-substantial component) En ikke vesentlig bestanddel som er dekket på begge sider av minst en vesentlig bestanddel. (pren ) Inhomogent produkt (Non-homogeneous product) Et produkt som ikke tilfredsstiller kriteriene til et homogent produkt, og er sammensatt av en eller flere komponenter. Disse komponentene kan være vesentlige (substantial) eller ikke vesentlige (non-substantial). (pren ) ISO International Organization for Standardization, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen LFS Lateral Flame Spread, lateral flammespredning, (pren 13823(SBI)) Materiale En enkelt grunnleggende substans eller en uniformt fordelt blanding av substanser. Eksempler: metall, stein, tre, betong, mineralull med jevnt fordelt bindemiddel, polymer. NBL Norges branntekniske laboratorium NBR Norges Byggstandardiseringsråd NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PCI Pouvoir calorifique inférieur, netto brennverdi [MJ/kg] eller [MJ/m 2 ], (pren ISO 1716) Netto brennverdi beregnes av brutto brennverdi (PCS). PCS Pouvoir calorifique supérieur, brutto brennverdi [MJ/kg] eller [MJ/m 2 ], (pren ISO 1716). Produkt Materiale, element eller komponent som det kreves informasjon om. REN Ren veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 RHR Rate of Heat Release, hastighet for varmeavgivelse [kw] RSP Rate of Smoke Production, hastighet for røykproduksjon [m 2 /s] SBI Single Burning Item, (pren (SBI))

8 8 SCC Standing Committee on Construction, Det faste byggeutvalg i EU SMOGRA Smoke Growth Rate Index, Indeks for hastighet for røykproduksjon [m 2 /s 2 ], (pren (SBI)) TEK Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 t f varighet av flammer [s], (pren ISO 1182) THR Total Heat Release, total varmeavgivelse [MJ], (pren (SBI)) THR 600s Total varmeavgivelse i løpet av 600 sekunder [MJ], (pren (SBI)) TSP Total Smoke Production, total røykproduksjon [m 2 ], (pren (SBI)) TSP 600s Total røykproduksjon i løpet av 600 sekunder [m 2 ], (pren (SBI)) t t-thr Tiden til terskelverdi for total varmeavgivelse (THR) er overskredet (pren (SBI)) t t-rhr Tiden til terskelverdi for hastighet for varmeavgivelse (RHR) er overskredet (pren (SBI)) Vesentlig bestanddel (substantial component) Et materiale som utgjør en betydelig del av et inhomogent produkt. Et sjikt med masse per arealenhet større enn 1,0 kg/m 2 eller en tykkelse større enn 1,0 mm kan betraktes som en vesentlig bestanddel. (pren ) Ytre ikke vesentlig bestanddel (external non-substantial component) En ikke vesentlig bestanddel som ikke er dekket på en side av en vesentlig bestanddel. (pren )

9 9 1 Innledning I 1988 vedtok Rådet for de europeiske fellesskap Rådsdirektiv av 21 desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer (Rådsdirektiv 89/106/EØF) /1/. Dette direktivet kalles også ofte Byggevaredirektivet. Det er blitt grunnlag for den tekniske forskriften (TEK) /2/ som ble innført i Norge i TEK er en såkalt funksjonsbasert forskrift, som innebærer at de ulike kravene i all hovedsak er gitt som overordnete funksjonskrav. Det er derfor også utarbeidet en mer omfattende og detaljert veiledning til forskriften (REN) /3/. Oppbyggingen av denne er basert på Basisdokument nr. 2 Brannsikring til Byggevaredirektivet /4/. REN angir forslag til løsninger som vil tilfredsstille forskriftskravene, såkalte pre-aksepterte løsninger. De pre-aksepterte løsningene innebærer konkrete krav til ytelser som produktene skal tilfredsstille for å kunne godkjennes til bruk i byggverk uten ytterligere dokumentasjon. Det er imidlertid TEK som stiller kravene, mens REN angir tilfredsstillende løsningsmodeller. I REN er det forøvrig angitt at oppfyllelse av kravene i forskriften om sikkerhet ved brann alternativt kan dokumenteres ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten er tilfredsstillende. REN kan benyttes til valg av ytelser på alle hovedfunksjonsområdene for enkle og tradisjonelle byggverk. Dokumentasjon ved analyse eller beregning er mest egnet når byggverkene er store og kompliserte. I TEK 5-11 heter det "1. Generelle krav Enhver byggevare som omfattes av Rådsdirektiv 89/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter vedrørende byggevarer, skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til G G G G G G mekanisk motstandsevne og stabilitet brannsikring hygiene, helse og miljø sikkerhet ved bruk støyvern og energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i vedlegg I til Rådsdirektiv 89/106/EØF." I TEK 5-12 er det angitt hvilke tekniske spesifikasjoner som kan legges til grunn for å dokumentere at de ulike produktene har slike egenskaper at de tilfredsstiller de grunnleggende kravene i Slike tekniske spesifikasjoner er: G G G nasjonale standarder som svarer til harmoniserte europeiske standarder publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende europeiske tekniske godkjenninger publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende nasjonale tekniske spesifikasjoner som er ansett å være i samsvar med de grunnleggende krav og som er publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

10 10 En harmonisert europeisk standard er definert i Byggevaredirektivet på følgende måte /1/: "en teknisk spesifikasjon (europeisk standard eller harmonisert dokument) som er vedtatt av ett eller begge disse organer etter et mandat gitt av Kommisjonen i samsvar med bestemmelsene i Rådsdirektiv 89/189/EØF av 28.mars 1983, som fastsetter informasjonsprosedyre på området tekniske standarder og forskrifter "EFT nr. L 109 av , s 8." De to organer som er omtalt i definisjonen ovenfor er Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og Den europeiske komite for elektroteknisk standardisering (CENELEC). Dette er i samsvar med generelle retningslinjer for samarbeid mellom EU-kommisjonen og de to organene som ble undertegnet 13. november For å utarbeide harmoniserte standarder for brannteknisk prøving og klassifisering av byggevarer, opprettet CEN i 1988 en teknisk komite (TC 127 "Fire safety in buildings"). Denne komiteen har arbeidet med dette helt til nå, og arbeidet er fortsatt ikke avsluttet. Arbeidet i komiteen er hele tiden blitt fulgt av Norges byggstandardiseringsråd (NBR) med støtte i en egen nasjonal teknisk komite. Spesielt når det gjelder materialers egenskaper ved brannpåvirkning, så ble det snart klart at det var stor uenighet i Europa om hvilke prøvingsmetoder som skulle standardiseres. Problemet gjaldt særlig innvendige overflatematerialer. Flere forslag til kombinasjoner av prøvingsmetoder ble presentert, men det ble ikke flertall for noen av disse. EU bestemte derfor at det skulle utvikles en helt ny prøvingsmetode for brennbare overflatematerialer. Denne har fått betegnelsen SBI (Single Burning Item) (pren 13823), fordi eksponeringen er ment å simulere påkjenningen fra et brennende objekt i det rommet hvor brannen starter. Med denne prøvingsmetoden skal en kunne bestemme de fleste viktige egenskapene for brennbare overflatematerialer (antennelighet, flammespredning, varmeavgivelse, produksjon av røyk og dannelse av brennende dråper og biter). I tillegg er det vedtatt at en skal benytte en serie med andre prøvingsmetoder fra Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) for å bestemme materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Strategien bak utarbeidelsen av dette harmoniserte europeiske systemet har vært at alle medlemslandene skal kunne gjenfinne sitt sikkerhetsnivå i klassifiseringssystemet. Dette har medført at det i teorien er 40 forskjellige kombinasjoner av Euroklasser og tilleggsklasser for røyk og brennende dråper som kan brukes for materialer unntatt gulvbelegg. I tillegg kommer klassifisering for kledningers brannbeskyttende evne. For klassifisering av gulvbelegg finnes det tilsvarende 11 ulike kombinasjoner. I praksis vil imidlertid hvert land velge hvilke klasser som tilsvarer dagens nasjonale sikkerhetsnivå, slik at antall klasser som kommer til å anvendes vil i prinsippet tilsvare dagens antall klasser. Bakgrunnen for denne rapporten er en henvendelse fra Statens bygningstekniske etat (BE) om å bidra til å oversette dagens branntekniske klasser for bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning til de nye Euroklassene. Dette er et nødvendig ledd i Norges tilpasning til et felles europeisk system for brannklassifisering av bygningsmaterialer og byggevarer. Anvendelse av det nye klassifiseringssystemet betyr i praksis at dagens pre-aksepterte løsninger blir beskrevet ved hjelp av Euroklasser og tilleggsklasser i stedet for de klassebetegnelsene som anvendes i dag. Fordi det for en stor del brukes andre prøvingsmetoder og andre kriterier i det nye systemet enn i det gamle, har vi ingen garanti for at det nye sikkerhetsnivået vil være

11 11 identisk med dagens. Etter nøye vurderinger av metoder og kriterier, skal imidlertid oversettelsen av klassene gi tilnærmet det samme sikkerhetsnivået. Denne rapporten beskriver de nye prøvingsmetodene for materialers egenskaper ved brannpåvirkning som blir innført som harmoniserte standarder i Europa og i Norge, og de tilhørende klassifiseringsreglene som er vedtatt. Videre har rapporten et vedlegg (Vedlegg A) som angir de forandringer som må gjøres i REN i forbindelse med innføringen av disse standardene og reglene.

12 12 2 Status for de harmoniserte standardene per Som nevnt i kapittel 1, er de nye standardene for brannteknisk prøving og klassifisering av materialers egenskaper ved brannpåvirkning enda ikke formelt vedtatt. Dette kapitlet gir en oversikt over de standardene som vil benyttes ved prøving og klassifisering, og hva som er status med hensyn til ferdigstillelse. Tabell 1 Oversikt over de aktuelle branntekniske prøvingsmetodene for materialers egenskaper ved brannpåvirkning, og når de forventes å foreligge som europeiske standarder (per ) /5/. Standard nr. Tittel Antas tilgjengelig som europeisk standard (EN) pren ISO 1182 Reaction to fire tests for building products Noncombustibility september 2000 test pren ISO 1716 Reaction to fire tests for building products Determination august 2000 of the gross calorific value. pren (SBI) Reaction to fire tests for building products Building desember 2002 * products excluding floorings Thermal attack by a single burning item. pren ISO Reaction to fire tests for flooring Part 1: Determination august 2000 of the burning behaviour using a radiant heat source. pren ISO Reaction to fire tests for building products Part 2: Ignitability august 2000 when subjected to direct impingement of flame. pren Coverings Determination of fire protection ability 1????? pren 1187 Test method for external fire exposure to roofs august 2000 pren Reaction to fire tests for building products Conditioning august 2000 procedures and general rules for selection of substrates. pren Fire classification of construction products and building mars 2001 elements - Part 1: Classification using test data from reaction to fire tests. pren Fire classification of construction products and building elements Part 2: Classification using data from fire resistance tests.?????? * I dokumentet dette er hentet fra /5/ er datoen for endelig EN-standard for SBI-apparaturen satt til desember 2002, det vil si nesten to år etter forventet dato for klassifiseringsstandarden pren Dette er i praksis en umulig situasjon. Ved henvendelse til CEN-sekretariatet blir det sagt at datoen kun er veiledende i CEN-systemet, og at tidligere publisering er mulig /6/. 1 Det lyktes de nordiske landene å få gjennomslag for å kunne innføre krav til brannteknisk funksjon for kledninger. Dette innebærer at Norge vil benytte anledningen til å angi preaksepterte løsninger der det branntekniske kravet til kledninger fremgår. Det er NORDTEST-metode NT FIRE 003 (NS-INSTA 411) som ligger til grunn for pren

13 13 Per juni 2000 var det forventet at standardene vil foreligge i løpet av høsten 2000, uten at vi kan tidfeste dette bedre. August 2000 ser imidlertid ut til ikke å være en reell frist for publisering av standardene. 3 Metoder for brannteknisk prøving innenfor Euroklasse-systemet 3.1 pren Kondisjonering og valg av underlagsmateriale pren 13238:1999 E Reaction to fire tests for building products Conditioning procedures and general rules for selection of substrates. Bakgrunnen for denne standarden er kravet i Byggevaredirektivet om at produkter skal prøves i sin endelige utførelse ( end-use condition ). Dette vil kunne medføre et stort antall prøvinger av ett og samme overflatesjikt anbrakt på ulike typer underlagsmaterialer. pren gir regler for valg av et mindre antall underlagsmaterialer som skal representere hoveddelen av dem som anvendes i praksis. Standarden skal brukes i sammenheng med CEN-metoder for prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning (omtales i avsnittene under). Standarden gir regler for valg av underlagsmateriale for gulvbelegg og overflateprodukter for innvendige vegger og himlinger, sammen med en tabell med liste over standard underlagsmaterialer. Standarden spesifiserer også hvilke prosedyrer som skal følges ved kondisjonering av prøvestykker av bygningsmaterialer. Materialene skal oppbevares i luft med temperatur (23 ± 2) o C og relativ fuktighet (50 ± 5) % inntil konstant masse er oppnådd, eller i en minimumstid som er oppgitt i standarden.

14 pren ISO 1182 Metode for prøving av ubrennbarhet pren ISO 1182:1999 E Reaction to fire tests for building products Non-combustibility test (ISO/FDIS 1182:1998). Denne prøvingsmetoden er beskrevet i europeisk standard pren ISO Metoden er i hovedsak den samme som til nå har vært brukt til å prøve bygningsmaterialer som grunnlag for klassifisering som ubrennbare (ISO 1182) i henhold til NS 3919 /13/, og den brukes også for prøving av ubrennbare materialer til bruk ombord på skip. Metoden gir resultater som grunnlag for klassifisering av materialer i Euroklassene A1, A2, A1 fl, og A2 fl. Prinsipp for prøvingsmetoden Prøvingen utføres i en vertikalstilt, åpen elektrisk rørformet ovn. Prøvestykket er sylindrisk, med diameter 45 mm og høyde 50 mm. Ovnen forvarmes til 750 o C før prøvestykket plasseres i ovnen. Under prøvingen måles temperaturen i ovnen, og målingene registreres av en datamaskin. Om det er påkrevd, kan temperaturen også måles på siden av og i sentrum av prøvestykket. Varigheten av synlig flamme, det vil her si flammer som varer lengre enn 5 sekunder, observeres. En skisse av apparaturen er gitt i Figur 1 under. Figur 1 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til pren ISO Den rørformete ovnen er her vist i et vertikalsnitt gjennom senter. Prøvestykkene veies før og etter prøving, og vekttapet noteres. Det utføres 5 enkeltprøvinger. Prøvingsrapporten gir opplysninger om - Prøvestykkenes massetap - Varighet av eventuelle synlige flammer - Temperaturer i ovn og prøvestykker før, under og ved slutten av prøvingen

15 pren ISO 1716 Metode for prøving av kalorimetrisk verdi pren ISO 1716:1999 E Reaction to fire tests for building products Determination of the calorific value (ISO/FDIS 1716:1998). Denne prøvingsmetoden er beskrevet i europeisk standard pren ISO Metoden er i hovedsak den samme som til nå har vært brukt til å prøve bygningsmaterialer som grunnlag for klassifisering som begrenset brennbare (ISO 1716) i henhold til NS 3919 /13/. Metoden gir resultater som grunnlag for klassifisering av materialer i Euroklassene A1, A2, A1 fl, og A2 fl. Prinsipp for prøvingsmetoden Apparaturen kalles også bombekalorimeteret, og en skisse er vist i Figur 2 under. Figur 2 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til pren ISO Apparaturen er vist i et vertikalsnitt gjennom senter. Under prøvingen forbrennes en gitt masse av prøvematerialet fullstendig ved standardiserte forhold (oksygenrik atmosfære, MPa trykk). Beholderen som prøvematerialet plasseres i, er sylindrisk med et volum på omlag 300 ml, og den skal kunne motstå et trykk på 21 Mpa (207 atmosfærers trykk). Det er denne beholderen som gjerne omtales som bomben. Varmen som utvikles under forbrenningen bestemmes ved å måle temperaturøkningen i vannet som omgir beholderen med prøvematerialet. Slik kan brutto brennverdi (også kalt PCS etter den franske betegnelsen) bestemmes. Ved beregning av netto brennverdi tas det hensyn til at eventuelt vann i prøven krever en viss energimengde, q, for å fordampe. Netto brennverdi (også kalt PCI) er da gitt ved PCI = PCS minus vannets fordampningsvarme. I Euroklassesystemet er det PCS det settes krav til. Det utføres tre enkeltprøvinger av et produkt. Produktet skal, om praktisk mulig, knuses til fint pulver før prøving.

16 ISO 9705 Metode for prøving av overflatematerialer i storskala brannrom ISO 9705:1993 (E) Fire tests Full-scale room test for surface products. Metoden, som også kalles room/corner test, er beskrevet i internasjonal standard ISO 9705:1993(E) /7/, og i NORDTEST metode NT FIRE 025/ISO 9705:1993 /8/. ISO 9705 er valgt til å være referansescenariet for den nyutviklete metoden pren (SBI). ISO 9705 er derfor en viktig metode i det nye europeiske prøvings- og klassifiseringssystemet, selv om det foreløpig er uklart om, og i tilfelle hvordan, den kan brukes til å brannklassifisere bygningsmaterialer. En arbeidsgruppe i CEN/TC 127 arbeider med å omarbeide ISO 9705 til en CENstandard. Standarden beskriver en avansert storskala metode for prøving av overflatematerialers branntekniske egenskaper. Prøvingen gir muligheter for å vurdere - Flammespredning i overflaten - Tid til overtenning - Hastighet for varmeavgivelse - Røykproduksjon - Produksjon av giftige gasser Prinsipp for prøvingsmetoden Sideveggene, endeveggen og taket i et rom med lengde 3,6 m, bredde 2,4 m og høyde 2,4 m kles med overflatematerialet som skal prøves. Tilsammen utgjør dette 32 m 2 av produktet som skal prøves. Antennelseskilden er en propanbrenner som er plassert i et av de bakre hjørnene i rommet. Varmepåkjenningen fra brenneren er 100 kw i de første 10 minuttene av prøvingen, og 300 kw i de neste 10 minuttene. Total prøvingstid er 20 minutter. En skisse av apparaturen er vist i Figur 3 under. Figur 3 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til ISO 9705.

17 17 Forbrenningsgassene ved prøvingen samles ved hjelp av en avtrekkshette for videre analyser. Gassanalyse gjør det mulig å beregne varmeavgivelse, og å vurdere produksjonen av giftige gasser fra prøvematerialet. Røykproduksjonen bestemmes ved å måle dempning av en lysstråle i røyken i avtrekkskanalen. Denne lysdempningen relateres til volumstrømmen, slik at resulterende enhet for røyktettheten er [m 2 /s]. Prøvingsrapporten gir informasjon om dimensjoner, forbehandling og kondisjonering av prøvestykkene, samt informasjon om montering og om betingelsene som prøvingen er utført ved. Følgende resultater skal rapporteres: - Tid til eventuell overtenning [s] - Total avgitt varme [MJ] - Maksimal hastighet for varmeavgivelse [kw] - Gjennomsnittlig hastighet for varmeavgivelse [kw] - Maksimal hastighet for røykproduksjon [m 2 /s] - Gjennomsnittlig røykproduksjon [m 2 /s] - Total produksjon av CO (karbonmonoksid) [g] Følgende resultater gis i kurveform: - Hastighet for varmeavgivelse [kw] - Hastighet for røykproduksjon [m 2 /s] - Hastighet for produksjon av CO og CO 2 [g/s] - Varmestråling til senter av gulvet i brannrommet [kw/m 2 ] - Massestrøm i avtrekket [kg/s] I tillegg kan resultater fra målinger av flere gasskomponenter også inngå i rapporten.

18 pren (SBI) Metode for prøving av overflatematerialer pren (SBI):1999 E Reaction to fire tests for building products Building products excluding floorings exposed to thermal attack by a single burning item (SBI). Denne prøvingsmetoden er beskrevet i europeisk standard pren SBI-metoden har en spesiell status, ettersom den er blitt utviklet etter mandat fra EU-kommisjonen for å være en sentral metode i det nye Euroklassesystemet. SBI ble utviklet for å kunne måle - Antennelighet - Varmeavgivelse - Flammespredning - Brennende dråper og deler - Røykproduksjon Av disse egenskapene er det antenneligheten som metoden ikke gir noe godt svar på. Målingene av evne til flammespredning har også begrenset verdi. Prøving etter SBI-metoden kreves for klassifisering i Euroklassene A2, B, C og D. Det er også mulig å anvende SBI-metoden som grunnlag for klassifisering i Euroklasse A1 dersom kriteriene angitt i klassifiseringsstandarden EN er tilfredsstilt. Prinsipp for prøvingsmetoden Ved prøving i SBI-apparaturen er prøvematerialet stilt opp i en hjørnekonfigurasjon som er satt sammen av to prøvestykker. Det ene prøvestykket har bredde 0,5 m, mens det andre har bredde 1,0 m, begge er 1,5 m høye. I hjørnet er det plassert en trekantet propanbrenner, som avgir 30 kw gjennom hele prøvingstiden på 20 minutter. Prøvemateriale og brenner er plassert inne i et rom med grunnflate 3 m x 3 m. Over prøvestykket er det plassert en avtrekkshette. Apparaturen er vist i Figur 4 under. Figur 4 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til pren

19 19 Forbrenningsgassene samles ved hjelp av avtrekkshetten for videre analyser. Gassanalyse gjør det mulig å beregne varmeavgivelse, og å vurdere produksjonen av giftige gasser fra prøvematerialet. Røykproduksjon bestemmes ved å måle dempning av en lysstråle i røyken i avtrekkskanalen. Denne lysdempningen relateres til volumstrømmen, slik at resulterende enhet for røyktettheten er [m 2 /s]. Kurvene for varmeavgivelse og røykproduksjon er glattet før de blir presentert i rapporten. Dette gjøres for at ikke tilfeldig støy skal innvirke på de videre beregningene. Kurven for varmeavgivelse er midlet over 30 sekunders intervaller, mens røykproduksjonen er midlet over 60 sekunders intervaller. Rapporten fra prøving etter pren (SBI) gir informasjon om dimensjoner, forbehandling og kondisjonering av prøvestykkene, samt informasjon om montering og om betingelsene som prøvingen er utført ved. Følgende resultater skal rapporteres: - Hastighet for varmeavgivelse (midlet over 30 s) som funksjon av tid [kw] - Hastighet for varmeavgivelse (midlet over 30 s) som funksjon av tid dividert med tid [kw/s] - Total avgitt varme for hele prøvingen [MJ] - Total avgitt varme for de første 600 s av prøvingen [MJ] - FIGRA-indeksen [kw/s] - Hastighet for røykproduksjon (midlet over 60 s) som funksjon av tid [m 2 /s] - Hastighet av røykproduksjon (midlet over 60 s) som funksjon av tid dividert med tid [m 2 /s 2 ] - Total røykproduksjon for hele prøvingen [m 2 ] - Total røykproduksjon for de første 600 s av prøvingen [m 2 ] - SMOGRA-indeksen [m 2 /s 2 ] - Registrering av brennende dråper og biter I tillegg kan resultater fra målinger av flere gasskomponenter også inngå i rapporten.

20 20 Beregning av FIGRA og SMOGRA To nye konsepter er innført gjennom SBI-standarden: FIGRA (Fire Growth Rate Index) og SMOGRA (Smoke Growth Rate Index). Disse indeksene sier noe om hvor fort en brann utvikler seg. Filosofien bak FIGRA og SMOGRA er at mye varme som blir avgitt i løpet av kort tid utgjør en stor trussel, tilsvarende at mye røyk som blir produsert i løpet av kort tid er et faremoment som bør unngås. FIGRA beregnes ved å dividere den maksimale varmeavgivelsen med tiden det tar å nå maksimal varmeavgivelse. Tilsvarende beregnes SMOGRA ved å dividere maksimal røykproduksjon med tid til maksimal røykproduksjon. Dermed får FIGRA enheten kw/s, mens SMOGRA har enhet m 2 /s 2. Prinsippet for beregning av FIGRA er vist i Figur 5 under. Prinsippet for beregning av SMOGRA er det samme som for FIGRA. Varmeavgivelse [kw] 40 Figra 1 = /120 = 333 W/s Figra 2 = /500 = 30 W/s 15 Figur Prinsippskisse for beregning av FIGRA. Tid [s] For å unngå feilklassifisering av produkter som antenner veldig raskt, men ikke avgir så mye varme (dette vil normalt gi en høy FIGRA-verdi), er det bestemt å innføre terskelverdier som skal være bestemmende for om FIGRA skal beregnes eller ikke. Etter vedtak i EUs gruppe for nasjonale forskriftsmyndigheter på brannområdet (Fire Regulators Group (FRG)) i november 1999, skal terskelen for total varmeavgivelse fra start av brenner til tidspunktet t t_thr være på 0,2 MJ i Euroklassene A1, A2 og B, mens terskelen skal være 0,4 MJ i Euroklassene C og D. t t_thr angir tidspunktet når terskelen for total varmeavgivelse (THR) blir overskredet. Terskelen for hastighet for varmeavgivelse (RHR) midlet over 30 sekunder skal være 3 kw for alle Euroklasser, og tidspunktet når dette skjer kalles t t_rhr. FIGRA skal beregnes fra det tidspunktet begge terskelverdiene er overskredet (det vil si enten fra t t_thr eller t t_rhr, avhengig av hva som inntreffer sist). Prinsippet for beregning av FIGRA når terskelverdien tas med i betraktningen er vist i Figur 6.

21 21 RHR = 4,8 kw etter 39 s Hastighet for varmeavgivelse [kw] 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 THR = 0,1 MJ etter 110 s THR = 0,2 MJ etter 206 s RHR = 3,4 kw etter 111 s RHR = 3,2 kw etter 207 s Tid [s] Figur 6 A1/A2/B) Prinsippet for beregning av FIGRA bestemt av terskelverdi. Kurven er fra en enkelt prøving av mineralull med brennbart overflatebelegg. RHR = hastighet for varmeavgivelse. THR = total varmeavgivelse. Uten terskelverdi: FIGRA = 4800/39 W/s = 123 W/s (Euroklasse C). Terskelverdi 0,1 MJ: FIGRA = 3400/111 W/s = 30,6 W/s (Euroklasse A2/B). Terskelverdi 0,2 MJ: FIGRA = 3200/207 W/s = 15,5 W/s (Euroklasse Det har vært en betydelig diskusjon om hvilken betydning en terskelverdi på 0,2 MJ vil ha for de beste Euroklassene, fremfor en terskel på 0,1 MJ som var foreslått tidligere. For produkter som består av et tynt brennbart sjikt på et ubrennbart isolerende underlag, er det mulig at en terskel på 0,2 MJ vil gi plassering flere Euroklasser bedre enn det som hadde vært konklusjonen om terskelen var 0,1 MJ. Det er som nevnt over terskelverdiene på 0,2 og 0,4 MJ som er vedtatt av FRG.

22 pren ISO Metode for prøving av antennelighet pren ISO :1999 E Reaction to fire tests for building products Part 2: Ignitability when subjected to direct impingement of flame (ISO/FDIS :1998) Denne prøvingsmetoden er beskrevet i internasjonal standard, ISO/FDIS :1998, og er basert på den tyske metoden for prøving av antennelighet som er beskrevet i DIN ( der Kleinbrenner ). Metoden brukes for prøving av materialer som grunnlag for klassifisering i Euroklassene B, C, D og E, og for klassifisering av gulvbelegg i Euroklassene B fl, C fl, D fl og E fl. Prinsipp for prøvingsmetoden Hensikten med metoden er å bestemme antenneligheten til et produkt når det eksponeres for en liten flamme uten ytterligere eksponering av varmestråling. Prøvestykket har dimensjoner 250 mm x 90 mm, og prøves i vertikal posisjon. Det prøves tre prøvestykker i lengderetningen og tre i bredderetningen av produktet. Tennkilden er en 20 mm høy flamme fra en propanbrenner som er skråstilt med 45 o i forhold til prøvestykkets overflate. Under prøvestykket er det plassert et lite kar med filterpapir. Flammen er i kontakt med prøvestykket i 15 sekunder eller 30 sekunder, avhengig av hvilken Euroklasse det skal prøves for. Prøvestykket skal eksponeres både på overflaten og i nedre kant. For prøvestykker som smelter eller krymper vekk fra flammen, er det angitt en egen prøveprosedyre. Under prøvingen observeres om prøvestykket antennes, eventuell flammespredning, brennende dråper og antennelse av filterpapiret under prøvestykket. Antennelse er her definert som tidspunktet når det oppstår flammer som varer lengre enn 3 sekunder. Spesiell oppførsel som for eksempel smelting, delaminering, oppsprekking og krymping skal også registreres. En enkel skisse av prøvingsapparaturen er vist i Figur 7 under.

23 23 Figur 7 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til pren-iso Prøvingsrapporten gir opplysninger om dimensjoner, forbehandling og kondisjonering av prøvestykkene, samt informasjon om montering og om betingelsene som prøvingen er utført ved. Følgende resultater skal rapporteres for hver overflate-/kantbeflamming og hver flammeeksponeringstid: - Tid til antennelse [s] - Om flammespissen når 150 mm, og tiden det eventuelt tar [s] - Dannelse av brennende dråper - Antennelse av filterpapiret Hvis spesialprosedyren for smeltende og krympende produkter er brukt, skal dette også rapporteres sammen med prøvingsresultatene.

24 pren ISO Metode for prøving av gulvbelegg pren ISO :1999 E Reaction to fire tests for floorcoverings Part 1: Determination of the burning behaviour using a radiant heat source (ISO/FDIS :1999) Denne prøvingsmetoden er beskrevet i europeisk standard pren ISO Metoden finnes også som internasjonal standard ISO/FDIS :1999. Metoden brukes for prøving av gulvbelegg som grunnlag for klassifisering i Euroklassene A2 fl, B fl, C fl og D fl. Prinsipp for prøvingsmetoden. Metoden skal gi grunnlag for å vurdere hvordan gulvbelegg oppfører seg når det utsettes for eksponering av varmestråling i de tidlige faser av en brann under utvikling. Prøvestykket har dimensjoner 1050 mm x 230 mm, og plasseres horisontalt under et varmestrålingspanel. Panelet har vinkel 30 o med horisontalplanet, slik at det resulterende varmestrålingsfeltet avtar fra omlag 11 kw/m 2 i den varmeste enden til omlag 1,1 kw/m 2 i den kaldeste enden. På hver side av prøvestykket er det plassert en måleskala der intervaller på 10 mm og 50 mm er avmerket. Apparaturen er vist i Figur 8 under. Figur 8 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til pren-iso Figuren er hentet fra /9/.

25 25 Prøvestykket antennes ved hjelp av en pilotbrenner som er plassert i den varme enden 10 mm fra nedre kant av prøvestykket. Pilotbrenneren slokkes etter 10 minutters eksponering av prøvestykket. Antennelse defineres som vedvarende flammer i mer enn 4 sekunder. Total prøvingstid er 30 minutter, og det prøves i alt 4 prøvestykker. Under prøvingen registreres spesielle hendelser som oppflamming, smelting, blæredannelser, gjennombrenning og lignende. Kritisk varmestrålingsfluks (CHF 2 ) bestemmes som den varmestrålingsfluksen der flammene slokner av seg selv. Varmestrålingsfluksen ved 30 minutters prøvingstid, HF-30, er varmestrålingsfluksen til prøvestykket der flammene har nådd (men ikke sloknet) etter 30 minutters prøving. Gulvbelegg som må slokkes ved prøvingens slutt har altså bare en HF-30-verdi, og ikke en CHF-verdi. Røykmålinger utføres ved å registrere hvor mye av en lysstråle som dempes av røyken i avtrekket over prøvestykket. Røykproduksjon angis med en kurve der prosent lysdemping gis som funksjon av tid, total røykproduksjon angis som prosent lysdemping integrert over prøvingstiden (% min), og maksimal røykproduksjon angis som prosent lysdemping. Prøvingsrapporten gir opplysninger om dimensjoner, forbehandling og kondisjonering av prøvestykkene, samt informasjon om montering og om betingelsene som prøvingen er utført ved. Følgende resultater skal rapporteres: - Kritisk varmestrålingsfluks, CHF, eventuelt HF-30-verdi [kw/m 2 ] - Tidene det tar for flammene å nå hvert 50 mm-merke på prøvestykket [s] - Lengden av flammespredningen for hvert 10. minutt [m] - Røykproduksjon som funksjon av tid [%] - Total røykproduksjon [% min] - Maksimal røykproduksjon [%] 2 I prøvingsstandarden pren ISO anvendes betegnelsen CHF for kritisk varmestrålingsfluks, mens i klassifiseringsstandarden pren brukes CRF.

26 pren Metode for prøving av kledning pren Coverings Determination of fire protection ability Denne prøvingsmetoden er beskrevet i europeisk standard pren , som bygger på NORDTEST-metode NT FIRE 003. Metoden brukes for prøving av en klednings evne til å beskytte bakenforliggende materiale mot antennelse, og gir grunnlag for klassifisering K i det nye felles europeiske systemet. Prinsipp for prøvingsmetoden. Kledningen blir festet til undersiden av en horisontal 19 mm tykk sponplate. Prøvestykket skal være rektangulært, med en eksponert overflate på minimum 6 m 2, og minimum sidelengde på 2,40 m. Prøvestykke med plassering av termoelementer er vist i Figur 9 under. Prøvestykket monteres på en horisontal ovn, og eksponeres for varme og trykk nedenfra som beskrevet i EN /10/. Denne eksponeringen følger et standardisert forløp i et spesifisert tidsrom. Temperaturøkningen mellom kledningen og sponplaten registreres ved hjelp av minst åtte termoelementer, og eventuelle skader på kledning og sponplate observeres. Etter prøvingen blir kledning og sponplate inspisert, og skadeomfanget blir notert. Det utføres bare en enkelt prøving for ett bestemt produkt. 2,40 m 2,40 m 2,40 m 2,40 m Termoelement på undersiden av sponplaten + spiker Figur 9 To monterte prøvestykker med angivelse av hvor termoelementene skal plasseres. Figuren til høyre viser et prøvestykke der kledningen er festet til sponplaten med spiker. Termoelementene plasseres mellom sponplaten og kledningen som skal prøves.

27 27 Prøvingsrapporten gir opplysninger om dimensjoner, forbehandling og kondisjonering av prøvestykket, samt informasjon om montering og om betingelsene som prøvingen er utført ved. Rapporten skal også inneholde en skisse over prøvestykket med plassering av termoelementer Følgende resultater skal rapporteres: - Observasjoner av skader og når de inntreffer. - Tid til kledningen brenner med synlige flammer. - Tid til kledningen eller deler av denne løsner og faller ned. - Kurver over målt ovnstemperatur og trykk som funksjon av tid. - Kurver over temperaturforløp for hvert av termoelementene på undersiden av sponplaten.

28 28 4 Nasjonale klasser og Euroklasser 4.1 Gjeldende nasjonale klasser Brannteknisk klassifisering av bygningsmaterialer gjøres i dag i henhold til norsk standard NS 3919 /13/. Grunnlaget for klassifiseringen er prøving av produktets egenskaper ved brannpåvirkning ved hjelp av metoder som foreligger som internasjonal standard (ISO), som norsk standard (NS) eller som NORDTEST-metode (NT FIRE). Det finnes også en rekke produkter som ikke omfattes av NS 3919, slik som rørisolasjon, brennbar isolasjon, sandwichelementer, teltduk, presenning med flere. Disse er omtalt i Melding HO-1/94 fra Statens bygningstekniske etat /14/. En oversikt over dagens system er gitt i Tabell 2 under. Tabell 2 1/94. Klassifisering av bygningsmaterialer i henhold til NS 3919 og Melding HO- Type produkt Prøvingsmetode/ Målte parametre Klassifisering standard bygningsmaterialer ISO 1182 brennbarhet ubrennbart bygningsmaterialer ISO 1716 brennverdi begrenset brennbart overflatematerialer ISO 5657 antennelighet In1, In2, Ut1, Ut2 NS-INSTA 412 (= NT FIRE 004) varmeavgivelse, røykproduksjon, kledning NS-INSTA 411 brannbeskyttende K1-A, K1, K2 evne i 10 minutter takbelegg NS-INSTA 413 brannspredning, Ta (= NT FIRE 006) skadeomfang gulvbelegg NS-INSTA 414 brannspredning, G (= NT FIRE 007) røykproduksjon rørisolasjon NT FIRE 036 varmeavgivelse, PI, PII, PIII røykproduksjon, brennende dråper brennbar isolasjon NT FIRE 035 brannutbredelse bestått/ikke bestått teltduk, presenning SIS brannutbredelse bestått/ikke bestått sandwichelementer ISO 9705 EUREFIC-klassene (= NT FIRE 025) A, B, C, D, E varmeavgivelse, tid til overtenning, røykproduksjon, brennende dråper fasadematerialer SP FIRE 105 brannutbredelse, nedfallende deler, temperaturstigning, varmestråling bestått/ikke bestått ventilasjonsfilter DIN brannutbredelse F1 kanal fra kjøkkenventilator SP BRAND 106 bestått/ikke bestått antennelighet, brannutbredelse, deformasjon

29 Bakgrunnen for valget av Euroklassene Utgangspunktet for systemet av klasser for bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning, er antakelsen om en brann som starter i et rom, og som deretter kan øke i omfang og utvikle seg til overtenning /11/. Dette referansescenariet kan inndeles i tre stadier: 1) Et begrenset område av et produkt antennes ved eksponering av en liten flamme. 2) Brannen vokser i omfang, og når til slutt overtenning. Dette simuleres ved at et brennende objekt (single burning item) i et hjørne eksponerer tilstøtende flater for varmestråling og flammer. For gulvbelegg er scenariet at en brann utvikler seg i et rom og fører til eksponering for varmestråling av gulvflater i tilstøtende rom og korridorer via døråpningen. 3) I fasen etter overtenning bidrar alle brennbare produkter til brannlasten. De ulike Euroklassene skal gjenspeile eksponering av produktet i de ulike fasene av brannen i referansescenariet. Sammenhengen mellom klassene og referansescenariet er vist i Tabell 3 og Tabell 4 under. Tabell 3 Euroklasse F fl E fl D fl C fl B fl A2 fl A1 fl Tilleggsklasse s2 s1 Sammenhengen mellom Euroklassene, tilleggsklassene og referansescenariet for gulvbelegg. Ytelse Produkter der de branntekniske egenskapene ikke er bestemt, eller som ikke kan klassifiseres i en av klassene A1 fl, A2 fl, B fl, C fl, D fl eller E fl. Produkter som i et kort tidsrom kan motstå eksponering av en liten flamme uten at det oppstår vesentlig flammespredning. Produkter som kan motstå eksponering av varmestråling i et lengre tidsrom. Som klasse D fl, men med strengere krav. Som klasse C fl, men med strengere krav. Skal tilfredsstille de samme kravene som klasse B fl med hensyn til varmestråling. Produkter i klasse A2 fl skal i tillegg ikke gi signifikante bidrag til brannlast eller brannutvikling i en fullt utviklet brann. Produkter i klasse A1 fl skal ikke bidra i noen fase av brannen, dette gjelder også den fullt utviklete brannen. Derfor antas det at et slikt produkt automatisk vil tilfredsstille alle krav til alle de lavere klassene. Ytelse Ingen krav til begrenset røykproduksjon Total røykproduksjon er begrenset.

30 30 Tabell 4 Sammenhengen mellom Euroklassene, tilleggsklassene og referansescenariet for bygningsmaterialer unntatt gulvbelegg. Euroklasse F E D C B A2 A1 Tilleggsklasse s3 s2 s1 d2 d1 d0 Ytelse Produkter der de branntekniske egenskapene ikke er bestemt, eller som ikke kan klassifiseres i en av klassene A1, A2, B, C, D eller E. Produkter som i et kort tidsrom kan motstå eksponering av en liten flamme uten at det oppstår vesentlig flammespredning. Produkter som tilfredsstiller klasse E, og samtidig kan motstå flammeeksponering i et lengre tidsrom uten at det oppstår vesentlig flammespredning. I tillegg skal produktene også kunne gi tilstrekkelig forsinket varmeavgivelse, begrenset lateral flammespredning og begrenset varmeavgivelse når de eksponeres for et brennende objekt (SBI). Som klasse D, men med strengere krav. Som klasse C, men med strengere krav. Skal tilfredsstille de samme kravene som klasse B for SBI-metoden. Produkter i klasse A2 skal i tillegg ikke gi signifikante bidrag til brannlast eller brannutvikling i en fullt utviklet brann. Produkter i klasse A1 skal ikke bidra i noen fase av brannen, dette gjelder også den fullt utviklete brannen. Derfor antas det at et slikt produkt automatisk vil tilfredsstille alle krav til alle de lavere klassene. Ytelse Ingen krav til begrenset røykproduksjon Både total røykproduksjon og produksjonshastighet for røyken er begrenset. Produkter skal tilfredsstille strenger krav enn tilleggsklasse s2 Ingen krav til brennende dråper og biter Ingen brennende dråper eller biter får eksistere lenger enn en gitt tillatt tid. Dråper eller biter skal heller ikke antenne et brennbart medium, der det er anvendt i prøvingen. Det er ikke tillatt med brennende dråper eller biter. Sammenhengen mellom Euroklassene og resultater ved prøving i henhold til ISO 9705 er vist i Figur 10 under. ISO 9705 er det referansescenariet som ble anvendt da grensene mellom klassene ble utarbeidet. Referansescenariet er ikke en alternativ rute for klassifikasjon.

31 31 Figur 10 Sammenhengen mellom Euroklassene for bygningsmaterialer unntatt gulvbelegg, og ytelser ved prøving i henhold til ISO 9705.

32 pren Brannteknisk klassifisering av materialer pren :1999 E Fire classification of construction products and building elements Part 1: Classification using data from reaction to fire tests. I det nye europeiske klassifiseringssystemet blir bygningsmaterialer også klassifisert i henhold til sine egenskaper ved brannpåvirkning. Disse egenskapene er antennelighet, brennbarhet, varmeavgivelse, flammespredning, røykproduksjon og produksjon av brennende dråper. Gjennom prøving i henhold til metodene som er beskrevet i kapitel 3 over blir disse egenskapene kvantifisert, og bygningsmaterialene kan dermed plasseres i Euroklasse-systemet. For bygningsmaterialer unntatt gulvbelegg har Euroklassene betegnelsene A1, A2, B, C, D, E og F. For gulvbelegg er klassene merket med indeks fl for flooring, og kalles dermed A1 fl, A2 fl, B fl, C fl, D fl, E fl og F fl. Det er også vedtatt å innføre en klassifiseringsbetegnelse som skal omfatte det nordiske kledningskravet (tilsvarende K1-A, K1 og K2). Det er ennå ikke klart når prøvingsstandarden og klassifiseringsreglene for kledning blir vedtatt. Foreløpig har kledningsklassen fått betegnelsen K, og vil inngå i klassifiseringsstandarden for konstruksjoner, pren Prøvingsstandarden har fått nummeret pren Kriteriene for de ulike Euroklassene er gitt i forslag til europeisk standard pren Kriteriene er vedtatt av EU-kommisjonen 8. februar 2000, og publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende /12/. Symboler som er brukt i klassifiseringsdokumentet er gjengitt i Tabell 5 under, mens klassifiseringskriteriene er gjengitt i Tabell 6 og Tabell 7. Tabell 5 Symboler brukt i pren Fire classification of construction products and building elements Part 1: Classification using data from reaction to fire tests. Symbol Engelsk betegnelse Norsk betegnelse Enhet T temperature rise temperaturstigning [K] m mass loss massetap [%] Fs flame spread flammespredning [mm] FIGRA fire growth rate hastighet for brannutvikling [W/s] LFS lateral flame spread lateral flammespredning [m] PCS gross calorific potential brutto brennverdi [MJ/kg] eller [MJ/m 2 ] SMOGRA smoke growth rate hastighet for røykproduksjon [m 2 /s 2 ] t f duration of flaming varighet av flammer [s] THR 600s total heat release total varmeavgivelse [MJ] TSP 600s total smoke production total røykproduksjon [m 2 ] CRF critical radiant flux kritisk varmestrålingstetthet [kw/m 2 ]