i Kristus " Vår åndelig velsignelse i Kristus "

i Kristus Innledning. " Vår åndelig velsignelse i Kristus " Brevet er skrevet av Paulus omkring år 60 da han satt som fange i Rom, kap. 1,1; 3,1. Apg. 28,30f. Derfor kalles det "fangenskapsbrev", 4,1; 6,20. Vi kan lese brevet med denne bakgrunn: En fange gleder seg over Guds frelse. Ingenting kan frarøve oss det. Paulus hadde vært i Efesus og talt Guds ord der i 3 år (Apg. 19,8.10.22; 20,31, [17-38]). Nå vil han minne sine venner om frelsen og livet som kristne. Efesus var kjent Diana-templet og Artemis-dyrkelsen. Det var hedenske guder... Brevet har et rikt innhold og er blitt kalt "de troendes verdibrev". Grunnen til denne ufattelige rikdommen er tydelig. Brevet taler om at vi har alt i Kristus. I Kristus er en uttømmelig dypde. Her kan vi lese oss glade og lykkelige, og hente åndelig styrke og glede. Vi taper ofte kraft og frimodighet fordi vi leser så lite og stanser så sjelden for det vi har i Kristus. 1

Kapittel 1. Guds velsignelse. Hilsen 1 Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige *i Efesos, de troende i Kristus Jesus. 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Alt i Kristus 3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt. 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. 10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: 2

å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham. 11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje. 12 Slik skulle vi være til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus. 13 I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss, 14 han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri, til lov og pris for hans herlighet. Takk og bønn 15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. 16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige 19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle. Innledning. V. 1-2. Innledningen til brevet er slik brev i oldtiden ofte var: forfatter og leser blir først nevnt og deretter en personlig og generell hilsen. 3

1) Paulus er forfatter. Om seg selv skriver han: ved Guds vilje Jesu Kristi apostel. Det er en ydmyk betegnelse. Trykket ligger ikke på at han er noe stort: apostel. Hovedsaken er at det han er, er han blitt av Guds vilje. Det er Gud selv som har bestemt at han skulle være apostel. Han er bare et redskap som har stilt seg villig fra til tjeneste. I mange brev kaller han seg selv tjener eller slave. Overfor efeserne vil han understreke aposteltjenesten. 2) Efeserne er lesere. Noen manuskript utelater ordene "i Efesus", man mener at brevet i første rekke har vært et "rundskriv" bestemt for mange menigheter i Lille-Asia. Paulus hadde jo reist gjennom området og kjente mange kristne der. Leserne blir kalt "hellige". Det er et navn på de kristne på linje med "Guds folk" og "troende". De hellige blir også kalt "de som tror på Kristus Jesus". Begge disse uttrykkene sier noe om de kristne. Som hellige er de adskilt fra denne verden og innviet til Gud. Som troende er de avhengige av Jesus i alt. De er ikke hellige på grunn av noe hos seg selv. De har alt ved at de stoler på Jesu frelsesverk. Verken troen eller helligheten er en kvalitet de selv har fortjent. 3) Hilsenen er tradisjonell for Paulus og inneholder to ting: nåde og fred. Som han selv har fått alt av Gud ved Jesus Kristus, ønsker han at leserne skal eie alt ved Ham. Det er nåde. Det betyr en gave og noe ufortjent. Frukten av troen og nåden er fred. Her er det freden fra Gud, ikke den mellommenneskelige freden han tenker på. Og at Gud vil gi sin fred til syndere som tror, er gitt til kjenne ved måten han beskriver Gud her: vår far. Farsbegrepet i Bibelen har nettopp med dette at han gir og tar vare på oss. I. Guds velsignelse, v. 3-14. V. 3. Paulus innleder avsnittet med lovsang: Lovet være Gud! Sett fra en side er hele brevet en stor lovsang til Gud for frelsen. Og denne lovsangen er ikke framtvunget av mennesker og tillært. Den er født i møte med nåden i Kristus. Han priser Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. Dermed har han slått an tonen og gir en bekjennelse av sin egen tro: han tror ikke på noen av romerrikets eller den greske verdens avguder. Og samtidig har han erklært at Jesus er selv Gud. Og dermed har han faktisk stilt seg i kamp mot enkelte jøder som nettopp fornektet Jesu guddom og dermed ble kristendommens motstandere. 4

Gud har velsignet oss med all åndelig velsignelse i Kristus, v.3. Gud er kilden til velsignelsen, mens Jesus er kraftledningen som bringer den ned til oss. Vi trygler ofte Gud om at han skal velsigne oss. Her sier ordet at Han har gjort det. Hele Guds rikdom finnes i Jesus, Kol.2,9. For i Hans kropp bor hele guddomsfylden Når vi har Ham, har vi alt vi behøver for tid og evighet. Derfor kan vi gå til ham med alle ting og få hjelp til alt. Vi skal nå merke oss at Paulus taler om åndelige velsignelser og ikke timelige goder. Der har ikke Gud lovet å gjøre alt godt og lett når vi tror på Jesus. Guds folk kan ofte lide nød og oppleve store vansker - men i alt dette erfarer de Guds velsignelse! Hva består den i? Her oppregnes flere ting: Velsignet med all åndens velsignelse, v.3-14. Første del av dette omhandler forskjellige velsignelser som Gud har gitt alt sitt folk. De skal styrke vårt kristenliv, gi oss trygghet og glede på veien til himmelen. 1. Utvelgelsen, v.4. I dette verset ser vi Guds evige plan med oss. Før verden ble skapt, tenkte den allmektige på oss og ordnet en frelsesplan for syndere. Vi skulle utvelges "i Jesus". Det betyr at hele frelsesverket avhenger av ham. Vår del er å takke og ta imot. Utvelgelse og forutbestemmelse, v.5, betyr ikke at noen er bestemt til evig liv og andre til fortapelse (Calvin). Det betyr at vi er utvalgt i Kristus (og ikke i oss selv eller p.g.a. våre egne prestasjoner) og bestemt til å være hellige for Gud. Guds ære er det endelige mål for oss alle. Men det kan vi bare oppfylle når vi er "i Kristus", når vi tror. 2. Rett til å være Guds barn, v.5-6. Ved synden brøt vi pakten med Gud og vi hadde ingen rett lenger. Vi kom bort fra fars huset som den fortapte sønn. Men Gud elsket sin skapning og tok oss tilbake til seg. Her brukes bilde av adopsjon for å beskrive dette. En adoptert blir sønn i huset helt av nåde uten rettigheter. Likevel får han samme stilling og arverett som en i familien. (NB. En troende er født inn i familien. Joh.3). Dette gjorde Gud av sin frie vilje. Ingen tvang ham - han ønsket å eie oss. Så høyt har Gud elsket verden. Derfor ga han oss sin nådes herlighet, v.6. Vi har ingen rett hos Gud. Men p.g.a. Jesu gjerning for oss kan vi få denne rett. Og meningen var at vi skulle prise ham for denne nåde - både her i tiden og i evigheten. 5

Så er vi ved troen født som barn av Gud og innsatt som hans rette sønn. Derfor kan vi komme til ham som far. Også dette var bestemt i Guds evige råd. 3. Tilgivelse for syndene, v.7-8. Det finnes bare ett adgangstegn inn i Guds rike: syndenes forlatelse. Men eier vi det, har vi fått nøkkelen til himmelporten. Om det sier han: a) Det skjer ved Jesu blod. På korset ble skyldbrevet tatt bort og synden sonet. Det er forløsningen. Alle som vil, kan få del i Guds rike ved å bekjenne sin synd. b) Der er nok for alle: så rik er Hans nåde. Vi har mange synder. Vi kunne angre evigheten lang over de svarte flekkene i vårt liv. Jeg skammer meg alltid over feil i mitt liv. Da blir det så stort å vite at i Jesu blod er det tilgivelse for alt. 4. Guds viljes mysterium (hemmelighet) v.9-10. Denne kunngjøring gjelder en ny tids epoke (ny pakt). Den begynte med Jesus, fortsetter i Guds menigheter og skal bli fullstendig når alt blir samlet til ett i Kristus. For et Guds barn er altså framtiden i Guds hender, og derfor er vi trygge. I trengselstider kan det være vanskelig å forstå, men vi må klynge oss til Guds løfter om at Helvetes makt aldri skal få overtaket. Han har kunngjort oss sin framtidsplan. Vi vet hva som venter. 5. Arvinger, v.11-12. Guds folk er ikke bare frelst fra synd og dom, men til en evig herlighet. De har ikke bare kår som Guds barn her i tiden. De har en arv i vente. Dette er også etter Guds frie vilje og derfor av nåde. Arven er likestilling med Kristus som vår eldre bror. Rom.8,17. Den er gjemt i himlene nå, 1.Pet.1,4. I evigheten skal vi få nyte denne frelse helt og fullt. Den blir større og rikere enn vi kan forestille oss nå. 6. Den Hellige Ånd, v.13-14. Når en synder hører evangeliet som blir forkynt og tar imot i tro den frelse som evangeliet tilbyr, får han Ånden som gave. Ånden kalte oss til Gud og forklarte evangeliet for oss. Ved troen tar den bolig i oss og blir vår talsmann og veileder. Joh.16. Her sier Paulus at Ånden blir noe mer for oss: a) Den blir innseglet, v.13. Gud setter sitt merke på oss, vi er hans. Seglet viser hvem vi tilhører, og det garanterer at varen er ekte og bevart uskadet. Det er Åndens gjerning med oss. 6

b) Han er pantet på vår arv, v.14. Pantet var den første utbetaling som garanterte resten. Frelsen er en forsmak på himlen, og dette beviser at vi skal få oppleve frelsens fylde i evigheten - når den endelige forløsning skjer til Guds pris. (På mod. gresk brukes ordet pant om en forlovelsesring. Og den er beviset på senere samliv, at de tilhører hverandre.) 7. Vår endelige frihet, v.14. På Golgata satte Jesus oss fri fra syndens skyld og straff. Frelsen blir vår ved tro. Ved Jesu komme skal vi settes fri fra synden i oss, fra dødens makt og den verden vi lever i. Vi skal rykkes ut av alt det onde og inn i en salig himmel. Da skal vi for evig være Hans. Da skal vi til fulle være hans herlighet til pris. Her i verden lykkes det så dårlig. Lovsangen forstyrres av jordiske ting, istrumentene er ustemte og røsten uklar. Når vi når fram, skal alt bli fullkomment - også vår takk for Golgata og alle velsignelsene! Paulus ber, v.15-23. I. Paulus kjenner dem, v.15-16. Han har hørt om dem, ikke sladder, men om deres gode sider: deres tro og kjærlighet. Det er bilde av et sant kristenliv. De to ting skal følges hånd i hånd. Derfor blir hans bønn en takk. Det er godt når vi kan takke for hverandre - at vi tar imot Guds velsignelse og vandrer rett. II. Han ber for efeserne, v.17-20. Selv om leserne har mottatt velsignelse, trenger de forbønn. Det er makt i de foldede hender! 1) Han ber om at de må få mer kunnskap om Gud, v.17. Til det trengs visdoms og åpenbarings Ånd. Den må Gud gi. Selv om de har fått Ånden, v.13f, trenger de mer av den. 2) Han ber om at de må få innsikt i det håpet de har, v.18. Til det trengs lys til hjertets øyne. Fornuften fatter det aldri. Gud må opplyse ved Ånden. 3) Han ber om at de skal forstå arvens herlighet. Vi blendes så lett av verdens herlighet og glemmer vår himmelske arv. Den stråler over alt. 4) Han ber om at de skal skjønne Guds veldige makt, v.19f. Han er Herre over død og grav og gjør det umulige. Oppstandelsen er bevis på det. Den samme makt er tilgjengelig for Guds folk. 7

Han ber om at efeserne skal forstå det. Da ville de stole mer på Gud. Han gir seier som seirer over død og grav. III. Paulus...forklarer Kristi stilling, v.20-23. Kapitlet avsluttes med en hyllest til Kristus. 1) Han er ved Faderens høyre hånd i himmelen, v.20. Der har han "fått del i Guds makt og ære". Han har fått igjen den stilling han hadde før han kom til jord. 2) Han er satt over alle makter og åndskrefter i tid og evighet, v.21. Det taler om hans absolutte seier, nå og i dommen. Intet kan reise seg mot Ham. Alt er lagt under hans føtter, v.22. Vi har en mektig Frelser. 3) Han er menighetens hode, v.22f. Ja, over alt er Han hode. Det taler om hans bestemmende makt og myndighet. Vi er hans lemmer som skal stå til hans disposisjon (se kap.5). Menigheten er fylt av Jesus som fyller alt i alle, v.23. Han er alle steds nærværende, og vet alt om alle. 8