Programplan for studieprogram maskin



Like dokumenter
Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Oppstart H2010, 1. kl.

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

3. Krav til læringsutbytte

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Rammeplan for ingeniørutdanning

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Oppstart H2011, 1. kl.

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

STUDIEPLAN. Bachelor i ingeniørfag, Maskin. 180 studiepoeng. Narvik, Alta, Mo i Rana

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Digital økonomi og organisasjon

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Studieplan 2019/2020

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag)

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2018/2019

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Studieplan 2017/2018

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Studieplan 2019/2020

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

2.år høst semester. 2.år vår semester. Fluid mekanikk og statistikk. 10 stp. Og produksjonsteknikk med FEM. Egil Berg 10 stp TSE

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Transkript:

Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2013-2016 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 2. mars 2012 Kjell Enger Oppdatering fag og datoer 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 28. feb. 2013 Kjell Enger Elektrofag lagt til 2 år, flyttet Material/Tilv. 2 til 6 semester, lagt Termo/Fluid over 4 og 5 semester. 7. juni 2013 Lars Johansen Endret emnekoder 26. juni 2013 IF Ryddet i liste over fag og koder 23.08.2013 IF Endret kode Matrialtek 2 og tilv + hovedprosjekt 20.09.2013 IF Skilt ut Norsk for Y-vei 19.02.2014 Kjell Enger Flyttet mat\tilv 2 fra 3. til 2. klasse. Flyttet elektrofag fra 2. til 3. klasse. 18.03.2014 OHG La inn manglende kode på Vann og miljø emnene

Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 4 Kunnskap... 4 Ferdigheter... 5 Generell kompetanse... 6 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 7 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger... 8 Studiemodell for: Spesialiseringen (HiBu)... 9

Side 3/10 Innledning Ingeniørutdanningen er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende med høy kvalitet. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (link http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf- 20110203-0107.html) sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Utdanningene i Oslofjordalliansen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et internasjonalt semester i slutten av studiet. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. Oslofjordalliansen følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Opptakskrav - Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1 + R2 og fysikk FYS1. - Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger). - Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og FYS1. - 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning - Realfagkurs Tre-semestersordning (TRES): TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler særkravene til matematikk og/eller fysikk. Y-veien (HiBu og HiØ) Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y- veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studiemodell. Studenter kan søke høgskolen om fritak på grunnlag av realkompetanse (ref UH. Loven 3-5(2) dersom kunnskaper og ferdigheter tilsvarende fag/emner ved studieprogrammet kan dokumenteres. Kvalifikasjoner Etter fullført studie oppnår studenten graden bachelor i ingeniørfag. Etter fullført bachelor i ingeniørfag kan du fortsette med mastergradsstudier (2 år) i inn- og utland. Innenfor Oslofjordalliansens teknologiutdanninger er det gitt en oversikt over

Side 4/10 relevante masterprogram man kan søke opptak til (link til oversiktskartet http://www.oslofjordalliansen.no/index.php?id=17393 ). Hvilke mastergradsutdanning en kan velge avhenger av valgt studieretning innen bachelorutdanningen. Internasjonalisering Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet i siste studieår. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise. Emner i 5. semester tilbys på engelsk for utenlandske og norske studenter. Mer om studier i utlandet http://www.hive.no/internasjonal/ og http://www.hibu.no/utenlandsstudier Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt bachelorutdanning innen studieprogram maskin: Læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram maskin Kunnskap Forskrift om rammeplan LU-K-1 bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag. Program maskin* grunnleggende kunnskaper om konstruksjon, produksjon og materialer, og kunnskap innen helhetlig produktutvikling. inngående kunnskaper innen relevant spesialisering. og produksjon (HiØ) bred kunnskap om konstruksjon, produksjon og materialer, og kunnskap innen helhetlig produktutvikling. inngående kunnskaper innen produktutvikling, produktdesign, materialteknologi og produksjonsteknologi. (HiBu) bred kunnskap om konstruksjon, produksjon og materialer, og kunnskap innen helhetlig produktutvikling. inngående kunnskaper om generell produktutvikling med spesiell fokus på produkter til olje- og bilindustrien. Maritim produktdesign (HiVe) bred kunnskap om estetikk, materialer, konstruksjon, produksjon, og inngående kunnskap innen helhetlig produktutvikling for både landbaserte og maritime produkter LU-K-2 grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse integreres i produktutvikling, konstruksjon, produksjon og relevant spesialisering. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsøkonomifag og om hvordan disse integreres i produktutvikling, konstruksjon, produksjon og materialteknologi. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante økonomi- og samfunnsfag og om hvordan disse integreres i produktutvikling, konstruksjon og produksjon tilknyttet avansert industri. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante økonomi og samfunnsfag og hvordan disse integreres i produktutvikling, maritim design, konstruksjon og produksjon.

Side 5/10 LU-K-3 kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. LU-K-4 Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhen ting og kontakt med fagmiljøer og praksis. fagets historie, samt ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og av de produkter og systemer som utvikles og realiseres. forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet og har et grunnlag i akademisk skriving. selvstendig oppdatere sin kunnskap gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper (brukere, kunder, andre interessenter) og gjennom praksis. kunnskap om miljømessige, etiske, samfunnsmessige, og av de produkter som utvikles og realiseres spesielt innen materialteknologi.kandid aten kjenner til teknologiens historie, utvikling og rolle i samfunnet spesielt innen materialteknologi forsknings- og utviklingsarbeid,, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet og har et grunnlag i akademisk skriving. materialteknologisk forskning og miljøer i Norge, Konstruksjonsmiljøene og produksjonsmiljøene i regionen. utforme rapporter. med vitenskaplig vinkling. oppdatere sin kunnskap gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper (brukere, kunder, andre interessenter) og gjennom praksis. et nettverk innen sitt fagfelt og kan benytte bibliotek og internett for å utvikle sin kunnskap samarbeide i nettverk og kan benytte bibliotekets ressurser for å utvikle kunnskap innen fagområdet. kunnskap om miljømessige, etiske, samfunnsmessige, og av de produkter som utvikles og realiseres. teknologiens historie, utvikling og rolle i samfunnet spesielt innen norsk oljeutvinning til havs. forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet og har et grunnlag for å forfatte tekniske rapporter av høy faglig kvalitet. ajourføre sine kunnskaper innenfor produktutvikling ved å bruke de informasjonskanalene hvor faglig oppdatert kunnskap formidles. Han kjenner også de miljøer som er viktige for forskning og utvikling innen fagområdet. kunnskap om miljømessige, etiske, samfunnsmessige, og av de produkter som utvikles og realiseres spesielt innen maritim sektor teknologiens historie, utvikling og rolle i samfunnet spesielt innen maritim sektor forskningsresultater, vitenskapelig metodikk og arbeidsmetodikk innen fagfeltet spesielt innen maritim sektor og har et grunnlag for å forfatte tekniske rapporter av høy faglig kvalitet. oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, og gjennom praksis. Ferdigheter Forskrift om rammeplan LU-F-1 anvende kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor eget ingeniørfag og begrunne sine valg. LU-F-2Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og Program maskin Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk og innovativ måte. Kandidaten behersker konstruksjonsmetodikk, kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer. Kandidaten kan arbeide i relevante laboratorier og verksteder. og produksjon (HiØ) anvende kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor materialteknologi, produksjon og konstruksjon og begrunne sine valg. Kandidaten skal ha innsikt i digitale verktøyer (programvarer) som er benyttet i forskning og industrielt miljø. utføre grunnleggende arbeider i verkstedet Kandidaten skal kunne anvende innovative metoder. (HiBu) anvende kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor produktutvikling og begrunne sine valg. anvende digitale verktøy til bruk innen design og analyse av mekaniske produkter. Maritim produktdesign (HiVe) anvende kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor maritimt fagområde og begrunne sine valg. Kandidaten behersker konstruksjons- og produktutviklingsmetodikk, kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer spesielt overfor maritime produkter.

Side 6/10 innovativt arbeid. LU-F-3 identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. LU-F-4 finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. LU-F-5 bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. finne og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. bidra med nytenking, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. lede prosjekter gjennomføre eksperimenter og benytte dataprogrammer og instrumentering samt analysere testdata både selvstendig og i team. benytte bibliotek og internett å ha oversikt over sentrale miljøer innen sitt fagområde og utarbeide en framstilling av gitt problemstilling. bidra til nytenking, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. anvende laboratorieutstyr relevant for produktutvikling og å tilvirke enklere konstruksjoner i et verksted. identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og konkludere på grunnlag av framkomne resultater, både selvstendig og i team. finne og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk. bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap gjennom deltagelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger spesielt innen olje og bilindustri. Kandidaten er bevisst de utfordringer som ligger i å balansere krav til kvalitet med krav til lave utviklings- og produksjonskostnader. identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, designeksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og konkludere på grunnlag av framkomne resultater, både selvstendig og i team. finne og utnytte teknisk viten innen maritim produktdesign på en kritisk måte, slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap gjennom deltagelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger spesielt innen maritim sektor. Generell kompetanse Forskrift om rammeplan Program maskin og produksjon (HiØ) (HiBu) Maritim produktdesign (HiVe) LU-G-1 innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv LU-G-2 formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og innsikt i miljømessige, etiske og av teknologiske produkter, systemer og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv. formidle fagkunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan være deltaker i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og av teknologiske produkter, systemer og løsninger og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kunnskap om teknologi-relatert næringsliv, spesielt innenfor a) metallindustri, b) verksted, c) gummiplast industri, og d) gjenvinning industri. formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og av produkter og systemer innen produktutvikling relatert spesielt til olje og bilindustri, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og av maritime produkter og systemer, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

Side 7/10 konsekvenser. LU-G-3 reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G-4 bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamrolle til den aktuelle arbeidssituasjon. delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper med andre og bidra til utvikling av god praksis. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidrar til utvikling av god praksis. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidrar til utvikling av god praksis. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidrar til utvikling av god praksis. Læringsaktiviteter I ingeniørutdanningen praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jfr emnebeskrivelsene. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen. Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emnebeskrivelsene. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Dersom A til F ikke benyttes ved karaktersettingen er dette oppgitt i emnebeskrivelsen. Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri. I Oslofjordalliansens teknologiutdanning følges Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting. Hver institusjon følger sin eksamensforskrift.

Side 8/10 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger Nedenfor følger en tabell med oversikt over hovedstudiemodell for (bachelorutdanningene i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger) Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanning FE fellesemner, PE programemner, VA valgfrie emner, TSE tekniske spesialemner Obligatoriske og valgfrie emner Obligatoriske emner: Med obligatoriske emner menes alle emner som ikke er valgfrie. Valgfrie emner: I tredje studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning/spesialisering og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier. Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing. ved NTNU eller UMB må velge Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell / emneoversikt nedenfor for mer informasjon. Relaterte dokumenter Forskrift om opptak til høyere utdanning: http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html&emne=opptak*&& Forskrift om ingeniørutdanning: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20110203-0107.html Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift for eksamen og studierett ved den enkelte institusjon

Side 9/10 Aktuelle lenker fra hver institusjon Studiemodell for: Spesialiseringen (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk 1 (10 stp) Konstruksjonsteknikk Ingeniørrollen og prosjektarb. Fysikk og Kjemi Statikk med Fasthetslære Matte 2 og Statistikk (15 sp) (15 sp) Systems Design and Engineering Mekatronikk for maskin Hovedoppgave (20 sp) DAK med 3D modellering Material 1 og Tilvirkning 1 Termo og Fluid Material 2 og Tilvirkning 2 Spesialiseringen Y-Vei for samt Vann og Miljø (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Forkurs Matte og Fysikk FTO Kvalifiserende (Tilsv 10 stp) Matematikk I (10 stp) Konstruksjonsteknikk Mekatronikk for maskin Ingeniørrollen og prosjektarb. FTO Fysikk og Kjemi Norsk FTO Kvalifiserende (Tilsv 5 stp) Statikk med Fasthetslære FTO Matte 2 og Statistikk (15 sp) Termo og Fluid (15 sp) Systems Design and Engineering Hovedoppgave (20 sp) DAK med 3D modellering FTO Material 1 og Tilvirkning 1 Liste med alle emner og emnekoder RFMA-1001 Matematikk1 RFMA-1000 Matematikk1 - Y-veien SFIP-1100 Ingeniørrollen og prosjektarbeid RFFK-1202 Fysikk og kjemi RFFK-1212 Fysikk og kjemi for Y-vei MPSW-1000 DAK med 3D modellering MPSW-1010 DAK med 3D modellering - for Y-vei MPSF-1101 Statikk med Fasthetslære MPSF-1111 Statikk med Fasthetslære - for Y-vei MPMT-1202 Materialteknikk1 og Tilvirkningsteknikk1 MPKF-2001 Konstruksjonsteknikk MPTF-2200 Termodynamikk og Fluidmekanikk RFMS-2101 Matte 2 og Statistikk MPSE-2201 Systems Design and Engineering MPMT-2100 Materialteknikk 2 og Tilvirkningsteknikk 2

Side 10/10 MPMM-2210 Mekatronikk for maskin SFHO3201 Hovedprosjekt med prosjektstyring Valgbare emner VAKJ 3202 Vannkjemi og innføring i mikrobiologi (STYRT for vann og miljø) VAGA 3202 Geoteknikk, anleggsteknikk og organisering (STYRT for vann og miljø) VAMT4101 Vann og miljøteknikk (STYRT for vann og miljø) MPHE-3401 Hydraulikk og energisystemer EFPM-1010 Programmering og mikrokontrollere MPSU-3101 Subsea RSEM-5002 Matematikk 3