Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

2004/26 Notater 2004 Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Forord I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av Undersøkelsen om samvær og bidrag høsten og vinteren 2002. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Kontaktpersoner i BFD har vært Gerd Vollset og Karin Stubberud-Stey. Ved Seksjon for intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå har Aina Helen Sætre vært hovedansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Øyvin Kleven har vært rådgiver. Glenn-Erik Wangen har i samarbeid med Tove Bergseteren på Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk tilrettelagt utvalget. Anne-Kathrine Jernberg og Hilde Degerdal har vært ansvarlig for layout på postalt skjema og for utarbeiding av innsjekkings- og dataregistreringsopplegg og elektronisk skjema. Kåre Ballangrud har vært ansvarlig for den elektroniske behandlingen av data og bidratt i utformingen av dokumentasjons- og tabellrapport. Anne Ellingsvold har vært feltkontakt. Marit Molde Eriksen og Øystein Ølness har hatt ansvar for dataregistrering av postalt skjema. Jan Lyngstad har hatt ansvar for prosjektet ved Seksjon for demografi- og levekårsforskning og bidratt i alle faser av prosjektet. Randi Kjeldstad og Ragni Hege Kitterød har begge bidratt i planleggingen av prosjektet og i utformingen av spørreskjema, Kitterød også i utformingen av tabellrapport. Seksjon for metoder og standarder har bidratt i arbeidet med vekting. Anne Vedø ved seksjon for metode og standarder har dokumentert vektingen i undersøkelsen i eget notat.

Innhold 1. Dokumentasjon av gjennomføringen av undersøkelsen... 5 1.1 Bakgrunn og formål... 5 1.2 Utvalg... 5 1.3 Datafangst... 6 Utsending av materiell og telefonoppfølging... 6 Skjemainngang... 7 Dataregistrering av postale skjema... 8 1.4 Svarprosent og frafall... 10 1.5 Utvalgsskjevhet og vekting... 12 1.6 Utvalgsvarians... 15 1.7 Postale skjema, PC-assistert intervjuing, innsamlingsfeil, og bearbeidingsfeil... 17 Spørsmålsformulering, rekkefølge og hoppstruktur i skjema... 17 Vanskelige spørsmål som stiller store krav til respondenten... 17 Skjønnsmessig korrigering under dataregistreringen... 18 2. Resultat fra undersøkelsen om samvær og bidrag 2002... 19 2.1 Definisjoner og begrepsavklaring... 19 Enslige foreldre og samværsforeldre... 19 Sammenlikning med 1996... 19 Bakgrunnskjennemerker...19 Tabeller... 22 Vedlegg Vedlegg A Informasjonsbrev til respondenten (Bokmål/Nynorsk)... 70 Vedlegg B Spørreskjema (Bidragsmottakere)... 72 Vedlegg C Spørreskjema (Bidragspliktige)... 85 Vedlegg D Instruks til intervjuere... 97 Vedlegg E Instruks til dataregistrerere... 106 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater... 108 Figurer: Figur 1: Oversikt over svarinngangen pr. uke fra uke 46 i 2002 til uke 19 i 2003...8 3

Tabeller: Tabell A: Nøkkeltall...5 Tabell B: Oversikt over feltperioden og skjemainngang...6 Tabell C: Oversikt over fordelingen av avganger på bidragsmottakere og bidragspliktige...10 Tabell D: Oversikt over oppnådde intervju og frafall...11 Tabell E: Svarprosent og frafall etter kjønn, alder, landsdel og foreldretype for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg...12 Tabell F: Bruttoutvalg og nettoutvalg blant bidragsmottakere og bidragspliktige, etter kjønn, alder, landsdel, innvandringsstatus, utdanning og antall bidragsrelasjoner. Prosent...14 Tabell G. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser...16 Tabell H: Samværsforeldre og enslige foreldre i nettoutvalget fordelt på kjønn. Prosent...19 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employe 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r 4

1. Dokumentasjon av gjennomføringen av undersøkelsen 1.1 Bakgrunn og formål Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 ble gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Spørreskjemaet er utarbeidet i samarbeid med Seksjon for demografi og levekårsforskning, samt representanter fra Barne- og familiedepartementet. Fra 1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av ebidrag. Mens bidragene før dette ble beregnet som prosentandel av bidragspliktiges inntekt, skal man nå ta hensyn til både bidragspliktiges og bidragsmottakers økonomi og utgifter til et. Barne- og familiedepartementet er spesielt opptatt av å få undersøkt i hvilken grad de nye reglene fører til ønskede eller uønskede endringer i de to partenes samvær med a og deres økonomiske situasjon. Hovedformålet med undersøkelsen er å bidra til evalueringen av den nye bidragsordningen ved å kartlegge situasjonen før reformen er trådt i kraft. Et annet formål er å gjennomføre en sammenlignende undersøkelse med samværsrett-undersøkelsen gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 1996. I denne undersøkelsen ble forhold rundt bidragspliktiges og bidragsmottakeres samvær med undersøkt. Denne målsettingen er ivaretatt ved å bruke mange av de samme spørsmålene som ble brukt i 1996. Tabell A: Nøkkeltall 1 Nøkkeltall Antall Prosent Utvalg (personer trukket ut for intervju) 4 000 100,0 Avgang 94 2,35 Bruttoutvalg 3 906 100,0 Frafall 1 597 40,89 Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med) 2 309 59,11 Bidragspar i nettoutvalget (bidragspar oppnådd intervju med) 747 37,35 Innsamlingsmetode: postal undersøkelse med telefonoppfølging Omfanget: 12 sider, mottakerskjema med 64 spørsmål/pliktigskjema med 65 spørsmål (se vedlegg) Feltperiode: 1. november 2002-25. januar 2003 Incitament: Flaxlodd til hele utvalget sammen med informasjonsbrevet 1.2 Utvalg Utvalget var på 4000 personer. Trekkgrunnlaget var alle under 18 år per 31.12.2002 som er bosatt i Norge, og som bor sammen med bare en av sine foreldre. Utvalget ble trukket på følgende måte: det ble laget en fil med personer i denne alderen hvor mor og far er bosatt i Norge, men ikke på samme adresse. Disse opplysningene ble hentet fra Statistisk 1 Nettoutvalget, de vi har oppnådd intervju med, i dokumentasjons- og tabellrapporten er satt til 2 309 selv om det er 11 IO som har gjennomgående uoppgitt/ikke svar. Ni av disse skjemaene var fra enslige mødre, ett var fra en samværsmor og ett fra en samværsfar. Før etableringen av nettofilen til undersøkelsen ble opplysninger fra åtte av de elleve mangelfulle IOene punchet manulet inn i filen. De resterende tre med gjennomgående uoppgitt/ikke svar gikk til frafall. Nettoutvalget på filen er derfor 2 306. 5

sentralbyrås kopi av befolkningsregisteret (BEBAS). Fra filen ble det trukket 2100. I de tilfellene hvor mor eller far ikke var bosatt i Norge, ble et forkastet. I tilfeller hvor søsken som bor sammen ble trukket ut, ble begge forkastet. Også søsken der den ene bodde hos mor og den andre hos far, ble forkastet hvis begge ble trukket ut. En stod da igjen med 2000. Med utgangspunkt i dette ble det laget to delutvalg. Det første delutvalget bestod av 2 000 personer som bodde sammen med egne under 18 år til daglig, men ikke sammen med ets andre forelder. I fortsettelsen vil vi kalle disse bidragsmottakere. Det andre delutvalget bestod av 2 000 personer med under 18 år som verken bodde sammen med et eller den andre forelderen. Disse vil vi kalle bidragspliktige. Hver person i det siste utvalget har sammen med en av personene i det første delutvalget. På denne måten fikk man et utvalg av 2 000 par av bidragspliktige og bidragsmottakere, i fortsettelsen kalt bidragsrelasjoner. Enkelte av bidragsrelasjonene vil kunne omfatte mer enn ett, siden en og samme bidragsmottaker kan ha mer enn ett med en og samme bidragspliktige. Bidragspliktige og bidragsmottakere ble også bedt om å svare for som bor halve tiden hos hver av foreldrene. I 439 av bidragsrelasjonene inngikk enten bidragspliktige eller bidragsmottaker eller både bidragspliktig og bidragsmottaker også i andre bidragsrelasjoner. 1.3 Datafangst Utsending av materiell og telefonoppfølging Data ble samlet inn ved postale spørreskjema og telefonintervju. Først ble et informasjonsbrev, papirskjema, brosjyre, ferdigfrankert svarkonvolutt og flaxlodd sendt i posten til hele utvalget. Det selvadministrerte papirskjemaet bestod av 64 spørsmål i skjemaet som gikk til bidragsmottakere og 65 spørsmål i skjema som gikk til bidragspliktige. Skjemaet hadde 6 tosidige A4-sider satt sammen i et hefte med stift i ryggen. Brosjyren inneholdt generell informasjon om undersøkelsen. Hele utvalget fikk et flaxlodd sammen med informasjonsbrevet som kunne benyttes uavhengig av deltakelse. Tabell B: Oversikt over feltperioden og skjemainngang Faser i feltperiode Dato Varighet Antall skjema Fase 1: Startfasen 06.11.02-27.11.02 4 uker 920 Fase 2: Oppfølging av svarinngang med hjelp av takke- og påminningsbrev 27.11.02-10.02.03 10 uker 635 Fase 3: Telefonoppfølging ved SSBs sentrale telefonkorps fase 4: Oppfølging av ufullstendige skjema 04.12.02-25.01.03 8 uker 742 25.03.03-16.04.03 3 uker 38 Postale skjema ble samlet inn i perioden 6. november 2002 til 25. januar 2003. SSBs sentrale intervjukorps foretok oppfølgingsintervju av IO som ikke hadde svart, eller av ufullstendige skjema i perioden 4. desember 2002 til 25. januar 2003. Fra 25. mars til 16. april ble det gjennomført oppfølgingsintervju av ufullstendige postale skjema, men også gjennomført noen nye intervju. Skjema som ble sendt fra SSB 6. november skulle returneres til SSB i den ferdigfrankerte svarkonvolutten 2. 2 På grunn av en skrivefeil i det første spørsmålet i skjema som gikk til bidragsmottakere, måtte dette skjema sendes ut en gang til. Det ble formulert et følgebrev hvor vi beklaget feilen, og nytt skjema ble sendt ut 19. november. Det nye skjema ble merket på en slik måte at det skilte seg fra det tidligere utsendte. På grunn av dette kom innsamlingen av postale skjema senere i gang fra bidragsmottaker enn fra bidragspliktige. Enkelte personer returnerte begge skjema, i slike tilfeller var det sist utsendte som ble registrert. Andre ringte inn til oss for å få vite hvilket skjema de skulle svare på. 6

Etter tre uker ble det sendt ut et kombinert takke- og påminnelsesbrev til de i utvalget som ikke hadde svart. 4. desember begynte vi oppfølging ved hjelp av SSBs sentrale intervjuere 3. På grunn av forsinkelser i utsendelsen av mottakerskjema startet ikke intervjuingen på dette skjema før 10. desember, tre uker etter utsendelsen. De i utvalget som ikke hadde respondert på tidligere henvendelser ble forsøkt intervjuet over telefon. Ved å gjøre intervjuet på telefon ble kvaliteten på sentrale opplysninger i intervjuet bedret. Dette gjaldt særlig opplysninger om antall personer i husholdningen til intervjuobjektet, fødselsdato, navn og kjønn på medlemmene. I enkelte tilfeller hvor husholdningsopplysningene fra det postaleskjema var svært mangelfulle ble respondentene ringt opp og bedt om å komplementere disse. Telefonoppfølgingen reduserte også etterarbeidet med datamaterialet. Opplysningene var preprogrammert inn i telefonintervjuet i forkant av intervjuet, og det var dermed bare for intervjuerne å kontrollere at disse stemte. I de tilfellene hvor det var uoverenstemmelse måtte intervjueren gjøre nødvendige oppdateringer av registrerte opplysninger. Opplysningene var hentet fra BEBAS, som er Statistisk sentralbyrå sin befolkning- og boligdatabase. Databasen oppdateres jevnlig mot Folkeregisteret. Telefonintervjuene ble gjennomført ved hjelp av PC. Det ble laget CAI (computer assisted interviewing)-skjema for hvert delutvalg. Intervjuerne ble delt opp i to grupper som intervjuet på hvert sitt delutvalgskjema. Slik unngikk man sammenblanding av spørsmålene i de to skjemaene. Åpningsspørsmålet til respondenten var om de hadde returnert postalt skjema i forbindelse med undersøkelsen om samvær og bidrag, eller om de skulle gjøre det. Intervjuobjekt (IO) som svarte nei på dette spørsmålet ble tilbudt intervju på telefon. I de tilfeller hvor respondenten i stedet ønsket å få tilsendt et nytt skjema ble dette gjort. I alt ble 2494 personer lagt ut for intervjuing. Det var jevnlig manuell oppdatering mellom intervjuobjekt som lå til intervjuing hos vårt sentrale intervjukorps og innsjekkede postale skjema. På grunn av et etterslep i oppdateringen av innkomne skjema skjedde det at personer som hadde returnert skjema ble oppringt av SSBs telefonintervjuere. Slike ble lagt til "frafall" i telefonpurringen med koden "har returnert skjema". Hvis de ved telefonoppringingen sa de foretrakk å returnere postalt skjema fikk de frafallskode "vil/skal returnere skjema" Under telefonoppfølgingen ble det lagt spesielt vekt på å få telefonintervju med personer i par av bidragspliktige og bidragsmottakere der den andre personen i paret allerede hadde svart, og med personer med kun en bidragsrelasjon. Slike respondenter ble først lagt ut alene til oppfølging. Siden ble også andre respondenter lagt ut. Oppfølgingsperioden for denne gruppen ble altså lenger og mer intensiv. Intervjuerne ble av prosjektleder instruert om å følge denne prioriteringen. Intervjuerne opplyste intervjuobjekt med flere bidragsrelasjoner hvilke av disse relasjonene det var meningen de skulle svare for. Intervjuerne ble instruert til å innlede intervjuet med å fortelle slike hvilken bidragsrelasjon disse personene ville bli stilt spørsmål om. Skjemainngang De første skjemaene kom i retur til SSB i uke 46, dvs. i overkant av en uke etter utsendelse. Som det fremgår av figur 1, var det moderat skjemainngang i begynnelsen av feltperioden. I uke 48 økte skjemainngangen. Dette kan være et resultat av purringen som ble sendt i uke 47, men det kan også være at bidragsmottakere på dette tidspunktet hadde mottatt det opprettede skjemaet. Skjemainngangen falt i uke 49 og 50, men det totale antall intervju ble opprettholdt ved at det ble foretatt intervju over telefon. I de påfølgende ukene falt skjemainngangen betraktelig. Som det fremgår av den samme figur 1 fluktuerte svarinngangen hos det sentrale intervjukorpset i intervjuperioden. Den hadde en svak økning de første tre ukene, for så å gå ned i uke 52 og ta seg opp igjen etter årsskiftet. 3 Intervjuerne fikk opplæring i undersøkelsen 26. november. De som ikke kunne møte da, ble lært opp i puljer i uken som fulgte. 7

Figur 1: Oversikt over svarinngangen pr. uke fra uke 46 i 2002 til uke 19 i 2003 4 450 400 350 300 250 200 <----------------------------------2002-----------------------><-------------------------------------------------------------------- 2003 -------------------------------------------------------------------------------------> Postalt Telefon 150 100 50 0 Ukenr 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Postalt 304 233 383 251 253 44 0 27 15 14 16 13 16 4 0 0 2 0 1 1 0 0 0 1 0 1 Telefon 0 0 0 44 94 121 42 70 155 133 83 0 0 0 0 0 0 0 0 7 17 14 0 0 0 0 I det postale skjema ble respondenten bedt om å svare for siste måned,som var oktober. Referansemåneden for intervjuene foretatt på telefon etter årsskiftet ble endret til november 2002. Slik ønsket vi å tilstrebe at respondentene svarte for samværet en normal måned, noe desember med mange helligdager og ferie ikke representerer. Dette gjorde at personene ikke trengte å huske så langt tilbake som oktober. Dataregistrering av postale skjema Innsjekkingen og dataregistreringen av innkomne skjema ble gjennomført manuelt. Dataregistreringsprogrammet som ble benyttet var basert på intervjuskjemaet, og var oppdatert med opplysninger fra BEBAS om intervjuobjektets navn, kjønn, fødselsdato og antall personer i respondentenes husholdning. I tillegg ble det koblet på personnummer til hver enkelt person i intervjuobjektets husholdning. Bakgrunnen for dette behovet var at en i senere analyser skal koble inntektsopplysninger til disse personene. Dette vil gi et godt bilde av den økonomiske situasjonen for husholdningen, og være nyttig for analysen av bidrag. 4 Det ble returnert 63 postale skjema i ukene 2-5, 2003. I de postale skjemaene ble respondenten bedt om å rapportere for de siste 30 dager/døgn. Rapporteringen på disse skjemaene kan bære preg av at desember måned er noe spesiell i forhold til fridager. Dette utgjør likevel en minimal andel av nettoutvalget, og vil derfor ikke påvirke gjennomsnittet i noen betydelig grad. 8

I de tilfellene rapporteringen av husholdningsmedlemmer fra personen som ble intervjuet og oppdateringen mot BEBAS ikke stemte overens var det nødvendig å gjøre manuelle søk i BEBAS og register basert på Folke og Boligtellingen 2001 (FoB) 5. Søk i adressehistorikk i BEBAS, søk i adresseopplysninger fra FoB og sammenligning av respondentens rapportering og funn fra søk var noen av metodene som ble benyttet. I tilfeller hvor manuelle oppslag heller ikke førte til at vi fant nødvendige husholdningsopplysninger for å koble på personnummer, ble intervjuobjektet kontaktet per telefon og bedt om å oppgi navn på personer det manglet opplysninger på. Denne prosedyren ble bare benyttet for personer som var 17 år per 30.12.02 eller eldre. For å kunne gjennomføre dette ble det utviklet et opplegg for manuelle oppslag i BEBAS og register fra FoB parallelt med dataregistreringen. Det ble også utarbeidet et utsilingsopplegg for mangelfulle husholdningsbokser, som måtte følges opp på telefon. Dataregistrererne fikk instruksjoner om å kontrollere at bidragspliktige og mottakere med flere relasjoner svarte for riktig bidragsrelasjon hvis de fant indikasjoner på at de svarte for feil relasjon eller at de svarte for flere relasjoner. I de tilfellene hvor man var sikre på at dette hadde funnet sted, ble det korrigert i samråd med prosjektleder. For å få oversikt over fremdriften i prosjektet ble innkomne skjema daglig innsjekket. En detaljert oversikt over svarinngangen er et viktig oppfølgingsverktøy i intervjuundersøkelser. Men også i postale undersøkelser bidrar den regelmessige innsjekkingen til en bedre oversikt over fremdriften i undersøkelsen. På denne bakgrunnen er det lettere å vurdere tidspunktet for planlagte tiltak som utsending av takkebrevet og oppstart av telefonintervju. Dataregistreringen ble gjennomført i perioden 2. desember til 27. februar i Seksjon for intervjuundersøkelser. For å sikre en enhetlig gjennomføring av dataregistreringen, ble det utarbeidet retningslinjer og etablert en tett dialog dataregistrererne imellom og mellom registrererne og prosjektleder under hele registreringsperioden. Ufullstendige skjema ble lagt til side i denne perioden. Slike skjema ble fulgt opp av dataregistrererne i perioden 1. mars til 22 april, både ved manuelle oppslag mot BEBAS og i registre fra FoB og ved telefonoppringing. I de tilfeller hvor det manglet utfylling i det postale skjema ble dette kodet som nekt, og i filetableringen gitt koden uoppgitt/nekt. Et eksempel på et viktig hoppespørsmål der det bare var tillatt å sette ett kryss var spørsmål 17 på side 4 i begge skjema. Spørsmålet "Har den andre forelderen noen gang vært sammen med et/a?" kunne bare besvares med "Ja" eller "Nei". Respondentene som svarte "Ja" skulle gå videre til spm19 i skjema, mens de som svarte nei skulle hoppe til spørsmål 33 på side 7 i papirskjemaet for mottakere og 8 for pliktige. Ifølge registreringsopplegget var det her bare mulig å registrere ett kryss. Instruksen til dataregistrererne i slike tilfeller var at "..dersom det er ingen/flere svar eller er krysset av "Nei" i spm17 mens spm19 følgende er besvart, så registreres "Ja" i spm17 og registreringen fortsettes med spm19...". 5 Det var for eksempel behov for oppslag mot FoB i de tilfeller hvor respondenten var samboende, og man manglet personopplysninger på samboeren. Samboer kom ikke automatisk opp hvis man søkte på respondentens familie. Derimot kunne en få tilgang på respondentens samboer ved å se på respondentens adresse og sammenstille dette med allerede eksisterende opplysninger i husholdningsboksen. Oppslagene mot FoB forbedret koblingen av personnummer på respondentens samboer med 50%. 9

1.4 Svarprosent og frafall 3906 personer var med i bruttoutvalget etter at man fjernet personer som gikk til avgang fordi de var utenfor målgruppen, døde eller flyttet til utlandet. Det var i alt 94 avganger. Tabell D viser hovedtrekkene i fordelingen av avganger i bidragspar av bidragspliktige og bidragsmottakere. Tabell C: Oversikt over fordelingen av avganger på bidragsmottakere og bidragspliktige Antall personer Bidragspar Antall avganger Prosent av avgang Avganger, totalt 94 94 100,0 Bidragspar, begge parter til avgang 36 18 36 38,3 Bidragmottaker avgang/bidragspliktig intervju 16 8 8 8,5 Bidragpliktig avgang/ bidragsmottaker intervju 24 12 12 12,8 Bidragsmottaker avgang/ bidragspliktig frafall 36 18 18 19,1 Bidragspliktig avgang/ bidragsmottaker frafall 40 20 20 21,3 Det store antallet avganger kan blant annet forklares ved at utvalget var bidragspar. Hvis den ene parten i bidragsparet var utenfor målgruppen, ville dette også gjelde den andre parten. Dette utgjorde 38 prosent av avgangene. I 8 tilfeller definerte bidragsmottakere seg som avgang, mens tilhørende bidragspliktig i relasjonen ble intervjuet. På samme måte definerte 12 bidragspliktige seg som avgang, mens bidragsmottaker ble intervjuet 6. I tillegg var det også en del som av ulike grunner ikke deltok i undersøkelsen (frafall). Dette kan skyldes at vedkommende av ulike grunner ikke ønsket å delta, eller var forhindret fra å delta. Videre er det mulig at vi ikke lyktes med å komme i kontakt med personen i løpet av feltperioden ("ikke truffet"). I intervjuundersøkelser der man kommer i personlig kontakt med respondenten kan frafallet spesifiseres nærmere. I postale undersøkelser er det mye vanskeligere å identifisere frafallsårsak. For store deler av frafallet vet man rett og slett ikke hvorfor vedkommende ikke deltok i undersøkelsen Av bruttoutvalget var det 2309 personer som besvarte spørsmålene. Dette tilsvarer 59.1 prosent av bruttoutvalget. Av disse er det 747 hele bidragspar, dvs. par der både mottaker og pliktig har svart på intervjuet 7. Totalt bestod frafallet i denne undersøkelsen av 1597 personer (40.89 prosent av 6 Hvis respondenten i denne undersøkelsens krysset av nei i det postale skjemaets første spørsmål (se vedlegg B og C) ble personen definert som utenfor populasjonen som undersøkelsen skal dekke, og regnet som avgang. Vi vet ikke om det dreier seg om reelle avganger, eller om respondenter som ikke ønsker å delta. 7 Av disse parene er 617 enrelasjonspar, det vil si at begge respondenter bare er med i en, og bare en bidragsrelasjon. 10

bruttoutvalget). 1579 personer returnerte det postale skjema, resten av de 2309 personene som er med i undersøkelsen, 730 personer, ble intervjuet på telefon 8. Det meste av frafallet i denne undersøkelsen kommer i underkategorien "ikke returnert skjema". Noe av frafallet skyldes at vi fikk forsendelsene i retur. Årsaken til returene var hovedsakelig "ukjent adresse". Disse konvoluttene ble sendt ut en gang til, med oppdatert adresse fra BEBAS. Til slutt ble likevel 82 personer stående med frafallsgrunn "finner ikke adressen". Denne gruppen og personer som ikke returnerte skjema, ble lagt til oppfølging hos SSBs sentrale intervjukorps. Av intervjuobjekt som ble lagt til telefonoppfølging var det 161 intervjuobjekt det ikke ble oppnådd kontakt med 9 (jamfør tabell E). Tabell D: Oversikt over oppnådde intervju og frafall Antall Prosent av Prosent av respondenter bruttoutvalg frafall Intervju, totalt 2 309 59,1 Intervju på telefon 780 Frafall i alt 1 597 40,9 Antall respondenter lagt til 2494 oppfølging på telefon 10 Ikke funnet respondentens adresse 82 2,1 1,3 (postalt) Ikke oppnådd kontakt på telefon 161 I alt 3 906 100,0 100,0 For å finne ut om frafallet er jevnt fordelt etter ulike kjennemerker, eller nettoutvalget er skjevt i forhold til populasjonen, bruker vi i personundersøkelser vanligvis kjennemerkene kjønn, alder og landsdel. I denne undersøkelsen er det to delutvalg, et delutvalg med bidragsmottakere og et delutvalg med bidragspliktige. Vi vil derfor også se på ulikheter i frafallet mellom disse to foreldretypene. Tabell F viser hvordan frafallet fordeler seg prosentvis på svar og frafall etter kjønn, alder, bosted og foreldretype. I tabellen ser vi at svarprosenten er høyere blant bidragsmottakere, enn blant bidragspliktige. Svarprosenten er også høyere blant kvinner enn blant menn. Det er rimelig å anta at forskjellen i svarprosent mellom kjønn i stor grad samsvarer med forskjellen i svarprosent mellom foreldretype fordi det er flere kvinner som er bidragsmottakere. Senere skal vi se hvordan vi kan bruke frafallsvekter for å vekte opp for denne skjevheten. 8 Tilsammen ble det gjort 780 intervju på telefon. Femti av disse var oppfølgingsintervju av returnerte skjema som var ufullstendige, eller intervju som ble gjort selv om respondenter hadde returnert postalt skjema. I tilfeller med dobbeltføring ble telefonintervjuet beholdt fremfor det postale. 9 I kategorien "ikke oppnådd kontakt med" inkluderes: "Midlertidig fraværende pga. skolegang/arbeide", "Midlertidig fraværende pga. ferie eller lignende", "Finner ikke adressen/boligen", "Ikke telefon, for kostbart å reise" og "Intervjuobjekt ikke å treffe av andre årsaker" 10 Av de intervjuobjekt som ble lagt til oppfølging hos SSBs sentrale intervjukorps, gikk 1003 til frafall og 1 til avgang. Det store antallet frafall skyldes blant annet at 431 personer gikk til frafall med frafallskode "har sendt skjema" og "skal/vil sende skjema". Denne frafallskoden ble både gitt manuelt, som ledd i oppdateringen av innsjekk og intervju, samt i ntervjuoppfølgingen. 711 personer er kun blitt forsøkt kontaktet postalt. 11

Tabell E: I alt Kjønn Mann Kvinne Alder (år) 18-29 30-34 35-39 40-45 45+ Svarprosent og frafall etter kjønn, alder, landsdel og foreldretype for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg I alt Svar Frafall Antall personer 100,0 59,1 40,9 3906 100,0 55,4 44,6 1950 100,0 62,8 37,2 1956 100,0 48,1 51,9 449 100,0 55,8 44,2 788 100,0 60,2 39,8 1048 100,0 63,3 36,7 900 100,0 62,7 37,3 721 Landsdel Østlandet ellers Akershus og Oslo Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Foreldretype Bidragsmottakere Bidragspliktige 100,0 58,6 41,4 1086 100,0 56,9 43,1 843 100,0 57,1 42,9 524 100,0 60,6 39,4 632 100,0 61,7 38,4 339 100,0 62,7 37,3 482 100,0 64,5 35,5 1956 100,0 53,7 46,3 1950 1.5 Utvalgsskjevhet og vekting Frafall kan føre til utvalgsskjevhet dersom fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant alle dem som er trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Det er spesielt vanskelig å oppdage dette dersom vi ikke kjenner den faktiske fordelingen av kjennemerket i bruttoutvalget. Akkurat dette er ofte tilfellet i undersøkelser som måler meninger og holdninger, som en god del av spørsmålene i denne undersøkelsen gjør. Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen skal si noe om. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større oppmerksomhet til avvikene mellom nettoutvalget og bruttoutvalget enn mellom bruttoutvalget og populasjonen. Avvikene mellom 12

bruttoutvalget og populasjonen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som trekkes ut i hver befolkningsgruppe ikke skiller seg systematisk fra de som ikke trekkes ut. Dersom en ønsker å presentere data for et tverrsnitt av det norske folk, vil grupper som er underrepresentert i bruttoutvalget veie for lite i de samlede resultatene. Innenfor hver gruppe vil personene som er trukket ut være representative for sin gruppe. Når det gjelder sammenlikninger mellom nettoutvalget og bruttoutvalget, er det alltid en risiko for at de personene i en befolkningsgruppe som faktisk har deltatt (nettoutvalget), skiller seg systematisk fra de personene som ikke har deltatt (frafallet). Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn som er skjevt fordelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet for å minske effekten av skjevhetene. For at dette skal ha noen hensikt, bør imidlertid skjevhetene være betydelige. Vurderingen av skjevheter i undersøkelsen om samvær og bidrag tar utgangspunkt i tabell G. Tabellen viser hvordan kjennemerkene kjønn, alder, landsdel, utdanning, og antall bidragsrelasjoner er fordelt i bruttoutvalget og nettoutvalget i de to utvalgsgruppene. 13

Tabell F: Bruttoutvalg og nettoutvalg blant bidragsmottakere og bidragspliktige, etter kjønn, alder, landsdel, innvandringsstatus, utdanning og antall bidragsrelasjoner. Prosent 11 Bidragsmottakere Bidragspliktige Alle Brutto- Netto- Netto- Brutto- Netto- Brutto - Brutto- Netto- Nettoutvalget utvalget brutto utvalget utvalget netto utvalget utvalget brutto Totalt 100 100 100 100 100 100 Ios kjønn Mann 11 11 0 89 90 1 50 47-3 Kvinne 89 89 0 11 10-1 50 53 3 Aldersgruppe 18-29 år 14 12-2 9 6-3 12 9-3 30-34 år 23 22-1 17 15-2 20 19-1 35-39 år 28 28 0 26 26 0 27 27 0 40-44 år 22 24 2 24 26 2 23 25-2 45 år el. eldre 13 14 1 24 27 3 19 20 1 Utdannelse Ungdomsskole 12 10-2 15 11-4 14 10-4 Videregående skole 65 65 0 67 69 2 66 66 0 Universitet 21 25 4 15 19 4 18 22 4 Uoppgitt 1 1 0 3 1-2 2 1-1 Innvandrerkategori Uten innvandrerbakgrunn 88 91 3 86 90 4 87 90 3 Med innvandrerbakgrunn 12 10-2 14 10-4 13 10-3 Landsdel Akershus og Oslo 21 21 0 22 21-1 22 21-1 Østlandet ellers 28 28 0 28 27-1 28 27-1 Agder og Rogaland 13 13 0 13 13 0 13 13 0 Vestlandet 16 16 0 16 17 1 16 17 1 Trøndelag 9 9 0 9 9 0 9 9 0 Nord-Norge 12 13 1 12 13 1 12 13 1 Antall relasjoner 1 relasjon 88 91 2 87 91 4 88 91 3 2 relasjoner 11 9-2 12 7-5 11 8-3 3 el. flere relasjoner 1 0-1 2 1-1 1 1 0 Antall personer 1956 1262 1950 1047 3906 2309 Av tallet på personer som deltok i undersøkelsen fra de to foreldretypene, går det frem at deltakelsen var større blant gruppen bidragsmottakere (64,5 prosent), enn blant bidragspliktige (53,7 prosent). Det er regnet ut vekter som skal veie opp skjevhet mellom bidragsmottaker og bidragspliktig. Ved å vekte opp for skjevheter i frafall mellom bidragsmottakere og bidragspliktige er man også med på å vekte opp for ulikheter mellom kjønn som i stor grad samsvarer med ulikheter i frafall etter foreldretype. Det er også regnet ut vekter for å veie opp skjevheter i forhold til utdanning, siden personer med lav utdanning er underrepresentert i nettoutvalget. Også når det gjelder kjennemerkene alder, innvandringskategori og antall relasjoner, er det en del avvik mellom fordelingen i bruttoutvalget og fordelingen i nettoutvalget. Det er ikke regnet ut vekter for å korrigere for dette, men i forbindelse med analyse av variabler som korrelerer sterkt med disse 11 I bakgrunnskjennemerket innvandringsbakgrunn inkluderes førstegenerasjons innvandrer uten norsk bakgrunn, person født i Norge av 2 utenlandske foreldre, utenlandsfødt med 1 norsk forelder, norskfødt med 1 utenlandsfødt forelder, og personer født i utlandet av norskfødte foreldre 14

variablene, bør dette vurderes. Antall observasjoner i undersøkelsen er uvektet. Vektene som er beregnet i denne undersøkelsen gjelder bare prosenttabellene. Fordi personer med flere har større sannsynlighet enn personer med kun ett for å bli trukket ut til å delta i undersøkelsen, har vi vektet for dette (utvalgsskjevhet). Respondenter med flere er vektet ned. Utvalgsvekten skal bidra til at de med ett skal tillegges større vekt, og at de med flere skal vektes ned. Til sammen utgjør frafallsvekten og utvalgsvekten en personvekt. I tabellrapporten er det brukt to personvekter og en parvekt 12. Personvektene er brukt i indikatortabellene 3a til 15c som gir tall for samværsfedre (mannlige samværsforeldre), enslige mødre (kvinnelige enslige foreldre) og alle intervjuobjekt. Parvekten er brukt i tabell 16a til 20b, her gis det tall for bidragspar, altså par av samværsforeldre og enslige foreldre. Tabell 2 er uvektet. Personvekten som omfatter alle respondentene (a-tabellene), består av en utvalgsvekt og en frafallsvekt. Utvalgsvekten (Utv_vekt2) er 1/totalt antall respondenten har i populasjonen. Frafallsvekten (Fra_vekt2) beregnes utifra om respondenten er bidragsmottaker eller bidragspliktig og etter respondentens utdanning. Personvekten (P_vekt2) slik den blir brukt i tabellkjøringene av a- tabellene blir da slik: Personvekten (P_vekt2) = Utvalgsvekt (Utv_vekt2) * Frafallsvekt (Fra_vekt2). Personvekten for tabeller som omfatter enslige mødre og samværsfedre (b- og c-tabellene) består også av en utvalgsvekt og en frafallsvekt. Utvalgsvekten (Utv_vekt1)er 1/antall respondenten er bidragspliktig for i populasjonen, for bidragspliktige og 1/antall respondenten er bidragsmottaker for i populasjonen, for bidragsmottakere. Frafallsvekten er den samme som for tabeller som omfatter alle (a-tabeller). Personvekten (P_vekt1) slik den blir brukt i tabellkjøringene av b- og c-tabellene blir da slik: Personvekt (P_vekt1) = Utvalgsvekt (Utv_vekt1) * Frafallsvekt (Fra_vekt2) I tabellene 16a til 20b, som omfatter bidragspar, er det brukt en parvekt. Parvekten består av en utvalgsvekt og en frafallsvekt. Utvalgsvekten (Utv_vekt) er 1/antall i undersøkelsesrelasjonen, der variabelen under brøkstreken er antall felles paret har, som er registrert hos mottaker. Frafallsvekten, (Fraf_vekt), defineres på grunnlag av mottakers utdanning. Parvekten (Par_vekt) slik den blir brukt i tabellkjøringene, blir da slik: Parvekten (Par_vekt) = Utvalgsvekt (Utv_vekt) * Frafallsvekt (Fraf_vekt). 1.6 Utvalgsvarians Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig trekking, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. 12 For ytterligere dokumentasjon av utvalgsvekting og frafallsvekting se Anne Vedøs notat "Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag 2002". 15

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell H viser likevel tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabell H går det fram at usikkerheten minker når antall observasjoner øker, og at usikkerheten øker når observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdien. Tabell G. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 50/50 Antall observasjoner 25 4,4 6,1 7,3 8,2 8,8 9,4 9,7 10,0 10,2 50 3,1 4,3 5,1 5,7 6,2 6,5 6,8 7,0 7,1 100 2,2 3,0 3,6 4,0 4,4 4,6 4,8 4,9 5,0 200 1,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 300 1,3 1,7 2,1 2,3 2,5 2,7 2,8 2,8 2,9 500 1,0 1,3 1,6 1,8 1,9 2,1 2,1 2,2 2,2 700 0,8 1,1 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 1,9 1000 0,7 0,9 1,1 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1,6 1123 0,7 0,9 1,1 1,2 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1500 0,6 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 2000 0,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 2309 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,0 1,0 1,0 For å illustrere hvordan en kan bruke tabell H for å finne konfidensintervaller kan vi ta utgangspunkt i samværet samværsfar har hatt med et siste 12 måneder basert på opplysninger fra enslige mødre (se tabell 5b). 86 prosent oppgis å ha vært sammen med et siste tolv måneder og antall observasjoner er 1 123. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 85 (tilnærmet 86) er 1,1 når antall observasjoner er 1 123. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 85+2*1,1. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 83,8 til 88,2 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om undersøkelsen hadde omfattet alle samværsrelasjoner i hele befolkningen. Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 16

1.7 Postale skjema, PC-assistert intervjuing, innsamlingsfeil, og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi respondenten bevisst gir feilaktige svar, for eksempel dersom spørsmål oppfattes som ømtålige. Vurderingene som ligger til grunn for et svar kan også bli påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt akseptabelt. I en postal undersøkelse er dette vanligvis en mindre fare enn under et telefon- eller besøksintervju der respondenten svarer direkte. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Vi har kontrollert dataene fra denne undersøkelsen uten at vi har oppdaget feil som kan ha betydning for resultatene. Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages. Dette er imidlertid en usikkerhet vi må leve med. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved postale skjema og ved hjelp av PC i forbindelse med oppfølgingsintervju. Et postalt skjema ble sendt til alle respondenter i utvalget. PC-basert telefonintervju ble brukt til oppfølging av personer som ikke returnerte det postale skjema. I slike postale undersøkelser er det selvadministrerte papirskjemaet vanligvis det eneste virkemidlet man har for å styre datainnsamlingen. Dersom kommunikasjonsformen er ensidig visuelt åpnes det for en del målefeil fordi respondenten ikke har noen intervjuer til stede som kan holde interessen oppe, oppklare misforståelser underveis og veilede i forhold til hoppstrukturen i skjemaet. Fordi spørreskjemaet er av sentral betydning i postale undersøkelser, vil vi helt til slutt kommentere noen sider ved skjemaet som kan være mulige feilkilder. Dette selv om disse feilkildene er av liten betydning for hele undersøkelsen. Spørsmålsformulering, rekkefølge og hoppstruktur i skjema En av ulempene med postale skjema er at en ikke kan kontrollere eller korrigere intervjuobjektets utfylling av skjema. Dette gjør at en må regne med en større andel uoppgitte svar (missingverdier) i postale skjema enn i telefonintervju. For å unngå at respondenten går seg vill i skjema er det lagt inn instruksjoner. Dette kan likevel ikke eliminere muligheten for at respondenten svarer på spørsmål som ikke var tiltenkt han/henne eller unnlater å svare på spørsmål. Instruksjoner kan heller ikke eliminere muligheten for at respondenten gir inkonsistente svar. Manglende svar i datamaterialet er gitt benevnelsen uoppgitt/nekt. Uoppgitt/nekt kategorien omfatter tilfeller hvor det ikke finnes opplysninger om respondenten. Manglende opplysninger kan enten skyldes at personen ikke har svart på spørsmålet i intervjuet, eller at det ikke finnes registeropplysninger på vedkommende. Manglende registeropplysninger forekommer bare i forhold til bakgrunnsvariabler basert på påkoblete registeropplysninger. Vanskelige spørsmål som stiller store krav til respondenten Noen typer spørsmål stiller større krav til interesse hos respondentene enn andre. Dersom det blir for vanskelig å svare på et spørsmål, kan dette komme til syne i et returnert spørreskjema på forskjellige måter. Noen respondenter kommenterer dette direkte, andre lar være å svare på akkurat dette spørsmålet og noen gir helt opp. Spørsmål i tabellformat med mange utsagn kan lett oppfattes som vanskelige. Også spørsmål som gjelder tidsperioder som ligger langt tilbake i tid kan bli vanskelig å svare nøyaktig på. Ett eksempel er spesifiseringen av antall dager og netter samvær med a siste 12 måneder. Dette kom spesielt til uttrykk i oppfølgingsintervjuene på telefon, men ble også reflektert 17

gjennom kommentarer i det postale skjema. Vanskelige spørsmål kan også føre til misforståelser. De manuelle oppslagene mot BEBAS gav oss også muligheten til å korrigere i de tilfellene der intervjuobjektet hadde misforstått begrepene "Barnet/det yngste et, nest yngste, 3. yngste, 4. yngste og 5. yngste ", og svart for yngste som eldste og omvendt. For å unngå misforståelser omkring enkelte begreper som ble brukt i spørsmålsformuleringene, ble det i skjema presentert noen enkle definisjoner. Blant annet ble "vanlig samværsrett", "foreldreansvar", "daglig omsorg" og "nåværende husholdning" definert. Det ble også gitt en klar definisjon av hvordan intervjuobjektet skulle rapportere samvær, og hvor mye som skulle regnes som en dag. Skjønnsmessig korrigering under dataregistreringen For å øke kvaliteten på det postale skjema er det lagt mye ressurser ned i å utvikle et godt dataregistreringsprogram, og samtidig utarbeide grundige og entydige rutiner for arbeidet. I motsetning til intervjuundersøkelser der det brukes PC-assistert intervjuing hvor alle hopp i spørreskjemaet kan programmeres på forhånd, er det vanskelig å styre hvordan spørsmål i postale undersøkelser besvares. Under dataregistreringen ble det gjennomført to typer kontroll, delvis manuelt og maskinelt. For det første ble det kontrollert for svarkonsistens mellom ulike spørsmål, blant annet ved hjelp av grenser for gyldige verdier. For eksempel ble det lagt inn en kontroll i forhold til Spm 19. Hvis bidragspliktig hadde svart "nei" eller "husker ikke" her, og dermed svarte at han ikke hadde vært sammen med et i løpet av de siste 12 månedene hoppet dataregistreringsprogrammet automatisk over spørsmål som hadde med samvær i denne perioden å gjøre. Det neste spørsmålet som skulle registreres omhandlet forholdet mellom foreldrene (Spm 33). Hvis bidragspliktig hadde svart at han ikke hadde vært sammen med et i løpet av de siste 30 døgn (Spm 20) hoppet dataregistreringsprogrammet over spørsmål 21 hvor respondenten ble bedt om å oppgi hvor mange dager/netter han hadde vært sammen med et i denne perioden frem til spørsmål om hva som var den viktigste grunnen til at han ikke hadde vært sammen med et. Det var også lagt inn gyldige verdier for hvor mange dager og netter bidragspliktig kunne svare at han hadde vært sammen med et i løpet av en måned (Spm 21). Slike kontroller var lagt inn for en lang rekke lignende spørsmål. For det andre ble respondentenes kommentarer på spørreskjema tatt hensyn til i de tilfeller hvor det kunne oppklare tvetydige eller mangelfulle svar. 18

2. Resultat fra undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 2.1 Definisjoner og begrepsavklaring Enslige foreldre og samværsforeldre Den ene delen av utvalget til denne undersøkelsen var 2 000 personer som til daglig bor sammen med egne under 18 år, men ikke sammen med ets andre forelder. Når det i tabellene refereres til enslige foreldre, er det denne definisjonen som gjelder. Enslige foreldre inkluderer også samboende foreldre. Den andre delen av utvalget består av 2 000 personer med under 18 år som verken bor sammen med et eller den andre forelderen. Denne gruppen blir kalt samværsforeldre. Grunnen til at disse benevnelsene er brukt i tabellene, og ikke benevnelsene bidragsmottaker og bidragspliktig som er brukt under gjennomføringen av undersøkelsen, er at dette var benevnelsene som ble brukt i 1996- undersøkelsen. Hver person i det siste utvalget har sammen med en av personene i det første utvalget. På denne måten fikk man et utvalg av 2 000 par av samværsforeldre og enslige foreldre. Når det i tabeller refereres til bidragspar, er det slike par det refereres til. Også foreldre hvor a bor halve tiden hos hver av dem er inkludert i denne undersøkelsen. Tabell 1 presenterer brutto- og nettoutvalget. Tabell 2 viser sammensetningen av gruppene samværsforeldre, enslige foreldre og alle intervjuobjekt. I tabellene 3a til 15c gis det tall for alle intervjuobjekt, samværsfedre (mannlige samværsforeldre) og enslige mødre (kvinnelige enslige foreldre). I tabell 16a til 20b gis det tall for bidragspar, altså par av samværsforeldre og enslige foreldre. Det presenteres to typer partabeller. Ett sett hvor bakgrunnskjennemerker om samværsforeldre krysses mot tilsvarende bakgrunnskjennemerker hos enslige foreldre, og ett sett hvor bakgrunnskjennemerker hos samværsfedre krysses mot tilsvarende kjennemerker hos enslige mødre. Dette er de to største gruppene av foreldre i utvalget (se tabell I). Tabell H: Samværsforeldre og enslige foreldre i nettoutvalget fordelt på kjønn. Prosent Prosent Prosent samværs foreldre av nettoutvalg Prosent enslige foreldre av nettoutvalg Total Mann 40,8 % 6,0 % 46,8 % Kvinne 4,5 % 48,6 % 53,2 % Total 45,3 % 54,7 % 100 % Sammenlikning med 1996 I denne undersøkelsen ble det stilt spørsmål om intervjuobjektets yngste, nest yngste og tredje yngste. I undersøkelsen i 1996 ble det bare stilt spørsmål om intervjuobjektets yngste. For å gjøre 2002 undersøkelsen mest mulig sammenlignbar med undersøkelsen i 1996 er tabellene laget med utgangspunkt i yngste. Bakgrunnskjennemerker Nedenfor gjøres det rede for bakgrunnskjennemerkene i tabellene. Bakgrunnskjennemerkene er de samme i alle indikatortabellene. Følgende kjennemerker blir brukt: alder, utdanningsnivå, ets alder, antall i bidragsrelasjonen, samlivsstatus da eldste ble født, ets alder ved samlivsbrudd, intervjuobjektets yrkesstatus, arbeidstid og nåværende samlivsstatus. I tabellen over brutto- og nettoutvalg benyttes det andre bakgrunnskjennemerker. I denne tabellen blir kjønn, aldersgruppe, utdanningsnivå, innvandringskategori, verdensregion, landsdel og antall 19

bidragsrelasjoner presentert i forspalten. I partabellene presenteres bakgrunnskjennemerkene; alder, utdanningsnivå, yrkesstatus, arbeidstid og samlivsstatus. Alder Personene er gruppert etter alder pr. 31. desember 2002. Aldersgruppene er de samme som ble benyttet i samværsrettundersøkelsen 1996. Den nedre aldersgrensen er 18 år, som forklares utifra tema for undersøkelsen som forutsetter at personene som trekkes ut har. Den eldste kategorien er "45 år eller eldre". Utdanning Her er Statistisk Sentralbyrås standardinndeling i tre kategorier anvendt: ungdomsskole (tom 10 år), videregående (11-14 år) og universitet/høyskole 14-20+ år). Opplysningene om høyeste gjennomførte utdanning er hentet fra SSBs utdanningsregister. Innvandringskategori Dette bakgrunnskjennemerket er basert på registeropplysninger og viser om intervjuobjektet tilhører innvandrerbefolkningen eller ikke. Med innvandrerbefolkning forstår vi da førstegenerasjons innvandrere (person født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre) og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Variabelen har to verdier: "i innvandrerbefolkningen" og "utenfor innvandrerbefolkningen". Innvandringsbakgrunn. Region Personene her er gruppert etter om de ifølge registeropplysninger er "ikke innvandrere", "vestlige innvandrere" eller "ikke-vestlige innvandrere". Personen defineres etter eget, eventuelt mors eller fars, utenlandske fødeland. Innvandrere fra Vest-Europa, USA, Canada og Oseania (Australia og New Zealand) regnes om vestlige innvandrere. Innvandrere fra Øst-Europa, Tyrkia, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika regnes som ikke-vestlige. Landsdel De enkelte landsdelene omfatter følgende fylker: Akershus og Oslo Østlandet ellers: Østfold, Hedemark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finmark Antall bidragsrelasjoner Denne opplysningen er basert på registeropplysninger. En person har flere bidragsrelasjoner hvis personen har med flere personer som personen ikke bor sammen med. Personer med flere bidragsrelasjoner er identifisert i datamaterialet. Barnets alder Barna er gruppert etter alder per 31.12 2002. Opplysningene er hentet fra intervjuet. Det er de samme gruppene som er brukt i denne undersøkelsen som i samværsrettundersøkelsen i 1996. Den øvre aldersgrensen for a det er svart for, er 17 år per 31.12.2002. Antall i bidragsrelasjonen Dette kjennemerket har tre grupper: ett, to og tre eller flere, og er basert på opplysninger fra intervjuet. Samlivsstatus da eldste ble født Dette kjennemerket har tre grupper. Intervjuobjektet kan enten tilhøre gruppene "gift med ets andre forelder" eller "samboende med ets andre forelder". Personene kan også tilhøre en tredje 20