Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Transkript

1 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2012 Dato Sign Endring 7. juni 2013 Lars Johansen Kode RFMS-2100 endret til RFMS IF Lagt inn Systems Design and Engineering

2 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår Bachelor-nivå studiepoeng... 1 Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 4 Kunnskap... 4 Ferdigheter... 6 Generell kompetanse... 7 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 8 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger... 9 Studiemodell for: Spesialiseringen Virtuelle systemer (HiBu) Studiemodell for: Spesialiseringen Embedded Systems (HiBu)... Feil! Bokmerke er ikke definert.

3 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 3/10 Innledning Ingeniørutdanningen er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende med høy kvalitet. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (link html) sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Utdanningene i Oslofjordalliansen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et internasjonalt semester i slutten av studiet. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. Oslofjordalliansen følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Opptakskrav - Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1 + R2 og fysikk FYS1. - Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger). - Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og FYS årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning - Realfagkurs Tre-semestersordning (TRES): TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler særkravene til matematikk og/eller fysikk. Y-veien (HiBu og HiØ) Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y- veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studiemodell. Studenter kan søke høgskolen om fritak på grunnlag av realkompetanse (ref UH. Loven 3-5(2) dersom kunnskaper og ferdigheter tilsvarende fag/emner ved studieprogrammet kan dokumenteres. Kvalifikasjoner Etter fullført studie oppnår studenten graden bachelor i ingeniørfag. Etter fullført bachelor i ingeniørfag kan du fortsette med mastergradsstudier (2 år) i inn- og utland. Innenfor Oslofjordalliansens teknologiutdanninger er det gitt en oversikt over relevante masterprogram man kan søke opptak til (link til oversiktskartet

4 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 4/10 ). Hvilke mastergradsutdanning en kan velge avhenger av valgt studieretning innen bachelorutdanningen. Internasjonalisering Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet i siste studieår. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise. Emner i 5. semester tilbys på engelsk for utenlandske og norske studenter. Mer om studier i utlandet og Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt bachelorutdanning innen studieprogram data: Læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram data Merk: Endelige læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammet* vil komme i nasjonale retningslinjer fra Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning i mai Kunnskap Fra forskrift om rammeplan Studieprogram Data* Virtuelle systemer ( HiBu) Embedded systems (HiBu) LU-K-1 Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag Kandidaten har inngående kunnskaper innen datafag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på datafaget. Kunne samarbeide på tvers i samspill med andre ingeniører fra andre disipliner. Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet virtuelle systemer, og kunnskap som gir systemperspektiv på ingeniørfaget. Dette inkluderer: - - kunnskap om objektorientert tankegang og programmering (med ulike språk og verktøy), - kunnskap om prinsipp for oppbygging av datamaskiner og de viktigste digitale kommunikasjonsteknikker, - kunnskap om operativsystemer og kommunikasjon, objekt orientert systemutvikling, modellere sanntidssystemer, - kunnskap om databaser, brukergrensesnitt, utvikling av dataspill, simuleringer og oppbygning av matematiske modeller Kunne samarbeide på tvers i samspill med andre Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet embedded systems, og kunnskap som gir systemperspektiv på ingeniørfaget. Dette inkluderer: - kunnskap om objektorientert tankegang og programmering (med ulike språk og verktøy), - kunnskap om prinsipp for oppbygging av datamaskiner og de viktigste digitale kommunikasjonsteknikker, - kunnskap om operativsystemer og kommunikasjon, objekt orientert systemutvikling, modellere sanntidssystemer, kunnskap om databaser, modellering av innvevde datasystemer samt maskinvare og programvare integrasjon Kunne samarbeide på tvers i samspill med andre ingeniører fra andre disipliner.

5 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 5/10 LU-K-2 Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og samfunns- og forretningsfag som er relevante for dataingeniøren og om hvordan disse integreres i datafaglig problemløsning. ingeniører fra andre disipliner. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse utnyttes i datatekniske problemløsninger. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag om hvordan disse utnyttes i datatekniske problemløsninger. LU-K-3 Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling. Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har spesielt kunnskaper om de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn. Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har spesielt kunnskaper om de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn. LU-K-4 Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen datafag, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte som benyttes i faget. selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, inkludert søk i elektroniske medier, og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen aktuelle deler av dataingeniørfaget, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som nyttes i datafaget. Kandidaten har oppdatert ( State of the art ) kunnskap om utvikling og trender innen datafaget generelt og innen virtuelle systemer spesielt. oppdatere sin kunnskap, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøerbrukergrupper og praksis. kommunisere med likesinnede og folk flest og opptre profesjonelt i begge disse omgivelsene. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen aktuelle deler av dataingeniørfaget, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som nyttes i datafaget. Kandidaten har oppdatert ( State of the art ) kunnskap om utvikling og trender innen datafaget generelt og embedded systems spesielt. oppdatere sin kunnskap, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis. kommunisere med likesinnede og folk flest og kunne opptre profesjonelt i begge disse omgivelsene. Utvikle sine evner til å kunne kommunisere med likesinnede og folk flest og kunne opptre professionelt i begge disse omgivelsene.

6 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 6/10 Ferdigheter Fra forskrift om rammeplan LU-F-1 anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. Studieprogram Data Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Virtuelle systemer ( HiBu) anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, datatekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Embedded systems (HiBu) anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, datatekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. LU-F-2 Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer: - Programmere både sekvensielle og parallelle objektorienterte systemer - beherske programmer for forskjellige maskinvare plattformer - Modellere sanntidssystemer vha relevant verktøy - Planlegge utviklingsarbeider basert på en veldefinert arbeidsprosess der både programvare og maskinvare inngår - Innhente krav til applikasjoner fra oppdragsgivere/ekst erne parter og validere disse - foreta analyser og utrede konsekvenser for utviklingsarbeidet - Beherske programmerings- og systemutviklingsver ktøy - Beherske språk og verktøy for å lage distribuerte applikasjoner - Benytte dataspill og simuleringer i kombinasjon med historier for å frembringe et budskap. Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer: - Programmere både sekvensielle og parallelle objektorienterte systemer - Beherske programmer for forskjellige maskinvare plattformer - Modellere sanntidssystemer vha relevant verktøy - Planlegge utviklingsarbeide r basert på en veldefinert arbeidsprosess der både programvare og maskinvare inngår - Innhentekrav til applikasjoner fra oppdragsgivere/e ksterne parter og validere av disse - foreta analyser og utrede konsekvenser for utviklingsarbeidet - Beherske programmeringsog systemutviklings verktøy - Beherske språk og verktøy for å lage distribuerte applikasjoner - Modellering av innvevde datasystemer LU-F-3 identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både identifisere, planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter, arbeidsoppgaver knyttet til utvikling og drift av datateknologi, både selvstendig og i team. identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

7 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 7/10 selvstendig og i team. LU-F-3 finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. LU-F-4 bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der datateknologi inngår. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der datateknologi inngår. Generell kompetanse Fra forskrift om rammeplan LU-G-1 Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2 formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3 reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. Studieprogram Data Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv. formidle datafaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og - forhold. Virtuelle systemer ( HiBu) Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og kan sette disse både i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid. Embedded systems (HiBu) Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og kan sette disse både i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid.

8 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 8/10 LU-G-4 bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta aktivt i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og. Læringsaktiviteter I ingeniørutdanningen praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jfr emnebeskrivelsene. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen. Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emnebeskrivelsene. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Dersom A til F ikke benyttes ved karaktersettingen er dette oppgitt i emnebeskrivelsen. Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri. I Oslofjordalliansens teknologiutdanning følges Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting. Hver institusjon følger sin eksamensforskrift.

9 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 9/10 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger Nedenfor følger en tabell med oversikt over hovedstudiemodell for (bachelorutdanningene i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger) Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanning FE fellesemner, PE programemner, VA valgfrie emner, TSE tekniske spesialemner Obligatoriske og valgfrie emner Obligatoriske emner: Med obligatoriske emner menes alle emner som ikke er valgfrie. Valgfrie emner: I tredje studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning/spesialisering og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier. Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing. ved NTNU eller UMB må velge Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell / emneoversikt nedenfor for mer informasjon. Relaterte dokumenter Forskrift om opptak til høyere utdanning: Forskrift om ingeniørutdanning: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift for eksamen og studierett ved den enkelte institusjon Aktuelle lenker fra hver institusjon

10 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Data Gjelder for studieåret Side 10/10 Studiemodell for: Spesialiseringen Virtuelle systemer (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I (10 stp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Systems Design and Engineering (10 sp) Utvikling av smarte systemer (10 sp) Web Science (10sp) Ing.rollen og prosjektarb. (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Maskinvare og Digitalteknikk (10) Objektorientert programmering (10) Algoritmer og Datastrukturer (10) Operativsyst., Nettverk og Programmering (15sp) Objektorientert analyse og design (10 sp) Gr.l. Spillutvikl. (10sp) (Valgemne) Simulering og Modellering (10sp) Sanntidssystemer (10sp) (Valgemne) Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Embedded Systems (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I Matte 2 og Systems Design Utvikling av Web Science (10 stp) statistikk and Engineering smarte systemer (10 sp) (15 sp) (10 sp) (10 sp) Ing.rollen og prosjektarb. (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Maskinvare og Digitalteknikk (10) Objektorientert programmering (10) Algoritmer og Datastrukturer (10) Operativsyst., Nettverk og Programmering (15 sp) Objektorientert analyse og design (10 sp) Datamaskin- Arkitektur VHDL program. (10 sp) (Valgemne) Digitale systemer (10 sp) Sanntidssystemer (10 sp) (Valgemne) Hovedoppgave (20 sp) Liste med alle emner og emnekoder DFOP-1100 Objektorientert programmering DFMD-1000 Maskinvare og digitalteknikk DFAD-1200 Algoritmer og datastrukturer RFMA-1001 Matematikk1 RFFK-1201 Fysikk og kjemi SFIP-1100 Ingeniørrollen og prosjektarbeid DFDV-2201 Datamaskinarkitektur og VHDL programmering DFON-2101 Operativsystemer, nettverk og programmering DFOA-2201 Objektorientert Analyse og Design DFGR-2201 Grunnleggende spillutvikling MPSE-2201 Systems Design and Engineering RFMS-2101 Matte 2 og Statistikk DFDS-3101 Digitale systemer DFSA-3101 Sanntidssystemer DFSM-3101 Simulering og modellering DFSS-3101 Utvikling av smarte systemer DFWS-3201 Web science

11 Høgskolen i Buskerud og Vesfold Data Gjelder for studieåret Side 1/2 DFWS-3201 Web Science 10 Studiepoeng Norsk/Engelsk Data VÅR 1. INNLEDNING I nesten alle aspekter av moderne liv og virke har World Wide Web gjort det mulig å bruke internett til å gi tjenester som kan møte et stadig økende behov. Studenten trenger å utvide kunnskap til å kunne designe, utvikle og vedlikeholde web baserte systemer som en kjernekomponent av studiene sine. Mens bruken av smarte systemer og web science strekker seg inn i hverdagslivet, vil dette inkludere design, utvikling og ekspertbruk av verktøy til å lagre og vedlikeholde store datamengder og til å presentere disse dataene over internett. 2. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studentene skal ha kunnskap om: Innhenting av informasjon til databaser Lagring av informasjon i databaser Presentasjon av informasjon fra databaser FERDIGHETER Studentene skal kunne: Lage websider for innhenting av informasjon Lage dynamiske websider som presenterer informasjon fra en database Modellere databaser 3. INNHOLD Datainnsamling Datahåndtering Relasjonsdatabaser MySQL Queries og query språk SQL Webpresentasjon av databaser PHP, Javascript and CSS Programmering av informasjonssystemer for web XML, XSLT & X-query Multimedia web design HTML/HTML5 Semantic Web RDF & OWL Internet of Things and Big Data 4. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger. Forelesningsnotater blir lagt ut på fronter fortløpende. Det legges vekt på at studenten skal finne informasjon om emnene på internett. Filnavn: Dato: Sign:OHG

12 HiBu - Avd for Teknologiutdanning Data Gjelder for studieåret Side 2/2 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden 1 obligatorisk arbeid må gjennomføres og bestås for å få tilgang til eksamen. Det obligatoriske arbeidet teller 50 % av totalkarakteren Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer, teller 50% av totalkarakteren Vurderingsuttrykk Gradert bokstav karakter fra F-A. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) 6. LITTERATUR Author Year Title Publisher ISBN Robin Nixon 2012 Learning PHP, MySQL, JavaScript & CSS A Step-by- Step Guide to Creating Dynamic Websites O Reilly Joe Fawcett, Danny Ayers & Liam Quin 2012 Beginning XML John Wiley and Sons Christopher Murphy, Richard Clark, Oli Studholme & Divya Manian 2012 Beginning HTML5 & CSS3 APRESS Filnavn: Dato: Sign:

13 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bachelor i Datafag Gjelder for studieåret Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Emneplan Side 1/2 DFSS-3101 Smart systems 10 Studiepoeng Norsk 3 klasse Bachelor i ingeniørfag, Studieretning for Elektro eller data Høst INNLEDNING Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten kan delta i spesifikasjon og design av ett praktisk system ved hjelp av analog- og digitalelektronikk samt programvare. FERDIGHETER Studenten kan delta i konstruksjonen av ett praktisk system ved hjelp av analog- og digitalelektronikk samt programvare. GENERELL KOMPETANSE Studenten kan kommunisere med alle involverte parter i et tverrfaglig prosjekt. INNHOLD Spesifikasjon, utvikling og implementasjon av et smart system. Samspill mellom programvare og maskinvare. Datainnsamling fra et fysisk system Presentasjon av et fysisk system Styring av et fysisk system Beskrivelse av grensesnitt både i program- og maskinvare Styring av et system via webgrensesnitt LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er kollokviebasert med gjennomføring av en praktisk oppgave FORKUNNSKAPSKRAV Studentene rekrutteres fra avgangsklassene i elektro- og datastudiet, eller tilsvarende DELTAKELSE Deltagelse i og presentasjonen av kollokviearbeidet og praktisk oppgave er obligatorisk VURDERING Vurdering underveis Avsluttende vurdering Det praktiske arbeidet gjennomføres i grupper med 2-3 studenter i hver gruppe. Gruppene settes sammen tverrfaglig så langt mulig. Filnavn: DFSS-3101 Smart systems.docx Dato: Sign:OHG

14 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Data Gjelder for studieåret Emneplan Side 2/2 Vurderingen skjer på bakgrunn av innlevert, presentert og dokumentert arbeid og kollokviepresentasjoner. Som en del av vurderingen skal også studentens arbeid presenteres muntlig og er basis for individuell justering av karakter. Vurderingsuttrykk Gradert bokstav karakter fra A-F LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr DETALJERT EMNEBESKRIVELSE ANNET Filnavn: Dato: Sign:

15 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bachelor i Datateknikk Gjelder for studieåret Emneplan Side 1/2 DFDS-3101 Digitale Systemer 10 ECTS English Høst LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om: Modellering, simulering and syntese på register-transfer nivå ved bruk av makinvarebeskrivende språk (VHDL) FPGA arkitektur Digitale testkretser FERDIGHETER Studenten kan: Designe og implementere digitale kretser ved hjelp av VHDL-verktøy og FPGA er Teste digitale trykte kretskort (PCB) ved bruk av IEEE «standard test access port and boundary-scan architecture». GENERELL KOMPETANSE Studenten er i stand til å bruke dedikert programvare for å implementere digital arkitektur på FPGA er, og bruke testteknikker for produksjonsformål som del av feildeteksjon. INNHOLD IEEE «boundary-scan» test (test generering and strukturert feildeteksjon) Digital kretsdesign med FPGA er og EDA programvare Endelige tilstandsmaskiner med dataflyt (FSMD) og andre høynivåmoduler LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger Øvinger Laboratorieøvinger Gruppeoppgaver FORKUNNSKAPER Opptak til ingeniørstudiet. DELTAKELSE Obligatoriske oppgave VURDERING Vurdering underveis Forelesninger og annet pedagogisk innhold utviklet av studentene: 25% Obligatorisk arbeid: 25% Filnavn: DFDS-3101 Digital Systems EN Dato: February 28, 2014 Sign: JMF

16 Høgskolen i Vestfold <Studieprogram> Gjelder for studieåret 200x 200x Emneplan Side 2/2 Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen teller 50 % av endelig karakter Vurderingsuttrykk Gradert bokstavkarakter: A-F Studenten må bestå både skriftlig eksamen and obligatorisk arbeid for å bestå emnet. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt, unntatt datamaskin, mobiltelefon og andre kommunikasjonsenheter LITTERATUR Obligatorisk Author Title Publisher Year ISBN no Pong P. Chu FPGA Prototyping by VHDL examples, Xilinx Spartan-3 version John Wiley & Sons. ISBN: Pong P. Chu Støttelitteratur Foreleseren vil gi ut annen støttelitteratur underveis i emnet. File name: DFDS-3101 Digital Systems EN Date: February 28, 2014 Sign: JMF

17 Høgsklen i Buskerud og Vesfold Data Gjelder for studieåret Side 1/1 DFSM-3101 Simulering og modellering 10 Studiepoeng Norsk/Engelsk Simulering og spillutvikling HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal kjenne til ulike måter å formelt modellere forskjellige fysiske prosesser, og hvordan disse kan simuleres grafisk. 2. INNHOLD Det vil bli undervist matematisk modellering og simulering hentet fra forskjellige fagområder, inkludert: a. Fluidmekanikk b. Ballistikk c. Statistiske prosesser d. Klassisk mekanikk 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Et obligatorisk arbeid må gjennomføres og bestås for å få tilgang til eksamen. Avsluttende vurdering Muntlig eksaminering av pensum og et annet obligatorisk arbeid teller 100 % av totalkarakteren. Vurderingsuttrykk Gradert bokstav karakter fra F-A. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) 5. LITTERATUR Forfatter År Tittel Forlag ISBN nr Grant Palmer 2005 Physics for Game Programmers Apress X Filnavn: DFSM-3101 Simulering og modellering.doc Dato: Sign:HAH

18 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Data Gjelder for studieåret Emneplan Side 1/2 DFSA-3101 Sanntidsystemer 10 Studiepoeng Norsk Data Høst INNLEDNING LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten skal ha kunnskap om: planlegging og utvikling av enkle sanntidssystemer prinsippene for hendelsesorientert programmering. bruk av tråder i et sanntidssystem. Unntakshåndtering sanntidsoperativsystemer FERDIGHETER Studenten skal kunne: ha praktisk erfaring med utviklingen av enkle sanntidsystemer. fremlegge og forklare sine arbeider for en forsamling av kollegaer. INNHOLD Innføring i grunnleggende problematikk rundt design og implementasjon av sanntidssystemer: Programmeringsspråk for sanntidssystemer Pålitelighet og feiltoleranse Design av sanntidssystemer vha UML Unntakshåndtering Synkronisering og kommunikasjon Eksekveringsplanlegging Distribuerte systemer Enkle host/target systemer (Arduino) Sanntidsprogrammering Programmeringsparadigmer Praktisk synkronisering og kommunikasjon Sanntidssystemer og sanntidsoperativsystemer; LÆRINGSAKTIVITETE Undervisningsopplegget er forelesninger, øvinger og fordypning i web-basert materiale. Faget inneholder praktiske obligatoriske øvinger med tilbakemeldinger og bearbeiding i gruppetimer. Undervisningsmateriell vil være på engelsk. Undervisningen kan foregå på engelsk dersom det deltar studenter i undervisningen som ikke behersker norsk. Filnavn: DFSA-3101 Sanntidssystemer.docx Dato: Sign: HAH

19 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Data Gjelder for studieåret Emneplan Side 2/2 FORKUNNSKAPSKRAV Tilgang til emnet forutsetter bestått emnene DFAD-1200 Algoritmer og datastrukturer, DFOA Objektorientert analyse og design, DFON-2101 Operativsystemer, nettverk og programmering DELTAGELSE Det obligatoriske arbeidet skal fremlegges for faglærer og medstudenter i egne presentasjoner. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Tilgang til eksamen forutsetter gjennomføring og godkjenning av obligatoriske praktiske formative oppgaver. Avsluttende vurdering Muntlig eksamen (100 %) Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes vha bokstavkarakterer. Hjelpemidler til eksamen Ingen. LITTERATUR Web basert materiale levert via HBV sitt læringssystem Støttelitteratur Forfatter År Tittel Forlag ISBN nr Alan Burns/Andy Wellings 2009 Real-Time Systems and Programming Languages, 4 th edition Addison- Wesley Filnavn: DFSA-3101 Sanntidssystemer.docxx Dato: Sign: HAH

20 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Gjelder for studieåret Emneplan Side 1/3 SFHO-3201 Bacheloroppgave 20 Studiepoeng Norsk, engelsk ved behov Bachelor i ingeniørfag, alle retninger VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten Har kunnskap og hvordan prosjektarbeid benyttes i ingeniørfaglig arbeid Kan arbeide målrettet og selvstendig med å løse tekniske problemstillinger på en ingeniørfaglig måte Har kunnskap om vitenskapelige metoder og vitenskapsteori. Kan innhente, analysere, referere og forholde seg kritisk til informasjon Har teoretisk og praktisk kunnskap om oppgavens problemstilling FERDIGHET Studenten Kan planlegge, gjennomføre og dokumenteres.et prosjekt med relevant ingeniørfaglig innhold Kan arbeide selvstendig samt samarbeide i gruppe og med en oppdragsgiver Kan vise at han/hun kjenner til og kan utføre arbeid som følger relevante metoder, arbeidsmåter innenfor teknologisk forsknings- og utviklingsarbeid Kan organisere, velge og utnytte relevant verktøy, utøve lederskap, håndtere kommunikasjon samt planlegge og gjennomføre nødvendig testing underveis og i sluttfasen. GENERELL KOMPETANSE Studenten Kan vise hvordan etiske og samfunnsmessige vurderinger ligger til grunn for ingeniørfaglig prosjektgjennomføring Kan formidle selvstendig arbeid til fagmiljøer og allmennheten 2. INNHOLD Emnet inneholder en innføring i praktisk planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt. Det legges vekt på prosjektarbeidsformen og de teknikkene som denne benytter seg av. Det legges opp til å bruke moderne verktøy i arbeidet. Prosjektarbeidet kan inneholde elementer fra samtlige tekniske og økonomiske fag i utdanningen. Oppgavene hentes fra næringslivet, men kan også hentes fra egne ideer. Studentene skal gjennomføre en mest mulig realistisk trening i å gjennomføre en større arbeidsoppgave organisert som prosjektarbeid helt fra problemdefinisjon via kravspesifikasjon til ferdig system/produkt. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget inneholder forelesninger i forbindelse med prosjektstyringsdelen. Forøvrig arbeides det i grupper med praktisk prosjektarbeid, inkludert veiledning fra høgskole og oppdragsgiver. Gruppene består av 4-6 studenter, og settes sammen av avdelingen etter forslag fra studentene. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves at alle emner i 1. og 2. årskurs er gjennomført og bestått. 5. DELTAGELSE Av hver enkelt kreves det deltagelse i gruppens faglige aktiviteter og deltagelse i møter med høgskole og oppdragsgiver. Det er et krav at studenten møter og gjennomfører oppgavene gruppen er pålagt i forbindlese med vurderingene. Filnavn: Dato: 22.Feb 2010 Sign: OHG