SLEKTSKRØNIKE FOR FAMILIEN DYBVIK

SLEKTSKRØNIKE FOR FAMILIEN DYBVIK Forord I denne familien Dybvik møtes to interessante slekter på Sunnmøre. Gjennom giftemålet mellom Karoline Velsvik og Lars Dybvig forenes lokale handels-, embeds- og jordeierslekter med det gamle norske og nordiske aristokrati. Karoline kommer fra Liavåg/Eiksund-slekten, presteslektene Gaas og Alstrup og fra den handelsslekten som hadde sitt sunnmørske opphav gjennom bl.a. Claus Nielsen på Slinningen. Lars kommer fra den gamle adelige slekten på Førde i Austefjorden i Volda og som stammer fra norsk og nordisk aristokrati. Å skrive en slik slektskrønike er et forsøk på å gjøre et uoversiktlig landskap om til et kart det går an å orientere seg etter. Det må derfor bli å konsentrere seg om de store linjene, men det er vanskelig å unngå avstikkere som er interessante og viktige for helheten. Kunsten er å ha tungen rett i munnen og ikke miste oversikten. Systematikken i en slik slektskrønike er avgjørende for hvor lesbar den blir. Jeg har her prøvd å bruke et enklest mulig system, - slik at jeg behandler hver generasjon for seg og gir den et nummer. Utgangspunktet er Karoline og Lars og de får derfor betegnelsen generasjon 1. I andre oversikter vil man finne andre systematikker hvor f. eks den første og tidligste generasjonen blir betegnet som generasjon 1. Det er flere linjer som jeg ikke hittil har hatt andledning til å følge videre bl.a. Teiste-Krukowlinjen. De får følge med tid og stunder. Generasjonene etter Karoline og Lars omfattes ikke av denne krøniken nå. Skodje, 23. desember 1998 Tore Anda 1

Karoline Velsvik Dybviks forfedre. 1. generasjon Karoline Kristoffersdatter Velsvik Karoline ble født i Velsvika i 1857 og døde på Dybvik i Austefjorden i 1925. Hun var da 68 år. Foreldrene hennes var Kristoffer Johannes Olsen Velsvik og Steveline Velsvik, født Drabløs. Karoline ble gift med Lars Eliassen Dybvik i 1879. Da var hun 22 år og han 29 år. Lars døde i 1924, - da var han 74 år gammel (se eget oppsett om Lars sin slekt). Karoline og Lars er bergravet sammen på kirkegården på Førde i Austefjorden. Karoline og Lars hadde følgende barn: Elias Petrus (1880-1968). Bodde i USA Sivert Johannes (1882-1954). Bodde i USA Johanne Steveline (1884-1913) Kristoffer ( 1887 - ). Bodde i USA Laurits (1894 - ). Overtok gården i Djupvika etter foreldrene. Gift med Lisa Johanne Nilsen (1895 - ) fra Velfjord på Helgeland Peder (1891 - ). Var sjømann. Gift med Johanne Pedersdatter Hamre ( - ) fra Fosnavåg. De bodde først i Fosnavåg, senere på Lerstad i Ålesund. Ingvald Britanius (1896-1957). Butikksjef i firmaet A/S Konfeksjon i Ålesund. Bodde i Ålesund. Gift med Ruth Rasmusdatter Leine (1901-1979) 2. generasjon Kristoffer Johannes Olsen Velsvik Kristoffer ble født i Velsvika i 1811 og døde samme sted i 1902. Han var da 91 år gammel. Foreldrene hans var Ola Kristoffersen Velsvik og Nille Velsvik, født Osdal. Kristoffer ble gift med Steveline Jacobsdatter Drabløs (1816-1870) i 1845. Steveline var 29 år og Kristoffer 34 år da de giftet seg. Steveline var datter av Jacob Kristian Larsen Drabløs (1788-1835) og Olave Elisabeth Olsdatter Vik ( - ). Jacob var eier og bruker av bruk nr 2. Garen på Indre Drabløs. Far til Jacob var sersjant, kom fra Åm i Ørsta og kjøpte bruket på Drabløs på auksjon i 1779. I 1815 flyttet Jacob til Herøy, senere overtok hans sønn Lars bruket på Drabløs. Mor til Jacob hette 2

Cathrine Margrethe og var datter av Jacob Paust som var lensmann på Stranda og deretter i Ulstein og en mektig mann. På bruket i Drabløs drev man mye med fiske og båtbygging. Kristoffer fikk skjøte på bruk nr 3 i Velsvika fra faren i 1840. Dette bruket ble kalt for Haugen (Hauane). I 1840 kjøpte han i tillegg nabobruket Sørngarden, som senere gikk i arv til datteren Ingeborg Oline. Han eide også nabobruket Rasmusgarden, som sønnen Ola arvet og som broren Jacob solgte i 1880. Haugen var på 15,5 mål åker og dyrket mark, 46 mål natureng og 13 mål markeslette i ur, berg og fjell. Det er vel verdt å merke seg at denne Velsvik-grenen hele tiden satt som selveiere på gårdene sine. Kristoffer bygslet bort Sørngarden til Søren Eriksen Velsvik og Rasmusgården til Paul Larsen Lillebø. (svigersønn) Efter at Steveline døde i 1870 giftet Kristoffer seg samme året med Pauline Eliasdatter Koppen som døde i 1873. Året etter, i 1874, giftet Kristoffer seg for tredje gang, nå med Johanne Knudsdatter Løndal. Hun var født i 1823 og døde i 1905. Pauline Eliasdatter Koppen kom fra samme bruket i Koppen som Anda-familien stammer fra (ikke slekt). Steveline og Kristoffer hadde følgende barn: Nikoline (1845 - ). Hun ble gift med Johan Jonsen Sundnes. De bodde på Lillerovde. Ola Johannes Cornelius (1847-1909). Han overtok Haugen og arvet også Rasmusgarden. Han var gift med Ingeborg Jacobsdatter Espenakk. Ingeborg Oline (1854 - ). Hun ble gift med Hans Petter Knardal. De bodde på Rovde. Ingeborg arvet Sørngarden. Sønnen Petter solgte dette bruket i 1911. Jacob Kristian (1856 - ). Han ble gift med Randi Olsdatter Innselseth. De overtok bruk nr 1, Monsgården på Innselset. Jacob var også lærer og klokker. (Biografi i Dalsfjordboka bind I). Karoline (1858-1924) gift med Lars Djupvik 3. generasjon Ola Kristoffersen Velsvik Ola ble født i 1787 i Velsvika og døde der i 1853, - 66 år gammel. Foreldrene hans var Kristoffer Ottarsen Velsvik og Henrikke Velsvik, født Brudevoll i Ørsta. Ole ble gift med Nille Olsdatter Osdal. Hun var født i 1786 og døde i 1855, 69 år gammel. Nille var datter av Ola Botolvsen Osdal (1733-1812) og Anne Knudsdatter Osdal (1758 - ). Ola var fra Nordfjord og skrev seg opprinnelig som Haugen. Anne var datter av Knud Hansen Osdal (1725-1763) og Janike (Jønet) Hansdatter Navelsaker (1707-1805), som brukte bruk nr 1, Botolvsbruket, på Osdal i Ausefjorden. Ola tok over bygselen på Botolvsbruket i 1764 og giftet seg med Anne i 1766. 3

Ola fikk skjøte på bruket Velsvik nr 3 fra faren i 1810. Dette var halvparten av det opprinnelige bruket Velsvik nr 2 Ottargården og fikk bruksnr 3 og navnet Haugen. Ola brukte til sønnen Kristoffer fikk skjøte i 1840. Nille og Ola hadde følgende barn: Kristoffer Johannes ( 1811-1902): Bruker på gården og gift med Steveline Drabløs (se generasjon 2) Ola (1812-1848 ). Han ble i 1838 gift med Larina Olsdatter Leinebø fra Herøy. De bygslet bnr 8 Leinebø på Ytre Leine fra 1841-1851. Larine ble senere gift på Bø Ytre nr 1. Henrika ( 1820-1897 ). Hun ble i 1864 gift med Anders Rasmussen Geitvik fra Volda som fra 1855 eide og drev bnr 3 Jøsok i Herøy. Han hadde vært gift med Irvine Rasmusdatter Leikanger og hadde 9 barn med henne. Anne (1824 - ). Hun ble i 1852 gift med Paul Larsen Lillebø som samme året fikk bygsel på Rasmusgarden. Ingeborg (1826 - ). Hun ble i 1845 gift med Nils Olsen Skjerveggen fra Stadtlandet. De bodde der. Johannes ( 1829-1907 ). Han ble i 1855 gift med (Synneve) Eline Olsdatter Reite. Han kjøpte i 1854 bruk nr 3 Inste Reite i Dalsfjorden av proprietær Knoph. Johannes var seilmaker og hadde fiskebåt. Han solgte i 1884 bruket til Rasmus Sivertsen Løfoll, gift med Anna Fransdatter Velsvik. 4. generasjon Kristoffer Ottarsen Velsvik Kristoffer ble født i 1755 på Yksnøy ytterst i Voldsfjorden og døde i 1835 i Velsvika. Han var da 80 år gammel. Foreldrene hans var Ottar Kristoffersen Velsvik, født Lillerovde og Katarina Pedersdatter Velsvik. Kristoffer var gift med Henrikke Ellingsdatter Brudevoll fra Ørsta. Henrikke står oppført i «Dalsfjordboka» som Henrikke Ellingsdatter Brudevoll fra Ørsta. I «Ættebok for Ørsta» av Bjørn Jonson Dale står hun oppført som Mette Annika Ellendsdatter Myklebust, datter av Ellend Knudsen Myklebust på Kolbigarden på Myklebust i Ørsta og kona Anne Johannesdatter. Dales versjon er nok den rette. Ellend (ca 1719-1768) kom fra gården Indre Åm i Ørsta. Her kan være opphavet til den forbindelse med Åm som vi så for 2. Generasjon. Anne Johannesdatter (ca 1711-1764) kom fra Krøvel i Ørsta og giftet seg første gang med brukeren på Kolbigarden, Hans Jonsen Myklebust og etter hans død giftet hun seg i 1745 med Ellend. Ellend brukte så Kolbigarden til han døde 49 år gammel i 1768. Anne døde i 1764 og Ellend giftet seg året etter med Ingeborg Pedersdatter Langstøyl fra Flydal. Etter senere navnetradisjon i Dalsfjorden ble Henrikke/Mette Annika nok der kalt for Henrikke eller Hanika. Hun var født i 1749 og døde i 1834 og ble 85 år gammel. Hun giftet seg med Kristoffer ca 1780 og hun var da vel 30 år gammel og han 25 år. 4

Kristoffer fikk skjøte på bruk nr 2, Ottargarden, i Velsvika fra sin mor i 1776. Han var enebarn og betalte 53 riksdaler for gården. Han brukte da hele til 1808/1810 da han delte gården i to og lot sønnene Ottar og Ola få hver sin halvpart. Henrikke og Kristoffer hadde følgende barn: Ottar (1780-1860). Han overtok halvparten av det opprinnelige bruk nr 2 og drev det videre med samme bruksnummer. I 1809 ble han gift med Hilde Steinarsdatter Aksnessæter ( - 1845) Ola (1787-1853) - se generasjon nr 3. 5. generasjon Katarina Pedersdatter Velsvik Katarina var født i 1732 i Eiksund og døde i Velsvika i 1795, - 63 år gammel. Hun var datter av Peder Pedersen Velsvik, født Eiksund og Else Olsdatter Eiksund, født Leine. Katarina ble i 1754 gift med Ottar Kristoffersen Lillerovde. Hun var da 22 år og han 20 år. Katarina ble regnet som et rikt gifte. Ottar var født på Rovde, men vi kjenner ikke for tiden mer til hans opphav. I gamle papirer blir Ottar kalt Lillerovde, Yksnøy eller Velsvik. Ottar og Katarina bodde først på Yksnøya ytterst i Voldsfjorden. Det var Katarina som eide øya og hadde fått den i arv etter sin far. På tinget i 1756 fikk Ottar odelsrett på bruket Velsvika nr 2 på vegne av sin kone. Han løste så ut bruket fra Peder Knudsen Straume som var gift med Ingeborg Paulsdatter, som var stemor til Katarina. Katarina måtte tydligvis bruke odelsretten for å få bruket. Bruket (nr 2) ble senere slått sammen med et annet bruk i Velsvika som klokkeren i Volda, Ola Eliassen Klepp hadde eid. Dette var som del av et makesifte der Katarina fikk Kleppes gård i Velsvika mot at han igjen overtok en av Katarinas gårder på Yksnøya. Det er sannsynlig at Katarina og Ottar flyttet fra Yksnøya til Velsvika rundt 1756/58. Og Ottar var således bonde på bruk nr 2 i Velsvika fra ca 1756/58 til han døde bare 32 år gammel i 1766. Etter Ottars død giftet ikke Katariana seg igjen. Sønnen Kristoffer tok over gården i Velsvika i 1776. Han var da 21 år gammel. De eide på Yksnøya til rundt 1800. Katarina og Ottar hadde bar ett barn, - sønnen Kristoffer - se generasjon 4. 5

6. generasjon Peder Pedersen Velsvik (Eiksund) Fødselsåret til Peder er ukjent. Men han døde i 1748 i Velsvika og var sannsynligvis født rundt 1700. (Herøyboka). Han var sønn av Peder Nielsen Eiksund, født Liavåg (1662-1741) og Katarina Frantzdatter Stockberg ( - ). Peder Pedersen ble i 1732 gift med Else Olsdatter Leine (Indre Leine nr 2). Else døde i 1741. (Det gjorde også hennes svigerfar og hennes svigerinne (konen til Peder sin bror Frans) - jeg vet ikke om disse dødsfallene hadde noen sammenheng med en epidemi eller lignende) Else var født på Indre Leine nr 2, - det er samme gården Rasmus Leine eide før han ble kirketjener i Ålesund kirke. Foreldrene hennes var Ola Olsen Indre Leine og Margrethe Clausdatter fra Slinningen. Det var to av de mektigste lokale familiene som ble forenet gjennom ekteskapet mellom Peder Pedersen og Else Olsdatter. Else sin slekt skal vi følge spesielt - se 7 generasjon (b) - Gaas. Peder og Else bodde i Eiksund. Peder var bonde i Eiksund (b.nr 6) fra 1727 til ca 1745. Men det meste av tiden brukte han vel på å administrere sine jordegods og hjelpe faren i hans forretninger. Peder var en betydelig jordeier og både arvet og kjøpte mye jordegods (bl.a. Velsvik, Koppen og Yksnøy). I 1727 skjøtet faren Peder Nielsen halve sin del av Eiksund (2 av 4 våger) og bygselretten til Voldakirkens eiendom i Eiksund (1/2 våg) til sønnen Peder og i den sammenhengen kaller han Peder «min eneste hjemmeværende sønn og alderdoms trøst». Boet til Else og Peder ble gjort opp etter at Else døde i 1741.Verdien av boet var på hele 508 riksdaler uten gjeld. Der var det bl.a.: sølv for 27 riksdaler, deriblant et sølvstaup med navnet «Niels Herøe» inngravert. Gull for 15 riksdaler, bl.a en 3-bånds og en 2-bånds ring, 2 tommelringer og en gullsølje. Ellers eide Else og Peder halvparten i 2 smiebelger, skruested og smedverktøy og halvparten i en kvern. Av tøyvarer var det 6 bordduker av «strydreiel». Dessuten fjørefar, kjempefæring, færing og halvparten i en annen fjørefar, 12 torskegarn, 3 liner og en not. Dyrene på gården var en rødbrun 16 års hest, 9 kyr, 4 kviger, 1 okse, 3 fjorskalver, 19 geiter, 3 bukker og 4 kje. Dette var et rikt bo. Og etter det kan vi gå ut fra at Peder i tillegg til å administrere jordegods og være bonde på gården også drev fjordafiske og stod for smedarbeid. På den tiden var det vanlig at smedarbeidet ble utført på de større gårdene. Han har sikkert også vært faren behjelpelig i hans arbeid som lensmann i Rovde, men har tydligvis ikke drevet handel. Else og far til Peder døde samme året (1741). Broren Frants overtok lensmanns stillingen og etter dette kom det store forandringer for Peder. I 1742 giftet han seg på nytt og nå med Ingeborg Paulsdatter Vedeld fra Skår i Syvde. Hun hadde tidligere vært gift med Sjur Jensen Velsvik som eide og drev Velsvik (nr 1). Etter Sjur sin død eide hun hans part i Velsvik nr 1, samtidig eide Peder en annen part i samme gården og hele Velsvik nr 2. Peder eide i alt 2 våger 12 ½ mark av i alt 3 ½ våg for begge Velsvikgårdene. Han skjøtet gården i Eiksund over til 6

broren Frans og i 1743/45 flyttet han og Ingeborg til Velsvika hvor de slo seg ned på bruk nr 2. I 1747 fikk Peder skjøte på Koppen (6 mrk 9 pund), som er nabogården til Velsvik. Skjøtet fikk han fra broren Frans og det er nærliggende å tro at dette var en del av oppgjøret for Peder sin del i Eiksund. I tillegg overtar Peder omtrent samtidig Yksnøy etter broren Niels Pedersen, lensmann i Ulsteinvik. Det ser ut som skiftet gikk ut på at Peder overtok farens jordegods i Velsvik, Koppen og Yksnøy og at Frans overtok Eiksund og Rovde kirke. Etter at Peder døde i 1748 giftet Ingeborg seg for tredje gang og nå med Peder Knudsen Straume og de fortsatte å bo på bnr 2 i Veslvika. I 1756 tar Peders datter Katarina denne gården på odel. Else og Peder hadde følgende barn: Katarina (1732-1795) - se 5. Generasjon Ola (1736 - ). Han vet vi ikke mer om, men han levde i 1752 og var medarving i Koppen etter sine stesøsken. I og med at søsteren Katarina fikk odelsrett i 1756 må Ola være død på den tiden. Margrethe (1737-1763 ). Hun er trolig den Margrethe som var gift med Johan Dischington Berle. Han eide handelsstedet Håkonsholm i Ulstein fra 1755 til 1786 da han gikk konkurs. Margrethe arvet bl.a. en del av Koppen etter sine stesøsken. Lisbet Marie (1739 - ) Med Ingeborg hadde Peder følgende barn: Else (1742-1752) Larina (evnt Serine) (1743-1752) 7. generasjon (a) - Liavåg Peder Nielsen Eiksund (Liavåg/Hjørundal/Hareid) Peder var født i 1662 og døde i 1741. Han var da 79 år gammel. Foreldrene hans var Niels Jacobsen Liavåg og hans kone som vi ikke vet navnet på. Peder giftet seg før 1690 med Katarina Frantsdatter Stochberg. Hun døde i 1724. Katariana var datter av Frans Stochberg som sannsynligvis var dansk og drev handel på Sunnmøre. Hennes bror var Hans Frantsen Stochberg (ca 1649-1727). Han var gift med Anne Nielsdatter ( -1690), søster av Claus Nielsen på Slinngen. Hans overtok etter far til Anne som handelsmann på Nielsholmen (nåværende Fransholmen, - tidligere Vågnesholmen utenfor Vågneset på Sula). Bror til Katarina var på denne måten onkel til Margrethe Clausdatter gift på Indre Leine og mor til Else Leine (se 6. generasjon). Peder var lensmann i Rovde og jordeier med bopel i Eiksund. Peder kom fra Hareidlandet der hans far var handelsmann og drev handelen skiftesvis i Hareid og Liavågen og drev også gården Hjørungdal. På forskjellige tidspunkt brukte han alle disse stedsnavnene som etternavn. Peder er vanligvis omtalt som Eiksund eller Liavåg. Peder kom til Eiksund i 1687 og tok over gården der etter Anders Rasmussen Kjeldsund, som var stesønn av Jens Gundersen i 7

Eiksund, den store godseieren på Sunnmøre. Det meste av Jens Gundersen sitt gods ble solgt på auksjon i 1666 og noe av det kan vi senere finne igjen i Liavåg-slekten. Peder kom til Eiksund fordi han i 1687 hadde kjøpt gården av den mektige borgundpresten Christopher Hiermand og tok selv over driften etter Anders. I 1726 ble Peder lensmann over Rovde. I 1710 overlot han halve Eiksund til sønnen Frans, som etterfulgte ham som lensmann i 1741 og da han ble lensmann i 1726 overlot han den andre halvparten av Eiksund til sønnen Peder Pedersen. Peder Nielsen er i 1699 oppført som eier av halve Hatløy. Av andre eiendommer kan nevnes at Peder også eide Rovde kirke. Skifte etter Peder i 1741 var på netto 702 riksdaler, - noe som var svært mye. Der var bl.a. : sølv for 6 ½ riksdaler, tinn for 8 ½ riksdaler, kjøpmannsvarer for 11 ½ riksdaler, hus for 20 riksdaler, utestående krav på 365 riksdaler, pantegods for 27 riksdaler, odelsjordegodset var verdt 187 riksdaler, Rovde kirke 60 riksdaler (kjøpt i 1724 for 30 riksdaler). Oldesjordegodset var gårdsbruk i Velsvik, Koppen og Yksnøy, foruten Eiksund. Kjøpmannsvarene skriver seg sikkert fra stillingen som lensmann. Katarina og Peder hadde følgende barn: Frans (1690-1752). Han ble lensmann i Rovde etter faren. Han var først gift med Anne Christensdatter Fros ( - 1741) fra Hatløy i Ulstein. (Hun hadde tidligere vært gift med 1) Jens Hansen Brandal, handelsmann på Håkonsholmen, 2) Tønnes Kolbeinsen på Rot i Rovde og 3) med Jens Holst, også handelsmann på Håkonsholmen. Så ekteskapet med Frans var hennes fjerde). Frans sitt andre ekteskap var med Anne Kristine Johansdatter Rødset (1713-1753) fra Volda. Hun var søster av Frans Johansen Rødset som var handelsmann på Lille Hatløy og lensmann i Ulstein og en tid også i Nærøy. Frans Pedersen fikk skjøte av faren på halve gården i 1710. Han var også gjestgiver. Sønnen hans ble den tredje lensmannen i Rovde i denne slekten, men han ble avsatt og måtte senere gå fra gården. Niels ( - 1745). Han var lensmann i Ulstein. Han var først gift med Lisbet Hansdatter. Hennes bror Niels Hansen var Niels Pedersens forgjenger i lensmannsstillingen. Far til Lisbet og Hans var Hans Rasmussen Brandal. Etter Lisbets død ble Niels trolovet med Gjertrud Johansdatter Rødset fra Volda. Søster til Anne Kristine som ble gift med Niels sin bror Frans (se over). Niels døde før han og Gjertrud fikk giftet seg, - «hvilket formedelst hans hastige dødsfald ei videre blev fuldbyrdet». Men brødrene hans Frans og Peder gikk likevel med på at Gjertrud fikk arv fra gamle Peder Nielsen Eiksund på samme vilkår som dem - nemlig tredjeparten til Niels. Arvet etter Niels var ialt på 1068 riksdaler. Det ser ut til at Gjertrud ble kjøpt ut av arven for hun står ikke oppført som eier av noen av eiendommene til gamle Peder Nielsen. Gjertrud giftet seg forøvrig med den neste lensmannen i Ulstein, Niels Olsen Leine og han var faktisk bror til Else Eiksund som var gift med Niels Pedersen sin bror Peder (se 6. generasjon). Niels Olsen Leine tok etterhvert navnet Wiig og ble opphavet til den kjente Wiig-slekten i Ulstein og Herøy. Peder (ca 1700-1741) - se 6. generasjon 8

8. generasjon (a) - Liavåg Niels Jacobsen Liavåg Niels Jacobsen kalte seg også Hareid og Hjørungdal. Hans opphav er ukjent, men han er ganske sikkert sunnmøring og det er betegnet som et av mysteriene i sunnmørsk historie (Dale) hvor denne mannen stammet fra og hvor han skaffet seg utgangspunktet for den store formuen som han til slutt hadde. Noen kilder sier at han kom fra «Foske» - dvs Fiskå eller Fauske i Sykkylven, men det kan ikke bevises. Kildene er heller ikke i overensstemmelse om når han døde, men det mest trolige er at det var ca 1686. Boet var rikt, slik at den ene sønnen Peder kjøpte Eiksund og den andre Jacob overtok i Liavågen og i Hjørungdal. Niels var gift, men vi kjenner ikke navnet til hans kone. ( 1670 fikk en Mads Jacobsen fra Fuske på Sunnmøre borgerskap i Bergen. Dette kan være bror til Niels og sannsynligheten går de i retning av at de kom fra Fauske i Sykkylven). Niels tok borgerskap i Bergen i 1661 og fikk med dette rett til å drive handel i egen regning på Sunnmøre. Handelen sin drev han på Hareid og senere i Liavågen., muligens drev han begge handelsstedene samtidig. Han bodde på Hareid til 1677 og flyttet da til Liavågen. Samtidig bygsel han 6 mell kirkegods fra Hareid kirke i gården Hjørungdal, som ligger i forsettelsen av Liavågen. Grunnen til handelsstedet Liavåg kjøpte han fra arvingene etter lagmann Hans Hansen Lilienskiold i Bergen i 1684. Niels ble kirkeverge for Hareid kirke fra 1664. Det vil si at han hadde overoppsynet med kirken og dens eiendommer. I 1682 hadde Niels to drenger i handelen i Liavågen og to jenter og en dreng i arbeid på gården i Hjørungdal. Det er stor sannsynlighet for at han drev også drev jektefart fra Sunnmøre til Bergen. Før Niels var det i 1633 to kremmer i Liavågen - Syver Pedersen Kipervig og Claus Jansen Støvenes. Liavågen var en god sildevåg og det var sammen med kverndrift og laksevarp et godt utgangspunkt for å drive handel. Låna i Liavågen sto nede ved kvernhusene og vinduene vendte mot øst. Der sto det også en sjøbu. Nielse og kona hadde følgende barn: Peder Nielsen Eegsund - kremmer i Eiksund og lensmann i Rovde (se 7. generasjon) Jacob Nielsen Lievog - som eide jekt og jordegods og var kremmer i Liavågen. Jacobs fødselsår er ukjent, men han døde sannsynligvis i 1711. Han var gift med Cecilie Clausdatter. Noen kilder vil ha henne til å være datter av Claus Nielsen på Slinningen, men i den barnerekken etter Claus som Dale har lagt frem finnes hun ikke. Det er derfor lite sannsynlig at hun stammer fra Claus Nielsen. Det vi vet om henne er at hun var kusine til Henning Tygesen Castberg, sorenskriver på Sunnmøre. Morforeldrene hennes var da sannsynligvis sunnmørsfuten Niels Jacobsen Knag (stamfar til Knagenhielmene) og hans kone Cecilie Jørgensdatter. En mulighet er at Cecilie Clausdatter var datter av bergensborgeren Clas Povelsen i Vegsund, som også var kirkeverge i Hareid og som muligens var sønn av lagmann Povel Helgesen i Brandal. Jacob tok også over etter faren som kirkeverge i Hareid. Etter hans død ca 1711 tok Cecilie over driften av gård og handelsstedet og drev det til 1714. Da overtok sønnen Niels Jacobsen Liavåg II (1689 - etter 9

1747). Han måtte gå fra handelen i 1733 og gården i 1747. Hans sønner igjen var periodevis inne og drev deler av gården, men uten det store hellet. Else Olsdatter Leine Eiksund (6. generasjon) stammer også fra en meget interessant ætt og i det følgende skal jeg forsøke å presentere denne. Vi går inn i generasjonen etter Else og begynner denne linjen med avsnittet 7. generasjon (b) - Gaas. 7. generasjon (b) - Gaas Margrethe Clausdatter Eiksund (Leine) Margrethes fødselsår er ukjent, men hun døde i 1746. Foreldrene hennes var prestedatteren Else Madsdatter Alstrup (ca 1654-1713) og handelsmannen på Slinningen Claus Nielsen ( - ca 1694). I 1708 ble Margrethe gift med Niels Hansen Myklebust fra Kolbigården i Ørsta. (Sannsynligvis ikke slekt med Hanika Velsvik som også kom fra denne gården). Han døde før 1710. I 1701 var han registrert som tjener på Slinningen. ( Denne type tjeneste hos en kremmer pleide å være utgangspunkt for en videre karriere som kremmer i egen regning. Det var som oftest gutter fra gode gårder som fikk denne muligheten). Etter at Niels døde giftet Margrethe seg oppigjen med Ole Olsen Leine (1687-1749), bonde på Indre Leine. Ole Olsen Leine (Dragesund) hørte til viktig slekt på ytre Sunnmøre. I Herøyboka I skriver Bjarne Rabben: «Noko etter 1700 kom den velståande Ola Olsen Dragesund (til Indre Leine) og vart både eigar og brukar. Frå han er det at Wiig-ætta på Nærøy og Moltu skriv seg. Sonen Niels vart gift (!) med Gjertrud Johansdotter Rødset frå Volda og vart lensmann i Ulstein skipreide (se 7. generasjon (a) - Liavåg). Han budde i Ulsteinvik og tok namnet Wiig. Dottera Else Olsdatter vart gift inn i den store Eiksund-ætta. Ola hadde berre dei to borna, så ætta hans heldt ikkje fram på garden (Indre Leine) «. Ola kjøpte Indre Leine av Margrete de Fine i 1713 og hans ætt eide gården til 1775.(I 1857 kjøpte Rasmus Andersen Fosnavåg (1831-1896) dette bruket (nr1) og han skjøtet det i 1896 over til sønnen Rasmus Kornelius (1872-1959), som så solgte det til sin svoger Martinius Martiniussen Leine (gift med Mina Andreasdatter Berstad, Rafteset) da han flyttet til Ålesund som kirketjener i Ålesund kirke i 1920). Ole Olsen Leine var sønn av Ole Olsen Dragesund ( - 1689) og Marte Torsdatter Vartdal ( - 1732). Ole var lagrettemann og eide 5 våger 4 ½ mrk jordegods. Boet etter Marte var på 214 riksdaler, netto 183 riksdaler. Der var bl.a.: en gullring (3 riksdaler), en sølvkanne (32 riksdaler) og annet sølv for 23 riksdaler. Dessuten børse og kårde. I tillegg var der sjøbu, kvern, ½ tendring og en stor bibel. Det videre opphavet til Ole Olsen Dragesund er ikke kjent, heller ikke opphavet til Marte. Boet etter Margrethe (1746) var på 503 riksdaler, netto 170 riksdaler. Og boet etter Ole (1749) var på 570 riksdaler, netto 559 riksdaler. Margrehe og Ole hadde to barn: Else - gift til Eiksund - se tidligere 10

Niels - lensmann i Ulstein - se tidligere 8. generasjon (b) - Gaas Else Madsdatter Alstrup Else var født ca 1654 og døde i 1713 og var ca 59 år når hun døde. Foreldrene hennes var presten Mads Alstrup i Norddalen og en Margrethe Gansdatter Gaas. En datter av presten Hans Gaas i Borgund og hans kone Berte Svendsdatter. Else ble gift med kremmeren Claus Nielsen på Slinningen ( - ca 1694). Claus Nielsen var sønn av Niels Jensen fra Horsens i Danmark ( - ca 1674) og Mein Clausdatter (ca 1625-1693). Niels Jensen tok borgerskap i Bergen i 1641 og ble gift med Mein senest i 1645. Dette året bodde de i Bergen, men flyttet så til Borgund. Trolig flyttet de til borgersetet Vågnesholmen i Sula. De bodde i hvertfall der i 1650. Etter Niels sin død i 1674 drev Mein handelen videre. Vågnesholmen ble snart hetende Nielsholmen etter Niels. På skiftet etter Mein i 1693 har holmen dette navnet. Mein sitt opphav er uvisst, men Dale mener at hun kan være datter av den Claus Jansen som var borger i Bergen og kremmer i Liavågen 1632-1637. Mein og Niels hadde i tillegg til Claus følgende barn: Trine (1645-1707). Hun var først gift med Jacob Reimers ( - 1675) i Kjeldsund, borger i Bergen fra 1672. Deretter med dansken Jens Rasmussen Lund (1643-1720) som tok over handelen i Kjeldsund. Hun hadde i første ekteskap sønnen Claus Jacobsen Reimers som døde ugift og barnløs som kremmer på Håkonsholmen i Ulstein. Anne ( - 1690). Hun var gift med borgeren Hans Frantsen Stochberg (ca 1649-1727) som tok over på Vågnesholmen. Han var bror til Katarina Stochberg - se tidligere. Sønnen Frans tok over etter faren på Vångesholmen og som med ham fikk navnet Fransholmen. Datteren Mein ble gift med Henrik Holtermann på Brunholmen og datteren Emte ble gift med Lars Olsen Honningdal på Honningdal i Skodje. Han var sønn Maren Madsdatter Alstrup, - søster til Else. Jens var borger i Drønnesund der han ble gift med Bodel Laugesdatter, som var enke etter borgeren og futesønnen Hans Nielsen Knag. De hadde bare et barn, datteren mein, som ble gift med borgeren Reinert Holdhus (ca 1670-1763) på Gjertholmen i Herøy. Claus - se om han videre Rundt 1670 var Claus Nielsen fra Vågnesholmen etablert med egen handel på Slinningen. Han er kalt borger i 1675, men Dale mener at han neppe hadde borgerskap og jeg har heller ikke selv funnet ham i borgerskapslistene fra Bergen. Han er i «Borgundboka» kalt Suertz, men han brukte aldri dette navnet. (Derimot gjorde en av hans sønner det. Dale mener at navnet kom gjennom Mein, som kanskje hadde tysk opphav. Hennes onkel kan ha vært den rike borgeren Henrik Johansen Suers ( - 1683), som var kjøpmann på Molde og i Bud). Else og Claus utgjorde midtpunktet i et mektig nettverk av borgerslekter med halvt fremmed opphav på Sunnmøre i de siste tiårene av 1600-tallet. Midt på 1700-talet pekte Hans Strøm ut Claus som oppfinner av torskegarnet i Norge. Oppfinner var han vel neppe, men kan ha vært den første som brukte torskegarn i stor stil. (Det viser viktigheten av fisket for disse kremmerne på Sunnmøre). Uansett så står det fremdeles en minnestøtte over Claus Nielsen på Slinningen, 11

reist i 1844, trolig for å markere hans død for 150 år siden. Teksten på støtten er: «Klaus Nilsen, handelsmand på Sliningen som i aaret 1685 indførte brugen av torskegarn». Og han blir fremdeles minnet med et gatenavn på Buholmen. Claus døde etter måten velstående rundt 1694. Else Madsdatter var søster til 3 mektige madammer på Sunnmøre: Birgitte gift Ulfeldt i Steinvågen, Karen gift Østerich på Ekset i Volda og Maren gift Abelset på Abelset i Ørskog. Og hun var ikke minst mektig selv, - fruen på Slinningen. Roald kirke på Vigra hadde etter en invetarliste fra 1690 «1 Ny Kalch och disch af Sølf paa = 20 lodd, af Claus Nielsen foræret». Både kalken og disken finnes i vår tids Vigra kirke og begge bærer tydelig innskriften «CNS EMD 1688». Initialene viser til giverparet: Claus Niel Sen og Else Mads Datter. Begge er formodentlig laget hos gullsmeden Michel Olsen i Bergen. Else og Claus hadde følgende barn: Povel Calussen (1673-1727). Kremmer, siden kjøpesvenn på Flåvær i Herøy. Han ble i 1700 gift med Dorte, datter av Hans Eriksen Wingaard, borger på Laberget på Valderøy og Ingeborg Aagesdatter som var fra Molde. Mads Claussen (ca 1674-1705). Borger i Bergen i 1702. Kremmer på Håkonsholmen i Ulstein, siden på Øyra i Volda. Gift med Gjertrud Hansdatter Brandal. Niels Claussen Svertz (ca 1675-1727). Den første som kalt seg «Suerdtz». Kremmer på Laberget på Valderøy. Gift med enken Susanne Jensdatter Schielderup. Claus Claussen «Slindingen» (1678-1736). Tok opp igjen handelen på Slinningen i 1705. Han var gift med en snekkerdatter fra Bergen, Adelus Jensdatter Lystrup (ca 1685-1763). Ved sin død var han nesten fallitt Margrethe Clausdatter - se tidligere Mein Clausdatter ( - 1727). Gift med Knud Madssen som var tømmermester i Bergen. Birgitte Clausdatter (ca 1684-1779). Gift med Peder Pedersen Langeloe (ca 1677-1729). Lensmann i Dale skiprede (Norddalen) og kremmer på Langlo på Stranda. Anne Clausdatter ( - ). Levde ugift i 1714. Ukjent skjebne. Jens Claussen (ca 1686-1753). I 1704 var at kjøpmannssvenn på Håkonsholmen i Ulstein Senere bonde i Vikane i Herøy og deretter på Giskeødegård. Til slutt bosatt i Ura i Ålesund. Gift med Ingeborg Larsdatter Lund fra Petterholmen i Herøy. 9-generasjon (b) - Gaas Margrethe Hansdatter Gaas Vi kjenner ikke fornavnet til denne datteren til presten Hans Gaas (1599-1644) i Borgund og hans kone Berte Svendsdatter. (1599-1679). Dale kaller henne i en artikkel for Margrethe og i mangel av bedre belegg får vi også kalle henne det. Vi vet ikke når hun ble født, men kan gjette på at det var rundt 1625/1630. Vi vet heller ikke når hun døde. Margrethe ble gift med Mads Povelsen Alstrup (også skrevet Astrup). Han var dansk og prest i Dale - dvs Norddalen. 12

Margrethe og Mads hadde følgende kjente barn: Birgitte (ca 1654-1717). Gift med visesorenskriver over Nordmøre, jordegodseier og muligens kremmer Lars Nielsen Ulfeldt i Steinvågen ( - 1694). Han var først nevnt på Sunnmøre som tjener for fogden Møller i 1681. I 1689 var han fullmektig for amtmann Jonas Lilienskiold på Molvær. Borgersetet i Steinvågen var også hovedbølet for gården Aspen, som opprinnelig omfattet hele Aspøya. I Lars sin tid var det området vest for Brooklynbroa. Else - gift med Claus Nielsen på Slinningen - se tidligere Karen - ( - ). Gift med Henrik Stadtzen Østerreich ( - 1717).Han var bergenser og hadde først kremmerleiet i Steinvågen før Lars Ulfeldt. Ble senere lensmann i Volda med bopel på Ekset. Han eide i 1699 1 ½ våg i Ekset og flyttet til Nedre Ekset og bygde stort hus. Henrik ble lensmann i Volda etter Frans Olsen Rødset. Kjøpte sin del av Ekset av Christopher Hiermann. Datteren Margrethe og hennes mann fogden Nic. Astrup arvet huset og sønnen Osterich Statz på Valderhaug (gift med Anne Hiermann) arvet gården. Maren ( - 1714). Hun var gift med Ole Larsen Abelseth (1658-1711). Han var lensmann i Valde skiprede og kjøpmann. Dette var en av de store gårdeierne på de trakter. Jordgodset han arvet og kjøpte var til slutt på hele 108 våger. 10. generasjon (b) - Gaas Hans Claussen Gaas Hans ble født i 1599 og døde i 1644, - 45 år gammel. Foreldrene var borgundpresten Claus Nielsen Gaas og hans kone som vi ikke kjenner navnet på. Hans ble gift med Berte Svendsdatter (1599-1679) i ca 1623. Han var sogneprest i Borgund. Vi kjenner ikke opphavet til Berte Svendsdatter. Etter Hans sin død i 1644 ble hun samme året gift med hans etterkommer i embedet Christopher Pedersen Hiermann (1619-1689). Berte var da 44 år og Hiermann var 25 år. Hiermann var sønn av lagmannen i Gulating Peder Nielsen Hiermann ( - 1634) og Anne Jensdatter (ca 1595 - ca 1675). Lagmannen var en svoger av Hans Grimmersen i Ålesund. Anne ble senere gift med Hans Hansen, som ble adlet med navnet Lilienskiold. Christopher Hiermann ble en grunnrik mann. Han giftet seg etter Bertes død med den like rike Margrethe Rasmusdatter Stoud (Margrethe i Hanken), som var enke etter Henning Hansen, bror til Hans Hansen Lilienskiold. For Bertes barn og barnebarn må hennes ekteskap med Christopher Hiermann med hans rikdom og forbindelser vært meget fordelaktig. Hans Claussen var utdannet til prest bl. a. i Paris og København. Han var av de få som hadde fått stipendium til studiene fra Margaretakirkens prebende. Han ble også en velstående mann og er mest kjent for at han foresto restaureringen og ombyggingen av Borgund kirke. I den gamle Borgundkirken som brente i 1904 var det flere epitafier over Hans Gaas. På den ene står det bl.a: «Til den ærverdige herre Hans Gaas, stedets præst og prost, da han la grunnsteinen til dette hellige tempel 26. Mai 1632. Av Petrus og Margrethas tempel bygges 13

her ett osv» Gaas tok utgangspunktet i Peterskirken da han bygde om og brukte stein og annet fra den gamle Margarethekirken i Borgund. Dette epitafiumet henger fremdeles i kirken. I tillegg er det fremdeles et annet epitafium over Hans Gaas i kirken. Det er den gravskrift som Hans Gaas diktet over seg selv. (Den er på latin). (Hans latinske navn var Iohannes Claudi Gantzi). Det var et meget vakkert utskåret interiør som Hans Gaas hadde fått til i den gamle Borgundkirken. Det meste var på plass rundt 1640 og brente dessverre i 1904. Av barna til Berte og Hans har jeg oversikt over følgende: Margrethe - gift med presten Mads Povelsen Alstrup i Norddalen - se om henne tidligere Claus ( - før 1686). Han kom til Ulstein som kappelan og ble der gift med prestedatteren Lisbet Rasmusdatter Brandal. Datter av Ulsteinpresten Rasmus Povelsen Brandal og sønnedatter av lagmannen Povel Helgesen Brandal. Claus ble sogneprest i Ulstein i 1660 og var det til han døde før 1686. Kona levde og de hadde en sønn. Han bodde på prestegården i Dimnasund og brukte nabogården Kleive til avlsgård. Han var visstnok mye syk på sin eldre dager. I 1672 eide han nesten halvparten av Hatløy og hele Håkonsholm og en del av Vattøy. Eiendommene ble overtatt av Niels Liavåg (Hjøringdal). Claus var kirkeverge både for Ulsteinkirken og Hareidkirken og forbindeslen med Niels Liavåg kan ha oppstått der. Hans (?) ( - ) Han ble sogneprest i Kinn og gift med en datter av sin forgjenger i embedet. 11. generasjon (b) - Gaas Claus Nielsen (Cornielsen) Gaas Vi vet ikke når Claus er født, men han døde i 1625. Han var gift 2 ganger og hadde ialt 14 barn som levde opp. Han var sogneprest i Borgund og prost på Sunnmøre fra 1589 til sin død. Han hadde sønnen Hans, - som etterfulgte ham som sogneprest i Borgund og prost på Sunnmøre - se om ham tidligere. 14

ÆTTELISTEN FOR LARS NIKOLAI DJUPVIK FRA AUSTEFJORDEN I VOLDA A) Hårfagre-linjen 1. generasjon Lars Nikolai Djupvik Lars var født på Leite på Førde i Austefjorden i 1850 og døde i Djuvika i Austefjorden i 1924. Han var da 74 år. Foreldrene hans var Elias Larsen Djupvik, født Leite og Johanne Djupvik, født Aursnes. Begge fra Austefjorden. Lars ble gift med Karoline Kristoffersdatter Velsvik i 1879. Da var Lars 29 år og hun 22 år. Karoline døde i 1925, - hun var da 68 år gammel. Karoline og Lars er begravet sammen på kirkegården på Førde i Austefjorden. På et fotografi fra 1923/24 ser vi Lars som en meget høy mann med typisk sunnmørsk fjordautseende og langt, hvitt skjegg. Etter familietradisjonen skulle han være nesten 2 meter høy. Om Karoline og hennes slekt - se 1. Kapittel i denne slektskrøniken. Karoline og Lars hadde følgende barn: Elias Petrus (1880-1968). Bodde i USA Sivert Johannes (1882-1954). Bodde i USA Johanne Steveline (1884-1913) Kristoffer ( 1887 - ). Bodde i USA Laurits (1894 - ). Overtok gården i Djupvika etter foreldrene. Gift med Lisa Johanne Nilsen (1895 - ) fra Velfjord på Helgeland Peder (1891 - ). Var sjømann. Gift med Johanne Pedersdatter Hamre ( - ) fra Fosnavåg. De bodde først i Fosnavåg, senere på Lerstad i Ålesund. Ingvald Britanius (1896-1957). Butikksjef i firmaet A/S Konfeksjon i Ålesund. Bodde i Ålesund. Gift med Ruth Rasmusdatter Leine ( 1901-1979) Lars overtok gården i Djupvika (gnr 71, bnr 2) etter faren. Han var eier og bruker av gården fra 1899 til 1924. I tillegg til gårdsdriften drev Lars som hestehandler. 2. generasjon Elias Djupvik Elias ble født i 1822 på Leite i Austefjorden i Volda. Han døde på Djupvik i Austefjorden i 1902, - 80 år gammel. Foreldrene hans var Lars Leite fra Leite (Fyrdsleite) og Marte Leite født Helset. I 1850 ble han gift med Johanne Pedersdatter Aursnes (Orsnes) fra Aursnes i Austefjorden (1824-1909). Lars var da 28 år og Johanne 26 år. 15

Johanne var datter av Peder Jonsen Aursnes som var bruker på Aursnes i Austefjorden og Ane Berte Aursnes, født Langvatn (1797 - ). Ane kom fra Langvatn i Austefjorden. Johanne var født i 1825 og døde i 1909, - 84 år gammel. Elias var yngre sønn på Leite. Han kjøpte halve Djupvika av Rasmus Nilsen i 1854 for 208 speciedaler. Elias var da 32 år gammel. I 1863 var bruket til Elias på 4 ½ mål åker og dyrket mark, 32 mål naturterreng og 8 mål markslette i utmark. Det hadde sæter i Skinnvikdalen, skog til husbruk, lauvskog til ved, fiskeland, tangfjøre og vannfall. Avlingen var 7 tonn havre, 6 tonn poteter og for 3700 kroner i høy. Buskapen var 1 hest, 4 kyr og 10 sauer. Elias står oppført som bruker av gården til 1899 da han solgte til sønnen Lars for kr 800. Johanne og Elias hadde følgende barn: Lars Nikolai (1850-1924) - se generasjon 1 Peder Martinus (1858-1878) druknet under et bryllup på Løfoll i Austefjorden. Da de skulle hjem fra bryllupet gikk det 8 stykker i en færing som skulle ro over til Årset. Per (Peder) Djupvik og Annanias Løfoll skulle være skysskarer. Så det var i alt 10 personer i færingen. Da de kom ut for Skåpraneset rant båten full av vann. Annanias Løfoll steg opp på toften og ropte på hjelp og det kom straks mange båter til. Men det var for sent. Bare 2 ble berget. De andre druknet. Hans Geitvik soknet efter de andre med en redskap han selv hadde laget og fant dem på sjøbunnen der de hadde kongla seg sammen. Mange mente at grunnen til at ulykken ble så stor var at de ikke kom seg fri fra hverandre. 3. generasjon Marte Leite født Helset. Marte var født i 1778 på Helset i Volda og døde i 1866 på Leite i Austefjorden i Volda. Hun ble hele 88 år gammel. Foreldrene hennes var Jacob Pedersen Helset, bonde på Helset og Ingeborg Olsdatter Helset, født Frislid i Nordfjord. Marte ble i 1800 gift med Lars Jonsen Leite (1773-1843). Marte var da 22 år og Lars 27 år. Lars var sønn av Jon Eriksen Leite (1735-1783), bruker av b.nr 1 Leite og Berte Leite, født Berte Sjursdatter N. Kaldvatn (1738-1814). Jon hadde tidligere vært gift med Klara Olsdatter S. Kalvatn og Berte giftet seg oppigjen etter Jon sin død med Nils Jonsen Myroldhaug fra Nordfjord. Etter Jons død drev Nils Myroldhaug bruket til Lars fikk bygslet det av prosten Frimann i 1823 og han drev det så frem til han døde i 1843 og deretter Marte til sønnen Jacob overtok i 1847. Bruket på Leite har vært drevet fra far til sønn siden Henrik Knudsen Leite (ca 1596 - ) kom på gården og brukte den fra 1630. Gården hadde tidligere vært en del av Førde og disse gårdene hadde notlag sammen. Det er fremdeles samme slekten som sitter på gården. Marte og Lars hadde følgende barn: 16

Inger (1800-1844 ). Gift i 1829 med Ola Madsen Nes (1791-1871). Inger (Ingrid) var andre kona til Ola. Han kom fra gården Nes (bnr1) i Austefjorden og bygslet det fra svogeren Jacob Larsen Leite som hadde kjøpt det i 1843. Jacob (1803-1861). Neste bruker på gården. Gift i 1831 med Sisilie Haraldsdatter Løfoll. Eide også Nes (bnr 1). Jon (1805 - ). Gift i 1826 med enken Synnøve Simonsdatter Flote, født Heltne. Hun var enke på Rasmusgården i Flote da Jon giftet seg med henne. Jon overtok så denne gården. Han kom bort på sjøen i 1864 sammen med et fiskerlag på i alt 6 mann. Berte (1809-1900 ). Gift i 1831 med Ivar Eriksen Langvatn (1806-1888). Han var bruker og eier av bnr 3 Erkegården, på Langvatn i Austefjorden. Erik (1812-1898). Gift i 1839 med Johanne Jonsdatter Nes.Hun kom fra Jongården (bnr 3) på Nes og hun og Erik overtok halve dette bruket. Erik kjøpte også bnr 1 på Nes i 1843, skilte ut et bnr 2 og solgte resten av bnr 1 til broren Jacob. (Det kan nok være at brødrene kjøpte sammen og derefter gjorde et slikt skifte). Nils (1818 - ). Han hadde sønnen Lars (1846 - ) med Anne Verniksdatter Førde. Elias (1821-1902) - se 2. Generasjon 4. generasjon Jacob Pedersen Helset Jacob ble født i 1744 på Helset i Volda. Han døde i 1798, - 54 år gammel. Foreldrene hans var Peder Pedersen Helset og Gjertrud Jonsdatter Helset, født Førde. Jacob ble i 1776 gift med Ingeborg Olsdatter Frislid fra Nordfjord ( - 1803). Lars døde i 1798 og Ingeborg ble gift med Hans Sjursen Eide i 1803. Hun døde like efter bryllupet. Fra Lars døde til hun ble gift med Hans var det Ingeborg som drev gården på Helset. Vi vet ikke noe spesielt om Ingeborg sitt opphav, men hun skal være fra Frislid i Nordfjord. Jacob overtok Pegården (Helset 92/3) efter faren og fikk skjøte i 1788. Han brukte gården til han døde i 1798. I «Jacobsboka» for Bjørkedalen står det : «Samme aar (1798) døde Jacob Pedersen Helset i Juni maaned.». Ingeborg og Jacob hadde følgende barn: Gjertrud (1777-1817 ). Hun ble i 1798 gift med Hans Jetmundsen Løset (1768-1848). Eier og bruker av bnr 2 Hansgården på Løset i Volda. Marte (1780-1866) - se 3. generasjon Peder (1783-1869). Overtok Pegården på Helset. I 1803 gift med Magnhild Pedersdatter Helset. Klaus (1784 - ) Olina (1791 - ). Hun ble i 1819 gift med Daniel Larsen Bjørneset (1784-1856). Han bygslet bnr 4 Larsgården på Bjørneset i Volda i 1821 av Ørskog kirke. 17

5. generasjon Gjertrud Helset, født Førde Gjertrud var født i 1713 på Førde i Austefjorden i Volda. Hun døde på Helset i 1801 og var da 88 år gammel. Foreldrene hennes var Jon Olsen Førde, gårdbruker på Førde (1661-1725) og Mette Førde, født Olsdatter Følsvik (1683 - ). I 1740 giftet Gjertrud seg med Hans Larsen Sætre. Efter hans død giftet hun seg i 1744 med Peder Pedersen Helset (1722-1798). Gjertrud var da 31 år og Peder 22 år. Peder var sønn av Peder (Store Per) Danielsen Helset (1680-1739) og Karen Jacobsdatter S. Bjørkedal ( - 1727). Store Per var en stor og sterk mann som eide og drev bruk nr 1 Danielgården på Helset. Han arvet en part av bruk nr 3 på Helset og kjøpte resten og sønnen Jacob overtok dette bruket på skiftet efter Store Per i 1739. Jacob døde i 1743 og broren Peder overtok da dette bruket. Peder drev gården fra 1744 til han døde i 1798. (Enken efter Jacob hette Anne Kristoffersdatter Ravshol fra Nordfjord. Hun giftet seg andre gang i 1744 med Henrik Jonsen Førde, bror til Gjertrud. Samme året giftet altså to søsken seg (Gjertrud og Henrik) med henholdsvis Peder og Anne, som var enke efter hans avdøde bror Jacob. Og Peder og Gjertrud overtar så den gården som Jacob og Anne hadde drevet). For ikke å miste kontinuiteten går jeg ikke her nærmere inn på den grenen av Dybvik-ættetreet som omfatter Helset og Bjørkedals -ættene, men vil komme tilbake til dem under avsnittet 6. generasjon - Helset/Bjørkedal. Gjertrud kom fra den gamle adelsslekten på Førde og hun ble en mektig kvinne på Helset. I «Jacobsboka» fra Bjørkedalen står det: «Samme Aar (1801) døde Giertru Jon datter Helset, gamel 86 Aar». Gjertrud og Peder hadde følgende barn: Jacob (1744-1798) - se 4. Generasjon Peder (1746-1777 ). Han ble i 1770 gift med Anne Dorte Hansdatter Kile (1740-1780). Peder fikk bnr 7 Leite på Kile gjennom Anne Dorte. Han døde 31 år gammel i 1777. Kari (1747 - ). Hun ble gift med Peder Olsen Frislid. Han kan være en bror av Ingeborg, konen til Karis bror Jacob. Rasmus ( - ). Han ble i 1794 gift med Ingeborg Knudsdatter Drabløs fra Dalsfjorden Marte (1755-1851 ). Hun ble i 1800 gift med Svein Rasmussen Bjørneset (1767-1847). Han kom fra bnr 2 Gotene på Bjørneset og bygslet dette bruket selv av Ørskog kirke i 1801. Mette (1756 - ). Hun ble i 1783 gift med Ola Arnesen Lyngnes (1744-1787). Kom fra hovedbruket på Lyngnes i Dalfjorden og bygslet dette selv av sorenskriver J.A. Heide i 1787. 18

6. generasjon Jon Olsen Førde Jon ble født på Førde i Austefjorden i Volda i 1661. Han døde samme sted i 1725 og var da 64 år gammel. Foreldrene hans var Ole Førde, bonde på Førde og Brit Ellingsdatter Kile. Jon var gift med Mette Olsdatter Følsvik (1683-1760). De giftet seg ca 1704/1705. Jon var da et par og førti år og Mette rundt 20 år. Mette var født i 1683 og var 77 år da hun døde i 1760. Etter at Jon døde i 1725 giftet hun seg i 1727 med Jacob Jonsen Velsvik (1698-1742) som drev gården på Førde til Jon og Mettes sønn Henrik overtok i 1744. (se forøvrig 5. generasjon). Foreldrene til Mette var Ola Jonsen Følsvik ( - 1708) og Sigrid Johannesdatter Botnen. Ola kom fra Skinnvik og brukte Sveingården i Følsvika fra 1680 til han døde i 1708. Jon bygslet bnr 2 Danielgården i Førde av Claus Frimand i 1706. Størrelsen på gården var 6 mell. Danielgården tilsvarte halve Førde. Broren Elling på Verniksgården brukte den andre halvparten.. I 1719 kjøpte Jon og broren Elling en part i gården Sunndal som tilhørte konen til Jørgen Tilhof, Anne Henriksdatter, født Gaas. (Anne var enke efter handelsmannen Mats Frandsen på Sandshamn). I 1728 kjøpte Elling og boet til Jon eiendommene til fogden Nicolai Astrup og Peder Olsen Vatne (Åslid) i Snndal og ble eiere av det meste av Sunndalen. Deres fetter Knud Karstensen bodde på Sunndal bnr 1 Bakken og de hadde en del strid med ham. Det var tydligvis fremdeles penger i ætten. Mette og Jon hadde følgende barn: Brit (1705 - ). Hun ble gift med Erik Olsen Langvatn ( - 1764). Han bygslet 3 mell i Langvatn bnr 2 Erkegården av Otto Finde i 1731, selv eide han som odelsgods 1 mell. Ola (1709 - ). Han ble gift i 1739 med Lisbet Olsdatter Langvatn ( - 1767). De overtok i 1739 bruk nr 3 i Sunndalen (Hansgården). Han kjøpte av bl.a moren ved hennes andre mann Jacob Jonsen Førde, født Velsvik og søsteren Brit ved hennes mann Erik Langvatn. Lisbet kan ha vært søster til Erik. Gjertrud (1713-1801). - se 5. generasjon Tyge (1719-1768 ). Han ble gift med enken Anne Andersdatter f. Langvatn. Hun kom fra bruk nr 1 Hansgården på Langvatn. Hun hadde først vært gift med Ola Jacobsen Nes på brun nr 3 Jogården på Nes. Efter hans død giftet hun seg med Ola Åmundsen fra Hjørungfjorden og derefter med Tyge i ca 1740. Anne var født ca 1700. Tyge fikk gården gjennom Anne. Han brukte fra 1745 til han døde i 1768. Anne eide halve bruket og bygslet resten. Henrik (1720-1798). Overtok gården på Førde i 1744 og drev til sønnen Daniel overtok i 1785. Han var først gift (1744) med enken Anne Kristoffersdatter Helset (1720-1753), enken efter Jacob Pedersen Helset. Hun var fra Ravshol i Nordfjord. Andre gangen (1753) giftet han seg med Marte Danielsdatter Helset ( - 1769) og tredje gangen (1771) med Berte Larsdatter Bjørkedal (1716-1784). Berte (1724 - ). Hun ble i 1755 gift med Martinus Meinertsen Myrold. 19

7. generasjon Ole Jonsen Førde Ole ble født på Førde i Austefjorden i Volda i 1629 og døde der efter 1705. Foreldrene hans var Jon Carstensen Førde, handelsmann og gårdbruker på Førde og Gjertrud Olsdatter Langvatn. Ole ble i 1658 gift med Brit (Biritte) Ellingsdatter Kile ( - 1697). Ole var 29 år når de giftet seg. Brits fødselsår kjenner vi ikke. Brit er oppgitt som datter av Elling Olsen Kile og NN som brukte Kile 96/7. (Dette er tvilsomt fordi hennes datter da ble gift med sin onkel og dessuten er faren Elling er nevnt som bruker i Kile fra 1664 og da var Ola og Brit forlengst gift. Men broren Kristoffer er visstnok født i 1640 og da er det jo mulig..). Brit døde i 1697. Ole brukte 8 mell i Førde fra 1658 til 1706. Av dette eide han i 1660 4 mell. Men dette måtte han selge for borgundpresten Christopher Hiermand ble eier av hele Førde (12 mell = 3 våger fiske) i 1674. I 1658 foret Ole 1 hest, 1 okse, 6 kyr og 4 geiter. Gården var kjent for sagbruk, kornproduksjon og hadde furuskog. Den viktigste inntektskilden på Oles tid var sikkert sild- og laksefiske i Austefjorden og i elvemunningen ved Førde. (Strøm 1762). Laksen ble stående ved elveosen hele sommeren i så store mengder at sjøbunnen var hvit av rogn og melke. Førde var sentrum for indre Austefjorden og for Austefjorddalene. Alle bygdene hadde naustene sine der med kirke- og fiskebåter. Det ble sikkert drevet båtbygging (jektebygging) på Førde. Ole var nok aktiv med denne byggingen. Ole ble regnet som en velstående mann. Alle barna fikk 30 riksdaler i «heimanfylje» og det ble sett på som en stor sum. Ole var lagrettemann og eide også Holsvik. Ole og Brit hadde følgende barn: Jon (1661-1725) - se 6. Generasjon Elling (1666-1728). Han brukte bnr 1 Vernikgården på Førde, - dette bruket tilsvarte ½ Førde. Broren Jon hadde den andre halvparten. Elling var gift med Anne Verniksdatter Hestflot. Sammen med broren eide han jordegods i Sunndalen. Marte ( - ). Hun ble gift med Torbjørn Hansen Hjellbakke, født Eide ( - 1736). Torbjørn hadde først vært gift med enken Guri Knudsdatter Hjelbakke som hadde arvet Hjellbakke efter sin far Knud Olsen Hjellbakke. Torbjørn kjøpte gården av søskenene til Guri. Berte (1678 - ). Hun ble gift med Ole Ellingsen Kile ( - 1740). I 1705 arvet hun Holsvika efter faren og Berte og Ole slo seg ned der. Andre kilder sier at rådmann i Bergen Christen Henningsen Smidt eide bruket til hans enke Sophie solgte det til Otto Finde i 1710 for 22 riksdaler. Uansett drev Berte og Ole bruket til 1740. Skylda på gården var 1 våg, noe som tilsvarer et middelsstort bruk. Se da verdien på dette bruket i 1710 (22 rdl) i forhold til «heimanfylje» på 30 riksdaler. 20