FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0115 SKJEBERG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3451-4
EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive
Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er d gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er d gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av amen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres pd maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 17. juni 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 3
4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formäl 8 2. Opplegg og gjennomføring 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 3.1. Utv algsv ad ans 9 3.2. Frafall og utvalgsskjevhet 10 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker 11 4.1. Enheter 11 4.2. Geografiske nivaer 12 4.3. Kjennemerker 13 4.3.1. Personkjennemerker 13 4.3.2. Boligkjennemerker 16 4.3.3. Husholdningskjennemerker 17 5. Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelting 1990 5
Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 19 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 19 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november 1989-2. november 1990 20 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i aret 3. november 1989-2. november 1990 21 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 22 6.1. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 23 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 24 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønninæring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 25 7.2. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 26 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid.. 27 9.1. Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring 27 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt 28 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/opprnoteplass 29 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder 30 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet pd rom, kjøkken. 3. november 1990 31 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 31 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 31 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 32 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 32 17.1. Boliger etter sanitærutstyr og storrelse. 3. november 1990 33 17.2. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 33 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990.. 34 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet pd rom i boligen og kjøkken. 3. november 1990 35 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 36 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 37 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november 1990 37 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 38 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 39 27.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjonn og type bostedsstrokidelområde. 3. november 1989-2. november 1990 41 27.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraigrunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 42 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 44 Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
I 0115 Skjeberg Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent. 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri...... Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 11111111111111111111111 i Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting _ Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 05 10 15 20 25 30 35 40 45 IMI 1990 F:77.77 1980 Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent. 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil 0 10 20 30 40 50 60 NM 1990 r.7771 1980 70 80 90 100 Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 7
1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er A gi et bilde av befolkningen og levekdrene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på d se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formålet med denne publikasjonen er a gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifølge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november 1990. Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pd grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 1. 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med 6 000 eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn 6 000 innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med 6 000 eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, BrOnnOy og VestvågØY). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrd skal gjennomfore en folke- og boligtelling i 1990. Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen. Kostnadene ved d gjennomføre tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 dr og over skulle ha svart pd sporreskjema. 2.3. Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene på listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til d gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 år og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for a danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket pd personnivå og pa en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent 6 000-7 999 innbyggere 20,0 8 000-9 999 14,3 10 000-49 999 " 10,0 50 000 innbyggere og over 8,3 pa dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger pd et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjør det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut på A sammenligne pd individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål pd denne usikkerheten. Storrelsen pd standardavviket avhenger blant annet av tallet pd observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål pd usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter størrelsen pd det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pd personer 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 200 000 8,3 47,0 33,2 14,9 10,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 4,0 2,7 1,3 2,4 1,7 en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se aysnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 9
Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pd boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent 25 50 100 500 Beregnet tall på boliger/husholdninger 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil høyst 5 prosent av tallene ha en feil pd mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til A finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall på 1 000 boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir 1 000 0,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser (1 000-2 37) og (1 000 + 2 37) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi. 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for updlitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet var det 968 030 oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det 12 584 personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten folketellingen er pd 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall på de enkelte spørsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til d beregne verdier for manglende opplysninger. StOrrelsen pd skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sd hoy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert pd et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av 1992. SSB gjennomfører en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. Undersøkelsen tar sikte pd kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av d nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i 1992. 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november 1990. Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pd tellingsdagen 3. november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet pa personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene 19-21 og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende bam uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt pd samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie pd et senere tidspunkt. Nar f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (6npersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt pd boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 11
i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pd husholdninger i alt derfor lik tallet pd privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pd institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) pd samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet pd boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men bongkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over 1 000. Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av 1 000-3 000 personer i spredtbygde stria og 3 000-5 000 i tettbygde. er det om lag 1 550 delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet d ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november 1990. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller verneplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenesiforsorgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt på sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsenianblingelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjonnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig hoer med til tettstedet, tas med inntil en aystand pd 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også ga på tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt Wasted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde stag. 4.3. Kjennemerker 4.3.1. Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fodselsdr.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet pd arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 dr og over som utforte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmoteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt pd utformingen av arbeidsreisesporsmålene. Både i sporsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november 1990. Arbeidsreiser tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (dn veg) tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november 1990. For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid pd 30 timer eller mer uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av mdneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13
har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lonn o.l. Personer som ikke var pa arbeid i tellingsuka, f.eks. pa grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i aysnitt 4.2. Bostedsstrøk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. PA grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dripersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende bam uansett alder. familien inneholder mor e ller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg pä den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsniva. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring pa 1-sifret niva. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner pa tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968. FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmøteplass på arbeid OpprnOteplassen er det stedet hvor oppgavegiver møtte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som møtte pa ulike steder, var til sjos el., har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (6n veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. d bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullført før skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilført datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen spørreundersøkelse blant personer født i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt ogfaggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingenior- og helsefagutdarminger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lørm o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 15
De som var yrkesaktive i 12-mAnedersperioden svarte ogsã på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november 1990. Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uveort minst én times arbeid for a bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 ogsd kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 ar og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lonn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap el, er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. 4.3.2. B oligk jennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet pa boliger i alt. Byggeår Byggedret er det Aret da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er ogsd regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformffl. For boliger som gar over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.1 I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan were et eget rom, men trenger ikke t were det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I storrelsen pd kjokkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet d ligge på ett plan dersom kjokken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom på 6 m2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet pa boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra. et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet pd husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil antall i husholdningen Med å disponere bil menes a eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler. Familier antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i dnperson- og flerpersonhusholdninger. Fierpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten bam. Vdrt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende bam under 18 Ar som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 Ar eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l., tilhorer en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene. 4.3.3. Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 17
5. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990. I 1968 ble en del av Skjeberg (eiendommen Hagelund) overført til Halden. I tabell 1 omfatter tallene for 1946 og tidligere år også folketallet (i alt 10 personer pr. 1. november 1960) i det omradet som ble overfort til Halden. Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag på kommunenivå som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer ""-linjen. Årsaken til dette er at ""- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblåsing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For å gjøre det lettere å sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undernummer i er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undemummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe større endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Avrunding av tall Når en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 1. Folkemengde' ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar I Ar Ar 1875.. 4501* 1920.. 6938* 1960... 11294 1980.. 13322 1900.. 4802* 1946.. 8714* 1970... 12530 1990.. 14279 I Tall markert med stjerne er ikke korrigert for enkelte mindre grenseendringer. Ki Id e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ar Tabell 2. Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Alder Ugifte Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Separer- Separer- Gifte Enkemenn te og Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte 14279 7130 3272 3279 173 406 7149 2701 3276 681 491-456 456 _ - 0-4 929 473 473-5- 9 948 490 490.. 458 458-10 - 14 993 521 521-472 472-15 - 19 1081 544 543-537 536 1-44 20-24 1102 586 541 1 516 398 109 9 25-29 1094 552 293 30-34 1152 556 122 35-39 1058 550 75 40-44 1078 556 53 45-49 924 454 35 50-54 708 366 21 55-59 613 309 14 60-64 634 300 20 65-69 623 299 23 70-74 541 256 21 75-79 415 175 11 80-84 239 94 9 85-89 114 43 6 90-33 6 1 238 21 542 163 333 2 44 381 53 596 77 439 3 77 417 1 57 508 31 396 2 79 429 5 69 522 19 414 6 83 357 7 55 470 20 351 22 77 272 8 65 342 7 274 21 40 255 6 34 304 12 243 31 18 249 12 19 334 9 236 58 31 240 21 15 324 9 209 96 10 197 27 11 285 12 149 113 11 133 30 1 240 11 83 138 8 51 30 4 145 6 34 103 2 15 21 1 71 5 5 60 1 5 27 26 1 0-6 1321 677 677 7-12 1136 584 584 13-15 619 330 330 16-19 875 437 436 20-44 5484 2800 1084 45-66 3111 1558 98 67-1733 744 63 644 644-552 552 289 289 1 438 437 1 1509 6 201 2684 688 1691 13 292 1237 45 178 1553 51 1179 154 169 532 122 27 989 40 405 514 30 16-24 1977 1023 977 45 1 954 835 110 9 1036 25-39 3304 1658 490 1 131 1646 271 1168 7 200 40-66 4189 2114 151 1666 50 247 2075 70 1593 160 252 16-29 3071 1575 1270 30-49 4212 2116 285 50-66 2187 1104 63 283 22 1496 998 443 2 53 1584 13 234 2096 147 1600 33 316 880 38 123 1083 31 828 132 92 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 19
0115 Skjeberg Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 dr etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november 1989 2. november 1990 Høyeste utdanning Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive 9470 2855 6615 3677 2938 69,9 76,7 62,8 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt 3144 1554 1590 870 720 50,6 59,3 42,9 Folkeskoleutdanning 1445 808 637 410 227 44,1 54,2 32,9 9-årig ungdomsskole 1073 468 605 329 276 56,4 65,7 48,3 Ungdomsskolenivå oilers 626 278 348 131 217 55,6 62,7 52,0 Gymnasnivå I, 10 år, i alt 2916 696 2201 1020 1181 75,5 77,3 74,9 Ailment fagfelt 606 82 524 187 337 86,5 95,9 82,0 Industri, håndverk og teknikk... 976 284 692 607 85 70,9 73,3 57,4 Samferdsel 46... Helsevern 103. 75. 75. 72,8' 75,6 Jordbruk, skogbruk og fiske. 47 (42) (42). (89,4) (100,0) Gymnasnivå I ellers 1138 301 837 153 684 73,6 68,3 74,8 Gymnasnivå II, 11-12 år, i alt 2354 402 1929 1306 623 81,9 89,2 71,9 Aliment fagfelt 534 90 444 218 226 83,1 100,0 71,5 Administrasjon og økonomi 590 177 413 183 230 70,0 73,8 67,3 Industri, håndverk og teknikk 752 (47) 705 667 (38) 93,8 93,4 (100,0) Samferdsel 81. (48) (48). (59,3) (76,2). Helsevern 59.. Jordbruk, skogbruk og fiske. 151. 126 109. : 79,5. 77,9. Tjenesteyting og forsvar 137. 123 (63) (60) 89,8 (100,0) (81,1) Gymnasnivå II ellers 50 (50). (100,0). Universitets- og høgskolenivå I, 13-14 år, i alt 537 77 442 232 210 82,3 89,2 81,1 Undervisning 59. Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 153 135 (54) 81 88,2 (91,5) 86,2 Naturvitenskap og teknikk 151 127 115. 84,1 92,0 Helsevern 65 (65). (59) (100,0) (100,0) Universitets- og høgskolenivå I ellers 109 82 (57) 75,2 (81,4) Universitets- og hogskolenivå II, III og forskernivå, over 14 år, i alt 346 323 164 159 93,4 85,0 95,8 Undervisning 147 147 (50) 97 100,0 (100,0) 100,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 30 : Naturvitenskap og teknikk 69 (56). (56) (81,2). (100,0) Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskemivå ellers 100 93 (39) (54) 93,0 (100,0) (88,5) Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå 173 89 84 (65) 48,6 (71,4) I Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober 1990. 20 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november 1989-2. november 1990 Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive 11203 4486 6717 3771 2946 60,0 68,1 52,0 Alder 16-19 875 566 309 128 181 35,3 29,3 41,3 20-24 1102 280 822 461 361 74,6 78,7 70,0 25-29 1094 208 886 508 378 81,0 92,0 69,7 30-39 2210 385 1825 994 831 82,6 89,9 75,3 40-49 2002 447 1555 877 678 77,7 86,8 68,3 50-59 1321 453 868 501 367 65,7 74,2 56,8 60-66 866 516 350 208 142 40,4 48,5 32,5 67-69 391 359:, 70-1342 1272 (70) (62). (5,2) (10,8) Ekteskapelig status Ugifte 2897 1163 1734 1023 711 59,9 60,9 58,5 Gifte 6555 2279 4276 2402 1874 65,2 73,3 57,2 For gifte 1751 1043 708 346 362 40,4 59,8 30,9 Familietype Enslige 2203 1146 1057 689 368 48,0 61,3 34,1 Ektepar uten ugifte barn 2342 1451 891 518 373 38,0 44,2 31,9 Ektepar med ugifte barn 5510 1424 4086 2316 1770 74,2 80,2 67,5 Mor/far med ugifte barn 1148 465 683 248 435 59,5 69,9 54,9 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 21
0115 Skjeberg Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 1 alt Av dette Av dette Prosent Ialt Ialt 16-29 30-49 50-66 16-29 30-49 50-66 6717 3771 1097 1871 709 2946 920 1509 509 100,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst... 368 223 (70) (61) (46) 145 91 (46) 5,5 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48)* (48) (0,7) Industri 1942 1371 311-64 7 286 571 127* 318 * 127 * 28,9 Kraft- og vannforsyning 126 98 (37) 1,9 Bygge- og anleggsvirksomhet 549 501 205* - 20 2 76 (48): 8,2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 1087 460 144 195 114 627 271 270 78 16,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 489 378 (72) 224 (74) 111 (51) (52) 7,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting... 276 126 (58) (49) : 150 (49) 75 4,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1832 566 217 274 (66) 1266 384 658 224 27,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1152 514 (111) 353 638 (199) 370 17,2 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (180) (133)... (2,7) Kontorarbeid 584 (138). 446 (112) 243 8,7 Handelsarbeid 726 321 : (166). 406 (187) (167) 10,8 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid.. 308 (148). (160).. 4,6 Gruve- og sprengingsarbeid mm...... Transport- og kommunikasjonsarbeid.. 555 429 (111) 241 : (126). 8,3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid.... 2178 1878 578 833 436 299 (186). 32,4 Servicearbeid og militært arbeid 1025 (201) (135) 824 255* 369 (200) 15,3 Yrkesstatus Ansatt 6051 3324 1021 1677 574 2727 882 1384 453 90,1 Selvstendig 638 427 : (195) (136) (211) : (125) 9,5 Familiemedlem uten fast lønn. Arbeidstid I iret1 Bare heltid, i alt 4908 3584 1024 1824 673 1324 419 693 (212) 73,0 Bare deltid, i alt 1630 (149) : 1481 379 797 297 24,3 Både heltid og deltid, i alt (181). : (142) (122) (2,7) Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid 4020 2974 638 1666 628 1046 (209) 624 (212) 59,8 Deltid 1141 1113 224 624 266 17,0 Både heltid og deltid i perioden (125).. (1,9) Yrkesaktiv 6-11 måneder 798 436 258 (149) 362 (216) (125) 11,9 Yrkesaktiv 1-5 måneder 635 304 (190) 331 (185) (127) 9,5 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka 801 426 239 375 261.. 11,9 1-19 timer 712 (137) 575 (142) 326 (108) 10,6 20-29 timer 680.. : 630 (112) 344 (174) 10,1 30-39 timer 3422 2220 536 1215 457 1202 348 695 (159) 50,9 40 timer og over 1102 938 268 509 (151) (164)... 16,4 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Alder Prosent 6-19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-66 67-....,...,.. 6717 309 822 886 1825 1555 868 350 102 100,0 Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 368 (54) (70) 82 (38) (54) (46) 5,5 Oljeutvinning og bergverksdrift (48). (0,7) Industri 1942 76. 176 186 607 475 278 135. 28,9 Kraft- og vannforsyning 126... (59). 1,9 Bygge- og anleggsvirksomhet 549 (55) 101 80 104 133 (67) : 8,2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 1087 115 193 107 216 249 140 (52) 16,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 489. 101 161 115 (58) 7,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 276 : (34) (55) 93 : (46) 4,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1832 : 304 289 536 396 220 (70) 27,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1152 : (105) (195) 423 300. 17,2 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse (180). (2,7) Kontorarbeid 584 (190) (128).. 8,7 Handelsarbeid 726 (169) (164) (126) 10,8 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 308... 4,6 Gruve- og sprengningsarbeid m.m.. Transport og kommunikasjonsarbeid 555 : (107) (163) (136) 8,3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2178 : 317 250 539 480 334 (139) 32,4 Servicearbeid og militært arbeid 1025 : (203) (135) (223) (201) (147) 15,3 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 23
0115 Skjeberg Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Kjønn Alder 16-29 30-49 50-66 Yrkesaktiv i 12 6-11 1-5 67- måneder måneder måneder 6717 3771 2946 2017 3380 1218 102 5286 798 635 Næring Jordbruk 338 203 135 (65) 147 80 (46) 295 Skogbruk Fiske og fangst. -.. Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48) (48) Industri i alt 1942 1371 571 439* 1081 413 * : 1665* (136) (190) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 182 134 (48) (47) 124 : (150) Tekstil-, beklednings-, lag- og lærvareindustri (41). (41). Trevareindustri 118 88* (43) (36) (39) Treforedling, grafisk industri og forlagsv.... 911 575 336 145 550 216. 805 Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri 195 165 101 77 : (152) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (41) (41) '. Metallindustri 155 113 (42)*. 111 (124) Verkstedindustri 278 234 (44) 79. 121 77*. 228 Industri ellers.. '.. Kraft- og vannforsyning 126 98.. (65).. (112) Bygge- og anleggsvirksomhet 549 501 (48) 239 235 76. 308 (185) Varehandel 927 440 487 350 406 162 771 Hotell- og restaurantdrift 160. 140 (65) (56) : Landtransport 301 276. (68) 160 (66) 24E3 Sjøtransport.. Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 171 92 79 (50) 114 : (157) Bank- og finansieringsvirksomhet 108 (46) (62) (34) (50) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 168 80 88 (70) (74) (135) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 272 196 76 115 134. (193) Renovasjon og rengjøring 97 86 (43).. Undervisning og forskningsvirksomhet 380 186 194 (48) 259 (74) - 300 Helse- og sosialtjenester 847 86 761 292 420 126 664 (114) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport. (40). (40).. Personlig tjenesteyting 196 87 109 107 (58). (125). Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1152 514 638 310 723 (109). 938 (117) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (180) (133) : (121) : (170) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse -...... Kontorarbeid 584 (138) 446 (156) 318 (101) 503 Handelsarbeid 726 321 406 251 332 (143) 624 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 308 (148) (160). (133). 240 Gruve- og sprengningsarbeid m.m... Transport og kommunikasjonsarbeid 555 429 (126) (159) 299. 448 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 2178 1878 299 653 1019 473 1651 286* 241* Jern- og metallvarearbeid 486 475. (124) (223) (139) 425 Elektroarbeid 279 269.. (103).. (207) Trearbeid 246 237. (123).. (160) Næringsmiddelarbeid... Maskin- og motordrift (113) (113) (102) -. (113) Laste-, losse- og lagerarbeid (114) (105).. -.. Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers.. 887 647 240 262 460 (155) 642 (117) (128) Servicearbeid og militært arbeid 1025 (201) 824 390 425 (200) 702 (193) (131) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 71. Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Både heltid heltid heltid og og og HeItid 1 Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perk> perioden den den 6717 4020 1141 (125) 500 260 388 228 Kjønn 3771 2974 : 376 : 234 2946 1046 1113. : (124) (209) : (154) (158) Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 368 263 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) Industri 1942 1410 (195) : (107) : (129) Kraft- og vannforsyning 126 Bygge- og anleggsvirksomhet 549 289. ; (151). Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 1087 523 286 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 489 373 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 276 (182). Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1832 847 485 : (146) : (114) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1152 714 (187) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt... (180) (160) Kontorarbeid 584 266 (217) Handelsarbeid 726 409 (187) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid. 308 (195). Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid 555 301 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2178 1572 ' : 248 : (181) Servicearbeid og militært arbeid 1025 304 388. : (117) I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 25
0115 Skjeberg Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I at 12 6-11 1-5 1 alt 12 6-11 1-5 måneder måneder måneder måneder måneder måneder 6717 3771 3032 436 304 2946 2254 361 331 Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 368 223 (180) 145 (136) Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48) : Industri 1942 1371 1160 (107) (103) 571 455 Kraft- og vannforsyning 126 98 Bygge- og anleggsvirksomhet 549 501 289 (155) (48) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 1087 460 384 627 479 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 489 378 316 111 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 276 126 (117) 150 (103) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1832 566 449 1266 940 (157) (170) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1152 514 474 638 464 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (180) (133) (133). Kontorarbeid 584 (138) (129) 446 374 liandelsarbeid 726 321 301 406 324 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid... 308 (148) (108) (160) (133) Gruve- og sprengingsarbeid mm.... Transport- og kommunikasjonsarbeid... 555 429 341 : (126) (107) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2178 1878 1447 258 (173) 299 (204) Servicearbeid og militaart arbeid 1025 (201). 824 612 (124.) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over 5915 3344 (137) 2220 938 2571 575 630 1202 (164) Alder 16-29 1517 858 536 268 659 (142) (112) 348 30-49 3239 1798 1215 509 1441 326 344 695 50-66 1116 646 457 (151) 470 (108) (174) (159) 67- (42) (42)... Utfort arbeidstid i uka Var ikke på arbeid (159) : (107) 1-19 timer 680 (127) (109) 553 4Eit 20-29 timer 595 534 476 30-39 timer 3139 2000 : 1955 1139 1023 40 timer og over 1340 1103 : (192) 873 237 : (153) Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter Norm, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over 5915 3344 (137) 2220 938 2571 575 630 1202 (164) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. 279 153 (104) 126 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48). Industri 1794 1273 1008 (212) 521 : (158) 273 Kraft- og vannforsyning 113 85 Bygge- og anleggsvirksomhet 457 438 341 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 923 412 (209) (190) 511 (127) (150) (215) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 426 323 (162) (152) 103 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. 260 120 140 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1615 491 282 (157) 1124 285 (218) 542 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 27
0115 Skjeberg Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt 1-29 30 timer Av dette Av dette timer og over 30 timer 30 timer og over og over 5915 1392 4524 3344 3158 2571 1366 Næring Jordbruk 269 (191) 153 (138) 116 Skogbruk Fiske og fangst. Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48) Industri i alt 1794 291 * 1503* 1273 1220 * 521 * 28 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 163 (134) 124 (115) (39) Tekstil-, beklednings-, law- og lærvareindustri (41). (41) Trevareindustri 90 (70) Treforedling, grafisk industri og forlagsv. 861 (182). 679* 556 530* 305 * (149) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri 174 (154) 144 (144) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers.... Metallindustri 145 (145) 103 (103) (42) Verkstedindustri 268 247 224 224 (44) Industri ellers.. Kraft- og vannforsyning 113. 85 Bygge- og anleggsvirksomhet 457 421 438 421. Varehandel 811 235* 576 402 389 409 (187) Hotell- og restaurantdrift 112 102 Landtransport 256 239* 231* (222) Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 163 (141) 92 (71) Bank- og finansieringsvirksomhet 98 (46) (52) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 162 (139) (74) 88 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 198 (170) 141 (141) (57) Renovasjon og rengjøring 87. 76 Undervisning og forskningsvirksomhet 370 291 187 (156) 183 (135) Helse- og sosialtjenester 775 350. 425 86 689 360 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport ' ' Personlig tjenesteyting 155. (144). (66): 86 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1055 235 819 494 423 561 396 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (171). (160) (124) (113). Kontorarbeid 548 (217) 331 (129) (118) 418 (213) Handelsarbeid 621 (203) 419 301 292 321 (126) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 224. (146).. (125). Gruve- og sprengingsarbeid m.m..... Transport- og kommunikasjonsarbeid 459. 391 354 334 (106) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 1960 (113) 1846 1711 1654 249 (192) Servicearbeid og militært arbeid 868 467 401 (124) (124) 744 277 28 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmeiteplass I 1 alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Reisetid Reisetid alt Under 45 min Under 45 min Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over 5400 499 (157) (137) 439 429 4306 4093 (213) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 958 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (160) : Kontorarbeid 509 : (105) (105) Handelsarbeid 567 : Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (213) (174) Gruve- og sprengingsarbeid mm.. Transport- og kommunikasjonsarbeid 448 ' Industri-, bygge- og anleggsarbeid 1826 (176) : (102) (102) Servicearbeid og militært arbeid 709 793 744 (160) (160) 377 354 461 461... - 395 368 1519 1472 572 503 Oppmoteplass og kjønn I bostedsfylket 5030 319 (137) (137) 2782 (203) 2248 (116) I bostedskommunen 1892 310 : 1027 (194) : 865 (116) ' 0102 Sarpsborg 1959. 1022... 937.. 0130 Tune 538. -. 313 '. '. 226 -.. 0103 Fredrikstad (205).. (136).... Andre kommuner i fylket 436.. '. 284.. (152) *.. Utenfor fylket (152) (133) 2301 Sverige 0628 Hurum 1201 Bergen.. Andre steder utenfor fylket Uoppgitt oppmøteplass (218) (160) 439 429 376 367 (130) (130) 240 2311 236 (221) -.... *.. ' *.. 4136 3995 2456 2408 1680 1587 1384 1318 759 739 625 579 1690 1653 1012 993 678 660 501 472 295 285 (206) (187) (175) (175) (127) (127).. 386 376 263 263 (122) (113) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 29
0115 Skjeberg Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmeiteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, Norm og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Bil Buss Tog, trikk, T- bane Bat Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min 4902 3542 342 445 (126) (173) 246 Oppmoteplass, tallet pit arbeidsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen 1582 1063 236 (120) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over -. - Reiste 2-3 ganger (130) (108) Under 45 min (130) (108) 45 min og over... Reiste 4 ganger eller flere 1384 906 225 (109) Under 45 min 1318 886 (206) (109) 45 min og over.. Oppmøteplass utenfor bostedskommunen 3187 2411 277 (198) (120) (126) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over. -. Reiste 2-3 ganger 309 (176) (105) Under 45 min 299 (176). 45 min og over -. -.. Reiste 4 ganger eller flere 2790 2154 (163) (198) (102) (117) Under 45 min 2686 2098 (133) (190) (102) (108) 45 min og over (104)..... Uoppgitt oppmøteplass (132) Norm og alder 2720 2016 (107) 241 (189) 16-29 668 471. 30-49 1511 1093 (148) (112) 50-66 519 441 67-2182 1527 236 (204) 16-29 613 439. 30-49 1177 836 (142) 50-66 392 252. 67-30 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom pd 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Pr. bolig 5630 4156 1300 (48) 125 14225 2,5 1 rom 217 (106) (90) 304 1,4 Med kjøkken i alt 194 (92) (81) 276 1,4 Kjøkken 6 m 2 eller større 153 (73) (62) 214 1,4 Kjøkken mindre enn 6 m2.. Uten kjøkken.... 2 rom 674 419 217 1112 1,6 Med kjøkken i alt 650 410 203 1078 1,7 Kjøkken 6 m2 eller større 500 335 146 857 1,7 Kjøkken mindre enn 6 m 2 151 (75) (57) 221 1,5 Uten kjøkken.... 3 rom 1302 813 440 2538 1,9 4 rom 1729 1322 383 4757 2,8 5 rom 853 729 118 2585 3,0 6 rom 446 392 1539 3,5 7 rom 215 207 699 3,3 8 rom (85) (74) (324) (3,8) 9 rom eller flere 108 (94) 366 3,4 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 Frittliggende Hus i kjede, eneborig eller rekkehus, våningsh usterrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i alt 5630 4156 785 515 (48) 125 Bosatte i alt 14225 11145 1 771 1033 (98) 178 Rom i alt 22493 17558 2739 1576 (117) 503 Rom pr. bolig 4,0 4,2 3,5 3,1 (2,4) 4,0 Bosatte pr. bolig 2,5 2,7 2,3 2,0 (2,0) 1,4 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal'. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et Privat borettslag tjeneste- avgrenset e.l. bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt 5630 4523 3583 940 1107 (78) 153 876 Under 50 m2 259 (68). 191 183 50-59m 2 352 228 (101) 127 124 (50) (74) 60-79 m 2 968 645 443 202 323 255 80-99 m2 1431 1201 863 338 230 170 100-129 m2 1313 1212 1055 157 (101) (82) 130-149 m2 462 420 382.. 150-199 m2 601 541 510 (60) (50) 200 m2 eller mer 244 208 203.. Bosatte i alt 14225 12166 10124 2042 2059 (171) 304 1585 Bosatte pr. bolig 2,5 2,7 2,8 2,2 1,9 (2,2) 2,0 1,8 Rom i alt 22493 18835 15700 3136 3658 (282) 496 2880 Rom pr. bolig 4,0 4,2 4,4 3,3 3,3 (3,6) 3,2 3,3 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 31
0115 Skjeberg Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte Tallet på rom 1 2 3 4 5 6 7 8 9 eller flere Boliger i alt... 5630 217 674 1302 1729 853 446 215 (85) 108 1 1501 163 371 520 253 108 2 1605 216 479 543 191 (90) 3 1089 (49) 186 483 190 (74) 4 1044. (89) 324 299 164 (62) 5 310. (99) (58) (71) 6 eller flere 80... Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 Husets byggeår 1901-1921- 1941-1946- 1961-1971- 1981- -1900 1920 1940 1945 1960 1970 1980 1990 Boliger i alt 5630 311 353 554 (71) 1038 1047 1276 979 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 4156 271 299 457 (57) 777 728 823 745 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 785 191 396 151 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 515 : (72) 209 (89) (48) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer (48) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 125 Eie/leieform Eies i alt 4523 198 264 406 728 877 1162 849 Privat 3583 167 249 392 682 604 742 712 Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 940 : 273 420 137 Leies i alt 1107 114 (89) 148. 311 169 114 130 Som tjenestebolig (78) For et avgrenset tidsrom 153 På andre villicir 876 (91) (62).135*246* 131 * (91)* (97) Oppvarmingskilde En kilde, i alt 2738 145 132 333 440 501 636 517 Sentralvarme 471. (68) (65) 118 133 Elektriske ovner, varmekabler e.l. 1310. (50) (98) 125 184 395 399 Ovner for flytende brensel 514. (91) 136 152 (77) Ovner for fast brensel 444 (72) (76) 113. (61) To eller flere kilder, i alt 2892 166 222 221 599 545* 640 463 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1272 (52) 111 (81) 226 159 262 362 Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 605 152 169 132 Ovner for fast og flytende brensel 229 (67) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 222: : (62) (57) Andre kombinasjoner 563 (56) (51): 112 114 144 Bosatte i alt 14225 769 791 1204 (118) 2357 2463 3645 2879 Bosatte pr. bolig 2,5 2,5 2,2 2,2 (1,7) 2,3 2,4 2,9 2,9 Rom i alt 22493 1496 1323 1998 (243) 3934 4015 5248 4236 Rom pr. bolig 4,0 4,8 3,7 3,6 (3,4) 3,8 3,8 4,1 4,3 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 17.1. Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 Sanitærutstyr Med WC Uten WC Med bad Uten bad Med bad Uten bad Boliger i alt 5630 5364 5155 209 266 136 130 Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom 891 769 710 (59) 122 (98) 3 rom 1302 1229 1127 (102) (74) 4 rom 1729 1705 1683.. 5 rom eller flere 1708 1661 1635 Tabell 17.2. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette med både bad og WC Husets byggeår -1900 1901-1960 1961-1990 Boliger i alt 5630 5155 311 2017 3302 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom 217 136 (82) 135 Med kjøkken 6 m 2 eller større 153 112 (58) (95) Med kjøkken mindre enn 6 m2.. Uten klokken... 2 rom 674 574 (61) 300 313 Med kjøkken 6 m 2 eller større 500 423 (56) 244 199 Med kjøkken mindre enn 6 m 2 151 137. 109 Uten kjøkken... 3 rom 1302 1127 : 691 585 4 rom 1729 1683 (74) 434 1221 5 rom 853 821 267 543 6 rom 446 419 129 292 7 rom 215 206 (51) 122 8 rom (85) (80). 9 rom eller flere 108 108 (48) Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i 6n etasje i alt 3561 3181 198 1201 2162 Kjelleretasje 122 (102). (92) Underetasje 162 144. (68) (69) 1. etasje 2494 2295 119 707 1667 2. etasje 767 630 (53) 392 323 3. etasje. 4. etasje I hus med heis I hus uten heis 5. etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt 2069 1974 113 816 1140 1. etasje og underetasje/kjeller 621 612 : (101) 503 1. og 2. etasje 1271 1188 (86) 638 548 1. og 2. etasje og underetasje/kjeller 116 113 (64) (49) 1., 2. og 3. etasje.... Andre etasjekombinasjoner (53) (53) Bosatte i alt 14225 13423 769 4470 8986 Bosatte pr. bolig 2,5 2,6 2,5 2,2 2,7 Rom i alt 22493 21077 1496 7498 13500 Rom pr. bolig 4,0 4,1 4,8 3,7 4,1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 33
0115 Skjeberg Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte 1 alt 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80- I ale 5630 14225 3951 2196 2210 2002 1321 1257 946 346 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 4156 11145 3288 1477 1820 1 750 1012 941 705 (151) Småhus 1300 2804 729 492 456 298 (218) 258 224 (130) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. 174 276 Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom 891 1416 253 240 (181) (130) (188) 226 (118) Med kjøkken 844 1354 234 (221) (181). (130) (179) 226 (118) Uten kjøkken........ 3-4 rom 3031 7296 1902 1021 1175 1011 715 780 545 (146) 5 rom eller flere 1708 5514 1911 734 942 1000 420 275 (184) Byggeår - 1900 311 769 (150) (124) : (113). (107) 1901-1960 2017 4470 991 672 626 417 421 627 530 (187) 1961-1990 3302 8986 2924 1199 1605 1562 756 527 318 Oppvarmingskilder En kilde, i aft 2738 6323 1667 863 950 962 583 604 496 (198) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.i 1781 4183 1202 604 661 695 376 333 (209) (102) Ovner for flytende brensel 514 1020 (167) (145) (104) (146) (121) (159) (148) Ovner for fast brensel 444 1120 298 (114) (185) (121). (112) (139) To eller flere kilder, i alt 2892 7902 2398 1132 1349 1130 682 639 459 (114) Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1272 3763 1298 610 735 541 (215) (195) (119) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 605 1475 390 232 229 (181) (134) (197) Ovner for fast og flytende brensel 229 520 (115) : (107) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 222 557 (162) : (106) '. Andre kombinasjoner 563 1588 433 (176) 239 261 (198) (151). (110) Sanitærforhold Har både bad og WC 5155 13423 3934 1888 2148 2013 1206 1154 847 233 Har WC, men ikke bad 209 303 Har bad, men ikke WC 136 295 Har verken bad eller WC 130 204 Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 3561 8085 2059 1071 1250 1145 849 850 606 255 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje 2778 6456 1660 761 1012 967 688 655 499 (215) 2. etasje eller Nil/ere 783 1629 399 309 239 (178) (161) (195) (107) I hus med heis '. 1 hus uten heis 783. 1629. 399. 309. 239 (178). (161).(195) (107) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 2069 6140 2006 925 1048 946 416 393 349 Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 4638 12023 3481 1625 1915 1847 1138 1054 740 (222) Eie/leieform Eies i alt 4523 12166 3531 1562 2016 1927 1160 1078 714 (179) Privat 3583 10124 2992 1210 1689 1651 1022 884 567 (109) Gjennom borettslag e.l. 940 2042 539 352 327 275 (137) (193) (147). Leies 1107 2059 533 434 283 (165) (105) (165) 240 (133) Tallet på bosatte 1 1501 1501 (163) (136) (172) (172) 271 371 (181) 2 1605 3210 284. 401 273 341 542 767 502 3 1089 3268 807 685 599 539 365 (180). 4 1044 4175 1839 547 927 703 (140).. 5 310 1552 785 (156) 282 286. '.. 6 eller flere 80 519 313.. '. Se tekstdelen, pkt. 5. 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person-! althus-3 perhold- 2 per soner 3 barn finger soner eller 1 barn 2 barn eller flere flere Personer i alt 14225 1501 4686 2811 1875 8038 3303 3466 1269 Familier i alt 6161 1501 2260 1576 683 2400 1201 921 279 Husholdninger i alt 5630 1501 1978 1406 573 2150 1056 858 237 Tallet pa familier i husholdningen 1 familie 5131 1501 1716 1235 481 1914 920 795 199 2 familier 467 244 171 (74) 223 126 (63) 3 familier.. 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive i uka Husholdning uten yrkesaktive... 1887 1058 658 607 (51) 171 (86) (73) Husholdning med 1 yrkesaktiv... 1626 443 490 377 114 693 320 268 (105) Heltid2 1289 371 354 256 (98) 565 245 230 (90) Deltid 337 (72) 137 120. 128 (75). Husholdning med 2 yrkesaktive.. 1748 650 422 228 1098 520 476 (103) Begge på heltid 844 341 221 120 503 314 177 En på heltid 835 280 181 (99) 555 189 291 (75) Ingen på heltid (68)... Husholdning med 3 yrkesaktive 298 131 131 167 113 Alle på heltid (85) (57) (57) To på heltid 159 (62) (62) (97) (64) En på heltid (51).. Ingen på heltid. Husholdning med 4 yrkesaktive og over (70) (50) (50) Ele-/leieform Eies i alt 4523 913 1748 1220 529 1861 895 744 222 Privat 3583 597 1425 944 481 1561 719 650 192 Gjennom borettslag e.l. 940 316 323 276 300 176 (94) Leies i alt 1107 588 230 186 289 161 113 Som tjenestebolig (78).. For et avgrenset tidsrom 153 (72) På andre vilkår 876 489 175. 146. 213. 115. (83) Tallet pa rom. Kjøkken 1 rom 217 163 Med kjøkken i alt 194 145 Kjøkken 6 m 2 eller større 153 118 Kjøkken mindre enn 6 m 2 Uten kjøkken... -.. 2 rom 674 371 166 156 137 (89). (48) Med kjøkken i alt 650 353 166 156 132 (84) (48) Kjøkken 6 m 2 eller større 500 262 116 (105) 122 (78). Kjøkken mindre enn 6 m2. 151 (90) (50) (50). Uten kjøkken...... 3 rom 1302 520 501 432 (70) 281 183 (88) 4 rom 1729 253 688 467 221 788 432 257 (99) 5 rom 853 108 311 181 130 433 181 219 6 rom 446 149 (90) (59) 265 (80) 129 (56) 7 rom 215 (64).. (106).. 8 rom (85).. (59) 9 rom eller flere 108. (62) I denne tabellen er bam (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtaltivanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 35
0115 Skjeberg Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus- holdninger Husholdninger Personer Familier 14225 6161 5630 100,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person 1501 1501 1501 10,6 24,4 26,7 2 personer 3210 1776 1605 22,6 28,8 28,5 3 personer 3268 1276 1089 23,0 20,7 19,3 4 personer 4175 1129 1044 29,3 18,3 18,5 5 personer eller flere 2071 479 390 14,6 7,8 6,9 Husholdningstype tnpersonhusholdninger 1501 1501 1501 10,6 24,4 26,7 Alder - 24 (91) (91) (91) (0,6) (1,5) (1,6) 25-34 181 181 181 1,3 2,9 3,2 35-44 145 145 145 1,0 2,4 2,6 45-69 533 533 533 3,7 8,7 9,5 70-79 371 371 371 2,6 6,0 6,6 80-84 (63) (63) (63) (0,4) (1,0) (1,1) 85-118 118 118 0,8 1,9 2,1 Flerpersonhusholdninger uten barn' 4686 2260 1978 32,9 36,7 35,1 Alder eldste person - 44 1675 846 652 11,8 13,7 11,6 45-69 2296 1056 984 16,1 17,1 17,5 70-79 614 309 297 4,3 5,0 5,3 80-84.. 85 - Flerpersonhusholdninger med barn' 8038 2400 2150 56,5 39,0 38,2 Alder yngste barn 0-6 3658 1121 973 25,7 18,2 17,3 7-15 3571 1023 934 25,1 16,6 16,6 16-17 808 257 243 5,7 4,2 4,3 Tallet på barn I husholdningen 1 ham 3303 1201 1056 23,2 19,5 18,8 2 barn 3466 921 858 24,4 14,9 15,2 3 barn 939 218 186 6,6 3,5 3,3 4 barn eller flere 330 61 50 2,3 1,0 0,9 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten ham. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning i og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- 1 alt ninger med barn 1 alt Husholdninger uten barn Alder eldste person -24 25-44 45-69 70-79 80- Husholdninger i alt 5630 2150 3480 383 685 1518 667 226 Disponering av personbil 1 bil 3224 1306 1918 154 390 976 335 (64) 2 biler 1053 643 410 117 (102) 182 3 biler eller flere 180 (52) 128 (68). Husholdningen disponerer ikke bil 1173 150 1024. 169 325. 324. 162 Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt 2343 1048 1295 164 192 589 304 Papir2 1728 675 1054 136 174 455 243 Glass2 915 495 421 (77) (79) 176 (88) Batterier2 1225 683 542 (79) (96) 243 115 Maling, lakk, olje e I 2 311 166 145.. (72). Annet avfall2 503 156 348 191 112 Husholdningen sorterer ikke avfall.. 3287 1103 2184 220. 493. 928 363 186 I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 At- og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder Av dette En av Begge 1 alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i 3507 2948 933 1867 559 333 0-6ár 1321 1081 356 662 240 (113) 7-12 Ar 1136 1016 337 625 (120) 13-17 Ar 1050 851 240 580 (199) (140) Barn 0-17 Ar i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt. 4.1. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 37
0115 Skjeberg Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet pa personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 Aldersgruppering 1 Aldersgruppering 2 67-79 år 80 år og over 67-74 år 75-79 år Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor alene med alene med alene med alene med flere flere flere flere I ale 1683 473 864 (201) (145) 296 636 (177) 228 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 1143 344 648 : (208) 467 (136) (181) Småhus.412 : (182) : (119) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Tallet pa rom. Kjøkken 1-2 rom 414 (190) (106) Med kjøkken 414 (190) (106) Uten kjøkken.. 3-4 rom 891 244 501 : (163) 337 : (164) 5 rom eller flere 324 241 : (200) Byggeår - 1900 (162). (105). 1901-1960 886 271 428 (108) : (172) 317 : (111) 1961-1990 581 (172) 315. : (217) Oppvarmingskilder En kilde, i alt 883 298 387 (118) : (208) 253 : (134) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 395 (127) (166) : (101) Ovner for flytende brensel 240 (118) Ovner for fast brensel 248. (128) To eller flere kilder, i alt 746 (172) 460 349. :. (111) Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner 687. (154). 423. 32 Sanitærforhold Har både bad og WC 1418 407 778 (118) (116) 235 566 (172) (211) Har enten bad eller WC (154) Har verken bad eller WC. Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 1121 380 487 (172). 226 344 (154) (143) 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje 923 316 391 (163) : (181) 264 (136) (127) 2. etasje eller høyere (199) I hus med heis I hus uten heis (199) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 508 360 258 : (102) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 1275 371 682 (118) (105) 226 503 (145) (179) Eie-/leieform Eies i alt 1208 289 740 : (181) 542 (108) (198) Privat 929 (217) 603 : (145) 463 : (140) Gjennom borettslag e.l. 279 (137) Leies 420 (181) (107) 1 Se tekstdelen, pkt. 5. 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alder 0-6 7-15 1 6-1 9 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80- Kommunen 14279 1321 1755 875 1102 1094 4212 1321 866 391 956 386 7130 677 914 437 586 552 2116 675 429 170 431 143 7149 644 841 438 516 542 2096 646 437 221 525 243 Type bostedsstrok og *inn Tettsteder Tettbygde strok 10927 1020 1351 657 862 885 3236 1023 656 296 703 238 5435 533 709 329 444 438 1607 529 318 130 313 85 5492 487 642 328 418 447 1629 494 338 166 390 153 0011 Sarpsborg 9633 878 1180 582 775 778 2846 912 587 262 625 208 4786 456 625 290 400 387 1408 468 285 117 280 70 4847 422 555 292 375 391 1438 444 302 145 345 138 0061 Ise 227 25 18 14 27 18 58 19 11 9 18 10 118 14 10 9 15 7 31 10 6 3 9 4 109 11 8 5 12 11 27 9 5 6 9 6 0071 Skjeberg 1067 117 153 61 60 89 332 92 58 25 60 20 531 63 74 30 29 44 168 51 27 10 24 11 536 54 79 31 31 45 164 41 31 15 36 9 Spredtbygde strok 3190 289 394 210 225 195 942 292 203 90 238 112 1625 138 200 105 137 105 490 144 106 39 111 50 1565 151 194 105 88 90 452 148 97 51 127 62 Uoppgitt 162 12 10 8 15 14 34 6 7 5 15 36 Delområde, grunnkrets og Norm 01 Ulleroy 1138 103 129 68 89 70 332 101 84 30 97 35 578 57 59 33 57 35 174 54 42 14 41 12 560 46 70 35 32 35 158 47 42 16 56 23 0101 Gunnarstorp 372 36 44 16 37 25 101 37 31 9 26 10 189 24 18 7 23 15 50 19 17 4 11 1 183 12 26 9 14 10 51 18 14 5 15 9 0102 Åsrod 133 15 18 4 3 10 40 10 2 5 20 6 74 9 10 2 2 5 22 6 1 3 10 4 59 6 8 2 1 5 18 4 1 2 10 2 0103 Nordre Ulleroy 128 14 10 9 10 8 41 14 7 3 7 5 63 8 3 7 6 3 22 8 3-1 2 65 6 7 2 4 5 19 6 4 3 6 3 0104 Sondre Ulleroy 451 30 55 36 33 23 136 33 40 12 41 12 222 11 26 15 22 10 74 18 18 6 18 4 229 19 29 21 11 13 62 15 22 6 23 8 0105 Karlsoy 54 8 2 3 6 4 14 7 4 1 3 2 30 5 2 2 4 2 6 3 3 1 1 1 24 3-1 2 2 8 4 1-2 1 02 Sondre og ostre Skjeberg. 2676 267 367 168 158 190 816 241 144 74 170 81 1348 129 189 85 84 100 423 116 75 30 79 38 1328 138 178 83 74 90 393 125 69 44 91 43 0201 Grimsoya 147 7 21 15 12 8 53 11 6 8 6 80 3 11 8 10 5 26 6 3 5 3 67 4 10 7 2 3 27 5 3-3 3 0202 Lokkevika 88 9 5 6 4 6 24 8 7 3 10 6 40 4-2 3 3 14 3 5 1 3 2 48 5 5 4 1 3 10 5 2 2 7 4 0203 Ingedal 190 19 27 15 9 9 55 15 9 7 18 7 88 6 11 4 4 4 30 7 6 2 10 4 102 13 16 11 5 5 25 8 3 5 8 3 0204 Hoysand 384 39 58 26 19 22 135 35 22 11 12 5 207 18 36 18 12 13 71 11 14 6 6 2 177 21 22 8 7 9 64 24 8 5 6 3 0205 Skjeberg 1071 115 160 58 56 86 335 92 61 27 60 21 541 62 79 30 29 43 170 51 28 12 25 12 530 53 81 28 27 43 165 41 33 15 35 9 0206 Hornnes 324 30 36 26 22 21 91 30 18 13 26 11 155 16 13 13 10 11 46 15 9 4 14 4 169 14 23 13 12 10 45 15 9 9 12 7 0207 Ronneld 249 21 31 12 18 14 65 22 13 12 18 23 122 9 20 7 8 8 33 8 7 5 8 9 127 12 11 5 10 6 32 14 6 7 10 14 0208 Tveter 127 18 11 5 12 18 30 18 4 1 10 63 8 6 2 4 9 18 9 2-5 - 64 10 5 3 8 9 12 9 2 1 5-0209 Skjebergdalen 96 9 18 5 6 6 28 10 4 8 2 52 3 13 1 4 4 15 6 1 3 2 44 6 5 4 2 2 13 4 3 5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 39
0115 Skjeberg Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alder 0-6 7-15 1 6-1 9 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80-03 Borgen 8654 787 1035 523 700 689 2573 819 515 242 571 200 4301 399 554 259 361 343 1285 426 243 107 252 72 4353 388 481 264 339 346 1288 393 272 135 319 128 0301 Ise 247 27 21 14 29 20 62 21 13 10 19 11 126 14 12 9 16 8 33 11 7 3 9 4 121 13 9 5 13 12 29 10 6 7 10 7 0302 Hevingen 758 163 92 21 56 151 220 18 8 5 19 5 390 87 48 8 22 70 127 7 3 3 12 3 368 76 44 13 34 81 93 11 5 2 7 2 0303 Kampenes 162 14 23 12 13 11 51 15 9 3 9 2, 83 6 11 8 7 6 24 8 6 2 3 2 79 8 12 4 6 5 27 7 3 1 6 0304 Nygårdshaugen 873 103 147 55 56 79 319 40 20 18 28 8 425 47 87 25 24 39 152 21 6 9 11 4 448 56 60 30 32 40 167 19 14 9 17 4 0305 Vollberg 807 58 53 46 69 48 186 98 93 48 83 25 399 31 32 20 33 24 94 47 43 23 45 7 408 27 21 26 36 24 92 51 50 25 38 18 0306 Borgen ost 1061 75 103 69 92 71 291 109 83 45 91 32 506 38 56 35 44 39 142 55 36 17 35 9 555 37 47 34 48 32 149 54 47 28 56 23 0307 Borgen vest 866 51 97 47 68 50 221 94 68 31 104 35 426 24 52 24 36 26 112 47 33 15 44 13 440 27 45 23 32 24 109 47 35 16 60 22 0308 Klavestadhaugen 827 46 81 46 73 47 237 125 64 24 69 15 425 20 44 20 45 27 120 70 31 14 26 8 402 26 37 26 28 20 117 55 33 10 43 7 0309 Kala 2370 218 344 155 176 178 772 203 111 46 114 53 1181 119 177 82 93 86 381 106 57 15 49 16 1189 99 167 73 83 92 391 97 54 31 65 37 0310 Værnåsen 613 28 67 51 59 31 188 92 41 11 33 12 305 13 30 25 34 17 88 51 19 5 18 5 308 15 37 26 25 14 100 41 22 6 15 7 0311 Vik 70 4 7 7 9 3 26 4 5 1 2 2 35-5 3 7 1 12 3 2 1 - i 35 4 2 4 2 2 14 1 3 2 1 04 Hafslund 1649 152 214 108 140 131 457 154 116 40 103 34 833 86 107 57 79 65 215 77 64 18 52 13 816 66 107 51 61 66 242 77 52 22 51 21 0401 Hafslund 88 5 9 1 16 3 25 12 5 3 8 1 46 3 7-9 2 13 3 4 2 3-42 2 2 1 7 1 12 9 1 1 5 1 0402 Nordberg 738 69 90 46 70 68 196 70 47 17 49 16 374 41 44 26 41 35 90 34 27 7 21 8 364 28 46 20 29 33 106 36 20 10 28 8 0403 Grasto 603 62 92 43 34 48 177 49 43 13 34 8 299 34 49 21 19 19 83 26 22 6 20 304 28 43 22 15 29 94 23 21 7 14 8 0404 Hauge 220 16 23 18 20 12 59 23 21 7 12 9 114 8 7 10 10 9 29 14 11 3 8 5 106 8 16 8 10 3 30 9 10 4 4 4 Uoppgitt 162 12 10 8 15 14 34 6 7 5 15 36 40 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 27.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrokidelområde. 3. november 1989-2. november 1990 Jordbruk, skog- bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann-anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Kommunen1 6717 368 (48) 1942 126 549 1087 489 276 1832 3771 223 (48) 1371 98 501 460 378 126 566 2946 145 571 (48) 627 111 150 1266 Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 5280 1595 (148) 399 971 437 (201) 1469 3038. 1151 (148) 370 457 312 (112) 437 2242. 444 514 (125). 1031 0011 Sarpsborg 4596. 1431 (137).. 327 839 390 (153) 1288 2648. 1037 (137) 318 391 275. 376 1948. 394. 448 (115) 912 0061 Ise.......... '. '.. '.. '. '. ' '.. 0071 Skjeberg 606.. (134).. (123).. (161 ) 341..... 265.... (110) Spredtbygde strok 1410 240. 264. (111) 244 (115).. 369 724 (107) (175) (111) (108) 686 (133)... (137).. 276 Uoppgitt....... Delområde og Morin 01 Ullerøy 579 (116) (106) (144) 340 '.. ' '... 239 *. '.. 02 Sondre og taste Skjeberg 1283 (138) 271 (102). 233 (103). 359 654 (174) (107).. 629.. (126) 269 03 Borgen 4094. 1181 267. 801 345. (122) 1236 2342. 895 267 380 248 365 1751. 286. 421. '. 871 04 Hafslund 735. 290.... 425. (172).... 309. (118).... Uoppgift 1 Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 41
0115 Skjeberg Tabell 27.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 Tertiær Primær Sekundær Off., sosial og privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer Kommune& 6717 368 2665 3684 1832 1852 3771 223 2018 1530 566 964 2946 145 647 2154 1266 888 Type bostedsstrøk og Norm Tettsteder Tettbygde strok 5280. 2160 3078 1469 1609 3038. 1687 1319 437 882 2242. 473 1759 1031 728 0011 Sarpsborg 4596. 1905 2670 1288 1382 2648. 1502 1135 376 759 1948. 403 1535 912 623 0061 Ise.... '.... '. 0071 Skjeberg 606. -. 225. 370 (161) (209) 341. (166) (164) (113) 265. (206) (110) Spredtbygde strøk 1410 240. 384. 787 369 418 724 (107) 286 332. 232 686 (133) 455 270 (186) Uoppgitt.. Delomride, grunnkrets og Norm 01 Ullerøy 579 (186) 318 (144) (174) 340. (146) (148) 239.. (170). 0101 Gunnarstorp (172). '... (115). '.... '. 0102 Asrod. '. '. '... '... '. '. '.. 0103 Nordre Ullerøy (107). '. '...... ' '. 0104 Søndre Ullerøy (203) -.. (125). '.. (104 ). '. '.. 0105 Karlsøy. '. '. '.... '. '. 02 Søndre og østre Skjeberg 1283. (138) 393. 752. 359. 393 654 276 318. 228 629. (117) 434 269 (165) 0201 Grimsøya. '........... '... 0202 Løkkevika.. '. '. '... -.... '... 0203 Ingedal. *... '.. '. '.. '...... 0204 Høysand (191).. (101)..... '. - (121). ' 0205 Skjeberg 568. (215) 331. (141 )(190) 352. (166) (164) (113) (216).. (167).. 0206 Hornnes (145).......... 0207 RonneId (118)....... - 0208 Tveter '... '. '....... i Se tekstdelen, pkt. 5. 42 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 Skjeberg Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 Tertiær Primasir Sekundær Off., sosial og privat tjenesteyting Andre tertiaarnæringer 0209 Sklebergdalen.. '. '.. -.... 03 Borgen 4094 1552* 2504* 1236 1268 2342 1266 1066 365 701 1751 286 1437 871 567 0301 Ise........ 0302 Hevingen 264* (111) (145). (140) (111). (124). (116). 0303 Kampenes.... '..... 0304 Nygårdshaugen 431 (195) 226 (153) 277 (166) (110) (154). (116). 0305 Vollberg 241. (151). (163).... 0306 Borgen fast 561 238* 322* (123) (200) 298 (172) (126). 263. (196). (117) 0307 Borgen vest 386 (149) 237. (140) 255 (122) (133). (102) (131). (104). 0308 Klavestadhaugen 405 (130) 275 (128). (147) 271 (130) (141). (134) (134) ' 0309 Kala 1178 471 707 358* 346 580 345 235. (177) 598 (127) 472 301 (171) 0310 Va3rnåsen 446 (120) 326 (153) (172) 282 (102) (180).. (164). (146). 0311 Vik... '....... '. 04 Hafslund 735* 412 291. (192) 425 286 (118).. 309 (127) (174). * 0401 Hafslund.......... 0402 Nordberg 381 243 * (127) 224 (165). (157). 0403 Grasto (223) (127)*. (118) (104) '. 0404 Hauge. -. -.... -. -.. Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 43
0115 Skjeberg Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m2bygget er ningen ningen e', rommene 2. et. eller ninger og WC og over etter 1960 boligen uispo- er påett høyere og nerer bil huset har ikke heis Kommunen 5630 5155 5126 3302 4523 4457 4638 806 Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strøk 4461 4164 4042 2839 3624 3514 3710 638 0011 Sarpsborg 3949 3720 3570 2562 3246 3100 3293 545 0061 Ise (71) (66) (62) (48) (51) (58). 0071 Skjeberg 442 378 411 261 330 363 359 (78) Spredtbygde strøk 1122 949 1037 427 861 910 891 166 Uoppgitt.. Delområde og grunnkrets 01 Ullerøy 446 357 433 180 339 358 338 (98) 0101 Gunnarstorp 155 134 145 (63) (101) 113 129 0102 Asrød (50). (50)... 0103 Nordre Ulleroy (62) (48) (62) (51) (53) 0104 Søndre Ullerøy 157 113 154 (62) 140 138 1013 0105 Karlsøy. 02 Søndre og østre Skjeberg 1013. 872. 920 464. 771 820 826 13 0201 Grimsøya 0202 Lokkevika. 0203 Ingedal (52). (52)... 0204 Høysand 134 112 108 (57) (87) 110 (97) 0205 Skjeberg 411 361 402 223 316 324 342 (84) 0206 Hornnes 142 (106) (106) (81) 116 119 (106) 0207 Rønneld (91) (80) (79). (72) (73) (75) 0208 Tveter...... 0209 Skjebergdalen (49) (49) (49). s.. 03 Borgen 3481 3284 3146 2275. 2846 2803 2926 48; 0301 Ise (82) (77) (73) (60) (59) (70) 0302 Hevingen 170 170 170 144 145 156 165 0303 Kampenes....... 0304 Nygårdshaugen 378 364 340 342 349 327 293 (68) 0305 Vollberg 278 259 244 (50) 197 219 228 (66) 0306 Borgen øst 575 514 538 332 471 452 443 (53) 0307 Borgen vest 334 306 279 157 238 235 256. 0308 Klavestadhaugen 369 340 339 220 307 314 309 (49) 0309 Kala 976 950 875 761 807 752 878 158 0310 Værnåsen 254 245 233 210 225 231 231. 0311 Vik.. 04 Hafslund 643 606 580 346. 536 444. 518. (83) 0401 Hafslund (58). (49).... 0402 Nordberg 301 287 267 155 273 209 246 (56 0403 Grasto 236 222 217 170 195 144 195 0404 Hauge Uoppgitt i Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0115 SKJEBERG 23Lu1 nd 'O ile levatnetl,, Snu ; stad Valve! A ashoe Skj lesj6 VETA TOPPEN Borge 13, tad Swale SA,/ Vender sedca Leo, r ral 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Utsnitt av kretskart.s.1111.1fil 1 52..., ilirk/11 bl /:( 1,7S.IIII, II!L'''.0 Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
- ling 1990 Undergitt taushetsplikt Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måt( FOB 910 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: EgiIkke slik: ut 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen Ektefelle Samboer Datter, sønn El Søsken EJ Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø EJ Besteforeldre, barnebarn 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks, hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? El Som fast eller midlertidig ansatt 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt. - 2. nov.? Se rettledningen. 171 Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ 1"1 adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 o Jeg møtte fast på annet sted. Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed. Mor, far El Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). 0 Ja Nei I Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid: måneder Deltid. måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990. Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn' Gate/vei. Poststed. 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks, produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. El Som selvstendig næringsdrivende (eier) EJ Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt. - 2. nov. 1990? Se rettledningen. El JaEl Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? 1-9 timer El 10-19 timer 13 20-29 timer El 30-34 timer 0 35-39 timer Ei 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt. - 2. nov.? 1-9 timer El 35-39 timer 10-19 timer El 4 0 timer eller mer 20-29 timer 30-34 timer Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken El Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Møtte du på forskjellige steder denne uke skal du ikke fylle ut resten av denne side 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt. - 2. nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. EJ Ingen, jeg er bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) Ingen, jeg var1:1 ikke på hjemstedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (ån vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? El Under 15 min El 45-59 min 15-29 minci 60-89 min El 30-44 min 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. O El 1 gang BilEl Båt El 2-3 ganger 4 ganger eller flere Virksomhet I Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. O Bussri Brukte sykkel, 1"I gikk i mer enn 10 min 13 Tog, trikk, T-bane El Annet end
Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. 8.1 Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november 1990. Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990. Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra for. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. Andre bosatte i leiligheten: Bruk eget ark hvis du trenger mer plass SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken a 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 0.1. 01 203 04 Os CI 6 13 7 El 8 0 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. El Under 50 m 2 0 100-129 ni O 50-59 m2 0 60-79 m 2 0 80-99 m 2 m 2 ri 130-149 El 150-199 11 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? 171 6 m 2 eller1771 Det er ikke større kjøkken i leiligheten 171 Mindre 2 enn 6 ni 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? O JaEl Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? Li JaEl Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? 1-71 Sentralvarme (radiatorer e.l.) Elektriske ovner, varmekabler e.l. Ovner for flytende brensel (olje, paraf in el.) 2 Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? 0 JaEl Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. KjelleretasjeE] Underetasje ID 1. 0 2. 0 3. El 4. El 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. ri Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap r1 Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre ri Jeg/vi leier den gjennom arbeidet 1"1 (tjenestebolig) El Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom 0 Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? O Ingen Di El 2 El 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. ri Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. El Papir El Glass 0 Batterier El Maling, lakk, olje e.l. El Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. ri Frittliggende enebolig eller vånings- ' hus tilknyttet gårdsdrift EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig ri Horisontaldelt tomannsbolig eller annet - boligbygg med mindre enn 3 etasjer ri Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders- hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El Ja0 Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? El 1 Ej 2 El 3 El 4 El 5 0 6 ID 7 0 8 El 9 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) El El El 1900 eller før 1901-1920 1921-1940 1941-1945 0 1946-1960 El 1961-1970 El 1971-1980 1981-1990